Arbeidsforskningsinstituttet er et sentralt
forskningsinstitutt innen arbeidslivsfeltet. Instituttet
driver tverrfaglig handlings- og brukerrettet forskning. Det finnes
nå flere sentrale arbeidslivsforskningsinstitutter, og
det er ikke lenger gode grunner for at ett av disse skal ha status
som forvaltningsorgan. Den forrige regjeringen fremmet forslag om å velge
stiftelse som tilknytningsform for AFI. I tråd med Mjøsutvalgets innstilling
mener denne regjeringen at aksjeselskapsformen er mer hensiktsmessig.
Et hovedankepunkt mot stiftelse er at den er for statisk og for
lite styrbar. En framtidig organisasjonsform må tillate
markedsorientering og dynamikk både når det gjelder å velge arbeidsområder
og organisasjonsmessige løsninger. Organisasjonsformen
må tillate at instituttene kan bestemme om de vil inngå i
allianser eller fusjoner både nasjonalt og internasjonalt.
I tillegg kommer påpekingen fra Riksrevisjonen om uheldige
sider ved bruk av stiftelsesformen i statlige sammenhenger. Etter departementets
syn gir aksjeselskap størst faglig og organisatorisk fleksibilitet,
samt klare og ryddige eier- og ansvarsforhold.
Parallelt med arbeidet med endring av tilknytningsform
for AFI har departementet samarbeidet med Norges forskningsråd
om å utvikle en mer helhetlig og framtidsrettet strategi
for den samlede arbeidslivsforskningen.
Departementet ser det som ledd i sitt sektoransvar
for arbeidslivs- og arbeidsmiljøpolitikken å påse
at det finnes forskningskompetanse og -miljøer på høyt
internasjonalt nivå. Det er i denne sammenheng departementets
intensjon å opprettholde en basisbevilgning til AFI. Basisbevilgningen
vil bli foreslått kanalisert via Norges forskningsråd
og vurdert av det nye arbeidslivsforskningsutvalget som vil kunne
se dette i sammenheng med basisbevilgninger til en rekke av de andre
sentrale instituttene på området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal,
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra
Sosialistisk Venstreparti Karin Andersen og Heikki Holmås,
og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser
til at Regjeringen begrunner sin kritikk av stiftelsesformen med argumenter
hentet fra Riksrevisjonens Rapport Dokument nr. 3:6 (1998-1999)
og Innst. S. nr. 177 (1998-1999). Etter flertallets oppfatning
er dette ikke korrekt og er feilbruk av riksrevisjonens konklusjon.
Riksrevisjonens konklusjon baserer sin kritikk på at stiftelsesformen
ikke er egnet der staten ønsker å opprettholde
et overordnet økonomisk ansvar og styringsinteresser for
virksomheten. Derimot kan stiftelsesformen være gunstig
i tilfeller hvor siktemålet er fristilling, som er den
uttalte hensikten med omstillingen av Arbeidsforskningsinstituttet.
Flertallet viser til at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Tillegg nr. 4 og i St.prp. nr. 57 (2001-2002)
viser til at Mjøsutvalget har anbefalt aksjeselskap for
forskningsinstitutter. Etter flertallets oppfatning
er også dette uriktig fordi utvalget i den sammenheng ikke
uttalte seg om frittstående forskningsinstitutter, men
omhandler oppdragsforskningsinstitutter som allerede er
knyttet til undervisningsinstitusjoner. Arbeidsforskningsinstituttet
er i dag ikke knyttet til en utdanningsinstitusjon og sammenlikningen
er derfor ikke relevant.
Flertallet må konkludere
med at det ikke fins faglig dekning i nevnte faginstansers arbeider
til støtte for Regjeringens syn og at det kun er Regjeringens
politiske ønsker om flest mulig aksjeselskaper uten konsekvensutredning
som styrer omorganiseringene.
Flertallet mener dessuten at
en rekke forskningspolitiske problemstillinger knyttet til omgjøringen
av Arbeidsforskningsinstituttet til aksjeselskap ikke er drøftet,
heller ikke hvilke kriterier som skal ligge til grunn ved et av
regjeringen varslet utsalg av instituttet. Flertallet viser
til svarbrev av 29. mai 2002 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
der arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman skriver:
"Hovedkriteriet ved salg av aksjer vil således
være profesjonelt forskningseierskap snarere enn for eksempel
pris. Jeg ville anse det som en fordel snarere enn som en ulempe
dersom en slik løsning bidro til større og mer
robuste forskningsmiljøer på arbeidslivsområdet,
jf referansen i St.prp. nr. 57 til utredninger gjort både
for nåværende styre for AFI og for Norges forskningsråd
som påpeker at forskningsfeltet ville vært tjent
med å utvikle mer robuste miljøer. Jeg tror imidlertid
lite på sentraldirigerte løsninger i slike sammenhenger
og ønsker ikke å legge noen sterke føringer
på et fremtidig styre for instituttet."
Flertallet mener det er behov
for å vurdere prinsipielle spørsmål som
spørsmålene om allmennyttige forskningsinstitusjoner
skal kunne selges, hvilke forskningspolitiske vurderinger
som skal legges til grunn for et salg og hva en omstrukturering
av forskningsinstitusjonene vil bety for den
samlede forskningen på området.
Flertallet forbeholder seg for øvrig
retten til å komme tilbake til disse spørsmålene
ved et eventuelt utsalg av aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet.
Flertallet viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) der disse fraksjonene gikk inn
for å gjøre AFI om til en stiftelse. Flertallet er sterkt
uenig i at AFI blir gjort om til et A/S og begrunner dette
med at arbeidslivsforskning er en samfunnsoppgave som staten må ha
ansvar for. Flertallet vil også peke på det
viktige i at forskingsmiljø trenger stabile rammevilkår
for å kunne bygge og forvalte sin kompetanse. En eierform
som er sterkt knyttet opp til markedet, er lite egnet til å løse
utfordringene som forskningsinstituttene står overfor.
På denne bakgrunn vil dette flertallet stemme
imot forslaget fra Regjeringen om å omgjøre Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
til et aksjeselskap og foreslår med dette å gjøre om
AFI til en stiftelse.
Flertallet foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen om å omgjøre
Arbeidsforskningsinstituttet fra forvaltningsorgan til stiftelse med
virkning fra 1. juli 2002."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra
Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg,
og fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg,
er enig med Regjeringens vurdering av at det ikke er gode grunner
til at ett av arbeidslivsforskningsinstituttene skal ha status som forvaltningsorgan.
Arbeidsforskningsinstituttet AS bør derfor opprettes som
heleid statlig aksjeselskap 1. juli 2002. Omstillingsprosessen som
ble startet allerede i 1998 bør nå fullføres
ved at AFI utnytter den dynamikk som ligger i en markedsorientering.
Dette åpner nye muligheter som AFI bør dra nytte
av, med basis i sin solide faglig tyngde og gode posisjon i oppdragsmarkedet.
Disse medlemmer har merket seg
Riksrevisjonens innvendinger mot bruk av stiftelsesformen i statlige
sammenhenger.
Komiteen er positiv
til samarbeidet mellom departementet og Norges forskningsråd
for å utvikle en mer helhetlig og framtidsrettet strategi
for norsk arbeidslivsforskning. Det nye arbeidslivsforskningsutvalget
vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.