Lov av 26.juni 1992 nr. 87 om forsøk
i offentlig forvaltning (forsøksloven) gir muligheter for
forsøksvirksomhet i forvaltningen, der hvor den øvrige
lovgivningen ikke åpner for det.
Godkjenning av forsøk kan gis for en
periode på inntil fire år, men det kan åpnes
for at forsøksperioden forlenges med inntil to år.
Forsøksloven stiller krav om evaluering av forsøket.
Regjeringen ønsker å iverksette
forsøk med to alternative modeller: 1) organisere fylkesmannen
og fylkeskommunen i ett forvaltningsorgan - enhetsfylket, og 2)
kommunal oppgavedifferensiering, som betyr at enkelte kommuner får
ansvaret for en eller flere fylkeskommunale eller statlige oppgaver.
Enhetsfylket innebærer at dagens fylkeskommune integreres
med fylkesmannsembetet (inkludert statens utdanningskontor og fylkeslegeembetene)
til ett regionalt organ. Den nye enhetsadministrasjonen vil ivareta både
tradisjonelt statlige oppgaver - som lovlighetskontroll, klage og
tilsyn - og øvrige oppgaver, som tjenesteyting og regional
utvikling. Enhetsfylket vil bestå av en statlig del med
en administrativ leder, og en fylkeskommunal del underlagt fylkestinget.
Det vil være en absolutt forutsetning at tilsyns- og klageoppgavene holdes
separat fra øvrige oppgaver i enhetsfylket. Enhetsfylkets
leder kan være enten fylkesmannen eller fylkesrådmannen.
For innbyggerne vil enhetsfylket kunne fremstå som en forenkling
av den offentlige organiseringen på regionalt nivå.
Enhetsfylket kan videre bidra til reduksjon av dobbeltbyråkrati
og dobbelkompetanse.
Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte
på at forsøk skal være av fireårig
varighet med mulighet for forlenging i ytterligere to år,
jf. forsøksloven §3 siste ledd. Det tas sikte
på å igangsette et begrenset antall forsøk
som blant annet prøver ut ulike modeller for organisering
av klage- og tilsynsoppgaver. Forsøk kan starte opp senest
ved årsskiftet 2003-2004.
Kommunal oppgavedifferensiering er i tråd
med prinsippet om at oppgaver og beslutninger bør legges nærmest
mulig dem det gjelder. Flere oppgaver til kommunene vil kunne skape
gode vilkår for innbyggernes aktive deltakelse i lokalpolitisk
virksomhet og for en videreutvikling av et levende folkestyre i
kommunene.
Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene bygger
i dag på det såkalte generalistkommunesystemet.
Det betyr at alle kommuner og fylkeskommuner skal fylle de samme
funksjonene knyttet til dimensjonene demokrati, tjenesteproduksjon,
rettssikkerhet og lokale utviklingsoppgaver. Kommunal oppgavedifferensiering
innebærer at kommuner med ulike forutsetninger spesielt
med henhold til størrelse, får ulike oppgaver.
Hensikten med forsøkene må være å legge
til rette for en oppgaveløsning som innebærer
et kvalitativt bedre tjenestetilbud for brukerne. Kommunal oppgavedifferensiering
har noen ulemper, men disse vil kunne reduseres dersom oppgavedifferensieringen avgrenses
til at et begrenset antall kommuner gis ansvaret for noen få klart
definerte fylkeskommunale eller statlige oppgaver.
Regjeringen foreslår videre at det
i forsøk med kommunal oppgavedifferensiering også legges
opp til at enkelte oppgaver kan desentraliseres til kommuner under
forutsetning av at de løses gjennom interkommunalt samarbeid.
Regjeringen vil også åpne for forsøk
som innebærer at fylkeskommunen kan overta oppgaver fra
statlige etater. Dette kan blant annet være aktuelt for å styrke
fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Regjeringen
vil være tilbakeholden med å igangsette forsøk
med kommunal oppgavedifferensiering innenfor fylkeskommunens kjerne-oppgaver.
Det tas sikte på å igangsette et begrenset antall
forsøk senest ved årsskiftet 2003-2004.
Regjeringen sa i tiltredelseserklæringen
at den ville ta initiativ til en evaluering av fylkeskommunen. Regjeringen
tar sikte på å evaluere fylkeskommunen i to faser:
Regjeringen vil mot slutten av denne valgperioden legge frem en
vurdering av fylkeskommunen for Stortinget. Denne vurderingen vil
i hovedsak være avgrenset til en vurdering av fylkeskommunens
nye rolle som regional utviklingsaktør og en vurdering
av partnerskapets funksjon i den sammenheng. Men det vil også gis
en generell omtale av status for fylkeskommunens roller og oppgaver.
Regjeringen vil i neste stortingsperiode gjennomføre en
bred og forskningsbasert evaluering av fylkeskommunen og organiseringen av
det regionale nivå generelt. Denne evalueringen skal i
tillegg inkludere forsøkene med enhetsfylke og kommunal
oppgavedifferensiering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, registrerer at Regjeringen ønsker
en god og hensiktsmessig oppgavefordeling med bl.a. mål
om redusert byråkrati. Flertallet registrerer
at Regjeringen allikevel finner det riktig, med bakgrunn i lov 26.juni
1992 nr. 87, å fremme forslag om iverksettelse av to typer
forsøk for å vurdere alternative måter å organisere
oppgavefordelingen på.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, imøtekommer
forskjellige forsøk, men mener imidlertid at slike forsøk
ikke bør være av en karakter som skaper usikkerhet
og blander klage- og tilsynsoppgavene med skjønn.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet, meiner det kan vere formålstenleg å drive
forsøk med einskapsfylke.
Fleirtalet peiker på at
det må setjast i gang mange forsøk med einskapsfylke
for å få breiast mogleg erfaring med ein ny administrativ
modell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringens forslag
til forsøk med enhetsfylke er av en slik karakter at det
ikke kan støttes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at forsøk med enhetsfylke ikke iverksettes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
enhetsfylket vil fremstå som en "overkommune", noe som
Regjeringen selv advarer mot.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at enhetsfylket vil
innebære en fullstendig samordning mellom fylkeskommunen
og fylkesmannsembetet, dette inkluderer også statens utdanningskontor
og fylkeslegen. En slik enhetsadministrasjon vil da måtte ivareta
både statlige og fylkeskommunale oppgaver, og derav styres
både av departement og fylkestinget, men med en leder. Disse
medlemmer mener dette vil skape vanskelige avveininger mellom
forvaltning og myndighet. Disse medlemmer vil her
vise til den åpenbare faren for sammenblanding av roller,
både hos den administrative ledelsen og ansatte. Disse medlemmer vil
derfor advare mot denne type forsøk. Skulle et slikt forslag
ivareta rettssikkerheten og dempe inntrykket av en overkommune noe,
måtte klage- og tilsynsdelen vedrørende fylkeskommunale vedtak
skilles ut i et egnet uavhengig organ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det ikke riktig å fremme forslag til en slik løsning,
da dette sannsynligvis kun ville utvide byråkratiet, noe
som bryter med formålet i St.meld. nr. 19 (2001-2002).
Medlemen i
komiteen frå Senterpartiet meiner Regjeringa sitt
opplegg inneber ei forsiktig administrativ samordning i forsøket. Denne medlemen meiner at ein bør
opne for ei tydeleg breiare tilnærming, slik at det kan
gjennomførast ei reell samordning mellom ulike avdelingar.
Såleis kan ein også få til reduksjon
og forenkling av byråkratiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at
Regjeringen åpner for forsøk som innebærer
at dagens fylkeskommune integreres med fylkesmannsembetet til ett
regionalt organ; et såkalt enhetsfylke. Disse medlemmer er
positive til at modellen med enhetsfylke utprøves. Enhetsfylket
vil bestå av en statlig del med en administrativ leder,
og en fylkeskommunal del underlagt fylkestinget. Fylkesmannens skjønnsoppgaver
vil ivaretas av den fylkeskommunale delen underlagt fylkestinget
og regional politisk styring. Forsøk av denne type vil
etter disse medlemmers mening kunne gi svar på om
de offentlige oppgavene i fremtiden kan løses på en
enda enklere, mer oversiktlig og mer brukervennlig måte
enn hva som er tilfellet i dag. Om enhetsfylket vil medføre
rasjonalisering og effektivisering er etter disse medlemmers oppfatning
viktig å undersøke gjennom forsøk, og erfaringene
må sammenholdes med erfaringer fra andre forsøk
og danne grunnlag for videre vurdering av fylkeskommunens fremtid
og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Etter disse
medlemmers oppfatning må en slik endelig oppgavegjennomgang
skje samtidig med evalueringen av fylkeskommunen. Disse medlemmer legger
vekt på at det ved utprøving av enhetsfylkemodellen
må velges organisering som tydeliggjør skillet
mellom kontroll- og tilsynsoppgaver og saksforberedende oppgaver
for folkevalgte organ.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til prinsippet om at oppgaver
og beslutninger bør legges nærmest dem det gjelder. Disse
medlemmer deler derfor Regjeringens mål om å desentralisere
flere oppgaver til primærkommunene. Dette vil som Regjeringen
sier i meldingen, skape gode vilkår for innbyggernes aktive
deltakelse i lokalpolitisk virksomhet og for en videreutvikling
av et levende folkestyre i kommunene. Disse medlemmer vil imidlertid
legge vekt på at eventuelle nye oppgaver til kommunene
må sikres ved at tilstrekkelige økonomiske ressurser
følger med.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
sluttar seg til at det kan opnast for forsøk med kommunal
oppgåvedifferensiering.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil gå imot at det skal drivast forsøk med kommunal
drift av vidaregåande opplæring. Dersom dette
opplæringstilbodet skal få den faglege breidde
som er nødvendig, må den femne om eit større geografisk
område. Kommunenivået blir i denne samanhengen
for smalt.
Dette fleirtalet vil også poengtere
at kommunal drift av den vidaregåande opplæringa
særleg vil ramme det yrkesfaglege tilbodet, noko som er
uakseptabelt for dei utdanningssøkjande og for næringslivet
som har behov for kvalifisert arbeidskraft.
Dette fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om ikkje å tillate
forsøk med oppgåvedifferensiering av vidaregåande
opplæring."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om å avvikle fylkeskommunen. Disse
medlemmer har ingen generelle innvendinger til at videregående
skoler kan ligge under fylkeskommunen hvis den skal opprettholdes, men
mener at det er viktig å gi valgfrihet for elevene, og
at fylkesgrenser ikke påfører enkelte elever unødig lange
reiser for å få et skoletilbud i eget fylke hvis
det er nærmere til samme utdanningstilbud i nabofylket. Disse
medlemmer mener generelt at skolene bør få et
større selvstyre og få mulighet til å utvikle
egenart og ulike pedagogiske ideer. Derfor mener disse medlemmer det
bør etableres et stykkprissystem hvor pengene følge
eleven.
Disse medlemmer viser til at
enkelte kommuner har uttrykt ønske om selv å drive
de videregående skolene i sin kommune. Disse medlemmer mener
det ville være interessant å gjennomføre
forsøk hvor ansvaret for videregående skoler ble
overlatt til enkeltkommuner.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen innvilge
forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående
skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette."
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at det
blir lagt til rette for fleire forsøk med at fylkeskommunen
overtek oppgåver frå statlege etatar. Dette kan
vere bidrag i arbeidet med å utvikle den regionale utviklingsaktøren.
Det blir i denne samanhengen vist til eigne merknader i kap. 6.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti meiner det bør setjast
i gang forsøk på regionalt nivå mellom
fleire fylkeskommunar. På den måten kan ein vinne
erfaring med å utvikle regional meirverdi på tvers
av tradisjonelle grenser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er positive til ulike former for
interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid så lenge
dette er basert på frivillighet og drevet fram nedenfra
utfra lokale behov. Dette er en konkretisering av lokaldemokratiets
søken etter nye og bedre måter å løse
sine oppgaver på og er en naturlig del av moderniseringsarbeidet
som denne Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen er positiv til forsøksvirksomhet som
kan støtte opp om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise
til at regjeringen i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport ønsker
forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet
i større byområder. Disse medlemmer støtter disse
forsøkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er stor forskjell på kommunestørrelsen
i Norge og at de større byene selv bør kunne ta
hånd om kollektivtrafikkansvaret og tilhørende
midler.
Disse medlemmer er kjent med
at enkelte kommuner har søkt å få overta
dette ansvaret i en forsøksperiode, det mener disse
medlemmer bør gjennomføres og foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta
ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler."
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer
får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og
dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional
næringsutvikling."
Disse medlemmer vil vise til
at de generelt mener at langt flere av dagens fylkeskommunale oppgaver
kan overføres til kommunene. Disse medlemmer mener
det ikke er naturlig fremover å la de minste kommunene
i Norge være dimensjonerende for hvilke oppgaver de større
kommunene kan løse. Det kan ikke være slik at
det skal være Utsira kommunes evne til å løse
oppgaver som skal være bestemmende for hvilke oppgaver
Bergen kommune skal ha. Disse medlemmer mener derfor
vi må utvikle oss mot modeller hvor enkelte kommuner kan
ha ansvar for flere oppgaver enn andre har - hvis flertallet ikke ønsker å legge
ned fylkeskommunen.
Disse medlemmer mener derfor
at hvis fylkeskommunen opprettholdes, så bør det
være mulig for kommuner å overta oppgaver lagt
til fylkeskommunen gjennom forsøksordninger og eventuelt
senere på permanent basis. Disse medlemmer mener
at fylkeskommunen ikke kan ha vetorett mot slike forsøk.
Det må først og fremst være kommunenes
initiativ og departementet som vurderer rammene økonomi
og organisering.
Disse medlemmer mener det bør åpnes
for at det gjennomføres en folkeavstemming om avvikling av
fylkeskommunen. Forutsatt befolkningens tilslutning, kan kommunene
i det enkelte fylke i en forsøksperiode overta fylkeskommunens
arbeidsoppgaver og etablere frivillige samarbeidsordninger mellom
kommunene. Disse medlemmer mener dette ville være
et spennende prosjekt, som forutsatt tilslutning i befolkningen,
bør kunne utprøves. Et slikt forsøk må ha
en tidsramme på minimum 10 år for reelt å kunne vurdere
virkningene av forsøket.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen praktisk
iverksette forsøk med å overlate fylkeskommunens
oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall
av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta
i et slikt forsøk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener forsøk med kommunal oppgavedifferensiering
kan komme til å gi noen byer i en region enorm innflytelse
over den regionale utviklingen. Etter disse medlemmers mening
vil dette rive opp helhetstenkningen i regionen/fylket,
hvor de store kommunene og de små kommunene, utkant og
sentrum, løser oppgavene sammen og tar hensyn til helheten
i regionen/fylket.
Disse medlemmer vil vise til
at det er andre forsøk i fylkeskommunene som gir fylkene
bedre muligheter til å være regionale utviklingsaktører. Disse medlemmer vil
her vise til de positive erfaringene fra f.eks. frifylkeforsøkene
i bl.a. Nordland og Aust-Agder. Disse medlemmer mener
det er viktig at Regjeringen gir disse forsøksordningene
rom for reell overføring av myndighet til fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at flere fylker
utreder muligheten om å slå seg sammen til større
fylker. Disse medlemmer mener Regjeringen bør
utrede forsøk med større fylker, som får delegert
helhetlig myndighet over bruken av tildelte virkemidler og strategivalg
innafor regional og strategisk utvikling, dvs. i næringspolitikk,
distriktspolitikk, samferdsel, kompetanseutvikling, kultur- og arbeidsmarkedspolitikk.
Færre fylker/regioner vil bidra til en ny dynamikk
i forholdet kommune/region, og region/stat, som
gjør at regionnivået kan få en reell
mulighet til å være en sentral utviklingsaktør
i regionen. Hvordan utformingen av det folkevalgte regionnivået
skal være, må vurderes nærmere.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
forsøk med større fylker, som får delegert
helhetlig myndighet over bruken av tildelte virkemidler og strategivalg
innafor regional og strategisk utvikling, - det vil si i næringspolitikk,
distriktspolitikk, samferdsel, kompetanseutvikling, overordnet arealpolitikk,
kultur- og arbeidsmarkedspolitikk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
også til sine forslag om økte oppgaver til det
regionale nivået i Innst. S. nr. 307 (2000-2001).