I meldingen redegjøres det for oppgaver
innenfor helse- og sosialområdet, som det i lys av statliggjøringen
av spesialisthelsetjenesten fra 1.januar 2002, har vært
behov for å vurdere nærmere. Tiltak for rusmiddelmisbrukere,
barnevern, familievern og tannhelse er gjenstand for vurderinger.
Det legges stor vekt på å sikre og styrke samarbeidet
mellom de ulike delene av helse- og sosialtjenesten, for blant annet å legge
bedre til rette for mer brukervennlige løsninger.
Komiteen registrerer
at det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe
mellom Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet
som skal foreta en nærmere vurdering av fylkeskommunale
oppgaver innen barnevern, familievern og tiltak for rusmisbrukere.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det i meldinga blir gjort
greie for at Regjeringa har til vurdering kva for forvaltningsnivå som
skal ha ansvar for diverse fylkeskommunale oppgåver. Fleirtalet tek
denne framstillinga til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet imøteser
en slik vurdering. Disse medlemmer mener det overordnede
ansvaret for barnevernsinstitusjonene bør ligge hos staten.
Dette begrunnes med at det finnes for få institusjoner
til at dette ansvaret skal ligge hos kommunene, og når
i tillegg kommunene er ansvarlige for overtagelse av omsorg, blir
dette en uheldig situasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil avvente utredningen før en
tar stilling til framtidig organisering av barnevernet. Flertallet understreker
nødvendigheten av få en gjennomgang av ressurser
til dette arbeidet slik at det ledd som til enhver tid har ansvaret
også har ressurser til å ivareta de oppgavene
de blir pålagt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at dagens økonomiske overføringer
fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle
de pålagte oppgavene de har i forhold til tilsyn med barnevernstjenester
i kommuner og fylkeskommuner.
Vedrørende fosterhjem mener komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet imidlertid at dette ansvaret
bør ligge hos kommunene. Dette vil styrke barnas muligheter
for kontakt med biologiske foreldre.
Vedrørende tannhelsetjenesten ser ikke disse medlemmer at
den offentlige tannhelsetjenesten bør videreføres
som en fylkeskommunal tjeneste, men at den bør bli et statlig
ansvar, underlagt foretakene.
Disse medlemmer viser videre
til at heller ikke rusomsorgen i sin helhet ble tatt med i spesialisthelsetjenestens
overgang fra fylkeskommunal til statlig drift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til komitémerknaden
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) hvor komiteen sier:
"Komiteen har merket seg at regjeringen Bondevik
II foreslår å dele opp Sosial- og helsedepartementet
i to departementer. I den forbindelse har man besluttet at ansvaret
for helsetiltak for rusmiddelmisbrukere skal overføres
til Helsedepartementet. Dette innebærer at ansvaret for
legemiddelassistert rehabilitering og utvikling av lavterskel helsetiltak
for rusmiddelmisbrukere legges til Helsedepartementet. Komiteen
tar dette til etterretning."
Flertallet viser til at ansvaret
for helsetiltak for rusmiddelmisbrukere legges til helsetjenesten
og sier seg ellers tilfreds med at Regjeringen ifølge meldingen vil
legge frem en vurdering av fremtidig plassering av institusjoner
rettet mot rusmiddelbrukere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
behandlingstilbudene innen rusfeltet bør bli et statlig
ansvar. Dette er viktig for å øke prestisjen rundt
denne omsorgen slik at de rusavhengige unngår klientstemplet
og i større grad blir betraktet som pasienter. Rusomsorgen
må betraktes som en omsorg på linje med psykiatrien.
Disse medlemmer mener videre
at de behandlingstilbudene innen rusfeltet som i dag er organisert og
inngår i de fylkeskommunale helseplaner, må bli
et statlig ansvar, og at tannhelsetjenesten og behandlingsinstitusjoner
innen rus, som i dag drives på fylkeskommunalt nivå,
også blir et statlig ansvar.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peike på dei store utfordringane
som ligg på rusfeltet. Det er eit sterkt behov for å forsterka
innsatsen både på det førebyggjande området
når det gjeld behandlingstilbodet, ettervernet og kontrollen
med tilgangen av rusmidlar. Desse medlemene vil meine
at det er naudsynt med ein gjennomgang og ei avklaring av ansvar
og oppgåver, men at det på dette feltet også tydeleg trengst
meir pengar. Desse medlemene vil hevde at god oppfølgjing
er avgjerande for den som kjem ut etter eit behandlingstilbod, og
at kommunane også framover må ha både
ansvar og midlar i forhold til det. Desse medlemene vil
avvente Regjeringa sine vurderingar av behandlingstilboda, men vil
be Regjeringa ta med i vurderinga si den faren som ligg for nedprioritering
ved sterk tilknytning til helseføretak med mange oppgåver
frå før. Det same vil vere tilfelle med fylkeskommunalt
ansvar dersom det ikkje fylgjer med meir midlar enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Regjeringen
nå åpner for ulike forsøk hvor oppgaver
løses på andre områder enn tradisjonelt
har vært tilfelle. Dette vil gi et mangfold av løsninger
og erfaringer. Disse erfaringene vil være viktige når
Stortinget endelig tar stilling til fordeling av oppgaver som fortsatt
er uavklart.