Bygging av et nytt operahus er den største
kulturpolitiske enkeltsak i Norge i dag. Det nye operahuset vil fremstå som
et viktig symbol for hva det moderne Norge representerer som nasjon
og den vekt kulturen skal ha i samfunnet. Operahuset skal bli en
drivkraft for utvikling av kunstartene opera og dans på landsbasis.
Stortinget fattet 15. juni 1999 følgende
vedtak, jf. St.prp. nr. 48 (1998-1999) Om nytt operahus (II) og Innst.
S. nr. 213 (1998-1999):
"Det bygges et nytt operahus med lokalisering i Bjørvika.
Operahusprosjektet gjennomføres uavhengig av den videre
vei- og byutvikling og med basis i en særskilt reguleringsplan."
I proposisjonen fremmes forslag til bindende
kostnadsramme basert på det forprosjekt som er utarbeidet.
Samtidig med vedtaket om operahuset fattet Stortinget
også vedtak om modell for opera- og ballettformidling i
Norge.
I proposisjonene omtales prosjektet som Nasjonal plan
for produksjon og formidling av opera og ballett i Norge. For å oppnå en
helhetlig samordning av planen med øvrige pågående
utredninger på scenekunst- og musikkfeltet tar departementet
nå sikte på å behandle planen i den varslede
kulturmeldingen våren 2003.
Operahusprosjektet er forutsatt gjennomført
uavhengig av byutviklingen i Bjørvika. Det ble samtidig understreket
i St.prp. nr. 48 (1998-1999) Om nytt operahus (II), at lokalisering
av operahuset i Bjørvika forutsetter at det på sikt
skjer en byutvikling av området. Det vises i denne forbindelse
til St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika.
Arkitektkontoret Snøhetta vant arkitektkonkurransen
om nytt operahus. Normalt viser et konkurranseprosjekt den arkitektoniske
hovedideen, og er således relativt lite detaljert. I løpet
av forprosjektfasen fra november 2000 til mars 2000 er Snøhettas
vinnerutkast bearbeidet både teknisk, funksjonelt og estetisk,
slik at det i dag er et gjennomarbeidet bygningsforslag.
Det nye operahuset er dimensjonert med en hovedscene
med ca. 1 350 publikumsplasser og en biscene med inntil 400 plasser.
Dansere, musikere, sangere og kor vil få egne øvingsrom
og prøvesaler som vil legge til rette for økt
kunstnerisk kvalitet og en betydelig økning av produksjonsvolumet.
Huset vil være selvforsynt med verksteder for scenografi
og utstyr, men Operaen vil fortsatt måtte leie en del lagerlokaler
for fjernlagring av oppsetninger.
Forprosjektet viser et bruttoareal på 35
690 m2 og et nettoareal på 22
500 m2. I tillegg kommer kommersielle
tilleggsarealer for restaurant og bedriftsrom på henholdsvis
500 m2 og 480 m2,
som ikke skal inngå i kostnadsrammen.
I tillegg er det i forbindelse med departementets behandling
av forprosjektet akseptert enkelte endringsforslag fra Den Norske
Opera, som vil ha arealmessige konsekvenser. Disse endringene gir
en mer rasjonell utnyttelse av det samlede bygningsvolum.
Prosjektet er løst i henhold til forutsetningene
i St.prp. nr. 48 (1998-1999) Om nytt operahus (II) med hensyn til
funksjonalitet og kvalitet, og Den Norske Opera anbefaler det fremlagte
forprosjektet.
Etter fullført forprosjekt er kostnadskalkylen
på 2 660 mill. kroner. Dette er sammenlignbart med de kostnadsanslag
som Stortinget tidligere er blitt forelagt.
På bakgrunn av nye retningslinjer for
styring av store statlige investeringsprosjekter, jf. Gul bok for
2000, skal det legges til en avsetning for usikkerhet.
Departementet tilrår at Statsbygg får
disponere en usikkerhetsavsetning på 170 mill. kroner i
tillegg til forprosjektkalkylen på 2 660 mill. kroner,
slik at Statsbyggs styringsramme blir 2 830 mill. kroner. Det er denne
rammen Statsbygg skal styre prosjektet innenfor.
I tillegg foreslås at Kultur- og kirkedepartementet
og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i fellesskap får
ansvaret for en overordnet usikkerhetsmargin på 500 mill.
kroner.
Samlet betyr dette at bindende kostnadsramme
foreslås fastsatt til 3 330 mill. kroner.
De foreløpige anslag som tidligere
har vært presentert for Stortinget, er kostnadsanslag i
prisnivå januar 1999, uten avsetninger for usikkerhet.
Fra kostnadsanslaget på 2 050 mill. kroner frem til forslag
til bindende kostnadsramme på 3 330 mill. kroner vises en økning
på 1 280 mill. kroner. Denne økningen forklares
ved ca. 500 mill. kroner i prisjustering, 670 mill. kroner i usikkerhetsavsetning
og drøyt 100 mill. kroner som skyldes andre forhold. I
det følgende vil det først redegjøres
for utviklingen av kostnadskalkylen i forprosjektfasen og deretter
for behovet for usikkerhetsavsetning.
I Kulturdepartementets budsjettproposisjon for
2001 – etter arkitektkonkurransen – ble Stortinget
orientert om behovet for en reell oppjustering av kostnadsanslaget
fra 1 800 mill. kroner til 2 050 mill. kroner (i prisnivået
januar 1999). I tillegg ble det lagt opp til at Kulturdepartementet
og Arbeids- og administrasjons-departementet
i samråd med Finansdepartementet kan disponere ytterligere
110 mill. kroner som en prosjektreserve i utviklingsfasen. Dette
ga et øvre kostnadsanslag som grunnlag for prosjektutviklingen
frem til forprosjekt på 2 160 mill. kroner (i prisnivået
januar 1999).
I St.prp. nr. 48 (1998-1999) Om nytt operahus
(II) ble det lagt til grunn at det er den reelle prisutviklingen i
anbudsmarkedet som skal legges til grunn for prisjusteringen av
kostnadsanslaget. Grundige analyser av prisutviklingen i bygg- og
anleggsbransjen i det sentrale østlandsområdet
viser at kostnadsanslaget på 2 050 mill. kroner i prisnivå januar
2002 tilsvarer 2 542 mill. kroner.
En tilsvarende fremskrivning av prosjektreserven
på 110 mill. kroner tilsvarer 135 mill. kroner i dagens
priser. Det øvre kostnadsanslaget på 2 160 mill.
kroner utgjør da 2 677 mill. kroner, prisjustert til januar
2002.
I Statsbyggs kostnadskalkyle, jf. vedlegg 1
til proposisjonen, er byggekostnadene satt til 2 500 mill. kroner, som
er en økning på 66 mill. kroner i forhold til
det prisjusterte anslaget for byggekostnadene. I tillegg har Kultur-
og kirkedepartementet, etter anbefaling fra Statsbygg, lagt inn
22 mill. kroner for å imøtekomme enkelte av Den
Norske Operas høyt prioriterte ønsker, som kan
innarbeides uten at usikkerheten knyttet til fremdrift og kostnader økes.
Etter dette er byggekostnadene økt med 88 mill. kroner,
eller 3,6 pst. i forhold til det prisjusterte kostnadsanslaget for
byggekostnader på 2 434 mill. kroner. Økningen
utgjør om lag to tredjedeler av prosjektreserven som ble
tillagt kostnadsanslaget etter arkitektkonkurransen.
I St.prp. nr. 48 (1998-1999) Om nytt operahus
(II) var det avsatt 15 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking.
Prisjustert til januar 2002 utgjør avsetningen 18 mill.
kroner. Kultur- og kirkedepartementet foreslår at avsetningen
til kunstnerisk utsmykking beregnes i samsvar med Kgl. res. av 5.
september 1997 og økes med 12 mill. kroner, til totalt
30 mill. kroner.
I kostnadsanslagene som tidligere er presentert
for Stortinget, ligger det inne en avsetning på 75 mill.
kroner (i prisnivå januar 1999) til kjøp av tomt
renset for forurensning, som var middelverdien av Statsbyggs anslag
på 50-100 mill. kroner. Denne summen inkluderte et anslått
beløp på 45 mill. kroner til fjerning av forurenset
masse. I avtalen med Oslo kommune om at tomteprisen skal fastsettes
ved rettslig skjønn, er det etter krav fra kommunen forutsatt
at tomten overdras urenset. Kostnadene forbundet med rensing av
tomten er derfor lagt inn i kostnadskalkylen og er av Statsbygg beregnet
til 54 mill. kroner. Dette tilsvarer en prisjustering av beløpet
på 45 mill. kroner som ble anslått i St.prp. nr.
48 (1998-1999) Om nytt operahus (II).
Skjønnssaken om tomteprisen ligger
til behandling i Oslo tingrett og forventes behandlet høsten
2002. Bevilgning til kjøp av tomt fremmes for Stortinget
når skjønnsresultatet foreligger.
Det er utarbeidet en alternativ løsning
for senketunnelen som medfører at det ikke lenger er behov
for en skipsbarriere for å sikre tunnelen mot skipspåkjørsler. Dersom
dette blir den endelige løsningen for senketunnelen, vil
det bli behov for sikringstiltak for operahuset. I Statsbyggs forslag
til kostnadsramme er det derfor lagt inn 54 mill. kroner til skipsbarriere.
Dersom det skjer omlegging av skipstrafikken
i Oslo havn, f.eks. at fergeterminalen flyttes fra Bjørvika,
må det vurderes om det fortsatt er behov for skipsbarriere.
I St.prp. nr. 48 (1998-1999) Om nytt operahus
(II) var det en forutsetning at de kommersielle arealene som eventuelt
ville bli innarbeidet, ikke skulle dekkes av kostnadsrammen for
operahuset, men fullt ut være selvfinansierte. Kostnadene
til kommersielle arealer – 52 mill. kroner – er
derfor ikke inkludert i kostnadstallene ovenfor.
Kostnadskalkylen etter forprosjektet inkludert
skipsbarriere og rensing av tomten, men uten pris for urenset tomt,
utgjør 2 660 mill. kroner som er omtrent det samme som
det prisjusterte øvre anslaget som har vært lagt
til grunn for forprosjektfasen.
I St.prp. nr. 48 (1998-1999) Om nytt operahus
(II) og Innst. S. nr. 213 (1998-1999) ble det forutsatt at bindende
kostnadsramme skal fastsettes etter fullført forprosjekt
og at det da må legges inn marginer for usikkerhet, slik
at prosjektet kan styres innenfor kostnadsrammen uten en uakseptabel
risiko for operahusets kvaliteter.
Etter at Stortinget behandlet St.prp. nr. 48
(1998-1999) Om nytt operahus (II), er det innført nye retningslinjer
for styring av store statlige investeringsprosjekter. I henhold
til nye retningslinjer i Gul bok for 2000 skal statlige investeringsprosjekter
med kostnadsramme over 500 mill. kroner, gjennomgå ekstern kvalitetssikring
og usikkerhetsanalyse ved avsluttet forprosjekt. Finansdepartementet
og Kultur- og kirkedepartementet engasjerte Dovre International
AS til å foreta den eksterne kvalitetssikringen for operahusprosjektet.
Ifølge Dovre er kostnadsrisikoen i
operaprosjektet særlig knyttet til videre designutvikling,
gjennomføringsstrategi, organisering og styringsevne, samt
fremtidig markedsutvikling.
Dovre foreslår en usikkerhetsavsetning
på over 900 mill. kroner i tillegg til forprosjektkalkylen.
Forutsatt at styringstiltak blir iverksatt, mener Dovre at usikkerhetsavsetningen
kan reduseres slik at kostnadsrammen kan settes til 3 400 mill.
kroner.
Ved overgangen fra forprosjektfase til byggefase
vil Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet
vurdere nødvendige tiltak for å styrke organiseringen
av prosjektet, slik at Statsbygg kan holde prosjektet innenfor sin
styringsramme og at det i minst mulig grad blir nødvendig å utløse
midler fra den usikkerhetsmarginen som ligger utenfor prosjektet.
Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at Statsbyggs
styringsramme fastsettes til 2 830 mill. kroner ved at det i tillegg
til kostnadskalkylen avsettes 170 mill. kroner til kostnadsusikkerhet.
Det er denne rammen Statsbygg skal styre prosjektet innenfor. Styringsrammen
på 2 830 mill. kroner skal danne et realistisk styringsgrunnlag
for utvikling og gjennomføring av operahusprosjektet under
Statsbyggs ansvar i forhold til Kultur- og kirkedepartementet som
oppdragsgiver og Arbeids- og administrasjonsdepartementet som ansvarlig
fagdepartement for Statsbygg.
I tillegg anbefales en overordnet usikkerhetsmargin på 500
mill. kroner som følge av de nye retningslinjene som ble
innført i 2000 om styring av store statlige investeringsprosjekter.
Eventuell utløsning av midler fra den overordnete usikkerhetsmarginen
krever tilslutning fra Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og
administrasjonsdepartementet.
Etter dette foreslås bindende kostnadsramme
fastsatt til 3 330 mill. kroner, eksklusiv kjøp av tomt.
Statsbygg vurderer byggetiden til fem år
fra Stortingets vedtak. Det er i tillegg avsatt om lag ett år
til installering av brukerutstyr, opplæring av bruker og gradvis
ibruktakelse. Under forutsetning av Stortingets vedtak våren
2002, vil operahuset være klar for åpningsforestilling
høsten 2008.
Budsjettet for forprosjektfasen har vært
på 110 mill. kroner. Det er forutsatt at oppstart av prosjektet
skal skje umiddelbart etter Stortingets vedtak. De viktigste aktivitetene
i 2002 vil bli detaljprosjektering, kontrahering av entreprenører
og forberedende arbeider på tomt.
Når det gjelder driften i nytt operahus
ble det redegjort for dette i St.prp. nr. 48 (1998-1999). Virksomheten
i nytt operahus får økonomiske konsekvenser for operaens
driftsbudsjett, og det allerede flere år før innflytting.
Den Norske Opera står foran meget krevende utfordringer
i årene som kommer ved å tilrettelegge for virksomhet
i nytt hus.
Et omstillingsprosjekt er etablert, og Kultur-
og kirkedepartementet vil i den årlige budsjettproposisjonen rapportere
om prosjektet.
Kultur- og kirkedepartementet anbefaler Stortinget å gjøre
vedtak om at det bygges et nytt operahus i Bjørvika innenfor
en kostnadsramme på 3 330 mill. kroner i prisnivået
januar 2002.
Den videre gjennomføring av prosjektet
baseres på en styringsramme for Statsbygg på 2
830 mill. kroner.
Regjeringen vil komme tilbake til den budsjettmessige
oppfølging i revidert nasjonalbudsjett for 2002.