9.1 Statkraft SF

9.1.1 Sammendrag

• – Stiftelsesår: Statkraft SF ble etablert 1. januar 1992 som et statsforetak etter en omorganisering av forvaltningsbedriften Statkraft.

• – Antall ansatte: 1 187

• – Statens eierandel: 100 pst.

Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og blant de tre største kraftprodusentene i Norden. Regjeringen ønsker å legge til rette for en god strategisk utvikling for Statkraft SF, samtidig som en norsk forankring i selskapet opprettholdes for blant annet å sikre og utvikle kompetansemiljøet. Statkraft var i fjor Norges største landbaserte skatteyter. Også provenymessige betraktninger tilsier derfor at det er attraktivt for staten at Statkraft fortsatt er registrert, lokalisert og styrt fra Norge.

Statkraft har gjennom industrikraftregimet vært benyttet som et sektorpolitisk instrument. En stor del av selskapets produksjon er bundet til langsiktige industrikontrakter som løper frem til 2010. I samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 52 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 233 (1998-1999), legges det til grunn at det ikke er aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myndighetsbestemte vilkår i fremtiden.

Strukturutviklingen i kraftnæringen gjør det over tid naturlig å vurdere behovet for industrielle partnere for Statkraft. I tillegg kan Statkraft se behov for ytterligere egenkapital som ledd i fortsatt utvikling av selskapet. Regjeringen legger til grunn at Statkraft fortsatt skal kunne videreutvikles som en sterk aktør i kraftnæringen i Norden, men at staten i utgangspunktet ikke skal bidra med mer kapital. Det vil bli tatt initiativ til å omdanne selskapet til aksjeselskap. Regjeringen vil være åpen for industrielle løsninger der Statkraft inngår, og der staten ikke lenger vil være eneeier.

9.1.2 Komiteens merknader

Med basis i norske naturressurser var kraftsektoren ryggraden i moderniseringen og industrialiseringen av Norge gjennom det forrige århundret. Komiteen vil fremheve at det offentlige har spilt en sentral rolle gjennom betydelige eierinteresser og aktiv politisk støtte.

Komiteen vil fremheve at det er i ferd med å skje store økonomiske og organisatoriske endringer i europeisk kraftindustri, noe som innebærer en omfattende konsentrasjon og forflytting av virksomheter. Utfordringen for små land som i internasjonal sammenheng har små og svake selskaper er hvordan unngå en omfattende filialisering.

Oppgaven blir etter flertallets, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti mening å sikre betingelser for lokalisering og utvikling av aktiviteter som har overlevelsesevne og muligheter til å skape verdier i et nytt marked. Staten vil måtte spille en helt sentral rolle fordi Norge mangler private aktører som kan overta.

Komiteen har merket seg meldingens budskap om at dersom Statkraft SF skal kunne forbli en ledende markedsaktør i Norden, vil selskapet ha behov for å vokse ytterligere. Meldingen slår i tillegg fast at Statkraft fortsatt bør være registrert, lokalisert og styrt fra Norge av kompetansemessige og økonomiske årsaker.

Komiteen vil gi uttrykk for at Statkraft SF også i fremtiden bør spille en viktig strategisk rolle i norsk næringsliv og forbli en ledende markedsaktør i kraftnæringen i Norden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at som statsforetak er Statkraft SF også pålagt visse samfunnsmessige oppgaver som - hvis de blir stående - vil komme til å redusere verdsettingen av selskapet ved en børsnotering og bidra til lavere inntjening. Hvis man ønsker å skape et internasjonalt konkurransedyktig norsk kraftselskap er det inkonsekvent å gjøre selskapet mindre konkurransedyktig som følge av endring i selskapsstruktur.

Flertallet vil peke på at en stor del av Statkrafts produksjon er bundet til langsiktige industrikontrakter som løper frem til 2010 og at det i samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 52 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 233 (1998-1999), legges til grunn at det ikke er aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myndighetsbestemte vilkår i fremtiden.

Flertallet vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette som en egen sak der bl.a. også de ovennevnte forhold drøftes før en eventuell omdannelse til aksjeselskap blir vurdert.

Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ynskjer eit handlekraftig offentleg eigd norsk kraftselskap i den aukande internasjonale konkurransen. Statkraft kan medverka til å sikra at me enno har ein vesentleg offentleg eigarskap i kraftnæringa i Noreg.

Dette fleirtalet ser at med dei raske endringane som no skjer i kraftnæringa, er finansiell handlefridom ein heilt sentral konkurransefaktor. Dette fleirtalet minnar vidare om at innskot av kapital ikkje er ei løyving, men ei pengeplassering. Alternativet for staten er å plassera desse pengane - gjennom oljefondet - i utanlandske selskap. Dette fleirtalet meiner det er rett å bruka delar av den finansielle handlefridomen Noreg no har, til å utvikla Statkraft og andre norske selskap.

Dette fleirtalet vil vise til St.prp. nr. 1 (2000-2001) (OED) der utbytte frå Statkraft SF vart foreslått til 50 pst. av konsernet sitt årsresultat etter skatt.

Sjølv om utbyttet vart langt høgare i år, reknar dette fleirtalet med at den vedtekne utbyttepolitikken på 50 pst. av overskotet står ved lag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti konstaterer at meldingen åpner for at Statkraft SF kan inngå strategiske allianser, noe som kan gi selskapet en bredere industriell plattform. Størrelse og økonomisk styrke er avgjørende faktorer for å møte den internasjonale konkurransen i energisektoren.

Disse medlemmer registrerer at ESA oppfatter ordningen for statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, som er unntatt fra hjemfallsretten, konkurransevridende, og følgelig i strid med EØS-avtalen. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hjemfallreglene. Disse medlemmer avventer Regjeringens vurdering av disse forholdene og tar til etterretning at Regjeringen vil foreslå å fjerne garantibestemmelsene i statsforetaksloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at strukturutviklingen i kraftnæringen over tid gjør det naturlig å vurdere behovet for industrielle partnere for Statkraft. Disse medlemmer ser i tillegg at Statkraft kan se behov for ytterligere egenkapital som ledd i fortsatt utvikling av selskapet. Disse medlemmer legger til grunn at Statkraft skal kunne videreutvikles som en sterk aktør i kraftnæringen i Norden, men at staten i utgangspunktet ikke skal bidra med mer kapital. Disse medlemmer støtter Regjeringens syn om at staten skal være åpen for industrielle løsninger der Statkraft inngår, og der staten ikke lenger er eneeier.

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om hjemfallsretten er et spørsmål om rammebetingelser for kraftsektoren, og hører inn under OED. Spørsmålet om eierskap i Statkraft hører derimot inn under eierskapsmeldingen og NHD. Nettopp for å unngå en blanding av de rollene og hensynene som myndighetene skal ivareta er spørsmålet om hjemfallsretten ikke tatt opp i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en vurdering av Statkrafts negative nåverdi av industrikontraktene. Etter Disse medlemmers vurdering kan et alternativ til egenkapitaltilførsel til foretak være at Statkraft, samtidig med en overgang til aksjeselskap, får tilført en kapital som minst tilsvarer verdien av industrikontraktene og som gir Statkraft en rating på linje med konkurrerende selskaper det er naturlig å sammenligne seg med.

Disse medlemmer mener det er naturlig å drøfte Statkraft SFs fremtidige organisering i sammenheng med en rekke andre forhold på energimarkedet, herunder den internasjonale konkurransen, industrikontrakter, overførings- og nettkapasitet og de varslede endringer i hjemfallsinstituttet. Disse medlemmer vil hevde at det først bør vurderes å fjerne hjemfallsinstituttet og andre særordninger tilknyttet Statkraft og så direkte omdanne foretaket til et børsnotert selskap med innslag av private eiere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer Regjeringens forslag om å omdanne Statkraft SF til aksjeselskap. Disse medlemmer mener at det finnes ingen regnskapsmessig, kompetansemessig eller annen begrunnelse for en slik omdannelse, utover det at selskapet i neste omgang står friere til å få inn private eiere. Sett i sammenheng med at Regjeringen ved revidert Nasjonalbudsjett våren 2002 tar ut ekstraordinært utbytte fra selskapet på 950 mill. kroner, mener disse medlemmer at Regjeringen legger opp til en snarlig innhenting av privat kapital til selskapet. Disse medlemmer er meget skeptiske til en slik utvikling. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke at representanter fra Regjeringen så sent som i fjor i Stortinget uttalte om Statkraft SF at:

"Fra Kristelig Folkepartis side er det viktig at foretaket og dets kraftreserver og produksjonskapasitet forblir på statlige - og for en stor del - nasjonale hender."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at eierskap innen kraftsektoren er av stor strategisk betydning for et land som Norge som besitter en stor andel av de vannkraftressurser man finner i Europa. Historisk sett har statens eierskap vært av stor betydning for å sikre nasjonal kontroll og utvikling av en industriell virksomhet knyttet til produksjon, utstyr og teknologi innen vannkraftsektoren. Dette medlem er av den oppfatning at dette vil være en strategisk viktig sektor også i framtidens elektrisitets- og energimarked. Dette medlem vil peke på at Statkraft i dag forvalter de langsiktige industrikontraktene til norsk industri og at bedriften er hjemfallsinstitutt på vegne av staten. De nærmeste ti årene må det påregnes at om lag 1 TWh hjemfaller til staten som følge av industrikonsesjonsloven. Dette medlem anser Statkrafts rolle i denne sammenheng som viktig og kan ikke se at det norske samfunnet skulle være tjent med at bedriftens rolle i forhold til dette endres. Dette medlem vil understreke at Statkraft sine produksjonsanlegg i stor grad er nedbetalte anlegg som produserer elektrisitet fra fornybar energi. Det medfører derfor liten risiko for staten å sitte som eier av anleggene, samtidig som det vil være en meget vanskelig oppgave å få en god verdifastsettelse av anlegg ved et eventuelt salg eller en industriell allianse. Dette medlem har vanskelig for å forstå de begrunnelser som gis for å omdanne foretaket til A/S. Det medfører for øvrig ingen endringer i den daglige forretningsmessige drift å være heleid statlig A/S i forhold til statsforetak. Videre kan det neppe tenkes tilfelle hvor det vil være aktuelt å åpne for industrielle allianser uten at dette samtidig medfører en utvanning av den statlige eierandelen. Det vil i så fall bety en delvis privatisering av selskapet. Dette medlem har merket seg at det vil bli foreslått å fjerne garantibestemmelsene i statsforetakloven. Dette medlem stiller seg uforstående til et slikt forslag og mener dette er bestemmelser som har fungert godt og som bør videreføres. Dette medlem er av den oppfatning at Statkraft bør bestå som statsforetak, men mener samtidig at denne saken er for omfattende til å vurderes uavhengig av spørsmål som hjemfallsrett, industrikontrakter og energimarkedets utvikling. Dette medlem vil derfor støtte et forslag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette som egen sak.