4.1 Sammendrag

Regjeringens tiltaksplan har en tidsramme fra 2002 til 2005. Regjeringen vil følge opp tiltaksplanen mot fattigdom i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. I tillegg tar Regjeringen sikte på en gjennomgang av velferdsordningene og organiseringen av velferdstjenestene.

Blant tiltak spesielt rettet mot å få flere innvandrere og flyktninger i arbeid nevnes introduksjonsstønad, arbeidsmarkedsrettet kvalifisering, dokumentasjon av realkompetanse, bedre oppfølging av unge innvandrere som ikke har fullført grunnskolen og bedre undervisning for språklige minoriteter.

Som særskilte arbeidsrettede tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere nevnes målrettede arbeidsmarkedstiltak som innebærer at den enkelte så raskt som mulig, og senest innen tre år, skal sikres tilbud om kvalifisering eller arbeid. Regjeringen vil videreføre forsøket med helhetlig kommunalt ansvar for langtids sosialhjelpsmottakere.

Som tiltak for ungdom i risikosonen vises til forslag om målretting av 1 000 plasser i arbeidsmarkedstiltak.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å reaktivisere uførepensjonister, og det vises til at Rikstrygdeverket i samarbeid med Aetat har utarbeidet et opplegg for dette. Når det gjelder tiltak for uførepensjonister, vises det ellers til Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) der det foreslås en omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid gjennom en ny tidsbegrenset uførestønad og heving av minsteytelsen ved attføring og rehabilitering.

Som tiltak for enslige forsørgere nevnes forbedring av overgangsstønaden og målrettede arbeidsmarkedstiltak.

Målretting av velferdsordningene er et hovedanliggende for Regjeringen, og som tiltak for å oppnå dette nevnes økning av boutgiftstaket i bostøtteordningen. Videre vil Regjeringen gjennomgå regelverket for Husbanken og for bostøtten med sikte på bedre målretting, og den vil gjennomføre boligtiltak for vanskeligstilte barnefamilier, unge uføre og enslige sosialhjelpsmottakere i de største byene. Regjeringen vil også legge opp til at det offentlige og private utbyggere skal samarbeide om rimelige utleieboliger for vanskeligstilte.

Regjeringen vil videreføre kompetanse- og kvalitetshevende tiltak i sosialtjenesten.

Regjeringen vil vurdere en lovhjemmel i lov om sosiale tjenester som gir rett til en individuell plan for å løse sosiale problemer og komme i arbeid eller aktivitet.

Som tiltak for å målrette velferdsordningene i forhold til innvandrere og flyktninger nevnes supplerende stønadsordning for pensjonister med kort botid i Norge.

Bedre målretting av tiltak for barn og barnefamilier skjer gjennom økning av barnetillegget til uføre- og alderspensjonister med barn under 18 år, økning av barnesatsene i de veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp, forbedring av bostøtteordningen, omlegging av støtteordning for unge elever med rett til videregående opplæring og gjennom barneverntjenesten.

Som tiltak for rusmiddelmisbrukere nevnes styrking av behandlingskapasiteten og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere, forsøk med ambulerende miljøteam og tiltak for bostedsløse rusmiddelmisbrukere.

Når det gjelder tiltak for mennesker med psykiske problemer, vises det til Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006, og det uttales at denne vil motvirke fattigdom hos mennesker med psykiske lidelser både gjennom å forebygge utvikling av psykisk sykdom, bedre behandlingstilbud, og styrket hjelp til mestring i hverdagen ved psykisk sykdom.

Som tiltak for bostedsløse framholdes at Regjeringen vil styrke og utvikle oppfølgingstjenester tilknyttet bolig i storbykommunene.

Med hensyn til tiltak for funksjonshemmede og kronisk syke vises det til ny skjermingsordning for egenbetaling for helsetjenester (egenandelstak 2).

Når det gjelder tiltak for barn og unge, vises det til videreutvikling av oppfølgingstjenestens arbeid for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Regjeringen viser videre til den opprustningen av skolehelsetjenesten i videregående opplæring og helsestasjon for ungdom som ligger i Opptrappingsplanen for psykisk helse, og til opptrapping av tilskuddsordningen "Ungdomstiltak i større bysamfunn".

Regjeringen viser til at følgende tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn er presentert i en egen tiltaksplan i juni 2002:

• – bedre språk- og samfunnskunnskaper hos barn og foreldre, og mer foreldresamarbeid

• – bedre oppfølging av enslige mindreårige

• – større deltagelse fra innvandrerungdommen i kultur og idrett

• – bedre kriminalitetsforebyggende arbeid i forhold til innvandrerungdom

• – selvstendiggjøring for bedre helse

4.2 Komiteens merknader

4.2.1 Tiltak for å få flere i arbeid

Komiteen vil understreke at arbeid til alle er til det beste både for den enkelte og for samfunnet. Det at folk står utenfor arbeidslivet, er den største årsaken til fattigdom. Det viktigste politiske grep en kan ta for å kjempe mot fattigdom, er å få folk ut i arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at høy sysselsetting også er det beste fordelingstiltak for utjamning av forskjellene mellom folk. Flertallet viser også til St.prp. nr. 44 (2002-2003) om styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen for å kvalifisere flest mulig av de som står utenfor arbeidslivet til arbeid, om å øke kapasiteten på gode, kortvarige yrkesretta kurs i takt med økningen i antall arbeidsløse."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er helt nødvendig å styrke innsatsen mot arbeidsløsheten. Disse medlemmer mener Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2004 ved dimensjonering av arbeidsmarkedstiltakene må ta langt sterkere hensyn til

• – funksjonshemmede som er tydelig underrepresentert i arbeidslivet, jf. AM-rapport av mars 2003

• – innvandrere - særlig kvinner har liten deltaking

• – ungdom under 25 år må sikres jobb eller utdanning

• – langtids sosialhjelpsmottakere

• – personer med psykiske problemer

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ved utforming av arbeidsmarkedstiltakene for 2004 styrke innsatsen overfor funksjonshemmede, innvandrere, ungdom, langtids sosialhjelpsmottakere og personer med psykiske problem."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine respektive forslag fremmet i budsjettinnstillingene om økt satsing på Aetat og flere tiltak og til forslag under behandlingen av St.prp. nr. 44 (2002-2003).

4.2.1.1 Tiltak for innvandrere og flyktninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til de tiltak Regjeringen arbeider med.

Komiteen mener at de to mest sentrale elementer i integreringspolitikken skal være arbeid og norskopplæring. I Innst. S. nr. 129 (2001-2002) ble Regjeringen pålagt å snarest mulig innføre et obligatorisk introduksjonsprogram for både flyktninger og de som får opphold på humanitært grunnlag. Komiteen har merket seg at Regjeringen følger opp dette. Manglende språkkunnskaper og problemer med å få jobb er de største problemene den etniske minioritetsbefolkningen har i dag. Mange er overkvalifiserte for de jobbene de har. Noe av dette kan avhjelpes med bedre godkjenningsordninger for studiekompetanse fra utlandet. Komiteen viser til Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 sørge for nødvendige virkemidler for gjennomføring og finansiering av obligatorisk norskopplæring og introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere og forenkling av godkjenningsordninger for studiekompetanse og fagutdanninger fra utlandet."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen og Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2003 fjernet norskopplæringen for asylsøkere i mottak. Disse medlemmer vil vise til at lange perioder i passivitet er negativt. Erfaring tilsier at jo før en kommer i gang med tiltak, kompetanseheving og språkopplæring, jo bedre er det. Mange av de som nå ikke får språktrening, vil komme til å få opphold. De som blir sittende lenge i mottak, blir både sosialt og arbeidsmessig satt tilbake, og muligheten til å lykkes med å inkludere og integrere flyktningene i samfunnet reduseres kraftig.

Et opphold som innebærer aktivitet og opplæring, gjør situasjonen lettere for alle parter og bidrar til å minke risikoen for å havne i økonomisk fattigdom uten arbeid. Dagens praksis må endres til mer opplæring, og språk- og arbeidslivsopplæring må settes inn på et langt tidligere tidspunkt enn i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag for å sikre en bedre oppfølging av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak og økonomisk støtte for bedring av norskopplæringen og oppfølgingen av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i grunnskolen med det mål at flere fullfører videregående opplæring, og at flest mulig elever går over fra "norsk som andrespråk" til ordinær norskundervisning."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til de mange reaksjoner som er kommet fra kommunene, på Regjeringens usolidariske fjerning av norskopplæringen for asylsøkere slik det ble vedtatt i statsbudsjettet for 2003. Dette medlem mener Regjeringen må ta hensyn til den passivitet og mangel på forberedelse til integrering dette medfører, og vurdere saken på nytt i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det offentlige skal ha et spesielt ansvar for å rekruttere bredt fra hele befolkningen. Om det er kvalifiserte søkere med minioritetsbakgrunn til offentlige stillinger, skal minst én av disse innkalles til intervju. Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp dette overfor statlige og kommunale bedrifter, virksomheter og forvaltninger og ber om rapportering om resultater på egnet måte i løpet av 2005.

Komiteen viser til at arbeidsledigheten er høyere blant personer med minioritetsbakgrunn enn befolkningen for øvrig. Med stigende arbeidsledighet er behovene for tiltak økende. Blant de med de laveste inntektene er personer med minioritetsbakgrunn overrepresentert. Særlig gjelder dette kvinner. Komiteen mener at det bør legges vekt på å motivere flere kvinner med minoritetsbakgrunn til å kvalifisere seg for høyere avlønnet arbeid og generelt til å delta mer i familieforsørgelsen ved inntektsgivende arbeid.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 sørge for å øke det totale antallet tiltaksplasser for å sikre kvalifisering av personer med minoritetsbakgrunn og legge særlig vekt på tiltak for kvalifisering av kvinner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, Ot.prp. nr. 28 (2002-2003), nå er til behandling i Stortingets kommunal­komité. Flertallet vil videre vise til at Stortinget nylig har behandlet Ot.prp. nr. 25 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 65 (2002-2003), vedrørende endringer i opplæringsloven hva gjelder rett til yrkesprøving. I merknads form slås det der fast følgende:

"Den vedtatte utvidede adgangen til realkompetansevurdering vil gi innvandrere mulighet for yrkesprøving som en måte å synliggjøre yrkeskvalifikasjoner opp mot videregående opplæring på."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil for øvrig vise til at Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) foretar vurdering/godkjenning av utenlandsk kompetanse på høyere utdanningsnivå

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser ellers til Regjeringens handlingsplan mot rasisme hvor alle statlige virksomheter som et prøveprosjekt frem til 1. juni 2004 pålegges å innkalle minst én søker med innvandrerbakgrunn dersom vedkommende er kvalifisert. Det bes om at Regjeringen legger frem en evaluering av effekten av dette prøveprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til kommunalkomiteens behandling av Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) om introduksjonsloven. Disse medlemmer viser til at dette er en proposisjon som i all hovedsak retter krav til og krever initiativ av innvandrerne. Disse medlemmer mener at dette er den beste veien å integrere innvandrerne i det norske samfunnet. En god integrasjon er videre det viktigste elementet i arbeidet med å få innvandrerne ut i arbeidslivet.

4.2.1.2 Tiltak for langtids sosialhjelps­mottakere

Komiteen tiltrer forslagene for 2003 og mener arbeidet med målrettede arbeidsmarkedstiltak og forsøk med helhetlig kommunalt ansvar for langtidsledige bør videreføres. Komiteen ønsker at de som mottar støtte i form av sosialhjelp eller trygd, skal stimuleres til å være i arbeid og aktivitet. De økonomiske ytelsene bør bidra til å motivere for kvalifisering ved arbeid, utdanning eller annen samfunnsnyttig innsats.

Komiteen legger til grunn at ikke alle kan komme i arbeid, og viser til forslag om gjennomgang av ytelsesnivået.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 44 (2002-2003) om styrket innsats mot arbeidsledighet. I denne foreslår Regjeringen 200 nye stillinger til Aetat og 1 000 flere tiltaksplasser på årsbasis. Flertallet viser også til at Regjeringen følger situasjonen på arbeidsmarkedet for å vurdere ytterligere tiltak dersom det viser seg å være nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag om økte bevilgninger til Aetat og tiltaksplasser under behandlingen av St.prp. nr. 44 (2002-2003) der Arbeiderpartiet foreslo at det bevilges midler svarende til et tiltaksnivå økt med om lag 4 000 plasser utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til flertallsforslag om økte bevilgninger til Aetat og tiltaksplasser under behandlingen av St.prp. nr. 44 (2002-2003) der komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet foreslo at det bevilges midler svarende til et tiltaksnivå økt med om lag 2 500 plasser utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker behovet for årlig justering av sosialhjelpssatsene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å øke det totale antall arbeidsmarkedstiltak i statsbudsjettet for 2004 for å sikre forsterket ivaretaking av langtids sosialhjelpsmottakere."

"Stortinget ber Regjeringen sikre videreføring og utvidelse av forsøk med helhetlig kommunalt ansvar for langtids sosialhjelpsmottakere inntil eventuell oppfølging av tiltak for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er gjennomført."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke mangelen på prinsipiell avklaring fra Regjeringen og flertallet på hvorfor noen allmenne ytelser som gis til alle uten behovsprøving, i praksis avkortes og behovsprøves bare for de aller fattigste. Barnetrygd er ment å gå til å forsørge barn uten behovsprøving eller skattlegging. Uansett hvor rik du er, får du pengene uavkortet; bare sosialhjelpsmottakere blir behovsprøvd. Dette forsterker skeivfordelingen og rammer barn i fattige familier.

Disse medlemmer påpeker de uakseptable virkningene dette får for de fattigste familiene, og at det er et uakseptabelt prinsipp å ha brede generelle ordninger som overfører store pengesummer til alle barnefamilier unntatt de fattigste. Disse medlemmer vil vise til at å fjerne avkortingen for barnetrygd vil gi flere tusen kroner til de fattigste barnefamiliene. Det vil ikke være noen særfordel for dem, bare likebehandling i forhold til alle andre som får pengene uavkortet. Det er et tiltak som vil virke umiddelbart, og det vil hjelpe de aller fattigste.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at veiledende normering av sosialhjelpsatsene ikke er tilstrekkelig. Det vil ikke verne mot stor ulikhet i sosialhjelpsnivået mellom kommuner og heller ikke forplikte staten til å være med å finansiere et nødvendig løft for de som er uten eller har svært små inntekter. Skal innføring av statlig norm være en garanti mot fattigdom og et løft for de som nå har alt for lave ytelser, må normen være et fast garantert minstenivå.

Disse medlemmer viser til egne forslag om å heve sosialhjelpsatsene opp til SIFOs nivå.

4.2.1.3 Tiltak for ungdom i risikosonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter målretting av arbeidsmarkedstiltak for ungdom under 25 år, men mener at det i den nåværende arbeidsmarkedssituasjonen vil være nødvendig å foreta en totalvurdering av hvor mange nye plasser som må opprettes for å sikre et tilstrekkelig antall tiltak for ungdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering i tilknytning til statsbudsjettet for 2004 om det er behov for å øke antall arbeidsmarkedstiltak ytterligere for å sikre tilstrekkelig kapasitet til særskilt innsats for å tilby og følge opp tiltak for ungdom under 25 år."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ungdomsledigheten er økende, og ber om at ungdomsgarantien gjeninnføres for å sikre alle under 25 år rett til arbeid eller utdanning. Det er viktig at unge ikke kommer inn i et levesett der det ikke stilles krav til dem, og der de føler at det ikke er bruk for dem. Disse medlemmer viser til forslag i Dokument nr. 8:82 (2002-2003) der det foreslås følgende:

"Stortinget ber Regneringen fremme forslag om tiltak slik at lagtidsledig ungdom i alderen 20 til 24 år garanteres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak slik at ingen blir gående ledige utover 6 måneder."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Dokument nr. 8:82 (2002-2003) er til behandling i kommunalkomiteen, og at Senterpartiet vil komme med sine merknader og forslag i forbindelse med denne behandlingen.

Komiteen understreker at ungdom som har begått lovbrudd, er særlig risikoutsatt, både de som er over og de som er under den kriminelle lavalder. Det er viktig å forebygge en videre kriminell utvikling. Den kriminelle aktiviteten har ofte sammenheng med dårlig økonomi, vanskelige hjemmeforhold, psykiatriske problemstillinger og rusmiddelmisbruk. Mange av disse ungdommene har bakgrunn med mangelfull skolegang mv. Komiteen antar at det her er behov for et særskilt godt samarbeid under og etter soning fra flere hjelpeinstanser.

Koordinering mellom forskjellige hjelpetiltak og i overgang mellom et tiltak og neste er i praksis vanskelig for alle med sammensatte problemer. Komiteen mener at sammensatte problemer er et generelt kjennetegn ved familier og individer som er fattige. Komiteen er klar over at sosialtjenesteloven § 3-2 inneholder en bestemmelse som gir en viss mulighet til å se forskjellige tjenester samlet. Hvis det blir påvist ma­ngler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med særlige behov, skal sosialtjenesten om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklart eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal sosialtjenesten søke å klargjøre forholdet. Komiteen har imidlertid erfaring for at sosialtjenesten ikke alltid får gjennomslag for forpliktende samarbeid, og ønsker å styrke sosialtjenestens koordinerende rolle. Denne problemstillingen er også belyst i St.meld. nr. 14 (2002-2003) i kapittel 6.3.2 "Utfordringer mellom etatene".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen styrke sosialtjenestens koordinerende rolle og ber om en vurdering av om sosialtjenesteloven bør få en ny bestemmelse om hjelp til helhetlig individuell plan for helse-, sosial- og barneverntjenester."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at ungdomsgarantien gjelder tiltak til ungdom under 20 år. Utvidelsen av ordningen for personer i aldersgruppen 20-24 år ble avviklet i 1998 på bakgrunn av en gunstig utvikling på arbeidsmarkedet for denne gruppen. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen allerede har iverksatt forsøksordninger for ungdommer i alderen 20-24 år som mottar sosialstønad, som et ledd i satsingen mot fattigdom.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om rett til individuell plan etter lov om sosiale tjenester med det aller første. Dette vil være et viktig tiltak for å sikre at brukere med sammensatte behov får koordinerte tjenester og en sammenhengende tiltakskjede.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 121 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 40 (2001-2002) om barne- og ungdomsvernet, der flertallet understreker at:

• "– Tiltak som settes i verk for barn og ungdom, skal være målrettede og troverdige ut fra det enkelte barns totale livsperspektiv.

• – Ansvar og oppgaver for barn og ungdom i risikosonen skal til enhver tid være i fokus.

• – I møte med familien er faglig og menneskelig kvalitet grunnleggende. Fokus må være respekt, personlig integritet og en samarbeidende holdning.

• – Det må være kontinuitet i oppfølgingsarbeidet, og familien bør slippe å forholde seg til mange personer og instanser.

• – Barnevernet bør organiseres på en måte som tilrettelegger for nødvendig samarbeid med andre relevante instanser og etater slik at de involvertes rettssikkerhet ivaretas."

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen snarest følger opp flertallets intensjoner.

4.2.1.4 Tiltak for uførepensjonister

Komiteen støtter videreføring av arbeidet med reaktivering av uførepensjonister.

Når det gjelder tidsbegrenset uførestønad, viser komiteen til behandling av Ot.prp. nr. 102 (2001-2002).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil for øvrig understreke at det er dyrt å være syk, og at bl.a. volumet i både statlige og kommunale egenandeler er urovekkende. Unge uføre som ikke har mulighet for deltakelse i arbeidslivet, sliter med dårlig økonomi over tid.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere nivået på trygde- og sosialhjelpsytelsene og muligheten til å vektlegge økte ytelser ved deltaking i kvalifiseringsarbeid, utdanning eller meningsfull samfunnsaktivitet."

"Stortinget ber Regjeringen redusere bruken av egenandeler på nødvendige helse- og omsorgstjenester, bl.a. gjennom en utvidelse av ordningen med egenandelstak 2."

Komiteen viser til at stønad til barnetilsyn gis til enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet. Enslige forsørgere som er uføretrygdet og av den grunn må overlate tilsyn med barn til andre, er i dag ikke berettiget til slik stønad. Det vil være tilfeller der en enslig forsørger som er uføretrygdet, på grunn av sin uførhet ikke kan følge opp barnet med den ønskede aktivitet og stimulering som barn er avhengige av. Det er derfor nødvendig å endre reglene i folketrygden § 15-11 slik at også enslige forsørgere som på grunn av uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre, faller inn under dette regelverket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 vurdere å endre folketrygdens regler om stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far slik at også uføre aleneforsørgere som på grunn av sin uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre, også omfattes av dette regelverket."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 fremme forslag om endring av folketrygdens regler om stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far slik at også uføre aleneforsørgere som på grunn av sin uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre, også omfattes av dette regelverket."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 14 (2002- 2003) har varslet en bred gjennomgang av ytelser, stønadsnivå og kvalifiseringstiltak i andre fase av utredningen om arbeidet med samordningen av velferdstjenestene. Innenfor en stønadsreform der arbeid og brukerretting skal være fokus, må blant annet stønadssystemet utformes i lys av dette. Flertallet mener tjenester og tiltak må gi mer rom for fleksibilitet slik at brukerne kan få skreddersydde tilbud som svarer til den enkeltes behov, og som gjør det enklere for brukere å få hjelp til selvforsørgelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) om tidsbegrenset uførestønad. Her foreslår Regjeringa at stønadsnivået i denne ordninga skal være lavere enn i ordinær uførestønad. Dette er, slik disse medlemmer ser det, et tiltak som vil skape ny fattigdom, og vil derfor gå på tvers av det Regjeringa har som målsetting med sin tiltaksplan mot fattigdom. Dette forslaget vil derfor ikke kunne få disse medlemmers støtte.

4.2.1.5 Tiltak for enslige forsørgere

Komiteenviser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der komiteen understreket behovet for å følge med i utviklingen av levekårene til enslige forsørgere og for at tiltakene overfor denne gruppen fortsatt evalueres. Komiteen var enig i at overgangsstønad og utdanningsstønad kan ytes ut påbegynte skoleår, og anser dette som en klar forbedring.

For øvrig vil komiteen understreke at den evaluering Sosialdepartementet bestilte, bl.a. viser at O av de spurte oppgir å ha problemer med å klare uforutsette utgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at evalueringen av stønadsordningen for enslige forsørgere viser at intensjonen bak reformen om raskere selvforsørgelse langt på vei har lykkes. Enkelte opplever imidlertid for kort tid til å kvalifisere seg for arbeidslivet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det bør vurderes å styrke trygdeetaten ytterligere for at etaten selv i større grad skal drive motivasjons- og oppfølgingsarbeid overfor enslige forsørgere.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av evalueringen av reformen for enslige forsørgere vurdere behov for endringer i regelverk og stønadsformer innen budsjettfremlegg for 2004 og eventuelt fremme forslag, slik at flere kan nå målsettingen om selvforsørgelse og kvalifisering."

4.2.2 Målretting av velferdsordningene

4.2.2.1 Tiltak for innvandrere og flyktninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er noen mennesker som ikke oppfyller kravene om tilstrekkelig botid i Norge, og som dermed ikke får fulle pensjonsrettigheter i folketrygden. Dette gjelder både nordmenn med lang tid i utlandet og arbeidsinnvandrere og mennesker med opphold på humanitært grunnlag. Det er forventet at denne gruppen vil øke. Flere større kommuner, bl.a. Kristiansand, har påpekt at pensjonsrettigheter for denne gruppen er viktig for at kommuner skal stille seg positive til å ta imot flyktninger og legge til rette for familiegjenforening. Konsekvensene for den enkelte flyktning er at mange etter lang tids yrkesaktivitet må henvende seg fortløpende til sosialtjenesten med søknader om økonomisk hjelp. Den andre siden er at disse da vil leve på et økonomisk minimum over lang tid, mens sosialhjelpens intensjon er at man ikke skal leve flere år med slike ytelser. Stortinget har sluttet seg til forslaget om en ny supplerende stønadsordning for pensjonister med kort botid i Norge, og flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ny stønadsordning for pensjonister med kort botid i Norge i løpet av 2003."

Flertallet kan ikke godta en utvikling hvor mennesker med minoritetsbakgrunn systematisk sliter med å komme inn på boligmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Statistisk sentralbyrås store undersøkelse om nordmenns holdninger til innvandrere fra 2002, der det fremkom at 9 av 10 ikke ville ha noe imot å ha en innvandrer som nabo.

4.2.2.2 Tiltak for barn og barnefamilier

Komiteen støtter økning av barnetillegget i trygden og de veiledende sosialhjelpssatsene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil igjen understreke at fattigdom blant barn er det som er mest uverdig og uakseptabelt, og at tiltak for å utrydde fattigdom blant barn må ha høyeste prioritet.

Disse medlemmer vil peke på at barnetrygden ikke er justert på flere år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Regjeringen derfor bør vurdere om en økning i barnetrygden kan være et egnet virkemiddel mot fattigdom i barnefamilier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at småbarnstillegget må gjeninnføres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at barnetrygden er en av de mest treffsikre ordningene for å bedre barnefamilienes økonomi. Barnetrygd er også ofte den sikreste inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Tall fra Regjeringa viser at barnetrygden utgjør nesten en firedel av samla inntekt for lavinntektsgruppen. Derfor er det å gå i feil retning at barnetrygden for inneværende år ikke følger prisstigninga, og at småbarnstillegget er fjerna.

Disse medlemmer mener derfor at barnetrygda i framtida må reguleres minst på linje med prisveksten og helst økes utover dette i åra som kommer. Disse medlemmer mener også at småbarnstillegget må gjeninnføres.

Disse medlemmer vil påpeke at barnetillegget for de som får ledighetstrygd eller går på attføring, er svært lavt og ikke dekker hva det faktisk koster å forsørge et barn. Tillegget er på 17 kroner per barn per dag for fem dager hver uke. Spesielt for familier som må leve på lave ytelser, vil hver krone bety mye. Det er av stor viktighet at barn som lever i familier som er avhengig av offentlige trygde- eller livsoppholdsytelser, ikke lever i forhold som kan kalles fattigdom. Det er viktig for barn å kunne ha mulighet til å delta i for eksempel idrett og kulturaktiviteter og på andre arenaer der barn og unge møtes. De fleste slike aktiviteter koster penger eller krever utstyr som koster penger. Regjeringen Bondevik fremmet tidligere i år forslag til nye bidragsregler der fradrag for samvær med barn ble satt til 55 og 85 kroner, avhengig av alder. Dette er summer som langt overstiger barnetillegget. Det finnes ikke noen enhetlige normer for slike kostnader som blir brukt for å fastsette nivået på ytelsene og skape rettferdighet mellom de familiene og de barna som mottar slike ytelser.

Disse medlemmer mener det er grunn til å utrede om barnetillegget og andre ytelser som er ment å dekke underhold av barn, er tilstrekkelige og rettferdige.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede om ulike barnetillegg og andre offentlige ytelser og satser som benyttes til å dekke underhold av barn, er rettferdige og tilstrekkelige og står i rimelig forhold til hverandre."

"Stortinget ber Regjeringen om å endre retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold slik at barnetrygd ikke inngår i beregningsgrunnlaget for sosialhjelp."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at ifølge Statistisk sentralbyrå vil økt barnetrygd for tredje eller flere barn treffe veldig godt i forhold til de fattige familiene. Av en rekke ulike tiltak som kan tenkes overfor barnefamiliene når det gjelder direkte støtte eller skattereduksjoner, er det dette tiltaket som mest vil bedre fordelinga mellom fattige og rike familier. Den samme undersøkelsen fra SSB (gjengitt i ØA 9/2000) viser for øvrig at mens økt barnetrygd for tredje eller flere barn er det tiltaket som mest kan øke likhetsgraden mellom husholdningene, vil reduksjon i indirekte skatter (f.eks. moms) ha en svakere fordelingseffekt. Reduksjon i bensinavgift, inntektsskatt, formuesskatt og toppskatt, særlig reduksjon i toppskatt, vil ha motsatt effekt. Disse tiltakene vil forverre fordelinga mellom fattige og rike husholdninger.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke barnetrygdsatsene fra og med tredje barn i hver barnefamilie."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at nye bidragsregler er vedtatt. Det nye regelverket har gitt mange negative reaksjoner fra personer med omsorgsansvar som mener at de nye reglene vil bidra til at familiens økonomi forverres. Disse medlemmer forventer at regelverket får en snarlig evaluering, og viser til at et forslag om slik evaluering er fremmet i Stortinget.

4.2.2.3 Boliger for økonomisk vanskeligstilte og forbedring av bostøtteordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den fremlagte fattigdomsplanen og statsbudsjettet for 2003, der Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner til boligoppfølging - oppfølgingstjeneste for bostedsløse i kommunene, ble vedtatt av Stortinget. Flertallet viser til at Regjeringen har valgt å prioritere bostedsløse, innvandrere og funksjonshemmede innenfor boligtilskuddsordningen. Flertallet støtter denne prioriteringen som gir en målrettet bruk av ordningen. Det vises også til at ca. halvparten av midlene disponeres av kommunene blant annet med henblikk på å følge opp de boligsosiale handlingsplanene. Flertallet viser også til at Regjeringen til høsten skal legge frem en stortingsmelding om boligpolitikken, hvor det vil bli en helhetlig gjennomgang av boligmarkedet og de boligpolitiske virkemidlene.

Flertallet viser til at Regjeringen har invitert frivillige organisasjoner i prosjekt bostedsløse, og at flere prosjekter er på gang. Flertallet ber Regjeringen legge til rette for at de frivillige organisasjonene kan spille en fortsatt aktiv rolle overfor de aller svakeste på boligmarkedet. Flertallet mener at bostøtteordningen er et treffsikkert sosialt og boligpolitisk virkemiddel. Flertallet viser til at Regjeringen fjernet det såkalte finansieringskravet for barnefamilier i bostøtteordningen. Dette medfører at 5 000 barnefamilier nå har rett på bostøtte, og det er derfor et viktig tiltak med tanke på å styrke bostøtteordningen. Flertallet viser til at inntektsgrensene for barnefamilier nå er blitt hevet. Flertallet viser videre til den kommende boligmeldingen hvor en vurdering av bostøtteordningen vil stå sentralt.

Flertallet støtter departementets avgjørelse om å innføre månedlige utbetalinger av bostøtte, noe som vil gjøre det lettere for mottagerne å håndtere de løpende boutgiftene.

Flertalletviser også til at Stortinget enstemmig vedtok å bevilge 2 500 kroner til alle bostøttemottagerer som en hjelp til å betale de høye strømregningene. Det vises for øvrig til at Stoltenberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2001 foreslo å fjerne sjablonene for lys og varme i bostøtteordningen, og at Bondevik II gikk motsatt veg og hevet sjablonen for lys og varme med 10 prosent for årene 2002 og 2003.

Flertallet viser til at det på en rekke områder i meldingen omtales forskjellig ordninger og tiltak hva angår boliger og bostøtteordninger for de som sliter med høye boutgifter, og de som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. I den forbindelse vil flertallet vise til at en rekke forslag om disse boligtemaene er tatt opp i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:141 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 95 (2002-2003), hvor Stortinget viste til at Regjeringen som en oppfølging av NOU 2002:2 ville legge frem en enhetlig gjennomgang av boligpolitikken, og derfor besluttet at Dokument nr. 8:141 (2001-2002) skulle vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil peke på at kommunene har hovedansvaret for boliger til vanskeligstilte. Dette fremgår av sosialtjenesteloven § 3-4 som pålegger kommunene å:

"… medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker."

Disse medlemmer understreker at de generelle virkemidlene i boligpolitikken derfor må suppleres med virkemidler som er tilpasset individer og grupper med særlige boligbehov. Ikke alle er tilstrekkelig hjulpet gjennom de generelle ordningene. Tilskudd til bygging av utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte vil være et viktig bidrag til at kommunene skal kunne ivareta sitt boligsosiale ansvar. Husbankens virkemidler retter seg inn mot å kompensere for betalingsevne, ikke mot å kompensere for sviktende boevne. Botrening krever annen tjenesteyting i tillegg. Slik disse medlemmer ser det, vil det være behov for å innrette Husbankens virkemidler slik at det kan bygges et passende antall boliger årlig spesielt rettet mot ungdom, studenter, eldre og økonomisk vanskeligstilte. Innslaget av utleieboliger og lavinnskuddsboliger må økes. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke Husbankens tilskudd til bygging av utleieboliger og lavinnskuddsboliger og stimulering av slik bygging med faste statlige tilskudd."

Disse medlemmer mener det i tillegg er behov for at det for eksempel gjennom Sosialdepartementet utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner som tar et ansvar for særlig vanskeligstilte, hvor de kan få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging.

Disse medlemmer mener bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel. Disse medlemmer mener fjerningen av finansieringskravet er en viktig start på å styrke bostøtten og boligtilskuddet vesentlig for økonomisk vanskeligstilte. Det er et klart behov for å styrke bostøtten for barnefamilier. De barnefamiliene som mottar bostøtte, har klart høyere totale boutgifter i prosent av inntekt enn andre bostøttemottakere. En stor andel av barnefamiliene som mottar bostøtte, har boligutgifter over boutgiftstaket. Disse medlemmer mener at dette taket bør heves. Det er videre særlig behov for å heve grensen kraftig for hvor høy inntekten kan være for å kunne motta bostøtte både for enslige forsørgere og for familier med to voksne og barn. Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen styrke bostøtten for barnefamilier ved å øke inntektsgrensen ytterligere ut over dagens nivå i statsbudsjettet for 2004."

Disse medlemmer har sett at mange med svak økonomi får problemer med å betale husleien fordi bostøtten utbetales etterskuddsvis for fire måneder av gangen. Det er derfor en hjelp at utbetaling skal skje månedlig fra annet kvartal i 2003.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 41 (2002-2003) om tilleggsbevilgning til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser for bostøttemottakere der bostøtteordningen ble utvidet og forbedret. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for å motvirke fattigdom. Bostøtteordningen er et svært treffsikkert virkemiddel. Disse medlemmer mener bostøttens sjablon for lys og varme kan være et virkemiddel for å fange opp særskilte endringer i strømprisene. Disse medlemmer viser til at bare bostøttemottakere som er pensjonister, omfattes av sjablonen, mens om lag 32 500 bostøttemottakere - blant andre barnefamilier - ikke omfattes. Sjablonen differensieres avhengig av husstandsstørrelse og hvor i landet en bor, slik at den er målrettet ut fra forskjeller i oppvarmingsbehovet.

Disse medlemmer mener det er viktig at sjablonen gjøres gjeldende for alle bostøttemottakere som en varig ordning, og at endringen gjennomføres fra 2. tertial 2003 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bostøtteordningens sjablon for lys og varme utvides til å omfatte alle bostøttemottakere, som varig ordning, fra 2. tertial 2003."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag og merknader i Innst. S. nr. 95 (2002 2003) om boligtiltak for unge og vanskeligstilte der det ble fremmet en hel rekke forslag som alle ville bedret situasjonen for vanskeligstilte vesentlig. Disse medlemmer viser til at følgende forslag ble fremmet:

"Stortinget ber Regjeringen øke bostøtta for barnefamilier ved gradvis å heve inntektsgrensen med 50.000 kroner og boutgiftstaket med 5.000 kroner utover dagens nivå."

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag til regelverk som binder kommunene til ikke å ta høyere enn kostnadsdekkende leie ved sin utleievirksomhet."

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente- og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at STARTLÅN utvikles i retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere seg med eid bolig. Lånene skal ytes av Husbanken, innvilges av kommunene og med en 50/50 pst. risikodeling mellom stat og kommune. Lån skal gis med basis i behovsprøving i forhold til nøktern pris, størrelse og standard."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gis 15 pst. tilskudd og en låneutmåling som samlet sikrer inntil 90 pst. finansiering for 1 000 lavinnskuddsboliger årlig for boliger av begrenset størrelse. Slike boliger skal være underlagt klausul om prisregulering."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gis fullfinansiering med 30 pst. tilskudd til kjøp eller bygging av 3 000 ikke-kommersielle utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte årlig. Boligene skal ha nøktern størrelse og standard, og leien skal være basert på non-profit."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med framlegging av budsjettet for 2004 komme tilbake med en plan for bygging av studentboliger."

"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre ordningen med at det kan gis opp til 60 pst. tilskudd for kjøp eller bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte enkeltpersoner og grupper."

"Stortinget ber Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 utarbeida ein fleirårig opptrappingsplan for bustader til bustadlause. Planen må innehalda både tilskot til bustader og til oppfylgjing for å sikra butrening."

"Stortinget ber Regjeringen gjennom Sosialdepartementet å utvikle en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner som tar et ansvar for særlig vanskeligstilte hvor de kan få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging."

"Stortinget ber Regjeringen sikre at bruk av hospits opphører. De ressurser kommunene i dag benytter til dette, forutsettes heller brukt til gode boligløsninger supplert med boligsosial oppfølging."

"Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennomgang av bustøtta med sikte på endringar frå og med 1. januar 2004."

"Stortinget ber Regjeringen innføre månedlig utbetaling av bostøtta."

Disse medlemmer vil påpeke at alle disse forslagene ble nedstemt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at Regjeringen vurderer alle disse forslagene i den varslede boligmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at bolig er et grunnleggende gode, og at all annen innsats overfor enkeltpersoner slik som utdanning, helse og rehabiliteringstjenester, muligheten till å få og beholde et arbeid er avhengig av at du har et sted å bo. Disse medlemmer vil også vise til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002 2003), Inst. S. nr. 126 (2002 2003) om tilleggsbevilgning til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser for bostøttemottakere.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti vil fremme et dokument 8-forslag i Stortinget om tiltak for å sørge for boliger til bostedsløse. Spesielt gjelder dette personer som kommer ut fra fengsel eller som blir utskrevet fra institusjon etter gjennomført behandling. Bakgrunnen for dette er at 23 prosent av de som er bostedsløse, er personer som kommer ut fra fengsel eller institusjon. Alternativet for disse personene i dag er ofte hospits eller lignende. Dette medfører en stor risiko for at de på nytt raskt havner i et kriminelt miljø eller et rusmisbruksmiljø. Derfor bør kommunene ha en plikt til å skaffe disse et tilbud om bolig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at boligpolitikken spiller en svært viktig rolle når det gjelder fordeling, noe som også kom klart fram i utjamningsmeldingen. Husbanken er statens viktigste redskap for å sikre en jevn bygging av nøkterne, rimelige og miljøriktige boliger. Derfor er det viktig at Husbanken til enhver tid har tilstrekkelige lånerammer og tilskuddsmidler for å spille en aktiv rolle i den sosiale boligpolitikken.

Disse medlemmer viser til at et flertall i kommunalkomiteen, representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, under behandlingen av Dokument nr. 8:141 (2001-2002) om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte pekte på to områder der det særlig haster med å få til en styrking. Det gjelder tiltak for såkalte bostedsløse og en gjennomgang av bostøtten. Det samme flertallet fremmet forslag om å videreføre ordningen med at det kan gis opp til 60 prosent tilskudd for kjøp eller bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte enkeltpersoner og grupper.

Disse medlemmer viser til at det samme flertallet også fremmet forslag om å få utarbeidet en flerårig opptrappingsplan for boliger til bostedsløse. Videre ble det fremmet forslag om å få utviklet en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner som tar et ansvar for særlig vanskeligstilte hvor de kan få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging.

Under samme sak fremmet det samme flertallet forslag om en gjennomgang av bostøtten med sikte på endringer fra og med 1. januar 2004.

Disse medlemmer viser også til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) mener det haster med å foreta endringer i bostøtteordningen på bakgrunn av forslag i Wibe-utvalget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:133 (2001-2002) fra Senterpartiet. Der ble det bl.a. fremmet forslag om å endre avkortingen av bostøtten ved stigende inntekt slik at kurven ikke blir så bratt som i dag. I tillegg ble det foreslått å inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordningen ut over de som har sosialhjelp som eneste inntektskilde over tid.

Dette medlem ber om at Regjeringen følger opp disse forslagene i den varslede boligmeldingen.

4.2.2.4 Omlegging av støtteordning for unge elever med rett til videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har kommet med forslag til ny støtteordning for alle unge med rett til videregående opplæring, inklusiv en ordning med stipend for læremiddel. Disse medlemmer vil uttrykke skepsis mot behovsprøving. Det videregående skoletilbudet vil være viktig for å unngå å skape nye fattige. Finansiering av skoletilbudet må være så godt at det ikke blir vanskelig for foreldre med lave og middelse høye inntekter å finansiere videregående opplæring for sine barn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har lagt fram et forslag til ny støtteordning for alle unge med rett til videregående opplæring, inklusiv en ordning med stipend for læremidler. Disse medlemmer viser til at det videregående skoletilbudet er viktig for å unngå å skape nye fattige. Finansiering av skoletilbudet må være så godt at det ikke blir vanskelig for foreldre med lave og middels høye inntekter å finansiere videregående opplæring for sine barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter prinsippet om å vri studiestøtten til elever i videregående opplæring over fra lån til stipend, slik at ingen sitter igjen med lån etter videregående opplæring. Men før man fjerner lånetilgangen i Lånekassen, må man sikre at dette bortfallet er kompensert gjennom gode stipendordninger. Ellers blir resultatet at mange må ta opp private lån. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens forslag til ordning gir grunnlag for å fjerne låneadgangen i Statens lånekasse. Videre vil disse medlemmer uttrykke skepsis til den store graden av behovsprøving Regjeringen legger opp til i den nye ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Utdannings- og forskningsdepartementet i slutten av mars og i god tid før Revidert nasjonalbudsjett vil legge frem et forslag om en ny og forbedret ordning for borteboende elever. Den nye ordningen er målrettet og innebærer først og fremst økte stipender til elever fra familier med svak økonomi. Det betyr at borteboende elev fra familie med skattbar inntekt på 143 000 kroner eller lavere etter forslaget i meldingen vil få et stipend fra Lånekassen på i gjennomsnitt 5 530 kroner per måned. Bor eleven hjemme, vil han/hun få 2 080 kroner per måned. De økte midlene i den nye ordningen innebærer en vesentlig forbedring av støtteordningen for unge elever som tar rettighetsbasert videregående opplæring. Disse medlemmer vil også vise til at det i den nye støtteordningen er innført et behovsprøvd læremiddelstipend på 3 500 kroner per år.

4.2.2.5 Bedre målretting av barnevern­tjenesten

Komiteen vil vise til Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2001-2002) i Innst. S. nr. 121 (2002-2003). Komiteen er opptatt av å sette inn et bredt spekter av tiltak innen barnevernet, både frivillige og hjelpetiltak. Det er viktig at familier kan henvende seg ett sted i kommunen når de trenger hjelp til sine barn og sin familie. Kriserammede familier kan ikke oppleve å bli kasteballer i det offentlige systemet når de trenger hjelp.

Komiteen vil peke på at helsestasjonen er et lavterskeltilbud som blir brukt av de aller fleste familier med barn. Helsestasjonen bør bemannes med ulike yrkesgrupper. Helsestasjonene i kommunene bør ha tverrfaglig kompetanse i forebyggende arbeid for barn og unge. Ulike instanser bør være tilknyttet helsestasjonene som et lavterskeltilbud for barn, unge og deres familier.

Komiteen viser særlig til at familier der barn eller foreldre har spesielle behov, også er en spesielt sårbar gruppe. Forebyggende tiltak som avlastning, økonomisk stønad til barnetilsyn, støttekontakter m.m. er viktige lavterskeltilbud som i større grad bør tilbys disse familiene. Helsestasjonen og barnevernet bør være viktige samarbeidspartnere for å hjelpe disse familiene.

Komiteen vil også vise til at barn og unge med tiltak fra barnevernet ofte har sammensatte og alvorlige problemer, herunder rus og psykiatriproblemer. Barn venter i dag lengre på psykiatribehandling enn voksne, og det er få institusjonsplasser for rusbehandling for barn og unge. Komiteen viser til at Stortinget derfor har vedtatt å be Regjeringen fremme forslag om at barn og unge med tiltak fra barnevernet skal ha lovhjemlet rett til behandling for rus og psykiatri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er uakseptabel lang ventetid for barn og unge for psykiatriske lidelser og rusmisbruk. Dette har svært alvorlige konsekvenser for dem det gjelder og fører til at lidelsene blir større enn nødvendig samtidig som det vanskeliggjør behandling. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet våren 2002 fremma forslag i Stortinget om å innføre en behandlingsgaranti på 6 uker for barn og unge under 18 når det gjelder psykiatribehandling og rusmiddelmisbruk.

Komiteen viser til at barn som er under oppfølging av barnevernet, er en utsatt gruppe, og at overgang fra ett hjelpetiltak til andre tiltak kan være problematisk. De som har vært plassert utenfor hjemmet, trenger i større grad enn i dag ettervern, en myk overgang til det voksne liv. Tiltak som kan være med på å virke positivt, er at fosterhjem kan få godtgjøring også etter at ungdommen er fylt 18 år eller særskilte boligtiltak med oppfølging for unge.

I St.meld. nr. 40 (2001-2002) slås det fast at det forebyggende arbeidet er det viktigste i arbeidet med barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er derfor bekymret for at den dårlige kommuneøkonomien skal føre til at viktige forebyggende tiltak overfor barn og unge ikke blir iverksatt, og at man vil få en stadig mer restriktiv holdning til å iverksette tiltak overfor barn, som man vet vil få store økonomiske konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har signalisert økte overføringer til kommunene ved behandlingen av neste års budsjett for å styrke kommunens evne til å ivareta sine oppgaver, herunder forebyggende tiltak overfor barn og ungdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002) (side 38), der komiteen i innstillingen understreker at det viktigste er at én etat får ansvaret for koordinering av det forebyggende arbeidet i kommunene, og at det må være opp til den enkelte kommune å avgjøre hvilken etat som mest hensiktsmessig kan utføre en slik funksjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at et flertall i komiteen også mener at barnevernet kan ha en slik koordinerende rolle.

Komiteen vil understreke at helsestasjonen generelt har en viktig rolle i forhold til å kunne drive systematisk forebyggende arbeid rettet mot de minste barna og deres familier. Men når det gjelder større barn i risikofamilier, vil skolehelsetjenesten i den videregående skolen og helsestasjon for ungdom være viktige tiltak for å fange opp disse på tilsvarende systematiske måte. En koordinerende instans må sørge for god kommunikasjon mellom tjenestene, slik at de riktige tiltakene blir satt inn i tide for de mest utsatte barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at barnevernet allerede har et lovpålagt samarbeidsansvar og et generelt ansvar for å sikre at utsatte barn og unge får et verdig og godt liv. Barnevernet har også et bredt spekter av tiltak som kan settes inn for å kunne gi helhetlige tiltak retta inn mot det enkelte barn og barnets familie.

Komiteen vil understreke og påpeke ansvaret som samtlige offentlige organ har med tanke på samarbeid på tvers av etatsgrenser. Komiteen vil i den sammenheng vise til at et tett forpliktende samarbeid mellom skolen, skolehelsetjenesten, barnevernet, psykiatrien og rusomsorgen er strengt nødvendig for bedre å kunne lykkes med å hjelpe barn og familier i faresonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter innstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen (Innst. S. nr. 121 (2002-2003)) i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002) der komiteen mener at kommunene selv bør bestemme organiseringen av dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2001-2002).

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger vekt på at kommunale etater og institusjoner har et selvstendig ansvar for å utvikle gode oppvekstvilkår og forebygge at barn får problemer, men dette arbeidet må samordnes bedre enn i dag, og ansvaret for å sikre en koordinert og god innsats for utsatte barn og ungdom må plasseres på ett sted i den enkelte kommune. Dette medlem mener at det også er like viktig at de enkelte familier kan henvende seg til ett sted i kommunen for å få hjelp til sine barn og sin familie. Dette medlem vil peke på at kommunene varierer mye i størrelse og organisering, og at det derfor er viktig at hver enkelt kommune stilles fritt til å organisere dette arbeidet slik de finner det hensiktsmessig ut fra ressurser, erfaringer og samarbeidskultur. Dette medlem mener videre at hvis en først peker på én etat, er helsestasjonen den mest nærliggende.

4.2.2.6 Tiltak for rusmiddelmisbrukere

Selv om rusmiddelmisbruk nå er blitt et landsomspennende problem, så antar komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at det vil være en opphoping av tunge brukere i større byer, og at en god håndtering av disse vil kunne bidra til mindre rekruttering på sikt. Flertallet understreker at dobbeltdiagnoser psykiatri og rus fordrer særskilt krevende og langvarig oppfølging. Flertallet ber derfor om at flertallsforslaget i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) om å yte storbytilskudd til kommuner som har tilsvarende utgifter til rusfeltet og psykiatri som de fire storbykommunene, gjennomføres så raskt som mulig.

Flertallet viser til Rusreform II fra Regjeringen, og vil komme tilbake med konkrete tiltak og forslag innenfor rusomsorgen i den forbindelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at Regjeringen har lagt frem forslag til ny organisering av rusomsorgen, og at finansieringsordningen i den forbindelse vil bli gjennomgått. Dette flertallet viser for øvrig til at det som tidligere var et "typisk" storbyproblem, i dag er landsomfattende, og rammer like hardt barn og unge i distrikts-Norge som i de store byene. For å unngå rekruttering av rusmiddelmisbrukere generelt og ytterligere tilsig inn til de store byene spesielt, mener dette flertallet at det er viktig å styrke det forebyggende arbeidet på landsbygda og i tettbygde strøk i distrikts-Norge så vel som i de store byene. Rask reaksjon i nærmiljøet med et nettverk av skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, familie, skole og politi i fellesskap vil være avgjørende for å lykkes med å redusere antall rusmiddelmisbrukere. Gode behandlings- og rehabiliteringstilbud må videreutvikles og styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at med en organisatorisk omlegging av rusomsorgen vil det være helt nødvendig med betydelig styrking av kommuneøkonomien for å sikre bred forebyggingsaktivitet sammen med en kvalitativ og god langsiktig oppfølging av den enkelte rusmiddelmisbruker.

Disse medlemmer mener at en økning av overføringen til kommunene generelt og de større byene spesielt er en forutsetning for en god rusomsorg og også for omfang av forsøk med f.eks. ambulerende team.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer som angir en rekke tiltak for å bedre livssituasjonen for rusavhengige. De konkrete tiltakene omfattet både utvidelse av tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering, bedring av helsetjenestene, boligoppfølging og en rekke forbyggende tiltak overfor barn og ungdom. Forslagene ble fulgt opp med økte overføringer i budsjettet for inneværende år, herunder ekstrabevilgninger til legemiddelassistert rehabilitering.

I takt med at rusvernet klarere defineres som et ansvarsområde for helsevesenet, blir det etter komiteens syn viktig å vektlegge kompetanseutviklende tiltak for helsepersonell som arbeider med mennesker med psykiske lidelser, slik at også mennesker med rusmiddelproblemer sikres en behandling som er faglig forankret, og som vektlegger behandlingsperspektivet mer enn omsorgsperspektivet, slik at målet blir å oppnå helbred også for mennesker med rusmiddelproblemer. Komiteen vil også påpeke behovet for at personer med dobbeltdiagnoser (psykiske problemer i kombinasjon med et rusmiddelproblem) kan ivaretas ut fra et helhetlig perspektiv innenfor det psykiske helsevernet, og ikke, slik tilfellet ofte er i dag, avvises med begrunnelse om at de må være rusfrie før behandling kan finne sted.

Komiteen legger vekt på at mer enn halvparten av de som er inne til soning, har rusproblemer. Det må være en sentral målsetning å behandle rusmiddelmisbrukere mens de er inne til soning, for å forhindre en videre kriminell løpebane og dårlige levekår. Det er også særdeles viktig å bedre innholdet i soninga i forhold til opplæring og arbeid. Opparbeidelse av nettverk som følger opp den enkelte etter endt soning, er et sentralt virkemiddel. Ettervernet må styrkes slik at det er lettere å finne seg til rette med bolig, arbeid og positivt nettverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er et viktig mål å få behandlet rusmiddelmisbrukere mens de er inne til soning for å forhindre en fortsatt kriminell løpebane. I den forbindelse vil flertallet vise til at tilskuddet til behandling av rusmiddelmisbrukere under soning (såkalt § 12-soning) ble økt i statsbudsjettet for inneværende år.

4.2.2.7 Tiltak for mennesker med psykiske problemer

Komiteen ser fram til betydelig utbygging av psykiatritjenestene også på kommunenivå i sluttfasen av psykiatriplanen, der hovedtyngden av midlene vil bli omdelt.

Komiteen viser til at et stadig hardere arbeidsliv støter stadig flere arbeidstakere ut i arbeidsløshet. Antall uføretrygdede med psykiatriske lidelser øker. Det er blitt vanskeligere for yrkeshemmede og andre utsatte grupper å komme ut i arbeid. Komiteen mener at arbeidsmarkedstiltak er med på å kvalifisere yrkeshemmede arbeidstakere til arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at behovet for flere tiltaksplasser rettet mot yrkeshemmede derfor har økt. Flertallet mener at de svakeste kan miste fokus og dermed komme dårligere ut ved en for svak satsing på arbeidsmarkedstiltak spesielt rettet mot disse.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser og øke antall tiltak for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser i statsbudsjettet for 2004."

Komiteen vil påpeke den lange ventetiden for barn og unge for å få adekvat behandling ved psykiske lidelser. Tall fra Helsedepartementet viser at gjennomsnittlig ventetid for spesialistbehandling er 92 dager for barn og unge, mens den er 54 dager for voksne. En del barn venter også vesentlig lenger enn dette med tilstander som vil kunne gi varige mén dersom adekvat behandling ikke settes inn raskt nok. Det foreligger tette relasjoner mellom helse og sosiale kår i befolkningen, og det er derfor viktig å utvikle behandlingstilbudet slik at de gruppene som samlet sett har det vanskeligst, hjelpes først. Komiteen mener at opp-trappingsplanen for psykisk helse i særlig grad skal vektlegge tiltak for barn og unge, med bakgrunn i at tall som Helsedepartementet selv har presentert, viser at det er barn og unge som må vente lengst på å få behandling for psykiske lidelser.

Komiteen vil påpeke at en vesentlig andel av tiltakene overfor mennesker med psykiske lidelser bør skje i deres bokommuner, og at satsingen bør vektlegge forebyggende tiltak for å unngå utvikling av og forhindre forverring av psykiske lidelser. Komiteen vil påpeke det økte behovet som foreligger for personell, og da med særlig vekt på rekruttering til kommunehelsetjenesten ut fra forebyggingsaspektet.

Komiteen vil påpeke at en økt satsing på psykiatriske sykepleiere, vernepleiere og andre miljøterapeuter i kommunene i mange tilfeller vil kunne virke forebyggende som ledd i å redusere behovet for behandling i psykiatriske institusjoner, og at opptrappingsplanen dermed hele tiden bør vektlegge nærheten til behandlingsapparatet i oppbyggingen av tjenestene til mennesker med psykiske lidelser.

Komiteen vil understreke behovet for en kontinuerlig tilrettelegging for så vel etter- og videreutdanning av helsepersonell innenfor det psykiske helsevernet som behovet for opprettelse av nye stillingshjemler innen fagfeltet.

4.2.2.8 Tiltak for bostedsløse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Husbankens støtteordninger bør stimulere til at kommunene satser på utbygging av natthjem, hybelhus med sterkt tilsyn, hybelhus med bemanning for tilsyn og botreningsarbeid, boliger med noe tilsyn og rimelige utleieboliger. Individuell oppfølging av boligsituasjonen for rusmiddelmisbrukeren fordrer opplegg der denne kan starte med ett boligtiltak og senere arbeide seg opp mot målet om å klare seg i på egen hånd i bolig. I en slik prosess må det regnes med flere tilbakefall og dermed også flytting til boligtilbud med tettere oppfølging. Det vil koste kommunene svært meget både i investeringer og personell å etablere og bygge ut en slik "boligtrapp" som kan gi spesielt tilpasset botilbud til rusmiddelmisbrukere. Flertallet mener at en slik innsats kan sikres ved en særskilt handlingsplan der Husbankens virkemidler nyttes, og særskilt drifts- og vedlikeholdsstøtte vurderes. Flertallet viser til at Sosialdepartementet og de største kommunene allerede har etablert et prosjekt for arbeid med bostedsløse.

Flertallet foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Husbankens ordninger kan omfatte et boligprogram for rusmiddelmisbrukere, og om det kan utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner til delvis dekning av kostnadene ved boligsosial oppfølging i løpet av 2004."

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det pågående arbeidet med boligsosiale handlingsplaner, som vil styrke arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette flertallet viser også til prosjekt bostedsløse og at bostedsløse har topp prioritet innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Det vises også til at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner til oppfølging av personer med boproblemer gjennom kommuner og frivillige organisasjoner. Dette flertallet viser også til at bostedsløshet svært ofte er et sammensatt problem, hvor rusproblemer og psykiske problemer er en del av bildet. Etter dette flertallets oppfatning er det viktig å se alle disse problemene i sammenheng og at man gis en helhetlig oppfølging.

Dette flertallet vil videre vise til den kommende boligmeldingen og forventer at bostedsløshetsproblematikken vil stå sentralt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger til grunn at det er vedtatt at barn ikke skal plasseres i hospits, at det er et ønske å avvikle hospits som botilbud, og at ressurser heller bør brukes mer målrettet til akseptable boløsninger med tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er et sterkt behov for en satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse og andre vanskeligstilte, og viser i denne sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis forslag i statsbudsjettet for 2003 om å bruke 500 mill. kroner ekstra for å få bygd 3 000 ekstra utleieboliger.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag under pkt. 4.2.2.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 øke innsatsen til bygging av rimelige utleieboliger for flyktninger, bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet."

4.2.2.9 Tiltak for funksjonshemmede og kronisk syke

Komiteen viser til Innst. O. nr. 44 (2002-2003) og Ot. prp. nr. 4 (2002-2003) om endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2). Komiteen vil understreke at det er dyrt å være syk, og at nødvendig behandling og hjelp ikke må avhenge av egen økonomi, men avgjøres ut fra behov og viser bl.a. til forslag til statsbudsjett for 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) der det heter:

"En "Tak 2"-ordning bør etter komiteens mening sørge for en vesentlig skjerming mot egenbetaling for funksjonshemmede og kronisk syke og omfatte bl.a. medisiner på hvit resept etter nærmere regler, tannlegebehandling, tjenester i hjemmet, fysioterapi samt rehabilitering og opphold i opptreningsinstitusjoner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forutsetter at ordningen har behov for å videreutvikles, og regner med en rask vurdering av om kommunale tjenester, legemidler på hvit resept, medisinsk utstyr og forbruksmateriell, ortopediske hjelpemidler, høre-apparat og kiropraktikk skal bli inkorporert i tak 2-ordningen. Det er etter hvert er blitt svært uoversiktlig hvilke ordninger som dekker hvilke utgifter, og flertallet legger til grunn at Regjeringen er i gang med en bred gjennomgang med sikte på forenkling av hele feltet, herunder også grunnstønad, hjelpestønad og hele folketrygdloven kap. 5. Flertallet viser til følgende vedtak i Innst. O. nr. 44 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med brukerorganisasjonene og senest i forbindelse med budsjettet for 2004 fremme sak om hvilke og hvordan kommunale egenandeler kan innlemmes i tak 2-ordningen."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at egenandeler på kommunale tjenester ikke ble omfattet av tak 2-ordningen da denne ble innført 1. januar 2003, da det ikke var tilstrekkelig tid til å utrede dette nærmere. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at spørsmål om finansierings- og forbrukerbetalingsordninger for eldreomsorgen omtales i kvalitetsmeldingen som fremlegges for Stortinget i vårsesjonen 2003. Betalingsordningen vil også bli vurdert i forhold til tak 2-ordningen.

Disse medlemmer vil vise til at utvalget som utarbeidet forslag til tak 2-ordningen, vurderte at legemidler på hvit resept, medisinsk utstyr og forbruksmateriell, ortopediske hjelpemidler, høreapparater og kiropraktikk av ulike grunner var uaktuelle for tak 2-ordningen. Disse medlemmer viser videre til helseministerens innlegg under behandling av denne sak, der han presiserte at en vil følge nøye med om ordningen fungerer etter sin hensikt, og eventuelt komme tilbake med forslag til justeringer om det skulle være nødvendig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, antar at det ikke er mulig for mennesker med lave inntekter å klare og sørge for et kontinuerlig og godt tannhelseettersyn. Dårlig tannhelse påvirker den generelle helsetilstand og kan virke stigmatiserende. I Innst. O. nr. 44 (2002-2003) pekte komiteen på muligheten for i større omfang enn i dag å la funksjonshemmede og kronisk syke få rett til gratis eller subsidiert tannbehandling gjennom den offentlige tannhelsetjenesten. Komiteen pekte også på at komiteen ved flere anledninger har etterlyst og bedt om en utredning av tannhelsetjenesten, og mente at det kan være behov for å vurdere en egen tannhelsetjenestereform. Komiteen ba om at arbeid med en utredning om tannhelsetjenesten prioriteres og legges frem for Stortinget.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å bedre tannhelsetilbudet for utsatte grupper."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at det allerede pågår et arbeid for å utrede mulighetene for utvidet tilbud om offentlig finansierte tannhelsetjenester. Det vurderes å utvide det fylkekommunale tilbudet om tannhelsetjenester til utsatte grupper samt å utvide trygdens regelverk til å gjelde refusjon for kostnadskrevende rehabiliterende tannbehandling i forbindelse med tannløsningssykdommen periodontitt. Disse medlemmer vil også vise til at det er en prøveordning på gang med utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud til nye grupper. Ordningen har allerede pågått i ett år og skal fortsette ut 2003. Prøveordningen går ut på at utvalgte kommuner i tre fylker gir et tilbud om tannhelsetjenester til følgende grupper som i dag ikke har rettigheter etter lov om tannhelsetjenesten. Ordningen omfatter brukere av andre kommunale hjemmetjenester enn hjemmesykepleie, personer med pleiebehov som ivaretas av pårørende, og personer innenfor rusmiddelomsorgen eller psykisk helsevern. Hensikten med forsøksordningen er kunnskapsoppbygging om målgruppenes omfang, tannhelseforhold og behandlingsbehov. Videre er hensikten å prøve ut modeller for hvordan en utvidelse av offentlige tannhelsetjenester til nye grupper kan organiseres, administreres og finansieres med sikte på senere vurdering av en eventuell landsomfattende utvidelse av tannhelsetilbudet. Endelig evaluering av prøveordningen vil foreligge i løpet av første halvår 2004.

Disse medlemmer viser til at Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2003 resulterte i vedtak XIV som lyder:

"Stortinget ber Regjeringen øremerke 50 mill. kroner på kapittel 2711 post 72 til rehabilitering av tannsett etter gjennomgått periodontittbehandling."

Rikstrygdeverket er i gang med å innhente dokumentasjon om kostnader og omfanget av slik behandling mv. Det er igangsatt et arbeid med å lage regelverk for en ordning med sikte på iverksetting i løpet av 2003. Helsedepartementet vil omtale ordningen i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen viser til at stønadsordninga til VTA (Varig tilrettelagt arbeid) fikk en økning i 2002. Komiteen er kjent med at VTA-bedriftenes økonomiske situasjon er blitt svakere de siste åra, og viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) der Regjeringen blir bedt om å gjøre en vurdering av den økonomiske situasjonen i disse bedriftene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at siden Regjeringen i fjor ble bedt om å utarbeide en opptrappingsplan for flere VTA-plasser, så vil dette innarbeides i statsbudsjettet for 2004. For å sikre særskilte tiltak for arbeidsdeltakelse fra funksjonshemmede og kronisk syke er det også nødvendig å undersøke langtidsvirkningene av arbeidsmarkedstiltakene overfor de mest utsatte gruppene på arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet antar at det kan bli nødvendig også å styrke Aetat med stillinger og midler for å ivareta tiltak for å finne passende arbeid for yrkeshemmede. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan for VTA-plasser og en redegjørelse for hvordan arbeidsmarkedstiltakene virker for de mest utsatte gruppene på arbeidsmarkedet i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at mange funksjonshemmede diskrimineres og ikke får tilgang på utdanning og arbeid og stenges ute fra fellesarenaer som er laget utilgjengelig. Diskrimineringen fører til fattigdom. Disse medlemmer vil understreke behovet for en antidiskrimineringslov for funksjonshemmede.

Disse medlemmer viser til sine merknader under pkt. 3.2.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som arbeider med å styrke det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede. Flertallet viser videre til at Regjeringen har varslet at den skal legge frem en melding om politikk for personer med nedsatt funksjonsevne. Meldingen er varslet allerede våren 2003. Dette vil bli en viktig melding i arbeidet for en bedre politikk for personer med nedsatt funksjonsevne.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ikke fornøyd med den skjermingsordningen som ble vedtatt i forbindelse med egenandelstak 2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til deler av Senterpartiets merknad vedrørende dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003):

"Dette medlem vil påpeke at den foreslåtte ordningen med egenandelstak 2 ikke er i tråd med de intensjoner Stortinget hadde når det gjelder en slik ordning. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) der intensjonene i forslaget var å gi en vesentlig skjerming for storforbrukere av helsetjenester og kronisk syke med store utgifter til medisiner og helsetjenester.

Dette medlem har merket seg at folk flest har en utgift på 3 000 kroner årlig til helse- og sosialtjenester som ikke omfatter frikortordningen i følge SSBs dokumentasjon for FFO, mens mennesker med funksjonshemninger har 8 000 kroner i gjennomsnitt. I tillegg har denne gruppen en familieinntekt som bare er to tredjedeler av en gjennomsnittsfamilie.

Dette medlem mener at dokumentasjonen som er framlagt de siste årene bekrefter behovet for en ny skjermingsordning. Det er helt urimelig at kronisk syke skal betale mer til helseutgifter enn gjennomsnittet i befolkningen ellers. Dette medlem vil med bakgrunn i dette foreslå at taket senkes til 3 000 kroner for å dekke en egenandelstak 2-ordning som bedre vil skjerme storforbrukerne."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forventer at Regjeringen kommer tilbake med en bedret og mer treffsikker ordning når det gjelder egenandelstak 2 senest i statsbudsjettet for 2004.

4.2.2.10 Tiltak for uførepensjonister

Komiteen viser til at et stadig hardere arbeidsliv støter stadig flere arbeidstakere ut i arbeidsløshet. Dette gjør det vanskeligere for yrkeshemmede og andre utsatte grupper å komme ut i arbeid. Komiteen mener at arbeidsmarkedstiltak er med på å kvalifisere yrkeshemmede til arbeidslivet. Behovet for flere tiltaksplasser rettet mot yrkeshemmede har økt blant annet grunnet økende antall på uføretrygd, som skal få en ny sjanse i arbeidslivet.

Komiteen understreker at bl.a. unge uføre og uføre med flere barn fremdeles gir uttrykk for å leve over tid i en vanskelig økonomisk situasjon.

4.2.2.11 Sosial inkludering

Komiteen synes det er viktig å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og legger til grunn at utvidet samarbeid i kommunene vil være av særlig stor betydning for utsatte grupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er derfor bekymret for at den dårlige kommuneøkonomien skal føre til at viktige forebyggende tiltak og individuelt støttearbeid, for eksempel likemannsarbeid, ikke blir prioritert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har signalisert økte overføringer til kommunene ved behandlingen av neste års budsjett, for å styrke kommunens evne til å ivareta sine oppgaver, herunder forebyggende tiltak og individuelt støttearbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av at personer med ulike interesser og behov kan organisere seg for å ivareta sine interesser og påvirke samfunnet. Eksempler på dette er funksjonshemmedes organisasjoner, arbeidsløses foreninger, innvandrerorganisasjoner og ulike aksjonsgrupper. Historisk sett har organisering rundt felles behov og felles sak vært av de avgjørende krefter da velferdsstaten ble til. Det er den folkelige organiseringen som har sivilisert samfunnet, ikke markedskreftene. Det blir spesielt viktig å sikre at også folk med dårlig råd kan ha mulighet til å organisere seg der de ønsker og har behov for - og gjennom det øve sterkere innflytelse. Økonomisk sterke interesser øver sterk innflytelse i samfunnet og har adgang til de fleste formelle og uformelle arenaer der beslutninger tas. I tillegg har de råd til både å leie profesjonelle lobbyister, rådgivningsfirmaer, og til å markedsføre seg i massemedia. Personer eller grupper med dårlig økonomi har ingen tilsvarende mulighet og ofte ikke engang mulighet til for eksempel å reise til møter med stortingskomiteer når saker som angår dem, behandles. Denne store skjevheten i mulighet til å påvirke er både et demokratiproblem og et velferdsproblem. Det er derfor et samfunnsansvar å sørge for at organisering blir økonomisk og praktisk mulig for mennesker med dårlig råd eller helse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor ta initiativ overfor Stortingets presidentskap til at Stortinget må avsette et fond til bruk for personer og grupper som trenger for eksempel reisestøtte for å ivareta sine interesser under behandling av saker i Stortinget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader vedrørende frivillighetssentralenes viktige rolle under kap. 3.2.3 og til Senterpartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003).

4.2.2.12 Tiltak for barn og unge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, tiltrer satsingsområdene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er spesielt bekymra for situasjonen for barn og unge med psykiske problemer. Alt tyder på at omfanget og alvorlighetsgraden av psykiske lidelser blant barn og unge er sterkt økende. Opptrappingsplanen for psykiatri ser ikke ut til i tilstrekkelig grad å ha klart å fange opp denne økningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har i flere sammenhenger, bl.a. i budsjettforslagene for 2002 og 2003, påpekt at opp-trappingsplanen ikke er blitt fulgt opp med de midler som var forutsatt i planen og foreslått ressursøkninger i tråd med dette.

Videre vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vise til at Helsetilsynet i en rapport har påpekt svakheter i behandlingsapparatet – både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten – og i samarbeidet og samordningen mellom disse to nivåene.

Komiteen mener det også er mye som tyder på at de 20 prosent av de øremerka tilskuddene til kommunene til psykiatri ikke alltid blir brukt til dette formålet. Komiteen vil derfor understreke at departementet gjennom Helsetilsynet og fylkeslegene sørger for at det skjer. Videre mener komiteen det nå er nødvendig å vurdere om det er nødvendig å øremerke en større andel enn 20 prosent av psykiatrimidlene til kommunene til barn og unge.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om andelen av psykiatrimidlene til kommunene til barn og unge skal være høyere enn dagens 20 prosent."

4.2.2.13 Kriminalpolitiske tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at fattigdomsbekjempelse ikke bare er viktig fordi fattigdom er et onde i seg selv, men også fordi store forskjeller mellom folk skaper grobunn for kriminalitet. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper motsetninger, vold og kriminalitet.

Disse medlemmerviser til undersøkelsen "Levekår og livssituasjon blant innsatte i norske fengsler" foretatt av Torbjørn Skardhamar. Denne leve­kårsundersøkelsen viser at fangebefolkningen i all hovedsak består av fattige, uutdannede menn med rusproblemer. Mange har lese- og skrivevansker, og ca. 30 prosent av innsatte har ADHD. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til Innst. O. nr. 27 (2002-2003) hvor Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvilke tiltak og ressurstilførsler som trengs for å imøtese spesielle behov hos barn og unge med diagnosen ADHD/ADD."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at innsatte i Norge er en gruppe som er marginalisert, og som i liten grad deltar i samfunnet. Mange har derfor lite å tape ved å begå nye lovbrudd. Å drive en aktiv politikk for bekjempelse av fattigdom og utstøting og en satsing på skole og utdanning er derfor også god kriminalpolitikk. Samtidig er det helt nødvendig å foreta et storstilt løft innen kriminalomsorgen for at dagens og morgendagens innsatte skal bli i stand til å ta tak i livet sitt på nytt ved endt soning. Særlig er det viktig å styrke friomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003) hvor både kriminalomsorgen, herunder friomsorgen, frivillige organisasjoner som for eksempel Foreningen For Fangers Pårørende (FFP), Livet Etter Soning, samt rettshjelpstiltakene, ble styrket. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at Sosialistisk Venstreparti også har foreslått lovendringer og tiltak som ville gjort tilværelsen som innsatt i Norge mindre belastende, bl.a. forbud mot full isolasjon og mot å plassere flere innsatte på enmannsceller, jf. Innst. O. nr. 69 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dagens kriminalomsorg i liten grad legger forholdene til rette for endring. Dagens bemanningssituasjon er mange steder under enhver kritikk, det meldes om kutt i bibliotek – og skole/fagtilbud, det er for få fag å velge i for de innsatte. Spesielt bør det legges til rette for å kunne velge estetiske fag. Medisinbruken er mange steder urovekkende høy, og disse medlemmer mener denne kunne vært dempet dersom flere fikk mulighet til fysisk aktivitet, sosialt samvær og terapi.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at innsatte med rusproblemer får hjelp til å komme seg ut av misbrukstilværelsen. Det er derfor med stor bekymring disse medlemmer ser at den fylkeskommunale finansieringen av § 12-soning for mange er et hinder for å komme ut av rusmisbruket. I flere tilfeller er mangel på fylkeskommunal garanti direkte årsak til at en innsatt ikke kan gjennomføre § 12-soning som planlagt.

Disse medlemmer vil framheve viktigheten av et godt ettervern. Likevel er ettervernet mer eller mindre fraværende i dag, og mange mangler dessuten et sted å bo når de løslates. Disse medlemmer mener at kommunene må få plikt til å stille bolig til disposisjon for løslatte fanger slik at de alltid skal ha et sted å bo den dagen de løslates. Å plassere løslatte på hospits er å opprettholde den onde sirkelen av fattigdom, marginalisering, rus og kriminalitet som mange sliter med å komme ut av, og dermed en uklok strategi hvis målet er å gi mennesker en ny start på livet. En god rehabilitering forutsetter en gradvis tilpasning til samfunnet utenfor fengslet. Samtidig er det mange som kunne ha fått alternative reaksjoner fra samfunnet enn fengselsstraff.

Disse medlemmer vil påpeke at soning i fengsel ofte gjør vondt verre, dette gjelder særlig innsatte med psykiske problemer, unge mennesker osv. Det er derfor viktig å ta i bruk alternative muligheter som samfunnsstraff, mekling i konfliktråd, soning i institusjon, varetektssurrogat og lignende.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å satse på tiltak mot vold og overgrep også som et ledd i fattigdomsbekjempelsen. Ofre for vold og overgrep sliter ofte med store traumer og har problemer med å fungere i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Dette gjør både dem og eventuelle barn ekstra utsatt for fattigdom og marginalisering.

Disse medlemmer mener at det må satses på krisesentrene, incestsentrene, voldtektsmottak, frivillige organisasjoner og kompetansehevingstiltak, samt styrking og nyetablering av hjelpetilbud i det offentlige hjelpeapparatet, inkludert politiet. Spesielt er det viktig å få på plass et landsomfattende terapitilbud til personer med voldsproblemer. Her er Alternativ Til Vold helt i front både med hensyn til kunnskap og erfaring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser i denne forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003), samt Dokument nr. 8:118 (2001-2002), om finansiering av krisesentrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har drevet et svært vellykket rettshjelpstiltak, og viser til Sosialistisk Venstrepartis og Arbeiderpartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003) angående dette, samt forslaget om å bevilge midler til tiltaket slik at det kan gjøres permanent. Disse medlemmer er av den oppfatning at et tilbud som dette, hvor brukerne er sentrale i rettighetsveiledningen, i utstrakt grad bør oppmuntres og gis stabile rammevilkår. Tilsvarende må studentrettshjelpstiltakene gis mer stabile rammevilkår. Disse gjør en kjempejobb, og benyttes i stor grad også av innsatte i norske fengsler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at Regjeringen etter vedtak fattet av Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet skal fjerne egenandelene for fri rettshjelp, samt heve inntektsgrensen for å motta fri rettshjelp til 230 000 kroner, med virkning fra 1. september i år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil samtidig understreke at også denne grensen etter hvert bør heves. Det er fremdeles slik at de som trenger rettshjelp mest, benytter den minst. Det er ikke likhet for loven når mennesker som trenger rettshjelp, ikke har råd til å forfølge sine rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er svært viktig at mennesker med gjeldsproblemer får god informasjon om rettigheter og plikter. I den forbindelse vises det til Innst. O. nr. 20 (2002-2003), hvor Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om at finansinstitusjonene ved overdragelse av misligholdte krav informerer skyldneren om gjeldsordningslovens hoved-regler, og hvilke myndigheter som bistår ved søknad om gjeldsordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ikke er representert i justiskomiteen, og således ikke har deltatt i komiteens arbeid når det gjelder disse områdene, men at Senterpartiet har støttet forslagene i Stortinget. Dette medlem vil imidlertid sterkt understreke at kommunene må tilføres tilstrekkelig med midler for å kunne følge opp de ønskede tiltakene innen ettervern og sosial tilpasning. Dette må staten forplikte seg til og følge opp om det skal kunne gjøres pålegg overfor kommunene.