Sykefraværet i arbeidslivet er beregnet til å koste 85 mrd. kroner i året, hvorav 47 mrd. kroner består i produksjonstap. Gjennomsnittlig tid i sykehuskø i Norge for de som venter er 201 dager, ifølge NPR ventetider somatiske sykehus pr. 31. desember 2001. En sykefraværsdag koster en arbeidsgiver ca. 1 700 kroner i tillegg til utgiftene til sykelønn, ifølge NHO og SINTEF Unimed 2000.
Tegning av behandlingsforsikring bidrar til at den som tegner forsikringen avlaster det offentlige helsevesen og sparer samfunnet for store utgifter. Behandlingsforsikringen øker arbeidstakerens generelle trivsel og trygghet og øker arbeidslivets effektivitet ved at arbeidstakere som blir syke eller skadet får rask og dekkende behandling og slipper lang ventetid i kø. Dermed reduseres sykepengeutbetalinger både for private og offentlige arbeidsgivere og folketrygden.
I dag betales det arbeidsgiveravgift for forsikringspremien arbeidsgivere betaler for å forsikre sine ansatte. Arbeidstakerne, på sin side, betaler skatt av forsikringspremien fordi denne anses som et lønnsgode for arbeidstakeren. Nettopp beskatningen av private behandlingsforsikringer fører til at en rekke arbeidsgivere lar være å tegne slike forsikringer.
Statens inntekter fra arbeidsgiveravgift og personskatt på behandlingsforsikringer utgjør i dag til sammen om lag 9,5 mill. kroner. Et bortfall av arbeidsgiveravgift og personskatt på behandlingsforsikringer vil således ha et bagatellmessig brutto provenytap for staten. Til gjengjeld må det forventes at omfanget av private behandlingsforsikringer vil øke sterkt, og dermed spare private arbeidsgivere og staten, både som arbeidsgiver og gjennom folketrygden, for mange ganger brutto provenytapet.
Tilbydere av private behandlingsforsikringer har behandlingsgarantier og garanterte ventetidsreduksjoner i forhold til offentlige sykehusinnleggelser. Det er tale om ventetidsreduksjoner på langt over 90 pst. i forhold til den gjennomsnittlige ventetid på sykehusinnleggelse i offentlige sykehus. Tilbydere av private behandlingsforsikringer benytter i stor utstrekning behandlingskapasitet i utlandet og ved innenlandske private sykehus. Alle, også de som ikke har privat behandlingsforsikring, rykker dermed frem i ventekøen for innleggelser og/eller behandling. Undersøkelser viser at kort ventetid og dermed raskere behandling av pasienter også gir kortere rekonvalesentperioder og redusert risiko for uførepensjonering.
Både staten, som arbeidsgiver og gjennom folketrygden, samt private arbeidsgivere og offentlige og private arbeidstakere vil alle vinne - både helsemessig og økonomisk - på å frita private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å unnta private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt med virkning fra 1. juli 2002."