Proposisjonen inneholder forslag om endringer
på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer
som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.
Balansen i statsbudsjettet for 2001 er vesentlig bedret
gjennom budsjettåret. Anslaget for netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten er økt med 53,2 mrd. kroner
fra saldert budsjett, som ble vedtatt høsten 2000, og fram
til nysalderingen. Av denne økningen har om lag 22,8 mrd.
kroner sammenheng med at det nå legges til grunn en gjennomsnittlig
oljepris for 2001 på 220 kroner pr. fat, som er 40 kroner
høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg
gir salg av andeler i statens direkte økonomiske engasjement
i oljesektoren (SDØE) en økning av kontantstrømmen
fra petroleumsvirksomhet i 2001 med om lag 30,5 mrd. kroner.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst,
er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 11,4 mrd. kroner.
Denne endringen kan i hovedsak tilskrives 15,1 mrd. kroner i økte
skatte- og avgiftsanslag siden salderingen av statsbudsjettet.
Denne økningen skyldes særlig
følgende forhold:
– Regnskapet
for 2000 viste høyere skatte- og avgiftsinntekter enn budsjettert.
De høyere skatteinntektene er i stor grad videreført
til 2001.
– Den faktiske skatte- og avgiftsinngangen
i 2001 har vært høyere enn tidligere lagt til
grunn. Blant annet viser ny informasjon om ligningsresultatet for
inntektsåret 2000 for etterskuddspliktige høyere
skatt for denne gruppen enn tidligere anslått.
Inntekten fra salg av aksjer i Oslo Børs
Holding ASA og konsesjoner for riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn,
annengenerasjonssystemer for mobilkommunikasjon og matfiskoppdrett
av laks og ørret er på den annen side 1,4 mrd.
kroner lavere enn i det salderte budsjettet for 2001.
Regjeringen har hatt som mål å holde
rammene for budsjettet som ble vedtatt i Stortinget i fjor høst.
I løpet av året har utgiftene økt med
3,3 mrd. kroner. Dels gjelder dette utgifter som er dekket inn gjennom
forslag om økte inntekter.
Økningen i utgiftene må imidlertid
også ses på bakgrunn av at det i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble vedtatt økte utgifter
på til sammen 2,5 mrd. kroner som ikke ble dekket inn ved
utgiftsreduksjoner på andre områder.
Dette omfatter kompensasjon til kommuneforvaltningen
for avsetninger til etterlatte- og barnepensjoner, feriepenger/arbeidsgiveravgift
ved overgang til nettobudsjettering ved universitetene, betalingsforskyvning for
arbeidsmarkedstiltak og oppgjør av skattefordelingstvist
mellom kommunene, Norsk Hydro og staten.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for hvordan budsjettets nøkkeltall har utviklet seg fra
regnskap 2000 til anslag på regnskap 2001, og siden framleggingen
av Gul bok 2001.
Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene
på statsbudsjettet for 2001 etter at budsjettet ble vedtatt
i Stortinget desember 2000. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt
for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 1.1 Statsbudsjettets
og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner
i 2001 (mill. kroner)
| | | Saldert budsjett 2001 vedtatt
høsten 2000 | Endringer
1. halvår | Endringer
2. halvår | Pasient-behandling
i utlandet | Anslag på regnskap høsten
2001 |
1. | Statsbudsjettet | | | | | |
| A | Statsbudsjettets inntekter
i alt | 679 431 | 48 739 | 29 177 | 0 | 757 347 |
| A.1 | Inntekter fra petroleumsvirksomhet
| 206
000 | 37
568 | 25
582 | 0 | 269
150 |
| A.2 | Inntekter
utenom petroleumsvirksomhet | 473 431 | 11 171 | 3 596 | 0 | 488 198 |
| B | Statsbudsjettets utgifter
i alt | 502 409 | 7 507 | 5 667 | 0 | 515 683 |
| B.1 | Utgifter til petroleumsvirksomhet | 17 020 | 3 992 | 5 938 | 0 | 26 950 |
| B.2 | Utgifter utenom
petroleumsvirksomhet | 485 389 | 5 515 | -271 | 100 | 488 733 |
| Statsbudsjettets
oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) | -11 958 | 7 656 | 3 867 | -100 | -535 |
+ | Overført
fra Statens petroleumsfond | 11 958 | -7 656 | -3 867 | 100 | 535 |
= | Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
2. | Statens petroleumsfond | | | | | |
| Statsbudsjettets
netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1),
overføres til Statens petroleumsfond | 188 980 | 33 576 | 19 643 | 0 | 242 199 |
- | Overført
til statsbudsjettet | 11 958 | -7 656 | -3 867 | 100 | 535 |
+ | Renteinntekter
og utbytte i fondet | 15 200 | 800 | 2 400 | 0 | 18 400 |
= | Overskudd
i Statens petroleumsfond | 192 222 | 42 032 | 25 910 | -100 | |
3. | Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet | | | | | |
| Overskudd
| 192 222 | 42 032 | 25 910 | -100 | 260 064 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 1.2 Statsbudsjettets
lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2001 (mill. kroner)
| Saldert budsjett 2001 vedtatt
høsten 2000 | Endringer
1. halvår | Endringer
2. halvår | Anslag på regnskap høsten
2001 |
Lånetransaksjoner
utenom petroleumsvirksomheten | | | | |
Utlån, aksjetegning
m.v. | 73 023 | 12 321 | -1 126 | 84 218 |
- Tilbakebetalinger | 56 391 | 16 618 | -6 151 | 66 857 |
- statsbudsjettets
overskudd | 0 | 0 | 0 | 0 |
= Netto finansieringsbehov
| 16 632 | -4 298 | -5 027 | 17 361 |
+ Gjeldsavdrag
| 44 415 | 0 | -1 500 | 42 915 |
= Statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov | 61
047 | -4
298 | 3
527 | 60
276 |
Netto
finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten | | | | |
Salg av aksjer i Statoil
ASA, avdrag med mer | 0 | 0 | 28 250 | 28 250 |
- Utlån,
aksjetegning m.v. | 0 | 20 | 14 040 | 14 060 |
= Netto
finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, overføres
til Statens petroleumsfond | 0 | -20 | 14 211 | 14 191 |
Kilde: Finansdepartementet
Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med vel 2,4 mrd.
kroner. Folketrygdens inntekter er økt med 2,1 mrd. kroner.
Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med
0,4 mrd. kroner til 55,0 mrd. kroner i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at dette beløp
skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2001. Det er imidlertid fortsatt
usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli.
I proposisjonen foreslås derfor i forslag til vedtak at
folketrygdens finansieringsbehov for 2001 dekkes ved statstilskudd
uten angivelse av beløp.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
slutter seg til forslag til vedtak II, om at finansieringsbehovet for
folketrygden i 2001 skal dekkes ved statstilskudd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at anslagene for
statens inntekter er økt med anslagsvis 65 mrd. kroner
fra saldert budsjett. Drøyt 50 av disse er knytta til oljevirksomheten,
og 30 av disse til salg av SDØE-andeler som ikke tidligere har
vært inkludert i anslagene. Anslaget for det oljekorrigerte
underskuddet er redusert fra 12 mrd. kroner til 0,5 mrd. kroner.
Statsbudsjettets utgifter er også økt med 3,3
mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at slike
vesentlige endringer i anslagene viser at det er liten grunn til å feste
seg for sterkt til det eksakte beløpet i balansen når
statsbudsjettet behandles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det oljekorrigerte underskuddet er redusert med 11,4 mrd. kroner,
i all hovedsak gjennom at skatte- og avgiftsinntektene er blitt
15,1 mrd. kroner høyere enn antatt i saldert budsjett.
Dette forhold alene understreker for det første at det
verken er mulig eller strengt tatt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien
på promillenivå, slik Stortinget i fullt alvor gjør
når det gjelder å balansere budsjettet slik det
er anvist av den til enhver tid sittende regjering. For det andre
undergraver Stortinget statsbudsjettet som styringsverktøy
når det først finsikter budsjettbehandlingen,
for deretter i nysalderingen å konstatere med tilnærmet
stoisk ro at budsjettet har betydelige avvik. For det tredje er
det slik at for eksempel viktige størrelser som arbeidsledighet,
inflasjon, lønnsvekst og rentenivå har hatt om
lag den forutsatte utvikling til tross for at finsiktingen har feilet
totalt, og at dermed finanspolitikken er endret gjennom budsjettåret.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
også at proposisjonens budsjettall viser den store rikdommen
i det norske samfunnet. På tross av dette finnes det store
uløste oppgaver, i skolevesenet, i samferdselssektoren
og på en rekke andre områder innenfor velferdsstaten.
Problemet er å skape realøkonomisk rom for å løse
disse oppgavene i en situasjon der kapasiteten i økonomien
på mange områder er fullt utnyttet. I dag er det
mangel på hender, ikke på penger som hindrer oss
i å møte flere av disse utfordringene. Sosialistisk
Venstreparti har derfor laget et alternativt budsjettopplegg med
to hovedgrep for å sikre at vi har kapasitet til å løse
de viktigste utfordringene i norsk økonomi. Det er for
det første en plan som skal øke tilgangen på arbeidskraft, og
for det andre en anvisning av samfunnsområder der aktiviteten
kan begrenses for å frigjøre kapasitet.
Disse medlemmer peker særlig
på tempoet i leteboringen på norsk sokkel og nivået
på oljeinvesteringene som områder der mange argumenter
taler for redusert aktivitet. Allerede i dag gir oljevirksomheten oss
så store inntekter at vi ikke klarer å bruke mer
enn en brøkdel. Behovet for økte oljeinntekter
de nærmeste årene er derfor ikke til stede. Når
stortingsflertallet heller ikke er interessert i å bruke
kapitalen i oljefondet på en mer offensiv måte
for eksempel gjennom å bidra til næringsutvikling
i den fattige delen av verden, gir det voldsomme tempoet i oljeutvinningen
lite mening.
Fossile brennstoffers sentrale bidrag i de globale
miljøproblemene understreker dette poenget. Som storprodusent
av olje og gass har Norge et betydelig medansvar, og etter disse
medlemmers oppfatning bør også fremtidens
generasjoner få anledning til å være
med på å bestemme forvaltningen av oljereservene,
inkludert muligheten for å la deler av dem være uutvunnet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiets alternative budsjettopplegg legger stor vekt
på forebygging og investeringer i framtidig verdiskaping. Dette
medlem mener det er rett å satse på forebygging
for å hente inn gevinster ved reduserte utgifter i senere år.
Utviklingen de siste årene viser at de desidert største
utgiftsøkningene har kommet innenfor helsesektoren og pensjoner.
Denne utviklingen vil fortsette dersom det ikke settes inn mottiltak.
En annen stor utfordring for velferdssamfunnet er å forebygge økende
narkotikamisbruk og kriminalitet. Det er derfor viktig å få til
en kursendring gjennom økt innsats på forebygging
som kan gi lavere kostnader på sikt. Det krever imidlertid
en målrettet satsing som innebærer en noe mer
ekspansiv finanspolitikk.
Dette medlem støtter
at en stor del av oljeinntektene avsettes i Statens petroleumsfond.
Samtidig bør vi ikke avskjære oss fra muligheten
til å investere statens finansformue i framtidig verdiskaping.
Forutsetningen er at det investeres i sektorer som har ledig kapasitet, slik
at en unngår å skape press i økonomien. Dette medlem har
på denne bakgrunn gått inn for økt satsing
på utbygging av infrastruktur, tiltak for videreforedling
av norske produkter som gir høyere eksportverdi, samt økt
FoU-innsats.
Dette medlem vil samtidig peke
på de store arbeidskraftreserver som finnes blant helt
ledige, deltidsarbeidende, sykemeldte, uføretrygdede, yrkeshemmede,
innvandrere. Dette medlem mener det vil være
mulig å frigjøre en stor del av denne reserven
ved felles innsats fra arbeidsgivere og offentlige myndigheter. Dette
medlem mener økt adgang til import av arbeidskraft
vil hindre at denne store reserven tas i bruk.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.