12.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldeparte­mentet (jf. kap. 3500)

Post 22 KOSTRA - rapporteringssystem for ­kommunene og fylkeskommunene

Sammendrag

Bevilgningen dekker utgifter til KOSTRA-prosjektet. Deler av bevilgningen skal dekke utgifter til konsulentoppdrag, prosjekter m.v. hvor det kan være vanskelig å anslå framdriften, og dermed når utgiften forfaller til betaling. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres", jf. forslag til vedtak XI nr. 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XI nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

12.2 Kap. 502 Valgutgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor store driftsutgiftene blir ved avviklingen av stortings- og sametingsvalget. Dette skyldes hovedsakelig usikkerhet omkring hvor mye forhåndsstemmegivningen innenriks (poststemmegivningen) vil koste. Det har vist seg at de ulike oppgavene knyttet til gjennomføringen av poststemmegivningen vil bli en god del dyrere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet.

Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 14,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.3 Programkategori 13.20 Innvandring

Sammendrag

Status

Det er i dag uakseptabelt lange saksbehandlingstider for nesten alle sakstyper i utlendingsforvaltningen. Tilgjengelighet og service er også utilfredstillende. Dette skyldes i all hovedsak en kraftig økning i tilstrømningen av asylsøkere de siste årene. Mens det i 1995, 1996 og 1997 kom til sammen om lag 5 500 asylsøkere, kom det i 1998, 1999 og 2000 til sammen over 29 000 asylsøkere.

Dette, kombinert med pålegg om å prioritere asylsaker, gjorde det nødvendig å overføre ressurser internt i Utlendingsdirektoratet til asylsaksbehandlingen fra andre sakstyper. Saksbehandlingstidene i asylsaker er redusert, men fortsatt er saksbehandlingstidene i disse sakene lenger enn det de burde være. Også Utlendingsnemnda er gitt instruks om å prioritere asylsakene.

Prioriteringen av asylsakene det siste året har ført til større restanser og lenger saksbehandlingstid for de andre sakstypene, særlig for søknader om familiegjenforening. Totalt sett har Utlendingsdirektoratet pr. 1. mai 2001 i overkant av 25 000 ubehandlede saker, mens Utlendingsnemnda har i overkant av 4 000 ubehandlede saker. Dette har igjen ført til stor pågang fra søkere som ønsker å vite når de kan få svar. Enkelte dager får Utlendingsdirektoratet over 3 000 telefonhenvendelser i tillegg til henvendelser via e-post, telefaks og brev. Selv om det er satt inn flere medarbeidere til å besvare alle henvendelsene, klarer direktoratet til tider ikke å ta i mot alle telefonhenvendelsene.

Lang saksbehandlingstid og dårlig tilgjengelighet skaper problemer for de mange søkere som venter alt for lenge på svar. Lang ventetid for vedtak i asylsaker betyr også store utgifter til drift av statlige mottak for asylsøkere. Utgiftene ble nær tidoblet fra 1996 til 2000. Hvis det ikke settes inn tiltak raskt, kan det forventes en ytterligere økning av saksbehandlingstiden, og en ytterligere økning av utgiftene på området.

Mål for inneværende år

Resultatene på området vil alltid være betinget av mange og til dels uforutsigbare forutsetninger. Utviklingen utenfor Norge, både når det gjelder nye konflikter og når det gjelder praksis i våre naboland, vil være av stor betydning for i hvilken grad vi klarer å nå de mål som settes. Regjeringens mål bygger på en forutsetning om at utviklingen på feltet de siste åtte månedene av inneværende år fortsetter i tråd med hva man har sett de første fire månedene.

En bevilgningsøkning, jf. nedenfor, gir anledning til å øke antall saksbehandlere. Siden nye ressurser ikke tilføres før sommeren, vil imidlertid økt saksbehandlingskapasitet tidligst kunne være operativ høsten 2001. Det vil derfor være nødvendig å videreføre den økte innsatsen på området i 2002, for å komme à jour med restansene.

Det forutsettes likevel at antall ubehandlede saker i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda blir redusert i inneværende år, og at etatene innen 1. juli 2002 skal ha oppfylt de fastsatte målene for produksjon og saksbehandlingstid, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Videre forutsettes det at saksbehandlingstiden for nye familiegjenforeningssaker i Utlendingsdirektoratet i gjennomsnitt ikke skal overstige 5 måneder fra og med 1. oktober 2001, forutsatt at søkerne har gitt nødvendige opplysninger.

Tiltak

Det er i proposisjonen redegjort for en rekke tiltak som departementet mener det er nødvendig å sette i verk både på kort og lang sikt for å redusere saksbehandlingstidene og bedre servicen.

Regelverksendringer

• – Utlendinger som ønsker familiegjenforening med ektefelle eller registrert partner, kan som hovedregel komme til Norge og oppholde seg her mens søknaden behandles. Forutsetningen er at det ikke foreligger konkrete opplysninger som tilsier at det er behov for å verifisere dokumenter i forbindelse med søknaden om oppholdstillatelse.

• – Regelverksendringer som vil gi flere utlendinger anledning til å søke om arbeidstillatelse fra Norge er under utarbeidelse. Søkerne vil måtte henvende seg til politiet og søke arbeidstillatelse på vanlig måte, men politiet vil kunne gi en foreløpig tillatelse, som gir rett til å arbeide uten å måtte avvente behandlingen av søknaden. Ordningen er også foreslått gjort gjeldende for visumpliktige.

• – Utlendingsdirektoratet og Aetat har opprettet en arbeidsgruppe for å sikre en smidigere behandling av de sakene som krever en uttalelse fra arbeidsmyndighetene. Arbeidsgruppen skal både fremme forslag til endringer innenfor eksisterende regelverk, og komme med forslag om forskriftsendringer innen 1. juni i år.

• – Utlendingsdirektoratet har orientert arrangører av store internasjonale arrangementer (Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Festspillene i Bergen, Rikskonsertene) om hvordan de skal gå frem for at visumsøknader kan behandles så raskt som mulig.

• – Inntreden i Schengen-samarbeidet har ført til nye retningslinjer på en rekke områder. Dette innebærer betydelige forenklinger for grupper av søkerne, blant annet ved at visumsaker i større grad avgjøres av utenriksstasjonene.

• – I forbindelse med inntreden i Dublin-samarbeidet, har Utlendingsdirektoratet utarbeidet retningslinjer og rutiner for å sikre at asylsaker kan behandles effektivt i samsvar med Dublin-konvensjonen. Dette vil formodentlig over tid føre til at færre saker må realitetsbehandles i direktoratet.

• – På bakgrunn av erfaringer med asylintervjuene, vil det bli utarbeidet nye retningslinjer for gjennomføringen av asylintervjuene.

• – Utlendingsdirektoratet har laget retningslinjer for behandlingen av asylsøknader fra asylsøkere som ikke møter til intervju, eller som knyttes til straffbare forhold. Disse sakene prioriteres.

• – Utlendingsdirektoratet har senket kontrollnivået i en del saker:

• • – Det gjøres unntak fra kravet om underhold for søknader om familiegjenforening som er kommet inn før 1. juni 2000.

  • – Politiet er instruert om uoppfordret å sende inn endringer i vandelsattester i saker om statsborgerskap som er til behandling i Utlendingsdirektoratet. Sakens dokumenter legges til grunn uten å innhente ny vandelsattest.

  • – Reisedokument innvilges samtidig med søknad om familiegjenforening dersom søkeren kommer fra land der det ikke er mulig å få utstedt hjemlandets reisedokument.

Administrative tiltak i Utlendingsdirektoratet

Kontortjenesten er styrket for å avlaste saksbehandlerne når det gjelder kontortekniske oppgaver. Opplysningstjenesten for søkerne er lagt om, og betydelig utvidet bemanningsmessig, for å avlaste saksbehandlerne for telefonhenvendelser fra søkerne. På grunn av et stort antall søkere til stillinger i Juridisk avdeling er det satt i gang en forsøksordning med forenklinger i prosedyrene for tilsetting av saksbehandlere.

Økt bemanning

Problemene utlendingsforvaltningen står overfor kan ikke løses uten både organisatoriske tiltak, og en økning av saksbehandlingskapasiteten. For å kunne nedarbeide restanser og bedre servicen fremmer Regjeringen derfor forslag om tilleggsbevilgninger både til Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Kommunal- og regionaldepartementets driftsbudsjett, jf. nærmere omtale nedenfor. Regjeringen legger til grunn at bemanningen i utlendingsforvaltningen blir redusert når restansene er nedarbeidet, servicenivået forbedret og forholdene er normalisert.

Komiteens merknader

Når det gjelder den nyopprettede utlendingsnemnda vil komiteen understreke at rask saksbehandling av alle sakstyper er viktig, selv om asylsakene fortsatt må prioriteres. Lange saksbehandlingstider vil svekke tilliten til nemnda, og komiteen forutsetter derfor at Kommunal- og regionaldepartementet sammen med utlendingsnemnda løpende vurderer både ressursbehov og endringer i rutiner og arbeidsformer, med sikte på å redusere saksbehandlingstiden.

Komiteen tar for øvrig det som står i proposisjonen om programkategori 13.20 om innvandring til etterretning og viser for øvrig til merknader under de aktuelle avsnitt nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunalkomiteens flertall i Innst. S. nr. 197 (2000-2001) skrev

"Saksbehandlingstiden for nesten alle saker er forlenget, i mange saker betyr det at saksbehandlingen tar uakseptabel lang tid. Selv om det etter flertallets mening er riktig å prioritere arbeidstillatelser og asylsaker, kan det ikke aksepteres at man får årelang venting i kurante saker vedrørende familiegjenforening eller besøksvisum for familie."

Videre sa en samlet komite

"Komiteen vil understreke at det er viktig å ha et høyt tempo og klart fokus på kortsiktige avlastningstiltak, som får ned saksbehandlingstiden. Det er uverdig og uakseptabelt at saksbehandlingstiden er så lang."

Etter disse medlemmers mening hadde det vært ønskelig med en klarere gjennomgang av ressursbehov og tempoplan for å få Utlendingsadministrasjonen til å fungere allerede nå Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer har merket seg at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet motsatte seg dette ved behandlingen av Innst. S. nr. 197 (2000-2001).

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen foreslår økte ressurser til Utlendingsadministrasjonen og at dette skal medføre at saksbehandlingstiden for familiegjenforeningssaker ikke skal overskride 5 måneder pr. 1. oktober 2001, og at etatene skal være ajour i forhold til produksjonsmålsetningene innen 1. juli 2002. Disse medlemmer viser til at de hadde ønsket at produksjonsmålsetningen skulle kunne møtes allerede 1. januar 2002, men konstaterer at Regjeringen med de foreslåtte midler fastsetter at man skal være ajour pr. 1. juli 2002. Disse medlemmer vil vise til at det er Regjeringens ansvar å sikre at dette målet nås. Disse medlemmer forutsetter at summen av økte bevilgninger, regelendringer og effektivitetstiltak skal være nok til å få en fungerende utlendingsadministrasjon igjen.

12.4 Kap. 500 Kommunal- og regionaldeparte­mentet (jf. kap. 3500)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Utviklingen på utlendingsfeltet det siste året gjør det nødvendig å styrke Kommunal- og regionaldepartementet administrativt. Uten en slik styrking, vil det være vanskelig for Kommunal- og regionaldepartementet å møte de mange utfordringene på dette området på en tilfredsstillende måte.

Utlendingsdirektoratet er tilført nye oppgaver, og Utlendingsnemnda er en ny etat. Flere og større etater stiller større krav til departementet både når det gjelder utvikling av hensiktsmessige styrings- og rapporteringssystemer, den løpende styringsdialogen, samt analyser, evalueringer og rapporteringer. For å kunne ivareta ansvaret for at virksomhetene følger lover og forskrifter, regler og instrukser, og at det er etablert forsvarlige kontrollrutiner i de tilknyttede etatene, er det behov for å øke Kommunal- og regionaldepartementets kapasitet på etatsstyringssiden.

I tillegg er det bestemt at det skal foretas en ekstern gjennomgang av saksbehandling, økonomistyring og ressursbehov i Utlendingsdirektoratet. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering er det nødvendig å bruke eksterne konsulenter for å sikre tilstrekkelig legitimitet for gjennomgangen.

Det er viktig at økt oppmerksomhet om asyl- og flyktningpolitikken ikke medfører en nedtrapping av innsatsen når det gjelder arbeidet mot rasisme og etnisk diskriminering. Snarere tilsier utviklingen også på dette området økt innsats fra departementets side. Blant annet er arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering startet opp, med sikte på at handlingsplanen kan legges frem våren 2002.

Klager på avslag på søknad om norsk statsborgerskap behandles fra 1. januar 2001 av Kommunal- og regionaldepartementet. 60 klagesaker ble overført fra Justisdepartementet, og totalt sett har departementet 80 saker til behandling pr. 1. mai inneværende år. Disse sakene er av varierende kompleksitet. Skal behandlingen av disse sakene kunne prioriteres høyere, må ressursinnsatsen på dette området økes. Kommunal- og regionaldepartementet skal også sluttføre arbeidet med en ny statsborgerskapslov, jf. NOU 2000:32.

Skal Kommunal- og regionaldepartementet kunne styrke arbeidet med etatsstyring, rasisme og diskriminering, og redusere restansene på klager om norsk statsborgerskap, må inneværende års budsjett styrkes med 3 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner knyttes til en gjennomgang av UDI og 1,5 mill. kroner til en styrking av den administrative kapasiteten i departementet.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om en styrking av bevilgningen på kap. 500 post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går imot Regjeringens forslag.

12.5 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett for 2001 er det bevilget 270,233 mill. kroner på kap. 520 post 1 Driftsutgifter for å dekke utgifter knyttet til drift av Utlendingsdirektoratet. Det er anslått et merbehov på direktoratets driftsbudsjett på 27 mill. kroner i budsjettet for 2001, se også omtale ovenfor.

Økt saksbehandlingskapasitet

I 2000 ble det gitt en tilleggsbevilgning på kap. 520 post 1 Driftsutgifter på 36,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Tilleggsbevilgningen ga rom for økt aktivitet i siste halvår 2000. Helårsvirkningen av denne tilleggsbevilgningen ble ikke videreført i budsjettet for 2001. Dette innebærer en reduksjon i bemanningen og aktivitetsnivået i direktoratet sammenlignet med siste halvår 2000. For å kunne opprettholde dagens bemanning og aktivitetsnivå i direktoratet er det behov for en tilleggsbevilgning tilsvarende 13 årsverk, dvs. 7,8 mill. kroner i 2001.

Utlendingsdirektoratet har imidlertid ikke klart å holde tritt med innkomne søknader etter utlendings- og statsborgerskapsloven med nåværende saksbehandlingskapasitet. Den negative utviklingen skyldes i all hovedsak at det i budsjettet for 2000 og 2001 er lagt til grunn for optimistiske anslag ved beregningen av ressursbehovet knyttet til asylsaker. Dette har hatt konsekvenser for produksjonen av vedtak både i asylsaker og for andre saker etter utlendings- og statsborgerskapsloven. I tillegg har prioritering av behandling av søknader etter utlendings- og statsborgerskapsloven gått på bekostning av innsatsen på andre områder, som f.eks. tilsyn i statlige mottak.

Som et ledd i arbeidet med å nedarbeide restansene som har bygget seg opp, redusere saksbehandlingstidene, bedre servicen og samtidig opprettholde direktoratets virksomhet på andre områder, er det derfor behov for en ytterligere styrking av saksbehandlingskapasiteten, utover en opprettholdelse av dagens bemanning. Det er anslått et merbehov i 2001 knyttet til økt saksbehandlingskapasitet, utover dagens bemanning, på totalt 17,5 mill. kroner.

Opptrapping av salærsatsen for advokater

Det er forskriftsfestet at godtgjørelse for kjøp av tolketjenester skal utgjøre 4/5 av den offentlige advokatsalærsatsen. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for advokatsalærsatsen, jf. kap. 466 Advokatutgifter m.m. under Justisdepartementet. På bakgrunn av dette skal Utlendingsdirektoratet kompenseres med en rammeoverføring fra Justisdepartementets budsjett med 1,2 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).

Eurodac

Med det elektroniske fingeravtrykkssystemet Eurodac på plass, vil samarbeidet om identitetsfastsettelse og avklaring av ansvaret i asylsaker bli utvidet til et større antall europeiske land og gå betydelig smidigere enn i dag. Eurodac vil derfor på noe sikt bidra til en mer effektiv håndtering og kortere saksbehandlingstid i en rekke saker, og legge bedre til rette for tilbakesendelse av asylsøkere til andre europeiske land, uten en realitetsbehandling i Norge.

Eurodac er en forutsetning for en effektiv utnyttelse av Dublinsamarbeidet. Eurodac er et viktig tiltak, etter at kontrollen på de indre Schengen-grenser falt bort ved tilslutning til Schengen-avtalen, for å sikre et forsvarlig kontrollnivå. En forutsetning for at Norge skulle komme med i det operative Schengen-samarbeidet sett fra EUs side, var at det var inngått avtale om kriterier og mekanismer for å fastslå hvilket land som har plikt til å behandle en asylsøknad. Stortinget har derfor besluttet at Norge skal slutte seg til Dublinkonvensjonen og Eurodac-samarbeidet. Eurodac-samarbeidet forventes operativt i 2001 eller 2002.

EU-landene har brukt flere år på å få felles regler om fingeravtrykk i utlendingssaker. At Eurodac ville komme formelt på plass i EU i 2001, var uklart inntil november 2000. Det var inntil det siste usikkert når EU ville vedta Eurodac, og hvorvidt eller på hvilken måte tilknytningsavtalen til Dublinkonvensjonen vil omfatte Eurodac. Fra norsk (og islandsk) side har vi derfor ikke før ved utgangen av 2000 kjent til EUs forventninger til norsk og islandsk bidrag til EUs budsjett. Av den grunn var det ikke mulig å ta disse utgiftene i betraktning ved utarbeidelse av inneværende års budsjett.

Det er nå avklart at merutgiftene til etablering og drift til EUs budsjett vil utgjøre 6 mill. kroner i 2001. I tillegg kommer utgifter til etablering og drift av systemet i Norge på 1,5 mill. kroner. Merutgiftene i 2001 dekkes med 4 mill. kroner innenfor Kommunal- og regionaldepartementets gjeldende budsjettramme og 3,5 mill. kroner innenfor Justisdepartementets gjeldende budsjettramme.

Datasystem for utlendings- og flyktningsaker

Det benyttes i dag to dataregistre ved behandling av saker etter utlendingsloven, Flyktningregistret og Fremmedkontrollregisteret. I budsjettet for 1999 ble det satt av totalt 25 mill. kroner til å utvikle et nytt Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Målsettingen med DUF er å lage et tidsmessig verktøy som sikrer effektivitet, datakvalitet, fleksibilitet og lavere driftskostnader enn dagens systemer. I følge planen skal det nye systemet tas delvis i bruk fra mai 2001 og være i full drift fra årsskiftet 200H002.

Det er nå avklart at Politiets Datatjeneste (PD) vil ha ansvaret for driften av DUF. Etter Norges inntreden i Schengensamarbeidet 25. mars 2001 fremstår PD som eneste alternativ, siden Schengen setter krav til at en statlig instans må drifte system som skal håndtere data for Schengen-informasjonssystem (SIS). Valget av PD som driftsoperatør innebærer merutgifter i inneværende år knyttet til etablering av nødvendig infrastruktur for fremtidig drift, herunder lisenser og maskinvare. Samtidig forventes det at valget av PD som driftsoperatør vil innebære en betydelig reduksjon i driftsutgiftene de nærmeste årene i forhold til tidligere beregninger. Merutgiftene i 2001 på om lag 3 mill. kroner dekkes over Utlendingsdirektoratet driftsbudsjett.

Bosettingsordningen

Kommunenes Sentralforbund skal ha en viktig rolle i den nye ordningen for bosetting av flyktninger i kommunene, spesielt gjennom møter med kommuner i pressområder før anmodningen om bosetting behandles politisk i kommunene. Disse møtene skal stimulere til økt interkommunalt samarbeid om bosettingen, slik at kommunene samlet bidrar med det antall plasser det er behov for. Videre skal Kommunenes Sentralforbund ha en sentral rolle i fordelingen av antall flyktninger som skal bosettes både på fylkesnivå og kommunenivå, og bosetting vil være et tema på Kommunenes Sentralforbunds høstkonferanser.

Totalt merbehov

På bakgrunn av ovenstående legges det til grunn et merbehov på kap. 520 post 1 Driftsutgifter i 2001 på til sammen 27 mill. kroner knyttet til å opprettholde dagens aktivitetsnivå og øke kapasiteten, samt opptrappingen av advokatsalærsatsen.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 520 post 1 Driftsutgifter på 27 mill. kroner i 2001. Deler av tilleggsbevilgningen må videreføres i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 520 post 1 med i alt 27 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har kommet i en vanskelig situasjon ved at særdeles mange søknader har blitt oppsamlet og at saksbehandlingstiden derfor ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmer ser det som nødvendig at søknader om asyl- og oppholdstillatelse har en kort saksbehandlingstid, da dette både er i søkerens og i det norske samfunnets interesse. Disse medlemmervil derfor støtte Regjeringens forslag til ekstrabevilgninger for å få raskere behandlet de ubehandlede søknadene i Utlendingsdirektoratet og i Utlendingsnemnda. Etter disse medlemmers oppfatning må saksbehandlerapparatet kun økes midlertidig til saksmengden har blitt redusert, og at dette da reduseres til normalt nivå. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at den ekstrabevilgning som det nå søkes om kun skal bidra til å avhjelpe en midlertidig krise. Etter disse medlemmers oppfatning er det helt sentralt å redusere saksbehandlingstiden, da dette vil spare samfunnet for store utgifter ved reduserte kostnader til asylmottak. Disse medlemmer vil presisere at bakgrunnen for at det nå ligger svært mange søknader om asyl- og oppholdstillatelse til behandling er at Stortinget og Regjeringen i en årrekke har ført en asyl- og flyktningepolitikk som har invitert til en storstilt asylinnvandring til Norge. I denne sammenheng vil disse medlemmer presisere at Fremskrittspartiet har advart mot et slikt frislipp i innvandringspolitikken i en årrekke uten at verken stortingsflertallet eller Regjeringen har hørt på disse advarsler. Disse medlemmer er også av den oppfatning at det er åpenbart at det i dag kommer svært mange asylsøkere til Norge som åpenbart ikke har behov for asyl i Norge. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at det kommer mange asylsøkere fra det tidligere Øst- Europa. Disse medlemmer er også av den oppfatningen at mye av bakgrunnen for at Norge nå opplever en stor strøm av asylsøkere er at norske myndigheter ikke har sendt asylsøkere, som åpenbart ikke har krav på asyl i Norge, direkte ut av landet etter ankomst. Disse medlemmerer av den oppfatning at Regjeringen snarest må utarbeide lister over de land hvis innbyggere automatisk skal sendes ut av landet når de søker om asyl.

Disse medlemmerfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for en automatisk utsendelse av personer som søker om asyl i Norge, når de kommer fra land hvor det åpenbart ikke er noen politisk forfølgelse av innbyggerne, for eksempel fra Somalia, Nord-Irak og Øst-Europa, samt personer som kommer til Norge via et tredjeland."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er stort behov for en rask og korrekt behandling av utlendingssakene i Norge. Den rigorøse praktiseringen av utlendingsloven og en streng norsk asyl- og flyktningepolitikk bidrar til mye merarbeid og manglende tillit til utlendingsmyndighetene. Det er behov for et åpnere regelverk, holdningsendringer og nye rutiner, spesielt for kurante saker.

Dette medlem vil støtte tilleggsbevilgningen nå, men vil påpeke at dersom Norge skal ha en utlendingspolitikk som lar seg forene med vårt ansvar for asyl- og flyktningepolitikken og behovet for moderne, smidig og åpen praksis i kontakten med andre land, må det endringer til i politikken.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen er imot Norges deltakelse i Eurodac da dette er et system som ligger utenfor nasjonal kontroll.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, ytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak, vertskommunal kompensasjon, flyttinger mellom mottak og i forbindelse med bosetting i kommuner, samt direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale grunner. I tillegg dekkes utgifter til reise og kost for asylsøkere og saksbehandlere i forbindelse med intervju, over denne posten.

Bevilgningsbehovet på posten vil avhenge av gjennomsnittlig belegg og gjennomsnittlig kapasitet i mottakene. I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse, saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid før effektuering av avslag på asylsøknader til grunn for beregning av gjennomsnittlig belegg. I en normalsituasjon med relativt stabilt belegg, er det en forutsetning at 90 pst. av de faste plassene skal være belagt. I perioder hvor belegget reduseres raskt, vil mange mottak måtte legges ned i løpet av kort tid. Det kan derfor aksepteres noe lavere kapasitetsutnyttelse i nedbyggingsperioder.

Basert på en antagelse om at det ville være et gjennomsnittlig belegg i mottakene på ca. 11 600 personer, og at det ville være behov for totalt 13 700 plasser, hvorav 500 beredskapsplasser, ble det bevilget 1 191 mill. kroner på kap. 521 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak i 2001.

Utviklingen i siste halvdel av 2000 og første kvartal 2001 tilsier imidlertid at mottakskapasiteten kan reduseres noe raskere enn det som ble lagt til grunn da budsjettet for 2001 ble utarbeidet sommeren/høsten 2000. Blant annet var det om lag 2 000 færre personer i mottak ved årsskiftet 2000/2001 enn tidligere forutsatt. I tillegg forventes det nå en liten økning i bosettingstakten, som følge av økning av satsene for integreringstilskuddet i 2001, og fortsatt høy prioritering av bosettingsarbeidet i Utlendingsdirektoratet. Det legges derfor til grunn et gjennomsnittlig belegg i statlige mottak på om lag 9 000 personer i 2001. Gitt målet om 90 pst. kapasitetsutnyttelse innebærer dette et kapasitetsbehov på 10 850 plasser. Det er da lagt til grunn en viss overkapasitet av transittplasser, samt 500 betalte beredskapsplasser.

Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak reduseres med 262 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst. S. nr. 197 (2000 2001) om asyl- og flyktningepolitikken, der det ble slått fast at det er behov for å ha en basis av kjernemottak. Dette er nødvendig både for å ha tilstrekkelig beredskap, og for å ta vare på utvikle kompetanse for kvalitetsmessig drift. Dette medlem vil derfor advare mot for rask nedbygging av kapasiteten, og be Regjeringen legge særlig vekt på at mottak som har god kompetanse og gode resultater ikke legges ned.

12.6 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)

Post 4 Diverse inntekter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. De innrapporterte utgiftene knyttet til statlige mottak blir av budsjettekniske grunner inntektsført på kap. 3520 post 4 Diverse inntekter. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år.

For beregning av den maksimale andelen av utgiftene til flyktningformål innenlands, som kan innrapporteres som bistandsmidler i 2001, er det tidligere lagt til grunn at 95 pst. av beboerne i mottak kommer fra ODA-godkjente land, og at 75 pst. av beboerne i mottak har vært mindre enn ett år i mottak. På bakgrunn av statistikk for 2000 legges det nå til grunn at 90 pst. av beboerne i mottak kommer fra ODA-land og at 60 pst. av dem har oppholdt seg i mottak i mindre enn ett år. Det understrekes at disse prognosene er heftet med stor usikkerhet.

Som følge av endringen av forutsetningene med hensyn til antall personer i mottak fra ODA-land, som har oppholdt seg i mottak i mindre enn ett år, samt forslaget om å redusere bevilgningen knyttet til drift av statlige mottak, jf. kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, har Norge maksimalt anledning til å innrapportere 502,1 mill. kroner som ODA-midler i 2001. Dette er 172,1 mill. kroner lavere enn innrapporteringen som er lagt til grunn i vedtatt budsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 3520 post 4 Diverse inntekter reduseres med 172,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.7 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

I saldert budsjett for 2001 er det bevilget 2 016,986 mill. kroner på kap. 521 post 60 Integreringstilskudd. Bevilgningen var bl.a. basert på at det ville bli bosatt 7 800 flyktninger i kommunene i inneværende år.

I saldert budsjett for 2001 ble det i tråd med kravet fra kommunesektoren vedtatt å heve integreringstilskuddssatsen fra kr 300 000 til kr 365 000 pr. flyktning. I tillegg vil arbeidet med bosetting fortsatt bli høyt prioritert i 2001. Det forventes derfor noe økning i bosettingstakten, og det legges nå til grunn at totalt 8 300 flyktninger vil utløse utbetaling av integreringstilskudd i 2001.

Dette gir et økt bevilgningsbehov til utbetaling av integreringstilskudd til kommunene på 47,75 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Av dette er 42,5 mill. kroner knyttet til utbetaling av integreringstilskudd for år 1, mens 5,25 mill. kroner er knyttet til utbetaling av såkalt ekstratilskudd ved bosetting av eldre og funksjonshemmede flyktninger.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 521 post 60 Integreringstilskudd økes med 47,75 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 71 Kunnskapsutvikling

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal nyttes til kunnskapsutvikling, bl.a. for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for statens asyl-, innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikk og bidra til nasjonal kunnskap om gode måter å utvikle et flerkulturelt samfunn på. Utbetalingstidspunktene til prosjektene på denne posten er helt avhengig av fremdriften i prosjektene. Oppstart av prosjektene korresponderer sjelden med budsjettårets begynnelse. Det skyldes bl.a. at prosjektene ofte har lang planleggingshorisont og at en er avhengig av tredjeparter som andre departementer, forskningsinstitusjoner og kommuner. I tillegg er prosjektene som regel av mer enn ett års varighet. Videre ligger det i prosjektarbeidets natur ofte naturlige tidsforskyvninger som det er vanskelig å forutsi. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres", jf. forslag til vedtak XI nr. 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XI nr. 2 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Post 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Sammendrag

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet fordeles på tilskudd til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet, driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner, samt tilskudd som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling.

Målsettingen med tilskuddet til landsdekkende organisasjoner er bl.a. å støtte organisasjoner som ivaretar asylsøkernes, innvandrernes og flyktningenes interesser i samfunnet, bygge opp kunnskap om deres behov og dokumentere og motvirke rasisme og diskriminering.

Tilskuddet til landsdekkende organisasjoner er evaluert, og en rapport forelå i 2000. Rapporten konkluderte med at forvaltningen av ordningen er i tråd med statens økonomireglement, men at formål og kriterier bør gjennomgås. Rapporten ble sendt på en bred høring. Rapporten og høringsuttalelsene danner grunnlag for en videre gjennomgang av ordningen med sikte på en forvaltning som best mulig fremmer ordningens formål. Målformuleringene og kriteriene vil bli ytterligere presisert. Videre vil forholdet mellom medlemsbaserte organisasjoner og stiftelser fortsatt bli vurdert.

Kommunal- og regionaldepartementet skal nedsette et utvalg som skal vurdere mål og kriterier for støtten. Etter planen skulle utvalget ha sluttført sitt arbeid, slik at det eventuelt kunne vært foretatt endringer i mål eller kriterier for støtten i 2002. Dette arbeidet er noe forsinket, og planlegges nå sluttført til 2003-budsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

12.8 Kap. 524 Utlendingsnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett for 2001 er det bevilget 55,3 mill. kroner på kap. 524 post 1 Utlendingsnemnda for å dekke utgifter knyttet til drift av nemnda, eksklusive utgifter knyttet til selve nemndbehandlingen, som dekkes over kap. 524 post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling.

I vedtatt budsjett for 2001 ble det lagt til grunn at Utlendingsnemnda skulle behandle 7 500 saker, hvorav 3 400 saker i full nemnd og 4 100 saker av nemndleder alene eller av sekretariatet.

Det var da forutsatt at Justisdepartementet ved årsskiftet ville ha nedarbeidet hoveddelen av restansene, slik at kun et fåtall saker skulle overføres til nemnda. Blant annet på grunn av økt produksjon av vedtak i Utlendingsdirektoratet 2. halvår 2000, klarte imidlertid ikke Justisdepartementet å nå denne målsettingen. Ved årsskiftet ble det derfor overført om lag 2 150 saker fra Justisdepartementet til den nyopprettede Utlendingsnemnda. Det anslås at Utlendingsnemnda må styrkes med til sammen 21 årsverk for å nedarbeide restansene fra Justisdepartementet. Dette innebærer et merbehov på kap. 524 post 1 Driftsutgifter på anslagsvis 6 mill. kroner i 2001.

I tillegg til merbehov som følge av restanser fra Justisdepartementet har Utlendingsnemnda et merbehov på kap. 524 post 1 Driftsutgifter knyttet til investeringer og drift. Dette knytter seg bl.a. til kjøp av konsulenttjenester på IT-siden, herunder videreutvikling av sikkerhetsløsninger og systemrevisjon, og verifiseringsutgifter. Grunnen til at dette ikke ble inkludert i budsjettet for 2001 er at det har vært vanskelig å budsjettere en ny virksomhet uten referanser fra tilsvarende virksomhet. Merbehovet er anslått til 3 mill. kroner i 2001.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 524 post 1 Driftsutgifter på 9 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 524 post 1 på 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til komiteens merknad under kap. 12.3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen i at det i dag er uakseptabelt lange saksbehandlingstider for nesten alle sakstyper i utlendingsforvaltningen. Flertallet viser til merknader i Innst. S. nr. 197 (2000-2001) og støtter forslagene om tilleggsbevilgning for å redusere behandlingstiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under avsnitt 12.5.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter i forbindelse med oppgaver knyttet til den juridiske behandling i nemndene, noe som særlig avhenger av tilstrømningen av asylsøkere. Dette omfatter godtgjørelse til nemndmedlemmer, godtgjørelse til et eget koordineringsutvalg, godtgjørelse for tolker samt reise og opphold for nemndmedlemmer, søkere og advokater.

Det er anslått at av restansene fra Justisdepartementet på 2 150 saker, jf. kap. 524 post 1 Driftsutgifter, må totalt 1 150 saker behandles i nemnd, hvorav om lag 500 med personlig fremmøte og om lag 650 saker uten personlig fremmøte. Det antas at dette vil føre til merutgifter på totalt 8,3 mill. kroner, hvorav 2,8 mill. kroner vil påløpe i 2001 og 5,6 mill. kroner vil påløpe i 2002. Merutgiftene er knyttet til godtgjørelse av nemndmedlemmer og tolker samt reise- og oppholdsutgifter for nemndmedlemmer, advokater og søkere.

I tillegg til merutgifter som følge av restansene fra Justisdepartementet har Utlendingsnemnda et merbehov på kap. 524 post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling på ca. 1,4 mill. kroner i 2001. Merbehovet er knyttet til utgifter i forbindelse med bruk av tolkedatabasen i Utlendingsdirektoratet, forbruksmateriell og godtgjørelse av saksomkostninger i saker der avslag blir omgjort, jf. forvaltningsloven § 36.

Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for advokatsalærsatsen, jf. kap. 466 Advokatutgifter m.m. under Justisdepartementet. På bakgrunn av dette skal Utlendingsnemnda kompenseres med en rammeoverføring fra Justisdepartementets budsjett med 241 000 kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).

I budsjettet for 2001 ble det lagt til grunn at Utlendingsnemnda ville være i full drift like etter oppstart. Det har imidlertid gått noe lenger tid enn det som var forutsatt, og aktivitetene i nemndene kom først i gang i månedsskiftet februar/mars. På bakgrunn av dette legges det til grunn en innsparing på 6,9 mill. kroner i 2001.

På bakgrunn av det ovenstående fremmes det forslag om en reduksjon av bevilgningen på kap. 524 post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling på 2,5 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 12.8

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 524 post 21 med netto 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er få saker som blir behandlet i full nemnd, og at det har gått lengre tid enn planlagt før nemndene kom i virksomhet. Forslaget til revidering av budsjettet vil svekke muligheten til å få behandlet tilstrekkelig mange saker i full nemnd. Dette medlem ønsker en praksis der flere får prøvd sin sak i full nemndsbehandling, og vil derfor gå i mot reduksjonen på 2,5 mill. kroner på post 21.

12.9 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 56 Omstilling og nyskaping, fond

Sammendrag

Fornyelsen i offentlig sektor vil medføre til dels betydelige strukturendringer, ikke minst for statlige virksomheter. I kommuner eller områder der det også er nedbemanning og omstilling i privat sektor, er utfordringene ekstra store. Summen av disse endringene kan slå meget uheldig ut ikke bare for den enkelte kommune, men for hele regionen.

Omstillingsbevilgningen er i 2001 på 79 mill. kroner. Midlene er bundet opp til kommuner og områder som allerede har omstillingsstatus. Bevilgningen er rettet mot områder som opplever nedbemanning i hjørnesteinsbedrift/-næring i privat sektor. Bevilgningen over kap. 552 post 56 fanger derfor ikke opp uheldige sumvirkninger av strukturendringer i offentlig sektor.

Omstillings- og nyskapingsarbeid er en langvarig og krevende prosess som fordrer et godt analysegrunnlag. Det foreligger i dag ingen tilfredsstillende undersøkelser som angir omfanget av slike sumvirkninger som her omtales. Kommunal- og regionaldepartementet vil sette i gang en utredning for å få bedre oversikt over omfanget. Mange kommuner og regioner har uttrykt bekymring for konsekvensene av statlig nedleggelse. Det er derfor behov for konsekvensanalyser i utvalgte områder. Utredningsarbeidet og konsekvensanalysene er nødvendig for å kunne beregne hva omstillingsarbeidet i de berørte områdene vil koste i kommende år. For at Kommunal- og regionaldepartementet skal kunne imøtekomme spesielt utsatte kommuner eller områder allerede i 2001, foreslås det at kap. 552 post 56 økes med 10 mill. kroner, fra 79 mill. kroner til 89 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiethar merket seg at Regjeringen skriver følgende:

"Fornyelsen i offentlig sektor vil medføre til dels betydelige strukturendringer, ikke minst for statlige virksomheter. I kommuner eller områder der det også er nedbemanning og omstilling i privat sektor, er utfordringene ekstra store. Summer av disse endringene kan slå meget uheldig ut ikke bare for den enkelte kommune, men for hele regionen."

Disse medlemmer har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet vil sette i gang en utredning for å få bedre oversikt over omfanget av strukturendringene. Disse medlemmer mener en slik utredning burde vært iverksatt før omstillingsvedtak treffes. Det har ikke skjedd. Derfor er et viktig at en slik konsekvensvurdering settes i gang så fort som mulig og disse medlemmer mener Regjeringen bør innstille strukturendringene inntil konsekvensene er kartlagt. Disse medlemmer er enig i bevilgningsforslaget for å imøtekomme spesielt utsatte kommuner.

12.10 Kap. 2425 Statens nærings- og distrikts­-ut­viklingsfond (SND) og fylkeskommunene

Post 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51

Sammendrag

Bevilgningene på 50-postene under programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk setter rammer for de tilsagn som kan gis i det enkelte budsjettår. Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører Kommunal- og regionaldepartementet midlene til fond i Norges Bank. Utbetalinger av tilsagn skjer fra disse fondene i det året tilsagn blir gitt og i påfølgende år. Tilsagn gis av Kommunal- og regionaldepartementet eller av dem som har fått slik fullmakt av departementet. Et tilsagn gjelder i det året det blir gitt pluss to år. Etter søknad kan et tilsagn bli forlenget med et tredje år. Ubenyttede midler blir tilbakeført til statskassen. Utbetalinger skjer etter dokumenterte utgifter fra støttemottaker. Fondene ble opprettet i 1991.

I forbindelse med regnskapsavslutningen for fondene i 2000, er det avdekket at ett av fondene har negativ saldo. Dette gjelder fondet som statens bevilgninger over kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstilskudd overføres til. I gjennomsnitt har det i perioden 1991-2000 årlig blitt bevilget 700-800 mill. kroner over denne posten. Med unntak av en liten andel av bevilgningen, som har blitt disponert av Kommunal- og regionaldepartementet (4-6 mill. kroner pr. år), har midlene blitt utbetalt fra fondet i Norges Bank til SND, som har disponert midlene på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet. Status for fondet i dag er en negativ saldo på 1,3 mill. kroner. Utover dette er det restforpliktelser på tidligere gitte tilsagn på til sammen 5,2 mill. kroner. Det betyr et samlet inndekningsbehov på 6,5 mill. kroner, forutsatt at alle tilsagn som er gitt i 1999 og 2000 kommer til utbetaling. Endelig oppgjør av årgangene vil bli foretatt etter utløpet av henholdsvis 2001 og 2002 og eventuelt ubenyttede midler vil bli tilbakeført til statskassen.

Kommunal- og regionaldepartementet har nedlagt et betydelig arbeid med å gjennomgå tidligere budsjettårganger for denne posten, uten at det er funnet vesentlige forhold som kan bidra til å forklare avviket. Avviket kan i prinsippet skyldes årganger helt tilbake til 1991 (da fondene ble opprettet), mens Kommunal- og regionaldepartementet av ressursmessige hensyn bare har foretatt etterkontroll og ny avstemming av fondsregnskapet for perioden 1996-2000.

Kommunal- og regionaldepartementet vil omdisponere 6,5 mill. kroner innenfor vedtatt bevilgning for 2001 for kap. 2425 post 51.

Rutinene for kontroll og avstemming av fond i Norges Bank er nå innskjerpet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en sterkere satsing på veibygging og lavere avgifter for å styrke næringslivets konkurranseevne og foreslår derfor å redusere posten med 150 mill. kroner. Det fremsettes følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier

Sammendrag

Det er i Ot.prp. nr. 57 Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, slått fast at staten skal dekke tap på risikolån og garantier som eventuelt overstiger 10 pst. av tapsfondenes størrelse. For risikolån og garantier gitt i 1995, er realiserte tap så store at det bevilgede tapsfondet ikke er tilstrekkelig til å dekke reelle tap.

Det foreslås bevilget 1,1 mill. kroner over kap. 2425 ny post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 74.

12.11 Kap. 5326 SIVA (jf. kap. 2426)

Post 71 Låneprovisjon

Sammendrag

Opprinnelig anslått låneprovisjon er 2,15 mill. kroner. Endrede renteforutsetninger gjør det nødvendig å øke anslaget med 0,5 mill. kroner.

Posten foreslås oppjustert med 0,5 mill. kroner, fra 2,15 mill. kroner til 2,65 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.12 Kap. 5613 Renter fra SIVA

Post 80 Renter

Sammendrag

Opprinnelig anslåtte renteinntekter er 54,925 mill. kroner. Endrede renteforutsetninger gjør det nødvendig å øke anslaget med 0,675 mill. kroner.

Posten foreslås oppjustert med 0,675 mill. kroner, fra 54,925 mill. kroner til 55,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.13 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Sammendrag

Barne- og etterlattepensjon

I budsjettavtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om statsbudsjettet 2001 heter det i pkt. 27:

"Avtalepartene er enige om å kompensere for kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattepensjoner for inntil 1G mrd. kr Det legges til grunn at overføringene benyttes til å bygge opp slike pensjonsfond. Overføringene er således en tvungen sparing på linje med avsetningen til utvidet ferie i 2000 og 2001."

Ved stortingsbehandlingen av statsbudsjettet 2001 ble følgende vedtatt:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til bevilgning til kommunesektoren til kompensasjon for økte kostnader til barne- og etterlattepensjon på inntil 1,25 mrd. kroner."

Regjeringen følger opp budsjettavtalen og stortingsvedtaket ved å foreslå en bevilgning på i alt 1,25 mrd. kroner til kommunesektoren. Midlene fordeles med kr 945 908 753 til kommunene og kr 304 091 247 til fylkeskommunene (jf. kap. 572 post 60). I fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner er pensjonsgrunnlag brukt som vekter. Kommunens Sentralforbund har bistått i arbeidet med fordelingsberegningen.

Økt pensjonspremie til lærere

Kommunesektoren har fått merutgifter som følge av økt premiesats til Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere fra 8,1 pst. til 10 pst. fra 1. januar 2001. SPK anslår at premieøkningen vil føre til en merutgift for kommunesektoren på 455 mill. kroner for 2001. Kommunesektorens økte premieinnbetaling til SPK i 2001 vil isolert sett føre til et tilsvarende redusert tilskuddsbehov til SPK fra AAD sitt budsjett, jf. omtale under kap. 1542.

Som en kompensasjon for kommunesektorens merutgifter foreslås det en tilleggsbevilgning på 340 mill. kroner til kommunene og 115 mill. kroner til fylkeskommunene (jf. kap. 572 post 60), til sammen 455 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 12.13

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 571 post 60 med i alt 1 285, 909 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet viser videre til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for. Disse medlemmer mener at Regjeringens økonomiske opplegg overfor kommunesektoren legger til rette for dette.

Disse medlemmer viser til at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter er større enn på flere år. Denne veksten anslås i revidert nasjonalbudsjett til å være om lag 2 pst. fra 2000 til 2001. I tillegg har kommunesektoren fått kompensasjon for økte kostnader ved forlenget ferie og lønnsoppgjøret for lærere på i alt 3,4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at ifølge revidert nasjonalbudsjett var den reelle veksten fra 1997 til 1998 svak, fra 1998 til 1999 på 1,5 pst. og fra 1999 til 2000 på 1,4 pst. Det var de årene sentrumspartiene satt i Regjeringen.

Disse medlemmer viser videre til at kommunesektorens anslås å få et underskudd før lånetransaksjoner på 6,5 mrd. kroner i år. En betydelig del av dette underskuddet kan tilskrives finansieringsprinsippene for grunnskolereformen og eldresatsingen. Disse prinsippene fører til at kommunesektorens investeringer reduserer overskuddet i investeringsperioden fordi størstedelen av de statlige overføringene til disse investeringene fordeles over et lengre tidsrom.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til materiale fra Kommunenes Sentralforbund som forteller at 85 pst. av kommunene viser til at de ikke er i stand til å foreta effektivisering uten at det fører til reduksjon i tjenestetilbudet. Dette viser at det effektiviseringskravet som var lagt til grunn for årets statsbudsjettbudsjett var i strengeste laget.

Disse medlemmer mener bl.a. at mange kommuner kan komme til å øke barnehagesatsene fra høsten av til tross for de 240 millionene som Regjeringen foreslår omdisponert for å øke statstilskuddet. I notat til finanskomiteen datert 23. mai 2001 skriver Kommunenes Sentralforbund følgende:

"En rekke kommuner har budsjettvedtak om å øke takstene annet halvår. Selv om kommunen overvelter hele økningen i statstilskuddet til foreldrene, behøver ikke dette bety lavere satser enn i dag. Resultatet vil være lavere satser enn kommunen opprinnelig la opp til."

Videre står det i notatet:

"Kommunenes finansielle situasjon varierer kraftig, Kommuner som har underskudd på driften har behov for å redusere kommunens utgifter til så vel barnehage- som andre formål."

Disse medlemmer viser til at Skolefritidsordningen er et viktig tilbud til barn i gruppen 1.-4. klasse. Mange kommuner har varslet økning i prisene fra høsten av. Det kan føre til at barn som trenger dette tilbudet, blir tatt ut av ordningen fordi foreldrene syns det blir for dyrt.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner foretok kutt i bevilgningene til skolene i sine budsjett for inneværende år. Kuttene vil først bli merkbare på den enkelte skole fra skolestart høsten 2001, fordi det er umulig å foreta store kutt fra 1. januar. En svært høy andel av utgiftene er lærerlønninger, og det er ikke mulig å si opp lærere midt i et skoleår. Derfor må budsjettkuttene som er beregnet på hele året, tas over høstmånedene. Lærerstilllinger må fjernes og dermed reduseres mulighetene for i enkelte timer å kunne dele opp klassene. Dette går særlig utover elever som har behov for spesiell oppfølging og der undervisning i mindre grupper er en forutsetning.

Disse medlemmer viser til tall fra Landslaget for udelt og fådelt skole (Lufs) som viser at 163 grendeskoler er truet av nedleggelse. Organisasjonen har aldri før registrert så mange planer om nedleggelse. Det er svak økonomi som er den direkte årsaken til dette. Dette er et nytt eksempel på at det er barna som må betale når kommunene kommer i en situasjon der det må strammes inn.

Disse medlemmer mener at overstående eksempler viser at selv om kommunesektoren fikk en relativt høy inntektsvekst inneværende år, er det for stor avstand i forholdet mellom pålagte oppgaver og inntektsrammer.

For å motvirke at kommuner må foreta kutt i tjenestetilbudet som rammer svake grupper og for å sikre at kommuner kan opprettholde en viss kvalitet i tilbudene som gis, vil disse medlemmer foreslå å øke de frie inntektene i kommunesektoren med 250 millioner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fribeløpet ved sykehjemsbrukernes egenbetaling for sykehjemsplasser har vært uregulert i en årrekke.

I dag beholder en sykehjemsbruker kr 6 000 av egne penger. Av alt overskytende beregnes egenbetaling for sykehjemsplassen. Disse medlemmer mener det er helt urimelig at fribeløpet ikke er høyere, og vil derfor foreslå å doble dette til kr 12 000.

Disse medlemmer foreslår at kommunene kompenseres for den økningen i kommunenes utgifter dette vil medføre, og foreslår at bevilgningen økes med 170 mill. kroner i denne forbindelse, dvs. med i alt kr 1 455 909 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil vise til at norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en økende ubalanse mellom privat og offentlig forbruk til velferdsgoder, og det er en sterk ubalanse i kommuneøkonomien. Underskuddet i sektoren var ifølge St.prp. nr. 82 (2000 2001) på 9,8 mrd. kroner i 1999, 7,3 mrd. kroner i 2000 og ser ut til å bli 6,5 mrd. kroner i 2001. Dette skyldes at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelig med ressurser i kommunene til å løse. Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på.

Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår, og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En svekket offentlig sektor vil bidra til at forskjellen mellom folk øker, stikk i strid med det Regjeringen har lovet. Skal velferdsstaten sikres for alle, må flertallet av befolkningen føle seg tjent med og være fornøyd med det offentlige tilbudet. Slik er det ikke i dag. Politiske løfter om satsing på billige barnehager, kvalitetsskole uten egenandeler, god og verdig eldreomsorg og fjerning av fattigdom, må følges opp av konkret politisk handling for å realisere løftene.

Disse medlemmer vil spesielt påpeke at over 20 000 barn lever under forhold som må betegnes som fattigdom. Det er en skam hvis et rikt land som Norge ikke klarer å fjerne denne fattigdommen. Tiltak må settes inn både på kort og lang sikt. En god kommuneøkonomi er helt nødvendig for å løse dette. Et godt og kompetent sosialfaglig hjelpeapparat, sosialhjelpssatser det går an å leve av, trygge og rimelige boligtilbud til vanskeligstilte, gratis grunnskole, lav foreldrebetaling i SFO og barnehager i tillegg til kultur- og fritidstilbud uten egenandeler, er nøkkelfaktorer for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap. Det er åpenbart at det finnes ressurser i Norge til å løse dette hvis det er vilje til omfordeling . Disse medlemmer viser til diverse forslag om behovet for økt satsing på disse områdene.

Disse medlemmer understreker behovet for reduksjoner i egenbetalingen i skolefritidsordningen, og viser til Innst. S. nr. 42 (1999-2000) og Riksrevisjonens dokument 3.10 (1998-1999) som tydeliggjør at flere kommuner ikke har fått inndekket de ekstra kostnader som har påløpt dem i forbindelse med skolefritidsordningen etter Reform 97. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen utsetter endringer i kommunenes tilskuddsordning, og etterlyser innlemming av tilskuddet til skolefritidsordninger i rammetilskuddet til kommunene.

Disse medlemmer mener prisen på en plass i skolefritidsordningen bør reguleres etter inntekt og med maksimalsats. Disse medlemmer ønsker en halvering av dagens foreldrebetaling, og foreslår en økning på 85 mill. kroner til skolefritidsordninga.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti satser 200 mill. kroner på et utviklingstilskudd som skal gå til forsøksvirksomhet med alternative læringsmåter og en mer fleksibel skoledag. Skolene kan søke om midler til ulike prosjekt som å endre arbeidsplanen, styrke kontakten med arbeidsplasser omkring skolen eller ei rekke andre prosjekt som hver enkelt skule ønsker å prøve ut. Forbedret infrastruktur for realisering av nye læreformer er også en del av dette.

Skolefritidsordningen og grunnskolen er kommunenes ansvar. Disse medlemmer har derfor valgt å legge bevilgningene til disse formålene inn i rammeoverføringene til kommunene. En reell og varig styrking av kommunale oppgaver kan ikke foretas uten en styrking av kommunenes økonomi. I tillegg til nevnte økning på til sammen 285 mill. kroner øker disse medlemmer rammetilskuddet til kommunene med 1 115 mill. kroner, og vises i denne sammenheng til kap. 571 post 60 og disse medlemmers merknad til denne.

Disse medlemmer viser også til behovet for opprustning av skolebygg og infrastruktur i grunnskolen, spesielt i ungdomstrinnet, og viser til Dokument nr. 8:109 (2000-2001) om opptrappingsplan for ungdomstrinnet i grunnskolen. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med en plan for ytterligere satsinger på skolen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Disse medlemmer vil også påpeke at det er behov for å sette kommunene i stand til å følge opp satsingen innen bl.a. psykiatri og eldrereform, noe som krever kommunal egenandel og en økning i aktiviteten. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 586 og vil komme tilbake til dette under behandlingen av kommuneproposisjonen for 2002.

Etter disse medlemmers syn er det nå sterkt behov å ta et første skritt for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren gjennom behandlingen av Revidert budsjett for 2001 og viser til vårt forslag om å øke de frie midlene til kommunene med 1 400 000 000 kroner.

Det er behov for en forpliktende plan for inndekning av ubalansen i kommuneøkonomien som i løpet av få år kan rette opp den store ubalansen, og sørge for at tjenestetilbudet fungerer. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i behandlingen av kommuneøkonomien for 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Sentrum har påført kommunene betydelige merkostnader. Økt elavgift og økt moms betyr vesentlige utgiftsøkninger for kommunene, utgifter som langt på vei spiser opp de økninger som ble lagt inn i overføringene til kommunene i budsjettet for 2001. Dette medlem mener derfor at disse partier må bære ansvaret for at mange småskoler nå trues med nedleggelse og at kostnadene til drift av alders- og sykehjem har økt langt mer enn lønnsutviklingen for de ansatte skulle tilsi.

Dette medlem støtter forslaget om tilleggsbevilgninger for å redde nedleggingstruede skoler, men vil samtidig påpeke behovet for reduksjoner i moms og elavgift.

Dette medlem mener at statens skatte- og avgiftspolitikk virker unødig byråkratiserende, og medfører at beløpene til direkte tjenesteproduksjon reduseres for å finansiere dette byråkratiet. Dette medlem kan vanskelig se at dette er i tråd med visjonene om et enklere Norge og mer tjenesteproduksjon for hver krone.

Post 64 Skjønnstilskudd

Sammendrag

I Revidert nasjonalbudsjett kap. 3.3 Enkelte skatte- og avgiftspolitiske spørsmål, er det redegjort for konsekvenser for enkeltkommuner av nye regler for verdsettelse og/eller fordeling av eiendomsskatt på kraftanlegg. Det foreslås en særskilt bevilgning for 2001 på 25 mill. kroner til en midlertidig overgangsordning for kraftkommuner som har fått en betydelig reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg. Kommunene kan be om et ekstratilskudd for å dekke inntektsbortfall som skyldes tvister om fordelingsregler, men beløpet må betales tilbake dersom tvisten løses til kommunens fordel. Videre kan det gis delvis kompensasjon for inntektsbortfall som skyldes nye verdsettelsesregler, forutsatt at inntektsreduksjonen er vesentlig større enn 15 pst. Det foreslås å knytte ordningen opp til skjønnsdelen av rammetilskuddet til kommunene. Eventuell tilbakebetaling fra kommunene vil skje i form av trekk i rammetilskuddet til den enkelte kommune.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 571 post 64 med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at mange grendeskoler er truet av nedleggelse som følge av trang kommuneøkonomi. Disse skolene er svært viktig for mange lokalsamfunn, og er ofte et viktig kulturelt og sosialt samlingspunkt for unge og gamle. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde grendeskolene, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen over fylkesmannens skjønnspott med 50 000 000 kroner som tildeles kommuner med nedleggingstruede skoler. Disse medlemmer vil vise til at et tilsvarende tiltak for budsjettåret 1999 hadde god effekt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen viser i tillegg til merknad i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) der Senterpartiet går inn for å kompensere kommuner for bortfall av eiendomsskatt på kraftanlegg med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompensasjon, slik at disse kommunene får kompensert 50 mill. kroner av det innrapporterte inntektsbortfallet på 60 mill. kroner.

For å sikre grendeskolene videre drift og for på bakgrunn av kompensasjon til kommunene for bortfall av eiendomsskatt på kraftanlegg, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at omleggingen av eiendomsskatten til kraftkommunene medførte et betydelig inntektstap for kommunene. Dette medlem registrerer at Regjeringa vil kompensere dette inntektsbortfallet i 2001 med 25 mill. kroner. Det er etter dette medlems mening ikke tilstrekkelig, og det fremmes forslag om en økning på ytterligere 25 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Sammendrag

Forsøk med rammefinansiering av øremerkede midler består av 15 øremerkede tilskudd som i et forsøk skal utbetales som rammemidler til 20 kommuner. Noen av tilskuddene som inngår i forsøket er aktivitetsbaserte og justeres i løpet av budsjettåret. Dette er tilfelle for kap. 221 post 65 Opplæring for språklige minoriteter.

I forbindelse med justeringen for budsjettåret 2000 ble beløpet over kap. 221 post 65 korrigert med kr 3 538 000. Dette beløpet skulle blitt utbetalt til kommunene som er berettiget til dette tilskuddet i desember 2000. Ved en feil ble det imidlertid utbetalt bare kr 608 000 til kommunene. Ikke utbetalt beløp på kr 2 930 000 ble trukket inn i statskassen ved avslutningen av regnskapet for 2000. På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning på kr 2 930 000 på 2001-budsjettet som vil bli utbetalt til de berørte kommunene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.14 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkes­kommunene

Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Sammendrag

Barne- og etterlattepensjon

Det vises til omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås en bevilgning på kr 304 091 247 til fylkeskommunenes avsetninger til barne- og etterlattepensjoner.

Økt pensjonspremie til lærere

Det vises til omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås en bevilgning på 115 mill. kroner til dekning av fylkeskommunenes merutgifter i forbindelse med økning av premiesatsen til Statens Pensjonskasse for lærere fra 8,1 pst. til 10 pst. fra 01.01.2001. Økningen motsvares av et tilsvarende redusert tilskuddsbehov til SPK fra AAD sitt budsjett jf. omtale under kap. 1542.

Dialyse

Rammetilskuddet reduseres med 15 mill. kroner. Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementets kap. 730 post 60.

Legemidler sykehus

Rammetilskuddet økes med 48 mill. kroner. Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementets kap. 730 post 60.

Momskompensasjon til kommunesektoren

Det vises til omtale i avsnitt 1.3 Kompensasjon til statlig forvaltning for merverdiavgift på tjenester.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 12.14

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, går imot Regjeringens forslag til endringer når det gjelder legemidler for revmatisme. Disse medlemmer ber om at utelukkende medisinske vurderinger blir lagt til grunn ved valg av behandlingsmetode for disse pasientene, jf. merknad under 13.19.1.3. Disse medlemmer ønsker også at pasienter som ønsker det kan få hjemmebasert dialyse jf. merknad under avsnitt 13.19.1.4.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 730 post 60 der det bevilges et tilsvarende beløp til ISF. For å sette fylkene i stand til å betale sin del - 50 pst. - av utgiftene i ISF til sykehusene legger disse medlemmer inn 300 mill. kroner på dette kapittel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil vise til at det i lang til har vært manglende samsvar mellom oppgaver og inntektsgrunnlag knyttet til tjenestetilbud og velferdsgoder, og at det særlig synes det å være en betydelig økonomisk ubalanse i fylkeskommunal sektor. Fylkeskommunene står nå overfor store omstillinger i forbindelse med ny oppgavefordeling. Det er nå behov for å sette fylkeskommunen i stand til å løse sine oppgaver. Disse medlemmer mener det er behov for en særskilt gjennomgang av økonomien og gjeldssituasjonene i hver enkelt fylkeskommune og vil vise til sine forslag og merknader om gjeldssituasjonen og langsiktig løsning av dette problemet i kommuneproposisjonene for 2002.

Disse medlemmer vil vise til at det er stort behov for bedre kollektivtilbud, bedre tilbud til psykiatrien - særlig til barn og unge, rusomsorgen trenger styrking og kulturtilbudet må bedres. Fylkeskommunen er innehar en nøkkelrolle i å utvikle og samordne kultursatsing for barn og unge blant annet gjennom "den kulturelle skolesekken og nista".

Disse medlemmer viser til at mange fylkessykehus sliter med økonomien, og setter av 50 mill. kroner til økte overføringer til disse.

Det er behov for å lette den prekære økonomiske situasjonen nå og disse medlemmer vil fremmer forslag om å øke bevilgningen til kap. 572 post 60 med 250 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til sin merknad til avsnitt 13.19.1.3 der utgifter til revmatismemedisin overføres til blåreseptordningen. Dette innebærer en innsparing for fylkene på 48 mill. kroner. Økningen i rammetilskuddet reduseres tilsvarende til 202 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

12.15 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Sammendrag

Bevilgningen på denne posten beregnes ut fra renter og avdrag på et ordinært husbanklån. Nye renteforutsetninger medfører økte utbetalinger til kommunene på 126 mill. kroner. Av dette vil 7 mill. kroner bli overført til kap. 571 post 68 Forsøk med rammefinansiering.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine respektive merknader under avsnitt 23.1.20.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er en underfinansiering på investeringer til omsorgsboliger på over 3 mrd. pga. manglende prisomregning. Dette medlem vil påpeke at reformen ikke var ment å være en ren boligreform, men at hovedintensjonen var å gi et godt omsorgstilbud til eldre og pleietrengende. Skal det være mulig for kommunene å tilby anstendig omsorg inne i boligene, må de ha økning i frie midler og dekning av løpende utgifter knyttet til investeringene. Dette medlem vil komme tilbake til dette i behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen.

12.16 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag

Posten omfatter utbetaling av lån i budsjettåret basert på tilsagn gitt i budsjettåret og flere år tilbake. Enkelte av låneordningene i Husbanken medfører lang byggetid, ofte mer enn et år, mens andre låneordninger ikke medfører bygging og som regel utbetales i budsjettåret.

Utbetalingen av lån skjer i et lavere tempo enn tidligere, bl.a. fordi en større andel av tilsagnene gis til store prosjekter. Posten foreslås derfor redusert med 1 700 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under kap. 581 bolig og miljøtiltak post 75 boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger der dette medlem går inn for å bevilge 200 mill. kroner for å få mer fart i etablering av rimelige utleieboliger og at dette vil øke behovet for låneramme i Husbanken. På den bakgrunn vil dette medlem gå imot å redusere kap. 2412 Den Norske Husbank.

12.17 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Avdrag

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstallene for 2000 oppjusteres anslaget for ekstraordinære innbetalinger. Posten foreslås derfor oppjustert med 320 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.18 Kap. 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank

Post 80 Renter

Sammendrag

På denne posten budsjetteres statens renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken. Posten foreslås nedjustert med 269 mill. kroner som følge av nedjustering av anslaget for utbetaling av lån, jf. kap. 2412.90 Lån til Husbanken. I tillegg er anslaget for rentenivået nedjustert i forhold det som var lagt til grunn ved budsjetteringen høsten 2000, noe som også gir lavere inntekter på denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.