Stortinget ga i Innst. S. nr. 307 (2000-2001)
tilslutning til forslaget i St.meld. nr. 31 (2000-2001), om å opprette
et rådgivende utvalg for fylkesinndelingen som skulle sikre
faglig bistand og samordning av de frivillige sammenslutningsprosessene.
Det ble også lagt opp til at utvalget, i samarbeid med
berørte fylkeskommuner, skulle kunne ta initiativ til å igangsette utredninger
av muligheter for sammenslutninger.
Prosessene i fylkene har kommet relativt langt
når det gjelder å utrede fylkessammenslutninger.
På bakgrunn av dette mener Regjeringen at det ikke er formålstjenlig å opprette
utvalget nå. I den grad det er behov for faglig bistand
til og samordning av sammenslutninger, vil dette bli ivaretatt av
Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund.
En rekke fylkeskommuner har tatt initiativ til å utrede
sammenslutninger på bakgrunn av signalene i St.meld. nr.
31 (2000-2001). I St.meld. nr. 19 (2001-2002) er det redegjort for
hvilke prosesser som er igangsatt.
Regjeringen er av den oppfatning at fylkeskommunene
på frivillig grunnlag og ut fra de oppgaver de nå skal
løse, må vurdere om dagens inndeling er hensiktsmessig.
Dette er i tråd med at kommunalt selvstyre og lokal handlefrihet
skal ligge til grunn for den statlige styringen av kommunesektoren.
Stortinget ga i Innst. S. nr. 307 (2000-2001)
sin tilslutning til forslaget i St.meld. nr. 31 (2000-2001), om full
kompensasjon av nødvendige engangskostnader ved fylkessammenslutninger,
samt dekning av kostnader til eventuelle utredninger og folkehøringer.
Regjeringen mener det ved fylkessammenslutninger må stilles
samme type krav til egenandel til dekning av engangskostnader, som
det gjøres overfor kommunene ved en kommunesammenslutning.
Dette er nødvendig av hensyn til kostnadskontroll.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår
at det legges opp til en statlig kompensasjon som utgjør
40-60pst. av nødvendige engangskostnader, i tråd
med gjeldende praksis ved de siste kommunesammenslutningene. Kommunal-
og regionaldepartementet foreslår også at fylkeskommuner
som ønsker å vurdere sammenslutning får
tilskudd til dekning av kostnader til utredninger og folkehøring.
Dette vil innebære en likebehandling av kommuner og fylkeskommuner
når det gjelder kompensasjonsordninger.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår
at fylkeskommuner som slutter seg sammen skal få beholde
effektivitetsgevinstene de oppnår som følge av sammenslutningen.
Regjeringen mener interfylkeskommunalt samarbeid er
et nødvendig supplement til fylkesinndelingen. Fylkeskommunene
vil gjennom samarbeidsløsninger på tvers av fylkesgrensene
kunne møte felles utfordringer. Regjeringen mener videre
at interfylkeskommunalt samarbeid vil kunne være et alternativ
for fylkeskommuner som ikke ønsker sammenslutning.
Komiteen viser til
at Stortinget i Innst. S. nr. 307 (2000-2001) også ga tilslutning
til at det skulle gis full kompensasjon av kostnader knyttet til
utredninger, sammenslutninger og folkehøringer. Komiteen deler
Regjeringens syn på at det ved fylkessammenslutninger stilles
krav til egenandeler, men at fylkeskommuner som slår seg
sammen skal få beholde effektiviseringsgevinsten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i Innst.
S. nr. 307 (2000-2001) ga tilslutning til å opprette et
rådgivende utvalg for fylkesinndeling. Målet for
utvalget skulle være faglig bistand og samordning av de
frivillige sammenslutningsprosessene og igangsette utredninger og
muligheter for sammenslutninger. Mange fylkeskommuner har fått
midler for å utarbeide ulike samarbeidsformer. Ulike utredninger
er nå ute til høring, mens andre fylker venter
på tilrådinger fra arbeidsgrupper som er nedsatt. Disse
medlemmer mener i likhet med Regjeringen at det ikke er
formålstjenlig å opprette dette utvalget nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at store ressurser er brukt og brukes i den enkelte
fylkeskommune for å legitimere fylkeskommunen.
Disse medlemmer viser
til at mange nå etterlyser ro omkring fylkeskommunens fremtid,
og at mange nå ser det nødvendig med en felles
strategi for fremtidig forvaltning. Disse medlemmer er
enig i dette og mener at en konklusjon på alle utredninger
og vurderinger om ulike former for sammenslutninger bør foreligge
innen utgangen av 2002. En videreføring av slike prosesser
fører bare til unyttig bruk av ressurser og skaper uvisshet
om mål og visjoner for fremtidig forvaltning.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser positivt på det
arbeidet som går føre seg i fleire fylkeskommunar
med tanke på mogleg samanslåing. Desse
medlemene ser dessutan positivt på drøftingane
mellom enkelte fylkeskommunar med tanke på nye samarbeidsrelasjonar
og ber Regjeringa leggje best mogleg til rette for at arbeidet skal
bli vellykka.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. O. nr. 86 (2000-2001)
der desse medlemene held fast ved vedtaket om at framtidige endringar
i kommunestrukturen ikkje skal gjennomførast mot kommunane
si vilje. Det same må gjelde eventuelle endringar i forhold
til dagens fylkesgrenser. Desse medlemene registrerer
at det i mange fylke er sett i gang utgreiingar for å sjå på løysingar
for fylkessamanslutningar.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til at ifølgje Kommunal Rapport 6.juni 2002 er dei
aller fleste av desse prosessane no lagt på vent. Denne
medlemen meiner det ligg mykje fornuftig tenking bak dagens
fylkesinndeling. For mange er denne kombinert med ei sterk orientering
mot ulike former for regionalt samarbeid basert på fylkeskommunane
sine eigne strategiar og behov der fylka samarbeider som likeverdige
partnarar. Denne medlemen viser til merknader under
kap. 1.1 om Senterpartiet si haldning til fylkeskommunen som forvaltningsnivå.