Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, slutter seg til forslag til vedtak II, om at finansieringsbehovet for folketrygden i 2001 skal dekkes ved statstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at anslagene for statens inntekter er økt med anslagsvis 65 mrd. kroner fra saldert budsjett. Drøyt 50 av disse er knytta til oljevirksomheten, og 30 av disse til salg av SDØE-andeler som ikke tidligere har vært inkludert i anslagene. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet er redusert fra 12 mrd. kroner til 0,5 mrd. kroner. Statsbudsjettets utgifter er også økt med 3,3 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at slike vesentlige endringer i anslagene viser at det er liten grunn til å feste seg for sterkt til det eksakte beløpet i balansen når statsbudsjettet behandles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det oljekorrigerte underskuddet er redusert med 11,4 mrd. kroner, i all hovedsak gjennom at skatte- og avgiftsinntektene er blitt 15,1 mrd. kroner høyere enn antatt i saldert budsjett. Dette forhold alene understreker for det første at det verken er mulig eller strengt tatt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder å balansere budsjettet slik det er anvist av den til enhver tid sittende regjering. For det andre undergraver Stortinget statsbudsjettet som styringsverktøy når det først finsikter budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere med tilnærmet stoisk ro at budsjettet har betydelige avvik. For det tredje er det slik at for eksempel viktige størrelser som arbeidsledighet, inflasjon, lønnsvekst og rentenivå har hatt om lag den forutsatte utvikling til tross for at finsiktingen har feilet totalt, og at dermed finanspolitikken er endret gjennom budsjettåret.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker også at proposisjonens budsjettall viser den store rikdommen i det norske samfunnet. På tross av dette finnes det store uløste oppgaver, i skolevesenet, i samferdselssektoren og på en rekke andre områder innenfor velferdsstaten. Problemet er å skape realøkonomisk rom for å løse disse oppgavene i en situasjon der kapasiteten i økonomien på mange områder er fullt utnyttet. I dag er det mangel på hender, ikke på penger som hindrer oss i å møte flere av disse utfordringene. Sosialistisk Venstreparti har derfor laget et alternativt budsjettopplegg med to hovedgrep for å sikre at vi har kapasitet til å løse de viktigste utfordringene i norsk økonomi. Det er for det første en plan som skal øke tilgangen på arbeidskraft, og for det andre en anvisning av samfunnsområder der aktiviteten kan begrenses for å frigjøre kapasitet.

Disse medlemmer peker særlig på tempoet i leteboringen på norsk sokkel og nivået på oljeinvesteringene som områder der mange argumenter taler for redusert aktivitet. Allerede i dag gir oljevirksomheten oss så store inntekter at vi ikke klarer å bruke mer enn en brøkdel. Behovet for økte oljeinntekter de nærmeste årene er derfor ikke til stede. Når stortingsflertallet heller ikke er interessert i å bruke kapitalen i oljefondet på en mer offensiv måte for eksempel gjennom å bidra til næringsutvikling i den fattige delen av verden, gir det voldsomme tempoet i oljeutvinningen lite mening.

Fossile brennstoffers sentrale bidrag i de globale miljøproblemene understreker dette poenget. Som storprodusent av olje og gass har Norge et betydelig medansvar, og etter disse medlemmers oppfatning bør også fremtidens generasjoner få anledning til å være med på å bestemme forvaltningen av oljereservene, inkludert muligheten for å la deler av dem være uutvunnet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjettopplegg legger stor vekt på forebygging og investeringer i framtidig verdiskaping. Dette medlem mener det er rett å satse på forebygging for å hente inn gevinster ved reduserte utgifter i senere år. Utviklingen de siste årene viser at de desidert største utgiftsøkningene har kommet innenfor helsesektoren og pensjoner. Denne utviklingen vil fortsette dersom det ikke settes inn mottiltak. En annen stor utfordring for velferdssamfunnet er å forebygge økende narkotikamisbruk og kriminalitet. Det er derfor viktig å få til en kursendring gjennom økt innsats på forebygging som kan gi lavere kostnader på sikt. Det krever imidlertid en målrettet satsing som innebærer en noe mer ekspansiv finanspolitikk.

Dette medlem støtter at en stor del av oljeinntektene avsettes i Statens petroleumsfond. Samtidig bør vi ikke avskjære oss fra muligheten til å investere statens finansformue i framtidig verdiskaping. Forutsetningen er at det investeres i sektorer som har ledig kapasitet, slik at en unngår å skape press i økonomien. Dette medlem har på denne bakgrunn gått inn for økt satsing på utbygging av infrastruktur, tiltak for videreforedling av norske produkter som gir høyere eksportverdi, samt økt FoU-innsats.

Dette medlem vil samtidig peke på de store arbeidskraftreserver som finnes blant helt ledige, deltidsarbeidende, sykemeldte, uføretrygdede, yrkeshemmede, innvandrere. Dette medlem mener det vil være mulig å frigjøre en stor del av denne reserven ved felles innsats fra arbeidsgivere og offentlige myndigheter. Dette medlem mener økt adgang til import av arbeidskraft vil hindre at denne store reserven tas i bruk.

Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.