16.1 Kap. 1030/4030 Fiskeridirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I fiskeriministerens redegjørelse for Stortinget om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen 3. mai 2001 ble Stortinget orientert om hvilke tiltak som er satt i verk og som vil bli satt i verk for å få bukt med ulovlighetene i næringen. Fiskeridepartementet vil i statsbudsjettet for 2002 fremme forslag om de bevilgninger som er nødvendige for å realisere disse tiltakene.

Regjeringen har imidlertid funnet det nødvendig å fremme forslag om økte bevilgninger på til sammen 8 mill. kroner til tiltak som kan realiseres allerede i 2001. Midlene skal dekke kostnader i 2001 knyttet til en styrking på 18 stillinger med 1/3 årseffekt innen kai- og dokumentkontroll i Fiskeridirektoratet og et prosjekt for å vurdere muligheten både for å styrke informasjonsutvekslingen mellom kontrollinstansene og andre relevante instanser, å etablere et felles datainnsamlings- og analyseopplegg og å ta i bruk IKT-løsninger for å kommunisere elektronisk mellom fiskefartøy og land. I tillegg skal midlene dekke kostnadene knyttet til et prosjekt som skal vurdere mulighetene for å etablere en privat observatørordning for fiskefartøy.

Det fremmes forslag om at kap. 1030 Fiskeridirektoratet post 1 Driftsutgifter økes med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at det viktig å få bukt med ulovlighetene i norske fiskerier, ikke minst av hensynet til behovet for en bærekraftig forvaltning. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag.

16.2 Kap. 1060 Kystadministrasjon

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organisering av Kystverket 27. februar 2001, jf. Innst. S. nr. 127 (2000-2001), sluttet flertallet seg til Regjeringens forslag om å omgjøre Kystverket til forvaltningsbedrift og å skille ut en egen produksjonsenhet lokalisert til Kabelvåg. Flertallet forutsatte også at Kystdirektoratet skal flyttes til Ålesund. Det ble lagt til grunn at omgjøring til forvaltningsbedrift og utflytting av Kystdirektoratet til Ålesund skal gjennomføres samtidig, og at direktoratet skal være operativt i Ålesund fra 1. januar 2002.

Kystdirektoratet har beregnet de samlede kostnadene knyttet til omgjøring av Kystverket til forvaltningsbedrift og etablering av en egen produksjonsenhet i Kabelvåg til hhv. 15 og 8 mill. kroner, hvorav 16 mill. kroner antas å påløpe i 2001 og 7 mill. kroner i 2002. Regjeringen la i St.meld. nr. 13 (2000-2001) til grunn at disse kostnadene skulle dekkes innenfor Fiskeridepartementets budsjett for 2001, eventuelt i senere budsjettår. En inndekning av 16 mill. kroner må etter Regjeringens vurdering gjennomføres ved å redusere bevilgningen under kap. 1064 Havnetjenesten. For å få en mest mulig rasjonell drift i havnetjenesten og minst mulige konsekvenser for planlagte tilsagn om tilskudd til fiskerihavneprosjekter i regi av kommunene, foreslår Regjeringen at inndekningen på 16 mill. kroner i 2001 dekkes inn ved å redusere kap. 1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg med 16 mill. kroner mot en tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten knyttet til posten.

Når det gjelder kostnadene knyttet til flytting av Kystdirektoratet til Ålesund, har et innleid konsulentfirma estimert de samlede kostnadene for flytting i perioden 2001-2011 til 19 mill. kroner for minimumsalternativet, 160 mill. kroner for maksimumsalternativet og 76,5 mill. kroner for det som defineres som et realistisk alternativ. Ventelønn utgjør en vesentlig del av de beregnede kostnadene, da konsulentselskapet legger til grunn at det vil tilstås ventelønn til en del av de ansatte som ikke flytter. Spørsmålet om eventuelt fritak fra flytteplikt og eventuell tilståelse av ventelønn må imidlertid vurderes i forhold til den enkelte ansatte. Usikkerheten i det realistiske alternativet er anslått til 32 pst.

Kostnadsanslagene baserer seg på kystdirektørens forslag til ny organisering av Kystverket, hvor deler av direktoratets oppgaver og stillinger overføres til distriktskontorene. Fiskeriministeren har sluttet seg til kystdirektørens forslag, som samlet sett har redusert kostnadene i det realistiske anslaget med om lag 7 mill. kroner i perioden 2001-2011, sett i forhold til om hele direktoratet skulle flyttes til Ålesund. Det anslås at nødvendige merkostnader i forbindelse med flyttingen vil bli om lag 30 mill. kroner i 2001.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om at bevilgningen under kap. 1060 Kystadministrasjon post 1 Driftsutgifter økes med til sammen 46 mill. kroner. Bevilgningen vil føres i et eget regnskap og holdes adskilt fra den løpende driften. Det viser også til omtalen under kap. 1064 post 60.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke kap. 1060 post 1 med i alt 46 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder kap. 1064 post 66 til merknader under avsnitt 16.3.

16.3 Kap. 1064 Havnetjenesten

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under postene 30, 33 og 45

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1060 post 1. For å dekke inn kostnader knyttet til omgjøring av Kystverket til forvaltningsbedrift og etablering av en egen produksjonsenhet i Kabelvåg i 2001, fremmes det forslag om at kap. 1064 Havnetjenesten post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg reduseres med 16 mill. kroner. Det fremmes videre forslag om at tilsagnsfullmakten knyttet til posten økes tilsvarende, fra 7 mill. kroner til 23 mill. kroner.

Komiteens merknader

Tilsagnsfullmakt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget økning av tilsagnsfullmakten knyttet til kap. 1064 post 60., jf. forslag XX under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at kostnadene knyttet til omgjøring av Kystverket til forvaltningsbedrift og etablering av en egen produksjonsenhet i Kabelvåg i 2001 foreslås dekket med kutt i bevilgningen til fiskerihavnanlegg. Disse medlemmer er ikke enig i at omleggingen skal føre til en så stor reduksjon i tilskudd til fiskerihavnanlegg, og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår. Disse medlemmer foreslår derfor en tilsvarende mindre økning i tilsagnsfullmakten, som økes fra 7 til 13 mill. kroner, en økning på 10 mill. kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at tilsagnsfullmakt på kap. 1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg økes med 6 mill. kroner i 2001, fra 7 mill. kroner til 13 mill. kroner."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti forutsetter at endringen fra bevilgning til tilsagnsfullmakt ikke får innvirkning på utbyggingstakt eller omfang av utbygging av fiskerihavner, og at dette følges opp i budsjett for 2002.

Forslag om bevilgning under kap. 1064 post 60

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 60 med 16 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen kan ikke akseptere at tilskudd til fiskerihavnanlegg skal reduseres med 16 mill. kroner for å finansiere omorganiseringen i Kystdirektoratet. Tilskudd til fiskerihavnanlegg bidrar til å bygge ut viktig infrastruktur langs kysten som fører til økt verdiskapning og sysselsetting, og sikrer bosetting i distriktene. Det er derfor viktig å videreføre bevilgningen på det nivå som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2001.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag.

16.4 Kap. 1067/4067 Trafikksentraler

16.4.1 Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Post 3 Refusjon Europipe

Sammendrag

Kystdirektoratet står som kontraktspart for byggingen av Kvitsøy trafikksentral. Europipe v/Statoil skal imidlertid refundere 9,82 mill. kroner av kostnadene.

For å håndtere dette budsjetteknisk fremmes det forslag om å opprette en ny post, kap. 4067 post 3 Refusjon Europipe, med en bevilgning på 9,82 mill. kroner, og en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1067 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4067 ny post 3 og kap. 1067 post 45.

16.4.2 Havnetjenesten

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) bes departementet legge opp til at mudring i Melbu havn kan starte opp så raskt som mulig i 2001. Det forventes at flere prosjekter, blant annet Svartnes og Sirevåg, vil bli gjennomført raskere enn først antatt, og dette medfører en større kontantstrøm i 2001 enn budsjettert. Samtidig utnyttes ikke hele maskinparken i Svartnes med full kapasitet på grunn av at maskinene har ulik fremdrift. Dette innebær en slakk som kan utnyttes til andre prosjekter hvor det vil være hensiktsmessig å bruke ledig maskinkapasitet.

På bakgrunn av raskere kontantstrøm i 2001 vil det være nødvendig å vente til 2002 med videreføring av Hovsund og Røsvikrenna som var planlagt fullført i 2001. Dette innebærer noen måneders utsettelse for de to prosjektene. Samtidig vil ledig kapasitet i Svartnes utnyttes til mudring i Melbu. Det anses som driftsmessig lite rasjonelt å utnytte den ledige kapasiteten i Hovsund og Røsvikrenna.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

16.4.3 Loran-C/kontrollsenter Bø

Sammendrag

Regjeringen har besluttet at bemanningen ved Loran-C stasjonen i Bø i Vesterålen skal justeres ned til det som er nødvendig for å opprettholde ordinær drift og systemtilsyn ved de norske Loran-C stasjonene. Det vil ikke bli etablert et permanent norsk kontrollsenter ved stasjonen i Bø.

Regjeringen har videre besluttet at norsk deltakelse i det nordvest-europeiske Loran-C samarbeidet ikke vil bli videreført etter den første avtaleperioden. Dette innebærer at det vil være drift ved de fire norske Loran-C stasjonene ut 2005. Bakgrunnen for beslutningen er at Loran-C i liten grad benyttes som navigasjonsveiledning. Beslutningen vil kunne revurderes dersom det oppstår en radikal endring i bruken av Loran-C systemet i god tid før 2004, da formell oppsigelse av avtalen må foreligge dette år.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 288 (2000-2001) der flertallet ber Regjeringen om å foreta en grundigere utredning av Loran C og legge denne frem for Stortinget i budsjettet for 2002. Flertallet forutsetter at det ikke skjer bemanningsreduksjoner før saken er behandlet i Stortinget i budsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar Regjeringens fremstilling til etterretning.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at Stortinget flere ganger har uttalt at tilfredsstillende navigasjonssystemer er viktig. Dette medlem viser til at Loran C/Eurofix er et nødvendig supplement til Global Positioning System (GPS), og spesielt i de viktige fiskeområdene i Barentshavet der GPS er mindre nøyaktig uten supplerende kontrollkoordinater fra bakkestasjonene. Loran C/Eurofix er også et fullstendig og selvstendig reservesystem som vil fungere selv om GPS av ulike grunner skulle få midlertidig driftsstans eller driftsproblemer. Dette medlem viser til at alternative navigasjonssystem vil bli enda viktigere i tiden som kommer, siden det er ventet at man får større sjøtransport av olje og atomavfall langs Norskekysten til Russland. Det vises her til at Stortinget flere ganger har sett på og vurdert det som viktig at det finnes ulike elektroniske navigasjonssystemer og at disse fungerer tilfredsstillende, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999):

"Flertallet viser til at Loran C/Eurofix-systemet eksempelvis gir en dekning i Barentshavet som ikke er teknisk mulig med andre systemer. Derfor er det etter flertallets oppfatning nødvendig å finne en varig løsning for Loran C-stasjonen i Bø."

Det vises videre til Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000) kap 4.6.2:

"Komiteen understreker viktigheten av at de ulike elektroniske navigasjonssystemene fungerer tilfredsstillende."

Dette medlem viser også til at Stortinget ved behandlingen av Revidert budsjett for 1999 bevilget 0,5 mill. kroner til prosjektering/utredning av et kontroll- og opplæringssenter for Loran C/Eurofix. Regjeringen viser selv i St.prp. nr. 1 (2000-2001) til at denne munnet ut med en anbefaling om at det midlertidige kontrollsentret i Bø ble opprustet og videreført som et permanent kontrollsenter. Dette medlem viser til at denne utredningen ikke er presentert for Stortinget, til tross for det komiteen skriver i Innst. S. nr. 220 (1999-2000) kap. 20.2.7:

"Flertallet formoder at denne utredningen blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2001."

Dette medlem ber om at Regjeringen legger denne utredningen fram for Stortinget.

Dette medlem forutsetter at Regjeringen etter dette ser på fremtiden til Loran C-stasjonen på ny og at den kommer tilbake med en fyldigere omtale av situasjonen til Loran C i budsjettet for 2002.

16.4.4 Dokument nr. 8:3 (1999-2000) vedrørende fiskere under 18 år

Sammendrag

I Innst. S. nr. 91 (1999-2000) ber justiskomiteen om at Justisdepartementet tar kontakt med

"andre aktuelle departementer for å klargjere at andre lover, som t.d. fiskerilovgjevinga, reglane for føretaksregistrering e.l. ikkje står i vegen for at intensjonen i Dokument nr. 8:3 (1999-2000) kan setjast ut i livet."

Fiskeridepartementet har i ettertid overtatt behandlingen av denne saken.

Sakens bakgrunn er Dokument nr. 8:3 (1999-2000) fra representanten Steinar Bastesen vedrørende fiskere under 18 år. I Dokument nr. 8:3 (1999-2000) legger representanten Bastesen til grunn at personer under 18 år ikke får registrere seg i foretaksregisteret, og at det er reglene i vergemålsloven som er til hinder for dette. Som det fremgår av komiteens uttalelse i Innst. S. nr. 91 (1999-2000), er det imidlertid anledning til å oppnevne hjelpeverge for fiskere under 18 år, som kan la seg registrere på den umyndiges vegne i registeret. Det vil si at vergemålslovens bestemmelser ikke er til hinder for at umyndige utøver næringsvirksomhet. Komiteen understreket imidlertid at forslagsstillerens intensjon er viktig, selv om problemet skyldes andre forhold enn vergemålslovgivningen. Spørsmålet har dermed vært om det eventuelt er andre hindre i lovgivningen som står i veien for at ungdom under 18 år, som kan bli tatt opp i fiskermanntallet blad B, kan utøve fiske som næringsvei. Opptak i fiskermanntallet blad B forutsetter at fiskeren har fylt 15 år og har fiske eller fangst som hovednæringsvei.

Det er blitt foretatt en vurdering av regelverket innenfor de aktuelle departementers ansvarsområder i lys av ovennevnte problemstilling. Departementenes svar i sakens anledning er fortløpende sendt Stortinget i kopi. Nedenfor følger en kort oppsummering av departementenes vurderinger.

Finansdepartementet viser til at lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift ikke er til hinder for at ungdom under 18 år kan ha fiske som næringsvei. Loven gjelder for alle som driver avgiftspliktig næringsvirksomhet. Registreringen i avgiftsmanntallet er imidlertid ikke bare en rettighet for de avgiftspliktige næringsdrivende, den innebærer også at de blir pålagt en del plikter. Dette er plikter som det i henhold til vergemålsloven kan være betenkelig å pålegge en mindreårig. Det legges til grunn at vergemålslovens ordning med verge og hjelpeverge vil kunne benyttes i forhold til registrering i avgiftsmanntallet.

Videre viser Finansdepartementet til at det ved registrering av enkeltmannsforetak i Enhetsregisteret stilles krav om at vedkommende innehaver må være myndig for å bli registrert. Er personen umyndig, kan vergen stå registret. Lov av 3. juni 1994 nr. 15 om enhetsregisteret, jf. lov av 3. juni 1994 nr. 15 om enhetsregisteret.

For øvrig er det intet aktuelt regelverk innenfor skattelovgivningen som er til hinder for at personer under 18 år kan drive fiske som næring.

Nærings- og handelsdepartementet viser til at vergen kan registreres på vegne av den mindreårige, jf. lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak.

Fiskeridepartementet viser til at etter forskrift av 26. september 1983 om føring av manntall for fiskere, fangstmenn m.v. gitt med hjemmel i § 4 i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere har personer som har fylt 15 år rett til å stå i fiskermanntallet blad B dersom vedkommende har fiske som hovednæring. Fiskeridepartementet kan etter en gjennomgang av sitt regelverk for øvrig ikke se at fiskerilovgivningen inneholder aldersbestemte terskler eller hindringer av annen art som skal kunne utestenge ungdom under 18 år fra å gjøre fiske til en næringsvei. Når det gjelder eventuelle registreringsproblemer for foreldre som opptrer som verge på vegne av mindreårige barn anser vi dette som tilfredsstillende løst gjennom vergemålslovens ordning med mulighet for oppnevning av hjelpeverge. Vi viser i denne sammenheng til brev fra justisministeren av 18. november 1999 til justiskomiteen som redegjør nærmere for spørsmål knyttet til vergemålsloven.

Gjennomgangen ovenfor gir etter Fiskeridepartementets vurdering, på bakgrunn av vergemålslovens ordning med verge og hjelpeverge, grunnlag for å konkludere med at det i dagens regelverk ikke ligger hindringer for at en person under 18 år, som kan bli tatt opp i fiskermanntallet blad B, skal kunne utøve fiske som næringsvei.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.