2.2 Sammendrag

Arbeidsforskningsinstituttet er et sentralt forsk­ningsinstitutt innen arbeidslivsfeltet. Instituttet driver tverrfaglig handlings- og brukerrettet forskning. Det finnes nå flere sentrale arbeidslivsforskningsinstitutter, og det er ikke lenger gode grunner for at ett av disse skal ha status som forvaltningsorgan. Den forrige regjeringen fremmet forslag om å velge stiftelse som tilknytningsform for AFI. I tråd med Mjøsutvalgets innstilling mener denne regjeringen at aksjeselskapsformen er mer hensiktsmessig. Et hovedankepunkt mot stiftelse er at den er for statisk og for lite styrbar. En framtidig organisasjonsform må tillate markedsorientering og dynamikk både når det gjelder å velge arbeidsområder og organisasjonsmessige løsninger. Organisasjonsformen må tillate at instituttene kan bestemme om de vil inngå i allianser eller fusjoner både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg kommer påpekingen fra Riksrevisjonen om uheldige sider ved bruk av stiftelsesformen i statlige sammenhenger. Etter departementets syn gir aksjeselskap størst faglig og organisatorisk fleksibilitet, samt klare og ryddige eier- og ansvarsforhold.

Parallelt med arbeidet med endring av tilknytningsform for AFI har departementet samarbeidet med Norges forskningsråd om å utvikle en mer helhetlig og framtidsrettet strategi for den samlede arbeidslivs­forskningen.

Departementet ser det som ledd i sitt sektoransvar for arbeidslivs- og arbeidsmiljøpolitikken å påse at det finnes forskningskompetanse og -miljøer på høyt internasjonalt nivå. Det er i denne sammenheng departementets intensjon å opprettholde en basisbevilgning til AFI. Basisbevilgningen vil bli foreslått kanalisert via Norges forskningsråd og vurdert av det nye arbeidslivsforskningsutvalget som vil kunne se dette i sammenheng med basisbevilgninger til en rekke av de andre sentrale instituttene på området.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Sosialistisk Venstreparti Karin Andersen og Heikki Holmås, og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at Regjeringen begrunner sin kritikk av stiftelsesformen med argumenter hentet fra Riksrevisjonens Rapport Dokument nr. 3:6 (1998-1999) og Innst. S. nr. 177 (1998-1999). Etter flertallets oppfatning er dette ikke korrekt og er feilbruk av riksrevisjonens konklusjon. Riksrevisjonens konklusjon baserer sin kritikk på at stiftelsesformen ikke er egnet der staten ønsker å opprettholde et overordnet økonomisk ansvar og styringsinteresser for virksomheten. Derimot kan stiftelsesformen være gunstig i tilfeller hvor siktemålet er fristilling, som er den uttalte hensikten med omstillingen av Arbeidsforskningsinstituttet.

Flertallet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Tillegg nr. 4 og i St.prp. nr. 57 (2001-2002) viser til at Mjøsutvalget har anbefalt aksjeselskap for forskningsinstitutter. Etter flertallets oppfatning er også dette uriktig fordi utvalget i den sammenheng ikke uttalte seg om frittstående forskningsinstitutter, men omhandler oppdragsforsk­ningsinstitutter som allerede er knyttet til undervisningsinstitusjoner. Arbeidsforskningsinstituttet er i dag ikke knyttet til en utdanningsinstitusjon og sammenlikningen er derfor ikke relevant.

Flertallet må konkludere med at det ikke fins faglig dekning i nevnte faginstansers arbeider til støtte for Regjeringens syn og at det kun er Regjeringens politiske ønsker om flest mulig aksjeselskaper uten konsekvensutredning som styrer omorganiseringene.

Flertallet mener dessuten at en rekke forskningspolitiske problemstillinger knyttet til omgjøringen av Arbeidsforskningsinstituttet til aksjeselskap ikke er drøftet, heller ikke hvilke kriterier som skal ligge til grunn ved et av regjeringen varslet utsalg av instituttet. Flertallet viser til svarbrev av 29. mai 2002 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman skriver:

"Hovedkriteriet ved salg av aksjer vil således være profesjonelt forskningseierskap snarere enn for eksempel pris. Jeg ville anse det som en fordel snarere enn som en ulempe dersom en slik løsning bidro til større og mer robuste forskningsmiljøer på arbeidslivsområdet, jf referansen i St.prp. nr. 57 til utredninger gjort både for nåværende styre for AFI og for Norges forskningsråd som påpeker at forskningsfeltet ville vært tjent med å utvikle mer robuste miljøer. Jeg tror imidlertid lite på sentraldirigerte løsninger i slike sammenhenger og ønsker ikke å legge noen sterke føringer på et fremtidig styre for instituttet."

Flertallet mener det er behov for å vurdere prinsipielle spørsmål som spørsmålene om allmennyttige forskningsinstitusjoner skal kunne selges, hvilke forsk­ningspolitiske vurderinger som skal legges til grunn for et salg og hva en omstrukturering av fors­k­ningsinstitusjonene vil bety for den samlede forskningen på området.

Flertallet forbeholder seg for øvrig retten til å komme tilbake til disse spørsmålene ved et eventuelt utsalg av aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet.

Flertallet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) der disse fraksjonene gikk inn for å gjøre AFI om til en stiftelse. Flertallet er sterkt uenig i at AFI blir gjort om til et A/S og begrunner dette med at arbeidslivsforskning er en samfunnsoppgave som staten må ha ansvar for. Flertallet vil også peke på det viktige i at forskingsmiljø trenger stabile rammevilkår for å kunne bygge og forvalte sin kompetanse. En eierform som er sterkt knyttet opp til markedet, er lite egnet til å løse utfordringene som forskningsinstituttene står overfor. På denne bakgrunn vil dette flertallet stemme imot forslaget fra Regjeringen om å omgjøre Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til et aksjeselskap og foreslår med dette å gjøre om AFI til en stiftelse.

Flertallet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen om å omgjøre Arbeidsforskningsinstituttet fra forvaltningsorgan til stiftelse med virkning fra 1. juli 2002."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, og fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, er enig med Regjeringens vurdering av at det ikke er gode grunner til at ett av arbeidslivsforskningsinstituttene skal ha status som forvaltningsorgan. Arbeidsforskningsinstituttet AS bør derfor opprettes som heleid statlig aksjeselskap 1. juli 2002. Omstillingsprosessen som ble startet allerede i 1998 bør nå fullføres ved at AFI utnytter den dynamikk som ligger i en markedsorientering. Dette åpner nye muligheter som AFI bør dra nytte av, med basis i sin solide faglig tyngde og gode posisjon i oppdragsmarkedet.

Disse medlemmer har merket seg Riksrevisjonens innvendinger mot bruk av stiftelsesformen i statlige sammenhenger.

Komiteen er positiv til samarbeidet mellom departementet og Norges forskningsråd for å utvikle en mer helhetlig og framtidsrettet strategi for norsk arbeidslivsforskning. Det nye arbeidslivsforskningsutvalget vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.