1.1 Generelt om denne innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Arne Braut, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at St.prp. nr. 65 (2002-2003) behandles under kapittel 1-19 og at St.prp. nr. 75 (2002-2003) behandles under kapittel 20 i foreliggende innstilling.

Komiteen viser videre til at forslag fremsatt i denne innstillingen eller i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført under Komiteens tilråding, kapittel 23, eller under Forslag fra mindretall, kapittel 22, i denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i St.prp. nr. 65 (2002-2003) eller St.prp. nr. 75 (2002-2003), er samlet under kapittel 21 i denne innstillingen.

Komiteen viser når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2003 til merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II (2002-2003), jf. St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2002-2003) og St.prp. nr. 65 (2002-2003) er fremsatt i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003) og komiteen viser til Innst. O. nr. 122 (2002-2003) når det gjelder lovforslagene.

1.2 St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 30,7 mrd. kroner. Etter dette er anslagene for den økonomiske utviklingen oppdatert med utgangspunkt i reviderte nasjonalregnskapstall for årene 2000-2002, og det er innarbeidet ny informasjon om bl.a. utviklingen i internasjonal økonomi, oljemarkedet og finansmarkedene.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2002 anslås nå til 37,6 mrd. kroner, målt i 2003-priser. Dette er om lag 9 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Svekkelsen har i betydelig grad sammenheng med lavere skatteinngang og høyere utgifter til dagpenger, som bare delvis kan forklares av konjunktursituasjonen. Regnskapsinformasjonen for 2002 tilsier at også skatte- og avgiftsanslagene for 2003 justeres ned. Tilsvarende må anslaget for utgifter til dagpenger i 2003 justeres opp.

Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2003 innebærer at en ikke dekker inn anslagsendringer knyttet til skatteinntekter og dagpengeutbetalinger, og slik at nivået på det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er uendret fra 2002 til 2003. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, er om lag uendret fra 2002 til 2003. Budsjettpolitikken kan dermed karakteriseres som tilnærmet konjunkturnøytral og er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Inndekning av anslagsendringene knyttet til skatteinntekter og dagpengeutbetalinger ville ha medført en kraftig innstramming i finanspolitikken i en situasjon der arbeidsledigheten øker markert.

Tidligere i år har Stortinget vedtatt økte utgifter på til sammen 1 281,5 mill. kroner. Dette gjelder blant annet økte bevilgninger til bostøtte, kommunene og elektrisitetssparetiltak i forbindelse med høyere kraftpriser og bevilgninger til tiltak for å bedre situasjonen i arbeidsmarkedet. Det er også vedtatt økte utgifter og inntekter i forbindelse med innføring av en begrenset ordning for støtte til skipsbygging. Bevilgningsvedtakene i Stortinget etter saldert budsjett innebærer samlet sett en svekkelse av budsjettet med om lag 1 mrd. kroner.

Utenom dagpenger og bevilgningsforslag det korrigeres for ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, foreslås det i denne proposisjonen utgiftsreduksjoner på om lag 1,2 mrd. kroner, mens forslagene til bevilgningsendringer på inntektssiden medfører et tilnærmet uendret inntektsnivå.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på nær null fra 2002 til 2003. I Gul bok for 2003 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til om lag 1/2 pst. Nedjusteringen av anslaget for utgiftsveksten for 2003 må blant annet ses i sammenheng med at utgiftsnivået i 2002 ble høyere enn tidligere lagt til grunn.

Det er i punkt 1.2 i proposisjonen redegjort for endringer på statsbudsjettet siden budsjettet ble saldert høsten 2002.

Videre er det under punkt 3 redegjort for statsbudsjettets stilling etter fremleggelsen av proposisjonen.

Det er under punkt 1.4 i proposisjonen redegjort for fordeling av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2003.

Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kap. 2309 er oppjustert med 150 mill. kroner.

Innsparingen fremgår av vedlegg 1 til proposisjonen. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i "fra-beløpet" som inngår i forslag til vedtak som fremmes i proposisjonen. På denne bakgrunn gjenspeiler forslag til vedtak også disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar fordelingen av innsparingsfullmakt på kapittel og post, jf. vedlegg 1 til proposisjonen, til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Forsvarets overkommando påføres et uforholdsmessig stort kutt i.f.m. fordelingen av innsparingsfullmakten, og vil således stemme imot innsparingsfullmakten hva gjelder kap. 1725.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

1.3 St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Komiteen viser til kapittel 20 i denne innstillingen.