Flyselskapet Braathens ASA kunngjorde 15. november
2000 at det ville leggje ned flyrutetilbodet mellom Oslo og Røros
frå 2. januar 2001.
Som følgje av at staten inngjekk mellombels
kontrakt med nytt selskap for flyruta Oslo-Røros er det behov
for å auke løyvinga på kap. 1310 post
70. Det statlege tilskotet til Røros-ruta fram til 1. august
2001 svarer til 5,2 mill. kroner på årsbasis,
og det blir gjort framlegg om å auke kap. 1310 post 70,
med 5,2 mill. kroner.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
Samferdselsdepartementet til Finansdepartementets proposisjon i samband
med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Ein vil kome tilbake til Stortinget
dersom det etter anbodskonkurransen blir behov for justeringar av
budsjettet for 2001.
Komiteen viser, når
det gjelder bevilgningsforslag, til finanskomiteens innstilling
i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001,
jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Komiteen sier seg tilfreds med
at rutetilbudet Oslo-Røros opprettholdes.
Departementet orienterer om bemanninga i Luftfartstilsynet,
jf. elles St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Luftfartstilsynet meiner det vil vere nødvendig å auke
bemanninga frå 140 til 155 årsverk totalt for å kunne
dekkje alle dei pålagde tilsynsoppgåvene og for å kunne
halde høg standard med omsyn til kvalitet, effektivitet
og servicenivå.
Samferdselsdepartementet legg vekt på at
Luftfartstilsynet skal utføre oppgåvene sine med
høg kompetanse og kvalitet, samstundes som verksemda skal
vere effektiv. Etter departementet sitt syn er det viktig at verksemda
skal omfatte også alle dei planlagde nye tilsynsområda.
Departementet legg til grunn at ei eventuell
utviding av bemanninga ut over dei 140 årsverka etaten
har i dag, må sjåast i samanheng med føresetnaden
om effektiv ressursutnytting. I framlegget til statsbudsjett for
2002 vil departementet ta endeleg stilling til bemanninga i Luftfartstilsynet
og til eventuelle produktivitetskrav til verksemda.
Komiteen vil peke
på at det ved opprettelse av Luftfartstilsynet ble forutsatt
ca. 120 tilsatte det første driftsåret, hvorav
ca. 100 ville bli overført fra Luftfartsverket. Komiteen vil
i denne forbindelse vise til følgende merknad fra Innst.
S. nr. 226 (1999-2000):
"Komiteen har merket seg at det nye tilsynet krever økt
bemanning i forhold til dagens situasjon. For å holde kostnadene
nede, forutsetter komiteen at det utvises nøkternhet i
dette arbeidet."
Komiteen merker seg at etaten
i dag har 140 årsverk, jf. St.prp. nr. 76 (2000-2001).
Komiteen vil derfor være
tilbakeholdne ved et eventuelt forslag om utvidelse av bemanningen
i Luftfartstilsynet.
Komiteen sier seg enig med departementet
om at bemanningen i Luftfartstilsynet må ses i sammenheng med
produktivitetskravet til virksomheten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til en utvikling vedr. ressursbruk innenfor Luftfartstilsynet som
er foruroligende sammenliknet med 1999, siste året med
Luftfartsinspeksjonen. Antall administrative stillinger er økt
fra 5 til 33,5. Antallet jurister er økt fra 6 til 16.
Det var 14 ledere i 1999, nå er det 23. Dette tyder ikke
på prioritering av operativ virksomhet.
Dette medlem ser denne utviklingen
i klar motstrid til målsettingene om å effektivisere
offentlig sektor, hvor mindre ressurser skal brukes på ledelse
og administrasjon og mer på tjenesteyting.
Dette medlem vil peke på at
det i tillegg nyttes utstrakt bruk av konsulentbistand. Den er økt
fra 2,5 mill. kroner i 1999 til 9,7 mill. kroner i 2001.
Det blir i proposisjonen gjort greie for revidert
budsjett for Luftfartsverket.
Når det gjeld forslag til vedtak på kap.
2450 Luftfartsverket og kap. 5450 Luftfartsverket, viser Samferdselsdepartementet
til Finansdepartementets proposisjon i samband med revidert nasjonalbudsjett.
Utviklinga i luftfarten etter framlegget av
budsjettet for Luftfartsverket sist haust har vist ytterlegare reduksjon
i faktisk og venta etterspørsel etter Luftfartsverkets
tenester, og dermed reduserte trafikkinntekter.
I forhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) reknar
Luftfartsverket med ein samla reduksjon i trafikkinntektene på stamrutenettet
og dei regionale lufthamnene på om lag 42,6 mill. kroner
i 2001. Denne svikten i inntektene vil delvis bli kompensert ved
ein auke i avkastinga frå Oslo Lufthavn AS på 39,3
mill. kroner, frå 200 mill. kroner til 239,3 mill. kroner.
Det blir vidare foreslått at trekket på Luftfartsverkets
reguleringsfond blir auka med 4,3 mill. kroner, frå 76,9
mill. kroner til 81,2 mill. kroner. Det må understrekast
at det framleis er stor uvisse knytt til trafikkutviklinga utover
i 2001 og dermed også til driftsinntektene for Luftfartsverket. Dette
kjem m.a. av omlegginga av dei fiskale flyavgiftene frå 1.
april 2001.
Netto auke i driftsutgiftene i forhold til St.prp.
nr. 1 (2000-2001) er 72 mill. kroner.
Av omsyn til utviklinga i Luftfartsverkets økonomi og
auka kostnader i samband med innføring av meirverdiavgift
på tenester, blir det gjort framlegg om at avkastingskravet
frå Luftfartsverket blir redusert med 21 mill. kroner.
Som følgje av endringane i driftsinntekter
og driftsutgifter, blir det gjort framlegg om å redusere
investeringsramma i 2001 frå 700 mill. kroner til 650 mill. kroner.
Det nye investeringsnivået fordeler
seg med 520 mill. kroner (mot tidlegare 536 mill. kroner) til stamruteplassane
og 130 mill. kroner (mot tidlegare 164 mill. kroner) til dei regionale
lufthamnene.
Av dei mest omfattande endringane i investeringane for
stamrutelufthamnene gjeld m.a. prosjektet Stavanger lufthamn, Sola
- utviding av ekspedisjonsbygg, der ein legg opp til at løyvinga
for prosjektering og planlegging blir redusert frå 91,2
mill. kroner til 10 mill. kroner i 2001. På bakgrunn av
kvalitetssikringa er kostnadsoverslaget for prosjektet no auka frå 556
mill. kroner til 562,5 mill. kroner.
For utskifting av flykontrollsystema (NATCON), Sola,
Flesland, Værnes, Bodø blir det for 2001 foreslått å auke
løyvinga frå 58 mill. kroner til 76 mill. kroner, inkl.
15 mill. kroner i tryggleiksanalyse.
Av endringane i investeringane for regionale
lufthamner blir det m.a. gjort framlegg om å setje av 17,8 mill.
kroner til bygg og anlegg i 2001, mot tidlegare 60 mill. kroner.
Komiteen viser, når
det gjelder bevilgningsforslag, til finanskomiteens innstilling
i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001,
jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Komiteen ser behovet for utskifting
av flykontrollsystem ved Sola, Flesland, Værnes og Bodø,
og støtter departementets forslag til økning for å ivareta sikkerheten
bedre.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med behovet
for investeringene ved Stavanger lufthavn, Sola. Flertallet mener
imidlertid at det er behov for å se nærmere på kostnadsoverslaget
og støtter departementets forslag til reduksjon av kostnadsoverslaget
for prosjektet i 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
uenig i den prioritet som Nasjonal transportplan la opp til. Dette
medlem viser til den usikre situasjonen som Honningsvåg
lufthavn er i, den prosess som foregår i Luftfartsverket
vedr. framtida til de regionale lufthavner og registrerer at i framlegget
til revidert foretas det store kutt i bevilgninger til teknisk og
operativ oppgradering av regionale flyplasser. Å starte
større investeringer på ekspedisjonsbygg og lignende
på stamrutenettet vil vanskeliggjøre nødvendig oppgradering
av regionale flyplasser.
Dette medlem vil således
gå inn for å stryke bevilgningen til prosjektering
og planlegging av ekspedisjonsbygg på Stavanger lufthavn
og nytte midlene til teknisk og operativ oppgradering av regionale flyplasser.
Dette medlem viser bl.a. til
at oppgraderingstiltak nå blir utsatt på Rørvik
og Mehamn flyplass. Dette medlem vil se på dette
som tiltak som bør prioriteres.
Regjeringa foreslår etablering av nytt
treningssenter for brann- og redningsteneste i Tjeldsund i Nordland, samlokalisert
med Norges brannskole. Det nye senteret kjem i tillegg til dagens
verksemd på Trandum ved Gardermoen.
Investeringsbehovet er førebels kostnadsrekna
til i overkant av 30 mill. kroner. Dei årlege driftskostnadene
for Luftfartsverket er rekna med å auke noko i forhold
til samla drift på Trandum (førebels rekna til om
lag 4 mill. kroner).
Regjeringa vil kome tilbake til saken i seinare
budsjettframlegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil
understreke den alvorlige økonomiske situasjonen for Luftfartsverket
og forutsetter at en samordning med brann- og redningstjenesten
ved Luftfartsverkets treningssenter, Trandum og Norges brannskole,
Tjeldsund, ikke må medføre ytterligere økonomisk
belastning for Luftfartsverket.
Flertallet har merket seg at
Regjeringa vil komme tilbake til saken i senere budsjettframlegg,
og vil komme nærmere tilbake til saken i den forbindelse.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til Dokument 8:37 (2000-2001) frå stortingsrepresentantane
May Britt Vihovde, Jorunn Ringstad og Jan Sahl der det vart fremja
følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at brann- og redningstjenesten ved Luftfartsverkets treningssenter
samlokaliserer med Norges Brannskole."
Desse medlemene vil peike på at
bakgrunnen for forslaget var at i februar 1998 gjekk dåverande samferdselsminister
Odd Einar Dørum inn for ei delt løysing for lokalisering
av Luftfartsverket sitt treningssenter, slik at brann- og redningstenesta
skulle leggjast til Norges Brannskole, Tjeldsund i Nordland.
Desse medlemene er kjende med
at Kystverket, Luftfartsverket og Tjeldsund kommune i samband med
samlokaliseringsarbeidet har investert om lag 12, 5 mill. kroner.
I tillegg er det brukt store ressurser i samband med planlegging
og prosjektering av ei felles utbygging.
Desse medlemmene er nøgd
med at noverande regjering stadfestar vedtaket som vart gjort i
1998. Desse medlemene meiner at samlokaliseringa
bør skje snarast slik at ein kan dra nytte av gjennomførte grunnlagsinvesteringar,
samt byggje opp eit breitt brannfagleg kompetansemiljø.
Desse medlemmene viser til svar
frå departementet om at det ikkje er behov for ytterlegare
investeringar ved Luftfartsverket sitt treningssenter på Trandum,
utover dei 15 mill. kroner som allereie er investert sidan 1998.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at dersom opplæringsvirksomheten innenfor brann- og
redningstjeneste flyttes til Tjeldsund, vil opplæringen
innenfor plasstjeneste fremdeles være lokalisert til Trandum.
Denne delingen av virksomheten medfører økte utgifter
for Luftfartsverket.
Investeringene på Tjeldsund vil beløpe
seg til 86,9 mill. kroner fordelt med 35 mill. kroner til øvingsfelt og
utstyr og 51,9 mill. kroner til bygninger. Det forutsettes at Statsbygg
finansierer bygningene og leier disse til Luftfartsverket. Da vil
investeringene i bygg omregnes til husleie. Husleie og øvrige
driftsutgifter ved Tjeldsund er beregnet til 9,7 mill. kroner per år. Driftsutgiftene
på Trandum ved en delt løsning kommer i tillegg
med 5,5 mill. kroner per år. Samlet vil en delt løsning
utgjøre 15,2 mill. kroner pr. år i driftsomkostninger.
Det er en økning med 4,0 mill. kroner per år i
forhold til dagens driftskostnader på Trandum. I tillegg
vil det ved en delt løsning bli nødvendig å investere
35 mill. kroner i øvingsfelt. En videreføring
av samlet opplæring som i dag, vil medføre at
disse utgiftsøkningene ikke inntreffer.
Disse medlemmer vil videre vise
til at det ikke eksisterer noe fagmiljø ved Norges brannskole
innenfor det som er Luftfartsverkets primære behov ved denne
opplæringen, nemligflybrannslokking
og flykjenning. Her er samarbeidet mellom
OSL og Luftfartsverket svært viktig. Ved en deling av virksomheten
vil mye av dette gode samarbeidet måtte nedlegges, noe
som vil få konsekvens for den faglige kvaliteten på utdanningen.
Videre vil det ikke lenger være et samlet, sterkt fagmiljø i
Norge innenfor disse spesielle områdene.
Departementet orienterer om godkjenning av Honningsvåg
lufthamn og operasjonane der, og førebelse utgreiingar
av alternative løysingar for lufthamna.
Luftfartsverket må innan 1. mai 2001
søkje Luftfartstilsynet om fornya godkjenning
av lufthamna frå 1. august 2001. Luftfartstilsynet vil òg
gjennomføre ei ny vurdering av Widerøes godkjenning
frå 1. august 2001.
Departementet legg til grunn at Luftfartsverket
vil halde lufthamna ved like med sikte på at godkjenninga av
ho skal kunne fornyast etter 1. august 2001. Departementet vil følgje
situasjonen nøye i høve til Luftfartsverket og
rutedrifta.
Luftfartsverket har gjort førebelse
utgreiingar av alternative løysingar for Honningsvåg.
Utgreiingane viser at det må reknast med sterke operative
restriksjonar og låg regularitet ved Honningsvåg
lufthamn.
Det kan fysisk vere mogleg å ruste
opp lufthamna. Ei avgrensa oppgradering er rekna til rundt 60-70
mill. kroner, medan ei full oppgradering til om lag same standard
som andre regionale lufthamner har i dag, er rekna til om lag 150
mill. kroner. På grunn av vêr- og vindrestriksjonane
reknar Luftfartsverket det likevel som usikkert om slike utbetringar
vil verke nemneverdig inn på regulariteten.
Ikkje minst på grunnlag av dei store
investeringane som eventuelt må gjerast anten på dagens
Honningsvåg lufthamn eller ein ny lokalitet, legg departementet til
grunn at dei vidare utgreiingane og endeleg avgjerd om Honningsvåg
lufthamn må skje på lik linje og i samanheng med
det generelle arbeidet med den regionale lufthamnstrukturen. Dette
vil sikre eit best mogleg grunnlag for prioriteringane av investeringar
på det regionale lufthamnnettet. Departementet reknar med å kome
tilbake til saka hausten 2001.
Komiteen er kjent
med den vanskelige situasjonen for lufthamnen i Honningsvåg
og slutter seg til departementets konklusjon om en totalgjennomgang
av situasjonen til høsten 2001.