I forbindelse med Stortingets behandling av
Statsbudsjettet for 2001 ble det vedtatt at matmomsen halveres fra
1. juli 2001. I den forbindelse legger Regjeringen opp til at det
iverksettes en informasjonskampanje om halvering av matmomsen. Formålet
med kampanjen er å oppfordre forbrukerne til aktivt å sjekke
at prisen på mat blir satt ned 1. juli 2001, samt sikre
at befolkningen har kunnskap om hva matmomsreduksjonen innebærer.
På bakgrunn av dette foreslår
Landbruksdepartementet at bevilgningen under kap. 1100 post 1 øker med
7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til avsnitt 21.15 der disse medlemmer foreslår å trekke
alle utgifter knyttet til merverdiavgiftreformen fra 1. juli 2001,
herunder utgiftene til denne kampanjen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at posten reduseres med 5 mill. kroner som tas ut ved intern effektivisering
og omdisponering.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1100 | | Landbruksdepartementet
(jf. kap. 4100): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 2 000 000 |
| | fra kr 105 725 000 til
kr 107 725 000" | |
Ny vaktordning for veterinærer var
planlagt iverksatt f.o.m. 1. januar 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Implementeringen
av den nye ordningen er imidlertid forsinket og avløserordningen
er ikke avviklet. Det foreslås derfor at 20 mill. kroner
av bevilgningen til ny vaktordning under kap. 1107 post 70 omprioriteres
til post 1 til bl.a. finansiering av avløserordningen som
er beregnet å koste 15 mill. kroner i 2001.
I forbindelse med utbrudd av munn- og klovsyke
i Europa ble det i Statens dyrehelsetilsyn etablert økt beredskap
og gjennomført mange ekstraordinære tiltak for å hindre
innslepp. Kostnadene knyttet til dette er beregnet til 5 mill. kroner
og foreslås dekket over posten.
Det er videre lagt til grunn at utbetaling av
erstatninger i forbindelse med feiltesting for BSE og kjøregodtgjørelse
for distriktsveterinærene dekkes over posten.
Bevilgningen under kap. 1107 post 1 foreslås
derfor økt med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge ikke har et høyt nok nivå på dyrevern
og dyrevelferd. Dette arbeidet må styrkes i åra
framover - for å følge opp internasjonale krav
og forbrukerkrav, men spesielt for å bedre dyrevelferden. Dette
medlem understreker at norsk mat trenger det konkurransefortrinnet
det er å være produsert på en miljø-
og dyrevennlig måte.
Dette medlem vil påpeke
at det er stort behov for å styrke Dyrehelsetilsynet og
spesielt dyrevernsnemndene. Flere fylkesveterinærer rapporterer
om at kontrollvirksomheten er betydelig redusert. Dette er stikk i
strid med behovet for et styrket dyrevern. Dette er nødvendig
først og fremst fordi av hensyn til dyrevelferd. Etisk
produksjon av mat er også et forbrukerkrav som vil øke
i tida framover. Hvis ikke dette tas på alvor mister norsk
landbruk nødvendig troverdighet og tillit hos forbrukerne.
God dyrehelse er ikke kun et spørsmål om etikk
hos den enkelte bonde, men også et viktig ansvar for myndighetene.
Derfor foreslås det at kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn
styrkes med 5 mill. kroner, som skal sikre at dyrevernsnemndene
kan foreta helt nødvendige inspeksjoner og annet arbeid.
Dette dekkes inn gjennom effektivisering og omdisponering i Landbruksdepartementet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1107 | | Statens dyrehelsetilsyn
(jf. kap. 4107): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 25 000 000 |
| | fra kr 192 492 000 til
kr 217 492 000" | |
Som følge av at ny vaktordning for
veterinærer først vil iverksettes fra 1. juli
2001 foreslår Landbruksdepartementet at bevilgningen under
kap. 1107 post 70 reduseres med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen vil
gå imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil
vise til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 52 (2000-2001) og
merknadene til næringskomiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre i Innst. O. nr. 119 (2000-2001). Disse
medlemmer vil videre vise til at Regjeringen i lovforslagets § 26
foreslår å innføre vaktplikt for praktiserende
veterinærer til klinisk vakt, og at Regjeringen skal bestemme
hvilke godtgjørelser de veterinærene som blir
beordret til klinisk vakt skal ha. Regjeringen begrunner dette med
at det vil sikre landet veterinærtjeneste til enhver tid. Disse
medlemmer vil igjen vise til at dette, ifølge Regjeringen,
skyldes at de offentlige veterinærene har blitt tillagt
en rekke nye oppgaver som en følge av EØS-avtalen
og WTO avtalen. Disse medlemmer kan ikke på noen
måte se at dette forsvarer Regjeringens rett til å pålegge
privatpraktiserende veterinærer å ha klinisk vakt,
men vil samtidig ikke avvise at det under spesielle omstendigheter
kan være behov for dette. Disse medlemmer vil
for øvrig minne om at Stortinget i Innst. S. nr. 235 (1999-2000)
forutsatte at det skulle foreligge en avtale mellom DNV og staten før
de nye vaktordningene kunne tre i kraft. Disse medlemmer må konstatere
at en slik avtale ikke foreligger.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
gjennom et slikt forslag bidrar til å redusere muligheten
for å få en landsdekkende veterinærtjeneste.
Når utøvere av et fritt yrke skal bli pålagt
vakter med en kompensasjon som er bestemt uten forhandlingsrett,
så vil dette kunne påvirke veterinærenes
valg av bo og arbeidssted. Det foreliggende forslag vil kunne føre
til at veterinærene vil unngå og søke
seg til områder der vaktbelastningene er store.
Deler av vaktordningen for veterinærer
finansieres av gebyr på fôr til selskapsdyr. Gebyret
kreves inn etterskuddsvis hvert kvartal, slik at det i 2001 blir
innbetalt gebyr for tre terminer. På bakgrunn av dette
foreslår Landbruksdepartementet at bevilgningen under kap.
4107 post 3 reduseres med 2,5 mill. kroner i 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 52 (2000-2001) å øke
bevilgningene til testing av dyr for kugalskap med 33,4 mill. kroner.
Bevilgningsøkningen innebærer at 9 400 dyr kan
testes fra 1. januar 2001. I EUs vedtak om å utvide testingen,
legges det opp til å teste alle storfe eldre enn 30 mnd.
etter 1. juli 2001. Regjeringen har tidligere besluttet at endelig
vedtak om hvor omfattende testing som vil bli satt i verk i Norge,
vil avhenge av hvor omfattende testingen blir i våre naboland.
Det vil ikke iverksettes mer omfattende tiltak enn det som blir
gjort i våre naboland. Dersom det ikke blir gjennomført
full testing i Norge, vil Regjeringen komme tilbake til de bevilgningsmessige
konsekvensene i nysalderingen for 2001-budsjettet.
Dersom det besluttes å gjennomføre
testing av alle storfe eldre enn 30 mnd., vil dette innebære
testing av om lag 110 000 dyr pr. år med en kostnadsramme
på om lag 35 mill. kroner for andre halvår 2001.
Utvidet testing vil gi forbrukerne større tillit til at
maten er fri for kugalskap. Det foreslås derfor at kostnadene
knyttet til full testing dekkes gjennom en økning i næringsmiddelavgiften
fra 1. juli 2001.
For å legge budsjettmessig til rette
for at Norge kan innføre full testing fra 1. juli 2001
foreslås det at bevilgningen under kap. 1114 post 1 økes
med 35 mill. kroner. Den endelige avgjørelsen om omfanget
av testingen i Norge vil først bli tatt når en
kjenner beslutningen om dette i våre naboland.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye post 1 med
35 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til sitt primære standpunkt om at kostnader som skyldes
testprogrammer o.a. som en følge av kugalskapsepidemien
i Europa utelukkende skal dekkes over statsbudsjettet, og ikke belastes
konsumenter og /eller produsenter. Disse medlemmer vil
her vise St.prp. nr. 52 (2000-2001) og Innst. S. nr. 224 (2000-2001)
der disse medlemmers standpunkter drøftes
nærmere. Disse medlemmer er kjent med at
de programmene som er iverksatt og de programmene som planlegges
iverksatt er de samme som iverksettes i de land som har påvist
kugalskap. Disse medlemmer mener Norge best kunne
ha skjermet seg mot kugalskapssmitte gjennom å forby import
av levende storfe, fordi Norge, i motsetning til andre europeiske land,
har meget god status i forhold til risiko for kugalskapssmitte. Disse
medlemmer vil her vise til Dokument nr. 8:43 (2000-2001)
og Innst. S. nr. 160 (2000-2001).
Regjeringen legger opp til at kostnadene knyttet
til iverksetting av full testing for kugalskap fra 1. juli 2001
dekkes inn ved økte inntekter fra næringsmiddelavgiften,
jf. nærmere omtale under kap. 1114 post 1. På bakgrunn
av dette foreslås det at kap. 4114 post 1 økes med
35 mill. kroner. Det legges opp til en økning i næringsmiddelavgiften
fra 0,9 pst. til 1,26 pst. for norskproduserte varer, fra 0,71 pst.
til 1,26 pst. for importerte råvarer og fra 0,71 pst. til
1,0 pst. for importerte ferdigvarer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke post 1 med 35
mill. kroner.
Landbruksdepartementet foreslår at
bevilgningen under posten øker med 1,4 mill. kroner mot
en tilsvarende økning under kap.4140 post 1, jf. nærmere omtale
under kap. 4140 post 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1140 post 77.
Landbruksdepartementet markerte tusenårsskiftet bl.a.
ved å støtte treplantingsaksjonen "Tusenårstreet", jf.
omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Aksjonen ble delfinansiert med
bidrag fra Norske Skog og Landbrukets utviklingsfond med til sammen
1,375 mill. kroner. Beløpet er innbetalt, men ikke postert
i bevilgningsregnskapet. Departementet foreslår at beløpet
inntektsføres under (nytt) kap. 4140 Miljø- og
næringstiltak i jordbruket post 1 Refusjon.
Det foreslås at det bevilges 1,4 mill.
kroner under (nytt) kap. 4140 post 1 mot tilsvarende økning
av bevilgningen under kap. 1140 post 77.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under nytt kap. 4140 post 1.
Det Kgl. Selskap for Norges Vel fikk i 1930
et rente- og avdragsfritt lån på kr 40 000 til
kjøp av en forsøksgård. Beløpet
er ført i statens kapitalregnskap under konto 63 Utlån
og utestående fordringer. Ved tildelingen av statstilskott
til selskapet for 2001 har departementet lagt til grunn at lånet
nå blir innfridd. Dette har selskapet akseptert.
Ut fra dette foreslås en bevilgning
på kr 40 000 under (nytt) kap. 4140 Miljø- og
næringstiltak i jordbruket post 90 Avdrag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Frostating Lagmannsrett avhjemlet overskjønn
i Trollheimensaken 2. september 1999. Skjønnet ble rettskraftig
20. november 1999 og forutsetter utbetalinger over flere år.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 61 (1999-2000)
ble det vedtatt å øke posten med 3 mill. kroner
for å dekke utgiftene ved erstatningsutbetalinger i henhold
til Lagmannsrettens avgjørelse. Forberedelser og klargjøring
av erstatningsutbetalingene til grunneierne har tatt lenger tid enn
ventet, og det ble ikke utbetalt erstatninger i 2000. På bakgrunn
av dette foreslår Landbruksdepartementet at posten økes
med 3 mill. kroner i 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringen forslag.
I statsregnskapet for 2000 viser posten en mindreinntekt
på 4,4 mill. kroner. Avviket skyldes at administrasjonskostnader
knyttet til forvaltning av fondene ikke er blitt refundert. Administrasjonskostnadene
vil først bli inntektsført i 2001 og fører
til en tilsvarende merinntekt under posten.
Landbruksdepartementet foreslår at
bevilgningen under kap. 4143 post 1 økes med 4,4 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er bevilget 1,7 mill. kroner fra renteinntekter
på lån til Lager og tørkefondet. Lager
og tørkefondet ble imidlertid gjort opp pr. 31. desember
2000 og det vil ikke påløpe renteinntekter i 2001.
Landbruksdepartementet foreslår på bakgrunn
av dette at kap. 4143 post 80 reduseres med 1,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten ble økt i
forbindelse med endringen i jordskifteloven 1. januar 1999. Inntektene har
vist seg å øke langsommere enn lagt til grunn
ved budsjettering.
Etter ny gjennomgang av posten foreslår
Landbruksdepartementet derfor at kap. 4145 post 1 reduseres med 3
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Landbruksdepartementet foreslår å delprivatisere
det heleide statsaksjeselskapet VESO, jf. forslag til vedtak. VESO
hadde i 2000 et resultat etter skatt på 4,7 mill. kroner
og en omsetning på 138 mill. kroner. VESO hadde ved årsskiftet
i alt 47 faste ansatte i Oslo, Trondheim og på Vikan i
Namsos.
VESO er en kunnskapsbedrift med faglig fundament i
norske veterinærmedisinske og beslektede miljøer. Den
alt vesentlige delen av virksomheten er knyttet til leveranser til
norsk oppdrett og akvakultur. Dette omfatter salg av veterinære
vaksiner og relaterte produkter. VESO er også verdensledende
når det gjelder gjennomføring av kontrollerte
smitteforsøk og feltforsøk på fisk. VESO
har også et samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning i
ulike prosjekter innenfor villaksproblematikken. Disse aktivitetene
gjør VESO til en aktiv formidler av kompetanse og tjenester
fra de veterinære forskningsmiljøer og det veterinærmedisinske
fagfelt.
Gjennom delprivatisering ønsker Landbruksdepartementet å få inn
langsiktige strategiske eiere som kan være med å vitalisere
og utvikle selskapet videre innenfor dagens virksomhetsområder.
Det bes derfor om Stortingets samtykke til at Landbruksdepartementet
kan selge inntil 66 pst. av aksjene i selskapet. Aksjesalget foreslås
gjennomført i to omganger. I første omgang tas
det sikte på å selge inntil 49 pst. av aksjene innen
utgangen av juni 2001.
VESO eier eiendom på Adamstua. Denne
eiendommen vil bli skilt ut av selskapet før selskapet
delprivatiseres.
Landbruksdepartementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige
konsekvenser av forslaget i forbindelse med nysalderingen til høsten.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag XXII under kap. 25 Komiteens tilråding.
I Stortingets behandling av St.prp. nr. 61 (1999-2000)
ble det vedtatt at Statens Landbruksbanks tidligere forretningseiendom
Nedre Vollgt. 11 i Oslo skulle selges. Det ble lagt til grunn en
antatt markedsverdi på 112 mill. kroner i samsvar med den
verdivurdering som var foretatt av eiendommen.
Salgsprosessen tok noe lengre tid enn beregnet
og salget ble først avsluttet etter årsskiftet.
Eiendommen ble solgt for 91 mill. kroner. Inntekten fra salget,
fratrukket meglerkostnader, honorarer etc., ble 90,3 mill. kroner.
Landbruksdepartementet foreslår at
det bevilges 90,3 mill. kroner over kap. 4164 post 40 Salg av eiendom.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under nytt kap. 4164 post 40.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil vise til at de tre sentrumspartiene
i utgangspunktet var i mot at Statens Landbruksbank skulle avvikles. Disse
medlemmer vil imidlertid vise til at et flertall i Stortinget
har vedtatt at banken skal avvikles. Disse medlemmer slutter
seg for øvrig til Regjeringens forslag.
Statens Landbruksbank ble avviklet som egen
virksomhet fra 1. januar 2000. Oppgaver og ressurser er i all hovedsak
videreført under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND),
jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 3.
SND overtar således fordringer og gjeld
og avslutter ulike poster vis a vis Landbrukets utviklingsfond (LUF),
Fondet for etterutdanning og driftsøkonomiske tiltak i
landbruket (EDL-fondet) og Statens landbruksforvaltning (SLF).
På bakgrunn av dette fremmes nødvendige
forslag for å få avviklet det gamle bankregnskapet,
jf. omtale nedenfor. I tillegg er det behov for å øke
bevilgningen under kap. 5311 post 1.
Komiteen viser til
merknader nedenfor.
I 2000 påløp det gebyr med
til sammen 7,5 mill. kroner for behandling av søknader
om lån til landbruksformål. På grunn
av terminforskyvninger vil disse gebyrene først komme til
uttrykk i bevilgningsregnskapet inneværende år.
På bakgrunn av dette foreslås
det at det bevilges 7,5 mill. kroner under (nytt) kap. 5311 Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål
post 1 Gebyr.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er tidligere lagt til grunn at låneordningene
under tidligere Statens Landbruksbank skal harmoniseres med låneordningene
i SND. Det vises i denne forbindelse til St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Tillegg nr. 10 der dette spørsmålet er nærmere
omtalt. I den vedtatte bevilgningen under kap. 2420 Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond post 92 Lån til grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen er det tatt hensyn til nye innlån
til SND for å finansiere porteføljen av landbrukslån
som pr. 31. desember 2000 utgjorde 4 337,5 mill. kroner.
For å få avsluttet innlån
etter det tidligere innlånssystemet foreslås en
bevilgning under (nytt) kap. 5311 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond,
lån til landbruksformål post 90 Avdrag på 4
337,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Gjenstående del av grunnfondet består
av obligasjoner utstedt av Finansdepartementet i perioden 1927-1986
på til sammen 805,8 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 41 (1985-1986).
Fondet kan nå slettes. Det er ikke bevilget midler til
fondet over statsbudsjettet slik at det er ikke nødvendig
med bevilgning for å slette fondet. Landbruksdepartementet foreslår
at fondet slettes og at obligasjonene mortifiseres, jf. forslag
til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXI under kap. 25 Komiteens
tilråding.