1. Innledning

1.1 Generelt om denne innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Arne Braut, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at St.prp. nr. 65 (2002-2003) behandles under kapittel 1-19 og at St.prp. nr. 75 (2002-2003) behandles under kapittel 20 i foreliggende innstilling.

Komiteen viser videre til at forslag fremsatt i denne innstillingen eller i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført under Komiteens tilråding, kapittel 23, eller under Forslag fra mindretall, kapittel 22, i denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i St.prp. nr. 65 (2002-2003) eller St.prp. nr. 75 (2002-2003), er samlet under kapittel 21 i denne innstillingen.

Komiteen viser når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2003 til merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II (2002-2003), jf. St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2002-2003) og St.prp. nr. 65 (2002-2003) er fremsatt i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003) og komiteen viser til Innst. O. nr. 122 (2002-2003) når det gjelder lovforslagene.

1.2 St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 30,7 mrd. kroner. Etter dette er anslagene for den økonomiske utviklingen oppdatert med utgangspunkt i reviderte nasjonalregnskapstall for årene 2000-2002, og det er innarbeidet ny informasjon om bl.a. utviklingen i internasjonal økonomi, oljemarkedet og finansmarkedene.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2002 anslås nå til 37,6 mrd. kroner, målt i 2003-priser. Dette er om lag 9 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Svekkelsen har i betydelig grad sammenheng med lavere skatteinngang og høyere utgifter til dagpenger, som bare delvis kan forklares av konjunktursituasjonen. Regnskapsinformasjonen for 2002 tilsier at også skatte- og avgiftsanslagene for 2003 justeres ned. Tilsvarende må anslaget for utgifter til dagpenger i 2003 justeres opp.

Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2003 innebærer at en ikke dekker inn anslagsendringer knyttet til skatteinntekter og dagpengeutbetalinger, og slik at nivået på det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er uendret fra 2002 til 2003. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, er om lag uendret fra 2002 til 2003. Budsjettpolitikken kan dermed karakteriseres som tilnærmet konjunkturnøytral og er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Inndekning av anslagsendringene knyttet til skatteinntekter og dagpengeutbetalinger ville ha medført en kraftig innstramming i finanspolitikken i en situasjon der arbeidsledigheten øker markert.

Tidligere i år har Stortinget vedtatt økte utgifter på til sammen 1 281,5 mill. kroner. Dette gjelder blant annet økte bevilgninger til bostøtte, kommunene og elektrisitetssparetiltak i forbindelse med høyere kraftpriser og bevilgninger til tiltak for å bedre situasjonen i arbeidsmarkedet. Det er også vedtatt økte utgifter og inntekter i forbindelse med innføring av en begrenset ordning for støtte til skipsbygging. Bevilgningsvedtakene i Stortinget etter saldert budsjett innebærer samlet sett en svekkelse av budsjettet med om lag 1 mrd. kroner.

Utenom dagpenger og bevilgningsforslag det korrigeres for ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, foreslås det i denne proposisjonen utgiftsreduksjoner på om lag 1,2 mrd. kroner, mens forslagene til bevilgningsendringer på inntektssiden medfører et tilnærmet uendret inntektsnivå.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på nær null fra 2002 til 2003. I Gul bok for 2003 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til om lag 1/2 pst. Nedjusteringen av anslaget for utgiftsveksten for 2003 må blant annet ses i sammenheng med at utgiftsnivået i 2002 ble høyere enn tidligere lagt til grunn.

Det er i punkt 1.2 i proposisjonen redegjort for endringer på statsbudsjettet siden budsjettet ble saldert høsten 2002.

Videre er det under punkt 3 redegjort for statsbudsjettets stilling etter fremleggelsen av proposisjonen.

Det er under punkt 1.4 i proposisjonen redegjort for fordeling av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2003.

Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kap. 2309 er oppjustert med 150 mill. kroner.

Innsparingen fremgår av vedlegg 1 til proposisjonen. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i "fra-beløpet" som inngår i forslag til vedtak som fremmes i proposisjonen. På denne bakgrunn gjenspeiler forslag til vedtak også disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar fordelingen av innsparingsfullmakt på kapittel og post, jf. vedlegg 1 til proposisjonen, til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Forsvarets overkommando påføres et uforholdsmessig stort kutt i.f.m. fordelingen av innsparingsfullmakten, og vil således stemme imot innsparingsfullmakten hva gjelder kap. 1725.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1725		Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	43 462 000
		fra kr 2 541 514 000 til kr 2 584 976 000"

1.3 St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Komiteen viser til kapittel 20 i denne innstillingen.

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

2.1 Innledning

2.1.1 Sammendrag

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett begrenser seg til:

• – Det foreslås økt fradrag for fagforeningskontingent mv. fra 1 100 kroner til 1 450 kroner for 2003. Dette er varslet i brev av 2. april 2003 fra statsministeren til partene i arbeidslivet. Forslaget gir et provenytap på om lag 110 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2003. Regjeringen er også innstilt på å foreslå at fradraget heves ytterligere til 1 800 kroner i budsjettet for 2004. Forslaget til lovendring er fremmet i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).

• – På grunn av reduserte markedsrenter foreslås det at normalrentesatsen for beregning av skattepliktig fordel av lån i arbeidsforhold reduseres med 1,5 prosentpoeng til 5 pst. med virkning fra 1. juli 2003.

• – Det foreslås innstramming i NOKUS-reglene (regler for beskatning av norskkontrollerte selskaper i lavskatteland) slik at underskudd i NOKUS-selskap ikke løpende kan trekkes fra i alminnelig inntekt, men kun framføres mot senere overskudd i samme selskap. Dette vil redusere mulighetene for skattemotiverte tilpasninger og gi administrative forenklinger. På svært usikkert grunnlag anslås provenyet av å stramme inn fradragsordningen til om lag 500 mill. kroner påløpt i 2003 og om lag 500 mill. kroner bokført i 2004. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).

• – Det foreslås et eget inntektsfradrag for reindriftsnæringen. Fradraget vil bli tilsvarende det som gis for jordbruket. Provenytapet anslås til om lag 6 mill. kroner påløpt og bokført i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).

• – Det foreslås et inntektsfradrag for skifernæringen i Finnmark og Nord-Troms. Provenytapet anslås til om lag 3 mill. kroner påløpt og bokført i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).

• – Det foreslås at Postens omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet blir fritatt fra merverdiavgift (nullsats) fra 1. juli 2003. Dette er i tråd med prinsippet om at eksport av varer og tjenester er fritatt fra merverdiavgift. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 3 mill. kroner påløpt og om lag 2 mill. kroner bokført i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).

• – Det foreslås å gi lettelser i omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy. Det foreslås dessuten at kjøretøy med flere seterader ikke lenger blir godkjent som avgiftsfrie lastebiler. Samtidig økes vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler til 7 500 kg.

• – Omlegging av avgiften på forbrenning av avfall til en utslippsavgift foreslås utsatt i påvente av avklaring fra ESA om tilskuddsordningen for levert energi fra avfallsanlegg. En utsettelse av ordningen til 1. januar 2004 gir isolert sett et provenytap på 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført. Samtidig innebærer utsettelsen at det ikke blir bevilget midler til tilskuddsordningen i 2003.

• – Det foreslås at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter blir avgiftsmessig likestilt med melk og andre melkeprodukter. Dette innebærer at det gis fritak for produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer og fritak for avgiftene på drikkevareemballasje. Den nærmere avgrensingen av fritakene vil bli gitt i forskrift.

Samlet gir de foreslåtte endringene en bokført lettelse på om lag 140 mill. kroner og en påløpt innstramming på om lag 340 mill. kroner.

Sammen med allerede vedtatte endringer, gir dette samlede skatte- og avgiftslettelser for 2003 på knapt 8,6 mrd. kroner påløpt og knapt 11,8 mrd. kroner bokført (ekskl. barnetrygd). Av dette utgjør regelendringer i 2003 en lettelse på vel 3,1 mrd. kroner påløpt og knapt 1,8 mrd. kroner bokført. Hoveddelen av lettelsene skyldes med andre ord virkninger av endringer som ble vedtatt for 2002.

Stortingsflertallet har vedtatt å utvide skattefritaket for barnehageplasser. Det er ikke anvist hvordan provenytapet skal dekkes inn. Regjeringen foreslår at vedtaket reverseres, jf. omtale av dette i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003 og utkast til lovendring i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt 6.2.2 og Innst. O. nr. 122 (2002-2003) punkt 2.2, 3.2, 4.2, 5.2 og 6.2, samt nedenfor under punkt 2.2.2, 2.3.2, 2.4.2, 2.4.3 og 2.5.2.

2.2 Normalrente for beregning av fordel av rimelig lån hos arbeidsgiver

2.2.1 Sammendrag

Fordelen ved rimelig lån hos arbeidsgiver beskattes ved hjelp av en normalrente som fastsettes i Stortingets skattevedtak for det enkelte år. Rentefordelen settes til differansen mellom normalrenten og den renten skattyter faktisk betaler.

Normalrenten bør tilsvare den effektive renten arbeidstakere måtte betalt dersom de i stedet tok opp et lån til markedsbetingelser.

Norges Banks reduksjon i styringsrenten den siste tiden har redusert de markedsmessige utlånsrentene. Regjeringen foreslår derfor å redusere normalrenten fra 6,5 pst. til 5,0 pst. med virkning fra 1. juli 2003.

Usikkerhet knyttet til framtidig renteutvikling gjør det vanskelig å fastsette en normalrente som gir uttrykk for markedsmessige utlånsrenter i budsjettåret. Finansdepartementet vurderer derfor alternative metoder for fastsetting av normalrenten. Regjeringen tar sikte på å presentere en slik metode i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Renten i Statens Pensjonskasse (SPK) fastsettes i dag med utgangspunkt i normalrentesatsen. Forslaget til endring i normalrenten vil derfor ha budsjettmessige konsekvenser.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXIII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

2.3 Endring i avgiftsleggingen av lastebiler og kombinerte biler mv.

Regjeringen fremmer forslag om endringer i avgiftsleggingen av lastebiler og kombinerte biler mv., som samlet ikke har provenyvirkning i 2003.

2.3.1 Engangsavgiften

Sammendrag

Trafikkstasjonene har den siste tiden merket økt pågang for å registrere kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg som lastebil uten engangsavgift. Dette har sammenheng med en utilsiktet virkning av omleggingen av engangsavgiften i 2001, som har gjort det mulig å registrere kjøretøy med mer enn én seterad som avgiftsfrie lastebiler.

Dette er uheldig både ut fra et avgiftsmessig og et miljømessig synspunkt. På denne bakgrunn foreslås reglene endret slik at kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg ikke kan registreres som lastebil dersom kjøretøyet har mer enn én seterad. Lastebiler med kun én seterad vil fortsatt være avgiftsfrie. Endringene gjennomføres i forskrift med virkning fra 1. juli 2003.

For å unngå at kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 6 000 kg og 7 500 kg i stedet registreres som avgiftsfrie kombinertbiler, foreslås også vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler justert opp fra 6 000 til 7 500 kg, med virkning fra 1. juli 2003.

Det anslås på svært usikkert grunnlag at endringene vil gi et økt proveny fra engangsavgiften på om lag 25 mill. kroner på årsbasis. Dette utgjør om lag 10 mill. kroner bokført i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIV under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet er ikke enig i departementets fremstilling av situasjonen når det gjelder registreringen av kjøretøy over 3,5 tonn som lastebil uten engangsavgift.

Disse medlemmer ser det som fornuftig at private og offentlige virksomheter kan kjøpe såkalte "mannskapsbiler" uten avgift.

Dette er biler som benyttes av håndverkere og småbedrifter til transport av mannskaper og utstyr. Denne type kjøretøy benyttes også av en rekke statlige og kommunale etater som har behov for mannskapstransport i kombinasjon med ulike typer utstyr. Alternativet er at bedriften må skaffe seg en lastebil og en personbil, noe som vil føre til økte utgifter for bedriften eller etaten, og flere biler på veiene.

Disse medlemmer viser også til at norske importører har flere hundre slike kjøretøy i bestilling. Med et prispåslag på mellom 100 000 og 750 000 kroner vil disse ikke være mulig å selge. Med en bestillingstid på mellom 2 og 6 måneder er det helt urimelig å gjennomføre regelendringer av denne typen med 6 ukers varsel.

Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte endringer både når det gjelder å avgrense lastebiler under 7 500 til bare kunne ha én seterad, og å heve vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler fra 6 000 til 7 500 kg.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har gått imot å øke vektgrensen på avgiftsfrie kombinertbiler fra 3 500 til 6 000 kg, og vil foreslå å gå tilbake til den tidligere vektgrensen.

Disse medlemmer vil støtte forslaget om å redusere den særnorske omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2003:

§ 2 Avgiftsgruppe d skal lyde:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 3 500 kg:

55 pst. Av avgiften under avgiftsgruppe a."

Disse medlemmerviser videre til at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med eventuelle forslag til endringer i bilavgiftene i forbindelse med budsjettet for 2004 som en oppfølging av arbeidsgruppens rapport. Rapporten viser at en omlegging av avgiften er problematisk når det forutsettes at omleggingen skal være provenynøytral. Arbeidsgruppens anbefaling om å legge større vekt på årsavgift og drivstoffavgifter i årene fremover er i tråd med EU-kommisjonenes signaler, men vil gi dramatiske utslag i Norge fordi avgiftene i tilknytning til bil og bilbruk på alle områder ligger på eller nær europatoppen.

En omlegging fra engangsavgift til årsavgift vil f.eks. gi en årsavgift som er høyere enn verdien på mange eldre bruktbiler, og vil i særlig grad ramme ungdom og småbarnsfamilier. Det er derfor nødvendig å vurdere bilavgiftene på et fritt grunnlag, hvor også et redusert proveny er med i vurderingen, for å skape et fornuftig avgiftssystem i tråd med Stortingets forutsetninger.

Et system med lavere avgifter vil også ha noen dynamiske effekter, og føre til økt salg av nyere biler, og bidra til en helt nødvendig fornyelse av den norske bilparken som er en av Europas eldste, mest forurensende og trafikkfarlige. Videre bør avgiftssystemet legge opp til å oppmuntre til bruk av ny og mer miljøvennlig teknologi.

2.3.2 Årsavgiften

Sammendrag

Det er også blitt vurdert å gjøre tilsvarende endringer for årsavgiften. Fordi avgiften skrives ut på årsbasis, finner Regjeringen det imidlertid ikke hensiktsmessig å gjøre dette midt i avgiftsåret, og Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.3.3 Omregistreringsavgiften

Sammendrag

Regjeringen foreslår at provenyøkningen fra innstrammingen i engangsavgiften brukes til å gi lettelser i omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy. Nivået på avgiften er høyt, særlig for større kjøretøy. Dette kan gi opphav til uheldige tilpasninger. På denne bakgrunn foreslås det at satsene i omregistreringsavgiften reduseres med 20 pst. i gruppe c (lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.) og d (biltilhengere, semitrailere mv.), for vektklassene over 2 tonn. Endringene iverksettes med virkning fra 1. juli 2003.

Endringen vil gi en lettelse i omregistreringsavgiften på om lag 25 mill. kroner på årsbasis. Dette utgjør om lag 10 mill. kroner bokført i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXV under kapittel 23 Komiteens tilråding.

2.4 Sluttbehandlingsavgiften på avfall

2.4.1 Bakgrunn

Sammendrag

I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget å legge om sluttbehandlingsavgiften for avfall fra 1. juli 2003. Gjeldende avgift på forbrenning av avfall består av en grunnavgift, samt en tilleggsavgift som er differensiert etter grader av energiutnyttelse ved hvert anlegg. Det ble vedtatt å legge om avgiften til en utslippsavgift for forbrenningsanlegg. Avgiftsdifferensieringen ble vedtatt erstattet med en tilskuddsordning for å stimulere til økt utnyttelse av energi fra avfall.

I tillegg ble det vedtatt å differensiere avgiften på avfall levert til deponi fra 1. juli 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor under punkt 2.4.2 og 2.4.3.

2.4.2 Tilskuddsordningen og utslippsavgiften

Sammendrag

Tilskuddsordningen er notifisert til EFTAs overvåkingsorgan, ESA på ordinær måte. ESA skal gi svar innen to måneder fra meldingen om notifisering er ansett å være fullstendig. Så langt anser ikke ESA informasjonen om tilskuddsordningen å være fullstendig og har derfor stilt en rekke tilleggsspørsmål vedrørende ordningen. Norge har nylig sendt svar på ESAs henvendelse. ESA kan derfor tidligst forventes å godkjenne tilskuddsordningen fra 1. juli, men det er også mulighet for at ESA vil ha flere spørsmål, eller at ordningen ikke blir godkjent.

Siden tilskuddsordningen ikke er avklart med ESA, foreslår Regjeringen at utslippsavgiften og tilskuddsordningen trer i kraft fra 1. januar 2004. Denne utsettelsen innebærer at bevilgningen på 40 mill. kroner i 2003 til tilskuddsordningen trekkes tilbake. Samtidig justeres inntektene fra sluttbehandlingsavgiften ned med om lag 35 mill. kroner påløpt og om lag 30 mill. kroner bokført i 2003.

Utsettelsen forutsetter en endring av Stortingets vedtak av 2. desember 2002 når det gjelder avgiften på forbrenningsanleggene. Det foreslås derfor en endring av vedtaket som innebærer at avgiften som i dag gjelder for forbrenningsanleggene, videreføres ut året.

I forbindelse med omleggingen av avgiften er et utkast til endringer i særavgiftsforskriften sendt på høring. Som følge av utsettelsen av omleggingen av avgiften for forbrenningsanleggene, vil endringer i forskriften bare bli gjennomført i den grad de har betydning for avgiften på avfall som leveres til deponier.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag, jf. forslag til vedtak XXVI under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) hvor det ble advart mot de problemer som nå er oppstått i forbindelse med omleggingen av avgift på sluttbehandling av restavfall som benyttes til energigjenvinning. Disse medlemmer viser til at det fra Arbeiderpartiets side tidligere var foreslått en ordning med avgift pr. tonn som forbrennes og som avtrappes etter gjenvinningsforslag. Hadde Regjeringen valgt denne løsningen, ville problemene med innføringen ikke oppstått.

Disse medlemmer viser til innspill fra bransjen i høringene som peker på at en utsettelse av avgiftsomleggingen medfører uheldige endringer i de rammebetingelser bransjen har planlagt etter. Disse medlemmer mener dette kan ha uheldige virkninger på utviklingen av energigjenvinning og svekke arbeidet med å få fram denne type energikilder. Disse medlemmer mener at det i den situasjon som er oppstått vil være en bedre løsning å innføre det nye avgiftsregimet som planlagt fra 1. juli i år, men utsette tilskuddsordningen til 1. januar 2004.

Disse medlemmer vil understreke at tilskuddsordningen er et helt sentralt element i det avgiftsregime som er vedtatt, for å gi incitament til at energigjenvinningen økes. Ved de fleste av forbrenningsanleggene er energigjenvinning i dag altfor lav. Iverksettelsen av tilskuddsordningen må derfor ikke trekke ut i tid. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot Regjeringens forslag til endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på sluttbehandling av avfall.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 1 (2002-2003), der disse medlemmene gikk imot en omlegging av sluttbehandlingsavgiften. Hovedgrunnen til det er at avgiften slik den nå er utformet premierer forbrenning foran gjenbruk. Disse medlemmene mener den avgiftstrukturen som var frem til forsøket på omlegging er å foretrekke, og går primært inn for en avgift som i større grad stimulerer til ombruk og materialgjenvinning, framfor energigjenvinning gjennom forbrenning, og med deponi som siste alternativ.

Disse medlemmer støtter subsidiært Regjeringens forslag.

2.4.3 Deponi

Sammendrag

Deponier kan kvalifisere for lav sats ved å oppfylle bestemte krav til bunn- og sidetetting. I tillegg kan det oppnås lav sats etter en konkret miljørisikovurdering av miljøvernmyndighetene.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har informert Miljøverndepartementet om at arbeidet med å utarbeide kriterier for en slik risikovurdering har tatt betydelig lengre tid enn antatt. Forurensningsmyndighetene vil dermed ikke være i stand til å uttale seg om hvilke deponier som etter en risikovurdering vil være kvalifisert for en lav avgiftssats fra 1. juli 2003.

Regjeringen legger til grunn at differensieringen etter kriteriet for dobbel bunn- og sidetetting kan iverksettes. Deponier som kan kvalifiseres for lav sats etter en risikovurdering, vil ikke kunne oppnå lav sats før risikovurderingen er gjennomført. Det legges opp til å refundere eventuelle innbetalte beløp til de deponier som etter en risikovurdering oppnår lav sats. SFT er bedt om at arbeidet med risikovurderingen prioriteres slik at dette kan gjennomføres så snart som mulig. De budsjetterte inntektsanslagene når det gjelder deponier fastholdes. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at Regjeringen foreslår å iverksette omlegging av avgiften for avfall som leveres til deponi, til tross for at det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig vurdering av miljøtilstanden ved deponier som ikke har dobbel bunndekning. Flertallet viser til at dette vil medføre at deponier som vil bli godkjent for laveste sats, ilegges høyeste sats inntil vurderingen er gjennomført, og at dette medfører økte avgifter som senere kan reduseres. Flertallet mener dette er uheldig, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på sluttbehandling av avfall for budsjetterminen 2003 romertall II § 2 skal lyde:

Ved innlevering av avfall til opplagsplasser for avfall (fyllplasser) skal det betales avgift med kr 327 pr. tonn."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens vurdering.

2.5 Avgiftsfritak for melkeerstatningsprodukter

2.5.1 Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:69 (2002-2003) har Stortinget 10. april 2003 fattet vedtak hvor det bes om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legger fram forslag som innebærer at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter fritas for produktavgift på alkoholfrie drikkevarer, samt grunnavgift på drikkevareemballasje. Departementet antar at siktemålet har vært at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter skal gis avgiftsfritak tilsvarende det som i dag gjelder for melk og melkeprodukter. Disse produktene er i dag fritatt for avgift på alkoholfrie drikkevarer samt grunnavgift og miljøavgift på drikkevareemballasje. Det foreslås derfor at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter gis tilsvarende fritak. Det vil si at det også gis fritak for miljøavgiften på drikkevareemballasje og at dette innarbeides i de respektive avgiftsvedtak. Den nærmere avgrensningen av fritakene vil bli gitt i forskrift, og endringen iverksettes med virkning fra 1. juli 2003. Provenyvirkningene av forslaget antas å være ubetydelige.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXVII (alkoholfrie drikkevarer) og XXVIII (drikkevareemballasje) under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Dokument. nr. 8:69 (2002-2003), og støtter Regjeringens forslag som innebærer at korn og soyabaserte melkeerstatningsprodukter skal ha avgiftsfritak på samme måte som melk og melkeprodukter.

3. Utenriksdepartementet

3.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Sammendrag

Statsminister Bondevik har sammen med tidligere fredsprisvinner Elie Wiesel tatt initiativet til en konferanse om internasjonal terrorisme i New York i forbindelse med FNs generalforsamling til høsten. Konferansen vil finne sted 22. september 2003, og det planlegges deltakelse fra flere stats- og regjeringssjefer.

Det foreslås bevilget 4,1 mill. kroner under kap. 100 Utenriksdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av utgifter i forbindelse med konferansen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 100 post 21 med 4,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad om Europaprogrammet under punkt 21.1.

3.2 Internasjonal bistand

Sammendrag

Bistandsrammen foreslås økt med til sammen 337,4 mill. kroner i denne proposisjonen. Dette omfatter tilleggsbevilgninger til tiltak i Irak og økte midler til dekning av ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge.

ODA-godkjente flyktningeutgifter har økt betydelig i løpet av året. Dette innebærer et merbehov på til sammen 437,9 mill. kroner. Av dette merbehovet foreslås bistandsrammen økt med 237,4 mill. kroner, mens under halvparten foreslås dekket ved omdisponeringer innenfor bistandsrammen. Disse omdisponeringene er det redegjort nærmere for nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

3.2.1 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Sammendrag

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med oppfølging av handlingsplanen mot fattigdom, arbeidet med næringsutvikling i tilknytning til primærnæringene, samt hiv/aids-arbeidet og arbeidet overfor frivillige organisasjoner i utviklingsarbeidet. Samlet foreslås en styrking av ovennevnte arbeidsområder med tre årsverk, i sum kostnadsberegnet til 2 mill. kroner i 2003. Tiltakene foreslås gjennomført ved at kap. 140 Utenriks­departementets administrasjon av utviklingshjelpen post 1 Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner, mens kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd, reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 140 post 1 med 2 mill. kroner.

3.2.2 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Det internasjonale samfunn er opptatt av å avhjelpe de humanitære behovene i Irak og vil også aktivt ta del i gjenoppbyggingsarbeidet. Regjeringen har varslet en ekstra innsats overfor landet på 250 mill. kroner. Av disse midlene foreslår Regjeringen nå å øke bevilgningen under kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter med 100 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner går til humanitært hjelpearbeid i regi av FN og humanitære organisasjoner.

For å sikre den humanitære innsatsen og gjennomføringen av de omfattende gjenoppbyggingsoppgavene legges det opp til at det vil bli etablert en internasjonal stabiliseringsstyrke i Irak i juni-juli i år. Fra norsk side er det signalisert vilje til å delta i stabiliseringsstyrken under forutsetning av at de norske bidragene er i overensstemmelse med folkeretten, og at Norge ikke får status som okkupasjonsmakt i henhold til 4. Genevekonvensjon.

Det norske bidraget vil være knyttet til humanitære formål og bestå av et ingeniørkompani som bl.a. vil utføre minerydding og eksplosivrydding. Videre tas det sikte på å bidra på sanitetssiden og med personell med spesialkompetanse på masseødeleggelsesvåpen. Det vil også bli gitt ytterligere humanitær bistand knyttet særlig til helsesektoren, minerydding og distribusjon av matvarer i FN-regi. Disse utgiftene er ODA-godkjente.

Behovet for og innretning på annen bistand til Irak er vanskelig å anslå på det nåværende tidspunkt. I tillegg til ovennevnte bevilgningsforslag foreslår Regjeringen derfor en fullmakt til å overskride bevilgningene under kap. 162 Overgangsbistand (gap) post 70 Overgangsbistand (gap), kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, og kap. 164 Fred, forsoning og demokrati post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, med til sammen inntil 80 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen vil til høsten komme tilbake til Stortinget når det gjelder bruken av fullmakten, og eventuelt fremme forslag om ytterligere bevilgninger til bistand til Irak på inntil 70 mill. kroner dersom dette viser seg nødvendig.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Bistand til Irak

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) foreslo Regjeringen bl.a. at Norge skulle bidra med spesialkompetanse på masseødeleggelsesvåpen. Behovet for denne type ekspertbistand er senere blitt redusert. Regjeringen tar i stedet sikte på å bidra med et mindre antall stabsoffiserer særlig med tanke på sivilt-militært samarbeid (CIMIC) innenfor ansvarsområdet til den polskledete divisjonen i stabiliseringsstyrken i Irak. Utgiftene er anslått til 3 mill. kroner for en seksmåneders periode og forutsettes dekket innenfor rammen av den foreslåtte bevilgningsøkningen på 100 mill. kroner. Ettersom utgiftene til stabsoffiserene i sin helhet ikke er ODA-godkjente, foreslås bevilgningen under kap. 163 post 71 redusert med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (2002-2003), mot tilsvarende økning under kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak post 71 Fred og demokratitiltak (ikke-ODA-land).

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 3.2.2

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
163		Nødhjelp, humanitær bistand
		og menneskerettigheter
	71	Humanitær bistand
	1	St.prp. nr. 65	+100 000	+100 000	+100 000	+100 000	+100 000	+40 000	+40 000
	2	St.prp. nr. 75	-3 000	-3 000	-3 000	-3 000	0	-3 000	-3 000
			+97 000	+97 000	+97 000	+97 000	+100 000	+37 000	+37 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 163 post 71 med 97 mill. kroner.

Flertallet slutter seg dessuten til Regjeringens forslag om overskridelsesfullmakt, jf. forslag IV nr. 1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot at Norge skal delta i en stabiliseringsstyrke i Irak. Disse medlemmer støtter forslaget om en økt bevilgning til humanitær hjelp og gjenoppbygging i Irak, men mener at disse midlene i sin helhet bør kanaliseres gjennom FN og de humanitære organisasjonene.

Disse medlemmer mener at Norge i langt større grad bør prioritere deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner, og viser til at det er et stort behov for en styrket FN-innsats i Kongo. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til merknad under punkt 21.1 Fredsbevarende styrker i Kongo.

Disse medlemmer går imot at Norge skal bidra militært i stabiliseringsstyrken i Irak, og går derfor mot å ompostere 3 mill. kroner fra kap. 163 post 71 til kap. 197 post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
163		Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter:
	71	Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 1 143 000 000 til kr 1 243 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener Norge bør konsentrere seg om humanitært hjelpearbeid i regi av FN og humanitære organisasjoner i Irak, og at de midler som er avsatt til bidrag til stabiliseringsstyrken bør brukes til FN-formål. Denne posten forslås dermed redusert med 60 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Av denne grunn ser ikke disse medlemmer at det skal være behov for noen overskridelsesfullmakt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
163		Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter:
	71	Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med	37 000 000
		fra kr 1 143 000 000 til kr 1 180 000 000"

3.2.3 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Etter en samlet vurdering foreslås bevilgningen under kap. 164 Fred, forsoning og demokrati post 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, redusert med til sammen 100 mill. kroner. Dette gjøres ved å redusere aktiviteter og gjennomførings­takt både på tematiske og geografiske satsingsområder.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) foreslo Regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 100 mill. kroner. Etter en samlet vurdering foreslås bevilgningen på posten redusert med ytterligere 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker en sterkere satsning på Fred, forsoning og demokrati (kap. 164). Flertallet foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner mer enn Regjeringen til kap. 164.71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente land, og foretar nedenfor tilsvarende alternative kutt.

Flertallet viser til Stortingets forretningsorden § 19, og vil fremme et forslag til endringer i statsbudsjettet for 2003, som flertallet motsetter seg at det voteres særskilt over.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
164		Fred, forsoning og demokrati:
	71	ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente	55 000 000
		OSSE-land, kan overføres, nedsettes med
		fra kr 922 000 000 til kr 867 000 000
171		Multilaterale finansinstitusjoner:
	70	Verdensbanken, kan overføres, nedsettes med	70 000 000
		fra kr 584 000 000 til kr 514 000 000
170		FN-organisasjoner mv.:
	76	Tilleggsmidlere via FN-systemet mv., kan overføres, nedsettes med	40 000 000
		fra kr 1 340 000 000 til kr 1 300 000 000
151		Bistand til Asia:
	78	Regionbevilgning for Asia, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 333 000 000 til kr 323 000 000
153		Bistand til Mellom-Amerika:
	78	Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres,
		nedsettes med	10 000 000
		fra kr 131 000 000 til kr 121 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 164 post 71 med 105 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
164		Fred, forsoning og demokrati:
	71	ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, nedsettes med	105 000 000
		fra kr 922 000 000 til kr 817 000 000"

3.2.4 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Sammendrag

Post 1 foreslås redusert med 5 mill. kroner. Midlene er ikke bundet opp i inngåtte avtaler, og forslaget vil således ikke være til hinder for utviklingssamarbeidet inneværende år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 165 post 1.

3.2.5 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak

Sammendrag

Bevilgningen under post 70 foreslås redusert med 24,5 mill. kroner. Etter dette gjenstår 20,6 mill. kroner på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 24,536 mill. kroner under kap. 166 post 70.

3.2.6 Kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Sammendrag

Anslaget over utgifter til flyktninger i Norge har økt betraktelig siden budsjettet for 2003 ble vedtatt. Enkelte utgifter knyttet til flyktningers opphold i Norge det første året er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA) og blir dekket under kap. 167Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) post 21 Spesielle driftsutgifter. Dette gjelder bl.a. oppholdsutgifter, utgifter til opplæring av barn i mottak og andre opplæringsformål. Merutgiftene til slike formål er beregnet til 437,9 mill. kroner i 2003. Av dette foreslås 237,4 mill. kroner dekket gjennom å øke bistandsrammen med samme beløp. Resterende beløp foreslås dekket ved omdisponeringer innenfor bistandsrammen. Det vises for øvrig til omtale under Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementets kapitler.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 437,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 167 post 21 med 437,936 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sin motstand mot å ta imot et så stort antall flyktninger, og foreslår derfor posten redusert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
167		Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	200 536 000
		fra kr 644 500 000 til kr 845 036 000"

3.2.7 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Sammendrag

Bevilgningen på post 76 foreslås redusert med 20 mill. kroner. Samlet bevilgning på posten er på 1,340 mrd. kroner, og går til tiltak innenfor prioriterte utvik­lingsformål gjennom det multilaterale systemet, bl.a. FN-organisasjoner og WTO. Kursutviklingen, spesielt for USD, har bidratt til å gjøre det mulig å foreta slike omdisponeringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknad og forslag under punkt 3.2.3, jf. kap. 164 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 170 post 76.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
170		FN-organisasjoner mv.:
	76	Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 1 340 000 000 til kr 1 320 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener Norge bør signalisere økt vilje til å støtte opp under FN-systemet. Posten foreslås økt med 60 mill. kroner, sammenlignet med Regjeringens forslag, for å styrke FNs arbeid med institusjonsbygging i utvik­lingsland med svakt utbygde administrative strukturer.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
170		FN-organisasjoner mv.:
	76	Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 1 340 000 000 til kr 1 380 000 000"

3.2.8 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Under IDA 13-forhandlingene forpliktet Norge seg til å bidra med til sammen kr 1 751 270 000 over treårsperioden 2002-2004. I budsjettet for 2003 er det bevilget kr 584 000 000 til dette formål. Det foreslås at en mindre del av bidraget skyves til et senere tidspunkt, slik at utbetalingen av 40 mill. kroner utsettes til primo 2004.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Under IDA 13-forhandlingene forpliktet Norge seg til å bidra med til sammen 1 751,3 mill. kroner over treårsperioden 2002-2004. I budsjettet for 2003 er det bevilget 584 mill. kroner til dette formålet. I St.prp. nr. 65 (2002-2003) foreslo Regjeringen at 40 mill. kroner av bidraget skyves til et senere tidspunkt. Det foreslås at ytterligere 20 mill. kroner skyves til utbetaling i 2004.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 3.2.8

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
171		Mulitlaterale finansinstitusjoner
	70	Verdensbanken
	1	St.prp. nr. 65	-40 000	-40 000	-40 000	-40 000	-40 000	-40 000	-40 000
	2	St.prp. nr. 75	-20 000	-20 000	-20 000	-20 000	-20 000	-20 000	-20 000
	3	Ytterligere kutt			-10 000	-10 000	-10 000
		Sum	-60 000	-60 000	-70 000	-70 000	-70 000	-60 000	-60 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under punkt 3.2.3, jf. kap. 164 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 171 post 70 med i alt 60 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
171		Multilaterale finansinstitusjoner:
	70	Verdensbanken, kan overføres, nedsettes med	60 000 000
		fra kr 584 000 000 til kr 524 000 000"

3.2.9 Kap. 172 Gjeldslette

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Fond for multilaterale gjeldsoperasjoner (Gjeldsfondet) foreslås redusert med 13 mill. kroner fra 350 til 337 mill. kroner under post 70. Det meste av støtten over denne budsjettposten blir gitt på grunnlag av beslutninger tatt fra år til år. Reduksjonen vil således ikke gå ut over tidligere inngåtte forpliktelser. Det er så langt i år ikke inngått nye forpliktelser som vil bli rammet av den foreslåtte reduksjonen. Kursutviklingen, spesielt for USD, har også bidratt til å gjøre det mulig å foreta slike omdisponeringer.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) foreslo Regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 13 mill. kroner. Etter en samlet vurdering foreslås bevilgningen på posten redusert med ytterligere 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 3.2.9

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
172		Gjeldslette
	70	Gjeldslettetiltak
	1	St.prp. nr. 65	-13 000		-13 000	-3 000	-13 000	-13 000	-13 000
	2	St.prp. nr. 75	-20 000		-20 000		0		-20 000
		Sum	-33 000		-33 000	-13 000	-13 000	-13 000	-33 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene under kap. 172 post 70 med i alt 33 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen mener at et kutt på 13 mill. kroner ikke vil gå ut over inngåtte forpliktelser. Disse medlemmer går imidlertid imot Regjeringens forslag til ytterligere kutt på kap. 172 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
172		Gjeldslette:
	70	Gjeldslettetiltak, kan overføres, nedsettes med	13 000 000
		fra kr 350 000 000 til kr 337 000 000"

3.3 Andre saker

3.3.1 Kap. 161 Næringsutvikling

Sammendrag

Ifølge omtale i St. prp. nr. 1 (2002-2003) under kap. 161 Næringsutvikling foreslås i 2003 inntil 29 mill. kroner av bevilgningen over postene 70, 72 og 73 nyttet til næringslivstiltak i Sørøst-Europa. Tiltak i Sørøst-Europa forutsettes imidlertid f.o.m. 2003 dekket over kap. 164 Fred, forsoning og demokrati post 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, og næringslivstiltak i dette området vil således i sin helhet bli dekket over kap. 164 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4. Utdannings- og forsknings­departementet

4.1 Kap. 221 Grunnskolen

Sammendrag

Aktiviteten i skolefritidsordningen er høyere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 6,5 mill. kroner. Økningen gjelder for våren 2003. Ordningen er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2003.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 4.1

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
221		Grunnskolen
	63	Tilskudd til skolefritids­ordningen
	1	Økt aktivitet	+6 476		+6 476	+6 476	+6 476	+6 476	+6 476
	2	Overføring fra 571.60			+ 64 700	0	+64 700		0
	3	Styrking			+50 000		+98 600	+200 000	+200 000
		Sum			+121 176	+6 476	+169 776	+206 476	+206 476

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 221 post 63 med 6,476 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for at tilskuddet til skolefritidsordningen skal opprettholdes som øremerket tilskudd, og foreslår derfor en overføring av 64,7 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 221 post 63.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i tillegg styrke skolefritidsordningen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
221		Grunnskolen, (jf. kap. 3221):
	63	Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med	121 176 000
		fra kr 153 203 000 til kr 274 379 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen først vedtok å redusere tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO) til det halve, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003.

Disse medlemmer mener at kommunenes dårlige økonomi og svært varierende dekningsgrad av SFO-tilbud, vil føre til en svekkelse av skolefritidsordningen. Regningen har kommet i form av flere kutt i tilbudet og økte egenandeler, noe som rammer fattige barnefamilier og familier med funksjonshemmede barn særlig hardt. Denne utviklingen vil styrkes. Disse medlemmer ønsker en utbygging, ikke nedbygging, av dette viktige velferdstilbudet, og mener skolefritidsordningen må styrkes og foreldrebetalingen reduseres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke SFO med en bevilgning på 5/11 av 217 mill. kroner, dvs. 98,6 mill. kroner i tillegg til overføringen av 64,7 mill. kroner fra kap. 571 post 60.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
221		Grunnskolen (jf. kap. 3221):
	63	Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med	169 776 000
		fra kr 153 203 000 til kr 322 979 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2002 der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok å halvere tilskuddet til skolefritidsordningen inneværende år. Det ble den gang hevdet fra Regjeringen at dette i snitt ville medføre en prisøkning på 150 kroner per måned for en plass. Dessverre viser det seg at den reelle økningen i mange kommuner vil bli betydelig høyere enn dette. Disse medlemmer vil peke på skolefritidsordningen (SFO) som et viktig tilbud til elever i grunnskolen som mange familier er avhengig av for å få hverdagen til å gå i hop. En halvering av statstilskuddet, kombinert med en kraftig svekket kommuneøkonomi, vil føre til prisøkning for foreldrene. Mange foreldre opplever at prisen for SFO allerede er på grensen av det familiens økonomi kan klare. Disse medlemmer er bekymret for at mange foreldre med lav inntekt, blant annet aleneforsørgere, ikke lenger er i stand til å benytte seg av SFO. Resultatet blir at mange barn ikke lenger kan nyte godt av et trygt tilbud før og etter skoletid, men må overlates til seg selv fram til de foresatte er tilbake fra arbeid. Disse medlemmer mener SFO er viktig som et forebyggende tiltak ved at det gir barn trygghet og tilhørighet. Selv om SFO de fleste steder fungerer meget bra, er det også et stort forbedringspotensial, blant annet ved å øke kompetansen hos de ansatte. Derfor ønsker disse medlemmer en opptrapping av tilskuddet til SFO, slik at tilbudet kan utvikles både i omfang og kvalitet.

For å forhindre en kraftig og usosial prisøkning på SFO-tilbudet foreslår disse medlemmer å øke det statlige tilskuddet til SFO på kap. 221 post 63 med 200 mill. kroner utover vedtatt bevilgning for 2003.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
221		Grunnskolen (jf. kap. 3221):
	63	Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med	206 476 000
		fra kr 153 203 000 til kr 359 679 000"

4.2 Kap. 240 Private skoler

Sammendrag

I tilskuddssatsene til private skoler for 2003 er det ikke tatt høyde for økte pensjonspremier i Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere i private grunnskoler og i private skoler for funksjonshemmede. Pensjonspremien i SPK ble økt fra 10 pst. til 15 pst. fra 1. januar 2003. For private grunnskoler ble det heller ikke tatt budsjettmessig høyde for at pensjonsutgifter i sin helhet skal dekkes av staten. I satsene for 2003 dekkes kun 85 pst. av pensjonsutgiftene av staten ved denne typen skoler. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på post 70 med 33,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 240 post 70 med 33,71 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til privatskoler med 33,7 mill. kroner. Disse medlemmer støttet ikke vedtaket om økte bevilgninger til privatskoler i høst, og vil derfor redusere bevilgningen med 200 mill. kroner, halvparten av høstens påplussing.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
240		Private skoler mv.:
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	200 000 000
		fra kr 1 777 646 000 til kr 1 577 646 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økning i lønns- og pensjonskostnader for private videregående skoler ikke er tilstrekkelig kompensert, og at dette må rettes opp av Stortinget.

Disse medlemmer foreslår videre å styrke Musikk Instrument Akademiet som har små klasser og mange "fag" som krever mye ressurser.

Disse medlemmer viser også til UFDs egne uttalelser om at satsene til salg- og servicefag og media- og kommunikasjonsfag i videregående skoler er satt for lavt, og foreslår en øket bevilgning til disse fag.

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
240		Private skoler mv.:
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	105 210 000
		fra kr 1 777 646 000 til kr 1 882 856 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti Venstre og Kystpartiet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den økonomiske situasjonen og det faktum at andre viktige samfunnsinstanser ikke får dekket sine økte pensjonskostnader.

Dette medlem viser til merknad og forslag ovenfor og går imot Regjeringens forslag.

4.3 Tilskuddssatser for salg- og service og medier og kommunikasjonsfag ved private videre­gående skoler

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) heter det i merknad fra flertallet i kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteen at

"satsene for salg- og servicefag og media og kommunikasjonsfag i videregående skoler kan være for lave. Dette skyldes at fylkeskommunene nylig har startet opp studieretningene og at det i 2001 i KOSTRA derfor delvis ligger halvårsvirkning av utgiftene, mens elevtallet per 1. oktober er regnet på årsbasis. Flertallet ber departementet korrigere for dette slik at tallene samsvarer, og endre satsene innenfor den ramme som foreligger".

Regjeringen viser til at en økning av satsene vil medføre økte utgifter i 2003 og kan således ikke gjennomføres innenfor den rammen som foreligger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.4 Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Det har i de siste årene vært overføringer av midler fra ett budsjettår til påfølgende budsjettår på post 1. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Det er overført 24 mill. kroner fra 2002 til 2003 på posten. Det er i St.prp. nr. 65 (2002-2003) foreslått å redusere posten med 20 mill. kroner. Posten kan reduseres tilsvarende overføringen, dvs. med ytterligere 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 6.4

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
243		Kompetansesentra for spesialundervisning
	1	Driftsutgifter
	1	St.prp. nr. 65	-20 000		-20 000	-20 000	-20 000	-20 000	-20 000
	2	St.prp. nr. 75	-4 000		-4 000	0	-4 000	-4 000	-4 000
		Sum	-24 000		-24 000	-20 000	-24 000	-24 000	-24 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 243 post 1 med 24 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
243		Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 654 504 000 til kr 634 504 000"

4.5 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 ble det bevilget 5 mill. kroner i tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo. Skolene har fått utbetalt 5 mill. kroner i tilskudd for hvert av skoleårene 2001-2002 og 2002-2003. For at utbetaling av tilskuddene til skolene skal følge budsjettåret og ikke tildeles på forskudd, foreslås det at bevilgningen under post 72 i 2003 nedjusteres med 2,5 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 249 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad om Krokeide Yrkesskole under punkt 21.1.

4.6 Kap. 253 Folkehøgskoler

Sammendrag

Østerdal folkehøgskole vil ikke bli startet opp i 2003. Skolen ble godkjent for tilskudd fra 1. august 2001. Etter søknad ble oppstart først utsatt til 2002 og senere til 2003. I saldert budsjett 2003 er det satt av 2 mill. kroner til oppstart av Østerdal folkehøgskole. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 253 post 70.

4.7 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Sammendrag

Mange kommuner har tatt i bruk introduksjonsprogram for innvandrere som en frivillig ordning, noe som har medført at norskopplæringen for voksne innvandrere er blitt intensivert. På bakgrunn av aktivitetsvekst foreslås det å øke bevilgningen på post 60 med 275 mill. kroner. Det er knyttet usikkerhet til anslaget for aktivitetsvekst. Regjeringen vil derfor måtte vurdere å komme tilbake til Stortinget med ytterligere endringsforslag ifm. nysalderingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 254 post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at introduksjonsprogram for innvandrere ikke er vedtatt. Om kommuner frivillig har tatt i bruk en ordning med intensivert norskopplæring for voksne innvandrere må dette for 2003 bli en kostnad som kommunene selv bærer inntil en ordning med tilhørende finansiering er vedtatt. Disse medlemmer viser til at det er budsjettert hele 620 mill. kroner til dette tiltaket i ordinært budsjett for 2003, og at en økning på hele 275 mill. går langt utover rammene for en budsjettrevisjon. Endelig viser disse medlemmer til sitt standpunkt om sterk reduksjon i mottak av asylsøkere.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag under kap. 254 post 60.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at beslutningen om å ikke gi norskopplæring til asylsøkere i mottak gir svært uheldige konsekvenser. Beboerne i mottak pasifiseres og de sosiale problemene øker. Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at norskopplæring kommer i gang raskt slik at de asylsøkere som tilståes opphold kommer i gang med integrasjonsprosessen på et tidlig tidspunkt. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre ordningen med norskopplæring for asylsøkere i mottak og øker bevilgningen til dette med 45 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
254		Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254):
	60	Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, forhøyes med	320 000 000
		fra kr 615 916 000 til kr 935 916 000"

4.8 Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Sammendrag

Av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslås det å redusere bevilgningen på post 21 med 20 mill. kroner. Tiltaket vil ikke få konsekvenser for allerede igangsatte prosjekter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, vil vise til Kompetanseutviklingsprogrammet, som er en del av avtalen mellom partene i arbeidslivet. Programmet skal bidra til å utvikle utdanningsprosjekter med arbeidsplassen som læringsarena, og en foreløpig evaluering av programmet tyder på at slik opplæring, som knyttes tett opp til arbeidssituasjonen til den enkelte, fungerer bedre enn tradisjonell kursvirksomhet.

Disse medlemmer mener det er viktig at staten følger opp sin del av avtalen, og går derfor imot Regjeringens forslag om å kutte 20 mill. kroner i Kompetanseutviklingsprogrammet. Regjeringen reduserte bevilgningen med 40 mill. kroner i statsbudsjettet for 2003, og en ytterligere reduksjon vil være galt signal å sende inn i et stramt arbeidsmarked. I en tid med økende ledighet er det viktigere enn noensinne å satse på etter- og videreutdanning og å initiere tiltak som kan øke arbeidstakernes kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 259 post 21. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
259		Kompetanseutviklingsprogrammet:
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 60 718 000 til kr 40 718 000"

4.9 Kap. 260 Universitetet i Oslo

Sammendrag

Stiftelsen Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge (HL senteret) ble opprettet ved Universitetet i Oslo våren 2001. Virksomheten ved HL senteret er knyttet til formidling, forskning og undervisning på områdene holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsspørsmål. Stiftelsen holder til i midlertidige lokaler ved Universitetet i Oslo fram til restaureringen av Villa Grande er gjennomført. I forbindelse med St.prp. nr. 1 (2002-2003) sa Regjeringen at den ville gå inn for en gradvis økning av driftstilskuddet til HL senteret frem til stiftelsen kan flytte inn i Villa Grande. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på post 50 med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 260 post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at universitetene ved overgang fra brutto- til nettobudsjettering ikke har fått den forutsatte kompensasjon for økning i lønn og pensjon samt prisstigning for 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
260		Universitetet i Oslo:
	50	Statstilskudd, forhøyes med	51 000 000
		fra kr 2 778 775 000 til kr 2 829 775 000"

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 21.1 i denne innstillingen når det gjelder tilsvarende økning for Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener universitets- og høgskolesektoren må sikres midler til gjennomføring av kvalitetsreformen. Pga. av omlegging fra brutto- til nettobudsjettering, melder universitetene nå om rammekutt grunnet manglende lønns- og priskompensasjon på 140 mill. kroner. Et slikt kutt vil kunne få svært uheldige konsekvenser for aktiviteten og kvaliteten ved våre fire universiteter.

Disse medlemmer ønsker verken å innføre en sterkt redusert kvalitetsreform, der løftene til studentene om tettere oppfølging og mer individ- og gruppebasert undervisning brytes, eller å redusere antallet ansatte og tid til forskning for å iverksette reformen tross manglende kompensasjon.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en bevilgning på til sammen 140 mill. kroner for å kompensere for den faktiske lønns- og prisutviklingen for universitetene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
260		Universitetet i Oslo:
	50	Statstilskudd, forhøyes med	55 500 000
		fra kr 2 778 775 000 til kr 2 834 275 000"

4.10 Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Sammendrag

I forbindelse med at stiftelsen Studentbygg Bodø innlemmes i Studentsamskipnaden i Bodø påløper det utgifter på 2,8 mill. kroner til dokumentavgift og tinglysingsgebyr.

Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på post 74 med 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 270 post 74.

4.11 Studentboliger

Sammendrag

I budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 het det at studentboliger legges inn under Husbank-finansieringen, men at de fortsatt skal være en del av utdanningspolitikken. Det foreslås en endring av forvaltningen av dagens tilskuddsordning som i større grad enn i dag involverer Husbanken i arbeidet med å realisere studentboligprosjekter. For å bevare studentboligbyggingens utdanningspolitiske funksjon vil det fortsatt være Utdannings- og forskningsdepartementet som fordeler tilsagn om støtte til studentboligbygging. Bevilgningen vil deretter bli tildelt Husbanken som vil foreta den videre rådgiving, kvalitetssikring, godkjenning og utbetaling av statstilskudd til studentsamskipnadenes boligprosjekter etter retningslinjer fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Det vil på denne måten i større grad være mulig å ta i bruk Husbankens kompetanse ved bygging av studentboliger. Den foreslåtte løsning innebærer at funksjonene til Rådgivende organ for studentboligbygging (ROS) overtas av Husbanken, og organet foreslås dermed avviklet. Det tas sikte på at ROS sin rådgivende funksjon overfor Utdannings- og forskningsdepartementet overtas av Husbanken fra 1. oktober 2003. Videre legges det til grunn at Husbankens funksjon som rådgiver og tilskuddsforvalter er operativ med virkning fra 1. januar 2004. Den nye organiseringen av tilskuddsordningen vil bli evaluert når en har opparbeidet tilstrekkelig med erfaringer.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad og forslag om studentboliger under punkt. 21.1.

4.12 Kap. 274 Statlige høgskoler

Sammendrag

Det er overført budsjettmidler på kap. 274 post 1 fra 2002 til 2003. Av hensyn til budsjettsituasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på post 1 med 30 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 4.12

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
274		Statlige høgskoler
	1	Driftsutgifter
	1.1	Kutt	-30 000	-30 000	-30 000	-30 000	0	0	0
	1.2	Samisk Høgskole			0	0	+3 100	+3 100	+3 100
	1.3	Lærerutdanning i musikk			0	0	0	+1 500	+1 500
		Sum	-30 000	-30 000	-30 000	-30 000	+3 100	+4 600	+-4 600

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 274 post 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil fremheve den sentrale rolle som de statlige høgskolene spiller for utviklingen av regional kompetanse og forsknings- og utviklingsvirksomhet. Både nærings- og arbeidsliv utover i landet nyter godt av at vi har et desentralisert høgskolesystem.

Disse medlemmer er opptatt av at høgskolene gis gode rekrutteringsmuligheter fremover, og mener en styrket forsknings- og undervisningsinnsats vil kunne bidra til dette. Ikke minst vil den vedtatte kvalitetsreformen som skal iverksettes fra høsten av, bli et viktig virkemiddel.

Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til de statlige høgskolene med 30 mill. kroner. Sektoren står foran store omlegginger, det er viktig å sikre det videre arbeidet med kvalitetsreformen, og det er ikke fornuftig å foreta innstramninger i en slik situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under punkt 21.1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til omtalen i proposisjonen og svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 27 fra Senterpartiets stortingsgruppe. Disse medlemmer viser til at de statlige høgskolene er inne i svært krevende omstillingsprosesser, særlig relatert til gjennomføringen av Kvalitetsreformen. I en slik situasjon bør ikke et mindre forbruk ett budsjettår medføre automatisk reduksjon i vedtatt bevilgning, men kunne nyttes i gjennomføringen av kvalitetsforbedrende tiltak ved institusjonene i tråd med reformarbeidet. En slik praksis vil i tillegg kunne stimulere til god budsjett- og økonomistyring ved institusjonene.

På denne bakgrunn går disse medlemmer imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 274 post 1 med 30 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer en økning til samisk høgskole og høgskolene i Bergen og Hedmark.

Samisk høgskole

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil vise til den prekære økonomiske situasjonen som Samisk Høgskole befinner seg i. Høgskolen har et nasjonalt ansvar innen høyere samisk utdanning, men kan ikke forvalte dette ansvaret tilfredsstillende, dersom budsjettrammene ikke bedres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Samisk Høgskole tilfører en landsdel med høy arbeidsledighet og lavt utdanningsnivå viktig kompetanse. For å sikre de faglige tilbudene ved Samisk Høgskole, vil disse medlemmer øke høgskolens budsjettramme med 3,1 mill. kroner, og forutsetter at Regjeringen vurderer tiltak for å sikre fortsatt drift ved høgskolen i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
274		Statlige høgskoler (jf. kap. 3274):
	71	(NY) Samisk Høyskole, bevilges med	3 100 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Samisk Høgskole i budsjettbehandlingen for 2003 ble påført en reduksjon i bevilgningsnivået sammenlignet med 2002. Resultatet er at vedtatt bevilgning for 2003 ikke samsvarer med vedtatt måltall for kandidatproduksjon for inneværende år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til Samisk Høgskole med 3,1 mill. kroner slik at institusjonen kan oppfylle de vedtatte måltall for andre halvår 2003.

Disse medlemmer viser til forslag nedenfor.

Lærerutdanning i musikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettinnstillingen for 2003, der en samlet komité påpekte at finansieringen av lærerutdanningen i musikk ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Hedmark ikke tilsvarer de reelle kostnadene ved tilbudet. Omfanget av utøvende kunstnerisk virksomhet fører til at kostnadene pr. student er langt høyere enn det tilskuddet skolene mottar etter gjeldende kostnadskategori. En enstemmig komité ba derfor departementet foreta nødvendige endringer i kategoriplassering, slik at lærerutdanningen i musikk kan opprettholdes.

Flertallet registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen, og foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendig kategoriomplassering av lærerutdanningen i musikk ved høgskolene i Bergen og i Hedmark."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 4.13."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen samt 13,1 mill. kroner til samisk høgskole.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
274		Statlige høgskoler (jf. kap. 3274):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 600 000
		fra kr 101 834 000 til kr 106 434 000"

4.13 Endring i rutiner knyttet til omlegging til nettobudsjettering ved statlige og vitenskapelige høgskoler

Sammendrag

22 høgskoler ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2003. Dette innebærer at rutinene for innbetalinger knyttet til arbeidsgiveravgift og avsetning til feriepenger blir endret. I tråd med tidligere praksis fremmer Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 forslag om en engangsbevilgning knyttet til disse forholdene.

Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2002 posteres i 2003, samtidig som høgskolene må avsette midler til arbeidsgiveravgift for 2003. Dette innebærer at det må bevilges midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en ekstra termin i 2003. Videre skal høgskolene i 2003 utbetale feriepenger opptjent i 2002 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som utbetales i 2004. Feriepenger opptjent i 2002 og arbeidsgiveravgift 6. termin 2002 foreslås derfor etterbevilget i 2003 som følger:

Tabell 3.1 Bevilgningsendringer i forbindelse med overgang til nettobudsjettering (i 1000 kroner)

Kap.	Høgskole	Ferie- penger	Arbeids- giveravgift	Sum
265	Arkitekthøgskolen i Oslo	3 500	700	4 200
274	Høgskolen i Akershus	11 500	2 300	13 800
274	Høgskolen i Bergen	25 100	4 900	30 000
274	Høgskolen i Buskerud	10 300	1 900	12 200
274	Høgskolen i Finnmark	10 600	2 100	12 700
274	Høgskolen i Gjøvik	7 900	1 300	9 200
274	Høgskolen i Harstad	5 400	1 100	6 500
274	Høgskolen i Hedmark	19 400	3 500	22 900
274	Høgskolen i Lillehammer	9 300	1 700	11 000
274	Høgskolen i Molde	6 600	1 300	7 900
274	Høgskolen i Narvik	7 000	1 300	8 300
274	Høgskolen i Nesna	6 000	1 000	7 000
274	Høgskolen i Nord-Trøndelag	16 400	2 700	19 100
274	Høgskolen i Sogn og Fjordane	12 000	2 100	14 100
274	Høgskolen i Stord/ Haugesund	10 000	1 700	11 700
274	Høgskolen i Sør-Trøndelag	26 800	5 400	32 200
274	Høgskolen i Telemark	23 300	4 200	27 500
274	Høgskolen i Tromsø	14 000	2 400	16 400
274	Høgskolen i Vestfold	15 200	2 800	18 000
274	Høgskolen i Volda	11 000	2 100	13 100
274	Høgskolen i Østfold	19 000	3 500	22 500
274	Høgskolen i Ålesund	7 100	1 300	8 400
Sum		277 400	51 300	328 700

Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningene med 328,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 265 post 50 med 4,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 274 post 50 med 324,526 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Høyskolen i Bergen arbeider med samlokaliseringsprosjekt på Kronstad der tomt på ca. 60 mill. kroner er innkjøpt av Statsbygg. Videre fremdrift av prosjektet må etter disse medlemmers syn sikres gjennom prosjektmidler.

Disse medlemmer peker videre på at musikklærerutdanningen ved Høyskolen i Bergen og Høyskolen i Hedmark er underfinansiert og mener at dette må rettes opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
274		Statlige høgskoler (jf. kap. 3274):
	50	Statstilskudd, forhøyes med	329 026 000
		fra kr 6 467 690 000 til kr 6 796 716 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine respektive merknader om musikklærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Hedmark under punkt 4.12.

4.14 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

4.14.1 Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Sammendrag

Den faktiske avkastningen som ble opptjent i 2002 og som kommer til utbetaling i 2003 ble noe lavere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2003. Dette skyldes at innskuddet på 3 mrd. kroner i 2002 først ble gjort rentebærende 2. januar, slik at avkastningen er beregnet for 364 og ikke 365 dager. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på post 50 med 423 000 kroner, jf. også omtale under kap. 3286 post 80.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 286 post 50.

4.14.2 Post 90 Fondskapital

Sammendrag

For å bidra til opptrappingen av forskningsinnsatsen til OECD-gjennomsnittet innen 2005 foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 800 mill. kroner fra 1. juli 2003. Med dagens rentenivå vil dette gi om lag 20,8 mill. kroner i økt avkastning i 2004 og 41,6 mill. kroner i 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, viser til at Statistisk sentralbyrå i Økonomiske analyser 1/2003 presenterte en analyse av norsk næringsliv og forhold av betydning for produksjonen på lang sikt. Et viktig resultat av undersøkelsen er at Norge fortsatt bruker mindre på forskning enn gjennomsnittet for OECD-landene. Det er den privatfinansierte forskningen som er lavere i Norge enn i andre OECD-land. En viktig årsak til dette er at Norge har en mindre forskningsintensiv næringsstruktur enn de andre OECD-landene. Flertallet mener at det er viktig å trappe opp forsk­ningsinnsatsen mot nivået innenfor OECD, og vil derfor øke kapitalen i forskningsfondet med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286):
	90	Fondskapital, forhøyes med	1 800 000 000
		fra kr 3 000 000 000 til kr 4 800 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det fortsatt satses altfor lite på forskning i Norge, til tross for at Stortinget vedtok et forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti om at Norge skulle ha en forsknings innsats på minst OECD-nivå i 2005. Norge bruker i dag godt under 2 pst. av bruttonasjonalproduktet, mens gjennomsnittet i OECD nærmer seg 2,5 pst. Det er derfor nødvendig med en ekstraordinær innsats for å øke bevilgningene til forsk­ningen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke fondet for forskning og nyskaping med 2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 2,8 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286):
	90	Fondskapital, forhøyes med	2 800 000 000
		fra kr 3 000 000 000 til kr 5 800 000 000"

4.15 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Sammendrag

Regjeringen foreslår å opprette et fond for utdeling av en ny nordisk pris for fremragende forskning innen samfunnsvitenskap og humaniora. Holberg-prisen vil skape økt oppmerksomhet om betydningen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning og bidra til kvalitetsheving og internasjonalisering av forskningen på disse områdene. Det foreslås å bevilge en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. juli 2003. Den årlige avkastningen fra fondet skal gå til å dekke prisbeløpet, seremonien i forbindelse med prisutdelingen og andre relaterte tiltak. Den første prisen deles ut i 2004, 250 år etter Holbergs død.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 287 ny post 91.

4.16 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Sammendrag

Post 72 dekker Norges kontingent til ulike internasjonale forsknings­organisasjoner. Medlemskontingentene vil variere som følge av endringer i valutakurser, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. Det ligger an til et merbehov på posten på 7,82 mill. kroner. Merbehovet skyldes at kontingentkravene for 2003 ble høyere enn antatt. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 7,82 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 288 post 72.

4.17 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.17.1 Post 70 Utdanningsstipend, overslags­bevilgning

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ble det vedtatt å innføre ny støtteordning for unge med rett til videregående opplæring fra undervisnings­året 2003-2004. Samtidig ble Utdannings- og forskningsdepartementet bedt om å legge fram en egen stortingsmelding om utdanningsstøtte til elever i videregående opplæring i løpet av mars 2003, der spesielt forholdet til borteboerstipendet skulle ivaretas. I St.meld. nr. 21 (2002-2003) Kilder til kunnskap ble det foreslått å øke borteboerstipendet fra kr 2 215 per måned til kr 3 450 per måned. Endringen av borteboerstipendet medfører økt bevilgningsbehov på 148 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets prioriteringer og merknader i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, der Senterpartiet reagerte på forslaget om å redusere stipendet til borteboende elever i videregående skole. Dette medlem er derfor svært tilfreds med at Regjeringen har revurdert sitt opprinnelige forslag, slik at stipendet opprettholdes på dagens nivå. Dette medlem viser dessuten til partiets merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2002-2003). Dette medlem viser forøvrig til proposisjonen og støtter bevilgningsforslaget.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til reisestipend for elever i videregående opplæring til sine respektive merknader under punkt 21.1.

4.17.2 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 187 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 72.

4.17.3 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet startet et forsøk med nedskriving av studielån for låntakere i Indre Namdal fra 1. januar 1999. Ordningen var et treårig prøveprosjekt som ble avsluttet i 2002. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 73.

Gebyrstipend

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det har vært en foruroligende reduksjon av søknader til teknologifag. Etter at gebyrstipendet for studenter som velger teknologisk fag på lavere grads nivå i utlandet er fjernet, har dette påvirket søkningen til disse studieretningene i en negativ retning. Flere internasjonale undersøkelser der norske elever er involvert viser at de norske læringsresultatene i matematikk og naturfag er middelmådige. Teknologisk kompetanse kommer slik disse medlemmer ser det til å bli avgjørende i fremtiden for at Norge skal ha noe å leve av etter at oljen tar slutt. Disse medlemmer ser positivt på at norske studenter får med seg internasjonale impulser fra studier i utlandet også innenfor teknologiske utdanninger. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette at teknologifag igjen skal omfattes av gebyrstipendordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvide gebyrstipendordningen til å omfatte teknologifag."

4.18 Kap. 3286 Fondet for forskning og nyskaping

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på post 80 med kr 423 000, jf. omtale under kap. 286 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3286 post 80.

4.19 Kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på post 80 med 550 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5617 post 80.

4.20 Fornyelse av den statlige utdannings­administrasjonen

4.20.1 Sammendrag

Innledning

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å videre­utvikle norsk grunnopplæring. I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) beskrives en samlet strategi for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Viktige elementer i arbeidet er etablering av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen og endring av opplæringsloven for å sikre skoleeier større lokalt handlingsrom og ansvar. I tillegg vurderes finansieringsordningene.

Organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen er et sentralt virkemiddel for gjennomføring av utdanningspolitikken. Som en del av den samlede strategien for grunnopplæringen ønsker Utdannings- og forskningsdepartementet derfor å forbedre organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen.

Den statlige styringen av skolesektoren er i dag for lite mål- og resultatorientert, og ansvars- og oppgavefordelingen er uklar. Den nye organiseringen skal bidra til at det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering medvirker til kvalitetsutvikling, og legge opp til en rolledeling mellom stat og skoleeier som i større grad enn i dag synliggjør skoleeiers ansvar for kvalitetsutvikling. Et nasjonalt system for kvalitetsvurdering vil sette skoleeier bedre i stand til å ivareta sitt ansvar for grunnopplæringen. Det vil også sette staten bedre i stand til å ivareta sitt systemansvar, ved å gi systematisk informasjon om utviklingen og behovene i grunnopplæringen. Dermed får staten et bedre grunnlag for å innrette sine styringsvirkemidler for å oppnå bedre kvalitet og læringsutbytte.

Utdannings- og forskningsdepartementet tar utgangspunkt i dagens hovedstruktur for organisering av den statlige utdanningsadministrasjonen, med tre statlige nivåer. Det nasjonale nivået under Utdannings- og forskningsdepartementet styrkes ved at Læringssenteret får ansvar for oppgaver knyttet til det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Forvaltningen av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering ses i sammenheng med nasjonale oppgaver knyttet til tilsyn og annen statlig oppfølging, som også legges til et omdannet Læringssenter. Den sentrale administrasjonen av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet integreres i det nye organet. Læringssenteret vil også få delegert faglige oppgaver og forvaltningsoppgaver fra Utdannings- og forskningsdepartementet, som for eksempel godkjenninger i henhold til lov om frittstående skoler. Samlet sett innebærer disse endringene at Læringssenteret omdannes til et direktorat. De regionale leddene av statlig utdanningsadministrasjon videreføres med hovedfokus på tilsyn og tilsynsrelaterte oppgaver. For å sikre mer entydige styringslinjer, legges embetsstyringen av fylkesmennene til direktoratet. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for bakgrunnen for den nye organiseringen.

VOX - Voksenopplæringsinstituttet

VOX driver i dag forsknings- og utviklingsarbeid og legger til rette for kontakt og samarbeid mellom aktørene innen voksenopplæringsfeltet. Instituttet har et særskilt ansvar for voksne med mangelfull grunnutdanning og for voksne med spesielle behov. Instituttet skal være en samarbeidspart og ressurs for alle aktører innenfor voksenopplæringsfeltet, og samhandler med institusjoner og organisasjoner som tilbyr opplæring for voksne også utover grunnopplærings­nivået. Hovedfokus i arbeidet er læring i arbeidslivet.

I et langsiktig perspektiv bør det vurderes om det nye direktoratet også bør ha ansvar for deler av den virksomheten som i dag drives av VOX. Dette gjelder spesielt innenfor grunnopplæringen, der voksne nå har rettigheter på lik linje med barn og ungdom. Erfaringer viser imidlertid at det kan være nødvendig å opprettholde egne organer med ansvar for oppgaver på voksenopplæringsområdet for å sikre tilstrekkelig fokus.

VOX har virket i kort tid, og institusjonen har gjennomgått en krevende omorganisering for å tilpasse seg de nye kravene og målsetningene for voksenopplæringen. Virksomheten er fortsatt i en oppbyggingsfase, og er ikke evaluert etter opprettelsen. Utdannings- og forsk­ningsdepartementet vil med det første foreta en organisasjonsgjennomgang av VOX. En slik organisasjonsgjennomgang vil legge nødvendig grunnlag for vurdering av organisatorisk plassering av de oppgavene som i dag ivaretas av VOX. Organisasjonsgjennomgangen foretas på bakgrunn av de øvrige endringene i den statlige utdanningsadministrasjonen. Gjennomgangen vil innbefatte en analyse av nåværende rolle og fremtidige utfordringer for instituttet, vurdert i forhold til rollen og oppgavene til direktoratet. Det vil bli vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig å integrere hele eller deler av virksomheten ved VOX i den nye institusjonen.

Prosessen videre, økonomiske og administrative konsekvenser

Omdanningen av Læringssenteret gjennomføres med sikte på at det nye direktoratet skal være operativt i løpet av 2004. Utdannings- og forskningsdepartementet vil i løpet av kort tid sette i gang nødvendige formelle prosesser, som avvikling av styret og utlysing av aktuelle lederstillinger. På bakgrunn av hovedlinjene som er beskrevet i proposisjonen, vil Utdannings- og forskningsdepartementet arbeide videre med konkretisering av oppgaveportefølje og ansvarsdeling mellom Utdannings- og forskningsdepartementet, direktoratet og fylkesmannsembetene i 2003. Gjennomgang av de statlige utdanningsadministrative oppgavene på regionalt nivå skjer i sammenheng med dette. De forvaltningsoppgavene som utdanningskontorene brakte med seg inn i fylkesmannsembetene videreføres i påvente av denne oppgavegjennomgangen. Dette gjelder også de nasjonale oppgavene som i dag er lagt til enkelte av fylkesmennene. I prosessen videre vil Utdannings- og forskningsdepartementet legge vekt på et godt samarbeid med berørte tjenestemannsorganisasjoner, berørte virksomheter og ansatte.

Tilsyn med skolemiljøet kommer i tillegg til de tilsynsoppgavene som fylkesmannen tidligere har hatt ansvaret for og vil isolert sett kreve økt ressursinnsats. Imidlertid vil informasjonen fra de nasjonale kvalitetsvurderingene gi grunnlag for å konsentrere tilsynsvirksomheten om de temaene og overfor de skoleeierne der behovet er størst, noe som vil innebære en rasjonaliseringsgevinst og gi grunnlag for å videreutvikle tilsynsmyndigheten på utvalgte områder.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til gjennomføring og budsjettmessige konsekvenser av omorganiseringen og etableringen av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i statsbudsjettet for 2004. I forbindelse med oppgavegjennomgangen vil det bli foretatt en nærmere vurdering av ressurssituasjonen og behovet for en eventuell omfordeling av midler.

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om å omorganisere Læringssenteret og tillegge det nye oppgaver. Forslaget innebærer også å omdanne senteret til et direktorat. Disse medlemmer viser til at Læringssenteret ble etablert etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 (1998-1999). I Innst. S. nr. 214 (1998-1999) understreket komiteens flertall hva som skal være senterets hovedoppgaver. Flertallet uttalte blant annet:

"Flertallet går inn for opprettelse av et nasjonalt utvik­lingssenter. Flertallet vil understreke viktigheten av at ressurser og kompetanse i forhold til utviklingsoppgavene samles og koordineres bedre enn i dag. Flertallet er enig i at dette vil bidra til en mer helhetlig oversikt og samlet kompetanse på områder som har sammenheng med hverandre, og til å ivareta sentrale utviklings- og informasjonsoppgaver.

Senteret skal primært ha evaluerings- og utviklingsfunksjoner. Flertallet vil understreke at utviklingsoppgavene må settes i fokus og at eventuelle forvaltningsoppgaver må begrenses til det som er nødvendig for å utføre utviklingsarbeid og forsøk.

Flertallet mener at sentrale oppgaver vil være pedagogiske og faglige utviklingstiltak. Senteret skal initiere og iverksette tiltak og formidle resultater fra forskning og lokalt initierte prosjekter. Flertallet mener det er spesielt viktig å ta vare på og stimulere kommuner/fylkeskommuner og skoler til lokalt å initiere utvik­lingsprosjekter. Flertallet vil understreke at senteret skal ha et nært samarbeid med ulike forskningsmiljøer og være bindeleddet mellom disse miljøene og den enkelte skole/kommune. En viktig oppgave blir derfor i samarbeid med forskningsmiljøene å formidle til skolene/kommunene nye forskningsresultater.

Utviklingssenteret skal være et koordinerende ledd innenfor utviklingsarbeid for grunnskolen og videregående skole og være den sentrale premissleverandør i arbeidet med å utvikle læreplanene og i arbeidet med etter- og videreutdanning. Senteret skal i samarbeid med departementet og Statens utdanningskontorer bidra til å utvikle skole og opplæring på alle nivåer.

Disse medlemmer frykter at den organisatoriske endringen og omgjøring til direktorat, vil svekke senterets rolle som utviklingsaktør. Et direktorat vil få tunge forvatningsoppgaver. Av erfaring vet en at organisasjoner som skal ha ansvar både for utviklings- og forvaltningsoppgaver, lett vil utvikle seg med stor vekt på forvaltning. Disse medlemmer viser til at skolen står overfor store endringer organisatorisk og pedagogisk. Det er derfor viktig at det sentralt er en statlig institusjon som har ansvaret for å initiere og koordinere utviklingsoppgavene.

Disse medlemmer viser til at Sverige har valgt en ny struktur. Det statlige skoleverket ble 1. mars 2003 delt i to - skoleverket og myndighet for skoleutvikling. En hovedbegrunnelse for delingen er å styrke utvik­lingsarbeidet.

Disse medlemmer viser at VOX som er en sammenslåing av Norsk fjernundervisning, Norsk Voksenpedagogisk forskningsinstitutt og Staten ressurs- og voksenopplæringssenter også har viktige utviklingsoppgaver på utdanningsområdet. I Innst. S. nr. 225 (1999-2000) uttalte komiteen blant annet:

"Den nye institusjonen skal drive kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling utviklingsprogrammer og nettverksbygging. Flertallet ser pedagogiske metoder tilpasset voksnes behov og forutsetninger som et viktig grunnlag for livslang læring."

Disse medlemmer mener det bør vurderes om deler av VOX bør legges inn i læringssenteret. Forsk­ningsdelen bør da legges til NTNU.

Disse medlemmer viser til at det foreslås å legge Statens Pedagogiske Senter inn i det nye direktoratet. Disse medlemmer forutsetter at sekretariatene som er plassert i Molde og Hamar blir værende.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens vurdering av fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag omtalt i St.prp. nr. 65 (2002-2003) side 24-30 om fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen. Denne omlegning og disse forslag gjennomføres ikke. Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem egen melding om organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen senest våren 2004. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om dette, jf. Innst. O. nr. 80 vedr. Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) Lov om frittstående skoler.

5. Kultur- og kirkedepartementet

5.1 Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg

5.1.1 Post 71 Tilskudd til Det Mosaiske Trossamfund

Sammendrag

Historiske erfaringer viser at det er behov for å beskytte jødiske institusjoner mot overgrep. Det er derfor nødvendig å etablere fysiske sikkerhetstiltak i tilknytning til Det Mosaiske Trossamfunns eiendommer beregnet til 6,5 mill. kroner. Regjeringen mener at disse utgiftene bør dekkes av staten gjennom et engangs­tilskudd.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning i 2003 på 6,5 mill. kroner under kap. 310, ny post 71 Tilskudd til Det Mosaiske Trossamfund.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 6,5 mill. kroner under kap. 310 ny post 71.

5.1.2 Post 75 Tilskudd til private kirkebygg

Sammendrag

Kultur- og kirkedepartementet overtok 1. januar 2002 ansvaret for arealtilskudd til private kirkebygg fra tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Tilskuddsordningen var opprinnelig basert på prinsippet om at alle kvalifiserte søkere skulle motta et tilskudd basert på en fast sats pr. kvadratmeter.

I 2002 ble det bevilget 14,1 mill. kroner, hvorav 3,7 mill. kroner gikk til innfrielse av tidligere gitte tilsagn fra daværende kap. 210 post 75, 5,4 mill. kroner til imøtekommelse av klager på tidligere vedtak og 5 mill. kroner til nye byggeprosjekter i 2002. Beløpet på 5 mill. kroner ble fordelt forholdsmessig mellom de kvalifiserte søkerne. For 2003 har Stortinget vedtatt en bevilgning på 5 mill. kroner til private kirkebygg. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det imidlertid varslet at Regjeringen ville komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det var behov for det.

Tilskudd til private kirkebygg ble i flere år, og senest i 2001 da forvaltningsansvaret for ordningen var tillagt det tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, gitt etter en sats på kr 825 pr. kvm. Størrelsen på bevilgningen i 2002 innebar at tilskuddet i 2002 ble kr 441 pr. kvm.

Gitt samme søkermasse i 2003 som i 2002 og et tilskudd på 825 kr/kvm, er det behov for 8,6 mill. kroner i inneværende år til tilskudd til nye private kirkebygg. Kultur- og kirkedepartementet ønsker å etterbetale tilskudd til de kirke­byggene som fikk tilskudd i 2002 slik at disse får 825 kr/kvm. Dette vil i inneværende år fordre om lag 3,6 mill. kroner. Dette gir et samlet bevilgningsbehov på 12,2 mill. kroner i 2003 og innebærer at det er behov for 7,2 mill. kroner utover den vedtatte bevilgningen i 2003. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 310 post 75 Tilskudd til private kirkebygg, økes med 7,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å etterbetale tilskudd til de private kirkebygg som mottok statlig tilskudd i 2002, slik at disse gis samme tilskudd som foregående år. Disse medlemmer reagerer på at Regjeringen her velger å ta omkamp på en vedtatt bevilgning for budsjettåret 2002, samtidig som en er klar over hvilke utfordringer kommunene står ovenfor når det gjelder offentlige kirkebygg. Disse medlemmer mener dette er en uriktig prioritering i dagens situasjon, og går derfor imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i tillegg til å gå imot Regjeringens forslag til økning i bevilgningen til private kirkebygg, redusere bevilgningen med ytterligere 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg:
	75	Tilskudd til private kirkebygg, nedsettes med	2 500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 2 500 000"

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningen på kap. 310 post 75 med 7,2 mill. kroner. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere den økte bevilgningen med 5 mill. kroner til 2,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg:
	75	Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med	2 200 000
		fra kr 5 000 000 til kr 7 200 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg:
	75	Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med	7 200 000
		fra kr 5 000 000 til kr 12 200 000"

5.2 Kap. 320 Allmenne kulturformål

5.2.1 Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres

Sammendrag

Lokale og regionale kulturbygg er i 2003 tilført 45 mill. kroner av spillemidlene til kulturformål utenom statsbudsjettet. Dette er en økning på 2,7 mill. kroner i forhold til bevilgningen i statsbudsjettet for 2002 til dette formålet. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å avvikle bevilgningen i 2003 på 8 mill. kroner under kap. 320 post 60 Lokale og regionale kulturbygg.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til skriftlig avtale i sak Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endring i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv.

I avtalen fremgår det at omleggingen av fordeling av tippenøkkel ikke skal føre til endring i nivå for regionale kulturbygg. Regjeringen har i sitt forslag til revidert budsjett ikke tatt høyde for denne merknad fra flertallet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst. O. nr. 44 (2001- 2002) om ny fordeling av spillemidlene, der flertallet sa følgende:

"Om lag 30 pst. Av midlene skal gå til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser, slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a. ( ) Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning for disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Disse medlemmer mener Regjeringen omgikk Stortingets vedtak da de i statsbudsjettet for 2003 kuttet tilskuddsordningen til lokale og regionale kulturbygg med over 40 mill. kroner, og går imot ytterligere reduksjoner i ordningen. Lokale og regionale kulturhus har en sentral betydning for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn, og disse medlemmer viser til at presset på ordningen er stort, og at mange søknader gjentaes over flere år uten å nå opp.

Disse medlemmer peker på at Finansdepartementet i brev til finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, opplyser at fylkeskommunenes godkjente søknadssum til lokale og regionale kulturbygg i 2003 utgjør 162 mill. kroner. Dette innebærer at kommuner må vente i flere år på tilskudd til godkjente kulturbygg, og kommunene selv må bære ekstrakostnadene med en eventuell mellomfinansiering for et prosjekt. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å avvikle bevilgningen i 2003 og tilbakefører 8 mill. kroner under kap. 320 post 60 lokale og regionale kulturbygg.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003 der regjeringspartiene fikk flertall for en kraftig reduksjon i bevilgningene til lokale- og regionale kulturbygg til tross for at dette er i strid med føringer gitt av Stortinget i Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Disse medlemmer reagerer derfor sterkt når Regjeringen nå foreslår å avvikle den resterende ordinære bevilgningen til dette formålet, med henvisning til at bevilgningsnivået opprettholdes på grunn av omleggingen av tippenøkkelen. Disse medlemmer viser til at intensjonen bak omleggingen av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping var stortingsflertallets ønske om å styrke kulturarbeidet lokalt, blant annet gjennom å legge til rette for etablering av flere kulturhus. Økte spillemidler skal derfor komme som et tillegg til, og ikke en erstatning for, det opprinnelige bevilgningsnivået på tilskuddsordningen. Forslaget i proposisjonen er således et ytterligere skritt i feil retning og direkte i strid med Stortingets vedtak.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 320 post 60 med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen, dvs. 42 mill. kroner mer enn vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
320		Allmenne kulturformål:
	60	Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med	42 000 000
		fra kr 8 000 000 til kr 50 000 000"

5.2.2 Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg med 2,5 mill. kroner, som følge av forsinket framdrift under enkelte investeringsprosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 post 73.

5.2.3 Tilsagn om tilskudd til nybygg for Hålogaland Teater

Sammendrag

For å utvikle Hålogaland Teater er det prosjektert et nytt teaterbygg på 5 097 kvm. Styringsrammen for prosjektet er 249,2 mill. kroner (prisnivå februar 2003). Staten skal dekke 70 pst. av prosjektkostnaden. Resten dekkes med tilskudd fra Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Statsbygg er byggherre.

Den statlige finansieringsandelen utgjør 174,4 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet har tidligere gitt 2 mill. kroner i tilskudd til prosjekteringen, slik at det gjenstår å bevilge 172,4 mill. kroner. Det er avtalt at Troms fylkeskommunes og Tromsø kommunes finansieringsandel skal utbetales før ytterligere tilskudd utbetales fra staten. Likviditetsbehovet i 2003 og halvparten av behovet i 2004 til prosjektet finansieres derfor av kommunen og fylkeskommunen. Det gjenstående statlige tilskuddet vil ha følgende periodisering:

2004:	31,4 mill. kroner
2005:	121,0 mill. kroner
2006:	20,0 mill. kroner

I inneværende år har Stortinget gitt Kultur- og kirkedepartementet fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til nasjonale kulturbygg på til sammen 112,9 mill. kroner. Fullmakten inkluderer ikke Hålogaland Teater. Statsbygg kan ikke inngå entreprisekontrakter før det foreligger et vedtak om at Kultur- og kirkedepartementet kan gi tilsagn om et resttilskudd på 172,4 mill. kroner. Statsbygg har anslått at prosjektet vil bli 25-30 mill. kroner dyrere dersom byggestart blir utsatt fra 2003 til 2004. For å sikre byggestart for nytt bygg til Hålogaland Teater i 2003 og unngå at prosjektet blir dyrere på grunn av utsettelse, må Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kunne gi tilsagn om tilskudd til dette prosjektet med i alt 172,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 285,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag VIII nr. 1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet prioriterer ikke å sørge for bygging av Hålogaland Teater, og vil derfor gå imot forslag VIII.

5.3 Kap. 324 Teater- og operaformål

Sammendrag

Riksteatret og Rikskonsertene skal samlokaliseres i nye lokaler i 2003. Virksomhetene må i 2003 dekke engangsutgiftene i forbindelse med flyttingen til de nye lokalene.

Riksteatrets utgifter til flytting og etablering i nye lokaler kan ikke dekkes innenfor den vedtatte driftsbevilgningen for 2003 under kap. 324 post 1. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2003 under kap. 324 post 1 Driftsutgifter økes med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 324 post 1.

5.4 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

Sammendrag

Det er aktuelt for ABM-utvikling å påta seg ulike former for oppdragsvirksomhet. Som følge av dette har ABM-utvikling inngått en treårs kontrakt med Nordisk ministerråd om å ivareta sekretariatsfunksjonen for den nordiske litteratur- og bibliotekkomiteen NORDBOK. Kontraktsperioden løper fra 1. januar 2003.

Nordisk ministerråd stiller midler til disposisjon for NORDBOK. Midlene blir disponert til ulike prosjekter, bl.a. til oversettelse av litteratur, kurs og seminarer. Utgiftene ved en del prosjekter vil ofte påløpe i en senere budsjettermin enn den terminen der midlene ble utbetalt fra Nordisk ministerråd. Dette innebærer at NORDBOK vil ha udisponerte inntekter ved utgangen av en budsjettermin. Inntektene skal dekke utgifter i senere budsjetterminer. Ut fra dette er det behov for å organisere denne virksomheten som oppdragsvirksomhet. NORDBOKs ordinære inntekter kan i 2003 anslås til om lag 5 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det i 2003 en bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 325 ny post 21 Spesielle driftsutgifter og en bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 3325 ny post 2 Inntekter ved oppdrag.

Samtlige utgifter ved oppdragsvirksomheten forutsettes dekket ved inntekter. For at ordningen skal kunne fungere i tråd med denne forutsetningen foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 325 ny post 21 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3325 ny post 2 Inntekter ved oppdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 325 ny post 21 og kap. 3325 ny post 2 og til fullmakt under disse postene, jf. forslag II nr.1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

5.5 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 325 ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under pkt. 5.4.

5.6 Kap. 334 Film- og medieformål

5.6.1 Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 334 post 71 Filmtiltak m.m. med 1,8 mill. kroner. Dette vil medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334 post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet registrerer at Regjeringen igjen reduserer bevilgningene til filmformål. I revidert budsjett for 2002 ble bevilgningene til slike formål kutta med 5 mill. kroner, i budsjettet for 2003 ble det kutta 12 mill. kroner, og nå foreslås en reduksjon på tre av postene for filmformål med totalt 3,8 mill. kroner. Det kuttes med 1,8 mill. kroner på post 71 filmtiltak, 1 mill. kroner på post 78 Ymse faste tiltak, og 1 mill. kroner på post 79 Til disposisjon.

Disse medlemmer påpeker at dette avslører nivået på Regjeringens ambisjoner på film og mediefeltet. Disse medlemmer går imot å redusere kap. 334 Film og medieformål post 71 Filmtiltak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner. Dette medlem viser også til svar på spørsmål til departementet der Kultur- og kirkedepartementet svarer at en slik reduksjon ikke vil påvirke aktivitetsnivået i annet halvår. Dette står i strid med proposisjonen, der det opplyses at forslaget vil bety aktivitetsnedgang. Dette medlem synes det er beklagelig at Regjeringen velger å saldere budsjettet ved å kutte små, men meget viktige, beløp innen filmstøtten i en tid der norsk film er i framgang og trenger staten som en aktiv støttespiller for å kunne fortsette den positive utviklingen som er i bransjen.

Dette medlem går derfor mot Regjeringens forslag i proposisjonen.

5.6.2 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 334 post 78 Ymse faste tiltak med 1,0 mill. kroner. Dette vil føre til at enkelte film- og medie­tiltak vil få et noe redusert tilskudd i forhold til de opprinnelige planene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334 post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad under avsnitt 5.6.1, og går imot det foreslåtte kuttet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets merknad under post 71, og vil på bakgrunn av samme vurdering og begrunnelse gå mot Regjeringens forslag i proposisjonen.

5.6.3 Post 79 Til disposisjon

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 334 post 79 Til disposisjon med 1,0 mill. kroner. Dette vil medføre at engangstiltak på film- og medieområdet reduseres i omfang.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334 post 79.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad under avsnitt 5.6.1, og går imot det foreslåtte kuttet.

5.7 Kap. 335 Pressestøtte

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen i 2003 under kap. 335 post 71 Produksjonstilskudd med 6,4 mill. kroner. Dette vil medføre at samtlige tilskuddsberettigede aviser vil få noe lavere tilskudd i 2003 enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 335 post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Regjeringen i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet reduserte bevilgningene til produksjonstilskudd til avisene med 0,5 mill. kroner i budsjettet for 2003. Nå foreslås det en ytterligere reduksjon i produksjonstilskuddet på hele 6,4 mill. kroner. Regjeringen begrunner ikke dette med redusert støttebehov for avisene, men med behov for omprioriteringer på budsjettet. Disse medlemmer understreker at en slik reduksjon i kombinasjon med generell kostnadsøkning og sviktende inntekter kan ha dramatiske konsekvenser for avisene.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), og går mot kuttet på kap. 335 post 71.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen eksplisitt begrunner forslaget om å redusere pressestøtten med 6,4 mill. kroner med behovet for å saldere budsjettet. Dette medlem reagerer på at Regjeringen også her velger å kutte relativt små, men viktige, beløp i et lite kulturbudsjett. Med kjennskap til den vanskelige økonomiske situasjonen i mange aviser, både lokale og riksdekkende, vil en reduksjon i produksjonsbudsjettet være merkbart.

Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

5.8 Kap. 340 Kirkelig administrasjon

Sammendrag

De seneste månedene er det kommet meldinger om at flere kirkelige fellesråd har gjort vedtak om stenging av kirker, om nedbemanning og andre innstrammingstiltak. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon gjennomførte i januar 2003 en økonomiundersøkelse blant alle fellesråd. Kultur- og kirkedepartementet viser til at økonomiundersøkelsen bekrefter en stram budsjettsituasjon for flertallet av de kirkelige fellesrådene. Kultur- og kirkedepartementet viser videre til at kirkeregnskapene de seneste årene viser at kirkeøkonomien totalt sett er svekket over tid. Det samlede resultatet for fellesrådene var i 2001 på 7,8 mill. kroner, noe som er svakt sammenlignet med tidligere år. 50 pst. av fellesrådene hadde et negativt resultat i 2001.

Det foreslås å øke tilskuddet til fellesrådene i 2003 under kap. 340 post 72 Tilskudd til kirkelige fellesråd i kommunene med 25 mill. kroner. Økningen i tilskuddet fra staten innebærer ingen endring i det særskilte og lovfestede ansvaret kommunene har for å ivareta driften av kirkene og kirkegårdene.

Fordelingen av den foreslåtte bevilgingen forutsettes skje i forståelse med kirkelige organer, bl.a. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. En del av det økte statstilskuddet til fellesrådene bør avsettes til forsøk og andre typer tiltak som kan gi en mer rasjonell og kostnadsbesparende kirkelig drift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 340 post 72 med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til den prekære situasjonen i mange kommuner der de kirkelige fellesrådene opplever å måtte redusere kraftig på helt sentrale områder innen menighetsarbeid og kirkelige handlinger. Disse medlemmer mener kirken på denne måten er havnet i en uverdig situasjon, der befolkningen blant annet blir pålagt å betale for kirkelige handlinger, møter stengte kirker og føler seg dermed avvist i den kirken de sokner til og henvist til andre kirker på grunn av rasjonalisering. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har tatt opp disse forholdene i de foregående budsjettbehandlinger, blant annet gjennom å foreslå en generell styrking av kommuneøkonomien, samt øke det direkte tilskuddet til kirkelig administrasjon i kommunene. For å avhjelpe den vanskelige situasjonen som er oppstått i mange menigheter, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen på kap. 340 post 72 med 15 mill. kroner utover Regjeringens bevilgningsforslag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
340		Kirkelig administrasjon:
	72	Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 140 000 000"

5.9 Kap. 341 Presteskapet

Sammendrag

Honorar til prestene for utført mekling ved mulige samlivsbrudd utbetales av bispedømmerådene under kap. 341 post 1 mot refusjon fra Barne- og familiedepartementet. Refusjonen, som føres til inntekt under kap. 3341 post 5 Mekling, skal dekke bispedømmerådenes merutgifter til meklingshonorarer under kap. 341 post 1. Det foreslås derfor at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 341 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3341 post 5 Mekling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt under kap. 341 post 1 og kap. 3341 post 5, jf. forslag II nr. 1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

5.10 Kap. 3341 Presteskapet

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 341 ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.9.

5.11 Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.

Sammendrag

Tilsynet med riksregaliene har inntil nylig vært underlagt regaliekommisjonen i Trond­heim. Ved kongelig resolusjon 14. februar 2003 er kommisjonen avviklet og ansvaret for regaliene lagt til Kultur- og kirke­departementet. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har det daglige tilsynet med regaliene, med blant annet ansvar for regalienes sikkerhet og visning. Riksregaliene har til nå vært oppbevart i et kjellerrom i Nidaros domkirke, hvorfra de har vært vist for publikum i sommersesongen gjennom en heisanordning fra oppbevaringsrommet i kjelleren til kirkegulvet. Den tekniske visningsløsningen er utilfredsstillende og har et provisorisk preg. For å kunne gjennomføre forbedringer av de oppbevarings- og visningsløsningene som regaliene til nå ha vært underlagt er det behov for 2,0 mill. kroner i 2003. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2003 under kap. 342 post 1 Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 342 post 1.

5.12 Opplysningsvesenets fond

Sammendrag

Regnskapet for Opplysningsvesenets fond for 2002 er nylig avsluttet. Realiserte tap ved salg av verdipapirer var 21 mill. kroner i 2002. Verdien av verdipapirene ble nedskrevet med 222 mill. kroner pr. 31. desember 2002. Det samlede tapet på verdipapirene i fondets resultatregnskap for 2002 beløp seg dermed til 243 mill. kroner. Overføringene til kirkelige formål i 2002 utgjorde 76 mill. kroner, hvorav 47 mill. kroner var finansielle overføringer (tilskudd til felleskirkelige tiltak og kommunale presteboliger). Inntekter ved salg av eiendom, som skal avsettes til kapitalfondet i henhold til fondslovens § 5, utgjorde nær 53 mill. kroner i 2002. Fondets underskudd i 2002, etter avsetninger av salgssummer til kapitalfondet og overføringer til kirkelige formål, var etter dette på 251,5 mill. kroner. Beløpet er dekket av den frie egenkapitalen med 10,1 mill. kroner, som dermed ble disponert fullt ut, og av kapitalfondet med 241,4 mill. kroner. Inndekningen fra kapitalfondet må ses i sammenheng med at tapet på verdipapirene i 2002 utgjorde 243 mill. kroner. Av forarbeidene til fondsloven, jf. Ot.prp. nr. 68 (1994-1995), framgår det at tap på verdipapirer kan dekkes av kapitalfondet. Den bokførte verdien av kapitalfondet pr. 31. desember 2002 var 1 283 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

5.13 Kirkelig utdanningssenter i nord

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om en vurdering av behovet for å styrke bemanningen ved Kirkelig utdanningssenter i nord i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Det er lagt opp til å endre styringsstrukturen for Kirkelig utdanningssenter i nord etter at det nå er bestemt at senteret skal gjøres permanent. Fortsatt vil senteret være en del av Det praktisk-teologiske seminar, men det er lagt opp til en annen representasjon i de styrende organer enn tidligere. Endringen øker ikke i seg selv bemanningsbehovet ved senteret. Fordelingen av de samlede personell- og stillingsressursene mellom utdanningstilbudet i henholdsvis Tromsø og Oslo avgjøres av styret for seminaret. Seminaret disponerer 13 årsverk i 2003. Kultur- og kirkedepartementet legger ikke opp til en økning av den samlede bemanningen i 2003, men vil på vanlig måte vurdere dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6. Justisdepartementet

6.1 Kap. 61 Høyesterett

Sammendrag

Lønnsøkningen i 2002 for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene ble fastsatt for sent til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2003. Regjeringen meddelte derfor i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2002-2003) at den ville komme tilbake til helårsvirkningen i 2003 av lønnsøkningen for dommerne i 2002 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Helårsvirkningen av dommerlønnsøkningen fra 1. oktober 2002 i Høyesterett er beregnet til 1,092 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 61 post 1 med 1,092 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 61 post 1.

6.2 Kap. 400 Justisdepartementet

6.2.1 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Sammendrag

Det administrative ansvaret for KRÅD ble fra 1. mars 2002 overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet. KRÅD var samlokalisert med Justisdepartementet ut 2002, men har nå flyttet inn i nye lokaler. Flyttingen medfører at KRÅDs årlige utgifter til porto og husleie har økt med 0,971 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter reduseres med 0,971 mill. kroner og at bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,971 mill. kroner.

Stine Sofies Stiftelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet ser at det stadig viser seg at mennesker som har vært offer for forbrytelser, eller er pårørende til ofre faller utenfor hjelpeordninger, og dermed ikke får tilstrekkelig hjelp. Disse medlemmer ser at pårørende i mange henseender også er ofre. Det er derfor viktig å støtte organisasjoner som kan komme med innspill, og hjelpe personer i forhold til enkeltsaker. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at man støtter denne stiftelsen som ett ledd i å utvikle en pårørendeomsorg. Det er etter disse medlemmers syn viktig at ofre, og pårørende til barn og barn som har vært utsatt for kriminalitet, har ett sted å henvende seg for å få støtte og hjelp i konkrete situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen inngå en avtale med Stine Sofies Stiftelse om å stå for pårørendeomsorg for pårørende til alvorlige volds- og drapsofre."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stine Sofies Stiftelse gis en fast bevilgning over statsbudsjettet til den ovennevnte virksomheten. Bevilgningen for 2003 settes til kr 500 000."

6.2.2 Nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap

Sammendrag

Justisdepartementet vil overta administrative oppgaver fra flere departementer i forbindelse med etableringen av det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. september 2003. Det økte ressursbehovet til Justisdepartementet i 2003 som følge av dette vil budsjetteknisk løses ved at de berørte departementer betaler Justisdepartementets merutgifter ut året. Helårsvirkningen av endringene vil bli innarbeidet i budsjettsforslag for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.2.3 Økt straffenivå for gjengangere

Sammendrag

Justisdepartementet har i Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) foreslått å skjerpe straffen for gjengangerkriminalitet. Departementet foreslår en ny generell straffskjerpingsregel i straffeloven § 61. Regelen medfører at strafferammen skjerpes med inntil det dobbelte dersom en tidligere domfelt person på ny begår en straffbar handling av samme art som han tidligere er domfelt for. Selv om endringen er generell, er formålet særlig å skjerpe straffen for gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser. Etter Justisdepartementets syn bør straffskjerpingen først og fremst skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff.

Selv om endringen er generell, er formålet særlig å skjerpe straffen for gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser. Etter Justisdepartementets syn bør straffskjerpingen først og fremst skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 62 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet finner det lite akseptabelt at en straffeskjerping først og fremst må skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff. Folk som begår alvorlige forbrytelser, og ikke minst gjentatte forbrytelser, skal sitte i fengsel. Det er svært defensivt å øke de betingede dommene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en skjerpet bruk av ubetingede dommer i straffesaker om gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser."

6.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

Sammendrag

Helårsvirkningen av dommerlønnsøkningen pr. 1. oktober 2002 i tingrettene og lagmannsrettene er beregnet til 19,207 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410 post 1 med 19,207 mill. kroner, jf. omtale under kap. 61 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 410 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere å innfri løftene til folketrygdpensjonistene, og tiltak mot den økende ledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
410		Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	14 207 000
		fra kr 1 156 941 000 til kr 1 170 648 000"

6.4 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

6.4.1 Innledning

Sammendrag

Regjeringen arbeider aktivt med tiltak for å øke kapasiteten i kriminalomsorgen. I Oslo fengsel er de 41 plassene som har vært utlånt som politiarrest nå i drift. I løpet av høsten 2003 vil Kongsvinger fengsel ha en kapasitet på om lag 110 plasser (inkl. bruk av dublering) som vil bli nyttet til nedbygging av soningskøen. Kongsvinger fengsel vil deretter være et ordinært fengsel med 82 plasser. Det er i tillegg igangsatt ombygging og utvidelse av Tromsø fengsel. Ved ferdigstillelsen i 2004 vil fengslet totalt ha 59 plasser. Dette innebærer en økning på 25 plasser.

Det arbeides videre med planleggingen av et nytt fengsel i Halden i Østfold med 251 plasser og utvidelse av varetektkapasiteten i Bergen med 90-100 plasser. I samarbeid med Forsvarsbygg og Statsbygg vurderer Justisdepartementet muligheten for å ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengselsformål. Det er også igangsatt en vurdering av muligheten for etablering av et fengsel i Sørfold/Fauske i Nordland. Justisdepartementet gjennomgår også andre prosjekter som kan øke kapasiteten på kortere og lengre sikt.

Soningskøen var på 2 762 dommer pr. 31. mars 2003. Dette er en økning på 340 dommer i forhold til 31. desember 2002. Køen tilsvarer full utnyttelse av 581 fengselsplasser i ett år. Samtidig har kapasitetsutnyttelsen i 1. kvartal vært svært høy, med et belegg på 96,8 pst. Hovedtyngden av soningskøen er kortere dommer i østlandsområdet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

6.4.2 Post 1 Driftsutgifter

Tiltak for å øke varetektkapasiteten

Sammendrag

På grunn av den meget pressede varetektsituasjonen, særlig på Vestlandet og i østlandsområdet, er det iverksatt strakstiltak for å utvide varetektkapasiteten ved Bergen fengsel og Ullersmo fengsel. Ved Ullersmo fengsel er varetektkapasiteten økt med 15 plasser fra 1. mars 2003, og ved Bergen fengsel med 6 plasser (dublering) fra 1. april 2003. Foruten nevnte tiltak foreslås det å øke kapasiteten med ytterligere 11 plasser (dublering) i Bergen fengsel fra 1. juli 2003.

De nevnte tiltakene har en samlet kostnadsramme på 9,1 mill. kroner i 2003, fordelt med 6,5 mill. kroner i økte driftsutgifter og 2,6 mill. kroner i engangsinvesteringer (ved Bergen fengsel).

Merutgiftene til drift foreslås finansiert med 3,5 mill. kroner som følge av forventede merinntekter fra boligsalg, og ved å overføre 1,5 mill. kroner fra kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter post 1 Driftsutgifter. I tillegg foreslås det å omdisponere 1,5 mill. kroner innenfor kriminalomsorgens budsjettramme, blant annet ved å benytte innsparing på 1 mill. kroner i forbindelse med prosjektering av nytt fengsel i Fauske/Sørfold, som Justisdepartementet legger til grunn kan gjennomføres for 1 mill. kroner. Justisdepartementet har også lagt til grunn at 2,6 mill. kroner i investeringsutgifter ved Bergen fengsel kan skaffes til veie ved bruk av midler fra kap. 430 post 45, som i sin tid var bevilget til Vardåsen leir (nå nye Kongsvinger fengsel), jf. omtale under post 45.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet er enig i styrkningen av denne posten. Disse medlemmer er dog ikke enig i at man tar penger fra kriminalomsorgens utdanningssenter eller fra fengselsprosjektet i Fauske/Sørfold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man må tenke nytt for å få bukt med den stadig økende soningskøen. Disse medlemmer ønsker derfor at det legges til rette for å la private starte opp fengselsdrift for kortere dommer på eksempelvis 60 dager og under, som ikke er voldsdommer eller narkotikadommer. Her kan det settes av midler til en innsatsbasert finansiering, som man for eksempel har gjort med sykehusdriften. Dersom man får et slikt system som er forutsigbart, vil dette bidra til at private initiativ vil kunne gi nye gode løsninger, som for eksempel leie inn flytende fengsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430).
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 580 654 000 til kr 1 630 654 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at situasjonen i kriminalomsorgen er svært utilfredsstillende. Det er alvorlig når soningskøene øker for hver måned som går, og det rapporteres om høyt sykefravær blant ansatte i fengslene og økt bruk av dobbeltrom (dublering). Disse medlemmer viser til oppslag i VG 20. mai 2003 som viste hvor galt det kan gå når dublering benyttes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen påse at dublering i fengslene kun benyttes når de berørte innsatte samtykker til dette, samt når det anses forsvarlig av helseavdelingen og sosialkonsulenter ved anstalten."

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en plan for bemanning og ressursbehov innen kriminalomsorgen, herunder friomsorgen. Det er også nødvendig med en plan for hva slags soningsplasser Norge vil trenge framover og hvor disse bør opprettes. Det er en lite ønskelig situasjon at det stadig kommer krav om bygging av nye fengsler rundt omkring i landet uten at dette er ledd i en større plan som baserer seg på reelle behov.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan som gjennomgår behovet for bemanning, ressurser og soningsplasser for kriminalomsorgen, herunder friomsorgen."

Disse medlemmer mener at § 12-soning må benyttes mer og at Friomsorgen må få romsligere rammer slik at den settes i stand til å gjennomføre flere samfunnsstraffdommer. Disse medlemmer foreslår at kriminalomsorgen styrkes med 31,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen, for å imøtese behovene for soningsplasser, bemanning og kvalitet i straffegjennomføringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	36 300 000
		fra kr 1 580 654 000 til kr 1 616 954 000"

Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) vedtok Stortinget en omlegging av skogsforlegningsdriften, samt en opprettholdelse av skogsforlegningen i Arendal. Justisdepartementet ble bedt om å foreta en evaluering og vurdering av oppnådde resultater i skogsforlegningen i Arendal, Kleivgrend, som ligger i Fyresdal kommune.

På bakgrunn av dette overførte Justisdepartementet ressurser fra den nedlagte skogsforlegningen i Skien til Kleivgrend. Virksomheten i Kleivgrend ble oppgradert og kapasiteten ble økt med 100 pst. Aktivitetene i Kleivgrend ble i større grad enn tidligere rettet mot programvirksomhet og opplæring. Blant annet er kontaktbetjentordningen innført, og kriminalomsorgens kurs "Trafikk og rus" skal startes opp i løpet av siste halvår 2003.

Justisdepartementet mener at det arbeidet som drives i Kleivgrend i dag fungerer godt, og vil opprettholde driften av skogsforlegningen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.4.3 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter i hovedsak arbeidsdriftens utgifter og arbeidspenger til de innsatte. Justisdepartementet foreslår at benevnelsen på post 21 gis stikkordet "kan nyttes under kap. 430 post 1" for å øke fleksibiliteten i kriminalomsorgens budsjett, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås det at Justisdepartementet i 2003 gis fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 430 post 21 mot tilsvarende merinntekt på kap. 3430 post 2, jf. omtale under kap. 3430 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til påføring av stikkord, jf. forslag XII nr. 1 og til fullmakt, jf. forslag II nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6.4.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble det bevilget 30 mill. kroner til ombygging av Vardåsen leir til fengsel. I 2002 ble 15,05 mill. kroner av bevilgningen benyttet til kjøp, engangsinvesteringer og ombygging. Den resterende ubrukte bevilgningen i 2002 på 14,55 mill. kroner er overført til 2003. For å kunne foreta helt nødvendige utvidelser av varetektskapasiteten har Regjeringen lagt til grunn at 2,6 mill. kroner av den overførte bevilgningen kan benyttes til engangsinvesteringer ved Bergen fengsel, jf. omtale under post 1.

Det nye Kongsvinger fengsel (Vardåsen leir) er nå innlemmet i Statsbyggs husleieordning. Det foreslås å overføre den resterende ubrukte bevilgningen på 11,95 mill. kroner til Statsbygg, ettersom nye Kongsvinger fengsel fra 2003 er innlemmet i husleieordningen og Statsbygg skal foreta ombyggingen. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 430 post 45 med 11,95 mill. kroner og å øke bevilgningen tilsvarende på kap. 2445 Statsbygg post 31 Videreføring av byggeprosjekter, jf. omtale under kap. 2445 post 31.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 430 post 45 med 11,95 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at mens det i store deler av 2002 var mangel på bygningsarbeidere, melder nå Aetat om økning i ledigheten i byggebransjen, samtidig som mange permitteres. Disse medlemmer viser videre til den vanskelige situasjonen i kriminalomsorgen, som skyldes en ubalanse i straffesakskjeden. Politiet har fått svært mye ressurser og domstolene har organisert seg bedre gjennom de siste årene uten at kriminalomsorgen har blitt tilsvarende styrket, og soningskøen vokser.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 32,9 mill. kroner utover Regjeringens forslag til følgende tiltak for å utvide soningskapasiteten:

• – Utvidelse av fengslene på Hamar, Bredtvet og Sem (15 mill. kroner)

• – Oppstart av rehabilitering av Rødbergodden fort (12,9 mill. kroner)

• – Utredning av bruk av nedlagte forsvarsinstitusjoner (5 mill. kroner)

Disse medlemmer har tilført stikkordet "kan nyttes under post 1", slik at Justisdepartementet kan benytte midlene til drift, dersom det blir ubalanse mellom inveseringer og drift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430):
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1, forhøyes med	20 950 000
		fra kr 60 998 000 til kr 81 948 000"

6.4.5 Bruk av nedlagte forsvarsanlegg til fengselsformål

Sammendrag

Følgende forsvarsanlegg er ifølge Forsvarsbygg ledige eller vil i løpet av kort tid bli ledige: Skarsteindalen leir (Andøya), Rødbergodden fort (Lenvik), Nes fort (Lødingen), Åsegården leir (Harstad), Setnesmoen leir (Åndalsnes), Hysnes fort (Rissa), Rinnleiret leir (Levanger), Herdla fort (Askøy), Hvalsmoen leir (Hønefoss), Haslemoen leir (Solør), Rauøy fort (Engelsviken) og Skar leir (Maridalen).

Av disse vurderer Justisdepartementet Skarsteindalen leir, Åsegården leir, Setnesmoen leir, Herdla fort, Haslemoen leir, Rauøy fort og Skar leir som uaktuelle ut fra blant annet fengselsfaglige vurderinger.

Kriminalomsorgen har i samarbeid med Statsbygg foretatt befaring av Rødbergodden fort, Hysnes fort, Rinnleiret leir og Hvalsmoen leir. I tillegg er det planlagt befaring av Nes fort. Det er lagt opp til videre vurderinger av enkelte av disse forsvarsanleggenes beskaffenhet og egnethet i forhold til de krav kriminal-omsorgen stiller. Dette er et omfattende arbeid som krever noe tid.

Justisdepartementet vil derfor komme tilbake til mulig bruk av nedlagte forsvarsanlegg til fengselsformål i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Samtidig vil departementet legge frem en vurdering av muligheten for etablering av fengsel i Sørfold/Fauske. Departementet gjennomgår i tillegg prosjekter i egen regi. De ulike alternativene vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng, for å sikre best mulig utnyttelse av de samlede ressursene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet forutsetter at avtaler inngått i forbindelse med budsjettbehandlingen blir overholdt i budsjettperioden. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen umiddelbart foretar en vurdering av hvilke nedlagte forsvarsanlegg som er aktuelle som fengsel.

6.4.6 Tromsø fengsel - kapasitet i ombyggings­perioden og elementbygg

Sammendrag

På grunn av ombyggingen i Tromsø fengsel vil kapasiteten i fengslet variere i løpet av 2003 og den gjennomsnittlige kapasiteten vil være noe lavere enn normalt. I en kort periode vil det ikke være varetektskapasitet i fengslet. For i størst mulig grad å opprettholde kapasiteten, vil det tas i bruk et elementbygg. Elementbygget vil tas i bruk primo juni og fra dette tidspunkt vil varetektskapasiteten i Tromsø fengsel tilsvare dagens kapasitet. Etter at ombyggingen av Tromsø fengsel er ferdig, kan elementbygget flyttes og benyttes under ombygging og rehabilitering av andre fengsler.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.4.7 Halden fengsel og utvidelse av varetekts­kapasiteten i Bergen fengsel

Sammendrag

Regjeringen kommer tilbake med en redegjørelse for fengselsprosjektene i Halden og Bergen i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.5 Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

6.5.1 Post 2 Arbeidsdriftens inntekter

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra salg av arbeidsdriftens produksjon. Inntektsøkninger på kap. 3430 post 2 er et resultat av økt aktivitet eller etterspørsel i forhold til det budsjetterte. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 430 post 21 i 2003 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430 post 2, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under avsnitt 6.4.3.

6.5.2 Post 3 Andre inntekter

Sammendrag

Som følge av usikkerhet knyttet til inntekter av salg av eiendom har Justisdepartementet fått fullmakt til i 2003 å overskride bevilgningen under kap. 430 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430 post 1.

Inntektene fra salg av boliger forventes å bli høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettforslaget for 2003. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 3430 post 3 med 3,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 3430 post 3 med 3,5 mill. kroner.

6.6 Kap. 432 Kriminalomsorgens utdannings­senter (KRUS)

6.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Utvidet varetektskapasitet i Bergen og Ullersmo fengsler

Sammendrag

Det foreslås å overføre 1,5 mill. kroner fra kap. 432 post 1 til kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 432 post 1 med 1,5 mill. kroner.

6.6.2 Undervisningsopplegg ved det nye Kongsvinger fengsel fra høsten 2003

Sammendrag

Det foreslås å legge en del av Kriminalomsorgens utdanningssenters (KRUS) virksomhet til det nye Kongsvinger fengsel fra høsten 2003. Dette innebærer at det nye Kongsvinger fengsel opprettes som et opplæringsfengsel i etaten. Arbeidet med å tilrettelegge det nye Kongsvinger fengsel som et opplæringsfengsel vil starte høsten 2003, slik at de første aspirantene kan begynne i det ordinære opptaket fra 1. januar 2004. En slik løsning vil gi en årlig stabil tilførsel av om lag 15 fengselsbetjentaspiranter som vil gjennomgå den praktisk/teoretiske opplæringen ved fengslet. Ved å etablere det nye Kongsvinger fengsel som et opplæringsfengsel, vil fengslet måtte være opptatt av kompetanse og utviklingsarbeid for å kunne tilfredsstille faglige og organisatoriske krav. Det er naturlig at det trekkes veksler på de fagmiljøer som finnes i området, og at det etableres nettverk sammen med for eksempel Høgskolestiftelsen i Kongsvinger.

I tillegg til å opprette det nye Kongsvinger fengsel som et opplæringsfengsel, foreslås det å inngå et samarbeid med Høgskolestiftelsen i Kongsvinger om kompetanseutviklingstiltak i kriminalomsorgen. Det er dialog mellom KRUS og Høgskolestiftelsen vedrørende et slikt samarbeid om etterutdanning. Dette kan bli aktuelt allerede fra høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener de skisserte planene i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett vedrørende etableringen av fengselsutdanningen på Kongsvinger er for snevre i forhold til det som er forutsatt i det vedtak Stortinget har fattet i saken. Utdanningstilbudet bør omfatte teori og praksis og være et fullverdig desentralisert utdannelsestilbud som kan bidra til rekruttering til veksten i kriminalomsorgen. Det er naturlig med utstrakt samarbeid og involvering av Høgskolen i Hedmark og Høgskolestiftelsen i Kongsvinger. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i egnet form for en redegjørelse om innhold og fremdrift i utdanningstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet mener de skisserte planene i forslag til revidert nasjonalbudsjett vedrørende etableringen av fengselsutdanningen på Kongsvinger er for snevre i forhold til det som ble forutsatt i vedtak i Stortinget av i Innst. S. nr. 260 (2001-2002), der justiskomiteen ba departementet om å komme tilbake med forslag til hvordan og på hvilke vilkår et desentralisert undervisningsopplegg kan tas i bruk framover, med utgangspunkt i Kongsvinger fra høsten 2003.

En samlet komité fremmet forslag om å be Regjeringen iverksette et desentralisert undervisningsopplegg for fengselsbetjenter i Kongsvinger fra høsten 2003.

Disse medlemmer mener utdanningstilbudet må omfatte både teori og praksis og være et fullverdig desentralisert utdanningstilbud, som skal gi et bidra til nødvendig rekruttering til kriminalomsorgen. Utdanningstilbudet bør gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Høgskolestiftelsen i Kongsvinger. Disse medlemmer ber Regjeringen i budsjett for 2004 komme tilbake til Stortinget med et opplegg for denne utdanningen med innhold, fremdrift og finansiering av utdanningstilbudet.

6.7 Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

6.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 59,817 mill. kroner. Departementet mener ellers at det gjennom strenge prioriteringer og forskyvning av enkelte utviklingstiltak er mulig å opprettholde et forsvarlig aktivitetsnivå i politi- og lensmannsetaten i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

6.7.1.1 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 med 0,971 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 400 Justisdepartementet post 1, jf. omtale under kap. 400.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.2 Asyl- og utlendingsområdet

Sammendrag

Regjeringen legger stor vekt på å sikre god saksflyt og få til en mer effektiv utnyttelse av ressursene i alle leddene i behandlingen av utlendingssaker, samtidig som de totale kostnader på utlendingsområdet holdes på et forsvarlig nivå.

Politiets arbeidsoppgaver på utlendingsområdet er i hovedsak knyttet til registrering av nyankomne asylsøkere, etterforskning av identitet, samt uttransportering av søkere som har fått avslag på asylsøknaden eller av utlendinger som på annet grunnlag ikke får bli i Norge, men som ikke forlater landet frivillig.

I perioden 1996 til 2002 har antallet årlige asylsøkere økt fra om lag 2 000 til om lag 17 500. Det ble i 2002 uttransportert om lag 8 000 personer, herunder om lag 6 000 asylsøkere som har fått avslag, og som enten forlot landet frivillig for eksempel via International Organisation Migration (IOM) eller med ledsagelse fra politiet, samt personer i andre utlendingssaker, som for eksempel bortvisning og utvisning. Mange av søkerne har ikke noe beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for opphold, og har dermed ikke krav på asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Hele 80-90 pst. av søkerne kommer uten reisedokumenter, dvs. at det kan være svært vanskelig og arbeidskrevende å få bekreftet deres identitet og nasjonalitet.

En tverrdepartemental arbeidsgruppe har gjennomgått organisering og prioriteringer på utlendingsområdet. Rapporten dokumenterer at det har utviklet seg en vesentlig skjevhet mellom de ulike leddene i kjeden, som bl.a. har ført til at svært mange personer med negativt vedtak ikke blir uttransportert raskt nok. Disse blir i stor grad ventende i asylmottak. Manglende uttransporteringskapasitet vil kunne ha store samfunnsøkonomiske og menneskelige omkostninger.

Justisdepartementet vil i samarbeid med bl.a. Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet og Utenriksdepartementet sette i verk omfattende tiltak for at politiet skal ha mulighet for å håndtere de økte asylankomsttallene, nedarbeide restansene og øke antall uttransporter. Departementet har nå bedt Politidirektoratet iverksette en rekke tiltak for å effektivisere virksomheten. Dette omfatter organisatoriske tiltak som har betydning for styring, prioritering og kontroll på feltet, samt tiltak for å styrke kostnadseffektiviteten. Ett meget viktig organisatorisk tiltak vil være å etablere en ny nasjonal registrerings- og effektueringsenhet under Politidirektoratet. I arbeidet man nå går inn i vil også oppfølging av Politidirektoratets rapport om å ta i bruk sivilt ansatte under politiets ledelse ved transport­oppdrag bli vurdert.

Det tas sikte på å dekke mange av tiltakene som skal effektivisere virksomheten og redusere gjennomsnittskostnadene ved utreise innenfor politiets eksisterende budsjettrammer. Tiltakene forutsettes også å ha en forebyggende effekt, slik at den fremtidige tilstrømmingen av asylsøkere med antatt grunnløse søknader kan reduseres.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.7.1.3 Stigende uttransporteringskostnader

Sammendrag

Politidirektoratet og Justisdepartementet har nå gjennomført nye analyser av utgiftene på asyl- og utlendingsfeltet basert på regnskapet for 2002 og for 1. kvartal 2003. Forbruksutviklingen tilsier at de gjennomsnittstall som Justisdepartementet tidligere har lagt til grunn for uttransporteringer i asyl- og utlendingssaker har vært vesentlig lavere enn de reelle utgiftene.

Selv om det iverksettes tiltak som forventes å gi innsparinger allerede i 2003, er det derfor nødvendig å øke bevilgningen til politiets arbeid på asyl- og utlendingsfeltet. Merbehovet i 2003 anslås til 103,1 mill. kroner, og består av følgende elementer:

• 1. oppjustering av kostnadsanslagene ifm. uttransporter i asylsakene

• 2. økning av totalantallet for uttransporter fra om lag 8000 i 2002 til om lag 10 500 i 2003 (inkludert asylsøkere som har fått avslag, og som enten forlot landet frivillig via IOM eller med ledsagelse fra politiet, samt andre utlendingssaker som bortvisning, utvisning)

• 3. personellmessige styrkinger på utlendingsområdet

Årsaken til merbehovet som har oppstått er blant annet at sammensetningen av de gjenværende asylsøkerne som skal returneres, er betydelig endret. I første halvdel av 2002 var en vesentlig andel av uttransporteringene til land i Øst-Europa og på Balkan. I siste kvartal 2002 og første kvartal 2003 var uttransporteringene i større grad til mer fjerntliggende land og med en større spredning på antall land. Dette skyldes delvis at politiet tidligere har prioritert de enkleste og billigste uttransporteringene og delvis endringene i asylsøkergruppen. Dette innebærer at de samlede reisekostnadene har blitt vesentlig høyere enn tidligere antatt, både på grunn av lengre reiseavstander og at færre uttransporteringer per destinasjon reduserer muligheten for bruk av kostnadsbesparende charterfly. Billettkostnadene for asylsøkere og politieskorte utgjør en vesentlig andel av de totale kostnadene ved uttransportering.

En annen årsak til merbehovet er at en langt større andel av asylsøkerne nå bor i mottak spredt over hele landet. Sammenlignet med situasjonen i 2002 medfører dette økte utgifter til innenlands transport, før transportering ut av Norge.

Effektiviseringstiltakene som nå iverksettes, forventes å gi en kostnadsbesparelse allerede i 2003. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til politiets samlede bevilgningsbehov på asyl- og utlendingsfeltet. Justisdepartementet vil derfor følge utviklingen på området med særskilt oppmerksomhet, og om nødvendig komme tilbake med nye forslag senere i budsjetterminen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 med totalt 103,1 mill. kroner, fordelt med 70,1 mill. kroner på post 1 og 33 mill.kroner på post 21, jf. omtale under post 21.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.4 Økt trafikkinnsats

Sammendrag

Justisdepartementet vil sommeren og høsten 2003 øke politiets innsats mot trafikkriminalitet som et ledd i arbeidet med å redusere antallet drepte og skadde i trafikken. Den økte innsatsen skal bl.a. rette seg mot saker knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK). Det er i den forbindelse behov for å styrke politiets administrative kapasitet med midlertidige stillinger/engasjementer, for å unngå at dette går på bekostning av annen virksomhet i politiet. Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 9 mill. kroner.

Den økte innsatsen fra politiets side forventes å øke bøteinntektene i 2003 i trafikksaker med om lag 59 mill. kroner. Disse inntektene føres på kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 81 Bøter, inndragninger, jf. omtale under kap. 4634 post 81.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.5 Endring i budsjettrutiner vedrørende salg av utstyr i politiet

Sammendrag

Departementet foreslår, som en ren teknisk endring, å nedjustere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 7,754 mill kroner, mot tilsvarende nedjustering av inntektskravet under kap. 3440 post 3 Salgsinntekter. Inntekstposten blir da av praktiske grunner satt til 0 kroner. Dette innebærer ingen realitetsendring i politiets budsjett, men vil forenkle administrative ordninger knyttet til inntektsføring og salg av utrangert materiell, slik at det blir enklere for politidistriktene å nyttiggjøre seg inntektene fra salget. Gjeldende merinntektsfullmakt på området videreføres uten endringer.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.6 Styrking av Den høyere påtalemyndighet

Sammendrag

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 2,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 445 Den høyere påtalemyndighet post 1, jf. omtale under kap. 445.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.7 Innsynsloven

Sammendrag

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 1,4 mill. kroner, og å øke bevilgningen tilsvarende under kap. 443 Innsynsloven post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 443.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.8 Felles radiosamband for nødetatene (TETRA)

Sammendrag

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 3 mill. kroner, og å øke bevilgningen tilsvarende under kap. 456 post 1, jf. nærmere omtale under kap. 456.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.9 Erstatning for uberettiget straffeforfølging

Sammendrag

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 2,3 mill. kroner, og å øke bevilgningen under kap. 471 Statens erstatningsansvar post 71 tilsvarende, jf. omtale under kap. 471.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.10 Nukleær detektor

Sammendrag

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002), å bevilge 3 mill. kroner på kap. 440 post 1 til anskaffelse av nukleær detektor ved grenseoverganger. Midlene ble ikke benyttet i 2002, og er overført til 2003. Det er tollvesenet som har ansvaret for kontroll av personer og gods ved grensene. Ansvaret for oppfølging av tiltaket er derfor overført til Finansdepartementet ved Toll- og avgiftsdirektoratet. På denne bakgrunn foreslås det å rammeoverføre 3 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1, jf. omtale under kap. 1610.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.11 Forslag til bevilgning under kap. 440 post 1

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 6.7.1.11

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
440		Politidirektoratet
	1	Driftsutgifter
	1.1	Kriminalitetsforeb. råd	+971		+971	+971	+971	+971	+971
	1.2	Uttransportering	+70 100		+70 100	+70 100	+70 100	+70 100	+70 100
	1.3	Økt trafikkinnsats	+9 000		+9 000	+9 000	+9 000	+9 000	+9 000
	1.4	Teknisk nedjustering	-7 754		-7 754	-7 754	-7 754	-7 754	-7 754
	1.5	Overf. til Kap. 445	-2 800		-2 800	-2 800	-2 800	-2 800	-2 800
	1.6	Overf. til Kap. 443	-1 400		-1 400	-1 400	-1 400	-1 400	-1 400
	1.7	Overf. til Kap. 456	-3 000		-3 000	-3 000	-3 000	-3 000	-3 000
	1.8	Overf. til Kap. 471	-2 300		-2 300	-2 300	-2 300	-2 300	-2 300
	1.9	Overf. til Kap. 1610	-3 000		-3 000	-3 000	-3 000	-3 000	-3 000
	1.10	Økning				+84 399		+30 000	+84 399
	1.11	Kutt		-14 600	-14 600		-14 600
		Sum	+59 817	+45 217	+45 217	+144 216	+45 217	+89 817	+144 216

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 59,817 mill. kroner. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere den økte bevilgningen med 14,6 mill. kroner til 45,217 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	45 217 000
		fra kr 5 624 718 000 til kr 5 669 935 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Politiets Fellesforbund etter en gjennomgang har funnet behov for over 230 000 000 kroner. Disse medlemmer er hovedsakelig enig med politiforbundet i at politiet har et reelt behov for økte rammer. En økning på hundre millioner vil gi en totaløkning på 159 817 000 kroner i revidert, men fortsatt lavere enn politiforbundets ønsker. Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng vise til at en rekke oppgaver bør ha en overslagsbevilgning jf. nedenfor.

Disse medlemmer mener denne styrkningen er et minimum dersom man skal klare å opprettholde et tilstrekkelig og landsdekkende politi. Disse medlemmer er kjent med at Politidirektoratet har fremlagt en rapport for omdisponering og flytting av midler og stillinger. Disse medlemmer viser til at dette vil medføre en vesentlig nedbemanning i en rekke politidistrikt. En slik nedskjæring er direkte følge av for lave bevilgninger til politiet. Disse medlemmerhar ikke registrert at man i noe distrikt har overskudd av operative politistillinger sett i forhold til politiets oppgaver og utfordringer. Den manglende prioriteringen av politiet går utover folks trygghet og servicen overfor publikum. Disse medlemmer mener at man kan ikke bekjempe kriminalitet, drive forebyggende arbeid og ha et godt og operativt politi uten man gir de tilstrekkelige midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet ser at noe av det som er spesielt med dagens arbeidsmarkedssituasjon er at det er mange høyt utdannede som ikke får relevant arbeid. Det er blant annet høy arbeidsledighet blant jurister, samtidig som det er et stort behov for jurister innen politi og påtalemyndighet. Dersom man får anledning til å ansette flere jurister innen politi og påtalemyndighet vil man kunne få ned saksbehandlingstiden frem til pådømmelse, og frigjøre ressurser.

Disse medlemmer ser at politiet har et stort behov for "sivilt ansatte" i merkantile stillinger og lignende, og hvor det er mange godt utdannede personer som i dag går arbeidsledig. Dette betyr at man ikke trenger omskolering før man kan utnytte deres kompetanse og arbeidskraft. Flere sivile stillinger i politiet vil samtidig bidra til å realisere politireformenes mål om mer politi i gatene, da de som er utdannet som politi blir frigjort fra merkantile og administrative kontoroppgaver. Disse medlemmer mener man i vesentlig grad må fokusere på å utnytte denne muligheten til å effektivisere og utnytte slik ledig kompetanse ved anvendelsen av de tilførte midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
440		Politidirektoratet politi- og lennsmannsetaten (jf. kap. 3440):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	144 216 000
		fra kr 5 640 319 000 til kr 5 784 535 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den anstrengte økonomiske situasjonen ved svært mange politidistrikt. Stramme budsjett fører til at politidistriktene må kutte ned på antall politifolk i aktiv tjeneste. Politireformen skulle gi et mer effektivt politi og frigjøre 400-500 årsverk. Men i stedet registrerer dette medlem at det kommer urovekkende signaler som gjelder forholdet mellom oppgaver og midler i politietaten. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om politireformen har fungert etter intensjonen. Første halvår 2002 var det registrert en sterk økning i vinnings-, volds - og trafikkriminalitet. For å motvirke og snu denne trenden trengs det et mer synlig politi. Et synlig politi vil virke forebyggende i vid forstand. Derfor ønsker dette medlem å øke bevilgningene til politi- og lensmannsetaten med 30 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	89 817 000
		fra kr 5 624 718 000 til kr 5 714 535 000"

Overslagsbevilgninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser at politiet på en rekke områder er blitt påført store uforutsette utgifter. Disse utgiftene er blitt påført som følge av ekstraordinære internasjonale/nasjonale hendelser eller situasjoner. Dette har i vesentlig grad gått utover politiets alminnelige virksomhet. Disse medlemmer mener utgifter til oppgaver som uttransportering av asylsøkere, ambassadevakthold, livvaktstjeneste, bruk av beredskapstroppen, fangetransport, utgifter ved statsbesøk og andre store internasjonale offisielle begivenheter i Norge skal gjøres som en overslagsbevilgning. Disse medlemmer viser til at dette er oppgaver som en uansett må bekoste.

Når det gjelder uttransportering, vil man for eksempel bruke mindre penger på å ha personer med avslag på sin asylsøknad sittende i asylmottak dersom man bruker mer penger på uttransportering. Man bør her derfor evne å tenke tverrdepartementalt.

Disse medlemmer viser til forslag under punkt 21.1, kap. 440 ny post 23.

6.7.2 Saker til orientering

6.7.2.1 Investeringer til kommunikasjons­kontroll i Politiets sikkerhetstjeneste

Sammendrag

Kommunikasjonskontroll er et sentralt virkemiddel for å bekjempe og forebygge terrorrelaterte handlinger. Dette er ytterligere understreket i den aktuelle internasjonale situasjonen. Det ble i 2002 bevilget 10 mill. kroner på kap. 440 post 1 til investeringer knyttet til kommunikasjonskontroll. Den teknologiske utviklingen på området har ikke gått så raskt som man tidligere antok. Departementet foreslår derfor etter en ny vurdering at det ikke iverksettes vesentlige investeringer nå, bl.a. fordi det fortsatt vil være mulig å utnytte eksisterende utstyr med mindre modifikasjoner. I stedet vil Politiets sikkerhetstjeneste foreta mindre investeringer i eksisterende utstyr, og benytte de resterende midlene til å dekke andre utgifter innenfor kommunikasjonskontroll. Dette vil samlet gi en bedre utnyttelse av de 10 mill. kroner som Stortinget har bevilget.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.7.2.2 Politireformen

Sammendrag

Fase I av politireformen er gjennomført som planlagt. Det er frigjort politiutdannet personell i tråd med de forutsetninger som tidligere er lagt til grunn. Justisdepartementet vil komme tilbake med en nærmere omtale av arbeidet med politireformen i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet stiller seg undrende til at departementet, i forbindelse med at fase 1 av reformen er gjennomfort, slår fast at det har blitt frigjort politiutdannet personell i tråd med de forutsetninger som tidligere er lagt til grunn.

Disse medlemmer har fått stadig flere tilbakemeldinger om at publikum opplever det motsatte. Det er etter disse medlemmers syn tvilsomt at reformen har fått mer politi ute i operativt politiarbeid. Dette krever ekstra tiltak. Spesielt trengs det en økning av sivilt ansatte slik at politiutdannet personell ikke blir satt til å utføre kontoroppgaver.

6.7.2.3 Fangetransporter

Sammendrag

Politidirektoratet har utredet muligheten for å benytte sivilt personell til å gjennomføre fangetransporter, enten i form av offentlig sivilt tilsatte eller ved å inngå avtale med private aktører etter anbudskonkurranse. For begge modeller vil målet være å frigjøre politiutdannet personell, som i dag bruker mye tid på fangetransporter, til andre oppgaver innen kriminalitetsbekjempelsen.

Modellene for innenlandske fangetransporter som er utredet av Politidirektoratet krever økt ressursinnsats, forutsatt omdisponering av frigjort politipersonell. På bakgrunn av de økonomiske rammer politiet arbeider innenfor i 2003, sammenholdt med betydelige utfordringer politiet har når det gjelder å effektivisere og reorganisere de utenlandske asyltransporter, bortvisninger mv, vil departementet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) komme nærmere tilbake til en helhetlig presentasjon av transportkonsepter - innenlands og utenlands, med og uten bruk av sivilt ansatte mv. I forhold til antagelsene i St.prp. nr. 1 for 2003 har arbeidet med nye organisasjonskonsept for transporter (fangetransport innenlands og asyl/bortvisning utenlands) tatt noe lenger tid enn forutsatt. Dessuten viser det seg at de økonomiske, praktiske og personalpolitiske virkningene av forslagene er mer komplekse enn tidligere antatt. Departementet regner imidlertid med at det kan legges fram et konsept (prøveprosjekt) for fangetransporter innenlands som vil bli iverksatt sent i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forsøkene med å la sivilt personell eller private aktører utføre fangetransport har en for liten fremdrift. Dette bør kunne løses raskere og enklere. Man kan eksempelvis bruke "negativt anbud". Disse medlemmer finner det lite tilfredsstillende at man ikke har kommet lengre med dette.

6.7.2.4 Bruk av utdannings-, kurs- og øvingssentre i politiet - Stavern og Nord-Odalen m.fl.

Sammendrag

Justisdepartementet arbeider med å utvikle tilbudet i justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern. En tar sikte på å etablere innendørs skytebane på senteret og benytte øvingsfelt med øvingsbane på Torp flystasjon. Videre skal kapasiteten på enkeltrom økes. Dette vil på sikt gi en gunstig løsning på justissektorens behov for kurs- og øvingssenter.

For å kunne utnytte den kapasitet som etableres i Stavern, er det nødvendig å avvikle Politihøgskolens eksisterende kurs- og øvingsaktivitet i Nord-Odal. Dette vil også gi en bedre kapasitetsutnyttelse av politiets kurs- og øvingsanlegg på Sæter gård (utenfor Kongsvinger). Politiets behov for ulike typer operativ ferdighetstrening, herunder økt samarbeid og samtrening med andre nødetater, vil bli bedre ivaretatt ved kurs- og øvingssenteret i Stavern enn det som er tilfelle ved dagens ordning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen vil utvikle justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern, og legge ned Politihøgskolens virksomhet i Nord-Odal. Disse medlemmer vil støtte opprettelsen av utdannings-, kurs- og øvingssenter for justissektoren i Stavern, men gå imot å legge ned Politihøgskolens senter på Bruvoll i Nord-Odal. Senteret i Stavern er ikke avhengig av nedleggelse i Nord-Odal.

Disse medlemmer vil påpeke at Politihøgskolen selv ønsker også å opprettholde aktiviteten på Bruvoll. Faglige evalueringsrapporter, lave driftskostnader, nylig foretatte investeringer, leieavtale fram til 2022, nærhet til Gardermoen, stedets egnethet og fornøyde brukere tilsier at senteret i Nord-Odal er vel egnet til de spesialistkurs som tilbys i forbindelse med kjøreopplæring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for fortsatt drift ved Politihøgskolens virksomheter ved Sæter Gård, Kongsvinger og Bruvoll, Nord-Odal."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker å utvikle justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern, og i den forbindelse legge ned Politihøgskolens virksomhet i Nord-Odal. Fremskrittspartiet foreslo i fjor å flytte hele PSH til Stavern, og vil gjenta dette forslaget. Om dette forslaget ikke blir vedtatt, vil disse medlemmer subsidiært gå imot Regjeringens forslag om flytting av virksomheten på Bruvoll i Nord-Odal.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om innen en tidsramme på 2 år, å samlokalisere Politihøgskolen ved justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern."

6.7.2.5 Politiets arbeid mot illegal i­nnvandring

Sammendrag

I Innst. S. nr. 255 (2001-2002) har Stortinget bedt om en rapport om politiets arbeid og prioriteringer innen arbeidet mot ulovlig innvandring, under henvisning til EUs handlingsplan.

En av de største utfordringene for politiet er bekjempelsen av den organiserte, grenseoverskridende kriminaliteten. Denne type kriminalitet er i hovedsak knyttet til kriminelle nettverk og baserer seg på hvilke aktiviteter og områder som gir størst profitt. De kriminelle avstår bl.a. ikke fra å utnytte andre mennesker gjennom for eksempel handel med kvinner til prostitusjon eller menneskesmugling.

Politiet står overfor store utfordringer for å kunne forebygge, avdekke og etterforske ulovlig innvandring. Politidirektoratet har derfor iverksatt flere tiltak for å møte denne utfordringen, bl.a. har man i både 2001 og 2002 initiert ekstraordinær kontrollinnsats hvor fokus har vært rettet mot den grenseoverskridende kriminaliteten. Disse tiltakene, som vil bli videreført i 2003 og 2004, innebærer kompetanseoppbygging, økt kontrollaktivitet og tverretatlig samarbeid. Antall etterforskede saker relatert til menneskesmugling økte fra 38 i 2001 til 61 i 2002 (dvs. en økning på om lag 60 pst).

Et forhold som vies oppmerksomhet er asylsøkere som kommer til Norge ved hjelp av menneskesmuglere som har forledet dem til å tro at de vil kunne få opphold eller arbeid i landet. Et typisk tegn på dette er den store andelen utlendinger som ikke kan fremvise identitetsdokumenter i det øyeblikk de melder seg for politiet. Dette medfører en stor arbeidsbelastning for både politiet og utlendingsforvaltningen knyttet til kartlegging av identitet og grunnlag for beskyttelse, og til arbeidet med å utstede reisedokumenter som er nødvendig for å kunne foreta uttransporteringer. Sentralt her er også arbeidet for å få opprinnelsesland til å utstede reisedokumenter. De ubegrunnede søknadene som ikke fyller vilkårene for beskyttelse er med på å undergrave asylinstituttet.

I EUs handlingsplan mot ulovlig innvandring og menneskehandel fremholdes en reduksjon av migrasjonsdrivende faktorer i både opprinnelses- og bestemmelsesland, sammen med fokus på innreisekontroll, visumutstedelse og utstedelse av tillatelser, som effektive tiltak mot ulovlig innvandring og menneskehandel. Det vises i denne forbindelse til at Regjeringen har fremmet Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel, gjengangerstraff mv.), og til Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Politidirektoratet vil i løpet av 2003 utarbeide en nasjonal handlingsplan for bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. Handlingsplanen vil, ved siden av å komme med retningslinjer for nasjonale tiltak, bygge på de samme intensjoner som EUs handlingsplan.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.7.2.6 Avgifter på politiets utryknings­kjøretøyer

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) hvor justiskomiteen bl.a. skriver følgende:

"Komiteen vil vise til at politi- og lensmannsetatens biler ikke har avgiftsfritak slik andre utrykningskjøretøy har. Dessuten er mange av bilene på leasing. Komiteen ber departementet vurdere avgiftsfritak samt ressursbruken ved bruk av leasing isteden for innkjøp av biler."

Per 1. januar 2002 disponerte politi- og lensmannsetaten 1 546 statseide biler og 644 leiebiler. I tillegg kommer motorsykler, snøscootere m.m. og leie av kjøretøy i kortere perioder i tilfeller hvor det er behov for anonymisering av kjøretøyene.

Antall kjøretøy som skiftes ut hvert år varierer. Fra og med 2003 er midler til anskaffelse av kjøretøy inkludert i den ordinære bevilgningen til politidistriktene. Etter denne omleggingen må politidistriktene nå vurdere anskaffelse av nye biler i forhold til en helhetlig vurdering av sin samlede ressursbruk.

Ambulanser og brannbiler er fritatt fra å betale engangsavgifter og årsavgifter på motorvogner. Politiet betaler imidlertid alle pålagte avgifter, herunder engangsavgifter og merverdiavgifter, ved anskaffelse av nye statseide biler, motorsykler, snøscootere m.m. Det anslås at avgiftene i gjennomsnitt utgjør om lag 60 pst. av anskaffelsesprisen ved kjøp av personbil eller stasjonsvogn. Politiets kjøretøyer består av utryknings- og spesialkjøretøy, og sivile kjøretøy.

I den grad det er aktuelt å innføre unntaksbestemmelser for politiet, bør det i så fall kun omfatte utryknings- og spesialkjøretøy, ikke gruppen andre kjøretøy. For den siste gruppen er det naturlig at de samme regler gjelder som for andre offentlige etater som anskaffer kjøretøy. Et eventuelt bortfall av avgifter på utrykningskjøretøy vil kunne føre til en annen fordeling mellom uniformerte og sivile kjøretøy i politiet.

Fra Regjeringens side er det ønskelig å ha minst mulig unntak fra hovedregelen for avgiftsberegning. Avgiftsspørsmålet vil evt. bli vurdert i de årlige budsjettforslagene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker at alle typer offentlige utrykningskjøretøy unntas fra engangsavgift og årsavgift.

6.7.2.7 Leiebiler istedenfor statseide biler

Sammendrag

Ordningen med leasing istedenfor innkjøp av biler ble innført i 1993 da Justisdepartementet besluttet å avskaffe bruken av privatbiler i lensmannsetaten. Politidistriktene er oppfordret til å se hele distriktets kjøretøybehov under ett og balansere fordelingen av statseide biler og leiebiler for å unngå en for stor andel av uniformerte leiebiler.

Leiebiler kan i enkelte tilfeller prismessig være gunstigere enn statseide biler. Dette varierer med utkjørt distanse per år. Krysningspunktet vil kunne variere, men antas å ligge rundt 25 000 km i årlig utkjørt distanse. Det er da ikke tatt hensyn til den statseide bilens eventuelle restverdi.

Justisdepartementet mener ordningen som ble innført i 1993 med leiebiler fungerer tilfredsstillende. Det kan imidlertid være kostnadseffektivt å erstatte noen av de uniformerte leiebilene som kjører mest i løpet av perioden, med statseide kjøretøy. Departementet mener det enkelte politidistrikt selv må vurdere ressursbruken mellom statseide og leide kjøretøy, og vurdere investeringer ved kjøp opp mot de årlige leieutgiftene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.7.2.8 Sprøyterom for narkomane

Sammendrag

Justisdepartementet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet samarbeider om spørsmål knyttet til sprøyterom for narkomane. Det vises til nærmere omtale i den generelle omtalen under Sosialdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 8.10.

6.7.2.9 Usikkerhet knyttet til den inter­nasjonale situasjonen og krigen i Irak

Sammendrag

Justisdepartementet viser til den uoversiktlige internasjonale situasjonen og til krigen i Irak, som har påført politiet økte utgifter. Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe om hvor store ekstrautgifter dette endrede trusselbildet vil medføre utover de ekstrabevilgninger som er lagt inn i politibudsjettet etter 11. september 2001. Det er spesielt utgifter til økt ambassadevakthold og livvakttjeneste som omfattes. Departementet vil følge utviklingen nøye og om nødvendig komme tilbake til saken i høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 6.7.1.11 i denne innstillingen.

6.7.3 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker deler av politiets utgifter i forbindelse med asyl- og utlendingsforvaltningen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 33 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 440 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser at denne posten dekker deler av utgiftene i forbindelse med Asyl- og utlendingsforvaltningen, og ønsker derfor at denne posten gjøres til en overslagsbevilgning.

6.7.4 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det vises til omtale under Helsedepartementets budsjettkapittel 743 vedrørende styrking av nasjonal forsk­ning og kompetanse om vold og traumer.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 9.15.1.

6.8 Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Sammendrag

På bakgrunn av forslaget om å endre budsjettrutiner vedrørende salg av utstyr i politiet, foreslås det å redusere bevilgningen på post 3 med 7,754 mill. kroner, til 0 kroner, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3440 post 3.

6.9 Kap. 443 Innsynsloven

Sammendrag

Fristen for å be om innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre gikk ut 31. desember 2002. Det kom inn et uventet høyt antall søknader om innsyn de siste ukene før fristen gikk ut som det ikke var tatt høyde for i budsjettforslaget for 2003. For å kunne opprettholde en forsvarlig saksbehandlingstid er det behov for å styrke Innsynsutvalgets kapasitet mht. personell og lokaler. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bistår Innsynsutvalget i betydelig grad og vil også påføres økt belastning pga. alle de innkomne søknadene. Merutgiftene i 2003 til Innsynsutvalget anslås til 1,4 mill. kroner og til PST 1 mill. kroner.

Justisdepartementet anser at merutgiftene for PST kan dekkes innenfor PSTs gjeldende ramme. Justisdepartementet vil avvente forbruksutviklingen før det eventuelt foreslås noen bevilgningsendring på post 70 Erstatninger, overslagsbevilgning.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 443 post 1 med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 443 post 1.

6.10 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

6.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I 2003 stilles det nye krav til straffesaksbehandlingen ved statsadvokatembetene, herunder frister for når hovedforhandling eller ankeforhandling skal være påbegynt i saker der tiltalte er varetektsfengslet nå saken berammes og i saker hvor tiltalte var under 18 år da handlingen ble begått. Sammen med en generell økning i saksmengden medfører dette et behov for å styrke bevilgningen til statsadvokatembetene i 2003. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 445 post 1 med 2,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1. Vi viser for øvrig til egen redegjørelse nedenfor om situasjonen ved Den høyere påtalemyndighet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningene under kap. 445 post 1 med 2,8 mill. kroner.

6.10.2 Situasjonen ved Den høyere påtalemyndighet

6.10.2.1 Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003) har justiskomiteen bedt departementet om å redegjøre for situasjonen ved statsadvokatembetene og gi en vurdering av Fosheim-utvalgets rapport.

Hovedmålet for påtalemyndighetens virksomhet er å bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Riksadvokaten og statsadvokatene skal gjennom egen straffesaksbehandling og sin fagledelse bidra til dette. Statsadvokatenes oppgaver kan deles inn i hovedområdene straffesaksbehandling, fagledelse og intern administrasjon og utadrettet virksomhet, hvor straffesaksbehandlingen utgjør hovedtyngden av oppgavene.

Justisdepartementet har besluttet at det administrative ansvaret for statsadvokatembetene skal overføres fra departementet til riksadvokaten fra 1. januar 2004.

Det er i proposisjonen redegjort for bemannings- og budsjettutvikling for Den høyere påtalemyndighet og for endring fra 2001 til 2002 i innkomne straffesaker, antall aktorater og rettsdager utført av statsadvokat, samt antall rettsdager utført av statsadvokat første halvår 2003.

Regjeringen vil i løpet av våren fremme forslag til endring i straffeprosessloven som skal gi økt påtalekompetanse for politijurister i visse typer saker. Det er for tidlig å si hvilken effekt dette vil få for statsadvokatenes arbeidssituasjon.

Fristreglene innebærer at embetene må organiseres annerledes for å sikre at det er ledig aktorkapasitet når fristsakene skal opp for retten. Videre vil det, selv med gode rutiner, være nødvendig med bytte av aktor i noe større grad enn tidligere. Statsadvokatene har foreløpig anslått at fristreformen gir et varig behov utover de fem nye stillingene som ble opprettet i 2003 på minst ni statsadvokatårsverk, hvorav fire i Oslo. Et aktuelt tiltak for å balansere embetenes oppgaver på en best mulig måte, er å sørge for at aktoratene som ikke er fristsaker blir berammet med slik avstand at det både blir plass til fristaktorater, annen straffesaksbehandling og forhåndsplanlagt fagledelse. Dette vil i praksis medføre at de sakene som ikke er fristbundet blir iretteført til et senere tidspunkt enn det som ellers kunne vært mulig.

I tillegg til straffesaksbehandlingen, skal statsadvokatene også ivareta fagledelsen, utadrettet virksomhet og intern administrasjon.

Viktige elementer i statsadvokatenes fagledelse er deltakelse i beslutningsprosessen når prioriteringer og resultatmål for straffesaksbehandlingen fastsettes for politidistriktene, å gi retningslinjer for og følge opp politiets straffesaksbehandling, samt bidra til at påtalemyndigheten i politiet har den nødvendige kompetanse.

Den utadrettede virksomheten omfatter samarbeid med andre etater i strafferettspleien, høringsuttalelser og utredninger, informasjon til media og allmennheten og internasjonalt arbeid.

Embetsleder har totalansvar for embetets virksomhet. Selv om straffesaksbehandlingen må prioriteres i tider med ressursknapphet, er det viktig at også de andre oppgavene kan utføres. For at det enkelte statsadvokatembete skal fungere bra, må embetsleder derfor legge vekt på å ivareta administrative oppgaver.

Fosheim-utvalgets rapport

I samråd med riksadvokaten oppnevnte Justisdepartementet 15. desember 1999 et utvalg med mandat til å gjennomgå den høyere påtalemyndighets organisasjon og arbeidsoppgaver, herunder statsadvokatembetenes jurisdiksjonsområde, ressursspørsmål og spørsmål knyttet til de ansattes arbeidsforhold (Fosheim-utvalget).

Justisdepartementet har besluttet å opprettholde dagens ordning med 10 statsadvokatdistrikter, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Utvalget mener at statsadvokatenes innsats som fagleder for politiets straffesaksbehandling bør styrkes. Det er de senere årene lagt større vekt på tydelig angivelse av mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen, og på oppfølgingen av denne. Riksadvokaten og Politidirektoratet har etablert et nært samarbeid. Både Justisdepartementets tildelingsbrev og riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen fastsetter at statsadvokatene skal delta i beslutningsprosessen når prioriteringer og resultatmål for straffesaksbehandlingen fastsettes for politidistriktene, gi retningslinjer for og følge opp straffesaksbehandlingen i politiet og bidra til å heve kompetansen i politiet. Justisdepartementet understreker betydningen av at statsadvokatene fører tilsyn med straffesaksbehandlingen i politidistriktene, og på den måten bidrar til økt effektivitet og rettssikkerhet.

Utvalget foreslår en del lønns- og personalpolitiske tiltak, som for eksempel større lønnsspenn, stipend, spesialisering og studiepermisjon. Som et ledd i forberedelsen av at riksadvokaten skal overta det administrative ansvaret for statsadvokatembetene fra 1. januar 2004, vil det bli utarbeidet lønnspolitikk for den høyere påtalemyndighet. Videre vil det som en del av tilretteleggingen ved overføringen av det administrative ansvaret bli utarbeidet personalpolitikk, der kompetanseheving og etterutdanning, karriereutvikling og studiepermisjon vil bli omhandlet. De ansattes organisasjoner vil bli trukket inn i arbeidet i henhold til hovedavtalen.

Utvalget peker også på at den høyere påtalemyndighet i dag bl.a. ikke har tilfredsstillende IKT-systemer. Inntil det blir etablert et nytt felles straffesakssystem for politiet og den høyere påtale-myndighet, legges det opp til at statsadvokatene knyttes opp mot politiets straffesakssystemer, Strasak og BL. Politidirektoratet har ansvaret for arbeidet, og kravspesifikasjon og kostnadsberegning for slik tilknytning vil foreligge medio 2003. Det vil deretter bli tatt stilling til den videre fremdrift.

Fosheim-utvalget foreslår en veiledende norm på 50 retts- og reisedager per statsadvokat per år. Hensikten er å lette arbeidspresset på statsadvokatene og jevne ut ulikheter mellom embetene, samt å skape rom for andre viktige arbeidsoppgaver, så som aktiv fagledelse overfor politiet og enkeltsaksbehandling. Justisdepartementet mener 50 retts- og reisedager per år er en gunstig norm ut fra nevnte forutsetninger. I 2001 var det i gjennomsnitt 57 rettsdager per statsadvokat, mens tallet i 2002 var på 54 rettsdager. Det er i gjennomsnitt ca. 4 reisedager per statsadvokat. Justisdepartementet finner det vanskelig å gi en tilslutning til at en slik norm på 50 skal brukes. Arbeidsmengden kan variere fra år til år. I tillegg kan statsadvokatene i noen grad påvirke antall retts- og reisedager ved delegering til politiet. Justisdepartementet vil følge utviklingen i arbeids- og ressurssituasjonen ved Den høyere påtalemyndighet nøye.

6.10.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om situasjonen ved Den høyere påtalemyndighet til orientering.

6.11 Kap. 450 Sivile vernepliktige

Sammendrag

I St.meld. nr.17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, foreslo Regjeringen en omformulering av hovedmålet for innholdet i siviltjenesten som faser ut intensjonene om å forberede sivile vernepliktige mannskaper på en beredskapssituasjon.

Sivile vernepliktige skal benyttes på den måten som er best for samfunnet, der det er størst behov for ressursen. Justisdepartementet vil derfor konsentrere seg om å avgi mannskapene til oppgaver innen helse- og sosialsektoren, natur- og miljøsektoren og fredssektoren, hvor de kan gjøre samfunnsnyttig tjeneste under førstegangstjenesten. Selv om denne tjenesten ikke har et direkte beredskapsformål, bør mannskapene, som vernepliktige, fortsatt kunne anvendes i sivil beredskap. Dette bør foregå som i dag, ved at de stilles til disposisjon for Sivilforsvaret etter fullført samfunnsnyttig siviltjeneste.

Justisdepartementet foreslår å legge følgende omformulerte hovedmål til grunn for innholdet i siviltjenesten, jf. forslag til vedtak: "Siviltjenesten er en del av den alminnelige verneplikten. Den skal være samfunnsnyttig, og vernerelevant i forhold til fredsskapende og konfliktforebyggende arbeid".

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag X under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6.12 Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap

6.12.1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Sammendrag

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003), vil Justisdepartementet overta ansvaret for Norges Brannskole og Direktorat for brann- og elsikkerhet fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 1. juli 2003, med unntak av de oppgaver som er foreslått lagt til det nye Petroleumstilsynet, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Justisdepartementet har igangsatt arbeidet med å opprette et nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. september 2003.

Det nye direktoratet vil utgå fra nåværende Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 17 (2002-2003) om statlige tilsyn for nærmere omtale av grensesnittet mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Regjeringen har i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn foreslått at direktoratet skal etableres i Tønsberg. I en overgangsperiode vil direktoratet være lokalisert på to steder. Justisdepartementet tar under forutsetning om Stortingets samtykke sikte på å samlokalisere det nye direktoratet i Tønsberg ved årsskiftet 2004-2005.

Ettersom direktoratet skal etableres 1. september 2003, foreslår Regjeringen en bevilgningsmessig løsning i 2003 som innebærer at Justisdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 451/post 1, mot tilsvarende innsparinger under kap. 1571 postene 1, 21, 45 og 70 og kap. 1577 postene 1 og 45 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. I tillegg foreslår Regjeringen at Justisdepartementet gis en fullmakt til å inntekstføre uten bevilgning på kap. 3451 post 3 mot reduserte inntekter under kap. 4571 post 2 og kap. 4577 post 1. Det vises til omtale under kap. 1571 m.fl.

Etableringskostnadene for direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil bli søkt dekket innenfor det nye direktoratets eksisterende rammer uten å svekke de operative beredskapsoppgavene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til overskridelsesfullmakt, jf. forslag til vedtak VI under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6.12.2 Ny organisering av sivilforsvarskretsene

Sammendrag

På bakgrunn av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Om Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003), skal Sivilforsvaret organiseres fylkesvis, med unntak av Finnmark som blir delt i to kretser og Nordland og Troms hvor Hålogaland politidistrikt blir en egen krets.

Antall kretser skal redusere fra 40 til 20 i løpet av 2003 og det legges opp til at bemanningen totalt skal reduseres med 35 stillinger. Ny kretsstruktur skal være etablert fra 1. januar 2004.

Lokaliseringen av kretskontorene er basert på en helhetsvurdering hvor nærhet til politimester, fylkesmann, brannetaten og helseforetak er vektlagt. Videre har man vektlagt hensynet til oppgaveutførelse og økonomi.

Justisdepartementet har besluttet følgende lokaliseringer: Sarpsborg (Østfold), Oslo/Grorud (Oslo og Akershus), Hamar (Hedmark), Sivilforsvarets skole, Starum (Oppland), Drammen (Buskerud), Stavern(Vestfold), Porsgrunn (Telemark), Arendal (Aust-Agder), Kristiansand (Vest-Agder), Sivilforsvarets skole, Jæren (Rogaland), Bergen (Hordaland), Sogndal (Sogn og Fjordane), Molde (Møre og Romsdal), Sivilforsvarets skole, Trondheim (Sør-Trøndelag), Steinkjer (Nord-Trøndelag), Bodø (Nordland), Harstad (Midtre-Hålogaland), Tromsø (Troms), Hammerfest (Vest-Finnmark), Kirkenes (Øst-Finnmark).

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) er det anslått en netto innsparingseffekt ved å redusere antall sivilforsvarskretser fra 40 til 18 på 10-15 mill. kroner. Det kan ventes en noe lavere innsparingseffekt som følge av at det totale antall kretser er øket fra 18 til 20, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003).

Det vil ikke bli realisert netto innsparinger i 2003, slik som forutsatt i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Netto innsparinger ved omstilling vil først kunne realiseres på noe lengre sikt. I 2003 vil det påløpe omstillingskostnader på anslagsvis 10,3 mill. kroner. Merutgiftene vil bli dekket gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende ramme. Justisdepartementet vil i størst mulig grad søke å opprettholde sivilforsvarets operative kapasitet gjennom omstillingsprosessen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

6.12.3 Skolevirksomheten

Sammendrag

Det er et overordnet mål at skolevirksomheten innen samfunnssikkerhet og beredskap er koordinert og innrettet slik at virksomhetens ressurser utnyttes effektivt, og slik at virksomheten utdanner personell med faglige kvalifikasjoner til å utføre de pålagte oppgaver.

Det nye direktoratet vil ha det faglige og administrative ansvaret for Sentralskolen for sivilt beredskap, Sivilforsvarets skole Starum, Sivilforsvarets skole Trondheim, Sivilforsvarets skole Jæren og Norges Brannskole.

Det legges opp til at nytt skolekonsept skal være etablert 1. januar 2004, slik at dette samsvarer med etableringstidspunktet for ny struktur i sivilforsvaret.

Ved utarbeidelsen av nytt skolekonsept vil det totale behovet for utdanning og opplæring bli vurdert. Det vil bl.a. bli vurdert om enkelte aktiviteter skal opphøre og/eller om nye aktiviteter skal tilføres. I den forbindelse vil det også bli vurdert hvordan sivilforsvarets skoler i større grad kan benyttes til opplæring av mannskaper i brannvesenet.

Gjennom de analyser som er foretatt av sivilforsvarets skoler og Sentralskolen for sivilt beredskap er det påvist betydelig overkapasitet og behov for effektiviseringstiltak, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det er derfor viktig å vurdere endringer som kan realisere faglige og økonomiske synergieffekter.

Det vises til omtale ovenfor hvor det fremgår at sivilforsvarskretsene i Rogaland, Sør-Trøndelag og Oppland skal lokaliseres og organiseres til sivilforsvarsskolene. Justisdepartementet tar med dette sikte på en omlegging av virksomheten ved skolene, fremfor nedlegging av skoler.

Justisdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for det nye skolekonseptet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.12.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6.12.4.1 Utstyr for deteksjon av biologiske stridsmidler

Sammendrag

I forbindelse med St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002), ble det bevilget 5,55 mill. kroner til anskaffelse av utstyr for deteksjon av biologiske stridsmidler i 2002.

I proposisjonen fremgår det at utstyr til dette formål var under uttesting ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på tidspunktet for fremleggelse av proposisjonen, og at utstyret ble foreslått anskaffet til Sivilforsvarets mobile dekontamineringsenheter dersom det viste seg egnet.

Både FFI og et samlet norsk ekspertmiljø innen fagfeltet er kommet til at mobilt deteksjonsutstyr som tilbys, ikke er egnet til sikker deteksjon for bruk på skadested/åsted av personell fra nødetatene/sivilforsvaret. På bakgrunn av dette foreslår departementet at den ubrukte bevilgningen på 5,55 mill. kroner som er overført fra 2002 til 2003 ikke benyttes til anskaffelse av slikt deteksjonsutstyr. Departementet foreslår at de bevilgede midlene istedenfor benyttes til andre tiltak knyttet til styrking av samfunnets bio-beredskap, herunder fortsettelse av arbeidet med markedsovervåkning og utprøving av systemer for identifikasjon av biologiske våpen, kartlegging av innholdet av mikroorganismer i luftprøver og styrking av renseberedskapen.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har en ubrukt bevilgning på 5,55 mill. kroner på kap. 451 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, fra budsjettperioden 2002 som ikke kan nyttes i 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"Ubrukte midler på 5,55 mill. kroner under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, som er overført fra budsjetterminen 2002 kan ikke nyttes i 2003."

6.12.4.2 Avhending av sivilforsvarsanlegg

Sammendrag

Med bakgrunn i en kost-/nyttevurdering av eksisterende sivilforsvarsanlegg, er det ønskelig å avhende enkelte sivilforsvarsanlegg som det ikke lenger er behov for å beholde. Justisdepartementet foreslår derfor at det gis en særskilt fullmakt til å avhende slike anlegg. Etter at anleggene er taksert, vil de bli søkt avhendet i markedet til høyest mulig pris.

Erfaringer viser imidlertid at det er vanskelig å avhende gamle sivilforsvarsanlegg mot vederlag i det åpne markedet. Det er flere forhold som gjør avhendingssituasjonen spesiell, herunder at flere av anleggene er plassert på kommunal eller privat grunn, samt at anleggene kan være i dårlig forfatning. Det vil derfor kunne bli nødvendig å avhende anlegg uten vederlag. Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at Justisdepartementet i 2003 på visse vilkår gis anledning til å avhende sivilforsvarsanlegg for vederlagsfritt, jf. forslag til romertallsvedtak

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag XI under kapittel 23 Komiteens tilråding, jf. også punkt 16.10.

6.13 Kap. 455 Redningstjenesten

Sammendrag

Kystradioen er svært viktig for nød- og sikkerhetstjenesten langs kysten. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 70 (1995-96) Om avvikling av resterende enerett i telesektoren gitt uttrykk for at ved anskaffelse av nytt automatiseringsutstyr, måtte dette utprøves skikkelig (minst et halvt års prøvetid) før nedbemanning ble aktuelt. Telenor har investert i nytt automatiseringsutstyr som var fullt etablert tidlig i 2003.

Justisdepartementet ønsker ikke å starte en nedbemanningsprosess av kystradiostasjonene på nåværende tidspunkt.Dette skyldes bl.a. at det er ønskeligå teste automatiseringsutstyret noe lenger, for å være på den sikre siden med hensyn til om en eventuell nedbemanning vil være forsvarlig. Det tas sikte på å lokalisere Kystverkets trafikksentral i Vardø. I den forbindelse vil en samlokalisering med Vardø kystradio bli vurdert, jf. omtale under Fiskeridepartementets område.

Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

6.14 Kap. 456 TETRA - felles radiosamband for nødetatene

Sammendrag

Prosjektsekretariatet fikk et betydelig merarbeid i 2002. Dette var en konsekvens av eksterne synspunkter om at andre teknologier var mer egnet og rimeligere enn TETRA for nytt nødsamband. Som følge av dette måtte noe av det planlagte arbeidet i 2002 forskyves til 2003. For å få anbudsmaterialet ferdig er det derfor nødvendig å øke bevilgningen til prosjektet med 3 mill. kroner. En konsekvens av tilleggs­arbeidet er at forespørselen om tilbud fra leverandører gjøres teknologinøytral.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 456 post 1 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Regjeringen vil komme tilbake til den videre fremdriften i prosjektet i forbindelse med budsjettforslaget for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 456 post 1 med 3 mill. kroner.

6.15 Pilotinstallasjonen i Trondheim

Sammendrag

Nødetatene i Trondheim har siden 2001 testet nytt digitalt nødsamband. Dette sambandet brukes i dag operativt av innsatspersonell, som ser store fordeler med systemet, med særlig vekt på avlyttings­sikkerheten. Erfaringene fra piloten er viktig for utformingen av anbudsgrunnlaget. Staten vil leie pilotnettet fram til 15. juni 2003. Deretter må nødetatene fortsette med sine ordinære sambandssystemer inntil nærmere avklaringer foreligger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.16 Nødnettsituasjonen i Finland og Sverige

Sammendrag

Det kan opplyses at det finske myndighetsnettet VIRVE var ferdig utbygd i hele landet høsten 2002. Fra starten er brukerne politiet, helsevesenet, grensevakt, deler av forsvaret, tollvesenet og kraftselskaper. Videre kan det opplyses at Regjeringen i Sverige nylig har gått inn for etablering av et felles nødnett, og at det den 15. april ble gitt klarsignal til at en anbudsprosess kan startes opp. Det er ikke klart om nettet vil bli organisert som en statlig myndighet eller som et aksjeselskap. Nettet skal blant annet brukes av politiet, brann- og redningstjenesten, akutthelsetjenesten, tollvesenet, kystvakten og forsvaret.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.17 Kap. 470 Fri rettshjelp

Sammendrag

Sosialdepartementet har besluttet å styrke driftstilskuddet til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) for 2003 med 1 mill. kroner til 8,7 mill. kroner. Styrkingen skal anvendes i tråd med formålet for tilskuddet hvor medlemsservicen inngår som en viktig oppgave.

Justisdepartementet er av den oppfatning at rettighetssenteret må anses som én måte for FFO å gi sine medlemmer individuell rådgivning, slik også andre organisasjoner gir sine medlemmer individuell rådgivning innenfor sine områder. Det at rettighetssenteret også gir informasjon til andre, endrer ikke på dette. Staten har selvsagt interesse av at det finnes organisasjoner innenfor enkelte områder som utfører både rådgivning til enkeltpersoner og som gjør generelt interessearbeid. Dette er imidlertid nettopp en del av bakgrunnen for at organisasjoner får statlig støtte til drift av organisasjonene, og dette må også anses som bakgrunnen for den økningen i driftstilskuddet som FFO nå mottar.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.18 Kap. 471 Statens erstatningsansvar

6.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det ble i Ot.prp. nr. 77 (2001-2002) foreslått å endre reglene om erstatning etter straffeforfølgning, slik at det ikke lenger skal tas hensyn til hvor sannsynlig det er at den siktede har foretatt handlingen. Forslaget ble vedtatt ved lov 10. januar 2002 nr. 3, men lovendringen er ikke satt i kraft.

På bakgrunn av Den europeiske menneskerettighetsdomstols avgjørelser 11. februar 2003 i flere saker mot Norge, har Høyesterett begynt å praktisere lovendringen som Stortinget har vedtatt, men som ennå ikke formelt er satt i kraft. Som følge av Høyesteretts praktisering forventes økte erstatningsutbetalinger på om lag 2 mill. kroner i 2003. Justisdepartementet foreslår at loven trer i kraft i løpet av siste kvartal 2003. Det forventes i den forbindelse å påløpe administrative merutgifter på om lag 0,3 mill. kroner i 2003.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 471 post 1 med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 471 post 1.

6.18.2 Post 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

6.18.2.1 Erstatning etter straffeforfølgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 471 post 71 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 471 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslaget under punkt 6.18.2.3.

6.18.2.2 Erstatningsutbetalinger etter Åstaulykken

Sammendrag

Det er inngått forlik i forbindelse med Åstaulykken. Erstatningsutbetalingen beløper seg til 44 mill. kroner og vil komme til utbetaling i 2003. Det var ikke tatt hensyn til en slik utbetaling i budsjettforslaget for 2003. Det foreslås derfor å oppjustere bevilgningen på kap. 471 post 71 med 44 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 471 post 71 med i alt 46 mill. kroner.

6.19 Kap. 475 Bobehandling

Sammendrag

Tilsagn til fortsatt bobehandling er gitt i St.prp. nr. 1, romertallsvedtak nr. IV, hvor Justisdepartementet kan pådra staten forpliktelser utover gitt bevilgning med inntil 7 mill. kroner. I 2002 måtte Justisdepartementet gi sine siste tilsagn allerede i oktober, fordi grensen på 7 mill. kroner var nådd. For at ordningen skal ha tilsiktet effekt, foreslås det at Justisdepartementet kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Det antas at en slik økning ikke har betydning for bevilgningsbehovet på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag IX under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6.20 Svalbardbudsjettet

Sammendrag

Det er i Svalbardbudsjettet 2003, jf. St. prp. nr. 1 (2002-2003), bevilget 2,2 mill. kroner til brannsikring av kullkraftverkets bygning. Forslaget baserte seg på en rapport om energiverket fra et konsulentselskap, som anbefalte at brennbar isolasjon i yttervegger i energiverket burde skiftes ut med ikke brennbar isolasjon. Etter en ny vurdering sent høsten 2002, har imidlertid Svalbard samfunnsdrift kommet frem til at et slikt tiltak i liten grad bidrar til sikring av energileveransen. Longyearbyen lokalstyre er enig i Svalbard samfunnsdrift sin konklusjon, og ber i denne sammenheng om at den foreslåtte bevilgning benyttes til å delfinansiere et nytt styringssystem i energiverket. Justisdepartementet sier seg enig i dette, og mener behovet for et nytt styringsanlegg av energiverket er reelt og viktig. Restfinansiering av tiltaket vil Longyearbyen lokalstyre søke å løse ved omprioriteringer innenfor den tildelte budsjettrammen for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

7. Kommunal- og regional- departementet

7.1 Innvandring

7.1.1 Innledning

Sammendrag

Fra andre halvår 2002 har det vært en dreining i sammensetning av asylsakene fra færre grunnløse til flere kompliserte saker. Denne endringen har betydning både for saksbehandlingstiden og oppholdstiden i mottak. Til tross for at prognosen for antall asylsøkere ikke justeres nå, men opprettholdes på en antatt tilstrømming på 16 000 personer, er det derfor et merbehov i 2003 på kap. 520 postene 1 og 21.

Effektivitet i hele saksbehandlingskjeden er av stor betydning for troverdighet og for gjennomføring av asylpolitikken. Kapasiteten til å ta hånd om oppgavene har ikke holdt tritt med økningen i antallet asylsøkere. Resultatet er at svært mange søkere blir boende lange perioder i mottak.

Når ressurser og tiltak skal settes inn, er det viktig å se hele saksbehandlingskjeden i sammenheng. Regjeringen har derfor foreslått tiltak for å oppnå større effekt av innsatsen. Det foreslås at innsatsen fortsatt rettes mot Utlendingsdirektoratets (UDI) saksbehandling og politiets arbeid på utlendingsfeltet. Rask uttransportering av søkere antas på noe sikt å være en av de beste måtene å forebygge tilstrømmingen av grunnløse søkere på. Tiltakene skal avlaste hele kjeden og siktemålet er færre ankomstregistreringer for politiet, behov for færre mottak og mindre ressursbruk til saksbehandling i UDI og Utlendingsnemnda (UNE).

Komiteens merknader

Komiteen understreker at det er viktig så langt det er mulig å gi korrekt informasjon om norsk asylpolitikk også i utlandet, slik at det ikke blir skapt et feilaktig bilde av norsk asylpraksis. Komiteen viser til at UDI og Utenriksdepartementet har innledet samarbeid med utenriksstasjonene i en rekke land. Informasjonstiltak som opplyser om vilkårene for å få asyl i Norge, kan forhindre at folk reiser for å søke asyl i Norge på et feilaktig grunnlag, og reduserer risikoen for å bli utsatt for menneskesmugling. Komiteen er positiv til at innsatsen på dette feltet styrkes.

Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

7.1.2 Retur og tilbakevending til Irak

Sammendrag

Norske myndigheter gir økonomisk støtte til personer som har fått asyl eller annen tillatelse etter søknad om asyl, og som ønsker å vende tilbake til hjemlandet. Formålet med støtten er å legge forholdene til rette slik at disse, på frivillig grunnlag, skal kunne vende tilbake og bosette seg i hjemlandet. Tilbakevendingsprogrammet gjelder alle nasjonaliteter. Personer som har fått avslag på søknad om asyl i Norge kan etter dagens regler få dekket kostnadene ved hjemreise gjennom et returprogram etablert av Politidirektoratet, UDI og International Organization for Migration (IOM).

Nå som regimet i Irak har falt, kan det forventes at en del irakere med oppholdstillatelse i Norge vil ønske å vende tilbake til Irak med tilbakevendingsstøtte. De som ønsker å vende tilbake til hjemlandet kan søke om 15 000 kroner i tilbakevendingsstøtte, reisestøtte og støtte til transport av bagasje.

Regjeringen mener at det også må vurderes tiltak for å stimulere irakere som er her i landet uten oppholdstillatelse, til å reise tilbake til hjemlandet så snart sikkerhetssituasjonen tilsier det. Det legges derfor opp til at alle irakere uten tillatelse til opphold i Norge, som har søkt asyl før 15. april 2003, får tilbud om returstøtte på 10 000 kroner dersom de reiser tilbake til hjemlandet innen en nærmere fastsatt dato, eller innen en måned etter at asylsøknad er endelig avslått. Asylsøkere som kan returneres til trygt første asylland er ikke omfattet. Tilbudet om returstøtte gjelder bare irakere, og er tidsbegrenset. Etter den fastsatte datoen eller etter politiets utreisefrist, vil irakere betraktes på linje med alle andre nasjonaliteter med avslag på asylsøknad.

De budsjettmessige konsekvensene av Regjeringens forslag er innarbeidet i postomtalen nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning, og viser når det gjelder forslag til bevilgninger i denne forbindelse til merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad under avsnitt 7.1.3.2.5.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har ingen merknader til at det lages et returprogram for tilbakevending til Irak. Det er imidlertid grunn til å bemerke at Norge ikke kan returnere personer som ikke reiser frivillig, dersom det ikke finnes lovlige myndigheter som godtar retur, samt at disse myndighetene kan sikre flyktningen mot politisk forfølgelse, tortur, dødsstraff og andre betingelser som følger av internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet av.

Disse medlemmer vil også påpeke at hensynet til hva som tjener situasjonen i Irak må veie tyngre enn hensynet til økonomiske besparelser i Norge.

7.1.3 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)

7.1.3.1 Post 1 Driftsutgifter

7.1.3.1.1 Endringer i gruppesammensetning av asylsøkere

Sammendrag

UDI oppgir at andelen saker som er tidkrevende å behandle øker, mens antall enkle saker med kort behandlingstid minker. En slik fordeling mellom asylsaker påvirker saksbehandlingstiden for asylsaker sett under ett og dermed også samlet produktivitet. Det anslås nå følgende gruppefordeling i 2003: gruppe 1 antatt grunnløse søknader; 15 pst., gruppe 2 antatt godt begrunnede søknader; 10 pst. og gruppe 3 søknader der det er nødvendig med mer informasjon og mulig utredning før saken viderebehandles; 75 pst. Den endrede sammensetningen medfører en vesentlig økning av behovet for ressurser til saksbehandling. Søknadene er delt inn i grupper etter hvor kostnadskrevende de er å behandle. Nye anslag viser at det er nødvendig med en tilleggsbevilgning på 34,7 mill. kroner for å unngå at restansene vokser.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.1.5 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at sammensetningen av asylsaker har forandret seg og at saksbehandlingstiden dermed må antas å øke. Dette påvirker igjen utgifter forbundet med asylmottakene. Disse medlemmer mener derfor at det er en fornuftig investering å midlertidig øke antall saksbehandlere, evt. åpne for større adgang til overtid slik at behandlingstiden går ned.

7.1.3.1.2 Administrasjon av mottakssystemet

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det forutsatt et gjennomsnittlig belegg i mottak på 9 730 personer i 2003. Nye anslag viser at gjennomsnittlig belegg vil bli 16 200, jf. post 21. Dette gir et merbehov til administrasjon av disse plassene på anslagsvis 4,8 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.1.5 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1.

7.1.3.1.3 Økte utgifter til IT-relaterte prosjekter

Sammendrag

I inneværende år vil det påløpe uforutsette utgifter på UDIs driftsbudsjett bl.a. som følge av norsk tilknytning til EUs system for elektronisk utveksling av opplysninger, DubliNet. DubliNet vil håndtere anmodninger fra politiet om tilbaketakelse av personer som er kjent i et annet land og overføring og svar på disse anmodningene, som UDI i neste rekke håndterer. Systemet skal være operativt samtidig med at Dublin II-forordningen trer i kraft. Dublin II-forordningen vil fastsette kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandling av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat av en borger av et tredjeland. Dublin II-forordningen utgjør en videreutvikling av Dublin-konvensjonen, jf. St.prp. nr. 57 (2002-2003).

Videre påløper det utgifter i forbindelse med oppgradering og nye krav til Vision, som er en felles visumdatabase for Schengen-landene. I forbindelse med Schengen-samarbeidet må også nye oppholdsetiketter produseres pga. nye sikkerhetskrav. Oppholdsetiketter angir oppholdsgrunnlag og varighet, og klistres inn i passet til utlendinger som har fått oppholdstillatelse i Norge.

I tillegg har UDI opplyst at det er et merbehov i forbindelse med avslutning av innføringen av fase 1 i Datasystem for utlendings- og flyktningesaker (DUF). Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten økes med 7,2 mill. kroner til dekning av økte utgifter til DUF og andre IT-relaterte prosjekter i UDI.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.1.5 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1.

7.1.3.1.4 Retur og tilbakevending til Irak

Sammendrag

Det vises til omtale av tiltaket over. I forbindelse med retur og tilbakevending til Irak vil det være behov for å styrke UDI i forhold til administrasjon av returprogrammet, slik at UDI kan stimulere til og tilrettelegge for rask tilbakevending og retur. Det foreslås at det settes av 5 mill. kroner til dette.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.1.5 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1.

7.1.3.1.5 Forslag til bevilgning under kap. 520 post 1

Sammendrag

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten settes opp med 51,7 mill. kroner fra 372,98 mill. kroner til 424,68 mill. kroner

Standpunkttabell, punkt 7.1.3.1.5

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
520		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter
	1.1	Gruppesammensetning av asylsøkere	+34 700	+34 700	+34 700	+34 700	+34 700	+34 700	+34 700
	1.2	Administrasjonen av mottakssystemet	+4 800	+4 800	+4 800	+4 800	+4 800	+4 800	+4 800
	1.3	IT-relaterte prosjekter	+7 200	+7 200	+7 200	+7 200	+72 00	+7 200	+7 200
	1.4	Retur og tilbakevending til Irak	+5 000	+5 000	+5 000	+25 000	+5 000	+5 000	+5 000
		Sum	+51 700	+51 700	+51 700	+71 700	+51 700	+51 700	+51 700

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 520 post 1 med i alt 51,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	71 700 000
		fra kr 372 980 000 til kr 444 680 000"

7.1.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

7.1.3.2.1 Høyere belegg i mottak

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 520 post 21 er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på 9 730 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg i mottak på 16 200 personer. Belegget i mottak avhenger bl.a. av ankomststall, produksjonskapasitet i asylsaksbehandlingen, bosetting og retur. Økningen i det gjennomsnittlige belegget skyldes i hovedsak lavere bosetting og færre uttransporteringer enn forventet i 2002. En forventet økning av gjennomsnittlig belegg i mottak i 2003 med 6 470 personer tilsier behov for en tilleggsbevilgning på posten på 699 mill. kroner.

Merbehovet på kap. 520 post 21 må ses i sammenheng med Justisdepartementets forslag om bevilgningsendringer på asyl- og utlendingsfeltet på politibudsjettet, jf. nærmere omtale under kap. 440 post 1 og post 21.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003 der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fikk flertall for å avvikle norskopplæringen for asylsøkere i asylmottak.

Disse medlemmer mener at integreringsprosessen må starte så snart som mulig etter at flyktninger er kommet til Norge, og at en aktiv tilværelse i asylmottakene som gir grunnleggende norskkunnskaper er god integreringspolitikk. Disse medlemmer mener at integreringsarbeidet har blitt hemmet som følge av vedtaket om å avvikle norskopplæringen for asylsøkere.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i Innst. O. nr. 103 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet var imot å fjerne norskundervisning og arbeidstillatelse fra asylsøkere som venter på vedtak. De som blir sittende lenge i mottak blir både sosialt og arbeidsmessig redusert, og muligheten til å lykkes med å inkludere og integrere flyktningene i samfunnet reduseres kraftig. Det er behov for mer opplæring, ikke mindre. Disse medlemmer påpeker at endringen er stikk i strid med alle signaler om å lære norsk og komme i gang med opplæring og arbeidstrening så raskt som mulig. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. O. nr. 103 (2002-2003) Introduksjonsprogrammer.

7.1.3.2.2 Investering i røntgenapparat

Sammendrag

Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse av asylsøkere og flyktninger innen 14 dager etter ankomst til Norge er forskriftspålagt som en del av førstegangs helseundersøkelse. Undersøkelsen gjennomføres som regel på Tanum transittmottak. Ved høye ankomster av asylsøkere disponerer helsekontoret på Tanum transittmottak også en skjermbildebuss fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Røntgenutstyret på Tanum transittmottak og skjermbildebussene til Nasjonalt folkehelseinstitutt er i ferd med å bli utdatert og må erstattes av nytt materiell. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 9 mill. kroner til innkjøp av røntgenapparat og utstyr til fremkalling og tyding av røntgenbilder.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

7.1.3.2.3 Utgifter til særskilte tiltak for spesiel t krevende beboere i mottak

Sammendrag

Av hensyn til mottaksdriften, de ansatte og beboere på mottaket, foruten til beboeren selv, er det nødvendig med en tilleggsbevilgning til dekning av utgifter til vakthold og andre sikringstiltak i forhold til spesielt krevende beboere i mottak. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner til dekning av utgifter til ressurskrevende beboere i mottak.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

7.1.3.2.4 Reduksjon i reiseutgifter

Sammendrag

I budsjettet for 2003 ble tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere fjernet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003), kap. 254 post 60. I tilknytning til undervisningen har beboerne som bor mer enn 6 kilometer fra undervisningsstedet fått månedskort med offentlig transport. Bortfall av norskundervisning betyr at reiseutgifter ikke lenger dekkes for asylsøkere. Regjeringen foreslår derfor at kap. 520 post 21 settes ned med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

7.1.3.2.5 Retur og tilbakevending til Irak

Sammendrag

Det vises til omtale av tiltaket over. Det antas at om lag 1 000 irakere vil reise fra mottak i 2003, og at hovedtyngden av disse vil reise før 1. september 2003. Det vil gi en innsparing på mottaksbudsjettet på anslagsvis 43,2 mill. kroner i 2003. Innsparingen vil dekke utgiftene både til administrasjon av og informasjon om returprogrammet, økonomisk støtte, reise og transport av bagasje. Innsparingen omdisponeres til de aktuelle budsjettpostene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at Regjeringens anslag om at 1 000 irakiske asylsøkere skal reise hjem i 2003 er for defensivt. Disse medlemmer viser til at det pr. mars 2003 sitter ca. 2 000 asylsøkere fra Irak i statlige mottak, og det med høyere innsats vil være mulighet for hurtigere hjemsendelse. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen selv bruker argumentet om at rask hjemsendelse i seg selv er billigere enn å la asylsøkere med avslag sitte i mottak. Disse medlemmer mener det er grunnlag for at 1 500 irakiske asylsøkere sendes hjem før 1. september 2003.

Disse medlemmer viser til at det sitter ca. 16 000 asylsøkere i norske mottak, og at disse enten venter på behandling eller uttransport. Disse medlemmer viser til økning under post 1, og at økte midler til saksbehandling gir grunnlag for hurtigere asylsaksbehandling og dermed raskere utsendelse. Videre må kuttet i post 21 også sees i sammenheng med forslaget til styrking av bevilgningen på asyl- og utlendingsfeltet under politibudsjettet, jf. forslag under Justisdepartementets område kap. 440 post 21. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under post 21 med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under punkt 7.1.3.2.7.

7.1.3.2.6 Dublin II-forordningen

Sammendrag

Dublin II-forordningen stiller strengere krav til de andre Dublinstatene og antas dermed å bidra til å redusere gjennomsnittlig oppholdstid i mottak for asylsøkere. Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten settes ned med 3,6 mill. kroner som følge av dette.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

7.1.3.2.7 Forslag til bevilgning under kap. 520 post 21

Sammendrag

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten settes opp med 656,2 mill. kroner fra 1 051,2 mill. kroner til 1 707,42 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 7.1.3.2.7

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
520		Utlendingsdirektoratet
	21	Spesielle driftutgifter, statlige mottak
	21.1	Høyere belegg	+699 000	+699 000	+699 000	0	+699 000	+699 000	+699 000
	21.2	Røntgenapparat	+9 000	+9 000	+9 000	+9 000	+9 000	+9 000	+9 000
	21.3	Krevende beboere	+10 000	+10 000	+10 000	+10 000	+10 000	+10 000	+10 000
	21.4	Reduksjon i reiseutgifter	-15 000	-15 000	-15 000	-15 000	-15 000	-15 000	-15 000
	21.4	Retur og tilbakevending til Irak	-43 200	-43 200	-43 200	-43 200	-43 200	-43 200	-43 200
	21.5	Dublin-II forordningen	-3 600	-3 600	-3 600	-3 600	-3 600	-3 600	-3 600
	21.6	Mindre belegg				-301 000
		Sum	+656 200	+656 200	+656 200	-343 800	+656 200	+656 200	+656 200

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 520 post 21 med i alt 656,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 7.1.3.2.5 foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520):
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, nedsettes med	343 800 000
		fra kr 1 051 220 000 til kr 707 420 000"

7.1.4 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år. På bakgrunn av den foreslåtte økningen i utgiftene til drift av statlige mottak, samt endrede prognoser for asylsøkere fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn ett år, foreslår Regjeringen en økning på 383,27 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3520 post 4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3520 post 4 om å forhøye bevilgningen med 383,272 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker på at bruk av bistandsmidler i Norge svekker nødhjelp og konfliktdempende arbeid i ustabile og fattige områder verden over, og kan på denne måten føre til økt flyktningestrøm. Disse medlemmer understreker at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge bør dekkes på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, sammen med utgifter til tilbakevending. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag om å be Regjeringen utarbeide en plan for utfasing over 3 år av praksis med å bruke bistandsmidler til å finansiere opphold for flyktninger og asylsøkere i Norge, som er fremmet fra disse medlemmers side flere ganger.

7.1.5 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)

7.1.5.1 Post 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Sammendrag

Dersom retur og tilbakevending til Irak blir gjennomført som forutsatt, medfører dette et økt bevilgningsbehov i forhold til tilbakevendingsstøtte i 2003 på anslagsvis 25,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 25,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at det sender svært uheldige signaler til potensielle grunnløse asylsøkere dersom Norge innvilger returstøtte til grunnløse asylsøkere som ikke har fått noen form for opphold i Norge. Disse medlemmer mener det er en selvfølge at personer som har fått avslått asylsøknad returneres i det øyeblikket det er mulighet for hjemsendelse, frivillig eller med tvang.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til de mange uforutsette økninger i utgiftene på utlendingssektoren. I orienteringen om asylområdet vises det til at politiet har store problemer med å fastslå identiteten til asylsøkere som ikke fremviser identitetsbevis når de melder seg for norske myndigheter. Dette fører til merarbeid for politiet og en undergraving av selve asylinstituttet.

Dette medlem mener at det i denne forbindelse burde vært orientert om at Schengen-reglene om avvikling av den indre grensekontroll er den viktigste årsaken til at disse problemene oppstår. De fleste asylsøkere som kommer til Norge, krysser norskegrensen mot andre Schengen-land for senere å melde seg for norsk politi. Hvis en asylsøker ikke tidligere har søkt asyl i et annet Schengen-land og dermed er registrert i Schengens Informasjonssystem, vil det være vanskelig og ressurskrevende å fastslå både reiserute og identitet når vedkommende melder seg uten identitetspapirer i Norge. Disse problemene kan bare løses ved en norsk utmelding av Schengen og opprettelse av grensekontroll mot Schengen-området.

Dette medlem vil påpeke at grensekontrollen mellom Norge og Russland fungerer etter forutsetningene. Dette viser at grensekontroll er mer effektiv en identitetskontroll inne i landet.

Dette medlem viser videre til at EUs handlingsplan mot illegal innvandring og menneskesmugling peker på innreisekontroll som et viktig virkemiddel. Av ulike grunner har imidlertid EU stedvis store problemer med å få sin yttergrensekontroll til å fungere.

7.1.5.2 Post 75 Transport av flyktninger/ reiseutgifter til og fra utlandet

Sammendrag

Dersom retur og tilbakevending til Irak blir gjennomført som forutsatt, medfører dette et økt bevilgningsbehov i forhold til reisestøtte på anslagsvis 9,2 mill. kroner i 2003. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 9,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under punkt 7.1.5.1 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
521		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521):
	75	Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 31 200 000 til kr 51 200 000"

7.1.6 Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)

7.1.6.1 Post 1 Tilbakevending for flyktninger

Sammendrag

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av tiltaket for å stimulere til økt retur og tilbakevending til Irak foreslår Regjeringen en økning på 25,5 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3521 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3521 post 1 med 25,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 7.1.5.1 og går imot Regjeringens forslag.

7.1.6.2 Post 3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet

Sammendrag

Utgifter til transport av flyktninger til og fra Norge kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av tiltaket for å stimulere til økt retur og tilbakevending til Irak foreslår Regjeringen en økning på 9,2 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3521 post 3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3521 post 3 med 9,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 7.1.5.1 og går imot Regjeringens forslag.

7.1.7 Kap. 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)

7.1.7.1 Evaluering av UNE

Sammendrag

Den eksterne evalueringen av UNE ble avsluttet i april 2003. Sluttrapporten gir et overveiende positivt bilde av UNE, både hva gjelder UNEs omdømme, åpenhet, produksjon og grundighet i saksbehandlingen. Rapporten inneholder også en del kritiske merknader, bl.a. i forhold til praksis når det gjelder å gi partsinnsyn, samt at regelverket gir UNEs sekretariat fullmakt til å fatte vedtak i mange saker. Det påpekes også at UNEs praksis oppfattes som lite konsistent, og det foreslås på denne bakgrunn å erstatte dagens koordineringsutvalg med en "stornemnd" til behandling av presedenssaker. Rapporten inneholder også flere andre vurderinger og forslag. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til Stortinget i egnet form når det gjelder oppfølging av rapporten.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

7.1.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Basert på erfaringer fra 2002 er prognosen for andelen saker som behandles i nemndmøte redusert fra 15 pst. i vedtatt budsjett til 10 pst. På bakgrunn av dette er bevilgningsbehovet i 2003 beregnet til 9,62 mill. kroner. Det foreslås derfor at posten reduseres med 3,75 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til behandling av saker i nemndmøter, og avhenger særlig av tilstrømningen av asylsøkere, og av hvor stor andel av sakene som blir behandlet denne måten.

Det ble bevilget 13,37 mill. kroner på kap. 524 Utlendingsnemnda post 21 Spesielle driftsutgifter i Saldert budsjett 2003. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 er det foreslått å redusere bevilgningen med 3,75 mill. kroner til 9,62 mill. kroner som følge av en lavere prognose for andelen saker som en ventet ville bli behandlet i nemndmøter.

Det foreslås en ytterligere reduksjon på posten på 4 mill. kroner. Dette skyldes utviklingen i antall saker som behandles i nemnd. Gjenstående bevilgning for 2003 blir 5,62 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 7.1.7.2

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
524		Utlendingsnemda
	21	Spesielle driftsutgifter
	1	St.prp. nr. 65	-3 750	-3 750	-3 750	-3 750	0	-3 750	-3 750
	2	St.prp. nr. 75	-4 000	-4 000	-4 000	-4 000	0	-4 000	-4 000
		Sum	-7 750	-7 750	-7 750	-7 750	0	-7 750	-7 750

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene under kap. 524 post 21 med i alt 7,75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003). Disse medlemmer viser til den eksterne evalueringen, og vil uttrykke uro for at UNE ikke gir den rettssikkerhetsgevinsten som var forutsatt ved nyordningen.

Disse medlemmer påpeker betydningen av behandling i full nemnd samt anledning til personlig frammøte. Det er gitt anledning til å behandle kurante saker på egen hånd, der uttrykket "kan-regel" er brukt. Disse medlemmer viser til at forslaget tar steg i feil retning, og forsterker problemene påpekt i evalueringa. Disse medlemmer vil derfor gå i mot at posten reduseres, og foreslår å opprettholde bevilgningen på dagens nivå.

7.2 Kap. 540 Sametinget (jf. kap. 3540)

Sammendrag

Det er i 2003 bevilget 4,65 mill. kroner i avkastning av Samefolkets fond for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Faktisk godskrevet avkastning på Samefolkets fond i Norges Bank for 2002 er imidlertid om lag 5 072 000 kroner.

Den budsjetterte avkastningen er beregnet ut fra en rente på 6,2 pst. av den opprinnelige fondskapitalen på 75 mill. kroner. Årsaken til at avkastningen er høyere enn budsjettert er at avkastningen for 2000 og 2001 ikke ble utbetalt før i desember 2002, og har inngått i beregningsgrunnlaget for avkastningen i 2003.

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at bevilgningen på kap. 540 post 54 oppjusteres med 422 000 kroner til 5,07 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.3 Kap. 3540 Sametinget (jf. kap. 540)

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 540 Sametinget post 54 Avkastning av Samefolkets fond. Regjeringen foreslår at kap. 3540 post 54 oppjusteres med 422 000 kroner fra 4,65 mill. kroner 5,07 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.4 Kap. 550 Lokal næringsutvikling

Sammendrag

Kap. 550 post 60 Tilskudd til utkantkommuner ble i perioden 1998-2001 bevilget med tilføyelsen "kan overføres". Stikkordet innebærer at ubrukt bevilgning kan overføres til de to følgende budsjetterminer. For tilsagn gitt i årene 1999 og 2000 ble det ved en feil gitt forlengelse av tilsagnene til et tredje år. Dette er ikke i tråd med regelverket for poster med stikkordet "kan overføres". For tilsagn gitt i 2001 er det ikke gitt forlengelse til et tredje år, slik at de siste utbetalingene i 2003 vil være i tråd med forutsetningene gitt ved satsingen. Praktiseringen av et ekstra utbetalingsår for rammer og tilsagn gitt i 1999 og 2000 medfører ikke behov for tilleggsbevilgninger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

7.5 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Vedtatt budsjett for 2003 på posten er på 1 116,5 mill. kroner. Målet med bevilgningen på posten er å bidra til og tilrettelegge for regional utvikling, tilpasset regionenes forutsetninger. For å skaffe inndekning for nødvendige utgiftsøkninger foreslås det at bevilgningen reduseres med 50 mill. kroner til 1 066,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 4,5 pst. Ved fordeling av reduksjonen mellom fylkeskommunene vil de objektive fordelingskriteriene bli lagt til grunn.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i tillegg orientere om at teksten under posten i St.prp. nr. 1 (2002-2003) ikke er fullstendig. Teksten kan tolkes som om fylkeskommunene ikke kan tildele midler til kommunale næringsfond i sone D av virkeområdet. Kommunal- og regionaldepartementet vil understreke at fylkeskommunen kan viderefordele midler til kommunale næringsfond i alle kommuner innenfor sone A - D av det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Bevilgningen i Saldert budsjett 2003 på kap. 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling er 1 116,5 mill. kroner. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 er det foreslått å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner til 1 066,5 mill. kroner.

Bevilgningen gis som tilskudd til fylkeskommunene, og hovedformålet er å bidra til og tilrettelegge for regional utvikling, tilpasset regionenes forutsetninger. Midlene skal bidra til å realisere fylkeskommunale mål for utvikling, særlig innenfor kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i næringslivet, og tilrettelegging for dette.

Det foreslås en generell utgiftsreduksjon på 7 mill. kroner på posten.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 7.5

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner og regional utvikling
	1	St.prp. nr. 65	-50 000		0	-50 000	0	0	0
	2	St.prp. nr. 75	-7 000		0	0	0	0	0
	3	Økning			+103 000		+178 000	+75 000	+178 000
		Sum	-57 000		+103 000	-50 000	+178 000	+75 000	+178 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 551 post 60 med i alt 57 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
551		Regional utvikling og nyskaping:
	60	Tilskudd til fylkeskommuner og regional utvikling, nedsettes med	57 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 059 500 000"

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fylkeskommunene har fått ansvar for å drive en aktiv politikk for regional utvikling, og må ha økonomiske rammer som gjør dette mulig. Arbeiderpartiet vil derfor gå imot Regjeringen forslag om å kutte 57 mill. kroner på bevilgningen, og vil i stedet øke den med ytterligere 103 mill. kroner. Disse medlemmer mener at av 20 mill. kroner av denne økningen skal gå til inkubatorstipend, som gis til de nyetablererne som i størst grad kan bidra til å etablere kompetansebaserte bedrifter. Disse medlemmer vil peke på at dagens bevilgning bare gir mulighet til å gi fire stipender i hvert fylke, og at det er for lite. Disse medlemmer viser videre at denne bevilgningen kan brukes til å støtte SIVAs arbeid med å utvikle industriinkubatorer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
551		Regional utvikling og nyskaping:
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med	103 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 219 500 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til regional utvikling med 50 mill. kroner, men vil gå imot en ytterligere reduksjon på 7 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
551		Regional utvikling og nyskaping:
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 066 500 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil peke på den økende arbeidsledigheten som preger norsk økonomi. Derfor ville disse medlemmer understreke behovet for spesielle tiltak for å redusere ledigheten. Spesielt er det viktig å rette politikken mot å stimulere til fremveksten av sunne og konkurransedyktige arbeidsplasser basert på nye ideer eller innovasjoner som er med på å drive økonomien framover. Disse medlemmer vil derfor vise til ulike forslag for å bekjempe arbeidsledigheten i Dokument nr. 8:78 (2002-2003). Her vises det blant annet til at økt støtte til SND kan være med på å demme opp mot den økte ledigheten, ved å gi næringslivet hjelp til omstilling og samtidig skape eller sikre mange nye, varige og lønnsomme arbeidsplasser. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at det bevilges 235 mill. kroner ekstra til SND i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
551		Regional utvikling og nyskaping:
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med	178 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 294 500 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag om å kutte bevilgningene på kap. 551 post 60.

Dette medlem vil vise til behovet for en mer offensiv næringspolitikk. I dette arbeidet trengs operative virkemidler nært brukerne. Dette medlem viser blant annet til de positive effekter ordningen med kommunale næringsfond har gitt. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til regional utvikling og nyskaping med 132 mill. kroner utover Regjeringens forslag, dvs. 75 mill. kroner mer enn vedtatt budsjett for 2003.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
551		Regional utvikling og nyskaping:
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med	82 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 198 500 000"

7.6 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

7.6.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Sammendrag

Posten benyttes til tiltak som ofte strekker seg over flere år. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres", jf. forslag til vedtak XII nr. 2.

Det vises til at bevilgningen ble gjort overførbar fra 2002 til 2003 i nysalderingen 2002 jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om påføring av stikkord, jf. forslag til vedtak XII nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

7.6.2 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Sammendrag

Vedtatt budsjett for 2003 på posten er på 287 mill. kroner. Målet med bevilgningen på posten er å fremme regional næringsutvikling og verdiskaping.

For å skaffe inndekning for nødvendige utgiftsøkninger foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 5 mill. kroner til 282 mill. kroner. I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) har flertallet i næringskomiteen bedt Regjeringen sikre tiltak for utkantbutikker i de mest marginale samfunn, innenfor budsjettrammene for 2003. Det settes derfor av 5 mill. kroner til formålet på kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. For å få støtte må butikkene være villige til å påta seg tilleggsoppgaver som øker butikkenes servicenivå i små lokalsamfunn. Viktige kriterier for tildeling av tilskudd vil være avstand til nærmeste alternative butikk og antall husstander knyttet til butikkene. Midlene kan brukes både til kompetansehevende tiltak og som kompensasjon for at butikkene utfører tilleggsfunksjoner av betydning for lokalsamfunnet. Ansvaret for forvaltning og gjennomføring av ordningen legges til Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (MERKUR).

På posten bevilges det midler til en rekke prosjekter som varer over flere år. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres".

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at det innenfor bevilgningen under kap. 552 post 72 avsettes 5 mill. kroner til tiltak for utkantbutikker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 552 post 72 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til betydningen av å støtte opp under nyskapings og innovasjonsarbeid over en bred basis. Situasjonen i norsk økonomi generelt og næringslivet spesielt tilsier at det trengs ytterligere styrking på disse områdene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Nasjonalt samarbeid for regional utvikling med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling:
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 287 000 000 til kr 302 000 000"

7.7 Avtale om endringer i lærernes arbeids­betingelser (Skolepakke II)

Sammendrag

I oktober 2001 ble det inngått tariffavtale mellom staten og lærerorganisasjonene som blant annet innebar at alle lærere og skoleledere fikk ett lønnstrinn per 1. januar 2002 og ytterligere to lønnstrinn per 1. august 2002. Avtalen er omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2001-2002). På grunnlag av nye data har Utdannings- og forskningsdepartementet høsten 2002 etterberegnet de økonomiske virkningene av avtalen. Utdannings- og forskningsdepartementet har beregnet en merkostnad av avtalen på 137 mill. kroner, med henholdsvis 96 mill. kroner på primærkommuner og 41 mill. kroner på fylkeskommuner.

Tilskudd til seniortiltak ble innlemmet i rammetilskuddet fra 1. januar 2003. Seniortiltakene innebærer at leseplikten for lærere som er 58 år og eldre ble redusert med 6 pst., hvorav 1 pst. fra 1. januar 2002 og 5 pst. fra 1. august 2002. På grunnlag av statistikk fra Statens tjenestemannsregister for skoleverket per 1. oktober 2000 ble kostnader som følge av seniortiltakene i 2003 opprinnelig beregnet til om lag 185 mill. kroner. På bakgrunn av ny statistikk fra Statens tjenestemannsregister for skoleverket per 1. oktober 2002 har Utdannings- og forskningsdepartementet beregnet merkostnadene til ytterligere 103,6 mill. kroner, fordelt med 67,3 mill. kroner for kommunene og 36,3 mill. kroner for fylkeskommunene.

Regjeringen legger opp til å kompensere for de beregnede merkostnadene på totalt 240,6 mill. kroner for kommunesektoren i 2004. Saken er omtalt i St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering og viser for øvrig til Stortingets behandling av St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneøkonomiproposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen ikke har lagt inn noen form for kompensasjon til kommunene for skolepakke II i inneværende år. Dette medlem vil i så måte vise til Senterpartiets opplegg for styrking av kommunesektorens økonomi i denne innstilling.

7.8 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

7.8.1 Post 60 Innbyggertilskudd

7.8.1.1 Skolefritidsordningen

Sammendrag

Aktiviteten i skolefritidsordningen er høyere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Tilskuddet er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 5,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning under punkt 7.8.1.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknader til avsnitt 4.1 i denne innstillingen, der disse medlemmer går inn for fortsatt øremerking av bevilgningen til skolefritidsordningen. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere 64,7 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 221 post 63.

7.8.1.2 Forsøk med kommunal oppgave­differensiering

Sammendrag

Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå at det skulle gjennomføres forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte kommunene og fylkeskommunene til å søke om forsøk, og har bl.a. mottatt søknad fra Båtsfjord kommune om å overta ansvaret for videregående opplæring fra Finnmark fylkeskommune for innbyggere med rett til videregående opplæring bosatt i Båtsfjord kommune. Planlagt oppstart for forsøket er 1. august 2003. Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent søknaden om forsøk fra Båtsfjord kommune.

En kommune eller fylkeskommune som skal overta en fylkeskommunal eller statlig oppgave, må overta midler for å finansiere oppgaven, jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002). Det må foretas en omfordeling av midler mellom den aktuelle kommunen og det forvaltningsorgan som har ansvar for oppgaven per i dag. For forsøk med fylkeskommunale tjenester som finansieres gjennom frie inntekter, vil det måtte foretas et uttrekk fra fylkeskommunens rammetilskudd. Basis for uttrekk vil være siste tilgjengelige regnskapstall for den oppgaven som skal overføres. Beløpet vil framskrives til kroneverdi for det året forsøket starter. Beløpet framskrives det enkelte år i forsøksperioden med den veksten den aktuelle fylkeskommunen får i sine frie inntekter. Det er i utgangspunktet forutsatt at den som gir fra seg en oppgave og den som mottar en oppgave blir enige om uttrekksbeløp.

På bakgrunn av antall elever inneværende skoleår hjemmehørende i Båtsfjord kommune, anslår kommunen kostnadene knyttet til oppgaven til 9,3 mill. kroner på årsbasis. Uttrekket i 2003 blir 5/12 av dette. Beløpet er i 2001-kroner, og må derfor fremskrives til 2003-kroner. Anslaget for uttrekket i 2003 blir på denne bakgrunn 4,2 mill. kroner. Beløpet trekkes ut av kap. 572 post 60 og legges inn på kap. 571 post 60.

Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake med en eventuell justering av tallgrunnlaget i forbindelse med nysalderingen for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning under punkt 7.8.1.3.

7.8.1.3 Forslag om bevilgning under kap. 571 post 60

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 7.8.1.3.

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd
	1	Skolefritidsordningen	+5 700	+5 700	+5 700	+5 700	+5 700	+5 700	+5 700
	2	Kommunal oppgave­differensiering	+4 200	+4 200	+4 200	+4 200	+ 4 200	+4 200	+ 4 200
	3	Økning				+1 000 000	+1 300 000	+1 215 000	+1 300 000
	4	Omdisponering			-64 700		-64 700		-64 700
		Sum	+ 9 900	+ 9 900	-54 800	+1 009 900	+1 245 200	+1 224 900	+1 245 200

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 571 post 60 med i alt 9,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 4.1 og punkt 7.8.1.1, og vil redusere bevilgningen til rammetilskudd til kommunene med 64,7 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Midlene skal benyttes til skolefritidsordningen, som fortsatt skal være øremerket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	54 800 000
		fra kr 33 173 823 000 til kr 33 119 023 000"

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til med unntak av 2000 og 2002 har aktiviteten i kommunesektoren de siste årene økt betydelig sterkere enn inntektene. Dette har ført til økte underskudd, noe som skyldes både høye investeringer og svake driftsresultater. Kommunenes netto lånegjeld utgjør nå omtrent 33 pst. av kommunenes inntekter. Disse medlemmer har merket seg at anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2003 er nedjustert med 1 mrd. kroner, og at den samlede veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2002 til 2003 kan anslås til om lag 2 pst., eller om lag 4 mrd. kroner, regnet fra regnskap for 2002, hvor skatteinntektene ble 2 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2003.

Økningen fra 2002 til 2003 skyldes altså i stor grad at skatteinntektene i 2002 ble vesentlig lavere enn forutsatt. Kommuneøkonomien ble bl.a. av den grunn satt under et betydelig press i 2002, en utvikling som fortsetter også i 2003 gjennom et redusert skatteanslag og bl.a. manglende kompensasjon for læreravtalen og seniortiltak for lærere. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets stortingsgruppe gjennom dette året har jobbet med kartlegging av kommunenes økonomiske situasjon i forhold til de reformer og pålegg staten har innført overfor kommunene. Tilbakemeldingen viser at det er flere områder som helt tydelig er underfinansiert. Dette illustreres godt gjennom en undersøkelse fra Forskningsstiftelsen Fafo, som viser at over halvparten av kommunene vil si opp lærere fra høsten, og at om lag 1000 lærerstillinger skal kuttes. En tilsvarende utvikling ser vi også innen andre viktige kommunale oppgaver. Disse medlemmer er positive til en nedbemanning i offentlig sektor, inkludert kommunesektoren, som kommer som et resultat av rasjonalisering og konkurranseutsetting, og som ikke rammer viktige lovpålagte oppgaver som skole, helse og omsorg. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke en slik planlagt og villet nedbemanning vi nå ser, men en tvungen nedbemanning grunnet det kommunene selv opplever som en økonomisk krise, og som også i stor grad rammer de kjerneområdene som disse medlemmer ønsker å skjerme. At dette skjer i en periode med stor, og økende arbeidsledighet, vil si at vi ikke frigjør arbeidskraft fra offentlig sektor til bruk i privat sektor, men til i stor grad å bli en belastning på offentlige budsjetter.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2003, som forutsatte en høyere skatteinngang i kommunene enn det nå ligger an til. Disse medlemmer vil ikke være gisler for Regjeringens feilslåtte økonomiske politikk, som nå fører landet inn en økonomisk resesjon som vi ikke har sett maken til på mange tiår, og som får alvorlige konsekvenser for skatteinngangen i kommunene.

Når Regjeringen foreslår å ikke kompensere kommunene for den reduserte skatteinngangen i 2003, er disse medlemmer uenig i dette, og foreslår å kompensere den reduserte skatteingangen til primærkommunene med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	1 009 900 000
		fra kr 33 173 823 000 til kr 34 183 723 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 5.2 i Budsjett-innst. S. II (2002-2003), der disse medlemmers holdning til Regjeringens forslag til bevilgninger til kommunene er kommentert. Disse medlemmer går inn for å kompensere kommunene for lavere skatteinngang enn forventet, og foreslår i tillegg å øke kommunenes frie inntekter med 300 mill. kroner utover dette, totalt 1,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 571 post 60 med 1235,3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	1 245 200 000
		fra kr 33 173 823 000 til kr 34 419 023 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad fra Senterpartiet om kommuneforvaltningens økonomi i Budsjett-innst. S. II (2002-2003). Kommunene sliter med altfor knappe rammer sett i forhold til de oppgaver de er satt til å utføre. I tillegg opplever kommunesektoren sviktende skatteinngang i forhold til anslag i vedtatt nasjonalbudsjett. Dette vil måtte føre til ytterligere innstramminger i kommunenes budsjetter, med redusert tjenestetilbud til innbyggerne som konsekvens.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative opplegg hvor kommunesektoren tilføres 1 600 mill. kroner. Av dette foreslås 1 215 mill. kroner over kap. 571 post 60.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	1 224 900 000
		fra kr 33 173 823 000 til kr 34 398 723 000"

7.8.2 Post 64 Skjønnstilskudd

Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003) fattet Stortinget 20. februar 2003 følgende vedtak:

"Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske situasjon påvirkes av de økte strømprisene, og herunder av økte kostnader til sosialhjelp."

Stortinget bevilget i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003) 130 mill. kroner over kap. 571 post 64 for å dekke opp for kommunenes økte sosialhjelpsutgifter.

Kommunal- og regionaldepartementet har våren 2003 foretatt en kartlegging av hvordan strømprisene påvirker kommuneøkonomien, herunder økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for dette. Undersøkelsen er også nærmere omtalt i kommuneproposisjonen 2004 pkt. 4.2, jf. St.prp. nr. 66 (2002-2003).

Gjennomgangen indikerer at kommunene totalt sett har fått økt sine utgifter som følge av høyere strømpriser. Økte strømpriser vil imidlertid også kunne generere betydelige merinntekter for kommunesektoren sett under ett. Ut fra en samlet vurdering finner Regjeringen grunnlag for å redusere bevilgningen over kap. 571 post 64 med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen om virkninger av økte kraftpriser på kommuneøkonomien til etterretning.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 571 post 64 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 126 (2002-2003) gjorde flere vedtak for at folk som ble rammet av de høye strømprisene skulle få hjelp både akutt og på lang sikt. Et at akuttvedtakene var utbetaling av tillegg for lys og varme til barnefamilier med bostøtte og et kontantbeløp på 2 500 kroner til alle bostøttemottakere, uavhengig av de reelle strømprisene. Et annet var vedtaket om å bevilge 120 mill. kroner til å øke inntektsgrensen for barnefamilier med 30 000 kroner for hele 2003. Det tredje vedtaket om at kommune skulle få utbetalt 130 mill. kroner til å dekke økte sosialutgifter som følge av Regjeringens og stortingspolitikeres løfte om at alle som trengte hjelp skulle kunne henvende seg til sosialkontoret.

Disse medlemmer mener Regjeringen fullstendig forlater de løfter som ble gitt folk da strømprisene var som høyest, når de i forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreslår å fjerne økningen i bostøtten for barnefamilier, og reduserer overføringene til de kommuner som har økte sosialutgifter grunnet økte strømkostnader.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen kutter 30 mill. kroner i kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd, støtten til økte sosialutgifter grunnet økte strømkostnader. Kuttet begrunnes med at tall Regjeringen har innhentet viser at økte sosialutgiftene for kommunene som kan relateres til strøm er omtrent 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens beregninger kun gjelder 1. termin, og kun omfatter 78 pst. av landets kommuner. I svar fra Regjeringen på spørsmål fra finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, anslår Regjeringen at utgiftene til strøm også i andre termin vil være betydelige. Disse medlemmer går mot det foreslåtte kuttet på 30 mill. kroner på kap. 571 post 64.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget under behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003) bevilget 130 mill. kroner til dekning for kommunenes økte sosialutbetalinger som følge av økte strømpriser. Disse medlemmer er uforstående til hvordan Regjeringen kan beregne hvilke utgifter kommunene vil få når strømregningen for de kaldeste månedene ennå ikke har kommet. Disse medlemmer vil derfor advare mot å kutte i denne bevilgningen.

7.8.3 Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Sammendrag

Tilskudd til skolefritidsordninger inngår i forsøksordningen med rammefinansiering av øremerkede tilskudd. Aktiviteten i skolefritidsordningene er høyere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 500 000 kroner. Økningen gjelder for våren 2003. Ordningen er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.9 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Sammendrag

I forbindelse med kommunal oppgavedifferensiering foreslås det å trekke ut 4,2 mill. kroner på posten. Det samme beløpet legges inn i rammetilskuddet til kommunene på kap. 571 post 60. Det vises til nærmere omtale under kap. 571 post 60.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 572 post 60.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil påpeke at fylkeskommunene ennå ikke er kompensert fullt ut for underskuddet som ble opparbeidet i sykehussektoren i 2001. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Følgene av å ikke kompensere fullt ut for opparbeidet underskudd blir manglende investeringer og klassekutt i videregående skole, svekket kollektivtilbud og manglende mulighet til å fylle den regionale utviklingsrollen.

Disse medlemmer påpeker at fylkeskommunen har de samme problemene som kommunene med manglende samsvar mellom oppgaver og inntekter og manglende kompensasjon for inntektssvikt.

Disse medlemmer går derfor inn for at fylkeskommunen må få økt sin ramme med 350 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	345 800 000
		fra kr 12 567 542 000 til kr 12 913 342 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader under kap. 7.8.1.3. Dette medlem vil foreslå å styrke fylkeskommunenes inntekter, kap. 572 post 60 med 355 mill. kroner. Av disse skal 100 mill. kroner avsettes til fylkesveiformål.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	350 800 000
		fra kr 12 567 542 000 til kr 12 918 342 000"

7.10 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det anslått at det i 2002 ville utbetales 46,4 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Faktiske utbetalte forskudd i 2002 utgjorde ca. 65,5 mill. kroner. Utbetalte forskudd tilbakebetales i løpet av 2003. Det foreslås derfor at kap. 3571 post 90 oppjusteres tilsvarende utbetalte forskudd med 19,165 mill. kroner fra 46,4 mill. kroner til 65,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningene under kap. 3571 post 90 med 19,165 mill. kroner.

7.11 Kap. 580 Bostøtte

Sammendrag

Stortinget vedtok endringer i bostøtteordningen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003)Om tilleggsbevilgning til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser for bostøttemottakere, jf. Innst. S. nr. 126 (2002-2003) og vedtak nr. 284 og nr. 290. Endringene i bostøtteordningen innebærer for det første at det skal utbetales et engangsbeløp på 2 500 kroner til alle bostøttemottakere som kompensasjon for økte strømpriser. Videre ble det vedtatt at alle i bostøtteordningen skal motta tillegget for lys og varme som et engangsbeløp. I tillegg vedtok Stortinget at inntektsgrensen for barnefamilier i bostøtteordningen fra 2. tertial 2003 økes med 30 000 kroner i forhold til inntektsgrensene per 31. desember 2002.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) ble det bevilget 265 mill. kroner på en nyopprettet post 71 Tilskudd til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser. Bevilgningen på post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning ble økt med 151,5 mill. kroner. Kap. 2412 post 1 Driftsutgifter ble økt med 1 mill. kroner.

Av økningen på 151,5 mill. kroner på post 70 Bostøtte er 120 mill. kroner knyttet til heving av inntektsgrensene for barnefamilier. Det ville være tilstrekkelig med 60 mill. kroner for å gjennomføre denne regelverksforbedringen for én termin. Søknadsfristen for bostøtte for 2. termin er 10. juni, altså før Revidert nasjonalbudsjett er vedtatt. Helårsvirkningen av Stortingets vedtak er 180 mill. kroner. Regjeringen viser til at Stortinget har vedtatt heving av inntektsgrensen uten budsjettmessing inndekning. I lys av den stramme budsjettsituasjonen foreslår Regjeringen å redusere bostøtten med 120 mill. kroner ved at heving av inntektsgrensen for barnefamilier reverseres. Det må gis forbehold til søkerne om Stortingets endelige behandling.

Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til månedlig utbetaling av bostøtte fra september i år. Det legges opp til en overgangsordning slik at overgangen til månedlige utbetalinger ikke blir så stor for den enkelte. Dette medfører at terminbeløpet som normalt vil komme til utbetaling i september, blir fordelt på de fire påfølgende måneder. Månedlig utbetaling av bostøttebevilgningen er innført for å lette kommunale bostøtteordninger og sosialhjelp til å dekke boutgifter, og for at bostøtten skal være mer tilpasset mottakernes behov. Månedlige utbetalinger medfører ikke endring i bevilgningen til bostøtte.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Regjeringen har redusert kap. 580 post 70 med 120 mill. kroner som skulle gå til økte inntektsgrenser for barnefamilier. Flertallet vil vise til at Stortinget under behandlingen av Innst. S. nr. 126 (2001-2002) for å øke denne bevilgningen, nettopp med 120 mill. kroner, for å heve inntektsgrensene for barnefamilier i bostøtteordningen. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sto sammen om dette vedtaket. Flertallet vil stå fast på vedtaket om å øke kap. 580 post 70 med 120 mill. kroner. Bevilgningen skal gå til å øke inntektsgrensene for b­arnefamilier, særlig for flerpersonhusholdninger (se tabell).

Flertallet viser til forskjellige beregninger i svar fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunalkomiteen i brev av 11. april 2003. Økningen skal gjelde fra og med 1. tertial 2003 og etterbetales til dem som får positivt vedtak. På grunn av at søknadsfristen for bostøtte for andre termin er 10. juni 2003, må Husbanken åpne for at søknader skal kunne etterinnleveres når de nye inntektsgrensene er klare.

BOSTØTTEØKNING FRA 2002 TIL 2003 (kroner)
Inntektsgrense barnefamilier utenfor storbyene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger)
	1 person	2 personer	3 personer	4 personer	5 personer	6 personer	7 personer	8 personer
År 2002	141 600	141 600	155 100	166 100	177 000	183 000	189 100	195 900
År 2003	145 000	145 000	159 000	170 000	181 000	187 000	193 000	199 500
Økning	3 400	3 400	3 900	3 900	4 000	4 000	3 900	3 600
Inntektsgrense barnefamilier i storbyene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger)
	1 person	2 personer	3 personer	4 personer	5 personer	6 personer	7 personer	8 personer
År 2002	148 000	148 000	161 000	172 000	183 000	188 800	195 000	201 000
År 2003	151 000	151 000	164 800	175 400	186 000	192 000	198 400	205 000
Økning	3 000	3 000	3 800	3 400	3 000	3 200	3 400	4 000

Kilde: Husbankens eksterne retningslinjer for bostøtte

Flertallet går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 580 post 70 med 120 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
580		Bostøtte:
	70	Bostøtte, nedsettes med	120 000 000
		fra kr 2 084 300 000 til kr 1 964 300 000"

Månedlig bostøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet merker seg at Regjeringen fra 1. september 2003 varsler en overgang til månedlig bostøtte. Flertallet er prinsipielt for en månedlig utbetaling av bostøtten, men mener det er urimelig å svekke bostøttemottakeres likviditet ved å skyve utbetalingstidspunktet ut i tid. Ved Regjeringens opplegg vil utbetalingene skje 4 måneder på etterskudd, mens utbetalingene i dag skjer en, to, tre eller fire måneder på etterskudd. Dette vil også være kostnadskrevende for de kommuner som i dag har et system med forskuttering av Husbankens bostøtte.

Kostnaden ved å øke mottakernes likviditet er 1/12 av samlet bostøtte i et overgangsår, noe som gjør at flertallet mener Regjeringen må kommer tilbake med forslag om innføring av månedlig bostøtteutbetaling i forbindelse med ordinær budsjettbehandling.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette innføring av månedlig bostøtte, og fremme forskjellige modeller for slik innføring i forbindelse med Statsbudsjettet for 2004."

7.12 Kap. 582 Skoleanlegg

Sammendrag

Rentekompensasjon for kommuner og fylkeskommuner skal stimulere kommunene til oppføring av nye skoleanlegg og til rehabilitering, opprusting og tilrettelegging av eksisterende skoleanlegg. Det har vært meget stor interesse i kommunene for ordningen siden den ble etablert i 2002.

Vedtatt bevilgning er på 192 mill. kroner. Hele årets investeringsramme på 2 mrd. kroner er disponert ved utgangen av 1. kvartal. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen med 1 mrd. kroner i 2003. En økning i investeringsrammen vil kunne bidra til økt sysselsetting i byggebransjen i en situasjon med økende antall arbeidsledige. Søknadene skal godkjennes og håndteres slik at budsjetteffekten av rentekompensasjon knyttet til økningen i investeringsrammen vil være en halvårseffekt i 2003. På bakgrunn av dette, samt endrede renteforutsetninger, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 39 mill. kroner, fra 192 mill. kroner til 231 mill. kroner.

Det vises forøvrig til at bevilgningen på posten ble gjort overførbar fra 2002 til 2003 i nysalderingen 2002, jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2002-2003). Det foreslås at posten får stikkordet "kan overføres" også i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 582 post 60 med 39 mill. kroner. Komiteen slutter seg også til forslaget om påføring av stikkord.

7.13 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

7.13.1 Post 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2003 å utvide Handlingsplan for eldreomsorgen med 2 000 boenheter i 2002, jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Utvidelsen ble budsjettert med en 70/30-fordeling på hhv. sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Den faktiske fordelingen basert på fylkesmennenes og fylkeslegenes innstillinger, som ble klar høsten 2002, viser imidlertid en høyere andel omsorgsboliger enn forutsatt. Dette innebærer et redusert bevilgningsbehov på post 60 i 2003, da omsorgsboliger utløser lavere tilskudd enn sykehjemsplasser. Bevilgningsreduksjonen er utelukkende knyttet til aktivitet satt i gang i 2002 og påvirker ikke aktiviteten i 2003. Bevilgningen til post 60 kan derfor reduseres med 76,2 mill. kroner.

På grunn av en beregningsfeil ble tilsagnsfullmakten for post 60 undervurdert i statsbudsjettet for 2002. Da fullmakten for 2002 ble lagt til grunn for beregningen av fullmakten for 2003, innebærer det at også vedtatt tilsagnsfullmakt for 2003 er vurdert for lavt. Beregningsfeilen har ingen konsekvenser for tilsagnsrammen og bevilgningen til ordningen i 2003 og hadde det heller ikke for ramme og bevilgning i 2002. Som følge av feilen må tilsagnsfullmakten for 2003 økes. Dersom det samtidig legges til grunn at andelen omsorgsboliger knyttet til utvidelsen på 2 000 enheter i 2002 ble høyere enn forutsatt, må tilsagnsfullmakten for 2003 økes med 287,6 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på post 60 Oppstartingstilskudd reduseres med 76,2 mill. kroner fra 1 943,9 mill. kroner til 1 867,7 mill. kroner og at tilsagnsfullmakten økes med 287,6 mill. kroner fra 3 161,5 mill. kroner til 3 449,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 586 post 60 med 76,2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om økt tilsagnsfullmakt, jf. forslag VIII nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

7.13.2 Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Sammendrag

Som følge av endringen i fordelingen mellom omsorgsboliger og sykehjemsplasser når det gjelder utvidelsen på 2 000 boenheter i 2002, jf. omtale under kap. 586 post 60, må kap. 586 post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag justeres. Dette kommer av at omsorgsboliger utløser høyere kompensasjonstilskudd per enhet enn sykehjemsplasser. Når også ny renteforutsetning for 2003 legges til grunn, medfører dette et merbehov på 39,2 mill. kroner i 2003. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 39,2 mill. kroner fra 1 266,4 mill. kroner til 1 305,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 586 post 63.

7.14 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

7.14.1 Post 72 Rentestøtte

Sammendrag

Ny renteforutsetning for 2003 gjør at posten kan reduseres med 2 mill. kroner fra 32 mill. kroner i vedtatt budsjett 2003 til 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.14.2 Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

Som en følge av at lån utbetales raskere enn det som var forutsatt ved budsjettering av posten i 2002, ble bevilgningen på post 90 økt ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2002, jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2002-2003). Lånene kommer raskere til utbetaling fordi antallet selektive lån blant annet til kjøp av brukte boliger har økt og disse kommer raskere til utbetaling enn lån til nybygging. Den raskere utbetalingstakten får konsekvenser også for 2003-budsjettet. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 2412 post 90 Lån til Husbanken økes med 959 mill. kroner fra 12 671 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2003 til 13 630 mill. kroner. Utbetalingsprofilen som ligger til grunn for budsjettering av posten er nå justert slik at den i større grad enn tidligere tar høyde for at flere lån kommer til utbetaling samme år som tilsagn blir gitt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2412 post 90 med 959 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker ikke at lånerammen i Husbanken skal bremse boligbyggingen, og foreslår derfor å øke lånerammen med 2 mrd. kroner utover det som ble vedtatt i høst. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 900 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Utvidelse av lånerammen medfører endring på Kap. 5312 post 90, Kap. 5605 post 86 og Kap. 5615 post 80, og disse medlemmer viser til sine forslag til bevilgninger under disse postene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615):
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 859 000 000
		fra kr 12 671 000 000 til kr 14 530 000 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Husbanken for å unngå å gå tom til sommeren har strammet inn reglene for låneutmåling på basislån til boligbygging. Dette har blant annet gitt lavere låneutmåling til familieleiligheter. For å få fart på boligbyggingen som har sunket med 11 pst., vil disse medlemmer løse opp på disse reglene. I tillegg vil disse medlemmer utvide lånerammen med 2,5 mrd. kroner slik at det blir lettere for entreprenører og enkeltpersoner å få finansiering til sine boligprosjekter. Det innebærer en økning på posten med 576 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615):
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 535 000 000
		fra kr 12 671 000 000 til kr 14 206 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader fra Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003), hvor behovet for å øke Husbankens utlånsramme er omtalt. Dette medlem viser videre til høringsuttalelse fra Kommunenes Sentralforbund hvor det særlig pekes på behov for økte lånerammer for bygging av flyktningeboliger. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke Husbankens låneramme med 1 500 mill. kroner i 2003.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615):
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 391 000 000
		fra kr 12 671 000 000 til kr 14 062 000 000"

7.15 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

Sammendrag

Det foreslås at kap. 5312 post 90 Avdrag økes med 396 mill. kroner fra 6 679 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2003 til 7 075 mill. kroner som en følge av nye anslag over ekstraordinære innbetalinger og innfrielser, og endring av retningslinjer for godkjenning av overdragelse av husbanklån.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad under punkt 7.14.2, og vil øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5312		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
	90	Avdrag, forhøyes med	401 000 000
		fra kr 6 679 000 000 til kr 7 080 000 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til avsnitt 7.14.2. En økning av lånerammen med 2,5 mrd. kroner innebærer en økning på posten med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5312		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
	90	Avdrag, forhøyes med	401 000 000
		fra kr 6 679 000 000 til kr 7 080 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til egne merknader under kap. 7.14.2 og vil foreslå å øke kap. 5312 post 90 med 3,75 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5312		Den Norske Stats Husbank, (jf. kap. 2412):
	90	Avdrag, forhøyes med	399 750 000
		fra kr 6 679 000 000 til kr 7 078 750 000"

7.16 Kap. 5615 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

7.16.1 Post 80 Renter

Sammendrag

I 2002 ble bevilgningen på denne posten redusert som en følge av at det var lagt til grunn for høye rentesatser i tillegg til at andre premisser i beregningsmodellen hadde avvik fra det som ble forutsatt i budsjetteringen, jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2002-2003). Som en følge av disse endringene og nye renteforutsetninger foreslås det at kap. 5615 post 80 Renter reduseres med 992 mill. kroner fra 7 341 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2003 til 6 349 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad under punkt 7.14.2, og vil øke bevilgningen med 32 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5615		Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
	80	Renter, nedsettes med	960 000 000
		fra kr 7 341 000 000 til kr 6 381 000 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til avsnitt 7.14.2. En økning av lånerammen med 2,5 mrd. kroner innebærer en økning på posten med 16 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5615		Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
	80	Renter, nedsettes med	976 000 000
		fra kr 7 341 000 000 til kr 6 365 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til egne merknader under kap. 7.14.2 og vil foreslå å øke kap. 5615 post 80 med 12 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5615		Renter fra Den Norske Stats Husbank, (jf. kap. 2412):
	80	Renter, nedsettes med	980 000 000
		fra kr 7 341 000 000 til kr 6 361 000 000"

7.16.2 Oppfølging av budsjettvedtak - sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land

Sammendrag

Det vises til Stortingets vedtak om å øke Husbankens låneramme for 2003 med 0,5 mrd. kroner, som er øremerket kommuner som ønsker å bygge sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (2002-2003). Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med endelig forslag til ordning i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. I den forbindelse skal det også vurderes hvordan private aktører kan trekkes med.

Regjeringen foreslår følgende ordning:

• – Da det er kommunen som er pålagt ansvaret for eldreomsorgen, forutsettes det at kommunen enten selv er låntaker og eier av prosjekter, eller at kommunen garanterer fullt ut for lånet til prosjektet. Det legges også opp til at flere kommuner kan samarbeide om felles prosjekter.

• – Private aktører kan delta gjennom eventuelt ansvar og/eller medvirkning for så vel bygging som drift.

• – Det forutsettes at kommunene trenger et slikt botilbud, og at tilbudet skal gjelde kommunenes egne innbyggere.

• – Med "sydlige land" har Regjeringen forstått det slik at dette ikke nødvendigvis bare er begrenset til Spania.

• – Som sikkerhet for lånet kreves kommunal garanti, bankgaranti, pant i eiendom i Norge, eller en kombinasjon av disse tre sikkerhetsformene.

• – Det pågår avklaringer om norsk myndighetsområde for og adgang til å utføre tilsyns- og kontrollfunksjoner i tilknytning til tjenester som ytes ved norske spesialboliger i utlandet. Dette forslaget er begrenset til primært å gjelde de fysiske funksjonskrav som legges til grunn ved oppføring av slike boliger. Det kan ikke stilles like store krav når det gis lån, som det gjør når det gis tilskudd.

• – Begrepene sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser faller innenfor begrepene som er brukt i gjeldende forskrift om lån til omsorgsboliger, sykehjemsplasser og lokaler om omsorgsboliger fra Den Norske Stats Husbank av 29. januar 1998, samt Husbankens retningslinjer.

• – Lånene gis i norske kroner.

Etter Regjeringens vurdering antas det at EØS-retten ikke er til hinder for at husbankmidler øremerkes bygging av omsorgboliger i sydlige land. Ordningen kan settes i verk 1.august 2003, under forutsetning av at den godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Det arbeides med forskriftsendringer. For ikke å miste tid, sendes disse ut på høring parallelt med behandlingen i Revidert nasjonalbudsjett under forutsetning av Stortingets godkjennelse av Regjeringens forslag.

Det legges opp til en evaluering av ordningens virkning/effekt etter en viss tid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Husbankens låneramme er økt med 500 mill. kroner. Denne økningen i lånerammen er øremerket for kommuner som ønsker å bygge sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Det er videre vedtatt at Regjeringen skal komme tilbake med endelig forslag til ordning i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. I den forbindelse skal det også vurderes hvordan private aktører kan trekkes med. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det skal være en forutsetning at kommunen enten selv er lånetaker og eier av slike prosjekter. Disse medlemmer mener dette er et brudd på de forutsetninger som kommunalkomiteen la til grunn for forslaget ved at det skulle legges til rette for et godt privat/offentlig samarbeid. Disse medlemmer mener at det ikke skal legges hinder for at private aktører også kan stå som lånetakere, forutsatt at de kan vise til konkrete samarbeidsplaner og/eller avtaler med kommuner som ønsker et slikt tilbud til sine trengende innbyggere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta eventuelle nødvendige endringer i regelverk og forskrifter for Husbankens lån til sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, slik at det ikke ligger slike hindringer i veien for at private aktører kan stå som låntakere."

7.16.3 Finansiering av studentboliger

Sammendrag

I budsjettavtalen i forbindelse med Revidert budsjett for 2002 het det at studentboliger legges inn under husbankfinansieringen, men at de fortsatt skal være en del av utdanningspolitikken. Det foreslås på denne bakgrunn en endring av forvaltningen av dagens tilskuddsordning som i større grad involverer Husbanken i arbeidet med å realisere studentboligprosjekter. Nærmere omtale av forslaget gis under kap. 270 post 75 på Utdannings- og forskningsdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader under punkt 4.10, jf. kap. 270 post 75.

7.17 Svar på anmodningsvedtak fra Stortinget

Sammendrag

Innledning

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 257, jf. Innst. S. nr. 118 (2002-2003).

"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en sak for Stortinget som belyser problematikken knyttet til reiser tilbake fra det landet en har flyktet fra."

Det vises videre til henstilling nr. 258, jf. Innst. S. nr. 118 (2002-2003).

"Det henstilles til Regjeringen å sikre at regelverket er i samsvar med intensjonene og eventuelt fremme forslag til lovendring hvor hovedregelen må være at opphold i hjemlandet fører til tilbakekall av asylstatus."

I forbindelse med behandlingen av den såkalte Mullah Krekar-saken ble det i media fokusert på at Krekar hadde foretatt reiser til hjemlandet (Nord-Irak) etter at han var innvilget flyktningstatus i Norge. Det har vært stilt spørsmål ved hvorvidt personer som har fått opphold i Norge har lov til å foreta slike reiser, og hvilke konsekvenser slik reisevirksomhet bør få. Mulla Krekars sak er også bakgrunnen for anmodningsvedtaket fra Stortinget.

I overensstemmelse med anmodningsvedtaket er det i proposisjonen redegjort for problemstillinger knyttet til at enkelte personer som har fått beskyttelse i Norge reiser til hjemlandet på ferie/besøk. Det er omtale av i hvilke tilfeller hjemreiser kan være problematisk i forhold til oppholdsgrunnlaget i Norge. Videre gis en gjennomgang av gjeldende regelverk på området, hvilke muligheter som ligger i regelverket, og hvordan regelverket blir praktisert.

Som redegjørelsen i proposisjonen viser, er reisevirksomhet til hjemlandet problematisk i bestemte situasjoner og for bestemte grupper. De personer dette gjelder utgjør imidlertid i dag en relativ liten del av innvandrerbefolkningen i Norge.

Etter Regjeringens oppfatning er det like fullt uakseptabelt at personer forklarer seg uriktig om sitt beskyttelsesbehov, og oppnår asyl og vern i Norge på grunnlag av dette, og at de i tillegg misbruker de reisedokumenter de får utstedt av norske myndigheter. Slikt misbruk av asylinstituttet krever reaksjoner.

Gjennomgangen ovenfor viser at man innenfor gjeldende regelverk allerede har gode muligheter til å reagere når personer foretar hjemreiser til tross for at de har påberopt seg et beskyttelsesbehov. Slik oppfølging er imidlertid ressurskrevende, og mye kan tyde på at dette ikke har vært en oppgave som UDI har gitt høy prioritet. Regjeringen ønsker ut fra nåværende situasjon å se nærmere på rutiner som følges i slike saker, om de er tilstrekkelige eller om de bør forbedres. Det er også viktig at politiet er bevisst på misbruk av reisedokumenter, forfalskninger mv. og at de holder UDI godt orientert om sine erfaringer, slik at de nødvendige reaksjoner kan settes i kraft.

For øvrig ser Regjeringen behov for en bedret kontroll for å avsløre reisevirksomhet i strid med asylanførsler om et beskyttelsesbehov. Regjeringen vil arbeide videre med tiltak for dette.

Regjeringen vurderer videre å gjennomføre regelverksendringer som innebærer at når UDI og UNE får kjennskap til ulike gruppers reisevirksomhet til hjemlandet, så skal dette innebære konsekvenser for praksis når det gjelder å gjøre landbegrensninger i reisedokumentene.

Problematikken rundt reisevirksomhet er et av flere forhold som gir grunnlag for å ta nærmere stilling til en styrking av utlendingsmyndighetenes kompetanse omkring forholdene i "asylproduserende" land. Dette er et spørsmål som Regjeringen vil komme tilbake til.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar til etterretning det som står i proposisjonen om reiser tilbake til det landet en er flyktet fra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen både ser problemene og nødvendigheten av at det reageres i forhold til slike reiser, men også at den velger å utsette konkrete lovendringer eller endringer av praksis. Dette til tross for at løsningen er anvist i Dokument nr. 8:58 (2002-2003) Disse medlemmer viser videre til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:58 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under behandlingen av Dokument nr. 8:58 (2002-2003) om reisebegrensninger for asylsøkere og utlendinger med norske reisedokumenter. Disse medlemmer mener det er viktig at det så langt det er mulig søkes å gi korrekt informasjon om norsk asylpolitikk også i utlandet, slik at det ikke blir skapt et feilaktig bilde av norsk asylpraksis til mennesker uten beskyttelsesbehov eller slik at risikoen for å bli utsatt for press fra menneskesmuglere øker.

Disse medlemmer ser det som viktig at asylinstituttet bevares og at retten til asyl gjøres reell for de som trenger det. Disse medlemmer er enig i at misbruk av asylinstituttet er alvorlig og krever reaksjon, og mener at personer som har fått opphold på feil grunnlag skal få sin oppholdstillatelse inndratt. Dette er det grunnlag for i dagens lovverk.

Disse medlemmer mener at personer med flyktningestatus normalt ikke skal kunne bruke sine norske utlendingspass og reisedokumenter til reiser til hjemlandet på ferie. Hvorvidt et besøk i hjemlandet er i motstrid med deres tidligere anførte asylgrunn, må vurderes av UDI i den enkelte sak. Det vises i denne sammenheng til UNHCRs håndbok om prosedyrer og Guidelines on International Protection; Cessation of Refugee Status av 10. februar 2002. I noen tilfeller ønsker norske myndigheter at flyktninger skal reise hjem når forholdene har stabilisert seg, og UDI har i en årrekke oppmuntret utvalgte grupper flyktninger om å reise hjem med økonomisk støtte. Det betyr av enhver reise ikke indikerer grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelser.

Disse medlemmer vil påpeke det er uheldig at personer med flyktningstatus eller vern i Norge omgår reisebegrensningene i sine norske utlendingspass og reisedokumenter ved å reise til sine hjemland via naboland. Det vises til at kommunalkomiteen har bedt Regjeringen om å se nærmere på hvordan regelverket faktisk praktiseres, på rutinene ved fornyelse av reisedokumenter og ved utstedelse av nye dokumenter etter at dokumenter er meldt tapt, og på om den geografiske avgrensningen for reisevirksomhet i enkelte tilfeller bør omfatte flere omliggende land.

8. Sosialdepartementet

8.1 Kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

8.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

8.1.1.1 Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS)

Sammendrag

I St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, har Regjeringen foreslått en omfattende omorganisering av velferdsforvaltningen. Forslaget innebærer at det opprettes en enhetlig førstelinje basert på samarbeid mellom stat og kommune og en reorganisert statlig velferdsforvaltning med én etat for arbeid og relaterte ytelser og én etat for pensjoner og familieytelser. Kommunenes ansvar for sosialtjenesten videreføres.

I Innst. S. nr. 189 (2002-2003) tilrår flertallet i sosial­komiteen at meldingen sendes tilbake til Regjeringen, og at Regjeringen utreder ulike modeller for én felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialetaten.

Til planlegging og utredning knyttet til reform av velferdstjenestene i 2003 foreslår Regjeringen en økning i bevilgningen på 7,4mill. kroner. Dette beløp kommer i tillegg til 2,6 mill. kroner som allerede er avsatt til prosjektet i 2003. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til etableringen av et sekretariat i Sosialdepartementet og utgifter knyttet til etablering av flere delprosjekter med deltakelse fra berørte parter.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 7,4 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 2600 Trygde­etaten post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 8.1.1.4 når det gjelder merknader til forslag om bevilgning under kap. 620 post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003) og Innst. S. nr. 189 (2002-2003) der et flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet) sendte meldingen tilbake samtidig som det ba Regjeringen utrede ulike modeller for en felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetat og sosialetat.

Flertalletunderstreker betydningen av at dette arbeidet prioriteres ut i fra de mange brukere som i dag opplever å være kasteballer i et velferdssystem som ikke gir dem adekvat hjelp. Flertallet har i den forbindelse merket seg forslag til økte bevilgninger til dette arbeidet.

Flertallet viser til at stortingsflertallet i overnevnte innstilling la vekt på at brukerorganisasjoner, de ansattes organisasjoner, KS og de berørte etatene måtte tas med i dette arbeidet. Videre la flertallet vekt på at den tverretatlige forsøksvirksomhet måtte fortsette å gis muligheter for utprøving av ulike modeller for enhetsforvaltning dvs. forsøk på vers av etatsgrensene og på tvers av forvaltningsnivåer. Flertalletviser til at den modellen som Regjeringen la til grunn i sin innstilling ikke syntes å være akseptabel for flertallet i komiteen, og legger således til grunn at forsøksvirksomheten som nå prioriteres må ha et bredere grunnlag.

Flertalletviser til betydningen av å utvikle IT-systemer på tvers av forvaltningene, og at dette arbeidet vektlegges i det videre.

Flertalletvil likeledes peke på behovet for utvikling av tverretatlig kompetanse. Flertallet har merket seg det samarbeid trygdeetaten har med flere høgskoler i forhold til utvikling av velferdsstudier og den betydning disse har i deres kompetanseoppbygging. Flertallet vil anta at tilsvarende aktivitet fra arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten vil være viktig i forhold til utvikling av nødvendig tverrfaglig kompetanse.

8.1.1.2 Kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II)

Sammendrag

Sosialdepartementet har lagt frem Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) våren 2003, med forslag om at kommunene overtar fylkeskommunenes ansvar for institusjoner som tilbyr spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere. Forslaget i proposisjonen omfatter mellom 25 og 40 institusjoner som driver spesialiserte sosiale tjenester og/eller omsorgstjenester. Det endelige antallet institusjoner som omfattes av forslaget vil avhenge av avklaringer om hvilke institusjoner som skal overføres til staten som følge av Rusreform I, jf. Ot.prp. nr. 3 og Innst. O. nr. 51 (2002-2003).

Forslaget omfatter overføring av verdier og virksomheter fra fylkeskommunen til kommunene. I tillegg er det forutsatt at staten skal tre inn i eksisterende avtaler med private institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for rusmiddelmisbrukere. Det legges opp til at overføringen skal skje fra 1. januar 2004.

Det må påregnes et ressursbehov knyttet til omorganiseringen og eierskiftene både i 2003 og 2004. Det vil bli satt i gang et arbeid med å kartlegge omfanget av overtakelsen og fastsette verdier av eiendommer og åpningsbalanser. Det vil bli gjennomført drøftings­møter med fylkeskommunene og overtakende kommuner. Departementet vil ha behov for å få dekket engangskostnader knyttet til prosjektbistand. Videre foreslår Sosialdepartementet å sette av prosjektmidler som kan overføres til de kommunene som overtar eierskapet til de fylkeskommunalt eide institusjonene. Bevilgningen foreslås forhøyet med 5 mill. kroner, mot at bevilgningen under kap. 621 post 60 og post 63, reduseres med henholdsvis 2 mill. kroner og 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 8.1.1.4 når det gjelder merknader til forslag om bevilgning under kap. 620 post 21.

8.1.1.3 Klagesaksbehandling

Sammendrag

Fylkesmennene har ansvaret for klagesaksbehandlingen som følger av alkoholloven. Sosial- og helsedirektoratet har fra 2003 overtatt ansvaret for tildeling av midler til fylkesmennene. Det foreslås derfor overført 3 mill. kroner til kap. 621 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 8.1.1.4 når det gjelder merknader til forslag om bevilgning under kap. 620 post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til behandling av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) og at innstilling først vil foreligge høsten 2003. Disse medlemmer ønsker en overføring av fylkeskommunenes ansvar til staten ved helseforetakene og at Oslo kommune unntas, slik at Oslo fortsatt har et samla ansvar for rusfeltet.

8.1.1.4 Forslag om bevilgning under kap. 620 post 21

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 9,4 mill. kroner fra 56,87 mill. kroner til 66,27 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 620 post 21 med i alt 9,4 mill. kroner.

8.2 Post 60 Prøveløslatelse, kan overføres

Sammendrag

Ordningen gjelder tilskudd til kommunenes utgifter i forbindelse med prøveløslatelse fra forvaring, varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede). Det er bevilget 89,7 mill. kroner for 2003. I tillegg er det overført 3,8 mill. kroner fra 2002 til 2003. Regnskapet for 2002 viste utgifter på 48,4 mill. kroner.

Innen søknadsfristens utløp, som var satt til 1. mars 2003, er det kommet inn refusjonskrav på til sammen 41,6 mill. kroner. Erfaringsmessig kommer det inn søknader etter dette tidspunkt. Det er derfor vanskelig å gi eksakt omfang av bevilgningsbehovet, men det antas å være grunnlag for å sette ned bevilgningen med 20 mill. kroner.

Det er besluttet at Justisdepartementet skal overta ansvaret for ordningen fra 1. juli 2003 og budsjett­ansvaret fra 2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner fra 89,7 mill. kroner til 69,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 620 post 60.

8.3 Kap. 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner m.m.

8.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

8.3.1.1 Klagesaksbehandling

Sammendrag

Fylkesmennene har ansvaret for klagesaksbehandlingen som følger av alkoholloven. Sosial- og helsedirektoratet har fra 2003 overtatt ansvaret for tildeling av midler til fylkesmennene. Det foreslås derfor overført 3 mill. kroner fra kap. 620 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 8.3.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 621 post 21.

8.3.1.2 Flytting og etablering av data­systemer

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 621 post 21 foreslås redusert med 5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet til dekning av engangskostnader i forbindelse med flytting og etablering av datasystemer m.m., jf. omtale under kap. 706, Sosial- og helsedirektoratet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 8.3.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 621 post 21.

8.3.1.3 Forslag om bevilgning under kap. 621 post 21

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner fra 94,9 mill. kroner til 92,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 621 post 21 med 2 mill. kroner.

8.3.2 Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester, ­ kan overføres

8.3.2.1 Rusreform

Sammendrag

Det er overført 3,4 mill. kroner fra 2002 til 2003. Sosialdepartementet foreslår at 2 mill. kroner nyttes i forbindelse med kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II), jf. omtalen under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 8.3.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 621 post 60.

8.3.2.2 Oppheving av taket for tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde

Sammendrag

Det foreslås at 1 mill. kroner nyttes til oppheving av taket for tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde, jf. omtale under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 8.3.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 621 post 60.

8.3.2.3 Forslag om bevilgning under kap. 621 post 60

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner fra 41,4 mill. kroner til 38,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 621 post 60 med 3 mill. kroner.

8.3.2.4 Post 61 Tilskudd til vertskommunene mv.

Sammendrag

Under posten er det avsatt 5,3 mill. kroner til å løse overgangsproblemer m.v. knyttet til systemet for registrering og kontroll av antall utviklingshemmede i kommunene til bruk i inntektssystemet, jf. St.prp. nr. 1 (2002 -2003) og Innst. S. nr. 11 (2002 -2003).

Antall eldre personer med psykisk utviklingshemming er økende og stiller kommunene ovenfor nye utfordringer med hensyn til å fremskaffe et kvalitativt godt tjenestetilbud. For å kunne utvikle kvalitativt gode tjenester for denne brukergruppen, foreslås det at inntil 2 mill. kroner innenfor denne rammen nyttes til kompetansehevende tiltak.

Komiteens merknader

Komiteen tar til etterretning at inntil 2 mill. kroner av bevilgningen under post 61 avsettes til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,viser til at når det gjelder vertskommunene og deres kompensasjon for psykisk utviklingshemmede, har man til nå ikke tatt i betraktning at denne gruppa i likhet med befolkningen forøvrig blir eldre og dermed mer omsorgstrengende. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) ba et flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet) om at dette ble tatt med i betraktningen når videre kompensasjon skulle vurderes.

Flertallet viser til at det ikke i første omgang er kompetansen for å utvikle gode tjenester som mangler, men et påtrengende behov for å greie de økte driftskostnadene dette medfører for vertskommunene.

Flertalletvil derfor understreke betydningen av at også gjennom vertskommunetillegget får nødvendig kompensasjon for den aldrende befolkning de har ansvar for på samme måte som kommuner med mange eldre får kompensasjon for dette.

8.3.3 Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres

Sammendrag

Det er overført 12,1 mill. kroner fra 2002 til 2003. Sosialdepartementet foreslår at 3 mill. kroner nyttes i forbindelse med kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II), jf. omtalen under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner fra 171,2 mill. kroner til 168,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 621 post 63.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at den offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Disse medlemmer er særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale holdninger til narkotika blant unge. Disse medlemmer vil trekke fram det sterke behovet for forebyggende arbeid i kommunene, der godt oppvekst- og livsmiljø kombineres med riktig behandling og ettervern. Derfor vil Disse medlemmer styrke innsatsen innen rusomsorgen. Det vises til Senterpartiets forslag til budsjett for 2003, og dette medlem vil foreslå at kap. 621, post 63 økes med 38 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.:
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med	35 000 000
		fra kr 171 200 000 til kr 206 200 000"

8.3.4 Post 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

Sammendrag

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk Bo- og Seniorsenter, og dermed stimulere kommunene til å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags adventistsamfunn. Bevilgningen er for 2003 på 6 mill. kroner.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) viser et flertall i sosialkomiteen til at det også er andre enn adventister og jøder som har spesielle behov. Dette flertallet ber Regjeringen om å utrede innlemming av institusjonsopphold for eldre døve i tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Et annet flertall mener at tilbudet til eldre døve er et kommunalt ansvar og at tilskuddsordningene til kommunene må legge til rette for at kommunene kan realisere sitt ansvar overfor denne brukergruppen.

Det er vanskelig å fastslå et sikkert antall hørselshemmede i Norge. Det regnes med at om lag 10 pst. av befolkningen har et hørselsproblem. Døve, derimot, utgjør tallmessig en liten del av befolkningen. I en rapport utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens anslås det at det finnes om lag 4 000 døve i Norge. Hvor mange av disse som har behov for heldøgns pleie- og omsorg er det vanskelig å anslå.

Det finnes i dag institusjoner for eldre døve i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Disse finansieres i det vesentlige av kommunene.

Døvhet gir et kommunikasjonshandikap med omverdenen. Derfor er det viktig at kommunene legger til rette for at eldre døve får et godt tilbud enten i eller utenfor institusjon. Kommunene har ansvaret for å vurdere den enkelte brukers behov for tjenester, herunder behovet for spesielle kommunikasjonsløsninger. Det er viktig at brukere kan gis et tjenestetilbud i egen kommune, og så langt som mulig i eget hjem. Derfor bør den enkelte kommune sikre nødvendig kompetanse i forhold til å gi eldre døve et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud.

Sosialdepartementet har vurdert det slik at institusjoner for eldre døve ikke bør innlemmes i tilskuddsordningen. En slik løsning vil bidra til å sentralisere tjenestetilbudet til enkelte steder i landet. Dekning av spesielt høye kommunale utgifter knyttet til denne gruppen bør løses gjennom finansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det vises til at Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)) har fremmet forslag om forbedringer i finansieringsordningen for ressurskrevende brukere. En toppfinansieringsordning foreslås innført fra 1. januar 2004 og tilskuddsrammen foreslås økt med 300 mill. kroner. Ordningen vil dekke (deler av) kommunenes utgifter når tilbudet overskrider et bestemt utgiftsnivå pr. innbygger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,viser til at departementet konkluderer med at institusjoner for eldre døve ikke bør innlemmes i ovennevnte tilskuddsordning, og at dekning av spesielt høye kommunale utgifter knyttet til denne gruppen bør løses gjennom finansieringsordningen for ressurskrevende brukere.

Flertalletviser til at mange eldre døve får avslag på sine søknader om plass på institusjoner for eldre døve fordi bostedskommunene ikke ser seg i stand til å finansiere ekstrakostnadene ved slike opphold. Flertalletvil peke på at tilskuddsordning for ressurskrevende brukere bare i liten utstrekning vil imøtekomme de behovene kommunene har, og vil i liten utrekning kunne være til hjelp for flertallet av eldre døve. Flertallet mener det er grunn til å få en gjennomgang av de tilbudene som gis eldre døve og en plan for hvordan en skal kunne utvikle en tilfredsstillende eldreomsorg for denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar det som står i proposisjonen om tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov til orientering og viser for øvrig til Stortingets behandling av St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen.

8.4 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

8.4.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Tilskuddet til Pensjonstrygden for sjømenn skal dekke deler av pensjonsutbetalingene i henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 15 samt underskudd i Pensjonstrygden etter at reguleringsfondet er brukt opp.

Etter sjømannspensjonstrygdloven § 8 er trygden garantert av staten. I de siste årene er det i budsjettforslagene i St.prp. nr. 1 og i Ot.prp. nr. 20 (1999-2000), varslet at staten gjennom sin garanti vil måtte dekke en forventet underbalanse på 3-4 mrd. kroner gjennom en periode på om lag 15 år. Dette skyldes at reguleringsfondet vil være oppbrukt i løpet av 1. kvartal i 2003 og statens garanti må innfris fra da av.

Det er i stor grad tatt hensyn til dette i bevilgningen for 2003. Anslagene for opptjente pensjonsrettigheter kan variere betydelig. Dette skyldes at registeret for Pensjonstrygden for sjømenn ikke gir tilstrekkelige opplysninger for å kunne foreta eksakte beregninger for fartstid før 1975, slik at man må basere seg på usikre anslag. Nye beregninger viser at opptjente pensjonsrettigheter og virkningen av grunnbeløpsreguleringen er større enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Av likviditetsmessige årsaker beregnes det en "buffer" på 10 mill. kroner, dvs. at garantiansvaret skal innfris når reguleringsfondet er nede i 10 mill. kroner. I saldert budsjett 2003 er det ikke lagt inn en slik buffer.

1. januar 2003 var kapitalen på reguleringsfondet 35 mill. kroner, og kapitalen på grunnfondet 186 mill. kroner. Statens garantiansvar skal som nevnt dekke underskuddet i Pensjonstrygden for sjømenn etter at reguleringsfondet er oppbrukt. Finansinntektene fra grunnfondet går med til finansiering av trygden, men etter loven skal ikke grunnfondskapitalen brukes til å dekke underskudd i trygden.

Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 68 mill. kroner fra 388,6 mill. kroner til 456,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 664 post 70.

8.5 Kap. 2600 Trygdeetaten

8.5.1 Post 1 Driftsutgifter

8.5.1.1 Oppheving av taket for tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde

Sammendrag

Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 bedt Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet for døve og døvblinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003, jf. Innst. S. nr. 11 (2002-2003), romertallsvedtak VI.

Sosialdepartementet foreslår at taket på tolketimer oppheves fra 1. juli 2003 når det gjelder ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet.

Ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet, gir arbeidstakere mulighet til å leie inn tolk for kortere eller lengre tid for å løse enkeltoppgaver, eller å bidra i spesielle tilfeller som krever tolkehjelp. I tillegg til denne finnes også ordningen "tolk på arbeidsplass" som fungerer slik at det anskaffes tolker på heltidsbasis i bedriften til disposisjon for ansatte som har behov for dette. Det kan også fungere slik at flere bedrifter går sammen om å dele på en tolk. Dersom ordningen "tolk på arbeidsplass" er til stede på arbeidsplassen, har den ansatte ikke krav på tolk til individuelt bruk i arbeidslivet.

Merutgiftene for folketrygden i 2003 er anslått til 2,6 mill. kroner. Utgifter til lønn, overtid og reisekostnader for ansatte tolker på 1,2 mill. kroner vil bli dekket innen trygdeetatens driftsbudsjett under kap. 2600 post 1. Utgifter til frilandstolker over stønadsbudsjettet anslås til 1,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2661 post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål. 1 mill. kroner av utgiftene foreslås dekket ved reduksjon av bevilgningen under kap. 620 post 60 Tilskudd til omsorgstjenester og 0,4 mill. kroner ved reduksjon av bevilgningen under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter. Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 8.5.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2600.

8.5.1.2 Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. (SATS)

Sammendrag

Til planlegging og utredning knyttet til reform av velferdstjenester i 2003 foreslås en økning i bevilgningen på 7,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås at beløpet på 7,4 mill. kroner dekkes inn ved reduksjon av bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 8.5.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2600.

8.5.1.3 Funksjonshemmede og transport - landsdekkende forsøksordninger

Sammendrag

Fra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeids­takere og studenter, med den hensikt å vinne erfaringer med ulike organisasjonsmodeller før det eventuelt igangsettes en permanent transportordning, og å kartlegge hvordan et bedret transporttilbud for funksjonshemmede vil påvirke tilgangen til uførepensjon og overgangen fra uførhet til arbeid/utdanning. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet, og skal primært fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordninger (bilstønad, grunnstønad, TT til arbeid og utdanning mv.).

Forsøkene baserer seg på utprøving av to modeller for organisering av en rasjonell transportordning. Den ene modellen er knyttet opp mot trygdeetaten og kjørekontorene. Den andre ordningen er knyttet til den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT).

Basert på grove anslag tok forsøkene utgangspunkt i et antatt omfang på om lag 450 personer med behov for arbeidsreiser og om lag 200 personer med behov for utdanningsreiser. Erfaringene så langt viser at det kun er til sammen 177 (pr. 17. januar 2003) som benytter eller har benyttet seg av de to ordningene. Av disse gjelder 85 pst. arbeidsreiser og 15 pst. utdanningsreiser. Utgiftene per bruker er i gjennomsnitt om lag 32 000 kroner.

Evalueringen av forsøksordningen skal utføres av Nordlandsforskning. Regjeringen vil etter at evalueringen av forsøket foreligger ta stilling til om det skal foreslås etablert en permanent ordning med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede. I samsvar med forutsetningene for forsøket vil de funksjonshemmede være sikret overgangsordninger fram til en avklaring av eventuelt nye regler. Det foreslås derfor at forsøksordningen forlenges ut 2003. En forlengelse av forsøksordningen vil ikke innebære behov for ytterligere bevilgninger i 2003. Regjeringen vil komme tilbake med nærmere vurdering av erfaringene fra forsøket og eventuelle forslag til regelendringer i statsbudsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), der et flertall i sosialkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, bemerket at forsøksordningen for utdannings- og arbeidsreiser for funksjonshemmede har virket kort tid. Komiteens flertall viste videre til intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og betydningen av å tilrettelegge for funksjonshemmede. Flertallet mener forsøksordningen ikke brukes i tråd med intensjonene, og ber Regjeringen videreføre og følge opp ordningen, slik at funksjonshemmede kan benytte seg av den.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar det som står i proposisjonen om landsdekkende forsøksordninger for funksjonshemmedes transport til orientering.

8.5.1.4 Merkostnad som følge av økt pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse

Sammendrag

Statens Pensjonskasse har fra 1. januar 2003 økt premien med 3,5 prosentpoeng fra 8 pst. til 11,5 pst., inklusiv medlemsinnskudd på 2 pst. Bakgrunnen for premieøkningen, er at det er flere forhold som tilsier at det tidligere premienivået har vært for lavt til å dekke pensjonsopptjeningen. Pensjonskassen viser bl.a. til de siste års utvikling i lønnsvekst og pensjonsreguleringene og at tidligpensjonering (AFP, uførepensjon) har økt dramatisk de senere år, slik at den gjennomsnittelige premiebetalende perioden er blitt kortere og tiden med pensjon har økt. Merutgiftene for trygdeetaten er beregnet til 84 mill. kroner for 2003. Denne økningen motsvares av redusert bevilgningsbehov til Statens Pensjonskasse, jf. omtale under kap. 1542.

Bevilgningen for 2003 foreslås forhøyet med 84 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til pkt. 8.5.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning.

8.5.1.5 Kjøp av helsetjenester - CatoSenteret

Sammendrag

Sosialdepartementet har videreført en avtale med CatoSenteret om kjøp av helsetjenester for sykmeldte i 2003. Det er satt av 10,5 mill. kroner til CatoSenteret av bevilgningen til kjøp av helsetjenester for sykemeldte under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter. Helsedepartementet har inngått avtale med CatoSenteret om kjøp av tjenester for 8,3 mill. kroner av bevilgningen under kap. 2711 post 78, Opptreningsinstitusjoner.

Dette er en videreføring av et prøveprosjekt som ble startet i 2002. Prosjektet var basert på en avtale mellom Sosial- og helsedepartementet og CatoSenteret om kjøp av 30 plasser eller maksimalt 10 400 kurdøgn. Kostnadene for 2002 ble fordelt med 9,5 mill. kroner under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter til kjøp av helsetjenester for sykmeldte og 8 mill. kroner under kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjoner.

Bevilgningen for 2003 foreslås ikke endret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at opptreningsinstitusjonene, helsesportssentrene og Catosenteret alle har en svært vanskelig økonomisk situasjon. Institusjonene har ikke fått rom for å takle verken lønnsøkninger, økte pensjonsutgifter eller andre spesielle omstendigheter som på kort eller lang sikt påvirker økonomien og dermed driftssituasjonen. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) var det flertall for at opptreningsinstitusjonenene skal gis mulighet for faglig utvikling og spesialisering. Et annet flertall understreket viktigheten av at departementet følger nøye med i hvordan den nye finansieringsordningen faller ut for de opptreningsinstitusjonene. Flertallet ba om en tilbakemelding om erfaringene i budsjettet for 2004.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene og Catosenteret og fremme forslag som sikrer faglig utvikling og spesialisering innenfor påregnlige økonomiske rammer i overgangsperioden i budsjettet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre tar det som står i proposisjonen om Catosenteret til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser for øvrig til merknader og forslag om bevilgning til opptreningsinstitusjoner under kap. 21.1.

8.5.1.6 Forslag om bevilgning under kap. 2600 post 1

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 2600 post 1, Trygdeetaten, Driftsutgifter forhøyet med 76,2 mill. kroner fra 4 707,2 mill. kroner til 4 783,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2600 post 1 med i alt 76,2 mill. kroner.

8.6 Kap. 2650 Sykepenger

8.6.1 Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden m.v.

Sammendrag

Det er foretatt en ny gjennomgang av prognosene for 2003 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv. under Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet (her: ekskl. dagpenger) og Barne- og familiedepartementet (fødsels- og adopsjonspenger).

I alt er utgiftene på disse budsjettområdene anslått til om lag 202,5 mrd. kroner for 2003. Dette er en reduksjon i forhold til saldert budsjett på om lag 1 367 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at utgiftene til sykepenger for arbeidstakere, kap. 2650, Sykepenger post 70, ligger an til å bli vel 1 000 mill. kroner mindre enn anslått i saldert budsjett. Andre områder hvor det ligger an til mindreutgifter er medisinsk rehabilitering, stønad til enslig mor og far, fødselspenger, adopsjonspenger og legemidler. Områder som ligger an til høyere utgiftsnivå enn lagt til grunn i saldert budsjett er attføringspenger, uførhet, alderdom og refusjon av egenbetaling. I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post. På dette tidspunkt anses det imidlertid som lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med til sammen 1 367 mill. kroner.

Reduksjonen foreslås fordelt på følgende kapitler:

Kap.	Post	Betegnelse	Mill. kroner
2650	70	Sykepenger for arbeidstakere m.v.	-1 040 000
2652	70	Rehabiliteringspenger	-220 000
2683	70-73	Stønad til enslig mor eller far	-107 000
Sum			-1 367 000

Det vises også til omtale under de enkelte kapitler.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslagene om bevilgninger til merknader under de aktuelle punkter nedenfor.

8.6.2 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Endring av bevilgningen

Bevilgningen for 2003 under posten er på 25 780 mill. kroner. Anslagene som lå til grunn for bevilgningen i 2003 ble foretatt i august 2002 på bakgrunn av regnskapstall til og med juli samme år. Til grunn for anslaget lå på det tidspunktet forutsetninger om en sysselsettingsvekst i 2003 på 0,5 pst., vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsnivå for sykmeldte) på 5 pst. og vekst i sykefraværstilbøyeligheten (prosentvis utvikling i antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. arbeidstaker) på 3 pst. Det har i ettertid vist seg at både sysselsettingsutviklingen og veksten i sykefraværstilbøyeligheten ble svakere mot slutten av fjoråret enn anslagene tidlig på høsten skulle tilsi. Dette medfører at også prognosen for utgiftene og bevilgningen for 2003 ble satt for høyt.

Siste anslag basert bl.a. på regnskapstall til og med februar 2003, gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til 24 740 mill. kroner for 2003; det vil si en nedgang på 1 040 mill. kroner. Til grunn for det nye anslaget ligger nå forutsetninger om en nedgang i sysselsettingen på 0,6 pst., vekst i sykepengegrunnlaget på 5,5 pst. og vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 2 pst. I tillegg til disse endrede forutsetninger, er det nå anslått at utgiftene til svangerskapsrelatert sykefravær i arbeidsgiverperioden - som arbeidsgiverne etter regelendringen i 2002 kan få refundert fra folketrygden - vil komme på om lag 50 mill. kroner mot tidligere anslag på 170 mill. kroner for 2003.

Bevilgningen under kap. 2650 post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv. foreslås redusert med 1 040 mill. kroner til 24 740 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2650 post 70 med 1 040 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for utviklingen i sykefraværet og viser til at Intensjonsavtalen tar utgangspunkt i en reduksjon av sykefraværet på 20 pst. sammenlignet med nivået for 2. kvartal 2001, i løpet av avtaleperioden, som løper frem til utgangen av 2005. Også i år har sykefraværet fortsatt å øke, og ifølge St.prp. nr. 65 (2002-2003) vil veksten i 2003 flate noe ut og bli på ca. 2 pst. i inneværende år. Disse medlemmer peker på at avtaleperioden er halvgått og at sykefraværet fortsatt er økende. Høsten 2003 skal avtalen evalueres og disse medlemmer vil allerede nå peke på nødvendigheten av å innføre systemendringer dersom ikke situasjonen er endret ved evalueringstidspunktet.

8.6.3 Oppfølging av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Sammendrag

Stoltenberg-regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk i 2001 en intensjonsavtale om å samarbeide for å styrke arbeidslinjen i arbeidslivet. Det er i proposisjonen redegjort for formålet med avtalen og avtalens varighet.

Varighet

Intensjonsavtalen ble inngått for en prøveperiode på 4 år med virkning fra 3. oktober 2001 og til 31. desember 2005. Det ble avtalt at partene møtes hvert halvår etter at sykefraværsstatistikken for henholdsvis 2. og 4. kvartal foreligger. Partene har forpliktet seg til å drøfte justeringer av de enkelte elementene i avtalen på bakgrunn av resultatoppnåelsen. Avtalen skal evalueres grundig etter 2. kvartal 2003. Partene har oppnevnt en representant hver til en arbeidsgruppe som skal utarbeide evalueringsrapporten. Evalueringsrapporten skal ta hensyn til eventuelle demografiske endringer i den yrkesaktive befolkningen.

Dersom evalueringen viser at det åpenbart ikke er mulig å nå de operative målene for avtaleperioden med avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet.

Status IA-virksomheter

Pr. 19. april 2003 hadde vel 3 500 virksomheter inngått avtale med Trygdeetatens arbeidslivssenter og blitt inkluderende arbeidslivs- (IA) virksomheter, noe som totalt omfatter om lag 705 000 ansatte. Dette utgjør om lag 37 pst. av den totale arbeidsstyrken. Det er flest IA-virksomheter i privat sektor, men målt i antall ansatte er det kommunal sektor som har flest ansatte i IA-virksomheter. Det er fortsatt vekst i antall virksomheter som inngår IA-avtale.

Status bruk av virkemidler

Regjeringen har fulgt opp sine forpliktelser som ligger i avtalen med en rekke tiltak som skal bidra til å fremme et mer inkluderende arbeidsliv. Samlet har de ulike tiltakene som er iverksatt en årlig budsjettvirkning på mer enn 1,2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet.

Av tiltakene kan for det første nevnes at det er opprettet Trygdeetatens arbeidslivssenter og kontaktpersonordning for IA-virksomhetene i alle landets fylker. Brukerundersøkelsen som ECON har gjort, samt NHO sin undersøkelse, viser at virksomhetene stort sett er fornøyd med innsatsen fra arbeidslivssentrene. Trygdeetaten satser videre på kompetanseprogram for ansatte ved arbeidslivssentrene.

Det er innført en ordning med tilretteleggingstilskudd. Tilretteleggingstilskuddet skal kompensere for virksomhetenes merutgifter i forbindelse med konkrete bedriftsinterne attføringstiltak. Bruken av tilretteleggingstilskuddet er økende. Særlig blir tilretteleggingstilskuddet brukt i IA-virksomhetene.

Videre er ordningen med kjøp av helsetjenester blitt betydelig utvidet som følge av Intensjonsavtalen, både i forhold til nye pasientgrupper og til å dekke kjøp av utredninger og større operasjoner. Om lag 13 000 sykmeldte fikk tilbud gjennom ordningen i 2002 mot 7 100 i 2001.

Reaktivisering av uførepensjonister er et viktig innsatsområde i IA-arbeidet, spesielt med tanke på delmål 2 i Intensjonsavtalen. Ved utgangen av 2002 hadde trygdeetaten hatt samtaler med om lag 12 500 uførepensjonister med sikte på å avklare muligheten for reaktivisering. Over 4 000 uførepensjonister har uttrykt ønske om å forsøke å komme tilbake i arbeid, og om lag 1 900 er tilbake i arbeid eller har økt arbeidsinnsatsen som resultat av reaktiviseringsarbeidet.

I forbindelse med Intensjonsavtalen ble arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år redusert med 4 prosentpoeng med sikte på å styrke eldre arbeidstakeres stilling på arbeidsmarkedet. Budsjettvirkningen av dette tiltaket alene var over 700 mill. kroner på årsbasis. Av andre tiltak fra statens side kan nevnes at folketrygden nå dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden i forbindelse med svangerskapsrelatert fravær, samt at bedriftshelsetjenesten kan få honorar for arbeid med oppfølging og tilrettelegging i IA-virksomheter.

På bakgrunn av de omfattende tiltakene og betydelige økonomiske ressursene som er satt i verk fra statens side i forbindelse med Intensjonsavtalen, er det viktig for Regjeringen at avtalen gir resultater i form av redusert sykefravær, lavere avgangsalder og økt sysselsetting av yrkeshemmede slik målene er formulert i avtalen.

Status måloppnåelse 1. delmål

I Intensjonsavtalen er det satt som mål at sykefraværet skal reduseres med 20 pst. sammenlignet med nivået for 2. kvartal 2001.

Etter at Intensjonsavtalen ble inngått har sykefraværet fortsatt å øke. I 2002 økte fraværet i trygdeperioden med vel 4,5 pst. sammenliknet med året før. I henhold til den sentrale sykefraværsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket var det totale sykefraværet i 4. kvartal 2002 om lag 4,5 pst. høyere enn samme periode året før. Det er særlig det egenmeldte fraværet som har økt betydelig i den senere tiden, noe som kan skyldes at flere arbeidstakere har mulighet til utvidet egenmelding som følge av avtalen, men også det legemeldte fraværet viser fortsatt økning. Veksten har flatet noe ut, og anslås nå å bli på 2 pst. i 2003.

Avtalen skal evalueres høsten 2003 på grunnlag av data om sykefraværsutviklingen t.o.m. 2. kvartal 2003 på grunnlag av den sentrale sykefraværsstatistikken fra Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet uttalte Regjeringen at hvis den bekymringsfulle utviklingen i sykefraværet varer ved, vil en måtte vurdere innstramninger i regelverket.

Rikstrygdeverket har nå for første gang sett systematisk på utviklingen i de virksomheter som har vært IA-virksomheter lenge nok til at det kan forventes resultater. Virksomhetene som hadde tegnet avtale allerede i løpet av 1. halvår 2002 viser en svak nedgang i sykefraværet (i underkant av 0,1 prosentpoeng). Tallene for andre bedrifter viser en økning på 0,2 prosentpoeng fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Det kan imidlertid være problematisk å knytte denne utviklingstendensen ensidig til Intensjonsavtalen. Dette må avklares nærmere gjennom evalueringen som skal gjennomføres. Målet for sykefraværsreduksjon i henhold til Intensjonsavtalen gjelder dessuten for arbeidslivet som helhet, ikke IA-virksomhetene isolert.

Status delmål 2 og delmål 3

En har ikke tilsvarende statistikk for å måle løpende utvikling i henhold til delmål 2 og delmål 3. Det arbeides med å utvikle gode data for å måle resultatene av arbeidet fram mot evalueringen av avtalen høsten 2003. Evaluering av utviklingen i forhold til delmål 2, måles ut fra andelen personer med redusert funksjonsevne. Det er lagt til grunn en evaluering både i forhold til at færre skal bli uføretrygdet, og i forhold til at flere uføretrygdede og yrkeshemmede skal komme inn i og/eller tilbake i jobb. Evalueringen i 2003 vil bl.a. bygge på en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) som Statistisk sentralbyrå gjennomfører. Denne tilleggsundersøkelse ser spesielt på funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet i 2. kvartal 2003 og vil bli supplert med registerdata fra Rikstrygdeverket og Aetat.

Når det gjelder delmål 3, vil evalueringene basere seg på Rikstrygdeverkets statistikk for forventet pensjoneringsalder.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar det som står i proposisjonen om oppfølging av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til intensjonsavtalen ble inngått for en prøveperiode på 4 år med virkning fra 3. oktober 2001 og at avtalen er forutsatt evaluert etter 2. kvartal 2003.

Disse medlemmer viser til at avtalen inneholder tre sidestilte mål, hvorav redusert sykefravær er ett.

Disse medlemmerviser til at 37 pst. av den totale arbeidsstyrken er knyttet til bedrifter med IA-avtale. Disse medlemmerhar merket seg at sykefraværet har gått noe ned i disse bedriftene, mens den har gått noe opp i andre virksomheter. Disse medlemmervil imidlertid peke på at antall virksomheter som inngår avtale om et inkluderende arbeidsliv er i vekst.

Disse medlemmerhar merket seg at Sosialdepartementet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) uttalte at Regjeringen ville vurdere innstramming i regelverket for sykepengeordningen dersom utviklingen i sykefraværet fortsatte. Videre har disse medlemmer merket seg at Regjeringen i Revidert budsjett gjentar dette samtidig som den understreker at sykefraværsreduksjonen i henhold til intensjonsavtalen skal gjelde for arbeidslivet som helhet.

Disse medlemmervil understreke at en evaluering på bakgrunn av resultatoppnåelse ikke kan gi et reelt bilde før avtalens forutsetninger og virkemidler har fått rimelig tid til å virke. Disse medlemmer viser til at det tok lang tid før de planlagte stillingene i trygdeetaten ble besatt og at 95 pst. av tilretteleggingstilskuddene fortsatt sto uberørt etter 9 måneder.

Disse medlemmerviser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieti Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) uttalte:

"Ut fra slike forutsetninger mener disse medlemmer at en evaluering på slike premisser vil gi feilaktig bildet av de potensielle muligheter intensjonsavtalens virkemidler har. Disse medlemmer mener derfor at en ikke bør forhaste seg med å trekke konklusjoner med hensyn til måloppnåelse."

Disse medlemmer mener dette fortsatt er relevant.

Disse medlemmerer bekymret for at Regjeringen i denne situasjonen har varslet at den vil vurdere innstramminger regelverket for sykelønnsordningen dersom målet om redusert sykefravær ikke nås.

Disse medlemmer har ingen tro på at økonomiske sanksjoner løser problemet med økt sykefravær. Disse medlemmer vil verne vår sykelønnsordning, i det disse medlemmer anser vår sykelønnsordning som en vesentlig kvalitet ved vårt velferdssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 8.6.2.

8.6.4 Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

Endring av kriterier for rett til pleiepenger ved barns sykehusopphold ved mindre alvorlig sykdom

Stortinget vedtok høsten 2002 å endre reglene for rett til pleiepenger ved barns sykdom, med virkning fra 1. juli 2003. Etter denne regelendringen har foreldre rett til pleiepenger etter at barn har vært til behandling i helseinstitusjon, uten hensyn til oppholdets varighet og også etter poliklinisk behandling, dersom pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager, jf. Dokument nr. 8:123 (2001-2002) og Innst. O. nr. 17 (2002-2003). Etter dagens regelverk er det et vilkår for rett til pleiepenger at barnet har vært innlagt i mer enn sju kalenderdager. For alvorlig syke barn gjelder egne regler. Moderne behandlingsprinsipper innebærer stadig kortere liggetid på sykehus og utstrakt bruk av poliklinisk behandling. Med stadig kortere tid innlagt ved sykehus faller flere og flere utenfor den nåværende ordningen med pleiepenger. Dette var utgangspunktet for Stortingets endringsvedtak. På et noe usikkert grunnlag antas årlige merkostnader, som en følge av Stortingets vedtak, å ligge på minst 170 mill. kroner.

Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodning om utarbeidelse av kriterier for ordningen i form av et lovforslag hvor det settes som krav at institusjonsoppholdet må ha vart i minst tre dager før pleiepengeretten utløses, jf. Ot.prp. nr. 56 (2002-2003). Dette vil gi merkostnader som er beregnet til om lag 70-75 mill. kroner på årsbasis, altså en mindreutgift på rundt 100 mill. kroner årlig i forhold til Stortingets regelendringsvedtak. Med ikrafttredelse 1. juli 2003 gir Regjeringens forslag merutgifter på om lag 37 mill. kroner i år.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 37 mill. kroner fra 280 mill. kroner til 317 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2650 post 72 med 37 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) når det gjelder ordningen med pleiepenger ved barns sykdom og de endringer i folketrygdloven som medfører en økning av utgiftene på dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget har vedtatt regelendring ved behandling i Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) Innst. O. nr. 90 (2002-2003) og legger til grunn at Regjeringen følger opp stortingsflertallets vedtak i budsjett for 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak under behandlingen av Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) knyttet til ytelse av pleiepenger som lød:

"I lov 13. desember 2002 nr. 86 om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 9-10 første ledd skal lyde:

Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås når pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis begge foreldre samtidig."

Regjeringens forslag innebar et minstekrav på tre dagers innleggelse for å kunne tilstå pleiepenger, mens flertallets forslag medfører at det kan tilstås pleiepenger ved enhver innleggelse av barn under 12 år når sykdommen som forårsaker innleggelsen innebærer et fravær for en av pårørende på mer enn 7 dager.

Disse medlemmer vil, som en konsekvens av endringen, foreslå en økning av midlene til omsorgs- og pleiepenger. Disse medlemmer vil anmerke at selv om en del som i dag mottar omsorgspenger, som en konsekvens av omleggingen i framtida i stedet vil motta pleiepenger, vil dette bare representere en merutgift i de tilfeller der det samlede fraværet øker. Disse medlemmer vil påpeke at lovendringen i liten grad kan forventes å påvirke samlet fravær for pårørende, siden 7-dagersregelen fortsatt vil gjelde for at ytelsen skal kunne tilstås.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2650		Sykepenger:
	72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	207 000 000
		fra kr 280 000 000 til kr 487 000 000"

8.7 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

Sammendrag

I 2003 antas utgiftene til rehabiliteringspenger å bli på omlag 7 340 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 220 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Til saldert budsjett ble det forutsatt en volumvekst på 11 pst. i 2003. Denne vekstraten er opprettholdt i det siste anslaget. Det er samtidig tatt hensyn til at nye beregningsregler gir en noe høyere gjennomsnittlig ytelse enn ytelsen under overgangsreglene, og det er regnet med en merutgift på 218 mill. kroner som en konsekvens av dette. At prognosen for 2003 likevel er 220 mill. kroner lavere enn saldert budsjett, skyldes at veksten i antall rehabiliteringsdager i 2002 ble lavere enn forutsatt ved beregningstidspunktet for saldert budsjett for 2003. Utviklingen under posten framover er noe usikker, og vil blant annet avhenge av utviklingen under sykepenger, attføringspenger og uførepensjon.

Bevilgningen foreslås redusert med 220 mill. kroner fra 7 560 mill. kroner til 7 340 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2652 post 70.

8.8 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.m.

Sammendrag

Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 bedt Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet for døve og døvblinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003, jf. Innst. S. nr. 11 (2002-2003), romertallsvedtak VI.

Sosialdepartementet foreslår at taket på tolketimer oppheves når det gjelder ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet. Samlede merutgifter i 2003 er anslått til 2,6 mill. kroner, hvorav 1,2 mill. kroner dekkes over trygdeetatens driftsbudsjett, jf. omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter. 1,4 mill. kroner vil dekke utgifter til frilanstolker over stønadsbudsjettet.

Bevilgningen under post 76 foreslås forhøyet med 1,4 mill. kroner fra 59,0 mill. kroner til 60,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2661 post 76.

8.9 Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

8.9.1 Post 70 Overgangsstønad, overslags bevilgning post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning og post 73 Utdanningsstønad

Sammendrag

Saldert budsjett på kapitlet er på 4 618 mill. kroner for 2003, mens siste prognose viser et utgiftsnivå på 4 511 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 107 mill. kroner. Hovedårsaken til at utgiftene antas å bli lavere enn bevilgningen, er en nedgang i antall mottakere både av overgangsstønad og stønad til barnetilsyn.

Bevilgningene under kap. 2683 foreslås redusert med til sammen 107 mill. kroner, fordelt på ulike poster på følgende måte:

• – Bevilgningen under post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, foreslås redusert med 45 mill. kroner.

• – Bevilgningen under post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, foreslås redusert med 42 mill. kroner.

• – Bevilgningen under post 73 Utdanningsstønad, foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2683 post 70, post 72 og post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at alle prosjekter for gjennomgang av hvordan endringene i stønadsordningen har virket vil være ferdige i løpet av 2003, og at enslige forsørgere er en av de gruppene Statistisk sentralbyrå skal levere årlig omfattende sosialrapportering for. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen rapporterer om endringer i levekår for gruppen og at konsekvenser av gjennomgangen av stønadsordningenes virkning blir fulgt opp av eventuelle endringer i regelverket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at det er en nedgang i antallet mottakere av både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn, med et redusert behov for overgangsstønad på 45 mill. kroner, og redusert behov for stønad til barnetilsyn på 42 mill. kroner. Det er ikke rapportert tilsvarende nedgang i behovet for utdanningsstønad, men bevilgningen under post 73 Utdanningsstønad er allikevel redusert med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer ser at det rapporteres at det etter den radikale omlegging av stønadsreglene med virkning fra 1. januar 1998, har vært en nedgang i antallet stønadsmottakere, særlig med barn over tre år. Disse medlemmer understreker at det er behov for å følge gruppen enslige forsørgere med og uten overgangsstønad, for å sikre at regelverket har tilsiktet virkning, slik at enslige forsørgere i stønadsperioden sikres en utdanning og får arbeid etter stønadsperioden. Gjennom Utjamningsmeldingen (St.meld. nr. 50 (1998-1999)) og i flere andre saker om fattigdom i Norge, vet vi at enslige forsørgere er overrepresentert i gruppen med lav inntekt. Disse medlemmer mener det er viktig å få kartlagt om denne gruppen har spesielle problemer i forhold til regelverket om stønad til enslige forsørgere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å utrede effekten av omleggingen av regelverket for stønad til enslig mor eller far, for å sikre at stønadsmottakere får et varig og selvstendig inntektsgrunnlag, uten behov for sosialhjelp etter endt stønadsperiode."

8.10 Spørsmål om etablering av sprøyterom for narkomane

Sammendrag

Det daværende Sosial- og helsedepartementet sendte 3. oktober 2001 ut på høring et forslag om å godkjenne etablering av et sterkt begrenset antall forsøk med sprøyterom for narkomane. I høringsbrevet ble det lagt vekt på at sprøyterom skulle være ett av flere tiltak for å redusere skader hos tunge narkotikamisbrukere, og bidra til økt verdighet for misbrukerne. Etter regjeringsskiftet fattet Stortinget 25. oktober 2001 følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp regjeringen Stoltenbergs positive holdning til sprøyterom."

Flertallet av høringsinstansene var negative til etablering av sprøyterom slik dette var beskrevet i høringsnotatet. Blant annet pekte Riksadvokatembetet på flere strafferettslige og påtalemessige problemer som må avklares før forsøk blir satt i verk. På bakgrunn av høringsuttalelsene la Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) til grunn at man ut fra en samlet vurdering ikke ville gå inn for et forsøk med etablering av sprøyterom.

Under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 21. juni 2002 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for forsøk med sprøyterom ut fra de premisser som framkommer i merknadene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti angående forsøk med sprøyterom i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). "

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Regjeringen anbefaler, etter en samlet vurdering, at det ikke gjennomføres lovendringer for å legge til rette for forsøk med sprøyterom. Dersom Stortinget ønsker en slik lovendring om forsøkshjemmel, vil Regjeringen forholde seg til dette.

Regjeringen vil med dette invitere Stortinget til å fatte følgende vedtak:

"Stortinget tar til etterretning at Regjeringen ikke foreslår lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom."

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom for narkomane."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXI under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget tar til etterretning at Regjeringen ikke foreslår lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003)."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen erklærer at de ikke ønsker å følge opp Stortingets vedtak om tilrettelegging for forsøk med sprøyterom for narkomane. Disse medlemmer viser til merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002), og kan ikke se at det er fremskaffet ny informasjon som skulle tilsi at ordningen ikke skal gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og Stortingets vedtak vedrørende sprøyterom. Disse medlemmer er fremdeles av den oppfatning at forsøk med sprøyterom bør iverksettes med den begrunnelse som der fremkommer. Disse medlemmer viser til at sprøyterom er etablert i flere europeiske land og disse medlemmer kan derfor ikke akseptere departementets og riksadvokatens begrunnelse for ikke å etablere sprøyterom. I Oslo ble det åpnet sprøyterom i forbindelse med PRO-senteret i desember 2001 som dessverre ble stengt av Byrådet i Oslo etter 2 måneders drift. Disse medlemmer viser til at erfaringene fra driften av dette sprøyterommet, ifølge en sluttrapport fra PRO-senteret, var udelt positiv og ble veldig godt mottatt av de narkomane selv. Det ble lagt vekt på at tilbudet bidro til å akseptere deres menneskeverd. Disse medlemmer vil ikke støtte Regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (2002-2003).

Komiteen sitt medlem frå Venstre viser til Dokument nr. 8:73 (2000-2001) kor Venstre gjekk inn for forsøk med sprøyterom for narkomane. Dette medlemvil difor støtte forslaget frå fleirtalet.

8.11 Samordning av offentlig tjenestepensjon til gjenlevende ektefeller med tilleggspensjon fra folketrygden

Sammendrag

Innledning

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2001 gjorde Stortinget den 15. juni 2001 følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden."

I Innst. S. nr. 170 (2001-2002) har kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall følgende merknad:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at den nedsatte Pensjonskommisjonen skal vurdere de enkelte elementene i dagens pensjonssystem, herunder tjenestepensjonsordningene og negativ effekt i samordningssystemet."

Samordningsloven § 23 nr. 2 annet ledd, som ble vedtatt av Stortinget i 1989, gir presise regler for hvordan samordningsfradraget for folketrygdens tilleggspensjon skal beregnes. Tolkningen av paragrafen er helt klar, og stadfestet av Høyesterett (Lassung-dommen, jf. Rt. 1994 s. 215). Dersom samordningen skal endres, er det således nødvendig å endre loven.

Samordning av tjenestepensjon til gjenlevende ektefelle med tilleggspensjon fra folketrygden har vært utredet flere ganger, blant annet av Samordningsutvalget (NOU 1995: 29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser). Samordningsutvalget drøftet alternative forslag til endret samordning med ulike budsjett- og fordelingsmessige konsekvenser, men anbefalte å videreføre gjeldende regler. Stortingets vedtak angir ikke valg av løsning. For å få saken best mulig belyst, og for å få synspunkter på alternative løsningsforslag, har Sosialdepartementet hatt et høringsnotat med mulige alternativer til endret samordning på høring til aktuelle organisasjoner og etater. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken og for høring med aktuelle organisasjoner og etater.

Regjeringen vil peke på at tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor er svært gode. Bruttogarantien innebærer bl.a. at alders- og uførepensjonister alltid får minst 66 pst. av sluttlønnen når pensjonen er fullt opptjent. Dette gjelder samlet pensjonsutbetaling etter at tjenestepensjonen er blitt redusert med samordningsfradrag for pensjon fra folketrygden.

Samordningsreglene har vært liberalisert flere ganger siden folketrygden ble innført i 1967, og dette har ført til at et økende antall pensjonister får utbetalt pensjon utover det bruttogaranterte beløpet.

Samordning etter parallellitetsprinsippet har visse svakheter. Tidligere utredninger som har vurdert reglene om samordning av pensjon til etterlatte ektefeller etter at parallellitetsprinsippet ble innført, har ikke foreslått endringer, men har konkludert med at man må akseptere fenomenet "negativ effekt" innenfor dagens bruttosystem.

Dersom en helt skal unngå slike virkninger av samordningen for pensjon til gjenlevende ektefeller som parallellitetsprinsippet kan føre til, er det flere veier å gå.

Fridelsløsningen innebærer en betydelig liberalisering av samordningen. De fleste høringsinstansene avviser en slik løsning. Den vil blant annet gi personer som mister sin ektefelle økt pensjon fra sin egen tjenestepensjonsordning. Gjenlevende ektefeller vil få urimelig god utbetaling sammenlignet med enslige pensjonister. Løsningen innebærer at tjenestepensjons-ordningene skal ta hensyn til ikke-medlemmers opptjening i folketrygden. Den vil dermed bryte med det individualiserte systemet man har i dag, der pensjonsutbetalingen fra tjenestepensjonsordningen kun er avhengig av medlemmets egen parallelle opptjening i folketrygden.

Fridelsløsningen vil innebære brudd med prinsippene for finansiering av tjenestepensjoner i og med at størrelsen på pensjonene vil være delvis avhengig av ikke-medlemmers tileggspensjonsopptjening i folketrygden. De offentlige tjenestepensjonsordningene vil få betydelige merutgifter (mellom 8,9 og 13,1 mrd. kroner) og tillegges omfordelingsoppgaver de ikke har i dag. Fridelsløsningen har blitt avvist av Stortinget i 1989 og 1992, og Regjeringen anser den for å være lite aktuell.

Samordning med en standardberegnet folketrygd er et logisk alternativ. Etter dette alternativet vil alle som har opptjent samme brutto tjenestepensjon, stort sett få likt samordningsfradrag, og de offentlige tjenestepensjonsordningene vil bli mer lik ytelsesordningene i privat sektor som følger lov om foretakspensjon. Det vil likevel være den viktige forskjellen at de offentlige tjenestepensjonene fortsatt vil ha bruttogarantien. Samordningen vil bli noe skjerpet, slik at enkelte vil få lavere pensjon enn i dag. Ingen vil få mer. Løsningen vil innebære et systemskifte. Det vil være lite hensiktsmessig å foreslå slike endringer før Pensjonskommisjonens innstilling foreligger og det er tatt stilling til kommisjonens forslag. Blant annet vil en slik løsning kunne være egnet som et overgangsregime dersom det innføres nettoordninger i offentlig sektor, slik det er i privat sektor. Regjeringen har derfor kommet til at en foreløpig bør videreføre dagens samordning, og at spørsmålet om å endre samordningen vurderes på nytt i lys av Pensjonskommisjonens innstilling.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar det som står i proposisjonen om samordning av offentlig tjenestepensjon til gjenlevende ektefeller med tilleggspensjon fra folketrygden til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 21.2.

9. Helsedepartementet

9.1 Kap. 700 Helsedepartementet

Sammendrag

Det vises til omtale om tilskuddsforvaltningssystemet Pandora under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet post 1 Driftsutgifter.

Bevilgningen under post 1 foreslås redusert med 300 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 700 post 1.

9.2 Kap. 701 Forskning og forsøksvirksomhet

9.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

9.2.1.1 Aksjeoverdragelse i KITH

Sammendrag

KITH er et kompetanse- og informasjonssenter for helsevesenet innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Senteret har som en av sine hovedoppgaver å bidra til standardisering av IT i helsevesenet, og samordne utviklingen og anvendelsen av IT. KITH er organisert som aksjeselskap, med en aksjekapitalandel fordelt på Helsedepartementet, 40 pst., Kommunenes Sentralforbund, 30 pst. og Sør-Trøndelag fylkeskommune, 30 pst. Både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kommunenes Sentralforbund ønsker å trekke seg ut som medeiere i KITH. Bakgrunn for dette er eieroverdragelsen av fylkeskommunale sykehus til staten.

Helsedepartementet vil gjøre forkjøpsretten gjeldende ved å overdra aksjene fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Forhandlingene er ikke sluttført og beløpet vil utgjøre i størrelsesorden 2 til 3 mill. kroner. Utgiftene foreslås dekket ved omdisponering innenfor rammen av kap. 701 post 21. Kommunenes Sentralforbund bekreftet 30. april 2003 ønske om å selge sine aksjer i KITH. Helsedepartementet vil vurdere å gjøre bruk av forkjøpsretten også for KS sin aksjeandel og kommer nærmere tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med høstens omgrupperingsproposisjon.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.2.1.2 Hepatitt C fra blodoverføring

Sammendrag

Sosial- og helsedirektoratet anslår at et sted mellom 100 og 1 000 mennesker kan ha blitt smittet av hepatitt C-virus fra blodoverføring eller blodprodukter i norske sykehus før 1993 uten å vite om det. Siden 1993 har testene for å avsløre hepatitt C-viruset hos blodgivere vært sikre, og det har ikke vært fare for smitte gjennom blodoverføring.

Helsedepartementet vil iverksette en uavhengig gjennomgang av helsetjenestens og helsemyndighetenes håndtering av saken, spesielt i forhold til oppsporing og oppfølging av potensielt smittede etter at det ble mulig å gjennomføre tester også på mottakere av blod, og det var mulig å gi disse behandling mot viruset.

Bevilgningen foreslås økt drøyt 500 000 kroner til å gjennomføre en slik uavhengig gjennomgang.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 701 post 21 med 542 000 kroner.

9.3 Kap. 704 Norsk pasientskadeerstatning

Sammendrag

For 2003 er vedtatt bevilgning 60 mill. kroner under post 1. Bevilgningen foreslås økt med 8,2 mill. kroner som dekkes av økte inntekter fra overføringer fra fondet. De økte utgiftene skyldes blant annet at advokathonorarer nå foreslås dekket over NPEs driftsbudsjett og ikke gjennom fondet som tidligere forutsatt.

Det foreslås at bevilgningen økes med 8,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3704 post 50 Overføring fra NPE som statlig fond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 704 post 1.

9.4 Kap. 3704 Norsk Pasientskadeerstatning

9.4.1 Post 50 Overføring fra Norsk Pasientskadeerstatning som statlig fond

9.4.1.1 Styrking av driften av NPEs sekretariat

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 704 post 1. Det foreslås at det bevilges ytterligere 8,2 mill. kroner til å dekke driften til Norsk Pasientskadeerstatning i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.4.1.4 når det gjelder forslag om bevilgning under post 50.

9.4.1.2 Fondsmidler

Sammendrag

Det er overført 30 mill. kroner mer til NPE som statlig fond fra tidligere fondsmidler, som er økt fra 350 mill. kroner til 380 mill. kroner.

Innbetalingen til fondet er således 30 mill. kroner større enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det foreslås at fondets beholdning reduseres med samme beløp 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.4.1.4 når det gjelder forslag om bevilgning under post 50.

9.4.1.3 Egenbetaling for skader fra helseforetakene

Sammendrag

I vedtatt budsjett for 2003 er det ikke budsjettert med inntekter som følge av egenbetaling for skade fra helseforetakene. Det er et viktig prinsipp for å gi økonomiske incitamenter til redusert skadefrekvens at skadevolder betaler en egenandel. De regionale helseforetak skal betale egenandeler for 2003. Det ligger i instruksen at egenandelen skal videreføres på samme nivå som i 2002. Samlet sum for egenandeler var i 2002 22,5 mill. kroner. Helsedepartementet har lagt til grunn en innbetaling på 22,5 mill. kroner også i 2003. Av disse budsjetteres 18,1 mill. kroner på NPEs inntektspost og 4,4 mill. kroner på Pasientskadenemndas inntektspost.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.4.1.4 når det gjelder forslag om bevilgning under post 50.

9.4.1.4 Forslag til bevilgning under kap. 3704 post 50

Sammendrag

Tabell 3.4 Fondets inntekter og utgifter i 2003 og forslag til endringer

Inntekter (i 1 000 kr)	2003 (Saldert budsjett)	2003 forslag RNB	Foreslått endring
Tidligere fondsmidler	350 000	380 000	+ 30 000
Staten	292 070	292 070
Egenbetaling for skade		22 500	+ 22 500
Innbetalt fra foretakene
Helseforetakene	91 640	91 640	0
Kommuner	11 845	11 845	0
Fylkeskommuner	831	831	0
Sum	746 386	768 886	+ 52 500
Utgifter (i 1 000 kr)
Staten (engangs)	334 000	373 900	+ 39 900
Erstatningsutbetalinger	305 000	305 000	0
Drift av NPE	60 000	68 200	+ 8 200
Drift av PSN	10 000	14 400	+ 4 400
Sum	709 000	761 500	+ 52 500

Post 50 dekker overføringen fra NPE som statlig fond. Bevilgningen på posten foreslås økt med 48,1 mill. kroner, slik at samlet bevilgning for 2003 blir 442,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3704 post 50 med 48,1 mill. kroner.

9.5 Kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet

9.5.1 Smittevernarbeid

Sammendrag

Post 1 foreslås styrket med 900 000 kroner overført fra kap. 719 post 70 til lønnsmidler til 2 stillinger for styrking av direktoratets smittevernarbeid, herunder oppfølging av SARS, Dent-O-Sept-saken, forebygging av legionellautbrudd og forebygging av sykehusinfeksjoner.

Bevilgningen foreslås økt med i alt 900 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.2 Investeringer

Sammendrag

I løpet av høsten 2003 skal Sosial- og helsedirektoratet flytte inn i sine permanente lokaler. Flyttingen innebærer at de ansatte i etaten nå vil bli samlet. Unntatt herfra er medarbeidere i tidligere Giftinformasjonssentralen og personer tilknyttet spesielle enheter som utfører tiltak i forhold til utvalgte pasientgrupper med sjeldne funksjonshemninger, og hvor det ikke er behov for samlokalisering med direktoratets øvrige medarbeidere.

Leiekontrakten til direktoratet innebærer at etaten selv må sørge for all utrustning av kontorer, møterom og fellesarealer i de permanente lokalene.

Det foreslås en samlet bevilgning på 12 mill. kroner til innkjøp av møbler og inventar til innreding av lokalene og til fullføring av IKT-investeringene. Av dette beløpet er 5 mill. kroner overført fra Sosialdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.3 Pasientombudene

Sammendrag

Sosial- og helsedirektoratet har i dag det administrative og budsjettmessige ansvar for driften av pasientombudene. Som følge av statens overtagelse av ansvaret for Pasientombudene har det vært nødvendig å gjennomføre mindre investeringer i IKT og dekke økte kostnader til husleie. I tillegg var driftsrammen som ble avsatt for 2003 for lav i forhold til det som er nødvendig for å opprettholde aktiviteten ved kontorene. Samlet sett foreslås det en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner i 2003 til Pasientombudene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.4 Endringer i gebyrinntekter

Sammendrag

Gebyrinntektene skal dekke utgiftene til administrasjon av bevillingsordningen for tilvirking og engrossalg av alkoholholdig drikk, og omfatter både søknads- og bevillingsgebyrer. Gebyrene skal fastsettes slik at gebyrinntektene ikke skal overstige utgiftene til administrasjon av bevillingsordningen. De forventede kostnadene til administrasjon av bevillingsordningen er anslått til ca. 7,1 mill. kroner i 2003. Dette er ca. 1,1 mill. kroner lavere enn regnet med i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Gebyrene er derfor redusert fra januar 2003. Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.5 Tilskuddsforvaltningssystemet Pandora

Sammendrag

Det foreslås overført 0,3 mill. kroner fra kap. 700 Helsedepartementet post 1 til etablering av tilskuddsforvaltningssystemet Pandora i Sosial- og Helsedirektoratet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.6 Forslag om bevilgning under kap. 706 post 1

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen økt med 16,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 9.5.6

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
706		Sosial- og helsedirektoratet
	1	Driftsutgifter
		1 Smittevern	+900		+900	+900	0	+900	0
		2 Møbler og inventar	+12 000		+12 000	+12 000	+12 000	+12 000	+12 000
		3 Pasientombudene	+4 000		+4 000	+4 000	+4 000	+4 000	+4 000
		4 Gebyrinntekter	-1 100		-1 100	-1 100	-1 100	-1 100	-1 100
		5 Pandora	+300		+300	+300	+300	+300	+300
		Sum	+16 100		+16 100	+16 100	+15 200	+16 100	+15 200

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 706 post 1 med i alt 16,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet synes det er alvorlig at Regjeringen foreslår å kutte i forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Disse medlemmer understreker at det ikke er noe som tilsier at man bør trappe ned innsatsen for forebygging av seksuelt overførbare sykdommer, og vil derfor gå imot Regjeringens foreslåtte omprioritering innen smittevernarbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
706		Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3706):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	15 200 000
		fra kr 366 350 000 til kr 381 550 000"

9.6 Kap. 3706 Sosial- og helsedirektoratet

9.6.1 Endringer i gebyrinntekter

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen under kap. 3706 Sosial- og helsedirektoratet post 4 Gebyrinntekter reduseres med 1,1 mill. kroner til 7,108 mill. kroner, jf. omtale under kap. 706 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag

9.6.2 Merinntektsfullmakt

Sammendrag

Det foreslås at merinntektsfullmakten under kap. 3706 post 4 fjernes, jf. forslag til romertallsvedtak. Eventuelle merinntekter av denne ordningen skal ikke kunne inngå i Sosial- og helsedirektoratets driftsbevilgning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II nr. 3 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

9.7 Kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt

9.7.1 Post 1 Driftsutgifter

9.7.1.1 Tilleggsbevilgning

Sammendrag

På grunn av manglende budsjettbalanse må Folkehelseinstituttet vurdere sin oppgaveportefølje og gjennomføre en bemanningsreduksjon. Folkehelseinstituttet har i tråd med statens regelverk tilbudt sluttpakker for å redusere bemanningen i tillegg til den reduksjon som oppnås gjennom naturlig avgang og interne utlysninger. Instituttet omdisponerer sine ressurser slik at de viktigste funksjonene har tilstrekkelig personell. De tiltakene Folkehelseinstituttet planlegger å iverksette vil ha som konsekvens at prosjekter på instituttet vil strekkes ut i tid. For å opprettholde instituttets virksomhet på et nivå slik at kompetansen på sikt ikke bygges ned, foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 707 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet understreker at Folkehelseinstituttet har vært gjennom en krevende omstilling. Det er viktig at konsekvensene ikke blir redusert kompetanse på sikt og manglende oppfølging av instituttets tre hovedmål for 2003, som er god oversikt over helseforholdene i befolkningen, solid kunnskap om forhold som påvirker helsen, og nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse.

9.7.1.2 Mammografiprogrammet

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 716 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 9.10.

9.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Folkehelseinstituttets evne til å utføre oppgaver i forhold til myndigheter, helsepersonell og publikum er helt avhengig av et effektivt og fungerende IT-nettverk i forbindelse med økt beredskapsnivå og kriselignende tilstander. Dette er også blitt særlig tydelig i forbindelse med SARS-epidemien. I løpet av de siste årene er Folkehelseinstituttets hjemmesider og muligheten til å sende e-post, blitt den dominerende informasjonskilden for virksomheten. I kriser og kriselignende tilstander er informasjon et avgjørende virkemiddel. Det betyr at sikkerheten for at samfunnet skal få de tjenestene Folkehelseinstituttet skal yte i beredskapssammenheng er alvorlig truet hvis instituttets IT-systemer skulle svikte.

For å oppnå nødvendig driftssikkerhet med akseptabel risiko for avbrudd er det nødvendig med en investering på 6 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 707 post 45 med 6 mill. kroner.

9.8 Kap. 709 Pasientskadenemnda

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

For 2003 er vedtatt bevilgning 10 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 4,4 mill. kroner som dekkes av økte inntekter fra overføringer fra fondet. Begrunnelsen for økt bevilgning er i hovedsak at ved fremleggelsen og behandlingen av budsjettet for 2003 var ikke alle forutsetninger for Pasientskadenemda tilstrekkelig klarlagt, herunder kostnader i forbindelse med etableringen av nemnda (IKT-utstyr).

Det foreslås at bevilgningen økes med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3709 post 50 overføring fra NPE som statlig fond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 709 post 1.

9.9 Kap. 3709 Pasientskadenemnda

Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 709 post 1. Det foreslås at det bevilges ytterligere 4,4 mill. kroner til å dekke driften av Pasientskadenemnda i 2003.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 3704 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3709 post 50.

9.10 Kap. 716 Kreftregisteret

Mammografiprogammet

Sammendrag

Som en oppfølging av utredningen om et Nasjonalt screeningsenter ble det vurdert å overføre de oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt har innenfor mammografiprogrammet, herunder drift av mobile enheter og utsending av invitasjoner, purringer og svarbrev, og oppgaver innen masseundersøkelsen mot livmorhalskreft til Kreftregisteret i 2003. En slik vurdering ble varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003), og de budsjettmessige implikasjonene skulle man komme tilbake til i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett. I tråd med forslag fra Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret foreslås det at invitasjonsdelen av mammografiprogrammet overføres med organisatorisk virkning fra 1. juli 2003. 2 årsverk direkte knyttet til denne aktiviteten foreslås overført til Kreftregisteret. Mammografibussene skal inntil videre eies av Folkehelseinstituttet. For 2003 fakturerer Kreftregisteret Folkehelseinstituttet for utgifter knyttet til lønnskostnader for overførte personer, overhead og andre direkte kostnader. I budsjettforslaget for 2004 vil Helsedepartementet komme tilbake til de nærmere budsjettmessige overføringer fra kap. 707 post 1 til kap. 716 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.11 Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Post 70 Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 900 000 kroner som overføres til Sosial- og helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 706 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 719 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad under punkt 9.5.1 og går imot det foreslåtte kuttet under kap.719 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad om astmaskolene under punkt 20.2.

9.12 Kap. 732 Regionale helseforetak

9.12.1 Medinnova

Sammendrag

Helsedepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) at fremtidig organisering av Medinnova ville bli vurdert i sammenheng med dagens foretaksmodell med helseforetak. Medinnova ble opprettet i 1986 for å koordinere samarbeidet mellom industri og forskning ved Rikshospitalet. Det er en målsetting at denne funksjonen videreføres, og at Medinnova fortsatt skal være et ressurs- og kontaktorgan for forskningssamarbeid, idéutvikling, patentering og produktutvikling for fagpersonell ved Rikshospitalet. Det vil videre være et ønske om at virksomheten ved Medinnova videreføres og videreutvikles uavhengig av tilknytningsform, slik at institusjoner utover Rikshospitalet kan dra nytte av den kompetanse Medinnova innehar, særskilt innen innovasjonsbistand.

Helsedepartementet foreslår at Stortinget treffer beslutning om at statsforetak Medinnova omdannes til aksjeselskap fullt ut eid av Rikshospitalet HF, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

9.12.2 Reduksjon i egenbetaling ved sterilisering av kvinner

Sammendrag

Det ble fra 1. januar 2002 innført full egenbetaling for sterilisering av menn og 50 pst. egenbetaling for sterilisering av kvinner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). For kvinner utgjør egenbetalingen 6 079 kroner, mens egenbetalingen for sterilisering av menn er 1 268 kroner. Egenandelene er beregnet ut fra de reelle kostnadene ved tjenestene. Det er fritak for egenandel ved sterilisering etter medisinske indikasjoner.

Klagenemnda for likestilling har fattet vedtak om at ulik egenbetaling ved sterilisering for kvinner og menn er i strid med likestillingslovens § 3 som fastslår at forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt. Klagenemnda delte seg i et flertall på 4 og et mindretall på 2. Flertallet la i sin avgjørelse vekt på det oppnådde resultatet ved sterilisering og vurderer dette til å være samme tjeneste for kvinner og menn. Det kan da bare unntaksvis godtas grunner for at det likevel skal gjøres forskjell. Flertallet finner ikke at det foreligger slik ekstraordinær grunn som ifølge praksis kan begrunne unntak fra kravet om likebehandling.

Mindretallet, som mente at forskjellig egenandel for sterilisering ikke er i strid med likestillingsloven, la blant annet vekt på at sterilisering av kvinner og menn er to forskjellige inngrep. Mindretallet bemerket også at forskjellene i egenbetalingen er begrunnet ut fra behovet for prioriteringer i det offentlige helsevesen. Egenandelene er et utslag av en ønsket politisk målsetting om at det offentlige helsevesen skal konsentrere seg om alvorligere helseproblemer. Mindretallet bemerker at konsekvensen av vedtaket vil kunne være at tilbudet om sterilisering uten medisinsk indikasjon forsvinner fra det offentlige helsevesen. Dersom ulik pris ikke tillates, vil inngrepet neppe heller være et tilbud i det private helsemarkedet. Resultatet kan bli at man ikke lenger har noe tilbud om sterilisering i Norge, bemerker mindretallet.

Helsedepartementet har vurdert Klagenemndas behandling fra en samlet vurdering. Av hensyn til at pasienten ikke skal betale mer enn de reelle kostnadene og til behovet for prioriteringer i helsevesenet, har Helsedepartementet kommet til at dagens ordning fastholdes.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet mener at det ikke skal være egenandeler for sterilisering, og at kostnader for dette skal dekkes innenfor helseforetakenes rammer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det fra 1. januar 2002 ble innført full egenbetaling for sterilisering av menn og 50 pst. egenbetaling for sterilisering av kvinner. For kvinner utgjør egenbetalinga 6 079 kroner og for menn 1 268 kroner. Disse medlemmer viser til at klagenemnda for likestilling har fattet vedtak om at ulik egenbetaling ved sterilisering for kvinner og menn er i strid med likestillingslovas § 3 som fastslår at forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt. Disse medlemmer er kjent med at et mindretall på 2 (av 6) i likestillingsnemnda mente at forskjellig egenandel for kvinner og menn ikke er i strid med likestillingslova, og at dette mindretallet bemerker at konsekvensene av lik egenandel vil kunne være at tilbudet om sterilisering uten medisinsk indikasjon forsvinner fra det offentlige helsevesen fordi forskjellene i egenbetaling er begrunna ut fra behovet for prioriteringer i helsevesenet.

Disse medlemmer legger flertallsynet i klagenemnda for likestilling til grunn, og er av den oppfatning at medisinske inngrep som har det samme resultat som mål, i dette tilfelle å bli steril, ut fra et likestillingssynspunkt ikke bør ha ulik egenbetaling for kvinner og menn, selv om inngrepets art er forskjellig for de to kjønn.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2004 å innføre samme egenbetaling for sterilisering av kvinner som tilsvarende egenbetaling for sterilisering av menn."

9.12.3 Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet

9.12.3.1 Innledning

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det redegjort for behov for gjennomgang av utbyggingsplanene for Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital HF. Videre ble det forutsatt at resultatet av gjennomgangen ville bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til RNB 2003. Bakgrunnen for dette var at kostnadsnivået ble vurdert å være for høyt for begge prosjektene. I gjennomgangen av prosjektene har kostnadsreduksjon og økonomiske konsekvenser av gjennomføring av prosjektene vært vektlagt.

Flere hensyn må integreres ved vurdering av disse prosjektene: Økonomien for det enkelte prosjekt må vurderes isolert, herunder framtidig drift og totaløkonomi. Samtidig må prosjektene vurderes i forhold til hva som lar seg tilpasse innenfor de samlede økonomiske rammer, både innenfor det enkelte regionale helseforetak og for spesialisthelsetjenestens samlede økonomi. Gjennomgangen som så langt er foretatt av prosjektene, har synliggjort muligheter for betydelige kostnadsreduksjoner sammenholdt med hvordan prosjektene framsto høsten 2002. Dette utgjør anslagsvis 2 mrd. kroner for Nye Ahus og om lag 550 mill. kroner for nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Fram til høsten 2003 vil samlede kostnader og driftsøkonomi for de to prosjektene bli ytterligere gjennomgått.

Prosjektgjennomgangen utføres i hovedsak av Helse Øst RHF og Helse Sør RHF som ansvarlige for henholdsvis Ahus og Radiumhospitalet.

Før det kan tas stilling til en gjennomføring av prosjektene, er det påkrevet med supplerende vurderinger av prosjektene sett i sammenheng med det helhetlige økonomiske opplegget for spesialisthelsetjenesten. Disse vurderingene må ta utgangspunkt i de rammer som vil være til disposisjon for neste og kommende år og det må vurderes hva som vil bli de faglige og økonomiske implikasjonene dersom prosjektene gjennomføres. Helsedepartementet legger vekt på at de to regionale helseforetakene, ut fra sine ansvarsposisjoner, må trekkes sentralt inn i disse vurderingene. I disse avsluttende vurderingene vil spørsmålet om eventuelle modifikasjoner av prosjektene være sentrale, altså vurderinger av om prosjektene må reduseres for ikke på uønsket måte å gå på bekostning av andre formål som de regionale helseforetakene har ansvaret for. Helsedepartementet vil komme tilbake til disse vurderingene i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.3.2 Nye Ahus

Sammendrag

Nye Ahus er planlagt bygd til erstatning for dagens Akershus Universitetssykehus (tidligere Sentralsykehuset i Akershus). Behovet bunner blant annet i alvorlige mangler ved den bygningsmessige tilstand ved dagens sykehus. Styret for Helse Øst RHF vil behandle resultatet av den pågående gjennomgangen før sommeren 2003.

Forprosjektet fra høsten 2002 hadde en samlet kostnadsramme på 9,7 mrd. kroner og det arbeides med et Revidert forprosjekt. Det arbeides også med tiltak som kan bidra til å optimalisere driftsøkonomien. I de nye planforutsetningene legges det opp til større aktivitet og bedre utnyttelse av kapasiteten, bl.a. gjennom utvidede åpningstider for poliklinikk, billeddiagnostikk og operasjonsstuer. Økt behandlingsaktivitet kan med dette løses innenfor et mindre areal enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Regjeringen har redegjort for fremdriften i forprosjektet, og er skuffet over at dette ikke er helt ferdig og at det trengs litt mer tid for å sikre kvaliteten i prosjektet Nye Ahus. Det at resultatet av gjennomgangen ikke kunne legges fram for Stortinget i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2003, må imidlertid ikke forsinke byggestart. Flertalletmener at prosjektarbeid, godkjenning av prosjektet av det regionale helseforetaket og planleggingen må fortsette, slik at utbyggingen av Nye Ahus kan starte i løpet av 2004, selv om bevilgningsspørsmålet først kan håndteres i statsbudsjettet for 2004, og fremmer følgende forslag:

"Regjeringen gis fullmakt til å fortsette prosjektering og planlegging for å legge til rette for byggestart for Nye Ahus i 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar det som står i proposisjonen om Nye Ahus til orientering.

9.12.3.3 Nytt forskningsbygg ved Radium­hospitalet

Sammendrag

Et nytt bygg for forskning og undervisning har vært planlagt ved Radiumhospitalet siden slutten av 1990-tallet. Dagens lokaler er nedslitte og lite hensiktsmessige.

Statsbygg la fram forprosjekt i mai 2002 med estimert kostnadsramme på 1,57 mrd. kroner. Både Helse Sør RHF og Helsedepartementet anså dette å være for høyt. Prosjektet er gjennomgått for å redusere kostnadene og for å kartlegge økonomiske konsekvenser av eventuell igangsetting av prosjektet. Arealreduksjon, forenklinger og justering av kvalitet og utførelse har redusert investeringskostnadene med 550 mill. kroner. Prosjektets estimerte kostnadsramme er nå 1 020 mill. kroner. Blant annet erparkeringsbygg skilt ut som et eget selvfinansierende prosjekt. Dette utgjør om lag 110 mill. kroner av de opprinnelige kostnadene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet kan ikke akseptere at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 ikke er lagt inn ressurser for bygging av det lenge planlagte forskningsbygget ved Radiumhospitalet, eller tatt standpunkt til når byggestart kan finne sted. Disse medlemmer viser til at forskningsbygget ved Radiumhospitalet blant annet skal drive med grunnforskning innen fagfeltet og disse medlemmer viser videre til at forskningsbygget var tatt med i norsk kreftplan og var forutsatt ferdigstilt i 2003. Disse medlemmer kan heller ikke akseptere det som er anført i revidert nasjonalbudsjett fra Helsedepartementet om at forskningsbygget enda en gang skal vurderes opp mot andre investeringsprosjekter innen spesialisthelsetjenesten. Forskningsinstituttet ved Radiumhospitalet som er i sterkt behov for nye lokaliteter er ikke en del av spesialisthelsetjenesten og skal etter disse medlemmers mening heller ikke vurderes opp mot andre investeringsprosjekter i helseforetakene. Slik disse medlemmer ser det vil forskningsbygget ved Radiumhospitalet, etter den planlegging departementet legger opp til, ikke stå ferdig før i 2007, noe som vil være svært uheldig for forskningssituasjonen ved Radiumhospitalet og som kan føre til en flukt av fremtredende forskere fra Radiumhospitalet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for byggestart for det nye forskningsbygget ved Radiumhospitalet innen utgangen av januar 2004."

9.12.4 Utbyggingsprosjekt ved Spesialsykehuset for epilepsi

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), der sosialkomiteen uttaler at bygging av ny sengeavdeling og ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi bør prioriteres. Forprosjekt for ny intensiv observasjonspost er gjennomført og kostnaden foreløpig estimert til om lag 100 mill. kroner. Helse Sør RHF har overtatt gjennomføringsansvaret, og Helsedepartementet har bedt om at prosjektplanleggingen videreføres inneværende år med sikte på igangsetting av nødvendig utbygging.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.5 Svingninger i pensjonsutgiftene

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helsedepartementet, uttalte sosialkomiteens flertall følgende (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)):

"Flertallet ber om at departementet inn mot Revidert nasjonalbudsjett for 2003 vurderer om virkninger av at regnskapsloven er innført gir tilstrekkelig utjevnende effekt i forhold til dette, eventuelt om det er behov for supplerende tiltak, f.eks. at det innføres en fondsordning"

De årlige pensjonskostnadene blir beregnet ut fra estimater av bl.a. lønnsutvikling og avkastning i pensjonsselskapene. Regnskapsloven tillater at en systematisk kan fordele virkninger av endringer i estimater og endringer i pensjonsplaner over gjennomsnittlig opptjeningstid. Det er likeledes tillatt å fordele virkningen av avvik mellom faktisk og forventet avkastning av pensjonsmidlene over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.

Ved pensjonskostnadsberegningene for 2002 er det lagt til grunn en fremtidig avkastning i pensjonsselskapene på 7 pst. og en årlig lønnsvekst på 4 pst. Helsedepartementet viser til at med slike forutsetninger kom pensjonskostnadene i helseforetakene i 2002 innenfor de budsjettforutsetningene som er gitt i St.prp. nr. 59 (2001-2002).

Helsedepartementet mener at regnskapslovens bestemmelser gir tilstrekkelig sikkerhet for at svingningene i pensjonsforpliktelsene blir jevnet ut over tid i helseforetakenes regnskaper.

Når det gjelder premieutbetalingene for de enkelte år vil disse ha en likviditetseffekt for foretakene. Gjennom de driftskredittrammene som er tildelt helseforetakene har Helsedepartementet tatt høyde for at selve premieinnbetalingene kan variere mellom år og at dette er en tilfredsstillende ordning.

Etter Helsedepartementets vurdering er det ikke behov for en egen fondsordning for pensjonskostnader.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.6 Driftskreditter

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreta en fornyet vurdering av om driftskreditten til helseforetakene er tilstrekkelig fram til 2004 da budsjettene skal bringes i balanse."

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for dette.

For 2003 vil likviditetssituasjonen være strammere enn i 2002. Usikkerheten vil generelt øke med økt tidshorisont. Det er derfor nå for tidlig å vurdere om inneværende års nivå på driftskredittene også vil være tilstrekkelig i 2004. Helsedepartementet vil komme tilbake til en slik vurdering i forslaget til statsbudsjett for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om driftskreditt til helseforetakene til orientering.

9.12.7 Gjennomføring av effektivisering mv.

Sammendrag

De foreløpige regnskapsresultatene som er fremlagt for 2002 indikerer et negativt driftsresultat på i underkant av 1 mrd. kroner for alle helseforetakene samlet. Det understrekes at regnskapene ennå ikke er behandlet av styrene for de regionale helseforetakene. Effekter av lønnsoppgjøret i 2002 og endringer av finanskostnadene kan anslås til å øke effektiviseringskravet for 2003-2004. Effektiviseringskravet for helseforetakene for perioden 2003-2004 samlet, gitt disse forutsetningene, anslås til å være mellom 1,5 og 2 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2003 (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)) ble helseforetakene gitt mulighet til å bruke året 2004 for å komme i driftsmessig balanse. De regionale helseforetakene sikter inn mot driftsmessig balanse senest i 2004, men de regionale helseforetakene står overfor ulike tilpasningsutfordninger.

De regionale helseforetakenes planer vektlegger at behandlingstilbudet skal være faglig forsvarlig og at det lovpålagte "sørge for"-ansvaret skal ivaretas på en fullgod måte. Det er videre lagt vekt på at omstillingstiltakene skal gjennomføres slik at ulempene for pasienter, pårørende og ansatte skal bli minst mulig.

En betydelig andel av effektiviseringskravet vil kunne realiseres innenfor ikke-medisinske funksjoner. Dette er hovedsakelig støttefunksjoner hvor det er mulig å ta ut effektiviseringsgevinster både innad og på tvers av helseforetakene. De største gevinstene synes å kunne hentes i etablering av felles administrative IT-systemer, gjennom samordning av innkjøp og øvrige stab- og støttefunksjoner.

En annen kategori er tiltak innenfor medisinske funksjoner, herunder bedre samordning og organisering av det medisinske tilbudet. Alle de regionale helseforetakene har satt i gang strategiske prosesser på dette området, men Det varierer hvor langt de har kommet. Fra Helsedepartementets side er det vektlagt at prosessene må ta utgangspunkt i helsefaglige krav og prioriteringer.

Det satses ellers på økt aktivitet innenfor områder der helseforetakene har ledig kapasitet. Flere regioner har satt i gang arbeid med å kvalitetssikre og bedre pasientregistreringen. Fra Helsedepartementets side legges det vekt på at de regionale helseforetakene har det overordnede ansvaret for at retningslinjene for registrering av pasienter og medfølgende diagnose følges. For en beskrivelse av Helsedepartementets oppfølging og kvalitetssikring vises det til omtale under kap. 732 post 76.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.8 Forslag til åpningsbalanse for de regionale helseforetakene/foretakenes gjeldseksponering/modell for finansiering av fremtidige store investeringer i helsesektoren

9.12.8.1 Innledning

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helsedepartementet, uttalte sosialkomiteens flertall:

"Videre ber flertallet Regjeringen presentere et endelig forslag til åpningsbalanse for de regionale foretakene, herunder en gjennomgang av foretakenes gjeldseksponering. I den sammenheng ber flertallet Regjeringen også legge frem modell for finansiering av fremtidige store investeringer/nybygg i helsesektoren."

9.12.8.2 Åpningsbalanse og fastsettelse av endelige verdier

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det meddelt at overføringen av eiendeler til foretakene er skjedd med et såkalt tingsinnskudd. Bokføringen av tingsinnskuddet vil skje i årsregnskapet for 2002 basert på en foreløpig kostpris. Foretakene er meddelt at den foreløpige kostprisen for 2002 som skal benyttes samlet er 45 mrd. kroner. Dette beløpet er fordelt mellom foretakene. Som meddelt i St.prp. nr. 1 (2002-2003), pågår det nå også et arbeid for å fastlegge endelig verdi på kapitalen i foretakene. Den foreløpige kostprisen skytes inn som egenkapital.

Det er i St.prp. nr. 1 (2002-2003) lagt til grunn at samlede avskrivninger skal være i samsvar med de inntekter foretakene til sammen har for å møte avskrivninger. Foretakene vil for 2002 foreta avskrivninger i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Mulig resultatavvik i 2002 som følge av dette vil kun være av regnskapsteknisk art uten økonomisk virkning for foretakene og uten økonomisk betydning for staten, og vil ikke legge føringer for fastsetting av endelig verdi på kapitalen i foretakene eller avskrivninger knyttet til denne.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) Tillegg nr. 4 er det slått fast at det er de regionale helseforetakenes resultat før avskrivninger og inntekter knyttet til investeringer som skal legges til grunn for vurdering av regnskapsresultat for 2002.

Den endelige verdsettingen skal foretas i lys av bl.a.:

• – en samlet vurdering av de økonomiske rammene for helseforetakene

• – gjenanskaffelsesprinsippet og den foreliggende beregningen av gjenanskaffelseskost for anleggsmidlene

• – teknologisk utvikling

• – utvikling i behandlingsformer

• – muligheter for omstrukturering/rasjonalisering av eksisterende eiendomsmasse

• – effektivisering av driften

• – eventuell endring av regnskapsmessig avskrivningstid

• – utvikling i kapitalbeholdning og avskrivninger over tid

• – hensiktsmessig fordeling av kapitalen mellom de regionale helseforetakene

• – modell for håndtering av store utbyggingsprosjekter

• – eventuelle endringer i inntektssystemet for de regionale helseforetakene

Arbeidet med den endelige verdsettingen pågår og endelig forslag vil bli fremmet i statsbudsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.8.3 Helseforetakenes gjeldseksponering - lån til investeringsformål

Sammendrag

I St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002), ble det bevilget 1 mrd. kroner som lån til investeringsformål i helseforetakene i 2002. 4 av de regionale helseforetakene benyttet muligheten til å ta ut hele den tildelte andelen i lånebevilgningen i 2002. Helse Øst RHF valgte bare å ta ut en del av lånerammen. I statsbudsjettet for 2003 ble det bevilget 2 mrd. kroner som lån til investeringsformål. Den informasjon som Helsedepartementet har innhentet tyder på at samtlige regionale helseforetak vil ta ut sin andel av lånebevilgningen i 2003. De regionale helseforetakene er ikke gitt mulighet til å ta opp lån i det private markedet. Lånebevilgningene i staten gir derfor uttrykk for all den gjeld som de regionale helseforetakene kan ta opp.

Nedenstående tabell viser hvor mye de regionale helseforetakene har tatt opp i lån og hvor mye de har mulighet til å ta opp i lån i 2003. Summen angir maksimal mulig lån til investeringsformål ved utgangen av 2003.

Tabell 3.5 Lån til investeringsformål

Mill. kroner

	Helse Øst RHF	Helse Sør RHF	Helse Vest RHF	Helse MidtNorge RHF	Helse Nord RHF	Sum alle RHF
Lån 2002	128	203	184	138	119	772
Tildelt låneramme 2003	367	300	282	918*	133	2 000
Maks. lån til investeringsformål ved utgangen av 2003	495	503	466	1 056	252	2 772

*700 mill. kroner av lånebevilgningen til Helse Midt-Norge gjelder utbyggingen av Nye St. Olav.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.8.4 Finansiering av framtidig store investeringsprosjekter

Sammendrag

I tråd med intensjonene i reformen er det lagt opp til et desentralt styringssystem også når det gjelder investeringer, med utstrakte fullmakter til de regionale helseforetakene.

Nedenfor omtales hovedelementene i beslutnings- og styringssystemet som vil gjelde fra 2003.

Hovedregelen er at de regionale helseforetakene har fullmakt til å beslutte og gjennomføre investeringsprosjekter. Det forutsettes da at det regionale helseforetaket har vurdert at det gjennom egen økonomi og tilgjengelige lånerammer er likviditet til å gjennomføre prosjektet. Det forutsettes videre at det regionale helseforetaket har vurdert at det er en tilfredsstillende økonomi i investeringsprosjektet.

I det årlige plan- og meldingsdokumentet fra de regionale helseforetakene (ref. helseforetakslovens § 34) skal det presenteres en samlet vurdering av planlagte investeringer i de kommende årene, inklusiv at det belyses hvordan prosjektene er planlagt realisert innenfor tilgjengelige ressurser. Helsedepartement vil, basert på regjeringens og Stortingets behandling, i det årlige styringsdokumentet gi de regionale helseforetakene de nødvendige tilbakemeldinger om overordnede rammer og forutsetninger.

Helseforetaksmodellen forutsetter ikke at enkeltstående byggeprosjekter skal vedtas av Stortinget. Modellens utgangspunkt er at beslutningskompetansen til å foreta investeringer er tillagt de regionale helseforetakene, innenfor de rammer og med de premisser som følger av Stortingets budsjettvedtak. Gjennom det årlige budsjettframlegget, og særlig den meldingsdel som fra og med St.prp. nr. 1 for 2004 vil inngå i budsjettproposisjonen, vil det framgå hvilke retningslinjer og rammer som planlegges lagt til grunn for investeringsaktiviteten og at dette således vil være en integrert del av det samlede budsjettforslaget.

I og med at meldingssystemet ikke var etablert i budsjettproposisjonen for 2003, må dette året være et overgangsår. Når det gjelder spørsmålet om igangsetting av de største prosjektene (Nye Ahus og forskningsbygg for Radiumhospitalet), vises det til omtale av de gjennomganger som har vært av prosjektene. Det vil ikke bli tatt standpunkt til igangsetting av disse prosjektene før de er presentert for Stortinget i statsbudsjettforslaget for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad og forslag under under punkt 21.1, jf. kap. 732 post 70.

9.12.9 Årlig meldingssystem

Sammendrag

Gjennom helseforetakslovens § 34 forutsettes det etablert et årlig meldingssystem, slik at informasjon og synspunkter fra foretakene inngår på en systematisk måte i grunnlaget for den styringen som utøves. Videre legger departementet opp til at saker som er av prinsipiell helsepolitisk, utdanningspolitisk, forskningspolitisk eller samfunnsmessig karakter, eller medfører vesentlig endring i tjenestetilbudet, jf. helseforetaksloven § 30, skal kunne identifiseres gjennom dette systemet. Dette vil være de saker som kan medføre behandling i foretaksmøte mellom Helsedepartementet og de respektive regionale helseforetakene. Helsedepartementet vil orientere om noen av de prosesser som nå pågår i de regionale helseforetakene.

Helse Nord RHF har siden høsten 2002 utredet alternative måter å organisere tilbudet innenfor akuttkirurgi og føde på. Disse prosessene skal sluttbehandles i det regionale helseforetakets styremøte i juni. Dette kan medføre endringer i oppbyggingen av tjenestetilbudet.

Helse Vest RHF startet våren 2002 en strategisk planprosess. Samordning av administrative støttefunksjoner og prosjekt om funksjonsfordeling har vært sentralt i dette arbeidet. Det er foretatt en særskilt gjennomgang av akuttfunksjonene og fødselsomsorgen i helseforetakene. Med bakgrunn i nasjonale normer og krav til faglig kvalitet, er det foreslått endringer i organisering av tjenestetilbudet. Det er lagt opp til en bred prosess i helseregionen, med endelig styrebehandling i Helse Vest RHF i juni 2003.

Helse Sør RHF vedtok i mai 2002 en hovedstrategi for sitt arbeid med tittelen "Resept 2006". Det er fra dette definert ni satsingsområder. Faggrupper arbeider med frist innen utgangen av juni. Funksjonsfordeling mellom helseforetakene, akuttfunksjoner ved sykehusene og organisering av prehospitale akuttmedisinske tjenester er en del av dette arbeidet. Dette arbeidet kan medføre endringer i oppbygging av tjenestetilbudet.

Helse Midt-Norge RHF har i 2002 og 2003 prioritert følgende hovedoppgaver: Å redusere ventetiden, særlig for de pasientene som har ventet lengst, redusere antall korridorpasienter og å få god økonomistyring. Det er oppnådd viktige resultater både for ventetider og korridorpasienter. Det er videre satt i gang prosesser i forhold til utredning av prehospitale tjenester, der ambulansetjenesten foreslås samordnet gjennom en helhetlig plan.

Helse Øst RHF startet i 2002 med flere prosjekter for ny organisering av tjenestene, der bl.a. reduksjon fra 15 til 7 helseforetak og samordning av somatikk og psykiatri har vært sentralt. Flere av utredningsprosjektene er videreført i "Prosjekt 2003 - Funksjons- og oppgavefordeling i Helse Øst" som omfatter til sammen 21 delprosjekter. Flere av disse prosjektene vil kunne ha konsekvenser for oppbyggingen av tjenestetilbudet.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker hvor vesentlig spesialisthelsetjenestenes struktur og organisering er for å sikre befolkningen en god og effektiv helsetjeneste. Disse medlemmer har merket seg at noen helseforetak har gått langt i planer om ny struktur på vesentlige områder som fødeselsomsorg og akuttkirurgisk beredskap og forutsetter at Stortingets føringer vil bli fulgt ved strukturendringer. Det er slått fast også i Innst. S. nr. 208(2002-2003) at normtall for fødeavdelinger ikke er noen absolutt norm og at helseforetakene i vurdering av struktur for akuttberedskap og fødeavdelinger skal legge vekt på reiseavstand, reisetid, trygghet for framkommelighet og lokale forhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at sykehusreformen med statlig foretak så langt har vært en suksess med hensyn til kutt i ventetid og kutt i ventelister. Disse medlemmer er imidlertid innforstått med at foretakene i disse dager er inne i en meget vanskelig fase som går på omstrukturering og oppgavefordeling sykehusene i mellom, herunder vurdering av kirurgiske akuttfunksjoner ved lokalsykehusene og opprettholdelse av fødeavdelinger. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at forutsetningen med statlige eierskap og driveransvar var å tilby hele befolkningen likeverdige behandlingstilbud uavhengig av bosted. Disse medlemmer er kjent med at det i dag foreligger utredninger som konkluderer med å legge ned den kirurgiske akuttberedskapen og fødeavdelinger ved et betydelig antall lokalsykehus, særlig i Helseregion Nord og Helseregion Vest. Det synes åpenbart for disse medlemmer at det betydelige kutt i den kirurgiske akuttberedskap og nedleggelse av fødeavdelinger i liten grad er faglig begrunnet, men noe foretakene føler seg presset til av budsjettmessige grunner. Disse medlemmer kan ikke akseptere at behandlingstilbud til pasienter i distriktene blir redusert på grunn av manglende ressurstilgang til foretakene. Disse medlemmer vil henstille til helseministeren i sitt foretaksmøte å sørge for at spesialisthelsetjenestetilbudet i distriktene og ved lokalsykehus opprettholdes på et faglig, forsvarlig nivå der likeverdige tilbud om slik tjeneste forefinnes uavhengig av bosted. Disse medlemmer vil også gjøre helseministeren oppmerksom på at der akuttilbud fjernes, må det sørges for tilstrekkelig transportmuligheter som gjør at pasientene ikke for vesentlig lenger tid til akuttmottak og fødeavdeling enn tilfellet er i dag. I denne sammenheng er det, sett fra disse medlemmers ståsted, viktig å legge vekt på geografi, vær- og føreforhold.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi i løpet av vinteren og våren har sett en rekke forslag fra helseforetakene om omfattende omorganisering av arbeidsfordeling og struktur i helseregionene. Forslagene har dels vært motivert av økonomisk innsparing, dels av ønsker om sentralisering av tjenester. Blant de foreslåtte tiltakene har særlig nedbygging av lokal akuttberedskap og mindre fødeavdelinger gått igjen, men også forslag om nedlegging av flere lokalsykehus. Disse medlemmer viser til at dette har vakt stor uro og motstand i mange lokalsamfunn. Etter engasjement fra lokalbefolkning og ansatte på sykehusene har enkelte nedbyggingsforslag blitt trukket tilbake, mens andre har fått gjennomslag i styrene i helseforetakene. Disse medlemmer understreker at prosessen rundt nedbyggingsforslagene har vist hvilket demokratisk underskudd vi har fått i helsesektoren etter sykehusreformen. Viktige beslutningsprosesser har blitt satt i gang uten at ansatte og lokalbefolkning er tatt med på råd, og de som er bekymret for helsetilbudet sitt har ingen ansvarlige folkevalgte å henvende seg til for å tale sin sak. Disse medlemmer mener denne situasjonen er uholdbar. Større strukturendringer i helsevesenet er viktige politiske spørsmål som bør opp til brei samfunnsdebatt. Dette er også spørsmål som må vurderes fra langt flere sider enn bare bedriftsøkonomien i helseforetakene. Å bygge ned lokalsykehus, akuttberedskap, ambulansetjeneste og fødeavdelinger står i kontrast til viktige politiske målsetninger om distriktsutvikling og jevn fordeling av ressurser. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om innføring av nasjonale helseplaner i Dokument nr. 8:89 (2002-2003). Dette ville være et nødvendig og riktig skritt i retning en demokratisering av beslutningsprosessene rundt den videre utviklingen av sykehusstrukturen og helsevesenet i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet peker på at det på kort tid foregår vidtrekkende prosesser i de regionale helseforetakene når det gjelder struktur og funksjonsfordeling. Disse prosessene kan føre til store endringer i bl.a. akuttberedskap, ambulanse, psykiatritilbud og fødselsomsorg. Disse medlemmer mener derfor at slik det ser ut nå, kan de regionale helseforetakene på grunn av dårlig økonomi og kortsiktig økonomisk gevinst være i ferd med å foreta store endringer og til dels innskrenkning av helsetilbudet til befolkningen. Disse medlemmer er sterkt bekymret for at resultatet kan bli at det totale helsetilbudet til befolkningen forringes og nedbygges ved at deler av befolkningen får et dårligere tilbud, noe disse medlemmer ikke kan akseptere. Disse medlemmer vil understereke det offentliges ansvar for å gi hele befolkningen gode og helhetlige helsetjenester, uavhengig av hvor en bor i landet vårt.

Disse medlemmer holder fast ved at forslag om innskrenkinger og nedleggelse av lokalsykehus, akuttmedisinsk beredskap, fødselstilbud, psykiatri og ambulansetjeneste må forelegges Stortinget og viser til Dokument nr. 8:85 (2002-2003). Det er etter disse medlemmer mening viktig at det øverste folkevalgte organ med ansvar for spesialisthelsetjenestene i landet foretar beslutninger om de overordnede spørsmål vedrørende større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå og sikrer et helhetlig helsetilbud til hele befolkningen ut fra velferdsstatens og helsevesenets grunnleggende verdier.

Disse medlemmer minner om at en enstemmig sosialkomité i Innst. S. nr. 208 (2002-2003) vektla som viktig endringsområder blant annet mangel på likeverdige tjenester og geografiske forskjeller i medisinsk tilbud og praksis. Det må da etter disse medlemmer oppfatning være særdeles viktig at tilbudet til befolkningen bedres og ikke forverres. Derfor vil disse medlemmer legge vekt på at helseministeren har et særlig ansvar for å informere Stortinget og sørger for at vesentlige saker bringes opp til Helsedepartementet og i nødvendig utstrekning også kan legges fram for Stortinget.

9.12.10 Åpenhet i helseforetakene

Sammendrag

God helsetjeneste er avhengig av at de tjenesteytende virksomhetene har tillit i befolkningen. Åpenhet er en viktig forutsetning for å vinne tillit og å skape trygghet for befolkningen. Det er også en viktig forutsetning for innsyn, debatt og medvirkning. Med dette som bakgrunn må åpenhet være et viktig element i praktiseringen av sykehusreformen og det statlige eierskapet til sykehusene. Dette er også grunnlaget for at offentlighetsloven gjelder for de regionale helseforetakene og helseforetakene. Loven gir rammebetingelser for offentlighet og åpenhet og stiller krav til meroffentlighet. Fra starten av det statlige eierskapet og foretaksorganiseringen har det fra foretakene vært gjennomført tiltak for å følge opp målsettingen om åpenhet. Fra høsten 2002 har det også vært gjennomført flere tiltak fra Helsedepartementet for å bidra til god utvikling i håndteringen av spørsmål om åpenhet.

Et tema som har vært mye framme i den offentlige debatt er spørsmålet om åpne eller lukkede styremøter. Dette er ikke regulert i offentlighetsloven. For dette særskilte tema foretar Helsedepartementet en gjennomgang og vurdering av foretakenes praksis. Det er naturlig å foreta en slik gjennomgang når to-års-perioden for de første styrene utløper, og det er vunnet erfaring over noe tid. Resultatet av gjennomgangen og Helsedepartementets vurderinger vil bli lagt fram i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det må føyes til at åpenhet i forholdet til styrets behandling dreier seg om mer enn selve styremøtet. Det dreier seg om i hvilken grad det er åpenhet i de prosesser og dokumenter som leder fram til styrets behandling, og det dreier seg om dokumentasjon og åpenhet av styrets vedtak. Når det i den senere tid har vært offentlig debatt om strukturtiltak i spesialisthelsetjenesten, har dette blant annet hatt sin bakgrunn i at slike rapporter er gjort kjent og undergitt brede høringsprosesser.

Helsedepartementets utgangspunkt er at åpenhet og gode dialoger med det samfunn som skal betjenes, er en forutsetning for at foretakene skal vinne den tillit som virksomheten er avhengig av. Dette er et viktig grunnlag for de rammebetingelser som lovgivingen setter, og for de mål som settes på området.

Det er stilt klare krav til åpenhet og medvirkning fra Helsedepartementets side til måten styrene og foretakene utfører sine oppgaver på. Dette ble understreket ved innføringen av reformen og i senere drøftinger i Stortinget. Kravene er tatt inn i styringsdokumentene til de regionale helseforetak og følges opp av disse overfor helseforetakene.

Det er også under gjennomføring opplæringstiltak som skal sikre at helseforetakene har den nødvendige kunnskap om lovverket. Det er forbedringspotensialer hva angår strategisk arbeid og styringstiltak rundt sikring av at kunnskaper, holdninger og praksis i forhold til åpenhet.

Det er skjedd en positiv utvikling i helseforetaksgruppen i retning av å praktisere større åpenhet. Det er også etablert faste kontakter mellom brukere og lokale politiske organer. Dette betyr ikke at behovet for ytterligere utviklingsarbeid er opphørt. Foretakene er ikke ferdig etablerte, og det legges vekt på at også i den kommende perioden vil det fra Helsedepartementets og foretakenes side være et prioritert formål å gjennomføre tiltak som kan gi større åpenhet, bedre dialog og samarbeid med alle aktuelle grupper i det samfunn som skal betjenes. Helsedepartementet vil følge og evaluere utviklingen og komme tilbake til dette i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at styremøte i fire av frem regionale helseforetak foregår for lukkede dører uten at verken pressa eller befolkninga får innsyn i det som foregår på disse styremøtene. Dette er en alvorlig innskrenking av demokratisk innsyn og medvirkning i organer som tar vidtrekkende beslutninger som influerer på innbyggernes helsetilbud og trygghet for liv og helse. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:107 (2001-2002) forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, der disse partiene foreslo åpne styremøter i helseforetakene, men som blei nedstemt i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at helseministeren ved flere anledninger har uttalt i Stortinget at han vil evaluere ordningen med åpne eller lukka styrmøter når det er vunnet erfaringer med begge modellene. Disse medlemmer forutsetter at denne evalueringen vil forelegges Stortinget i løpet av 2003.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet peker på at det er stor uro i befolkningen om både akuttberedskap, føde-, psykiatri- og ambulansetilbudet. Disse medlemmer vil sterkt understreke at bare gjennom åpne og inkluderende prosesser der innbyggerne og brukergruppene er medspillere, kan det skapes tillit og trygghet om beslutninger i helseforetakene. Det må etter disse medlemmer oppfatning være en fordel for helseforetakene å dra veksler på den kompetanse som fylkes-kommuner og kommuner har ved sammen å legge til rette for et godt helsetilbud til sine innbyggere. I tråd med kommunenes ansvar for primærhelsetjeneste og forebyggende helsearbeid og fylkeskommunens ansvar for folkehelse og fylkesplanen, mener disse medlemmer at kommuner og fylkeskommuner bør være høringsinstanser for helseforetakene. Disse medlemmer mener det i denne sammenheng også er grunn til å minne om de intensjoner og vedtak som framkom i Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap, og som er nedfelt i Innst. S. nr. 30 (2000-2001) der det pekes på viktigheten av at det øverste folkevalgte organ med ansvar for spesialisthelsetjenestene i landet faktisk foretar beslutninger om de overordnede spørsmål vedrørende større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå når det gjelder spesialisthelsetjenestene. Det ble framholdt at en viktig premiss for reformarbeidet i helsesektoren er å sikre tilgangen til helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi. Videre at reformen skal ivareta det nasjonale helsevesenet som trygghetsskapende element i samfunnet og at et velfungerende helsevesen er basert på forståelse og respekt for enkeltindividet. Både ved framleggelse av helseforetaksloven, Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) og i forbindelse med behandlingen av denne, ble det understreket at helsereformen skulle forankres i følgende verdigrunnlag som skal være forpliktende både for de regionale helseforetakene og helseforetakene:

• – Velferdsstatens grunnleggende verdier om likeverd, rettferdighet og solidaritet.

• – Offentlig ansvar for å gi hele befolkningen gode helsetjenester.

• – Respekt for det som er oppnådd i norsk helsevesen.

• – Privat kjøpekraft skal ikke styre helsetilbudet.

• – Politisk styring og innflytelse for å sikre velferdspolitiske mål.

• – Nasjonale helsepolitiske mål skal lojalt følges opp.

• – Forståelse og respekt for enkeltindividet og at pasienter gis informasjon og rett til medvirkning slik det er fastsatt i pasientrettighetsloven.

Dette medlemvil i denne sammenheng legge spesiell vekt på de tre siste punkter og helseforetakenes oppfølging. Et samlet Storting, både de som gikk inn for helseforetaksloven og mindretallet som gikk mot, sluttet seg til dette verdigrunnlaget.

9.12.11 Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

9.12.11.1 Innledning

Sammendrag

Helsedepartementet er i ferd med å gjennomgå tallene for ISF for 2002, og denne gjennomgangen skal gi grunnlag for avsluttende vurderinger og godkjennelse av ISF-utbetalingene for aktivitetsåret 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har merket seg at departementet ikke foreslår noen justering av posten for eventuelle merutbetalinger pga. høyere indeksvekst, men varsler at en vil komme tilbake til dette i omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Disse medlemmer slutter seg til dette.

Disse medlemmer har merket seg at departementet utvider kontrollen med registreringspraksisen i sykehusene.

Disse medlemmer mener dette er nødvendig, ikke minst på bakgrunn av det som har vært omtalt som feilkoding i Helse Sør.

Disse medlemmer aksepterer ikke den uforutsigbarhet for sykehusenes driftsrammer som departementet synes å legge opp til ved å endre de DRG-vekter som var vedtatt for 2002.

I proposisjonen foreslår departementet å avkorte ISF-refusjonen med 200 mill. kroner etter at helseforetakenes regnskaper er avlagt for 2002. Dette vil selvsagt forverre regnskapstallene og øke ubalansen utover det som allerede er forutsatt.

Disse medlemmer vil understreke at endring i tidligere avtalt beløp kun må skje for de helseforetak som har foretatt feilkoding til gunst for seg selv.

Disse medlemmer viser til at årsaken til økt DRG-poeng bare i ubetydelig grad skyldes kodeforbedring. Økt DRG-poeng skyldes en myndighetsbestemt endring av DRG-vektene for 2001 til 2002, for blant annet dagmedisinske og dagkirurgiske pasienter, noe som selvsagt betyr at sykehus med for eksempel økt dagkirurgisk aktivitet fikk økt DRG-poeng.

Disse medlemmer finner det meget uheldig at departementet utgir nye DRG-vekter for 2002, og så etter at arbeidet i sykehusene er utført, skal sette disse ut av funksjon og godtar ikke resultatet av de nye DRG-vektene.

Disse medlemmer har også merket seg at departementet varsler at den fortsatte enhetspris på kr 30 000 per DRG-poeng, kan bli redusert senere i 2003.

Disse medlemmer viser til at den enhetspris som Stortinget i desember 2002 vedtok for budsjettåret 2003, er lagt til grunn i alle helseforetakenes driftsrammer og budsjett for året 2003.

Disse medlemmer mener at det er ytterst uheldig om "spillereglene" for helseforetakeene skal endres etter at budsjettet er vedtatt. Det vil kunne føre til en uhåndterlig situasjon for helseforetakene og undergrave tilliten til helsereformen i en gjennomføringsfase. En utventet økonomisk forverring av driftsbetingelsene, kan også føre til strukturelle endringer Stortinget ikke kan stå bak.

Disse medlemmer mener at helseforetakenes driftsrammer må være stabile, og mener at utgifter til eventuelle større aktivitetsvekst enn forventet, må håndteres i omgrupperingsproposisjonen, slik departementet selv varsler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet registrerer at Regjeringa gjennomgår og videreutvikler den samlede kontrollstrategien for utbetalinger gjennom Innsatsstyrt finansiering (ISF-ordningen). I lys av det som er blitt avslørt ved sykehus i Helse Sør der det har forekommet systematisk feilkoding av diagnoser for å oppnå urettmessige refusjoner gjennom ISF-systemet, vil disse medlemmer sterkt understreke behovet for å intensivere dette arbeidet fra Regjeringas side.

Disse medlemmer vil videre vise til at det nylig er satt i gang gransking av 14 nye sykehus der refusjonsbeløpene har steget så kraftig fra 2001 til 2002 at det er faglig grunn til å stille spørsmål om feilkoding, og at staten i den sammenheng holder tilbake 200 mill. kroner i refusjon. Det dreier seg ifølge SINTEF som har gjennomgått sykehusenes årsregnskaper, særlig om to typer feilkoding. For det første er det tilfeller der pasienter har vært innom et lokalsykehus, og er sendt videre til et mer spesialisert sykehus, og der refusjon for den relevante behandlingen er krevd fra begge sykehusenes side. Og for det andre dreier det seg om en kraftig økning i koding av bidiagnoser som gjør at sykehusene får en urimelig høy refusjon i forhold til det pasienten faktisk er behandlet for. Disse medlemmer ser på dette som så alvorlig at det nå er nødvendig med en grundig og total gjennomgang av alle sider ved det innsatsstyrte finansieringssystemet.

I tillegg til at systemet legger til rette for de typer av feilkoding vi i de seineste månedene har sett eksempler på, er det etter disse medlemmers oppfatning, grunn til å stille spørsmål ved om ikke finansieringssystemet også stimulerer til en dreining mot mer lønnsomme diagnoser og mer lønnsom behandling. Det vil ha store og uheldige helsepolitiske konsekvenser dersom finansieringssystemet fører til vridningseffekter der hensynet til hva som gir størst inntekter til sykehuset blir tillagt større vekt enn hvilke pasienter og pasientgrupper som har det mest påtrengende behov for behandling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa foreta en totalgjennomgang av det innsatsstyrte finansieringssystemet for sykehusa med særlig vekt på eventuelle vridningseffekter dette systemet har på pasientbehandlingen og legge resultatet av gjennomgangen og evt. forslag til endringer fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 208 (2002-2003) hvor en samlet sosialkomité skriver følgende:

"Komiteen har merket seg at det der betydelige forskjeller i basisbevilgninger til de forskjellige regionale helseforetak. Komiteen forutsetter at skjevheter som ikke er tilsiktet, rettes opp med gjennomføringen av nytt finansieringssystem fra 1. januar 2004".

Disse medlemmer er selvsagt enige i dette, og vil understreke at det er svært viktig å få rettet opp skjevfordeling fra og med 1. januar 2004.

9.12.11.2 Aktivitetsvekst 2002

Sammendrag

Aktiviteten målt i antall sykehusopphold viser en vekst på om lag 21/2 pst. fra 2001 til 2002. Dette er om lag 1 prosentenhet høyere enn forutsatt i budsjettet for 2002, jf. St.prp. nr. 59 (2001-2002) og Innst. S. nr. 243 (2001-2002) og tilsvarer en merutbetaling over ISF-ordningen på om lag 150 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen til innsatsstyrt finansiering med 150 mill. kroner for aktivitetsåret 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.12.11.7 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

9.12.11.3 Indeksvekst 2002

Sammendrag

Gjennom ISF-ordningen mottar de regionale helseforetakene betaling for hver pasientbehandling. I tillegg ble det for 2002 budsjettert med at pasientene gjennomsnittlig ville være noe mer ressurskrevende å behandle, svarende til 100 mill. kroner. Dette vil medføre økt DRG-indeks og økt utbetaling gjennom ISF-ordningen. DRG-indeksen vil også øke som følge av mer komplett registrering av behandling. Dette vil ikke ha sitt motstykke i økte kostnader, og skal derfor heller ikke medføre økte utbetalinger gjennom ISF-ordningen. Det tidligere kryptaket sikret at det ikke ble utbetalt ISF-refusjon som følge av bedre koding. I 2002 ble kryptaket fjernet. For å unngå at det utilsiktet skulle bli utbetalt ISF-refusjon for bedre og mer komplett registrering, ble det i budsjettet for 2002 lagt til grunn et anslag for hvor mye DRG-indeksen ville øke som følge av kodeforbedring, og enhetsprisen ble tilsvarende redusert. Dette var ment å gi samme utbetaling for samme reelle aktivitet.

I 2002-budsjettet ble enhetsprisen på denne bakgrunn underregulert med 330 mill. kroner, svarende til antatt registreringsmessig forbedring. Som omtalt over ble det budsjettert med 100 mill. kroner i økt reell indeksvekst, til sammen (330 + 100 =) 430 mill. kroner. Foreløpige tall for 2002 indikerer en indeksvekst tilsvarende 630 mill. kroner, eller ca. 200 mill. kroner utover 430 mill. kroner som var forutsatt i budsjettet. Dette indikerer at enhetsprisen ble fastsatt noe for høyt i budsjettet for 2002.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det varslet at endelig enhetspris for 2003 ville bli fastsatt etter at aktivitetstallene for 2. tertial forelå. Enhetsprisen ble fastsatt i prislisten for 2003. Tallene for 2. tertial var godt i samsvar med budsjettforutsetningene. Etterregistreringen i 3. tertial var imidlertid vesentlig mer omfattende enn tidligere år. Dette forklarer avviket i forhold til budsjett i 2002. Det har hele tiden vær en forutsetning at utbetalingene gjennom ISF-ordningen skal avspeile reell aktivitet. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er dette prinsippet understreket i forbindelse med forslaget om å fjerne kryptaket, der det står:

"Utbetalingene skal imidlertid ikke øke som følge av at sykehusene registrerer den samme pasientbehandlingen på en annen måte enn tidligere uten at pasientene er blitt mer ressurskrevende. Til grunn for løsningsforslaget er det forutsatt budsjettnøytralitet."

Helsedepartementet gjennomgår nå grunnlaget for ISF-utbetalinger for 2002 ut fra disse retningslinjene.

Helsedepartementet vil avvente endelig beslutning om eventuelle merutbetalinger til det enkelte regionale helseforetak for den uforutsette høyere indeksveksten til etter at avregningsutvalget har gått gjennom fjorårets oppgjør og kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.12.11.7 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine tidligere kritiske merknader til elementer i systemet for Innsatsbasert Finansiering (ISF), bl.a. det tidligere kryptaket. Hovedprinsippet for ISF-systemet basert på en overslagsbevilgning er at det er behovet for behandling av syke mennesker som skal styre pengebruken i helsevesenet og ikke slik at budsjettrammer skal styre sykehusenes aktivitet. Videre må det være slik at når en enhetspris og takstsystem er gjort gjeldende, så må det kun gjelde for fremtiden og ikke gis tilbakevirkende kraft slik at sykehusforetakene sikres nødvendig budsjettstyring, driftsplanlegging og pasientbehandling.

Det fremgår av fremstillingen i Revidert nasjonalbudsjett at disse prinsippene ikke etterleves i og med at sykehusene ikke vet hvilke inntekter de får i 2002 og at det skal vurderes å endre den såkalte enhetsprisen med tilbakevirkende virkning. Når det hevdes at bevilgningen er fastsatt med utgangspunkt i at aktiviteten i sykehusene skal være på samme reelle nivå som i 2002 uavhengig av det reelle behov for helsetjenester, tyder det på at man fortsatt styrer i henhold til budsjettrammer og ikke til behovet slik alle øvrige overslagsbevilgningssystemer bygger på.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"a

Den fastsatte enhetspris i ISF-systemet for budsjettårene 2002 og 2003 gjøres gjeldende for disse år med endelig virkning.

b

Endringer i enhetsprisen og takster gjøres for fremtiden kun gjeldende for fremtiden og alle endringer med tilbakevirkende kraft oppheves."

9.12.11.4 Aktivitet 2003

Sammendrag

I budsjettet for 2003 er ISF-bevilgningen fastsatt med utgangspunkt i at aktiviteten skal kunne være på samme reelle nivå som i 2002. Regjeringen opprettholder denne forutsetningen, men for å kunne videreføre den høyere reelle aktiviteten i 2002 inn i 2003, foreslås bevilgningen til innsatsstyrt finansiering økt med 150 mill. kroner. Regjeringen understreker at de regionale helseforetakene skal innrette sitt aktivitetsnivå ut fra denne forutsetningen. Det er i denne proposisjonen samlet foreslått tilleggsbevilgninger på 300 mill. kroner til helseforetakene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.12.11.7 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

Slik den økonomiske situasjonen i øyeblikket fortoner seg i helseforetakene, er komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet særdeles bekymret for at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett kun har lagt inn 150 mill. kroner i friske penger til ISF-finansieringen. Dette vil etter disse medlemmers mening neppe være tilstrekkelig med den produksjonsøkning en har i inneværende år ved de aller fleste foretak. Disse medlemmer er kjent med at sykehusene skal fremvise balanse i sine regnskaper i 2004, og vil annonsere allerede nå at Fremskrittspartiet kommer tilbake med en eventuell tilleggsbevilgning til helseforetakene i behandlingen av statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer viser til interpellasjon i Stortinget den 8. mai 2003 fra stortingsrepresentant John I. Alvheim til helseminister Dagfinn Høybråten om bl.a. den strukturendring som foregår i sykehustjenestene med raskere utskrivning av pasienter som har behov for oppfølgende behandling og rehabilitering i kortere eller lengre tid. Representanten Alvheim pekte i sitt innlegg på et spesielt forsknings- og utviklingsprosjekt i Bærum som Selvaag Omsorg AS har tatt initiativ til sammen med Sintef. Prosjektet er en halvannenlinjeinstitusjon, i et samarbeid mellom Asker og Bærum kommuner, Bærum sykehus og Selvaag omsorg. Disse medlemmer vil peke på at det nå foreligger en rapport fra prosjektet som avdekker de ulike sidene ved dagens situasjon og som antyder hvilke muligheter som finnes i forhold til en videre satsing.

Disse medlemmer vil vise til at mange av landets helseforetak opplever et stadig økende press i form av utskrivingsklare pasienter som blir liggende å oppta dyre akuttmedisinske senger. Kommunene har ikke adekvate tilbud som gjør at de er i stand til å håndtere denne situasjonen, som betegnes som uholdbar og er en stor utfordring både lokalt, regionalt og nasjonalt. Disse medlemmer anser at det økte presset på spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten vil tilta i årene som kommer med bakgrunn i en aldrende populasjon med et stadig mer komplekst sykdomsbilde. Rapporten konkluderer bl.a. med at det bør være mulig å behandle mange av dagens pasienter på et bedre tilpasset og lavere nivå, til en lavere pris og til likeverdig eller bedre kvalitet. Slik disse medlemmer ser det, vil dette kunne generere betydelige besparelser for både kommunene og foretakene.

9.12.11.5 Indeksvekst 2003

Sammendrag

DRG-indeksens utvikling i 2003 vil kunne påvirke enhetsprisen for 2003. For 2003 er det fastsatt en foreløpig enhetspris på ca. 30 000 kroner. I budsjettopplegget for 2003 er det i likhet med for 2002 foretatt en nedjustering av enhetsprisen tilsvarende forventet registreringsendring. Dersom indeksen vokser like mye i 2003 som i 2002, vil enhetsprisen måtte reduseres med om lag 1 000 kroner og utbetalingene over ISF-bevilgningen avkortes tilsvarende med 450 mill. kroner i 2003. Faktisk indeksvekst i 2003 er imidlertid svært usikker, og vil kunne påvirkes av flere forhold. Årsaken til at det ikke foreslås en nedjustering av enhetsprisen i 2003 allerede nå, er usikkerhet omkring den faktiske veksten i DRG-indeks i 2003. Enhetsprisen for 2003 vil derfor bli fastsatt i ettertid når den faktiske indeksveksten er kjent, dvs. i forbindelse med årsoppgjøret for 2003. Det vil bli vurdert regionsspesifikke tiltak på bakgrunn av faktisk utvikling i DRG-indeks.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.12.11.7 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at helseforetakene får forutsigbare rammer, ikke minst gjelder dette inntektene av den innsatsbaserte finansiering. Det er slik disse medlemmer ser det, svært utheldig at man i etterkant av et budsjettår kan risikere å få redusert de budsjetterte inntekter ved at enhetsprisen reduseres slik som det er gjort for 2002 og som det antydes vil bli gjort for 2003. Disse medlemmer forutsetter at registreringen som gjøres i det enkelte sykehus i forhold til DRG-vekter, blir mer og mer nøyaktig og disse medlemmer finner det derfor vanskelig å kunne akseptere at korrekt registrering med større ISF-dekning til det enkelte foretak skal kunne reduseres ved å senke enhetsprisene i neste driftsbudsjett.

9.12.11.6 Gjennomgang av kontrollstrategien for ISF-ordningen

Sammendrag

Det er en forutsetning at kodingen skal være medisinsk korrekt i forhold til retningslinjene for diagnose- og prosedyreregistrering og i forhold til intensjonene i ISF-ordningen.

Helsedepartementet gjennomgår og videreutvikler nå den samlede kontrollstrategien for utbetalinger gjennom Innsatsstyrt finansiering. Det er i denne forbindelse etablert et samarbeid med SINTEF Unimed, KITH og Den norske lægeforening. I dette arbeidet trekkes de medisinske fagmiljøene inn. Det arbeides for å etablere bedre rutiner for standardiseringsarbeid i sykehusene og etablere en felles forståelse for intensjonene i ISF-ordningen. Helsedepartementet vil også avholde møter med de valgte revisorene for foretakene for å klargjøre hvilke kontroller som utføres med sikte på at kodingen skjer i tråd med retningslinjene.

Helsedepartementet vil i det videre arbeidet med å utvikle kontrollstrategien bl.a. foreslå å utvide kontrollen av registreringspraksisen i sykehusene. Slike kontroller kan avdekke evt. avvik mellom informasjon i journalen og i de pasientadministrative systemene. Videre tas det sikte på å sette i gang et arbeid for å kunne vurdere avvikende koding. Det settes også i gang et arbeid med oftere endelige avregninger (lukke bøkene for registreringsendringer). Dette vil føre til større forutsigbarhet og bedre budsjettstyring.

Det nasjonale programmet for ledelsesutvikling i helseforetakene skal være et gjennomgående tiltak for å sikre et felles sett av holdningsmessige og kulturelle verdier i foretakene. Forholdet mellom god faglig praksis og økonomiske insentiver vil inngå i dette arbeidet.

Det foreslås til sammen en tilleggsbevilgning på 300 mill. kroner i 2003, hvorav 150 mill. kroner gjelder etterbetaling for 2002 og 150 mill. kroner skal dekke videreføring av et reelt høyere aktivitetsnivå i 2003.

9.12.11.7 Forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 732 post 76 med 300 mill. kroner.

9.12.12 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

9.12.12.1 Budsjettet for 2003

Sammendrag

Det er for 2003 bevilget 3 830 mill. kroner til poliklinisk virksomhet ved sykehusene. Det er forutsatt en nedgang på 1,5 pst. i aktiviteten på poliklinikkene fra 2002 til 2003. Nye tall for aktiviteten i de tre første måneder i 2003 indikerer en vekst på 11,1 pst. over samme periode i 2002. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet, men dersom utviklingen fortsetter i 2003, vil dette medføre en merutgift på omlag 490 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

SINTEF Unimed gjennomførte i 2002 en analyse av årsakene til den sterke økningen i utbetalingene til røntgenvirksomhet, både offentlig og privat, i første halvår av 2002. Med bakgrunn i rapportens konklusjoner ble takstene for røntgenvirksomhet redusert med 13 pst. fra 8. oktober 2002. I tillegg ble takstene nedjustert med ytterligere 8 pst. fra 1. januar 2003. SINTEF Unimed har også analysert økningen i refusjonsutgiftene til psykiatri. Analysen er gjennomført i 2003 med utgangspunkt i data fra 2002. Denne rapporten er under oppfølging i Helsedepartementet.

Etter Helsedepartementet vurdering har det vært en kraftig og uforutsatt vekst i utgiftene til poliklinikk og laboratorie- og røntgenvirksomhet, både offentlig og privat. Denne veksten må begrenses slik at også denne type tjenesteyting inngår i den overordnede prioriteringen av ressurser til helsetjenesten. Helsedepartementet vil derfor nøye følge utviklingen fremover og iverksette tiltak dersom utviklingen i årets tre første måneder fortsetter og aktiviteten overstiger det som er lagt til grunn for vedtatt budsjett for 2003.

Helsedepartementet gjennomfører nå ekstraordinære kontrolltiltak for tilskuddene til poliklinikk og privat og offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet. Undersøkelsen koordineres av et uavhengig miljø. RTV og SINTEF Unimed trekkes inn i dette arbeidet. Disse kontrolltiltakene vil også avgjøre om og i så fall hvilke type virkemidler som vil bli tatt i bruk for å begrense veksten i utgiftene, herunder å redusere takstene fra 1. juli 2003

Regjeringen vil om nødvendig komme tilbake til saken i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.12.2 Økt egenbetaling

Sammendrag

Det vises til nærmere omtale under programområde 30 Helsevern (folketrygden) i proposisjonen.

Bevilgningen foreslås redusert med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.19.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 732 post 77 med 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 35 mill. kroner på kap. 732 post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker ikke en økning av egenandelene i helsevesenet og mener det er spesielt uheldig å øke egenandelene midt i en budsjettperiode. Disse medlemmer er også av den oppfatning at egenandelene nå er blitt så høye at man ikke lenger kan snakke om at Norge har gratis helsetjenester.

9.12.13 Post 91 Opptrekksrenter (ny)

Sammendrag

Opptrekksrenter er renter av byggelån som påløper i byggefasen frem til fullt lån er etablert. Det er bevilget 1 mrd. kroner til lån til investeringsformål i helseforetakene i 2002 og 2 mrd. kroner i 2003, jf. kap. 732 post 90, St.prp. nr. 59 (2001-2002), St.prp. nr. 1 (2002-2003) og Stortingets behandling. Foretakene skal ikke betale renter av lån i opptrekksåret. For å håndtere opptrekksrenter i statsbudsjettet må det opprettes en egen post med bevilgning på 125 mill. kroner. Forslaget er en teknisk løsning for håndtering av opptrekksrenter, og tilsvarende inntekter vil budsjetteres på kap. 5605 post 88 Av utlån under opptrekk (ny).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 125 mill. kroner under kap. 732 ny post 91.

9.13 Kap. 739 Andre utgifter

9.13.1 Post 21 Forsøk og utvikling i sykehus­sektoren, kan nyttes under post 75

9.13.1.1 Erstatningsoppgjør for pasienter med stråleskader etter behandling ved Rikshospitalet

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2002-2003) vedtok Stortinget at det skal gjennomføres et erstatningsoppgjør for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-1978, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003).

14 personer vil omfattes av erstatningsoppgjøret. Tallet er høyere enn det som tidligere ble varslet i statsbudsjettet for 2003. Dette skyldes at ikke bare de pasienter som var innkalt til etterundersøkelse bør omfattes, men samtlige pasienter som var omfattet av det uaktsomme forhold.

Helsedepartementet anslår bevilgningsbehovet til 15 mill. kroner. Endelig beregning kan ikke fastsettes uten en vurdering av den enkelte skadelidte. Sosial- og helsedirektoratet er i ferd med å utrede skadeomfang og årsakssammenheng mellom skaden og det uaktsomme forhold for hver enkelt av de skadelidte. En samlet rapport er ventet å foreligge i juni 2003.

Helsedepartementet tilrår at bevilgningen kan overføres til 2004. Dette har sin begrunnelse i at enkelte av sakene har et stort omfang og således kan ta noe tid å utrede.

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner for 2003. Posten foreslås tilført stikkordet "kan overføres".

Komiteens merknader

Komiteen viser til pkt. 9.13.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21.

9.13.1.2 Svangerskaps-, fødsels- og nyfødt­omsorg

Sammendrag

Det fødes for tiden ca. 55 000 barn i året i Norge. Regjeringen vil opprettholde en desentralisert og differensiert fødselsomsorg, og arbeider for å styrke kvaliteten i svangerskapsomsorgen. Følgende tiltak er den senere tid iverksatt eller planlagt.

9.13.1.2.1 Lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor

Sammendrag

Stortinget har bedt Regjeringen om å fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet (Innst. S. nr. 300 (2000-2001) romertallsvedtak nr. VI). Helsedepartementet sendte i februar 2003 ut høringsnotat om refusjon for svangerskapskontroll utført av privatpraktiserende jordmødre. Høringsvarene er oppsummert og Helsedepartementet vil legge frem forslag til lovendring i en odelstingsproposisjon i løpet av vårsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.2.2 Nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen/gjennomgang av jordmortjenesten og følgetjenesten

Sammendrag

Sosial- og helsedirektoratet er i gang med å utarbeide forslag til nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen i kommunehelsetjenesten. Det skal utarbeides en veileder, samt metode og plan for implementering, evaluering og oppdatering av veilederen. De faglige retningslinjene skal bl.a. baseres på resultatene fra en brukerundersøkelse som planlegges denne våren. Resultatene fra brukerundersøkelse skal også være med på å danne grunnlag for en gjennomgang av jordmortjenesten og følgetjenesten, som sosialkomiteen ba om i Innst. S. nr. 300 (2000-2001).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.2.3 Ny forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helse­stasjon- og skolehelsetjenesten

Sammendrag

Den 3. april 2003 ble det fastsatt forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Ikrafttredelse er 1. juli 2003. Forskriften omfatter bl.a. at det skal være tilbud om svangerskapskontroll ved helsestasjon for gravide som ønsker det.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.2.4 Nasjonalt råd for fødselsomsorgen

Sammendrag

Som ledd i Stortingets vedtak om å gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen (jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001), romertallsvedtak nr. IV) er det etablert et nasjonalt råd for fødselsomsorgen (jf. romertallsvedtak nr. V).

Rådets mandat er bl.a. å bistå i omstillingsprosesser, kvalitetssikring og evaluering av drift ved en desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Status for rådets virksomhet er så langt:

• – Det tilbys rådgivning og informasjon til de regionale helseforetakene, fagmiljø og befolkning.

• – Det er igangsatt et arbeid for å utforme et registreringsverktøy for dokumentasjon av hver enkelt fødsel og overflyttinger mellom avdelinger. Det skal også utvikles et evalueringsverktøy for lavrisikofødsler, noe som er sentralt for å kunne bygge opp et differensiert tilbud ved store fødeavdelinger.

• – Det planlegges et prosjekt med utprøving av en interessant modell for organisering av svangerskaps- og fødselsomsorg med vekt på kontinuitet og samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten (Skjeby-modellen).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.2.5 Ansvarsforholdene for fødestuene

Sammendrag

Mens fødselsomsorgen er en del av spesialisthelsetjenesten, er mange fødestuer eid og drevet av kommunene. Sosialkomiteen har bedt Helsedepartementet klargjøre ansvarsforholdene når det gjelder fødestuene, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Stortinget har også bedt Regjeringen foreta en gjennomgang av fødestuenes finansiering og komme tilbake til Stortinget med dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), romertallsvedtak nr. XII. I samme vedtak ble det framholdt at drift av de godkjente offentlige fødestuene skal være foretakenes ansvar, faglig og finansielt. Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) legge fram et samlet forslag vedrørende ansvar og drift av fødestuene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.3 Nyfødtmedisin

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett legge frem en helhetlig vurdering av de fremtidige retningslinjene for utvikling av nyfødtmedisin i Norge" (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003))."

Videre viste komiteen til at nyfødtavdelingene i Bodø og Ålesund har meget gode resultater, og la til grunn at de videreføres.

Statens helsetilsyn fikk i 2000 oppdrag av Helsedepartementet å nedsette et fagutvalg som skulle oppsummere eksisterende nasjonal og internasjonal dokumentasjon om fagområdet nyfødtmedisin, samt utarbeide forslag til organisering av fagområdet og retningslinjer for faglige krav. Utvalget avleverte sin rapport "Nasjonal plan for nyfødtmedisin" i desember 2001. Helsedepartementet har, med utgangspunkt i fagutvalgsrapporten og Sosial- og helsedirektoratets faglige anbefalinger, foretatt en helhetlig vurdering av nyfødtomsorgen. Vurderingen omfatter bl.a. kapasitet, lege- og sykepleierbemanning, kompetanse, organisering av nyfødtintensivtilbudet, transport, og oppfølging av premature barn. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for dette.

Det bør etableres en nasjonal perinatal database basert på eksisterende "Nasjonalt nyfødtmedisinsk nettverk" ved Rikshospitalet. Databasen vil kunne brukes til kvalitetssikring, aktivitetsregistrering og klinisk forskning. Det standardiserte oppfølgingsprogrammet for premature barn vil kunne legges inn i basen.

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til etablering av en nasjonal nyfødtmedisinsk database.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.13.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at departementet igjen argumenterer for ytterligere sentralisering av de mest for tidlig fødte. Dette er i all hovedsak barn født før 26. svangerskapsuke, i dag knyttet til 5 regionssykehus og 5 sentralsykehus.

Flertallet ser at departementet ikke anfører nye argumenter utover det som ble framsatt i budsjettet for 2003, der Stortinget gjennom Sosialkomiteen bl.a. uttrykte følgende: (side 81 i Budsjett-innst. S. nr. 11):

"Komiteen forutsetter at denne organisering i all hovedsak legges til grunn i framtida".

Og videre sa en samlet komité:

"Komiteen vil vise til at spesielt i Møre og Romsdal og i Nordland er store avstander og mange fødselsstuer som baserer sin eksistens på at det i fylket finnes en intensiv nyfødtavdeling som kan behandle for tidlig fødte barn.

Komiteen viser til at de to avdelingene (i Bodø og Ålesund) har meget gode resultater og legger til grunn at de videreføres.

Komiteen vil understreke nødvendigheten av at de sentralsykehus som i dag har tilbud om intensivbehandling av premature, må holde et høyt faglig nivå for nyfødtmedisin, og at Helsetilsynet kontinuerlig vurderer dette."

Flertallet viser til disse samlede komitémerknader, og forutsetter at Stortingets syn følges opp i det videre arbeid. Flertallet har merket seg at helseministeren har bebudet at han i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet vil legge fram større planlagte endringer av strukturen innen helseforetakene for Stortinget. Flertallet mener at nyfødtmedisinen hører med i en slik gjennomgang. Flertallet mener at dagens struktur på nyfødtmedisinen bør videreføres i påvente av en slik gjennomgang.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstretar det som står i proposisjonen om nyfødtmedisin til orientering.

9.13.1.4 Sikring av damanlegg ved Glittre­klinikken

Sammendrag

Ved avtale av 22. november 1990 overdro staten ved Sosialdepartementet deler av eiendommen Glittre Sanatorium til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). I forbindelse med overdragelsen overtok LHL driftsansvaret for et privat damanlegg så lenge det var i bruk. I avtalen har staten påtatt seg ansvaret for dammen når den ikke lenger er i bruk.

Damanlegget er nå tatt ut av bruk, og av sikkerhetsmessige årsaker foreslås anlegget sanert. Statsbygg har på oppdrag fra Helsedepartementet beregnet kostnadene til om lag 2,5 mill. kroner. Inkludert i dette er kostnader som Statsbygg har hatt i forbindelse med forprosjektet.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.13.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21.

9.13.1.5 Forprosjekt for ny intensiv observasjonspost ved spesialsykehuset for ­epilepsi

Sammendrag

Det ble i 2001 bevilget 2 mill. kroner til forprosjekt for ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi under kap. 735, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Stortingets behandling. Sosial- og helsedepartementet ga Statsbygg oppdraget. Forprosjektet er nå sluttført, men midlene er ennå ikke overført til Statsbygg. Det foreslås derfor at bevilgningen settes ned med 2 mill. kroner og at kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen post 32 Prosjektering av bygg økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.13.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21.

9.13.1.6 Forslag om bevilgning under kap. 739 post 21

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen styrket med 16,5 mill. kroner. Av hensyn til usikkerhet rundt utbetalingsforløpet knyttet til erstatningsoppgjøret for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-1981, foreslås bevilgningen tilført stikkordet "kan overføres".

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 739 post 21 med i alt 16,5 mill. kroner.

9.13.2 Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Sammendrag

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, barn og unge med astma og lungesykdommer og barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. For voksne og ledsagere betales en egenandel, jf. kap. 3739 behandlingsreiser til utlandet post 2 Egenandeler og refusjon. Ordningen administreres av Rikshospitalet HF.

Det er i 2003 bevilget 73,95 mill. kroner over kap. 739 post 70 og 10,7 mill. kroner over inntektskapitlet 3739 post 2. I henhold til Helsedepartementets styringsdokument til Helse Sør RHF, utbetales midlene kvartalsvis til Helse Sør RHF som et nettobeløp, hvor egenandelene er fratrukket. Det vil således være hensiktsmessig å legge om tilskuddsordningen, slik at ordningen nettobudsjetteres allerede fra inneværende år. Dette er en teknisk omlegging og endrer ikke på samlet bevilgning til dette tiltaket.

Det foreslås derfor at kap. 739 post 70 reduseres med 10,702 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 739 post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at behandlingstilbudet for barn og unge med astma er av stor betydning for denne pasientgruppen og at behandlingsreiser til utlandet er et viktig supplement til helsetilbudet i Norge. Dette medlem vil understreke ønsket om i sterkere grad å benytte behandlingstilbudet ved Igalo-instituttet, og viser i denne sammenheng til Senterpartiets budsjettforslag der kap. 739 post 70 økes med 8,6 mill. kroner, hvorav 3,6 mill. kroner øremerkes til behandlingsreiser for barn og unge med astma.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
739		Andre utgifter:
	70	Behandlingsreiser til utlandet, nedsettes med	2 102 000
		fra kr 73 950 000 til kr 71 848 000"

9.14 Kap. 3739 Behandlingsreiser til utlandet

Post 2 Egenandeler og refusjon

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 739 post 70. Bevilgningen foreslås redusert med 10,702 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.15 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

9.15.1 Styrking av nasjonal forskning og kompetanse om vold og traumer

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet ble det varslet at det tas sikte på å etablere et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer. Bakgrunnen for dette er blant annet behovet for å skape en plattform for å styrke den nasjonale kompetansen på hele volds- og traumefeltet, styrke tverrfaglighet og samarbeid mellom ulike tilgrensende kompetansemiljøer for faglige synergieffekter og bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene. De tre departementene har i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Sosialdepartementet utredet forslag til et slikt nasjonalt kompetansesenter. De eksisterende kompetansemiljøer som foreslås innlemmet i eller knyttet til det nasjonale senteret har deltatt i arbeidet med forslag til mandat, organisering og forankring av et Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. Kompetanse knyttet til menns vold mot kvinner i parforhold og annen vold i nære relasjoner inngår også. I tråd med utredningens anbefalinger vil senteret ha som formål å styrke helhetlig og tverrfaglig forskning, utdanning og veiledning på områder knyttet til vold og traumatisk stress, og samarbeide med kompetansemiljøer i andre deler av landet. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, Kompetansesenter for voldsofferarbeid og Psykososialt senter for flyktninger innlemmes i det nasjonale senteret. Videre vil de midler som for 2003 er bevilget til Alternativ til volds sentrale kompetanseutvikling, videreføres inn i det nasjonale kompetansesenteret. I tillegg tilknyttes forskningsressurser fra Kontor for katastrofepsykiatri. Regjeringen vil etablere senteret fra 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot å innlemme de bevilgede midler for 2003 til Alternativ til Volds sentrale kompetanseutvikling, i det nasjonale kompetansesenteret om vold og traumatisk stress. Disse medlemmer mener Regjeringens løfter om en storstilt satsing på behandling av voldelige menn forplikter den til å ta hensyn til Alternativ Til Vold, ATV, som er pionerer på dette feltet. ATV ønsker ikke å inngå i kompetansesenteret, i alle fall ikke så lenge denne stiftelsen ikke har en sikker statlig finansiering. Disse medlemmer mener ATV nå må få stabile rammebetingelser, slik at kompetansen på vold mot kvinner blir utviklet videre og spredt til alle deler av landet.

Disse medlemmer foreslår i tillegg en styrking av ATVs budsjett med 1,5 mill. kroner på kap. 430 post 70, jf. merknad under punkt 21.1 Alternativ til Vold.

9.15.2 Viken senter

Sammendrag

I St.prp. nr. 63 (1997-1998) Om opptrappingsplan for psykisk helse, har Helsedepartementet omtalt behandlingstilbudet ved Modum Bads Nervesanatorium. Det uttales at Regjeringen ser det som viktig at det er rom for slike institusjoner, og at en innenfor rammen av opptrappingsplanen vil åpne for en utvidelse av kapasiteten. Stortinget sluttet seg til dette i Innst. S. nr. 222 (1997-1998). I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) er Regjeringen bedt om å vurdere etablering av et "Modum Bad i nord". I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er dette arbeidet omtalt. Helsedepartementet legger til grunn at en slik etablering er et tiltak innenfor Opptrappingsplanens for psykisk helse og at kostnadene til etablering og drift må dekkes innenfor de økonomiske rammene for planen.

Viken senter vil bygge sin fremtidige virksomhet på Modum Bad Nervesanatoriums (MBN) behandlingsfilosofi. Det er planlagt å ta inn pasienter innenfor de samme diagnosegrupper som henvises til MBN i dag, det vil si angst, depresjon, traumer, eksistensielle problemer samt et tilbud om familiebehandling. Helsedepartementet er positive til en utvidelse av den nasjonale kapasiteten for de pasientgruppene som Modum Bads Nervesanatorium behandler - et tilbud som er blitt gradvis bygd opp over flere tiår. Det er svært viktig at Viken senter utvikler en god modell for hvordan samarbeidet med det øvrige helsevesenet skal drives. Dette gjelder både i forhold til inntak og utskrivning og oppfølgende poliklinisk behandling på pasientens hjemsted.

Helsedepartementet er positivt innstilt til realiseringen av et prosjekt innenfor rammene av et statlig tilskudd på inntil 60 mill. kroner over Opptrappingsplanen for psykisk helse, under forutsetning om at det fremmes et prosjekt som kan realiseres innenfor rammen av dette samt det som Viken senter måtte kunne stille av egne midler. Viken senter vil måtte komme tilbake til spørsmålet om eventuelle utvidelser når erfaringstall for behov for behandlingskapasitet foreligger. I tillegg til de 60 mill. kroner kommer kostnader vedrørende oppstart med 3,15 mill. kroner slik at total støtte vil kunne gis på inntil 63 150 000 kroner. Viken senter skal komme tilbake med et redusert prosjekt som er realiserbart innenfor en økonomisk ramme som skissert over. Endelig tilsagn vil gis når justert prosjekt foreligger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.16 Kap. 750 Statens legemiddelverk

Sammendrag

Gjennom EØS-avtalen er Statens legemiddelverk med i EMEA-samarbeidet, og Norge er forpliktet til å betale en årlig kontingent til EMEA. Fra EMEA er det varslet at Norges kontingent i 2003 vil bli på totalt 3,9 mill. kroner. Dette er 2 mill. kroner høyere enn Legemiddelverket har budsjettert med for 2003. Økningen skyldes flere ulike forhold:

• – EMEA opplever sviktende inntekter fra industrien,

• – EMEA vil ha økte utgifter til informasjons- og kommunikasjonsteknologi,

• – EØS-komiteen går inn for at EØS-landene slutter seg til EUs samarbeid om utvikling av legemiddel mot sjeldne sykdommer, jf. St.prp. nr. 45 (2002-2003) "Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr.140/2002 av 8. november 2002 om endring av protokoll 37 i og vedlegg II til EØS-avtalen ved tilpassing til forordning (EF) nr. 141/2000 om lækjemiddel mot sjeldne sjukdommar".

Det foreslås på denne bakgrunn en økning av kap. 750 post 1 på 2 mill. kroner. Det foreslås videre at denne økte bevilgningen over kap. 750 finansieres gjennom en tilsvarende økning i inntektskravet over kap. 5578 post 71 Kontrollavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 750 post 1.

9.17 Kap. 5578 Avgift på farmasøytiske spesial­preparater

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 750.01. Kontrollavgiften foreslås økt slik at inntekten økes med 2 mill. kroner under post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.18 Kap. 797 Helse- og sosial beredskap

Sammendrag

Som følge av terroraksjonene i september 2001 og de påfølgende endringene i trusselbildet, bevilget Stortinget i 2001 62 mill. kroner til å styrke den helsemessige beredskapen mot biologiske og kjemiske midler, jf. St.prp. nr. 3 (2001-2002) og Innst. S. nr. 23 (2001-2002). Bevilgningen ble gitt stikkordet "kan overføres" (i henhold til bevilgningsreglementet overførbar til 2002) med bakgrunn i at det ville ta noe tid å få utstyret på plass og i operativ stand. Fra 2001 til 2002 ble det overført 52,7 mill. kroner. Det er videre et mindreforbruk i 2002 på 35 mill. kroner som ikke er overførbare til 2003. Til og med 2002 er det således av denne bevilgningen, jf. St.prp. nr. 3 (2001-2002), nyttet 27 mill. kroner. Det er foretatt anskaffelse av renseutstyr, verneutstyr og gjennomført kompetansetiltak.

For 2003 er det behov for midler til å vedlikeholde, rullere og drifte en beredskapslagring av legemidler, anskaffe laboratorieutstyr, samt gjennomføre kompetansehevende tiltak mot atom-, biologiske og kjemiske midler (ABC-midler).

Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet forestår oppfølgingen. I forbindelse med styrking av beredskapen har det vært nødvendig først å foreta utredning av hvilke tiltak man skulle satse på, samt omfanget av de enkelte tiltak. Dette arbeidet har vært tidkrevende og en forsvarlig bruk av de bevilgede midlene lot seg derfor ikke gjennomføre i løpet av 2002.

Det er derfor behov for å gjenbevilge midler til tiltak i 2003. Bevilgningen foreslås nå forhøyet med 10,5 mill. kroner til videreføring av vedtatte planer i 2003. Helsedepartementet vil komme tilbake til videre oppfølging i senere budsjettforslag.

Det vises også til omtale under kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt om tilleggsbevilgning på 6 mill. kroner i investeringer til instituttets IT-systemer for å bedre informasjonssiden i forhold til kriser og kriselignende tilstander. Denne satsingen må også sees i sammenheng med at Nasjonalt folkehelseinstitutt er en vesentlig aktør i den nasjonale beredskap mot biologiske hendelser og mot hendelser med kjemiske midler.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 10,5 mill. kroner under kap. 797 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag

9.19 Økning i egenandeler

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget en økning i egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi med 4 pst. fra. 1. juli 2003, med en samlet netto innsparing på 45 mill. kroner (halvårsvirkning). I tillegg ble det vedtatt en ekstra økning i egenandelene for visse prøver, med en innsparing på 12,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår nå å øke de nevnte egenandelene for 2003 med 10 pst., i stedet for 4 pst., fra 1. juli 2003. På bakgrunn av den betydelige utgiftsveksten på området, foreslås egenandelen for røntgenundersøkelser økt med 20 pst. Som følge av denne økningen vil noen flere brukere nå egenandelstaket på 1 350 kroner. Forslaget gir følgende budsjettendringer:

Kap/post	Benevnelse	Mill. kroner
732.77	Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.	- 35
2711.70	Refusjon spesialisthjelp	- 10
2711.71	Refusjon psykologhjelp	- 5
2711.76	Private laboratorier og røntgeninstitutt	- 5
2752.70	Refusjon egenbetaling, frikortordningen	+ 45
2755.62	Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter	- 5
2755.70	Refusjon allmennlegehjelp	- 45
2755.71	Refusjon fysioterapi	- 15
	Sum	-75

Forslaget om økt egenbetaling må sees i sammenheng med behovet for å styrke bevilgningen til andre tiltak innen Helsedepartementets ansvarsområde, herunder 300 mill. kroner til sykehusbehandling.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslagene under punkt 9.12.12.2, jf. kap. 732 post 77 og under de enkelte punkter nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke egenandelene innenfor programområde 30 Helsevern med 75 mill. kroner. Denne økningen vil disse medlemmer gå imot.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de inngåtte avtaler innebærer en økning av flere egenandeler i helsevesenet. Til sammen utgjør økningen 75 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette representerer nye usosiale tiltak fra Regjeringen. Disse medlemmer mener at slike usosiale økninger av egenandeler ikke bør være nødvendige for å finansiere en normal inntektsutvikling for helseprofesjonsgrupper. Slik disse medlemmer ser det, er Regjeringen forpliktet til å følge opp de inngåtte avtalene om basistilskott, driftstilskott og takster. Dette gir lite rom for handlefrihet i Stortinget på et prinsipielt viktig område. Disse medlemmer vil ikke stemme imot de framforhandlede avtaler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det de siste åra har vært en betydelig økning i egenandelene på helsetjenester. Dette er en type skattlegging av sykdom som disse medlemmer er sterkt imot. Egenandelene på helsetjenester ble i statsbudsjettet økt med 4 pst. Den ytterligere økningen opp til 10 pst. i egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi og opp til 20 pst. i egenandelene for røntgenundersøkelser, forsterker skattlegging av sykdom dramatisk. Dette er en skattlegging som i stor grad rammer funksjonshemmede og kronisk syke, og som derfor rammer svært usosialt. Disse medlemmer synes det er særlig betenkelig at økningen av egenandelene er begrunnet med behovet for å styrke sykehusøkonomien, og vil ikke være med på at et merforbruk i helseforetakene skal finansieres av kronisk syke og funksjonshemmede.

Disse medlemmer viser til merknad under punkt 9.12.12.2 og under de enkelte punkter nedenfor hvor disse medlemmer på denne bakgrunn går mot de foreslåtte bevilgningsendringer.

9.20 Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelse­tjenesten

9.20.1 Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Sammendrag

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås satt ned med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 10 mill. kroner på kap. 2711 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

9.20.2 Post 71 Refusjon psykologhjelp

Sammendrag

Det vises til innledningen foran. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.20.1, og går mot det foreslåtte kuttet på 5 mill. kroner på kap. 2711 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

9.20.3 Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Sammendrag

Fra 1. mai 2002 ble refusjonsordningen for periodontitt utvidet ved at takster for refusjon av utgifter til slik behandling ble hevet. Det ble avsatt 25 mill. kroner til formålet. I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det gitt en orientering om at stønad til rehabilitering av tannsett som følge av tenner tapt ved periodontitt, ville bli vurdert etter at det er innhentet mer dokumentasjon om behandlingsbehov og økonomiske konsekvenser ved dette. På dette tidspunkt forelå ingen dokumentasjon verken i Norge eller i andre nordiske land som kunne danne grunnlag for å utarbeide en slik stønadsordning. Helsedepartementet ga derfor sommeren 2002 Rikstrygdeverket i oppdrag å utarbeide slik dokumentasjon.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det foreslått innført et egenandelstak 2, som også omfattet refusjonsberettiget tannbehandling (unntatt tannregulering). Egenandelstaket ble foreslått satt til 4 500 kroner for 2003, og det ble samtidig foreslått en vesentlig reduksjon i egenbetalingen for bl.a. tannbehandling for å oppnå et mer rimelig forhold mellom nivået på egenandelene og egenandelstaket. Det ble i denne forbindelse foreslått bevilget 140 mill. kroner til økt refusjon til tannbehandling.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), ba komiteen om at det blir en avklaring med hensyn til rehabiliterende behandling som følge av tenner tapt på grunn av periodontitt. Stortinget vedtok å øremerke 50 mill. kroner av de foreslåtte 140 mill. kroner til rehabilitering av tannsett etter gjennomgått periodontittbehandling. Under budsjettbehandlingen i Stortinget 11. desember 2002 opplyste helseministeren at han ville komme tilbake med et opplegg for gjennomføring av en refusjonsordning i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Det ble fastsatt nye honorartakster og nye refusjonsbeløp for tannbehandling fra henholdsvis 1. januar 2003 og 1. mars 2003.

Helsedepartementet har nylig mottatt en dokumentasjon om behandlingsbehov og økonomiske konsekvenser for rehabilitering av tannsett etter periodontittbehandling fra Rikstrygdeverket. Beregningene er basert på en spørreundersøkelse til i alt 1084 tannleger i Norge, hvorav 84 spesialister i periodonti. Opplysningene er basert på pasientbehandling som tannlegene har gjennomført det siste året. Svarprosenten var 67 pst. De tannlegene som svarte utgjorde ca. 18 pst. av landets yrkesaktive tannleger. Det innsamlede materiale må dermed kunne sies å gi et rimelig godt bilde av systematisk periodontittbehandling i Norge.

Basert på resultatene i undersøkelsen er det beregnet at over 11 000 personer på landsbasis får systematisk periodontittbehandling i løpet av et kalenderår. Av disse har over 4 000 behov for rehabilitering av tannsettet for å erstatte tapte tenner. Behandlingskostnadene består av tannlegens honorar og utgifter til de tanntekniske arbeider (individuelt fremstilte broer, tannproteser etc.). Beregningen av behandlingskostnadene er basert på de offentlige tannlegehonorartakstene fastsatt av Helsedepartementet og på innhentede priser fra 27 tannteknikere. Prisene fra tannteknikerne viser stor variasjon. Det er medianprisen som er lagt til grunn for beregningen.

Gitt disse forutsetningene er de årlige behandlingskostnadene beregnet til i gjennomsnitt ca. 30 000 kroner per pasient, til sammen ca. 125 mill. kroner. Kostnadene varierer fra noen få tusen kroner til over 150 000 kroner for dem med mest omfattende behov. Trygderefusjon for periodontittbehandling er økt betydelig det siste året. Sammen med innføring av refusjon for rehabilitering etter systematisk periodontittbehandling, må det antas at dette vil kunne føre til en viss økning i etterspørselen etter slik behandling. Det betyr at anslaget på 125 mill. kroner kan være lavt.

Før refusjonsordningen for rehabilitering kan tre i kraft gjenstår en rekke avklaringer, utforming og fastsetting av nødvendige forskriftsbestemmelser og honorartakster med refusjonsbeløp. Helsedepartementets erfaring er at et samarbeid med berørte fagmiljøer i utformingen av systemet er den beste garanti for å få til et takst- og refusjonssystem som er så enkelt som mulig og samtidig lett å praktisere for både tannlegene og for trygden. I tillegg er det av stor betydning før iverksettingen å få utarbeidet nødvendig informasjon til offentligheten og ikke minst til tannlegene og til Rikstrygdeverket som skal praktisere ordningen. Refusjonsordningen må være fastsatt og formidlet til disse i god tid før den trer i kraft. Rehabiliterende behandling er omfattende, krever grundig planlegging og gjennomføres oftest over flere måneder. Det vil også kreves at forslag til behandling må forhåndsgodkjennes for at refusjon skal gis.

Helsedepartementet har gitt dette arbeidet høy prioritet med sikte på innføring av refusjonsordningen fra 1. oktober 2003. Det vil bli lagt til grunn at årsvirkningen av tiltaket skal ligge innenfor en ramme på 50 mill. kroner. Utgiftene for 2003 vil bli 12,5 mill. kroner og bevilgningen foreslås redusert med 37,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen om refusjon av tannlegehjelp til orientering.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2711 post 72 med 37,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet anser at det har tatt lang tid å gjennomføre det nødvendige arbeidet for å kunne innføre refusjonsordningen for rehabilitering etter periodontittbehandling. Disse medlemmer mener at dette arbeidet nå må gjennomføres raskt slik at informasjon og oppfølging kan starte. Disse medlemmer anser at det bør være mulig å komme i gang fra 1. august 2003. Disse medlemmer vil gå imot departementets forslag til reduksjon av bevilgningen på denne posten med 37,5 mill. kroner og foreslår at eventuelt ubrukte midler ved årsskiftet kan overføres til neste budsjettår.

"I statsbudsjettet for 2003 tilføyes kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten post 72 Refusjon tannlegehjelp, stikkordet "kan overføres"."

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at man må øke innsatsen innen helsesektoren og har derfor foreslått økte bevilgninger innenfor denne sektoren.

Dette medlem mener man må utvide refusjonsordningen til også å gjelde nødvendige medisinsk tannhelsebehandling inkl. konserverende behandling. Dette medlem foreslår derfor at Regjeringen pålegges å utrede en refusjonsordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en refusjonsordning for nødvendige medisinske tannhelsebehandlinger inkl. konserverende behandling."

9.20.4 Post 76 Private laboratorier og røntgen­institutt

Sammendrag

Det vises til innledningen foran. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2711 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.20.1, og går mot det foreslåtte kuttet på 5 mill. kroner på kap. 2711 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

9.21 Kap. 2751 Medisiner mv.

9.21.1 Post 70 Legemidler

9.21.1.1 Singulair

Sammendrag

Ved behandlingen av budsjettet for 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002 - 2003), fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at astmalegemiddelet Singulair kan forskrives på blå resept selv om det forskrives sammen med andre blåreseptmedisiner."

Vedtak om utvidet refusjonsadgang ble fattet 24. februar og gitt tilbakevirkende kraft fra 1. januar, i tråd med Stortingets vedtak. Budsjettbehovet knyttet til oppfølgingen av vedtaket er beregnet til ca. 3 mill. kroner i 2003, og 10 mill. kroner i 2004, og er innarbeidet i budsjettforslaget.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.21.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2751 post 70.

9.21.1.2 Informasjon om refusjonsvilkår

Sammendrag

Praksis de senere år i refusjonssaker har vært i større grad å knytte vilkår til forskrivning på blå resept i forbindelse med at legemidlene godkjennes for pliktmessing refusjon i medhold av blåreseptforskriften § 9. Slike vilkår innebærer at legene kun kan forskrive legemidlene på blå resept innenfor refusjonsvilkårenes rammer. Vilkårene fastsettes med basis i legemidlets medisinske og legemiddeløkonomiske dokumentasjon. Formålet med vilkårene er å definere pasientgruppen som legemidlet fremstår som kostnadseffektivt for. Helsedepartementet har imidlertid klare signaler på at legene ikke etterlever refusjonsvilkårene i tilstrekkelig grad. Helsedepartementet ser behov for å iverksette tiltak som kan øke legenes kunnskap om refusjonsvilkårene og bedre etterlevelsen av disse. Ved å øke legenes kunnskap om refusjonsvilkårene vil faktisk forskrivning på blå resept samsvare bedre med refusjonsvilkårene. Slik kunnskap kan formidles blant annet ved å pålegge markedsførere av aktuelle legemidler med refusjonsvilkår å informere om refusjonsvilkårene i alt sitt reklamemateriell. Refusjonsvilkår kan også formidles via legenes journalsystemer, gitt at journalleverandørene finner at denne type informasjon etterspørres av legene. Helsedepartementet vil vurdere ulike tiltak som kan bidra til dette. Helsedepartementet vil også utvikle en særskilt tilsynsmetodikk på dette området som vil bli gradvis implementert i forhold til legene mot slutten av året. Helsedepartementet legger til grunn at tiltakene samlet sett gir en innsparing på 10 mill. kroner i 2003.

Rikstrygdeverket vil kunne få noe økte utgifter til tilsyn. Helsedepartementet vil eventuelt komme tilbake til dette i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.21.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2751 post 70.

Refusjon av medisiner til KOLS-pasienter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at ca. 300 000 nordmenn lider av den uhelbredelige sykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Den 20. november 2002 utgav Den norske Lægeforening nye retningslinjer for behandling av KOLS. Disse baserer seg på internasjonale retningslinjer. Retningslinjene anbefaler viktige medisiner som pr. i dag ikke omfattes av gjeldende refusjonsforskrift. For de aller fleste av disse pasientene er det fastlegen som har behandlingsansvaret, men dagens ordning fører til at KOLS-pasientene blir avhengige av konsultasjon hos lungespesialist for å få bidrag/refusjon til anbefalt behandling.

Flertallet anser ikke dette som riktig bruk av spesialistkompetanse i lungemedisin, der det dessuten er mangelfull spesialistdekning. For mange pasienter medfører dette at de blir avskåret fra anbefalt behandling.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere trygderefusjon for de medisinene som er anbefalt i de nye retningslinjene fra Den norske Lægeforening for behandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)."

9.21.1.3 Forslag om bevilgning under kap. 2751 post 70

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 9.21.1.3

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000. kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
2751		Medisiner mv.
	70	Legemidler
	1	Singulair	+3 000	+3 000	+3 000	+3 000	+3 000	+3 000	+3 000
	2	Informasjon om refusjons­vilkår	-10 000	-10 000	-10 000	-10 000	-10 000	-10 000	-10 000
	3	Innsparing			-60 000			0
		Sum	-7 000	-7 000	-67 000	-7 000	-7 000	-7 000	-7 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2751 post 70 med i alt 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag til budsjett for 2003 i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Disse medlemmer viste i innstillingen til innsparingseffekter på 50 mill. kroner ved bl.a. prisreduksjon i dagens byttemarked, gevinst ved at patentene på en rekke legemidler går ut i 2003 og utviding av byttelisten. Videre la disse medlemmer til grunn en økning i andelen genetisk forskrivning med en innsparingseffekt på 50 mill. kroner. Som et tredje element la disse medlemmer til grunn at å opprettholde dagens gevinstdelingsmodell sammenlignet med det indeksprissystemet som flertallet innførte, ville kunne ha en netto innsparingseffekt på 35 mill. kroner. Samlet sett gir dette en innsparing på om lag 135 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at flere av disse tiltak bør gjennomføres på tross at det vedtatte indeksprissystemet, og legger til grunn en innsparingseffekt på 60 mill. kroner for resten av 2003. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen med 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2751		Medisiner mv.:
	70	Legemidler, nedsettes med	67 000 000
		fra kr 7 577 000 000 til kr 7 510 000 000"

9.22 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås økt med 45 mill. kroner under post 70.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Egenandelsøkningen under kap. 2750 post 77 medfører at flere når utgiftstaket under frikortordningen. Når utgiftstaket er nådd, får pasienten et frikort som innebærer at folketrygden yter full dekning av disse utgiftene resten av kalenderåret.

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 9.22

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
2752		Refusjon av egenbetaling
	70	Refusjon
		1 St.prp. nr. 65	+45 000	+45 000	+45 000	0	0	0	0
		2 St.prp. nr. 75	+25 000	+25 000	0	0	0	0	0
		Sum	+70 000	+70 000	+45 000	0	0	0	0

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2752 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2752		Refusjon av egenbetaling
	70	Refusjon av egenbetaling, frikortordningen, forhøyes med	70 000 000
		fra kr 2 146 000 000 til kr 2 216 000 000"

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot å øke egenandelene for syketransport fra 95 til 110 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2752		Refusjon av egenbetaling
	70	Refusjon av egenbetaling, frikortordningen, forhøyes med	45 000 000
		fra kr 2 146 000 000 til kr 2 191 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot å øke egenandelen for syketransport fra 95 til 110 kroner. Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under punkt 20.25.

Disse medlemmer aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot den foreslåtte økningen på 70 mill. kroner på kap. 2752 post 70.

9.23 Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

9.23.1 Post 62 Tilskudd til fastlønnsordning, fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 5 mill. kroner på kap. 2755 post 62.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

9.23.2 Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

9.23.2.1 Økt egenbetaling

Sammendrag

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås satt ned med 45 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.23.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2755 post 70.

9.23.2.2 Legeerklæringer

Sammendrag

Utgiftene i forbindelse med utskriving av legeerklæringer til bruk for trygdeetaten i forbindelse med sykepenger, uføretrygd mv. har steget sterkt i de senere årene. Ifølge takstbruksundersøkelsene har utgiftene utviklet seg slik i mill. kroner:

1997-1998:	90
1998-1999:	119
1999-2000:	140
2000-2001:	168
2001-2002:	272

Særlig i forbindelse med en omlegging i 2001 da flere legeerklæringsblanketter ble slått sammen til én, skjedde det et sprang i utgiftene. Dette kan delvis være saklig begrunnet ved at omfanget av vurderingene legene skal foreta er blitt utvidet i forbindelse med "inkluderende arbeidsliv". Men legene har fått større inntekter ved å skrive ut legeerklæringer i 2002 enn det som var forutsatt.

Takstene fastsettes av Rikstrygdeverket og er knyttet til salærforskriften. Neste regulering skal foretas pr. 1. juli 2003.

Regjeringen foreslår at satsene løsrives fra salærforskriftene. Samtidig foreslås at takstene reduseres med 15 pst. Dette tilsvarer en innsparing på 20 mill. kroner for 2003.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.23.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2755 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker ikke å øke egenandelene, og kan derfor heller ikke støtte en reduksjon av salærtakstene for leger.

9.23.2.3 Forslag om bevilgning under kap. 2755 post 70.

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 65 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 9.23.2.3

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000.kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
2755		Helsetjeneste i kommunene
	70	Refusjon allmennlegehjelp
	1	Økt egenbetaling	-45 000	-45 000	-45 000		0	0	0
	2	Legeerklæringer	-20 000	-20 000	-20 000	0	-20 000	-20 000	-20 000
		Sum	-65 000	-65 000	-65 000	0	-20 000	-20 000	-20 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2755 post 70 med 65 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 45 mill. kroner på kap. 2755 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2755		Helsetjeneste i kommunene
	70	Refusjon allmennlegehjelp nedsettes med	20 000 000
		fra kr 2 708 500 000 til kr 2 688 500 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens foreslåtte kutt på 65 mill. kroner på kap. 2755 post 70.

Organisering av legevaktberedskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at meget hyppig legevaktberedskap for den enkelte lege i svært mange distriktskommuner er svært belastende og har virket negativt inn på legerekrutteringen. Mange leger som i dag kommer ut i arbeidslivet, vil i større grad enn tidligere prioritere fritid og familie, og søker arbeid i sentrale strøk der vaktbelastningen er mindre.

Flertallet er kjent med at i mange kommuner og regioner har en forsøkt å endre på slike forhold ved å få til legevaktsamarbeid mellom kommuner.

Flertallet har bl.a. blitt kjent med ett legevaktsamarbeid mellom 13 kommuner i Namdalen i Nord-Trøndelag der legene nå går 25-30 delt nattevakt, noe som betyr en særdeles lav vaktbelastning. Dette er kommet i stand gjennom etablering av en legevaktsentral ved sykehuset i Namsos, der en allmennlege er til stede og kan gi råd pr. telefon eller ta inn pasienter fra de deltagende kommuner. Samtidig er ambulansetjenester godt utbygd og sambandssystemet styrket. Dessuten har legene i kommuner lengst fra sykehuset en beredskapsordning som gjør dem i stand til å rykke ut i spesielt akutte situasjoner.

Flertallet er informert om at denne ordningen fungerer meget godt sett fra både lege- og pasienthold. Økonomisk sett har dette ført til en betydelig innsparing for folketrygden med redusert utbetaling til leger, og mindre utbetalinger til skyss for lege og transport til og fra sykehus. Men kommunene har fått merutgifter som er langt mindre enn det folketrygden sparer. Disse merutgiftene finnes det ikke refusjonsordninger for fra statens side.

Flertallet mener at dette legevaktsamarbeidet er meget verdifullt og absolutt bør fortsette. Dette kan også være et mønster for andre kommuner og regioner.

Flertallet mener imidlertid at det er helt urimelig at kommunene skal sitte igjen med merutgifter for en ordning som sparer folketrygden for betydelige beløp.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et opplegg som gir de kommuner som inngår legevaktsamarbeid, full kompensasjon for merutgifter ved slike ordninger. Disse merutgiftene dekkes ved å benytte deler av det Rikstrygdeverket sparer på slike legevaktsamarbeidsordninger."

9.23.3 Post 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62

Sammendrag

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås satt ned med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2755 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 15 mill. kroner på kap. 2755 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke økning av egenandelene.

9.24 Kap. 2790 Andre helsetiltak

9.24.1 Post 70 Bidrag, lokalt

Sammendrag

Det foreslås at det fra 1. juli 2003 kan gis bidrag fra folketrygden, jf. § 5-22 i folketrygdloven, til full dekning av utgifter ved leie av brystpumpe til barn med leppe/kjeve/ganespalte. Utgiftene anslås til i underkant av 1 mill. kroner på årsbasis. Det foreslås bevilget 500 000 kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2790 post 70 med 500 000 kroner.

9.24.2 Post 72 Sykebehandling i utlandet

Sammendrag

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, varslet Regjeringen at man i statsbudsjettet for 2003 ville fremme forslag om nødvendig gjenbevilgning til Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk i 2002. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble dette gjentatt. Bakgrunnen er at hoveddelen av kostnadene for behandling av pasienter i siste halvdel av 2002 først har kommet til utbetaling i 2003. Erfaringsmessig tar det opp til fire måneder fra pasienten får tilbud om behandling i utlandet til utgiftene er regnskapsført i Rikstrygdeverket. Prosjektets mindreforbruk i 2002 er vel 60 mill. kroner.

Prosjektet er i 2003 begrenset til videreføring av kompetanseprosjekter på områdene spiseforstyrrelser, prostatakreft, kompliserte rygg/nakkelidelser, cochlea, Parkinson, hjertelidelser og behandlingsreiser til utlandet (administreres av Rikshospitalet).

For 2003 foreslås det gjenbevilget 60 mill. kroner til Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2790 post 72.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietvil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2790		Andre helsetiltak
	72	Sykebehandling i utlandet, forhøyes med	45 000 000
		fra kr 98 000 000 til kr 143 000 000"

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets mening har prosjekt "Kjøp av helsetjenester i utlandet" vært meget vellykket på flere måter, både når det gjelder den faglige oppgradering som er blitt muliggjort for helsepersonell og når det gjelder behandlingstilbudet for brukerne. Disse medlemmer anser det som svært ønskelig at prosjektet videreføres i samme eller økt omfang og foreslår derfor at det bevilges 100 mill. kroner ekstra til en økning av kapasiteten i 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2790		Andre helsetiltak
	72	Sykebehandling i utlandet, forhøyes med	160 000 000
		fra kr 98 000 000 til kr 258 000 000"

10. Barne- og familiedepartementet

10.1 Kap. 840 Krisetiltak

10.1.1 Post 60 Tilskudd til kommuner til krise­tiltak, overslagsbevilgning

Sammendrag

Regjeringen viser til Stortingets vedtak nr. 93 av 3. desember 2002 om strakstiltak for krisesentre som er i en vanskelig økonomisk situasjon:

"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak, med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon mange krisesenter er i dag. Stortinget ber også om at Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statlig overtakelse av sykehusene."

Barne- og familiedepartementet har sett nærmere på budsjettet til det enkelte krisesenter. Søknadsbe­handlingen for 2003 viser at de aller fleste krisesentre har kommunal og/eller fylkeskommunal støtte på samme eller høyere nivå enn i 2002. Dette tilsier at krisesentrenes rammer ikke er svekket i forhold til tidligere år. Stortingets vedtak forutsettes derfor oppfylt innenfor gjeldende tilskuddsordning.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Stortingets enstemmige vedtak i Innst. S. nr. 40 (2002-2003) om strakstiltak for krisesentre som er i en vanskelig økonomisk situasjon, som lød:

"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak, med tanke på den vanskelige økonomiske situasjonen mange krisesentre er i dag. Stortinget ber også om at Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statlig overtakelse av sykehusene."

Disse medlemmer finner det ikke tilfredsstillende at Regjeringen rapporterer at de har sett nærmere på budsjettet til det enkelte krisesenter, uten å si noe konkret om hva de vil foreta seg overfor krisesentre som ikke har fått tilfredsstillende driftstilskudd for 2003. Regjeringen peker på at de fleste krisesentre har kommunal og/eller fylkeskommunal støtte på samme eller høyere nivå enn i 2002, og at krisesentrenes samlede rammer ikke er svekket i forhold til tidligere år. Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, om at 6 av 50 krisesentre har fått redusert bevilgning i 2003. Dette er ikke et stort antall, men utgjør allikevel mer enn 10 pst. av det samlede antallet krisesentre. Disse medlemmer vil påpeke at hvert eneste krisesenter har en viktig funksjon for brukere i en akutt krisesituasjon, og at aktiviteten ikke må reduseres eller legges ned grunnet manglende bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at Barne- og familiedepartementet opplyser at de vil gå i dialog med de berørte kommuner for å se hva som eventuelt kan gjør­es for å opprettholde tilbudet. Disse medlemmer forutsetter at departementet snarest dekker manglende driftstilskudd til de krisesentrene som ennå ikke har fått et avklart driftstilskudd for 2003 for å ikke skape mer usikkerhet enn nødvendig på en sektor som allerede er belastet med alvorlige problemer. Disse medlemmer viser til at det er snakk om inntil 6 krisesentre som har behov for ekstraordinært tilskudd. Bevilgningene til krisesentrene er en overslagsbevilgning, og disse medlemmer forventer at departementet finner dekning for disse krisesentrenes behov for driftsstøtte i de allerede bevilgede midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest dekke manglende driftstilskudd til de krisesentrene som ennå ikke har fått avklart sitt driftstilskudd for 2003, minst på nivå med driftstilskuddet for 2002."

10.2 Kap. 844 Kontantstøtte

10.2.1 Post 70 Tilskudd, overslagbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60

Sammendrag

Utgiftsutviklingen i årets to første måneder tyder på at bevilgningen for 2003 ikke er i tråd med utgiftsbehovet. Dette skyldes hovedsakelig at det ikke er blitt etablert så mange nye barnehageplasser for barn under tre år som lagt til grunn i måltallene for 2002. Foreløpige tall viser at det ble etablert netto 2 400 nye barnehageplasser for barn under 3 år i 2002. Barne- og familiedepartementet vil imidlertid understreke at de foreløpig tallene er usikre og at endelig statistikk for utbygging i 2002 først vil være klar i juni. På bakgrunn av ovennevnte anslås merbehovet til kontantstøtte å utgjøre 105 mill. kroner. Det er da forutsatt at måltallet om etablering av 8 000 nye barnehageplasser for barn under 3 år i 2003 nås.

I tillegg vil det påløpe merutgifter som følge av at Regjeringen har vedtatt å gjøre kontantstøtten eksportabel innen EØS-området i henhold til reglene i EUs trygdeforordning (forordning 1408/71). Søknadsbehandling og utbetaling av støtte påregnes å starte opp i august/september 2003. Rikstrygdeverket har anslått at eksport av kontantstøtte vil medføre merutgifter på om lag 6 mill. kroner per år. I tillegg til dette kommer etterbetaling av kontantstøtten med virkning fra 1. august 1998 som anslås til 19 mill. kroner.

Bevilgninger til barnehager skal ses i sammenheng med bevilgninger til kontantstøtte, jf. bruken av stikkordet "kan nyttes under". Ved nysalderingen for 2002 vedtok Stortinget en ekstra bevilgning til barnehagene på 135 mill. kroner. Vedtaket ble gjort så sent på året at det ikke lot seg gjøre å utbetale bevilgningen før i januar 2003. Utbetalingen belaster dermed 2003-bevilgningen under kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager. Det er således ikke rom for inndekning over kap. 856 post 60 av merbehovet på kap. 844 post 70.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 844 post 70 med 130 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 10.2

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. ­forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd
	1	Merbehov i 2003	+105 000	+105 000	+105 000	+105 000	+105 000	+105 000	+105 000
	2	EØS-eksport	+6 000	+6 000	+6 000	+6 000	+6 000	0	+6 000
	3	Etterbetaling	+19 000	+19 000	+19 000	+19 000	+19 000	0	+19 000
		Reduksjon	0	0	-750 000	0	-690 000	0	0
		Sum	+130 000	+130 000	-620 000	+130 000	-560 000	+105 000	+130 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 844 post 70 med 130 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er mange gode grunner til å prioritere rimelige barnehager til alle som ønsker det, framfor økonomisk støtte til dem som ikke ønsker å benytte seg av et offentlig tilbud. Fordi fjerning av all kontantstøtte ville være urimelig for dem som har planlagt ut fra denne støtten, foreslår disse medlemmer en halvering av satsene for 2003 fra 1. juli. Disse medlemmer vil derfor bevilge 750 mill. kroner mindre enn i Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil samtidig redusere støtten til forskning og utredning om kontantstøttens virkninger, og viser til sitt forslag til bevilgning under kap. 844 post 21.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
844		Kontantstøtte:
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med	620 000 000
		fra kr 2 787 195 000 til kr 2 167 195 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet har innført kontantstøtten. Disse medlemmer er sterkt imot kontantstøtteordningen, og ser ikke at det gir noen valgfrihet så lenge det er flere tusen barn som ikke får tilbud om barnehageplass sjøl om det er primærønsket. Dette er en meget kostbar ordning, som ikke har ført til at småbarnsforeldre bruker mer tid sammen med barna. Samtidig bidrar kontantstøtten til at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret blitt sementert, og arbeidstilbudet blir redusert.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ikke har nådd målet om utbygging av 12 000 nye barnehageplasser. Mange ulike undersøkelser viser at foreldre foretrekker et tilbud om en trygg barnehageplass i nærmiljøet til sine barn, framfor kontantstøtten og/eller bruk av dagmamma eller andre mer usikre omsorgsløsninger.

Disse medlemmer viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår å oppheve kontantstøtten fra 1. oktober inneværende år. Bevilgningen reduseres tilsvarende med 690 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
844		Kontantstøtte:
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med ‘	560 000 000
		fra kr 2 787 195 000 til kr 2 227 195 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet stemte mot reglene om eksport av kontantstøtte. Derfor går Senterpartiet mot både 19 mill. kroner for etterbetaling og 6 mill. kroner for eksport av kontantstøtten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
844		Kontantstøtte:
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, forhøyes med	105 000 000
		fra kr 2 787 195 000 til kr 2 892 195 000"

10.3 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Sammendrag

I Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) ble det foreslått at fylkeskommunenes ansvar for barne- og familievernet skulle overføres til staten. Bakgrunnen for reformen er behovet for å samordne tilbudet til klientene og behovet for å øke kvaliteten i tjenestetilbudet.

Odelstinget fattet sitt vedtak 11. februar 2003 og Barne- og familiedepartementet etablerte da en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utrede tiltak og kostnader knyttet til forberedelser og gjennomføring av reformen. Da man ville avvente Stortingets vedtak ble prosjektkostnadene knyttet til overtakelsen ikke lagt inn i statsbudsjettet for 2003. Kostnadene ved prosjektet vil i 2003 delvis dekkes over Barne- og familiedepartementets eksisterende budsjettramme, samt gjennom en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 854 post 21 med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 854 post 21.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Regjeringen øker budsjettpost 21 spesielle driftsutgifter med hele 100 pst. fra statsbudsjettet ble vedtatt i desember 2003. Dette er ikke varslet i budsjettet, og Regjeringen peker på at dette skyldes at de ville vente med å sette ned en prosjektgruppe som skal utrede tiltak og kostnader knyttet til forberedelser og gjennomføring av reformen med at ansvaret for barne- og ungdomsvernet overføres til staten.

Selv om disse medlemmer ser at det må utarbeides nye administrative rutiner i barnevernet, er disse medlemmer samtidig bekymret over at Regjeringen ikke har dekket større deler av behovet for utredninger knyttet til tiltak og kostnader ved statens overtakelse av ansvaret for barnevernet før Regjeringen foreslår en så omfattende reform. Disse medlemmer henviser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Ot.prp. nr. 9 (2002-2003), Innst. O. nr. 64 (2002-2003), Beslutning O. nr. 64 (2002- 2003) og St.meld. nr. 40 (2002-2003) Om barne- og ungdomsvernet, Innst. S. nr. 121 (2002-2003).

10.4 Kap. 856 Barnehager

10.4.1 Post 60 Driftstilskudd til barnehager og post 61 Stimuleringstilskudd

10.4.1.1 Innledning

Sammendrag

Regjeringen la 11. april 2003 fram en egen stortingsmelding om barnehagepolitikken (St.meld. nr. 24 (2002-2003)) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet), og en odelstingsproposisjon om endringer i barnehageloven (Ot.prp. nr. 76 (2002-2003)).

Meldingen og proposisjonen hadde to formål: Legge fram Regjeringens mål for barnehagesektoren og forslag til framtidig finansiering og styring, samt følge opp Stortingets vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, jf. Innst. S. nr. 2 (2002-2003):

"Stortinget ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken, basert på barnehageavtalen, og merknader fra komiteens flertall under kap. 856 i Innst. S. nr. 2 (2002-2003) innen medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget."

Regjeringens overordnede mål for barnehagesektoren er:

• – Barnehageplass til alle som ønsker det

• – Økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager

• – Lavere foreldrebetaling

• – Mangfold og kvalitet i tilbudet

Barnehageplass til alle er Regjeringens mål nummer én. Full behovsdekning er en forutsetning for å sikre foreldrene valgfrihet mht. omsorgsform. Gode barnehager med høy kvalitet er en viktig del av Regjeringens oppvekstpolitikk. Regjeringen ønsker at de samlede midler i sektoren brukes på en måte som sikrer full utbygging, god kvalitet og mangfold.

Det er Regjeringens syn at den beste løsningen for barnehagesektoren er å samle ansvaret for barnehagene hos kommunene som barnehagemyndighet. Barnehager er en tjeneste som hører til i nærmiljøet, og dette tilsier at ansvar og styring legges nærmest mulig brukerne. Regjeringen foreslår derfor en stegvis innføring av rammefinansiering for hele barnehagesektoren. Kommunal forvaltning av tjenestetilbud overfor barnefamilier gir gode vilkår for brukerne til å øve innflytelse. Rammefinansiering bidrar også til effektiv bruk av offentlige ressurser og at brukerne får et best mulig tilbud innen gitte økonomiske rammer. Rammefinansiering styrker det lokale selvstyret. Et sterkt lokaldemokrati vil bidra til at kommunene gjør riktige prioriteringer, i tråd med innbyggernes ønsker og behov.

Regjeringen fraråder å innføre en maksimalpris for foreldrebetalingen. Regjeringen ser en slik regulering som et hinder for å nå målet om full utbygging, og en trussel mot det mangfoldet og den kvaliteten som er ønskelig i sektoren. Det vises til drøftingen i stortingsmeldingen. Regjeringen vil sikre redusert foreldrebetaling gjennom økt offentlig finansiering, aktiv dialog med kommunene og gjennom en plikt til å likebehandle private og offentlige barnehager. Ved å legge ansvaret for barnehagene til det kommunalt folkevalgte nivået, økes muligheten for brukernes innflytelse også når det gjelder foreldrebetalingen.

Hovedpunktene i Regjeringens forslag til nye virkemidler kan oppsummeres slik:

• – Innlemming av det øremerkede statstilskuddet til eksisterende barnehageplasser fra 1. januar 2004.

• – I en overgangsfase fram mot full behovsdekning gis det øremerket, statlig driftstilskudd til nye barnehageplasser.

• – Det innføres et investeringstilskudd fra 1. august 2003 for å sørge for økt utbygging. Dette tilskuddet skal erstatte dagens ordning med stimuleringstilskudd. Barnehager som har fått utbetalt stimuleringstilskudd for nye plasser i perioden 1. januar 2003 - 31. juli 2003, vil få etterbetalt differansen mellom nytt og gammelt tilskudd.

• – Det lovfestes en plikt for kommunene til å sørge for full behovsdekning.

• – Det lovfestes plikt for kommunene til økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager. Det kan gis forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.

• – Det lovfestes en plikt for kommunene til å legge til rette for en samordnet opptaksprosess.

• – Forenklinger i barnehageregelverket utredes med sikte på å gjøre det enklere å etablere og å drive barnehager.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av Regjeringens forslag i stortingsmeldingen, odelstingsproposisjonen og i Kommuneproposisjonen for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det 11. juni 2003 ble enighet om et bredt forlik om barnehagepolitikken i årene fremover. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. II (2002-2003). Komiteen viser til at barnehageforliket skattemessig innebærer for 2003 at gjeldende krav til arbeidsgivers engasjement opprettholdes, men at kravene til minste foreldrebetaling settes ned fra dagens 18 000 kroner til 9 000 kroner. Provenytapet som følge av dette er anslått til 25 mill. kroner bokført for 2003. Komiteen viser til forslag under kap. 5501 post 72 i denne innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2002-2003), Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) og St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen for 2004.

10.4.1.2 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70

Vedtatt budsjett for 2003 er 7 578 mill. kroner. I tillegg er det bevilget 508,3 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 post 68 til de 20 kommunene som deltar i forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd.

10.4.1.2.1 Anslagsendringer og endringer knyttet til stortingsvedtak

Sammendrag

Foreløpige anslag over barnehageutbyggingen i 2002, viser en netto økning i antall barn med barnehageplass på om lag 5 600 barn, hvorav 2 400 barn under tre år og 3 200 barn over 3 år. Dette gir en etablering av nye barnehageplasser i 2002 som er 4 400 færre en det måltallene for 2002 skulle tilsi. Isolert sett innebærer dette et mindrebehov på barnehagekapitlet på om lag 210 mill. kroner. Den foreløpige statistikken for 2002 viser imidlertid en dreining mot en større andel heltidsplasser. Barne- og familiedepartementet har anslått merbehovet av effekten av strukturendringen til om lag 80 mill. kroner. Isolert sett utgjør disse endringene et mindrebehov på barnehagekapitlet på om lag 130 mill. kroner. I tillegg kommer Stortingets ekstrabevilgning på 135 mill. kroner, som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av nysalderingen for 2002. Ettersom det ikke var praktisk mulig å utbetale disse midlene i 2002, belastes disse regnskapet for 2003. Samlet innebærer dette at forventet forbruk i 2003 er i samsvar med bevilgningen på barnehagekapitlet i 2003. Det foreslås på denne bakgrunn at det ikke foretas justeringer i bevilgningen på barnehagekapitlet, ut over de omdisponeringer som er foreslått i forbindelse med etablering av nytt investeringstilskudd, jf. nærmere omtale av dette nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

10.4.1.2.2 Nye satser for det statlige driftstilskuddet

Sammendrag

Det statlige driftstilskuddet gis på like vilkår til alle godkjente barnehager, avhengig av barnas alder og oppholdstid per uke. Gjeldende satser er:

Tabell 3.6 Statlig driftstilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager (kroner per år). Tilskuddsatser gjeldende fra 1.1.2003-31.7.2003

Barnas ukentlige oppholdstid	Barn født 1999 og ­tidligere	Barn født 2000 og senere
0-8 timer	5 295	10 795
9-16 timer	10 590	21 610
17-24 timer	15 890	32 385
25-32 timer	21 155	43 180
33-40 timer	21 930	45 360
41 timer eller mer	27 790	54 745

Satsene ble prisjustert med 3,75 pst. fra 1. januar 2003. I budsjettforslaget for 2003 foreslo Regjeringen å legge inn 750 mill. kroner til økt statstilskudd fra 1. august 2003. Denne økningen ville legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2 500 kroner per måned for en heltidsplass i alle barnehager, proporsjonal reduksjon i betalingen for alle barn med deltidsplass samt en styrking av dagens moderasjonsordninger. Dette forutsetter at kommunene opprettholder sin egenfinansiering av sektoren på samme nivå som i dag.

I budsjettforliket med Fremskrittspartiet, ble posten økt med ytterligere 280 mill. kroner slik at den totale økningen av driftstilskuddet ble på 1 030 mill. kroner.

I forbindelse med oppfølging av barnehageavtalen, ble det høsten 2002 og våren 2003 gjennomført en rekke utredninger. Blant annet gjorde ECON Senter for økonomisk analyse en bred kartlegging av foreldrebetalingen i alle barnehagene. På bakgrunn av denne har Barne- og familiedepartementet gjort nye beregninger av kostnadene for å legge til rette for en gjennomsnittpris som nevnt ovenfor. Beregningen viser at behovet stemmer godt overens med de beregninger som lå til grunn for Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dagens foreldrebetaling er gjennomgående høyere i private enn i kommunale barnehager. For å legge til rette for en gjennomsnittspris på 2 500 kroner fra høsten 2003, er det derfor behov for en større økning i statstilskuddet til de private barnehagene enn til de offentlige. I Regjeringens budsjettforslag for 2003 ble det antydet en økning i statstilskuddet på 20 pst. for offentlige barnehager og 30 pst. for private (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)). På bakgrunn av nye utredninger, er nødvendig økning beregnet til 19,1 pst. for offentlige barnehager og 33,7 pst. for de private. I kronebeløp utgjør økningen 338 mill. kroner for de kommunale barnehagene og 412 mill. kroner for de private. Med en slik skjevdelt økning legges det til rette for at både offentlige og private barnehager kan tilby en gjennomsnittpris på 2 500 kroner, proporsjonal reduksjon i satsene for barn med deltidsplass, samt en styrking av dagens moderasjonsordninger. Dagens tilskudd til barn med funksjonshemming, som utgjør 10 pst. av driftstilskuddet, videreføres som i dag.

Gjennomsnittsprisen er beregnet på landsnivå. Det betyr at alle kan forvente en vesentlig reduksjon i foreldrebetalingen. Hva foreldrebetalingen vil bli i den enkelte barnehage fra høsten avhenger av utgangspunktet, dvs. dagens nivå. Beregningen av gjennomsnittspris forutsetter også at kommunene bruker like mye av sine egne frie midler i sektoren som de gjør i dag. Regjeringen forutsetter at det økte statstilskuddet utelukkende skal bidra til redusert foreldrebetaling. De kommunale driftstilskuddene må derfor minst opprettholdes på dagens nivå. Regjeringen har et overordnet mål om desentralisering og styrking av lokaldemokratiet. Gjennom de endringene som foreslås på barnehageområdet viser Regjeringen at den har tillit til at kommunene tar det helhetlige ansvaret for sektoren.

For mer informasjon om departementets beregninger, vises det til kapittel 5 i St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Regjeringen følgende satser for det statlige driftstilskuddet til ordinære barnehager og familiebarnehager, gjeldende fra 1. august 2003:

Tabell 3.7 Statlig driftstilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager. Forslag til nye satser gjeld­ende fra 1.8.-31.12.2003. Offentlige barnehager (1)

Barnas ukentlige ­oppholdstid	Barn født 1999 og ­tidligere	Barn født 2000 og senere
0-8 timer	6 310	12 860
9-16 timer	12 610	25 740
17-24 timer	18 930	38 570
25-32 timer	25 200	51 430
33-40 timer	26 120	54 020
41 timer eller mer	33 100	65 200

(1) Offentlige barnehager er barnehager eid av staten, fylkeskommunen eller kommunen.

Tabell 3.8 Statlig driftstilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager. Forslag til nye satser gjeldende fra 1.8.-31.12.2003. Private barnehager

Barnas ukentlige oppholdstid	Barn født 1999 og ­tidligere	Barn født 2000 og senere
0-8 timer	7 080	14 430
9-16 timer	14 160	28 890
17-24 timer	21 230	43 300
25-32 timer	28 280	57 730
33-40 timer	29 320	60 650
41 timer eller mer	37 160	73 190

Som vist ovenfor er behovet for bevilgningsøkning for å nå Regjeringens mål for reduksjon i foreldrebetaling i samsvar med Regjeringens tidligere anslag om en samlet økning i det statlige driftstilskuddet på 750 mill. kroner fra 1. august 2003. I tråd med Regjeringens prioritering av målet om full behovsdekning, foreslår Regjeringen at resten av den samlede økningen på 1 030 mill kroner på kap. 856 post 60, blir brukt til tiltak direkte rettet mot økt utbygging.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslås det at post 60 nedjusteres med 280 mill. kroner. Nedjusteringen må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende økning på post 61.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 856 post 60 med 280 mill. kroner.

10.4.1.3 Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Vedtatt budsjett for 2003 er 193 mill. kroner. Stimuleringstilskuddet er et engangstilskudd til nye barnehageplasser som tas i bruk i 2003. Tilskuddsenheten er antall barn, og tilskuddet gis etter følgende satser:

Tabell 3.9 Stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser. Tilskuddssatser gjeldende fra 1.1.2003-31.7.2003

	Tilskudd per barn født 1999 eller tidligere	Tilskudd per barn født 2000 eller senere
Oppholdstidstid under 33 timer per uke	8 300 kroner	10 370 kroner
Oppholdstid 33 timer eller mer per uke	16 590 kroner	20 740 kroner

Dersom et slikt tilskudd skal ha tilstrekkelig effekt for å fremme utbygging av barnehageplasser i henhold til måltallet i sektoren, må tilskuddet være av en viss størrelse. Regjeringen mener at dagens tilskudd ikke er tilstrekkelig til å sikre den utbyggingstakten som er nødvendig for å nå målet om full behovsdekning i løpet av 2005. Flere av de utredningene som er gjennomført i forbindelse med oppfølging av barnehageavtalen har pekt på at dagens stimuleringstilskudd er for lavt. I dag mottar de som etablerer nye barnehager eller bygger ut eksisterende barnehager et statlig stimuleringstilskudd på 20 740 kroner for barn under 3 år og 16 590 kroner for barn over 3 år, jf. tabellen ovenfor. Deltidsplasser får halvparten av disse tilskuddssatsene.

Gjennomsnittlig kapitalkostnader (kostnader knyttet til husleie, avskrivnings- og rentekostnader) per heldags barnehageplass per år i en ordinær barnehage er anslått til 5 100 kroner jf. St.meld. nr. 24 (2002-2003). Disse kostnadene blir i dag finansiert gjennom det ordinære statlige driftstilskuddet, foreldrebetaling og evt. kommunal finansiering. I 2002 godkjente Husbanken lånetilsagn til bygging av nye barnehager med gjennomsnittlige kostnader på om lag 110 000 kroner per plass (Husbanken godkjenner nybygg til barnehager med kostnader opp til 133 000 kroner per plass). Med dagens rente- og avdragsvilkår i Husbanken, som er fast rente på 5,5 pst. fra 1. mai 2003 og nedbetaling over 25 år, vil utgiftene til betjening av et lån på 110 000 kroner utgjøre om lag 8 300 kroner per år. Dette innebærer at en ny barnehageplass, som er lånefinansiert gjennom Husbanken, vil få en merkostnad på om lag 3 200 kroner per år per heldags barnehageplass i forhold til gjennomsnittlig kapitalkostnader i barnehagesektoren. Dagens stimuleringstilskudd for en heldagsplass for barn under 3 år på 20 740 kroner dekker om lag 50 pst. av merkostnadene en ny etablert barnehageplass har i forhold til de gjennomsnittlige kapitalkostnadene som er i sektoren (redusert lån på 20 740 kroner utgjør reduserte lånekostnader på om lag 1 600 kroner per år). Dagens stimuleringstilskudd er derfor ikke tilstrekkelig for fullt ut å kompensere for de merkostnader en får ved å etablere en ny barnehageplass.

Regjeringen foreslår at det allerede fra 1. august 2003 innføres et nytt statlig investeringstilskudd, jf. tabellen nedenfor. Med utgangspunkt i Husbankens veiledende normer for finansiering av nye barnehageplasser vil det nye investeringstilskuddet dekke gjennomsnittlige merkostnader en har ved å opprette en ny barnehageplass. Regjeringen foreslår videre at de som har fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gjeldende satser for perioden 1. januar - 31. juli 2003 vil få økningen etterbetalt.

Regjeringen ser det mest hensiktsmessig at et nytt investeringstilskudd tar utgangspunkt i dagens ordning. Med et så høyt tilskudd som det legges opp til, må det imidlertid sikres at barnehager ikke overfinansieres i forhold til faktiske etableringskostnader. Selv med dagens satser kan dette i enkelte tilfeller innebære et problem. Den største endringen i forhold til dagens ordning blir derfor en egen skjønnsregel som gir fylkesmennene, som administrerer ordningen, mulighet til å avkorte tilskuddsbeløpet i tilfeller der det vil være urimelig å anvende de faste satsene for tilskuddet. Barnehager som for eksempel har en driftsform som tilsier begrensede etableringskostnader, vil dermed måtte dokumentere sine faktiske kostnader og få tilskuddet utmålt på grunnlag av disse. Nærmere regler vil bli gitt i eget rundskriv. Regjeringen ser grunn til å presisere at et stimuleringstilskudd er en engangsutbetaling som skal kompensere for deler av kostnadene ved å etablere et barnehagetilbud. Tilskuddet er m.a.o. ikke et driftstilskudd.

Tabellen nedenfor viser Regjeringens forslag til satser for nytt investeringstilskudd i 2003. De nye satsene vil også gjelde for de barnehagene som har fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gamle satser for nye plasser som er tatt i bruk i perioden 1. januar - 31. juli 2003. Disse vil få økningen etterbetalt.

Tabell 3.10 Nytt investeringstilskudd til nye barnehageplasser. Forslag til nye tilskuddsatser for 2003

	Tilskudd per barn født 1999 eller tidligere	Tilskudd per barn født 2000 eller senere
Oppholdstidstid under 33 timer per uke	21 500 kroner	25 000 kroner
Oppholdstid 33 timer eller mer per uke	43 000 kroner	50 000 kroner

Basert på ovennevnte, fremmes det forslag om å øke kap. 856 post 61 med 280 mill. kroner. Dette må ses i sammenheng med tilsvarende reduksjon av kap. 856 post 60. Det fremmes også forslag om å endre betegnelsen på post 61 fra Stimuleringstilskudd til Investeringstilskudd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 856 post 61 med 280 mill. kroner.

10.5 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854)

Sammendrag

I henhold til regelverket for OECD/DAC kan visse innenlandske utgifter til flyktninger og asylsøkere rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette gjelder utgifter til livsopphold (mat, boutgifter og utdanning) de første 12 månedene av oppholdet i mottakerlandet for flyktninger som kommer fra ODA-godkjente land. Deler av flyktningeutgifter knyttet til Kommunal- og regionaldepartementets og Utdannings- og forskningsdepartementets områder dekkes i tråd med dette over bistandsrammen. Rent budsjetteknisk føres slike utgifter på Utenriksdepartementets budsjett over kap. 167 post 21, samtidig som midlene inntekts- og utgiftsføres på budsjettene til Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

På bakgrunn av ovennevnte, foreslår Barne- og familiedepartementet at tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere fra ODA-godkjente land, som har vært i Norge i mindre enn ett år, dekkes over bistandsrammen og rapporteres som ODA til OECD/ DAC. Det fremmes forslag om at 20 mill. kroner av utgiftene på kap. 854 post 64 innrapporteres som ODA-godkjente utgifter, samt at tilsvarende beløp inntektsføres over Barne- og familiedepartementets budsjett, kap. 3854 ny post 4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3854 ny post 4 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2002-2003), og peker på at disse medlemmer er prinsipielt mot at bistandspenger som skal gå til å hjelpe andre mennesker i fattige og katastroferammede land, brukes som tilskudd til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere i Norge. Disse medlemmer understreker at dette i praksis innebærer redusert bistandsbudsjett. Disse medlemmer påpeker at Norge uansett bør ha råd til å gi enslige mindreårige asylsøkere et anstendig tilbud.

11. Nærings- og handelsdeparte­mentet

11.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

11.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 900 post 1 med 1 mill. kroner, fra 149,025 til 148,025 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.1.2 Opprettelse av merinntektsfullmakt

Sammendrag

Det foreslås opprettet en fullmakt til å overskride kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet post 2 Ymse inntekter. Begrunnelsen for forslaget er at departementet trenger beredskap for å dekke økte administrative utgifter ved eventuell overtakelse av selskaper fra andre departementer og et økende antall klagebehandlinger til Klagenemnda for offentlige anskaffelser, jf. forslag til vedtak og omtale under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet post 2 Ymse inntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om overskridelsesfullmakt under kap. 900 post 1 og merinntektsfullmakt under kap. 3900 post 2, jf. forslag til vedtak II nr. 4 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

11.1.3 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan ­­ over­føres

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 900 post 21 med 1,5 mill. kroner, fra 25,5 til 24,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.2 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Sammendrag

Brønnøysundregistrene har i 2003 fullmakt fra Stortinget til å overskride bevilgningen under kap. 904 Brønnøysundregistrene post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904 Brønnøysundregistrene post 1 Gebyrinntekter, og post 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter.

Nærings- og handelsdepartementet har i ettertid sett at inntektene under kap. 3904 post 1 ikke er av en slik karakter at de tilfredsstiller kravene til å overskride utgiftsbevilgningen mot merinntekt. Det forutsettes bl.a. at virksomheten selv bør kunne påvirke inntektene ved økt ressursinnsats. Inntektene under kap. 3904 post 1 er i stor grad tilknyttet tinglysingsgebyrer i Løs­øreregistret og registreringsgebyrer i Foretaksregisteret. I tillegg er Brønnøysundregistrene pålagt oppgaver som ikke genererer inntekter.

På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å overskride bevilgningen under kap. 904 post 1 innskrenkes til kun å gjelde mot tilsvarende merinntekt under kap. 3904 post 2, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til overskridelsesfullmakt under kap. 904 post 1 og merinntektsfullmakt under kap. 3904 post 2, jf. forslag II nr. 4 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

11.3 Kap. 906 Bergvesenet

Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet forslår en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner for å kunne fortsette tiltakene med å forbedre avrenningssituasjonen fra gruvene i Sulitjelma. Tiltakene er en oppfølging av pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT).

Statens forurensningstilsyn ga i 1990 pålegg om at kobberinnholdet i vannet ikke skulle overstige 10 milligram pr. liter. Det ble iverksatt tiltak med en betydelig forbedring av avrenningen, hvilket bidro til gjenoppretting av fiske- og plantelivet i Langvann. Målinger for de senere årene har vist at kopperinnholdet i vannet igjen har oversteget SFTs grenseverdi. SFT har derfor krevd nye tiltak for å unngå en reversering av den positive miljøutviklingen i Langvann. Bergvesenet har lagt frem forslag til en tiltakspakke som SFT har gitt sin tilslutning til. Uten tilleggsbevilgning vil Bergvesenet bli nødt til å avbryte tiltakene, og tiden med forhøyet utslipp av metaller til Sulitjelmavassdraget vil bli forlenget.

Tilleggsbevilgningen skal brukes til å fortsette arbeidet med riving av gamle betongpropper og støping av nye propper for å lede vannet til særskilte dype gruveganger og dermed oppnå en renseeffekt.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 906 post 30 med 2,5 mill. kroner, fra 4,4 til 6,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.4 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:21 (2002-2003) vedtok Stortinget å be Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordningen til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret med virkning fra 1. juli 2003.

Budsjettforliket med Fremskrittspartiet høsten 2002 omfatter bl.a. refusjons- og nettolønnsordningen. Regjeringen vil holde fast ved denne avtalen. Bevilgningen til refusjons- og nettolønnsordningen er i henhold til avtalen 570 mill. kroner for 2003.

Stortinget har vedtatt en refusjonsordning til rederiene for å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk på skip i NOR og NIS. Refusjonen utdeles etter søknad og fordeles på 6 terminer. For hver termin vil det bli foretatt en utbetaling på 9,3 pst. eller 12 pst. av refusjonsberettiget brutto lønn. Lasteskip, passasjerskip og slepebåter som ikke driver i petroleumsvirksomhet vil motta 12 pst. refusjon. Slepebåter og andre spesialskip i petroleumsvirksomhet, samt brønnbåter, vil motta 9,3 pst. refusjon. Det totale antall refusjonsberettigede sjøfolk fordeler seg om lag likt mellom de to refusjonssatsene. Videre gis en tilleggsrefusjon for enkelte opplæringsstillinger. Stortinget har også vedtatt en ordning med full refusjon for fergerederier i NOR i utenriksfart.

Dersom man ønsker å anvende disse midlene på annen måte, vil det eksempelvis kunne etableres en lik refusjonssats for alle fartøyskategorier. Innen budsjettrammen på 570 mill. kroner vil det kunne gis en felles refusjonssats på i overkant av 19 pst. for alle fartøyskategoriene som omfattes av ordningene i dag. Alternativt vil satsen kunne heves til i overkant av 23 pst. dersom passasjerbesetningen på fergerederiene i utenriksfart (NOR) holdes utenfor.

Dersom det etableres lik refusjonssats for alle fartøys­kategorier som er omfattet av dagens refusjonsordninger og en i tillegg inkluderer bøyelasterne, vil dette gi en felles refusjonssats på om lag 17 pst.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Det er bevilget 570 mill. kroner til refusjonsordninger for norske sjøfolk, fordelt med 270 mill. kroner til lønnsrefusjon for fartøytypene lasteskip, passasjerskip og slepebåter (12 pst. refusjonssats) og petroleumsfartøy (9,3 pst. refusjonssats), og 300 mill. kroner i refusjon av nettolønn til fergerederier i utenriksfart i NOR. Bevilgningene er gitt som overslagsbevilgninger.

Grunnlaget for beregningene var usikkert for alle de refusjonsberettigede fartøytypene, særlig for fergerederiene hvor nettolønnsrefusjonen først ble innført i andre halvår 2002. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til refusjonsutbetalingene i 2003, men ut fra de siste utbetalingsrapportene kan det anslås et mindreforbruk på om lag 65 mill. kroner i forhold til bevilgningene på 570 mill. kroner. Innsparingen fordeler seg med 35 mill. kroner på de ordinære refusjonsordningene under post 70, og 30 mill. kroner på nettolønnsrefusjon til fergerederiene under post 71. Det understrekes at de reviderte anslagene er usikre, og det tas forbehold om at det kan bli nødvendig å fremme nye forslag om endring av bevilgningene i høstsesjonen.

På dette grunnlag fremmes forslag om å redusere bevilgningen under kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, med 35 mill. kroner, fra 270 til 235 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen under samme kapittel post 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning, redusert med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til handsaminga av Dokument nr. 8:21 (2002-2003). Her vart følgjande forslag frå Sosialistisk Venstreparti vedtatt:

"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett 2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret med virkning fra 1. juli 2003.

Stortinget ber Regjeringa utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser for norske sjøfolk på skip som kommer inn under nettolønnsordninga. Dette skal sikre i snitt 2 lærlinger per skip som er omfatta av nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell, som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."

Fleirtaletvil peike på at dette vedtaket var viktig i høve å vri støtta til reiarlaga frå reine subsidiar til næringsutvikling og tiltak for kompetanseheving. fleirtalet registrerer at Regjeringa ikkje følgjer opp dette vedtaket i Revidert nasjonalbudsjett 2003. For fleirtalet står vedtaket om å fylle nettolønsordninga med eit næringspolitisk innhald ved lag.

Fleirtallet vil derfor løyve 120 mill. kroner til nettolønnsordninga for sjøfolk i NOR, ein auke på 150 mill. kroner under post 72 og ein reduksjon på 30 mill. kroner under post 70. Fleirtallet viser til forslag under post 72.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	65 000 000
		fra kr 270 000 000 til kr 205 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen selv understreker at de reviderte anslagene er usikre. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå mot å redusere bevilgningen under post 70 med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:21 (2002-2003) hvor et flertall vedtok at nettolønnsordningen skal utvides til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret fra 1. juli 2003. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig at dette vedtaket gjennomføres og stiller seg undrende til at Regjeringen velger å ikke følge opp Stortingets vedtak i denne saken. Disse medlemmer viser til at offshoreflåten har hatt tillit til at vedtaket skal gjennomføres og har lagt opp sin forretningsdrift i tråd med dette vedtaket. Dersom vedtaket ikke følges opp frykter disse medlemmer at store deler av offshoreflåten flagges ut.

Disse medlemmerminner også om nødvendigheten av å opprettholde og gjennomføre Stortingets vedtak av den 27. februar 2003, om utvidelse av rederiskatteordningen/nettolønnsordningen og innføring av kompetansefremmende tiltak som for eksempel en lærlingordning på norske skip som deltar i ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 270 000 000 til kr 240 000 000"

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener de nåværende refusjonsordningene er utilstrekkelige for å gi de maritime næringene i Norge konkurransemessige betingelser overfor andre skipsfartsnasjoner som vi konkurrerer med.

Dette medlem mener at en allmenn ordning med nettolønn i Norge vil medføre en betydelig utjevning av det misforhold i rammebetingelser som de maritime næringene har her i landet i forhold til andre sjøfartsnasjoner. På denne bakgrunnen har dette medlem fremmet forslag om å frita inntekt som er vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip, jf. Innst. O. nr. 122 (2002-2003). Forslaget om en generell nettolønnsordning gir rederiene og mannskapene besparelser og lettelser som er betydelig større enn de ulike ordningene med refusjon som er foreslått i denne innstillingen.

Med denne nettolønnsordningen, som dette medlem har foreslått, vil det ikke være behov for refusjon av lønnskostnader og sosiale kostnader, da man ikke vil betale skatt av lønningene og heller ikke arbeidsgiveravgift.

Dette medlem vil gi uttrykk for at det subsidiært vil støtte en utvidet refusjonsordning. Det vises til flertallets framlegg til bevilgninger under post 70 og ny post 72 i denne innstillingen.

Post 71 Tilskudd til fergerederiene i utenriksfart, NOR

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 909 post 71 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at Regjeringen selv understreker at de reviderte anslagene er usikre. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå imot å redusere bevilgningen under post 71 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til merknad under post 70 og viser videre til at dette medlem har foreslått at man ikke skal betale skatter og avgifter på lønninger utbetalt i forbindelse med arbeid om bord på skip, uavhengig av skipstype og om skipet er registrert i NIS eller NOR. Med denne ordningen vil det ikke være behov for refusjonsordninger.

Dette medlem går imot å redusere bevilgningen under post 71 med 30 mill. kroner.

Ny post 72 Tilskudd til offshorefartøyer i NOR

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til sine merknader under post 70.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	72	(NY) Tilskudd til offshorefartøyer i NOR, overslagsbevilgning, bevilges med	150 000 000"

11.5 Kap. 920 Norges forskningsråd

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningene til Norges forskningsråd med 53,5 mill. kroner. Det forutsettes en nærmere dialog med Norges forskningsråd om omdisponering av midler i forhold til føringer gitt i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 920 post 50 med 53,5 mill. kroner, fra 844,535 til 791,035 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Regjeringen har i St.prp. nr. 65 (2002-2003) lagt fram forslag om å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 53,5 mill. kroner. På bakgrunn av at en del prosjekter erfaringsmessig ikke blir realisert, har Forskningsrådet gitt tilsagn som samlet går noe ut over de bevilgningsmessige rammer som er gitt for 2003. I følge Forskningsrådet gjenstår bare 19 mill. kroner av årets bevilgning. Den foreslåtte reduksjonen i årets bevilgning er dermed blitt vanskeligere å gjennomføre enn tidligere forutsatt. På den bakgrunn foreslås det å øke tilsagnsfullmakten for 2003 med 30 mill. kroner fra 172,5 til 202,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak II. Nærings- og handelsdepartementet legger opp til å foreta en gjennomgang av Forskningsrådets tilsagnspraksis i samråd med Forskningsrådet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Komiteens merknader

Forslag om bevilgning

Komiteen går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 920 post 50 med 53,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, registrerer at Regjeringen velger å kutte bevilgningene til Norges forskningsråd med 53,5 mill. kroner. Flertallet registrerer at Regjeringens begrunnelse for dette kuttet er "behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet". Flertallet er skeptisk til at forskning på denne måten blir en salderingspost uten videre begrunnelse. Flertallet vil spesielt vise til Stortingets tidligere vedtak om at norsk forskning skal opp på OECD-snittet innen 2005, og at dette krever en betydelig merinnsats i forhold til i dag. Kuttet som her er foreslått trekker i feil retning.

Flertallet vil spesielt peke på at Regjeringen ikke har avklart hvor pengene skal tas fra. Flertallet erfarer imidlertid at kuttet innebærer en fare for at inngåtte forskningskontrakter må brytes. Dette vil i så fall være stikk i strid med målet om stabile rammevilkår for næringslivet. Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot det foreslåtte kuttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre har funnet rom for å øke bevilgningen til kap. 920 post 50 med 53,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den målsetningen som er fastlagt for den norske forskningen. Det mangler fortsatt mye for å nå målsetningen om å trappe opp bevilgningene til forskning til gjennomsnittelig OECD-nivå innen 2005. Satsing på forskning er slik disse medlemmer ser det avgjørende for at Norge skal ha noe å leve av etter at oljeinntektene tar slutt. På bakgrunn av dette går disse medlemmer imot Regjeringens forslag.

Tilsagnsfullmakt

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt, jf. forslag VIII nr. 3 under kap. 23 komiteens tilråding.

11.6 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og ­utviklingsprogrammer

11.6.1 Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 924 post 70 med 1 mill. kroner, fra 25,5 til 24,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot Regjeringens forslag.

11.6.2 Post 71 EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Det er bevilget 310 mill. kroner til dekning av norsk kontingent til disse programmene i 2003. Som det går fram av omtalen i Nærings- og handelsdepartementets budsjett­proposisjon for 2003, er det innført et revidert budsjetteringssystem for kontingent til disse programmene fra og med 2003 for å få bedre samsvar mellom de årlige bevilgningene over kap. 924 post 71 og innbetalingen av kontingent. Det ble lagt til grunn at kontingenten ville bli ca. 500 mill. kroner og at 190 mill. kroner av dette kunne dekkes av akkumulerte overførte midler fra tidligere års bevilgninger.

Utbetalingene til EUs rammeprogram i 2003 vil bli lavere enn tidligere anslått. Det anslås at utbetalingene vil bli om lag 40 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2003. Dette innebærer forskyvning av noe av kontingentinnbetalingene til programmene til seinere år.

I lys av dette foreslås bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning og teknologi under kap. 924 post 71 redusert med 40 mill. kroner, fra 310 mill. kroner til 270 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Det vises til omtale i St.prp. nr. 65 (2002-2003), der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning med 40 mill. kroner for 2003. Der ble det anslått at de totale utbetalingene ville bli om lag 460 mill. kroner og ikke om lag 500 mill. kroner, som lagt til grunn i saldert budsjett 2003. I St.prp. nr. 65 ble det foreslått at 270 mill. kroner av kontingenten skal dekkes av bevilgningen for 2003 og det resterende av overførte midler fra tidligere års bevilgninger. Det ble overført om lag 200 mill. kroner fra 2002 til 2003, slik at det var en relativt betydelig sikkerhetsmargin i bevilgningsanslaget. Nye beregninger tilsier nå at utbetalingene vil bli i underkant av 450 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning og teknologi under kap. 924 post 71 redusert med ytterligere 23 mill. kroner, dvs. med til sammen 63 mill. kroner fra 310 mill. kroner i saldert budsjett til 247 mill. kroner. Restbeløpet av den anslåtte kontingenten dekkes av de overførte midlene fra 2002.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 11.6.2

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
924		Internasjonalt samarbeid
	71	EUs rammeprogram for
		forskning og teknologi
		1 St.prp. nr. 65	-40 000	-40 000	-40 000	-40 000	-40 000	-40 000	-40 000
		2 St.prp. nr. 75	-23 000	- 23 000	-23 000	0	-23 000	-23 000	-23 000
		Sum	-63 000	-63 000	-63 000	-40 000	-63 000	-63 000	-63 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene under kap. 924 post 71 med i alt 63 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer:
	70	Tilskudd, kan overføres, nedsettes med fra kr 310 000 000 til kr 270 000 000	40 000 000
		fra kr 310 000 000 til kr 270 000 000"

11.7 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 950 post 21 med 1,5 mill. kroner, fra 12,5 til 11,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot Regjeringens forslag.

11.8 Kap. 959 (Nytt) Moxy Trucks AS

Sammendrag

I brev av 19. april 2001 ga Nærings- og handelsdepartementet, på vegne av staten og i medhold av Stortingets vedtak av 5. april 2001, en garantierklæring til Den norske Bank (DnB) pålydende 30 mill. kroner som sikkerhet for driftskreditt gitt til Moxy Trucks AS, jf. St.prp. nr. 46 Moxy Trucks AS - egenkapitaltilførsel, og Innst. S. nr. 192 (2000-2001).

I proposisjonen framgår det blant annet:

"De største kreditorene til Moxy Trucks i dag er SND og DnB. SNDs låneengasjement beløp seg til ca. 62 mill. kroner ved utgangen av 2000. Hos DnB har Moxy Trucks en fast driftskreditt på 60 mill. kroner, sikret med pant i kundefordringer og varelager. Videre har DnB ydet Moxy Trucks en tilleggskreditt på 30 mill. kroner, som er sikret med tidsbegrenset garanti fra det tidligere morselskapet A/S Olivin."

Garantien utløp 31. desember 2001. Det framgår av erklæringen at det er en forutsetning at kassakreditten sikres med pant i selskapets varelager og fordringer.

Nærings- og handelsdepartementet har ved brev av 11. april 2002 til DnB forlenget garantien i medhold av Stortingets vedtak av 28. februar 2002, jf. Innst. S. nr. 90 (2001-2002). Garantien utløp 31. desember 2002.

Av DnBs brev av 24. desember 2002 til NHD framgår at den del av driftskreditten som omfattes av statsgarantien, er konvertert til et separat lån pålydende 30 mill. kroner. I brevet gjør DnB ansvar under garantien gjeldende overfor staten med et beløp på 30 mill. kroner med tillegg av renter.

Ved kjennelse av Romsdal tingsrett den 11. februar 2003 ble det etter begjæring av debitor åpnet konkurs i Moxy Trucks AS. På grunnlag av et tilbud av 2. mars 2003 ble det den 5. mars 2003 inngått avtale mellom The Thomson-Group og konkursboet til Moxy Trucks AS om salg av konkursboets eiendeler. Panthaverne, DnB, SND og Sparebanken Møre samtykket til salget. Nærings- og handels­departementet hadde som garantist ingen merknader til salget.

På grunnlag av ovenstående er boets faste eiendom med driftstilbehør, varelager, fordringer og aksjer solgt for til sammen 100,1 mill. kroner. Boets eiendeler er realisert med en dekning til pantekreditorene på 100 mill. kroner. Dette innebærer at DnB får dekket 48,5 mill. kroner.

Ifølge en foreløpig innberetning til Romsdal tingrett fra bostyrer av 17. mars 2003 framgår det at DnB antas å ha et pantesikret krav i boet på 83 mill. kroner. Videre framgår det av DnBs krav at de dårligste prioriterte 30 mill. kroner i tillegg er sikret ved en garanti fra Nærings- og handelsdepartementet.

Statens garanti er begrenset til 30 mill. kroner. Hvor stort beløp garantien blir effektiv for, vil være avhengig av ytterligere dokumentasjon fra DnB. Kravet vil bli vurdert av Regjeringsadvokaten. Nærings- og handelsdepartementet har meldt fordringen på 30 mill. kroner i konkursboet. Det framgår av den foreløpige innberetningen fra bostyrer at det antas ikke å bli midler i boet til dekning av dividende til prioriterte krav av andre klasse eller uprioriterte krav.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 30 mill. kroner under nytt kap. 959 Moxy Trucks AS post 70 Tilskudd til avskriving av garantiansvar. Det faktiske beløp som kommer til utbetalig vil først bli klart når bobehandlingen er avsluttet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner under nytt kap. 959 post 70.

11.9 Kap. 2420 Statens nærings- og distrikts­­­-ut­viklingsfond

11.9.1 Post 56 Tapsfond, distriktsrettet ordning, ­ og post 96 Lån til distriktsrettet ordning

Sammendrag

I henhold til Stortinget anmodningsvedtak nr. 431 av 18. juni 2002 ble det på inneværende års statsbudsjett bevilget 75 mill. kroner i tapsfond og 500 mill. kroner i lånemidler til en distriktsrettet ordning under SND, jf. St.prp. nr. 1 og Innst. S. nr. 8 (2002-2003). Dette er en låneordning med formål å delfinansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i distriktene. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) signaliserte Regjeringen at den i oppfølgingen av anmodningsvedtaket ville vurdere å supplere låneordningen med en såkornordning, eventuelt med andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig fase. Ut fra dagens situasjon i norsk økonomi og for å øke tilgangen på risikovillig kapital til såkornbedrifter i distriktene, både etablerte og nystartede, foreslår regjeringen å supplere låneordningen med en såkornordning. Innenfor denne vil det bli etablert fire regionale såkornfond. Fondene organiseres etter dagens modell for såkornkapital-ordningen med statlige ansvarlige lån til fondene og private eiere.

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner til tapsfond (post 56) og 400 mill. kroner i lån (post 96).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2420 postene 56 og 96.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at det skal opprettes flere distriktsrettede låne- og tilskuddsordninger. Dersom flere offentlige programmer av denne art skal opprettes så skal det være landsdekkende ordninger som kan bidra med såkornkapital til hele det norske næringsliv uavhengig av hvor i landet bedriftene er lokalisert. Disse medlemmer vil påpeke at det er mangel på slike ordninger og at SNDs virkemiddelapparat i dag er for distriktsrettet orientert.

På bakgrunn av dette vil derfor disse medlemmer stemme imot Regjeringens forslag under kap. 2420 postene 56 og 96.

Disse medlemmer viser imidlertid til Fremskrittspartiets forslag i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) der det blant annet foreslås 1 mrd. kroner til en landsdekkende såkornordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til næringskomiteens behandling av virkemiddelmeldinga, St.prp. nr. 51 (2002-2003). Dette medlem viser til at Senterpartiet vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder, som for eksempel marine næringer, skipsfart, verftsindustri, energi, olje og gass, reiseliv, matproduksjon, treforedling og IKT.

Et av de viktigste redskapene i Senterpartiets næringspolitiske verktøykasse er å avsette 20 mrd. kroner i kapitalbase til regionale næringsfond som forvaltes i et samarbeid mellom fylkeskommune og SND. Det forutsettes etablert et samarbeid på landsdelsnivå som også inkluderer næringsaktører og private investorer.

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land. Dette medlem mener derfor at vi blant annet må etablere et nytt landsdekkende såkornfond for å sikre bedre tilgang på risikovillig kapital. Samtidig er det viktig å utvide mulighetene for venturekapital, ved at bevilgningen til det statlige investeringsselskapet Argentum økes. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil komme tilbake til forslag på disse punktene ved behandlingen av høstens statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at NHO mener at det er positivt med nye såkornfond. Det er nødvendig å stimulere markedet for privat kapital og kompetanse til nyskapning gjennom å utvide såkornordningen, situasjonen på kapitalmarkedene krever det. For NHO er det viktig at de regionale enhetene ikke er for opptatt av geografiske grenser, men støtter prosjekter med størst potensial for verdiskapning.

Videre anbefaler NHO økt satsning på utviklingstiltak i bedriftene gjennom ordninger med IFU- og OFU-kontrakter. Ordningene utløser investeringer og gir innovasjon i kunnskapsbaserte virksomheter, enten de er i etableringsfasten eller en vekstfase. Det er bevilget 100 mill. kroner for ordningen i inneværende år. Etterspørselen ligger normalt langt over denne rammen. NHO anbefaler en økning på om lag 50 mill. kroner.

Biomarint forum, som arbeider med å bygge ut en globalt konkurransedyktig biomarin næring med basis i norske råvarer, norsk produksjon og kompetanse, mener denne næringen har det største utviklingspotensiale i Norge.

Næringens utfordring er mangelen på finansiell styrke og evne til å skape levedyktige bedrifter på grunnlag av næringens forskningskompetanse. Investeringer i grunderprosjekter er risikofylt og dermed er tilgangen på risikokapital en flaskehals. Da såkornordningen ble etablert i 1998 valgte myndighetene å gå inn med en risikoavlastning for å gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere i såkornprosjekter.

Selv om Biomarint forum ser positivt på Regjeringens forslag om å utvide ordningen med 400 mill. kroner fordelt på fire regionale fond, mener de samtidig det er nødvendig at erfaringene fra de nåværende såkornfondene gjennomgås før det treffes endelig vedtak:

• – Det landsdekkende såkornfondet START-fondet - er allerede fullinvestert. Mangelen på tilgjengelig privat kapital har imidlertid medført at noen av de regionale fondene har hatt problemer med å utnytte ordningen.

• – Kravene til profesjonalitet i det enkelte fond må styrkes. Særlig gjelder det de mindre fondene som ikke har ressurser til å hente inn nødvendig kompetanse til administrasjon av fondene.

• – Erfaringene viser at et såkornfond må regne med å følge opp et engasjement i 7-10 år før de kan regne med å få realisert investeringen. START-fondets erfaring er at de har måttet tilføre mer kapital i enkeltprosjekter enn det som ble lagt til grunn ved etableringen av fondet. Opprinnelig var grensen satt til 15 mill. kroner pr. prosjekt, mens det i praksis har vært nødvendig å gå inn med opp til det dobbelte beløp. Bio-relaterte prosjekter krever gjerne langt mer kapital enn IKT-prosjekter. Det viser at det enkelte fond også må ha penger nok til å foreta flere oppfølgingsinvesteringer, noe som innebærer at størrelsen på det enkelte fond må økes. Minimumsstørrelsen bør være 300 mill. kroner.

• – Ordningen med fem regionale fond og et landsdekkende fond er således ikke optimal. Skjevhetene blir mer åpenbare ved regjeringens forslag med å tilføre mer kapital til de regionale fondene som har problemer med å skaffe privat kapital, mens START-fondet, som må ha etablert et nytt fond for å kunne videreføre sine investeringer, ikke er tiltenkt noe. Problemet kan løses ved et tettere samspill mellom det landsdekkende START-fondet og de regionale fondene. Dette vil øke tilgangen på prosjekter og tilgangen på kompetent kapital og prosjektkompetanse. Det foreslås derfor at såkornordningen utvides med 600 mill. kroner for 2003 til en landsdekkende ordning med et tilhørende tapsfond på 150 mill. kroner.

Norsk Venturekapitalforening er en landsdekkende forening for ventureselskaper i Norge, har 42 investerende medlemmer som forvalter ca. 20 mrd. kroner, herunder de fleste av landets såkornfond, og venturefondene med tidligfasefokus, med også større miljøer som SND-invest og Argentum.

Felles for de bedrifter det investeres i er at de er basert på solid teknologi utviklet av norske FoU-miljøer, at de har stort internasjonalt markedspotensiale.

Foreningen mener det er svært lite såkornkapital tilgjengelig for norske oppstartsselskaper. De mener behovet ligger nærmere 1 mrd. kroner, enn de 400 mill. kroner som Regjeringen har foreslått.

De mener det er nødvendig med en statlig satsning i hele landet og opptatt av at bevilgningene skal gi maksimal effekt med hensyn på etablering av sterke, levedyktige vekstbedrifter. Derfor er det nødvendig at midlene forvaltes av miljøer som kan gjøre en god jobb for bedriftene, at statens kapital kan matches med privat egenkapital slik at total tilgjengelig kapital blir betydelig og at man sikrer tiltrekkelig såkornkapital og kompetanse i nærhet til FoU-miljøene i hele Norge. De foreslår derfor at:

• – Såkornmidlene forvaltes av en kompetent liten gruppe, og fordeles til egenkapitalmiljøer som tilfredsstiller spesifikke kvalitetskrav.

• – Såkornordningen må innebære reell risikoavlastning slik at man lykkes i å få med private investorer og dermed oppnår tilstrekkelig størrelse på fondene.

• – Kapitalen bør tildeles regionale og nasjonale egenkapitalmiljøer slik at ledende FoU-miljøer i hele landet kan få tilgang på såkornkapital og utviklingskompetanse.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2420		Statens nærings- og distriktutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620):
	57	(NY) Landsdekkende såkornordning, bevilges med	1 000 000 000
	97	(NY) Landsdekkende såkornordning, bevilges med"	1 000 000 000

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at finansieringen av distriktsmilliarden er på plass. Disse medlemmer understreker at det er av grunnleggende viktighet at midlene får en innretning som gjør at de ikke konkurrerer med private investorer og långivere, men at de samtidig stimulerer til lønnsom utvikling av gode prosjekter i distriktene. Midlene skal derfor innrettes mot de mest næringssvake områdene. ABC-områdene danner et godt utgangspunkt for et slikt nedslagsfelt.

Disse medlemmer registrerer at det til sammen er satt av et tapsfond på 175 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at 500 mill. kroner skal gis i betinga lån, mens 400 mill. kroner gis som betinga tilskudd.

Disse medlemmer mener at det bør tas sikte på å øke fondet til 3-5 mrd. kroner i løpet av stortingsperioden.

11.9.2 Post 72 Tilskudd til dekning av tap på ­risikolån

Sammendrag

For 2003 er det bevilget 5 mill. kroner under kap. 2420 post 72 til å dekke underskudd på SNDs risikolåneordning i 2002. Det vises til nærmere omtale under posten i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2003. Regnskapet viser at det faktiske underskuddet for 2002 ble på kr 2 558 274,16. På dette grunnlag foreslås bevilgningen redusert med 2,4 mill. kroner, fra 5,0 til 2,6 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.10 Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

11.10.1 Post 2 Ymse inntekter

Sammendrag

Under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 1 Driftsutgifter, er det redegjort for forslag om å opprette en merinntektsfullmakt for Nærings- og handelsdepartementet, jf. forslag til vedtak. I den anledning foreslås det visse endringer i postinndelingen under kap. 3900 Nærings- og handels­departementet. Inntektene fra salg av tungtvann til Institutt for energiteknikk (IFE) foreslås skilt ut fra post 2 Ymse inntekter, og i stedet budsjettert under ny post 3 Salgsinntekter.

For 2003 er det bevilget 1,5 mill. kroner under post 2 Ymse inntekter, hvorav 1,45 mill. kroner er knyttet til salg av tungtvann. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at bevilgningen under post 2 Ymse inntekter, reduseres med 1,45 mill. kroner. Samtidig foreslås tilsvarende beløp bevilget under ny post 3 Salgsinntekter, jf. nedenfor. Post 2 vil etter det omfatte bl.a. bidrag for eventuelle overtakelser av eierandeler i selskaper fra andre departementer og gebyrinntekter knyttet til Klagenemda for offentlige anskaffelser.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3900 post 2 med kr 1 450 000, fra kr 1 500 000 til kr 50 000 på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3900 post 2.

11.10.2 Post 3 (Ny) Salgsinntekter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 1 Driftsutgifter og kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet post 2 Ymse inntekter.

På denne bakgrunn fremmes forslag om å bevilge 1,45 mill. kroner under ny post 3 Salgsinntekter på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.11 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

11.11.1 Post 2 Oppdragsinntekter og andre ­inntekter

Sammendrag

Det vises til nærmere omtale under kap. 904.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 11.2.

11.12 Kap. 3928 (Nytt) FoU-prosjekter i næringslivets regi

Sammendrag

Det gjenstår 8,5 mill. kroner av bevilgning for 2001 til den nå avviklede tilskudds­ordningen for FoU-prosjekter i næringslivets regi. Det foreslås derfor å tilbakeføre restbeløpet til statskassa. På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 8,5 mill. kroner under nytt kap. 3928 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.13 Kap. 5320 Statens nærings- og distrikts­- ­ut­viklingsfond

Sammendrag

Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutvik­lingsfonds (SNDs) innovasjons­ordning post 52, overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 55 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at den del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om lån, garantier og tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 2003. Den faktiske tilbakeføringen ble i overkant av 19,6 mill. kroner, dvs. 14,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås dermed økt med 14,6 mill. kroner, fra 5,0 til 19,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 5320 post 52 med 14,6 mill. kroner.

11.14 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for ­Eksportkreditt

11.14.1 Post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag

Det er budsjettert med en tilbakeføring av tilskudd til risikoavsetningsfond på 5 mill. kroner i 2003. Tilsagnsoversikt pr. 31. desember 2002 viser at det kan trekkes inn til sammen 94,7 mill. kroner knyttet til den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen for 2002 som ikke var bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året, og midler fra tidligere årganger knyttet til garantitilsagn som var blitt annullert. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 2003 økt med 89,7 mill. kroner, fra 5,0 til 94,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.15 Kap. 5609 Renter og provisjoner fra selskaper under NHDs forvaltning

11.15.1 Post 72 Garantiprovisjon, Statkraft SF

Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002, ble det vedtatt å innføre en garantipremie for statsforetakenes langsiktige låneopptak. Som en foreløpig ordning ble det gitt et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje og på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år ble det innført en garantipremie på 1 pst.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det vedtatt at systemet skulle videreføres inntil videre. Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i 2002 og 2003 ble provenyinntektene for 2003 anslått til 220 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at systemet for beregning av garantipremie endres. Det foreslås at garantipremie beregnes for hvert enkelt låneopptak foretatt til og med 31.12.02, slik at premien tilsvarer den fordelen selskapet har av at gjelden er underlagt statsgaranti i henhold til lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven). Dette medfører at premien beregnes markedsmessig ut fra hva de enkelte lånene ville ha kostet selskapet dersom gjelden ikke var underlagt statsgaranti på de tidspunkt lånene ble tatt opp.

Forslaget er en følge av endringene i statsforetaksloven som trådte i kraft 1. januar 2003. I endringslovens overgangsregler er det vedtatt at staten opprettholder sitt garantiansvar for låneforpliktelser pådratt fram til utgangen av 2002, og at statsforetakene skal betale en årlig provisjon for de fordeler de statsgaranterte lånene gir. Fordelen som ble oppnådd for hvert enkelt lån er beregnet av uavhengige rådgivere og viser store individuelle forskjeller alt etter tidspunktet for låneopptak. For å kompensere for en viss usikkerhet i beregningen foreslår Regjeringen å sette satsen for det enkelte lån 10 pst. høyere enn beregningsresultatet. Det øker den gjennomsnittlige satsen fra 0,62 pst. til 0,68 pst. Økningen i forhold til tidligere beregnede satser er knyttet til de store låneopptakene Statkraft SF gjennomførte høsten 2002, og hvor det ble oppnådd store fordeler av statsgarantien. Dette kompenseres gjennom endringene som her foreslås, og hvor garantipremien settes for det enkelte lån.

På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke bevilgningen under kap. 5609 post 72 med 55 mill. kroner, fra 220 til 275 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5609 post 72.

11.15.2 Post 81 Renter, Statkraft SF

Sammendrag

Rente­fastsettelsen av serielånet fra staten til Statkraft foretas med utgangspunkt i eksisterende stats­papirer. Høsten 2002 ble det foretatt en renteendring på serielånet for perioden 2002-06. Dette medførte at renteinntektene fra lånet til Statkraft SF ble redusert med om lag 4,8 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2003. Det foreslås også å korrigere for en renteberegningsfeil, som med­førte at Statkraft SF innbetalte om lag 1,2 mill. kroner for mye i slutten av 2002. Beløpet er tilbake­ført til Statkraft SF i 2003.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5609 post 81 med 6 mill. kroner, fra 110 til 104 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5609 post 81.

11.15.3 Post 82 Renter, Entra Eiendom AS

Sammendrag

I henhold til låneavtalen mellom Entra Eiendom AS og staten kan selskapet velge renteperiode på 1, 3, 6 eller 12 måneder og med etterskuddsvis renteinnbetaling. Entra Eiendom AS innbetalte i begynnelsen av februar 2003 ca. 62 mill. kroner i renter for perioden 1. august 2002 - 3. februar 2003. Fram til lånets innbetaling, 31. mars 2003, påløp det renter på ytterligere om lag 15 mill. kroner som ble innbetalt sammen med lånet. For 2003 er det budsjettert med 30 mill. kroner i renteinnbetalinger fra selskapet.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 5609 post 82 med 47 mill. kroner, fra 30 til 77 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5609 post 82.

11.16 Kap. 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

11.16.1 Post 81 Renter, risikolåneordningen og post 86 Renter, lavrisikolåneordningen

Sammendrag

Som følge av nye og reduserte renteforutsetninger for 2003 er det grunnlag for å redusere renteinntekter på SNDs innlån i statskassa som finansierer SNDs utlånsvirksomhet. Renter av innlån til risikolåneordningen foreslås redusert med 37 mill. kroner, fra 187 til 150 mill. kroner, mens renter av innlån til lavrisikolåneordningen foreslås redusert med 87 mill. kroner, fra 787 til 700 mill. kroner. De reviderte anslagene er basert på kunn­skap om allerede fastsatte renteforfall så langt i 2003 og anslag på rentenivå og forfall for resten av året. Det er nå økt fokus på rentebinding i markedet. Dersom dette får større omfang, vil renteanslaget for post 86 kunne bli enda lavere fordi innlånenes renteforfall skyves over til 2004. Nærings- og handelsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til dette i høstens endringsproposisjon.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5620 post 81 med 37 mill. kroner og å redusere bevilgningen under post 86 med 87 mill. kroner.

11.17 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs ­forvaltning

Sammendrag

I saldert budsjett for 2003 er det ført opp 4 862 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2002, med utbetaling i 2003, økes med 659 mill. kroner til 5 521 mill. kroner.

Økningen skyldes høyere utbytteutbetalinger fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA og Statkraft SF enn tidligere lagt til grunn.Dette motvirkes i noen grad av redusert utbytte fra Arcus AS. På dette grunnlag foreslås inntekts-bevilgningen under kap. 5656 post 80 økt med 659 mill. kroner, fra 4 862 til 5 521 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag. Flertallet viser også til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å foreta et utbytte fra Argentum på 50 mill. kroner over kap. 5656 post 80.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950)
	80	Utbytte, forhøyes med	709 000 000
		fra kr 4 862 000 000 til kr 5 571 000 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Dokument nr. 8:114 (2002-2003) fra Arbeiderpartiet hvor det blant annet er foreslått å styrke Statkraft gjennom en kapitaltilførsel på 10 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5656 post 80.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950)
	80	Utbytte, forhøyes med	659 000 000
		fra kr 4 862 000 000 til kr 5 521 000 000"

Disse medlemmer er skeptisk til måten Regjeringen forvalter det statlige eierskapet og spesielt hvordan Regjeringens utbyttepolitikk rammer selskapenes mulighet til vekst og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet er av den oppfatning at det ikke er forsvarlig å øke uttaket av utbytte i de angjeldende selskaper da selskapene trenger kapitalen til videre ekspansjon og utvikling. Disse medlemmer er opptatt av å styrke selskapenes muligheter til å hevde seg internasjonalt og å bidra til å sikre at disse selskapene kan bli ledende internasjonalt innen sine respektive bransjer.

11.18 Andre saker

11.18.1 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Kullvirksomheten i Svea og transporttunnelprosjektet

Sammendrag

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) startet høsten 2001 opp produksjonsdrift i et nytt gruveområde kalt Svea Nord. Forutgående undersøkelser og prøvedrift hadde vist at Svea Nord har ressurser som ville kunne gi grunnlag for drift i 20-30 år. Ved Stortingets behandling 19. desember 2001 av prosjektet, jf. St.prp. nr. 2 og Innst. S. nr. 67 (2001-2002), ble det lagt til grunn at gruvedriften heretter skal drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger og uavhengig av statlig støtte. Videre var det en forutsetning at det skal tas miljøhensyn ved driften.

Transporten av kull fra Svea Nord-gruva og fram til utskipningshavnen ved Svea foregår i dag med lastetrucker. Veien som benyttes, er ca. 12 km lang og går bl.a. over isbre. Sommeren 2002 ga betydelig avsmelting fra breene, noe som skapte problemer for gjennomføring av kulltransporten og som påførte selskapet ekstrakostnader i forbindelse med utbedringer og vedlikehold av veien ned til Svea. Avsmeltingen resulterte også i at vanninntrengningen i gruva ble vesentlig større enn forventet. Vanskelige værforhold vinterstid skaper også tidvis avbrudd i kulltransporten. Dette innebærer at gruveselskapets transportkostnader på land er blitt vesentlig høyere enn forutsatt.

For å redusere transportkostnadene og få et sikkert vannlenseanlegg fra Svea Nord-gruva, har SNSK foreslått at det bygges en tunnel på ca. 6 km fra gruvas laveste punkt fram til Braganzavågen ved Svea-samfunnet. Videre har selskapet foreslått at beltetransportsystemet fra dagens hovedstoll i Svea Nord flyttes, bygges om og benyttes for kulltransport gjennom den nye tunnelen i kombinasjon med et nytt belteanlegg.

De samlede investeringene er anslått til om lag 200 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner gjelder tunnelanlegget og 40 mill. kroner belteanlegget. Store Norske Spitsbergen Grubekompanis (SNSG) bankforbindelse har gitt tilsagn om 160 mill. kroner i lånefinansiering. Selskapet planlegger å skaffe de resterende 40 mill. kroner gjennom salg av driftsuavhengige eiendeler. Det er ikke aktuelt å be eieren om tilførsel av ytterligere risikokapital.

For å sikre lønnsom drift, vil gruveselskapet måtte ha et høyere årlig produksjons- og salgsvolum enn hittil forutsatt. SNSG går nå inn for en produksjon på 2,5 mill. tonn pr. år i perioden 2003-05 og deretter 2,0 mill. tonn pr. år. Dette innebærer at gruvas gjenværende levetid blir ca. 15 år.

Omleggingen av det landbaserte transportsystemet for kull er først og fremst begrunnet i bedriftsøkonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Transportkostnadene vil ifølge SNSG bli redusert med ca. 55 mill. kroner pr. år ved en produksjon på 2,5 mill. tonn. Videre vil man få et vesentlig tryggere transportopplegg og et mer pålitelig og effektivt system for drenering av gruvevann. Dessuten vil tiltaket ha positive virkninger for det lokale miljøet ved at støvflukten fra kulltransporten blir betydelig redusert.

Regjeringen ga i januar 2003 sin tilslutning til at SNSG kan gjennomføre investeringen i tunnelanlegg fra Svea Nord til Braganzavågen som omtalt ovenfor. Tilslutningen er basert på at dagens utbyttepolitikk for SNSK og SNSG ikke endres, og at det skal arbeides med sikte på at det private eierskapet i gruveselskapet skal utgjøre inntil 49 pst. Dessuten er det en forutsetning at SNSGs gruvedrift må tilpasses de forut­setninger om miljøvern som Stortinget la til grunn ved behandlingen av Svea Nord prosjektet i desember 2001, jf. St.prp. nr. 2 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

BaneTele AS

Sammendrag

Ved kongelig resolusjon av 20. desember 2002 overtok NHD forvaltningsansvaret for statens aksjer i selskapet fra Jernbaneverket. I ekstraordinær generalforsamling 9. januar 2003 ble det utnevnt et nytt styre for selskapet.

BaneTele AS er inne i en krevende fase. Selskapet hadde ett årsunderskudd for 2002 på vel 142 mill. kroner. Bokført egenkapital var således ved inngangen til 2003 på 105 mill. kroner mot 248 mill. kroner for inngangen til 2002. Slik Stortinget ble orientert om ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 var likviditeten i selskapet anstrengt og slik at selskapet ikke var i stand til å betale tilbake et statslån på 209 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003). Stortinget fattet 9. desember 2002 på denne bakgrunn bl.a. følgende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 4 (2002-2003):

"Kongen får fullmakt til å gjere om statslånet til ansvarleg lån."

Det er i løpet av våren gjennomført en omfattende due diligence med støtte av eksterne rådgivere. Samtidig har styret vurdert selskapets regnskap og balanser, og utarbeidet en forretningsplan som grunnlag for videre finansiering og drift. En konvertering av statslånet til et ansvarlig lån har vært en viktig forutsetning for at BaneTele AS skulle oppnå en langsiktig finansiering gjennom bank for å gjennomføre sin forretningsplan. Etter at størrelse og vilkår for bankfinansieringen var avklart, besluttet derfor departementet å gjøre det nevnte statslånet om til et ansvarlig obligasjonslån med 51/2 års løpetid. Alle låneavtaler ble undertegnet den 11. april 2003 og dermed er selskapet fullt ut refinansiert. Det ansvarlige statlige obligasjonslånet er registrert i VPS.

BaneTele AS har hatt en positiv drifts- og forretningsmessig utvikling så langt i 2003. Selskapet inngikk bl.a. en 15-årig forretningsavtale med det offentlig eide Uninett AS i mars i år.

Ved behandlingen av BaneTele AS i budsjettet for 2003 fattet Stortinget 9. desember 2002 også følgende vedtak:

"BaneTele skal ikkje selgjast no. Dersom det er aktuelt med nye industrielle løysingar, er det ein føresetnad at dette skal leggjast fram for Stortinget som eiga sak."

Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering ville det være en klar styrke for BaneTele AS å finne alliansepartnere som kan gi selskapet et bredere industrielt fundament. Det bør derfor etter departementets syn søkes å bringe nye eiere inn i selskapet, som kan tilføre industriell kompetanse og nødvendig finansielt grunnlag.

En slik reduksjon i statlig eierandel kan enten skje gjennom et salg, en rettet emisjon eller en fusjon (eller som kombinasjoner av disse). Departementet har påbegynt en slik mulig prosess og Stortinget orienteres om dette nå. En framdriftsplan må legge til grunn at statens eierandel reduseres på en måte som skal ivareta verdiene i selskapet, samtidig som selskapet drives forsvarlig. Eventuelle fusjonsløsninger kan muligens konkluderes raskere enn et salg. I samsvar med Stortingets vedtak 9. desember 2002 vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et opplegg dersom det skulle vise seg mulig å komme fram til et konkret transaksjonsforslag som kan styrke selskapet industrielt og finansielt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til det vedtak Stortinget fattet i behandlingen av statsbudsjettet for 2003, hvor det heter at BaneTele ikke skal selges nå, og at dersom det er aktuelt med nye industrielle løsninger, skal dette legges fram for Stortinget som egen sak. Flertallet vil understreke at dette vedtaket fortsatt må ligge til grunn for den videre håndtering av denne saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre tar det som står i proposisjonen om BaneTele A/S til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det ikke er riktig tidspunkt å selge statens eierandel i BaneTele nå. Disse medlemmer er av den oppfatning at selskapet må utvikles videre før et eventuelt salg er aktuelt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer likevel at Regjeringen siden da har gjennomført salgsforberedende prosesser, med bakgrunn i å finne "alliansepartnere" for å gi selskapet "et bredere industrielt fundament", eller med andre ord nye eiere. Disse medlemmer er skeptiske til at Regjeringen på tross av Stortingets vedtak har valgt å føre slike prosesser. Disse medlemmer sier nei til en privatisering av BaneTele, både på bakgrunn av at staten er en god eier, fordi fremtidig avkastning og inntekter er viktig for statskassa og fordi det er viktig at infrastrukturselskaper ikke skal kunne gå konkurs.

11.18.2 Situasjonen i norsk offshore-rettet ­verkstedsindustri

11.18.2.1 Sammendrag

I dette avsnittet gis en oppfølging av følgende anmodningsvedtak fra Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av situasjonen i norsk offshore-rettet verkstedsindustri og gjennomgå konkurransesituasjonen for denne industrien i forhold til andre EØS-land, og melde tilbake dette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Norsk offshorerettet verkstedsindustris konkurranseevne er blitt svekket de siste årene, blant annet på grunn av dyre lønnsoppgjør, høy rente og høy kronekurs. Store forskjeller i lønnskostnader for industriarbeidere mellom norske verksteder og deres konkurrenter innenfor EØS-området har medført at norske verksteder i mindre grad enn tidligere kan møte konkurransen fra land med relativt lave industriarbeiderlønninger når det gjelder oppdrag med stor andel av fabrikasjon. Videre kan offentlig støtte i flere konkurrentland bidra til å øke konkurranseforskjellene ytterligere. Ulike nasjonale krav til HMS på byggeplasser i Europa samt klimatiske forskjeller kan i visse situasjoner også bidra til å påvirke norske offshorerettede verksteders konkurransesituasjon.

Norsk offshorerettet verkstedsindustri synes å stå overfor betydelige omstillingsutfordringer i lys av antatt færre utbyggingsprosjekter på norsk sokkel på sikt og sterk internasjonal konkurranse om disse oppdragene. Norsk verkstedsindustris tradisjonelle hjemmemarkedsorientering kan således være ugunstig i forhold til å opprettholde aktivitet og sysselsetting på mellomlang sikt. Med en antatt nedgang i etterspørselen etter fabrikasjonsoppdrag på norsk sokkel vil verkstedsindustrien måtte øke sin internasjonale satsing.

I tiden framover kan det bli nødvendig for bedriftene i offshorenæringen å orientere seg mer mot områder der de har særlig god konkurranseevne. Dette gjelder bl.a. teknologi- og kunnskapsbaserte varer og tjenester, ikke minst innenfor prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter. Økt spesialisering kan bli nødvendig for å utnytte skalafordeler i produksjonen, og omfanget av prefabrikasjon i lavkostland for sammenstilling i Norge kan øke. Videre er det heller ikke usannsynlig at noen verksteder på sikt må omstille til annen virksomhet.

Regjeringen er sterkt opptatt av den vanskelige situasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri og ønsker gjennom et stramt budsjett å legge til rette for en stabilt lavere rente og valutakurs med sikte på å bedre konkurransesituasjonen for norsk konkurranseutsatt industri.

Situasjonen for petroleumsrettet leverandørindustri generelt må imidlertid sies å være positiv. Konkurranseevnen er god for ingeniør- og kunnskapsbaserte tjenester, herunder prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter. Norsk leverandørindustri er ledende innenfor utvikling og implementering av høyteknologiske løsninger knyttet til blant annet flytende produksjon og undervannsløsninger for operasjoner på dypt vann. Flere av de offshorerettede verkstedene er dessuten tunge aktører i det økende vedlikeholdsmarkedet.

Den petroleumsrettede leverandørindustrien må også i tiden framover være forberedt på betydelige strukturendringer i lys av at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel er gått over i en mer moden fase.

11.18.2.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse i forbindelse med behandling av statsbudsjettet høsten 2002 pekte på behovet for å få en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag i Budsjett-innst S. nr. 8 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen i RNB gi en beskrivelse av situasjonen i norsk næringsliv generelt og eksportrettet og konkurranseutsatt sektor spesielt. I tillegg bes Regjeringen vurdere å melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 på hvilken måte en best kan sikre forutsigbarhet og stabilitet i konkurranseutsatt industris rammevilkår målt opp mot situasjonen for sentrale konkurrentland."

Disse medlemmervil vise til at regjeringspartiene som motsvar til dette, i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) viste til at Regjeringen hadde oppnevnt et ekspertutvalg for å vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor i åra framover og skrev at:

"Disse medlemmer har merket seg at utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. april 2003 og regner med at utvalgets utredning vil inngå som en naturlig del av grunnlaget for Regjeringens vurdering av situasjonen for konkurranseutsatt industri."

Disse medlemmer kan ikke se at Holdenutvalget har kommet med noen industripolitisk analyse og kan heller ikke se at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har vurdert situasjonen for konkurranseutsatt industri i særlig grad. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for en gjennomgang av situasjonen i norsk næringsliv generelt og eksportrettet og konkurranseutsatt sektor spesielt og vil be Regjeringen komme med det senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer viser til Regjeringens gjennomgang av situasjonen i offshoreretta verftsindustri. Rapporten som er utarbeidet for Regjeringen viser at rente- og valutasituasjonen bare kan forklare noen av forskjellene i konkurransevilkår mellom Norge og en del andre land. Regjeringen konkluderer med at lavere lønnskostnader i Spania er hovedforklaringen på at norske verksteder er mindre konkurransedyktige. Disse medlemmer viser til at Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) har utarbeidet en rapport som kan vise til at spanske verft kan tilby kontrakter til en pris som på langt nær kun kan forklares med lavere lønninger. I tillegg til at det påvises høy lønnsvekst i spansk verftsindustri de siste år (17 pst. fra 2000 til 4. kvartal 2002), blir det også vist til uklare spanske låne- og finansieringsordninger, statlige støtteordninger, omgåelse av regelverk og "svart" arbeid. Disse medlemmer viser til at det derfor er nødvendig at Regjeringen fortsatt følger opp denne saken, slik at det kan avklares om rammevilkårene i spansk næringspolitikk er i strid med konkurransereglene i EØS.

Disse medlemmer viser til at det i TBLs rapport indikeres at kravene til dokumentert HMS-standard og rutiner i spansk verftsindustri, spesielt for underleverandører, ikke er tilsvarende som for norske leverandører.

Disse medlemmer er opptatt av at verkstedindustrien har sterk fokus rettet mot HMS, og at det stilles strenge krav til leverandørindustriens evne til å etterleve disse. Ut over de rent økonomiske forhold i konkurransebildet er også Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) et vesentlig konkurranseelement for denne industrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre tar til orientering det som står i proposisjonen om situasjonen i norsk offshore-rettet verkstedsindustri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen utkvitterer følgende anmodningsvedtak fra Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av situasjonen i norsk offshore-rettet verkstedsindustri og gjennomgå konkurransesituasjonen for denne industrien i forhold til andre EØS-land, og melde tilbake dette til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Disse medlemmer viser til at Regjeringens konklusjon er at norsk offshorerettet verkstedsindustris konkurranseevne er blitt svekket de siste årene, blant annet pga. høye lønnsoppgjør, høy rente og høy kronekurs. Videre kan offentlig støtte i flere konkurrentland bidra til å ytterligere øke konkurranseforskjellene. Ulike nasjonale krav til HMS på byggeplasser i Europa samt klimatiske forskjeller kan i visse situasjoner også bidra til å påvirke norske offshorerettede verksteders konkurransesituasjon.

Regjeringen mener offshorerettet verkstedsindustri står overfor store omstillingsutfordringer i lys av antatt færre utbyggingsprosjekter på norsk sokkel på sikt og sterk internasjonal konkurranse om disse oppgavene. Tradisjonell hjemmemarkedsorientering kan således være ugunstig, mener Regjeringen og anbefaler derfor bedriftene i offshorenæringen å orientere seg mer mot områder der de har særlig god konkurranseevne. Dette gjelder blant annet teknologi- og kunnskapsbaserte varer og tjenester, ikke minst innenfor prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter.

Regjeringen konkluderer også med at situasjonen for petroleumsrettet leverandørindustri generelt må sies å være positiv.

Disse medlemmer er ikke spesielt imponert over Regjeringens måte å tilnærme seg problemstillingen på. Disse medlemmer antar også at Regjeringens analyse er litt i overkant optimistisk, men selv med utgangspunkt i at analysen er korrekt, burde Regjeringen ha foreslått en rekke tiltak fremfor å bare dytte det stramme budsjettet og hensyn til rente og kronekurs foran seg.

Det er åpenbart at hele denne industrien er avhengig av at aktiviteten på norsk sokkel ikke bare opprettholdes, men økes, og da er vi igjen tilbake til det svært viktige arbeidet som nå pågår i regi av Kon-kraft og topplederforum. Disse medlemmer vil også fremheve behovet for forskningsmidler knyttet til petroleumssektoren som et viktig virkemiddel. Det er avgjørende at norske myndigheter legger på plass rammebetingelser som sikrer at petroleumsklyngen fortsatt vurderer norsk sokkel som et interessant investeringsområde. Alternativet er en dramatisk nedbygging av norsk sokkel med dertil hørende leverandørindustri.

12. Fiskeridepartementet

12.1 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Sammendrag

Det har vært en økning i Havforskningsinstituttets oppdragsvirksomhet knyttet til forskningsfartøyene de siste årene uten at bevilgningene har vært økt tilsvarende. Utgiftene knyttet til oppdragsvirksomheten utgiftsføres på kap. 1021 og finansieres i sin helhet av oppdragsinntektene som inntektsføres på kap. 4021.

For å ivareta kravet om realistisk budsjettering fremmes det forslag om at bevilgningen på kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 30 mill. kroner i 2003, mot en tilsvarende økning av kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene post 1 Oppdragsinntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1021 post 21.

12.2 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

12.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På grunn av en feilføring på 8 mill. kroner i Fiskeridirektoratets regnskap for 2003, ble overførte midler til 2003 redusert med 7,633 mill. kroner.

Det fremmes derfor forslag om at bevilgningen på kap. 1030 Fiskeridirektoratet post 1 Driftsutgifter økes med 7,633 mill. kroner på i 2003 for å erstatte manglende overførte midler fra 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1030 post 1 med 7,633 mill. kroner.

12.2.2 Post 70 (Ny) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag

Sammendrag

Fiskeridirektoratet har i forbindelse med klagebehandlingen av nye oppdrettskonsesjoner for laks høsten 2002 besluttet å omgjøre tre tilsagn hvor søkerne allerede har betalt inn til sammen 15 mill. kroner i vederlag. Disse vederlagene foreslås nå refundert med renter. Samtidig vil vederlag fra søkere som etter klagebehandlingen har fått tildelt disse konsesjonene bli innbetalt til Fiskeridirektoratet.

Det fremmes derfor forslag om at det i 2003 bevilges 15,4 mill. kroner på kap. 1030 post 70 (Ny) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag, samtidig som det bevilges 15 mill. kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 13 (Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 15,393 mill. kroner under kap. 1030 ny post 70.

12.3 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak

12.3.1 Post 71 (Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres

12.3.1.1 Forslag til avgiftssats

Sammendrag

Regjeringen har foreslått å innføre en strukturavgift på flåteleddet til finansiering av et eget fond for kondemnering av fiskefartøy. Forslaget er en del av de strukturtiltakene som planlegges innført i kystflåten.

Hjemmel for innføring av strukturavgift ble lagt frem i Ot.prp. nr. 76 (2001-2002) Om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (strukturfond for kapasitetstilpassing av fiskeflåten). Proposisjonen ble behandlet av Stortinget i desember 2002. Hjemmelen ble godkjent i Stortinget 12. desember 2002 og bifalt ved kgl.res. 28. mars 2003. Lovhjemmelen trer i kraft 1. juli 2003.

Den årlige avgiftssatsen for strukturavgiften skal vedtas av Stortinget ved den årlige budsjettbehandlingen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (2002-2003) Om støttetiltak for fiskerinæringa for 2003 vises det til at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om strukturfond og forslag til avgiftssats i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003. Nærings­komiteen viser til dette i sin innstilling til Ot.prp. nr. 76. (Innst. O. nr. 34 (2002-2003)). Dette varsles også i St.meld. nr. 20 (2002-2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten, som ligger til behandling i Stortinget. I meldingen tilrår Regjeringen at Strukturfondet reserveres for fartøy under 15 meter, og at forslag til avgiftssats og statlig medfinansiering fremmes for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om avgiftssats, jf. forslag til vedtak XIV under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fiskeriressursene er fellesskapets eiendom, og de skal forvaltes og utnyttes av fellesskapet til det beste for næringsutvikling og bosetting. Denne viktige ressursen må forvaltes med sikte på langsiktig og bærekraftig avkastning.

Disse medlemmer er enig i at den totale kapasiteten må ned for å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen, bidra til høyest mulig nasjonal verdiskaping ved å se flåte og industri under ett og ivareta målet om å opprettholde en nasjonal flåte.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om en strukturavgift og mener at staten skal bidra med minst like stor økonomisk andel i strukturfondet som det næringa bidrar med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.meld. nr. 20 (2002-2003) hvor disse medlemmer går imot at staten skal bidra til en strukturordning for kystfiskeflåten. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen selv må ta kostnaden med å strukturere flåten, da en ny og mer effektiv struktur vil bidra til økte inntektsmuligheter de gjenværende aktører i næringen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det under Odelstinget si handsaming av Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) vart gitt samtykke til at:

"Departementet kan ved forskrift pålegge den som leverer fangst å betale en avgift av fangstverdien til et strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. (...) Avgiftssatsen skal vedtas av Stortinget ved den årlige budsjettbehandlingen."

Desse medlemene viser til at fleirtalet i næringskomiteen meinte det ville vere naturleg med ei samla stortingsbehandling av ressursfordelings- og strukturpolitikken i fiskerinæringa før eventuelle nye strukturtiltak vart sette i verk. Dette er grunnlaget for at Regjeringa har fremja St.meld. nr. 20 (2002-2003) om Strukturtiltak i kystflåten.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot opprettinga av eit strukturfond for å kjøpe ut kapasitet i den minste flåten under 15 meter, fordi dette er den flåten som, etter desse medlemene sitt syn, best medverkar til å oppfylle dei generelle, fiskeripolitiske målsetjingane om lønsemd, berekraft, arbeidsplassar og busetjing. Desse medlemene tar likevel til vitande at departementet har fått lovheimel til å krevje ei avgift som skal gå til eit strukturfond for kapasitetstilpassing av flåten, men vil motsetje seg at fondet utelukkande skal brukast til å kjøpe ut kapasitet i den minste flåten. Eit slikt fond må heller innrettast slik at ein kvittar seg med ulønsame, eldre og uhøvelege farty. Desse medlemene viser i denne samanhengen til handsaminga av St.meld. nr. 20 (2002-2003) og merknadene og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti i innstillinga.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til egne merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003) (strukturmeldinga).

Komiteens medlem fra Kystpartiet er imot å innføre en strukturavgift slik Regjeringen har presentert den i Strukturmeldingen. Dette medlem viser til at denne ordningen vil medføre en privatisering av fiskeressursene og fiskeallmenningen. Dette medlem viser også til at de mindre kystfiskebåtene må være med på å finansiere ordningen uten at de får utbytte av denne eller kan benytte seg av retten til kvotekjøp som det dessverre ser ut til å bli åpnet for.

På denne bakgrunn vil dette medlem gå mot både inntektsbevilgningene, under kap. 4040 post 1, og utgiftsbevilgningene, kap. 1040 post 71, knyttet til strukturfondet.

Dette medlem viser for øvrig til sin merknad og sine forslag under kap. 21.1.52 i denne innstillingen.

12.3.1.2 Budsjetteknisk håndtering av strukturavgift og -fond

Sammendrag

En avgiftssats på 0,35 pst. for 2. halvår 2003 vil som nevnt gi en innbetaling fra næringen på 19,2 mill. kroner i 2003 basert på forventet førstehåndsverdi på 11 mrd. kroner. Når det tas hensyn til at overførte, frigjorte midler på 16,5 mill. kroner under SND på kap. 2415 post 72 Tilskudd til flåtefornyelse og strukturtiltak, skal utbetales til strukturfondet, vil dette gi en samlet anslått innbetaling til Strukturfondet på 35,7 mill. kroner i 2003.

Det foreslås at Strukturfondet håndteres budsjetteknisk ved at det opprettes en ny utgiftspost på kap. 1040 post 71 (Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, som tilføyes stikkordet "kan overføres". Benevnelsen på kap. 1040 foreslås samtidig endret til "Fiskeristøtte og strukturtiltak". Det foreslås samtidig opprettet et nytt tilhørende inntektskapittel, kap. 4040, hvor det opprettes en post 1 (Ny) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. I 2003 vil de statlige midlene som utbetales fra SND fra tidligere overførte midler bli inntektsført på denne inntektsposten. For å sikre fleksibiliteten mht. bruken av midlene er det behov for en merinntektsfullmakt knyttet til postene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 35,726 mill. kroner under kap. 1040 ny post 71 og tilsvarende bevilgning under kap. 4040 ny post 1.

Flertallet slutter seg også til Regjeringens forslag til merinntektsfullmakt, jf. forslag II nr. 5 under Kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietog Kystpartiet viser til sine respektive merknader under punkt 12.3.1.1.

12.4 Kap. 1062 Kystverket

12.4.1 Post 30 Maritim infrastruktur

Sammendrag

I 2000 og 2001 benyttet Kystdirektoratet sine fullmakter til å omdisponere midlertidig henholdsvis 12,1 og 1 mill. kroner fra kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg (daværende kap. 1064 post 60) til post 30 Maritim infrastruktur (daværende kap. 1064 post 30 Fiskerihavneanlegg). Siden det ikke lenger er knyttet stikkordet "kan nyttes under" mellom disse postene, må en reversering av denne omdisponeringen i 2003 gjøres ved å redusere post 30 mot en tilsvarende økning av post 60.

Det fremmes derfor forslag om at kap. 1062 Kystverket post 30 Maritim infrastruktur reduseres med 13,1 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1062 post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til behovet for å igangsette prosjektering av Stad skipstunnel.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	30	Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24, nedsettes med	8 100 000
		fra kr 211 900 000 til kr 203 800 000"

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til forslag om bevilgning til prosjektering av Stad skipstunnel under punkt 21.1, jf. kap. 1062 ny post 34.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknader under punkt 21.1, jf. kap. 1062 post 45 om bevilgning til slepebåtberedskap i nord.

12.4.2 Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Det vises til omtale under post 30 Maritim infrastruktur. Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg økes med 13,1 mill. kroner i 2003.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Bevilgningen i saldert budsjett 2003 var 27,4 mill. kroner. Det er videre fremmet forslag om at tidligere midlertidige omdisponeringer fra denne posten på til sammen 13,1 mill. kroner i 2001 og 2002 reverseres i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Dette vil gi en bevilgning i 2003 på 40,5 mill. kroner. I tillegg er det overført om lag 15,1 mill. kroner fra 2002 til 2003, slik at disponibelt beløp er 55,6 mill. kroner.

Store deler av midlene i 2003 er bundet opp i allerede gitte tilsagn. Det er imidlertid forsinkelser i framdriften på en rekke prosjekter, noe som gjør at utbetalingene forsinkes tilsvarende. Det vil derfor være mulig å redusere bevilgningen på posten noe i 2003 uten at dette får konsekvenser for den planlagte aktiviteten eller utbetalinger.

Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg reduseres med 2,5 mill. kroner i 2003 forhold til opprinnelig foreslått økning i St.prp. nr. 65 (2002-2003), slik at samlet bevilgning for 2003 blir 38 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 12.4.2

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
1062		Kystverket
	60	Tilskudd til fiskerihavneanlegg
	1	St.prp. nr. 65	+13 100	+13 100	+13 100	+13 100	+13 100	+13 100	+13 100
	2	St.prp. nr. 75	-2 500	-2 500	0	0	-2 500	0
		Sum	+10 600	+10 600	+13 100	+13 100	+10 600	+13 100	+13 100

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Flertallet går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til fiskerihavneanlegg med 2,5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	60	Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, forhøyes med	13 100 000
		fra kr 27 400 000 til kr 40 500 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1062 post 60 med netto 10,6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1062		Kystverket
	60	Tilskudd til fiskerihavneanlegg, forhøyes med	10 600 000
		fra kr 27 400 000 til kr 38 000 000"

12.5 Kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 4021 post 1 Oppdragsinntekter økes med 30 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.6 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1030 Post 70 (Ny) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag.

Det fremmes forslag om at det i 2003 bevilges 15 mill. kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 13 (Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.7 Kap. 4040 (Ny) Fiskeristøtte og strukturtiltak

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak post 71 (Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Det fremmes forslag om at det bevilges 35,7 mill. kroner på kap. 4040 (Ny) Fiskeristøtte og strukturtiltak post 1 (Ny) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 12.3.1.2.

12.8 Orienteringssaker til Stortinget

12.8.1 Etable ring av trafikksentral for Nord-Norge

Sammendrag

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav orienteres det om Regjeringens arbeid knyttet til sikkerhet og beredskap langs kysten. Det fremholdes at Kystverket er ansvarlig for sivil maritim trafikkontroll og overvåking. Gjennom denne virksomheten og etatens øvrige virksomhet er Kystverket et nasjonalt kontaktpunkt for informasjon til og fra skipstrafikken og besitter betydelig informasjon om skipstrafikken langs kysten. Den maritime trafikkontrollen ved Kystverkets trafikksentraler har vært konsentrert om farvann i Sør-Norge hvor det er dokumentert en særlig høy risiko. Det er etablert trafikksentraler for Rogaland (Kvitsøy), Oslofjorden (Horten), Grenlandsområdet (Brevik) og Nord-Hordaland (Fedje).

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) ble det videre orientert om arbeidet knyttet til trafikkontroll i Nord-Norge. Utviklingen i Nordvest-Russland og i Barentshavet medfører økt skipstrafikk. De klimatiske forholdene og mørketiden er særlige risikomoment. Som varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Fiskeridepartementet har Kystdirektoratet på oppdrag fra Fiskeridepartementet utredet en trafikksentral for Nord-Norge. Det er lagt til grunn at sentralen skal føre kontroll med skip som går i transitt langs kysten, og i de mest risikoutsatte områder i indre farvann. Transportøkonomisk Institutt har vurdert den samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Beregningene viser at trafikksentralen har en netto nyttekostnadsbrøk på 1,2. Dette innebærer at trafikksentralen er lønnsom med god margin under de forutsetninger Transportøkonomisk Institutt legger til grunn.

Regjeringen foreslår derfor at det bygges en slik trafikksentral. I forhold til lokalisering av trafikksentralen har det vært lagt til grunn en vurdering av strategisk beliggenhet og distriktspolitiske hensyn. Regjeringen foreslår derfor at sentralen legges til Vardø, som har en strategisk beliggenhet i forhold til Barentshavet. Videre kan man vurdere en samlokalisering av trafikksentralen med Vardø Radio. Også distriktspolitiske hensyn tilsier at sentralen legges til Vardø.

Kostnadsrammen for bygging av en trafikksentral er anslått til å ligge rundt 134 mill. kroner. Detaljprosjekteringen vil beløpe seg til om lag 4 mill. kroner fordelt med 1,5 mill. kroner i 2003 og 2,5 mill. kroner i 2004. Fiskeridepartementet vil for 2003 omdisponere 1,5 mill. kroner til oppstart av detaljprosjekteringen. Det tas sikte på å legge frem en bindende kostnadsramme og startbevilgning for ny trafikksentral for Nord-Norge i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, med sikte på byggestart i 2005.

Årlige driftsutgifter er anslått til å ligge rundt 12 mill. kroner. Sentralen vil i stor grad overvåke skip i transitt. Denne gruppen kan ikke gebyrlegges av hensynet til folkerettens prinsipp om uskyldig gjennomfart. Dette innebærer i utgangspunktet at driften må dekkes over statsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til partiets merknader i Innst. S. nr. 161 (2002-2003) om rent og rikt hav.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at det både innen Forsvaret og sivil sektor finnes betydelig kompetanse og infrastruktur for maritim trafikkontroll og overvåking. I forbindelse med etablering av trafikksentral for Nord-Norge er det etter dette medlems oppfatning viktig at man unngår duplering gjennom etablering av nye kapasiteter og ny infrastruktur der det kan trekkes veksler på allerede etablerte strukturer. Dette medlem vil derfor peke på betydningen av at det legges opp til samarbeid mellom ulike miljøer som allerede er etablert slik at etablerings- og driftskostnader blir lavest mulig.

12.8.2 Orientering om status for utredning av slepebåtkapasiteten i nordområdene

Sammendrag

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav orienteres det om at Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Kystdirektoratet har på oppdrag av Fiskeridepartementet foretatt en gjennomgang av situasjonen, som også har vært sendt på høring våren 2003.

Høringsrapporten foreslår at det leies inn en havgående slepebåt for å dekke østlige deler av Finnmark, videre at det leies et fartøy for å dekke Vest-Finnmark og Nord-Troms inntil Melkøya er ferdig etablert i 2006, at det inngås en avtale med Kystvakten om tilstedeværelse i Vesterålen og Troms, samt at det kjøpes inn nødslepeutstyr. Høringsrunden viste at høringsinstansene i hovedsak sluttet seg til disse vurderinger. Rapporten ble oversendt departementet 29. april 2003.

Fiskeridepartementet vil på denne bakgrunn vurdere rapporten nærmere, og komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettforslaget for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader og forslag under punkt 21.1, jf. kap. 1062 post 45 hvor disse medlemmer foreslår å bevilge 40 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under punkt 21.1, jf. kap. 1062 post 75.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil understreke at oljeverndepotet på Fedje må opprettholdes. Mongstad er nest største oljehavn i Europa. Samme område er rikt på fiskeri- og oppdrettsaktiviteter.

13. Landbruksdepartementet

13.1 Reduksjon i driftsutgifter

Sammendrag

Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslår Landbruksdepartementet at bevilgningene til drift og forvaltningsstøtte til virksomheter under landbruksforvaltningen reduseres. Landbruksdepartementet foreslår følgende fordeling av budsjettreduksjonen i 2003:

Tabell 3.12 Forslag til trekkfullmakter i 2003

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1100	01	Landbruksdepartementet	- 1 456 000
1107	01	Statens dyrehelsetilsyn	- 2 832 000
1110	01	Statens landbrukstilsyn	- 1 391 000
1112	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet	- 1 434 000
1112	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk	- 620 000
1112	52	Støtte til fagsentra, Planteforsk	- 172 000
1114	01	Statens næringsmiddeltilsyn	- 3 038 000
1115	01	Etablering av nytt mattilsyn	- 1 185 000
1140	50	Driftsøkonomiske analyser m.m., NILF	- 250 000
1142	50	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk	- 171 000
1143	01	Statens landbruksforvaltning	-1 899 000
1146	01	Norsk institutt for jord- og skogkartlegging	- 864 000
1147	01	Reindriftsforvaltningen	- 473 000
1161	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	- 215 000
Sum			- 16 000 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1100 post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under de øvrige ovenfornevnte poster, unntatt kap. 1107 post 1 og kap. 1115 post 1.

Komiteen viser når det gjelder kap. 1107 post 1 og kap. 1115 post 1 til merknader under punkt 13.2 og punkt 13.3.

13.2 Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn - veterinær vaktordning

Sammendrag

Den nye veterinærvaktordningen begynte å løpe pr. 1. april 2003. Fra samme dato er vaktgodtgjørelsen utbetalt som tilskudd over post 70 Tilskudd til veterinær beredskap. I og med at vaktgodtgjørelse for gammel ordning (klinisk vakt) utbetales som oppgavepliktig lønn på post 1 Driftsutgifter fram til og med 31. mars 2003 innebærer dette at 17,5 mill. kroner av bevilgningen til veterinær beredskap vil bli belastet på post 1. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på kap. 1107 post 1 økes med 14,7 mill. kroner, sett i sammenheng med omtalen av reduserte driftsbevilgninger. Post 70 foreslås redusert med 17,5 mill. kroner.Norge er medlem i den internasjonale vaksinebank for munn- og klauvsjuke. Medlemmene har vedtatt å legge ned bankens produksjon og markedsføring av vaksine. Det er besluttet at det inngås en avtale med vaksineprodusenten Merial for å sikre tilgang på vaksine. Denne overgangen innebærer en engangskostnad på 2 mill. kroner for medlemslandene i 2003. Den årlige kontingenten til banken vil synke fra om lag 80 000 kroner til 25 000 kroner etter endringen. Det legges til grunn at Statens dyrehelsetilsyn omprioriterer midler innenfor rammebevilgningen på kap. 1107 post 1 Driftsutgifter for å gjennomføre denne investeringen i 2003.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 13.2

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000. kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
1107		Statens dyrehelsetilsyn
	1	Driftsutgifter
	1.1	Trekk fullmakt	-2 832	-2 832	-2 832	-2 832	-2 832	0	-2 832
	1.2	Veterinær beredskap	+17 500	+17 500	+17 500	+17 500	+17 500	+17 500	+17 500
		Sum	+14 668	+14 668	+14 668	+14 668	+14 668	+17 500	+14 668
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	-17 500	-17 500	-17 500	-17 500	-17 500	0	-17 500

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1107 post 1 med 14,668 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot Regjeringens forslag om å redusere driftsbevilgningen med 2 832 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	17 500 000
		fra kr 214 707 000 til kr 232 207 000"

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under post 70 med 17,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag.

13.3 Kap. 1115 Etablering av nytt mattilsyn

Sammendrag

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås det at bevilgningen til investeringer i bygninger ifm. etableringen av nytt mattilsyn reduseres med 10,0 mill. kroner. Forslaget gir samlet sett en reduksjon på kap. 1115 post 1 på 11,2 mill. kroner, jf. nærmere omtale av redusert driftsbevilgning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1115 post 1 med 11,185 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringens forslag.

13.4 Kap. 1137 Forskning og utvikling

13.4.1 Post 50 Forskningsprogrammer

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås bevilgningen redusert med 9,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at planlagt aktivitet må reduseres eller utsettes.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Det er i St.prp. nr. 65 (2002-2003) lagt fram forslag om reduksjon i bevilgningen på denne posten med 9 mill. kroner i 2003, slik at gjenstående bevilgning er på 133,7 mill kroner. Bevilgningen foreslås nå redusert med ytterligere 15 mill. kroner.

Forslaget innbærer at noe av aktiviteten innefor landbruksforskningen må reduseres, utsettes eller avsluttes. Dette vil særlig gjelde innenfor nye strategiske instituttprogram og andre større prosjekter. Hvilke prosjekter og programmer som berøres vil bli avklart i samarbeid med Norges forskningsråd.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt13.4.1

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
1137		Forskning og utvikling
	50	Forskningsprogrammer
	1	St.prp. nr. 65	-9 000	-9 000	-9 000	0	0	0	0
	2	St.prp nr. 75	-15 000	-15 000	-15 000	0	0	0	0
		Sum	-24 000	-24 000	-24 000	0	0	0	0

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1137 post 50 med i alt 24 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen ønsker å kutte 24 mill. kroner i bevilgningen til forskningsprogrammer. Disse medlemmer kan ikke finne noen troverdig begrunnelse fra Regjeringen for dette kuttet, og vil derfor gå i mot det foreslåtte kuttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

13.4.2 Post 51 Basisbevilgninger til forsknings­institutt m.m.

Sammendrag

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås bevilgningen redusert med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen ønsker å kutte 1 mill. kroner i basisbevilgninger til forskningsinstitutter. Disse medlemmer kan ikke finne noen troverdig begrunnelse fra Regjeringen for dette kuttet, og vil derfor gå i mot det foreslåtte kuttet.

13.5 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skog­bruket

13.5.1 Post 76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket

Sammendrag

Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslås bevilgningen redusert med 3,0 mill. kroner. Bevilgningen over denne posten blir i hovedsak brukt til tiltak for å bedre miljøtilpasningene i skogbruket, til tiltak som sikrer frø- og planteforsyningen og til ulike opplærings- og informasjonstiltak. Forslaget vil medføre redusert aktivitet innenfor disse områdene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen ønsker å redusere bevilgningen til ressurs- og miljøtiltak i skogbruket med 3,0 mill. kroner. Forslaget vil redusere aktiviteten innenfor miljøtilpasninger i skogbruket, som frø- og planteforsyningen, og til ulike opplærings- og informasjonstiltak. Disse medlemmer vil derfor gå mot det foreslåtte kuttet.

13.6 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning

Sammendrag

Bevilgningen på post 72 Erstatninger skal dekke erstatninger ved ekspropriasjon av rett til reinbeite i Trollheimen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner. Årsaken til dette er at en i februar 2003 har foretatt en utbetaling på 112 670 kroner til en grunneier som påviste feil i arealgrunnlaget for hans erstatning. Sistnevnte utbetaling medfører at hele årets bevilgning allerede er disponert før de årlige utbetalingene foretas. Beregninger viser at de årlige utbetalingene vil beløpe seg til i underkant av 0,3 mill. kroner. Det er derfor behov for en tilleggsbevilgning i 2003 på 0,3 mill. kroner for å dekke forpliktelsene for inneværende år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1143 post 72.

13.7 Kap. 1145 Jordskiftrettene

Sammendrag

Den pågående omorganiseringen av jordskifterettene innebærer blant annet at 7 jordskifteretter skal legges ned. Dette medfører høyere kostnader enn budsjettert både til dekning av nødvendige overgangsordninger og til ekstra husleie. For å følge opp vedtatte endringer i organiseringen av jordskifterettene foreslår Regjeringen at bevilgningen over kap. 1145 post 1 økes med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.8 Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen

13.8.1 Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold

Sammendrag

Høyesterett avsa 24. oktober 1997 dom i Aursundensaken. Høyesterett kom til at det på et område innenfor forvaltningsgrensene for det samiske reinbeiteområde ikke var etablert reindriftsrett. I forbindelse med reindriftsforhandlingene for avtalen 1998/99 framsatte Norske Reindriftssamers Landsforbund krav om at myndighetene måtte avklare nærmere hvordan de vil følge opp situasjonen som har oppstått i de sørsamiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken. Det ble utrykt en klar vilje fra Regjeringen side til å sikre næringsgrunnlaget for den sørsamiske reindriften, og det ble forutsatt at en slik sikring primært skulle skje gjennom leieavtaler. Videre ble det fastsatt at utgiftene med leieavtaler og/eller ekspropriasjon av beiterett skal dekkes av Staten. Det vises til St.prp. nr. 49 (1997-1998) og St.meld. nr. 18 (1997-1998). Den 6. april 1998 krevde Riast Hylling reinbeitedistrikt med hjemmel i reindriftsloven § 31, ekspropriasjon av beiteretten for rein i de områder som er omfattet av Høyesteretts avgjørelser fra 1897 og 1997, et areal på om lag 121 kvadratkilometer.

Det foreligger nå gode muligheter for at Landbruksdepartementet skal lykkes i å inngå avtaler med grunneierne om leie av beiterett for rein. Dette medfører at man unngår en eventuell ekspropriasjon av beiteretten. Posten foreslås derfor økt med 4,4 mill. kroner for å dekke statens utgifter ved inngåelse av en reinbeiteavtale med grunneierne nord og nordvest for Aursunden i Røros kommune. Utgiftene er i all hovedsak knyttet til oppføring av reingjerder.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1147 post 45 med 4,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag og viser til egen merknad og forslag under punkt 13.8.2.

13.8.2 Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Sammendrag

For Vest-Finnmark reinbeiteområde fastsatte Reindriftsstyret 30. januar 2002 høyeste reintall for sommerbeitedistriktene til 63 700 rein. Høyeste reintall for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde ble fastsatt på bakgrunn av føringene Stortinget ga i Innst. S. nr. 216 (1999-2000):

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med reindriftsutøverne å fastsette øvre reintall for hvert distrikt".

Næringskomiteen presiserer, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002), at det er svært viktig å få tilpasset antall rein i forhold til beitegrunnlaget. Komiteen uttaler videre at omstillingstiltakene i indre Finnmark må følges opp nøye, og om nødvendig må det stilles flere midler til disposisjon til disse tiltakene.

For å følge opp Stortingets føring om at prosessen skal skje i samarbeid med reindriftsutøverne, er det satt i gang en prosess der man etablerer en dialog med de ulike reinbeitedistriktene omkring ønskelige og aktuelle tiltak for å nå målet om det fastsatte høyeste reintallet. På bakgrunn av disse drøftingene inngås det en driftsavtale mellom Reindriftsforvaltningen og hvert enkelt distrikt/siida, der det skisseres hvordan man skal nå målet om det fastsatte høyeste reintallet. Denne prosessen styres av et prosjektkontor tilknyttet Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark. Både staten og næringen har en gjensidig forpliktelse for å sørge for at de tiltakene man blir enige om gjennomføres. Tilpasningen av reintallet til det fastsatte høyeste reintall skal være gjennomført innen 1. april 2005.

For å få et tilstrekkelig antall reindriftsutøvere med på en frivillig avvikling og en reduksjon av reintallet til det fastsatte, suppleres de eksisterende virkemidlene over reindriftsavtalen ved at det etableres en bonusordning for slakting av rein. Landbruksdepartementet foreslår at deler av de tilgjengelige midlene over posten omdisponeres til dette formålet for å dekke utgiftene i 2003.

For at man skal kunne overholde fristen som er satt for gjennomføringen av tilpassingen av reintallet, er det nødvendig at reduksjonen iverksettes i slaktesesongen 2003/2004. Dette innebærer at avtalene med reindriftsutøverne må inngås i forkant av slaktesesongen 2003/2004. Ved at utgiftene til gjennomføringen av avtalene hovedsakelig kommer til utbetaling i 2004 er det nødvendig med Stortingets samtykke i at Landbruksdepartementet kan inngå bindende avtaler med reindriftsutøverne om en reduksjon av reintallet. Videre er det nødvendig at den enkelte utøver gis tilsagn om utbetaling i samsvar med inngått avtale. På bakgrunn av de nevnte forhold foreslår Landbruksdepartementet at Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet gis fullmakt til å inngå avtaler om reduksjon i reintallet med reindriftsutøverne i Vest-Finnmark innenfor en ramme på 15,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den feilslåtte politikk som er ført overfor reindriftsnæringen i mange år. Disse medlemmer ser også med bekymring på tilstanden i reinnæringen, men er av den oppfatning at dersom næringen skal komme på fote igjen så må aktørene i næringen selv ta ansvar for den situasjonen de står overfor. Disse medlemmer er av den oppfatning at ytterligere offentlige subsidier ikke kan løse de utfordringer som reindriftsnæringen står overfor, og at reineierne selv må ta ansvar for og gjennomføre nedslakting slik at reintallet blir overensstemmende med det beitegrunnlag som finnes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
	71	Omstillingstiltak i indre Finnmark, kan overføres, nedsettes med	2 145 000
		fra kr 2 145 000 til kr 0"

13.9 Kap. 2411 (Nytt) Tapsfond

Sammendrag

Det foreslås en bevilgning på 1,6 mill. kroner på kap. 2411 ny post 50 Tapsfond, lån til landbruksformål. Beløpet gjelder en underdekning hos Statens nærings- og distriktsutviklingsfond mellom spesifiserte tap på lån til landbruksformål fram til 31. desember 2001, og bevilgning over statsbudsjettet. Lån til landbruksformål har fra og med 2002 samme vilkår som andre næringslån slik at utgiftene til administrasjon, låneprovisjon til staten og tapsavsetninger blir dekket innenfor rentemarginen og ikke over statsbudsjettet.

Det var ikke bevilget midler på posten i budsjettet for 2002, og ansvaret for lån til landbruksformål er overført til Nærings- og handelsdepartementet. Behovet som nå meldes knytter seg til forhold påløpt i tidsrommet der Landbruksdepartementet fremdeles hadde ansvaret.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,595 mill. kroner under nytt kap. 2411 ny post 50.

13.10 Kap. 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) gav Stortinget Landbruksdepartementet fullmakt til å selge Kjeller gård og overføre inntektene av salget til Jordfondet. Landbruksdepartementet fikk samtidig fullmakt til å fastsette nødvendige endringer i vedtektene for Jordfondet slik at fondets midler også kan nyttes til vern av skog.

Landbruksdepartementet har startet en prosess med sikte på salg av hele eller deler av eiendommen. Gjennom denne prosessen er det kommet indikasjoner om at salgsinntektene kan bli høyere enn tidligere antatt. Landbruksdepartementet foreslår derfor at 20,0 mill. kroner av salgsinntektene fra Kjeller gård bevilges på post 40 Salg av eiendom.

Det foreslås at salgsinntekter fra Kjeller gård ut over dette vil gå til Jordfondet slik at Jordfondet vil bli tilført midler til skogvern slik det ble forutsatt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002). Da det er usikkert om Landbruksdepartementet vil selge hele arealet på Kjeller gård inneværende år foreslås det at tidsavgrensningen til 2003 i fullmakten til salg av Kjeller gård gitt i behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige konsekvensene av dette.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 20 mill. kroner under kap. 4100 ny post 40.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å oppheve tidsavgrensningen i fullmakter til salg av Kjeller gård, jf. forslag XVI under kapittel 23 Komiteens tilråding.

13.11 Kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114)

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det i vesentlig omfang lagt opp til at inntekter under kap. 4114, som i hovedsak er inntekter fra næringsmiddelavgiften, skulle gi dekning for tiltak under kap. 1107, i tillegg til å dekke kostnader under kap. 1114. Dette vart gjort under forutsetning av at forskrift 27. november 1992 nr. 875 om næringsmiddelavgift (næringsmiddelavgiftsforskriften) sin formålsparagraf skulle endres.

Under høringen av utkastet til ny forskrift kom det flere merknader mot den foreslåtte endringen. Merknadene var fra flere høringsinstanser særlig grunngitt i manglende hjemmelsgrunnlag for den tilrådde avgiftsøkningen. Helsedepartementet og Landbruksdepartementet vurderte saken på nytt, og kom til at en ikke ville endre forskriften og avgiftssatsene med den hjemmelen loven hadde. For å kunne følge opp Stortingets budsjettvedtak, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) fant Helsedepartementet og Landbruksdepartementet det derfor riktig å endre hjemmelen i næringsmiddelloven og har lagt fram forslag om dette i Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).

Idet næringsmiddelavgiften først kan økes fra 1. juli 2003, blir det nødvendig å øke satsen til 1,92 pst. for norskproduserte og importerte råvarer og til 1,52 pst. for importerte ferdigvarer. Dette vil beregningsmessig gi en inntekt på 70 mill. kroner i 2003 i samsvar med vedtak i tilknytning til St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det bes om at Stortinget ser økningen av næringsmiddelavgiften i sammenheng med behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering, og viser for øvrig til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet ønsker ikke å øke avgiftene knyttet til matvarekontrollen. Disse medlemmerer av den oppfatning at kontroll med matvaresikkerheten i første rekke er et statlig ansvar og at hoveddelen av kostnadene forbundet med denne kontrollen må dekkes av staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil minne om at norske matvarer er blant de dyreste i Europa og at innføring av ytterligere avgifter kun vil bidra til å gjøre disse dyrere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at innføring av en ytterligere avgift kun vil bidra til at norske matvarer blir dyrere enn i dag.

13.12 Kap. 5651 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det budsjettert med et utbytte på 0,75 mill. kroner fra Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO). Dette ble budsjettert under forutsetning av at VESO oppnådde et ordinært resultat etter skatt på 3 mill. kroner. VESOs resultat i 2002 ble på minus 2,9 mill. kroner. Det foreslås derfor at det ikke tas utbytte fra selskapet i 2003. Landbruksdepartementet foreslår derfor at kap. 5651 post 80 reduseres med 0,75 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.13 Oppretting av differanse i mellomværende i regnskapet for 2001

Sammendrag

Det er avdekket en differanse i mellomværende mellom Finansdepartementet og Statens landbruksforvaltning. Ved innlesing av filer fra Leveranseregisteret for slakt mot reskontro og utligning av disse, oppdateres kontantregnskapet med transaksjoner på bl.a. konto 9997. Transaksjonene omposteres deretter mot resultatkonti knyttet til bevilgningsregnskapet kap. 1150 post 73. Ved etterkontroll av regnskapet for 2002 ble det i regnskapet for 2001 oppdaget at transaksjoner knyttet til reskontroføringer i 2000 som ikke er utlignet i 2001, ikke er ompostert.

På bakgrunn av dette ber Regjeringen om Stortingets samtykke til at gjenstående uavklarte differanser på 1 357 501,28 kroner på mellomregnskapskonti i Statens landbruksforvaltnings regnskap kan korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIX nr. 1.

13.14 Statskog SF

13.14.1 Innledning

Sammendrag

Statskog SF forvalter 1/3 av landarealet, i alt om lag 110 000 km2. Statskog er også landets største skogeier, men skogen dekker likevel mindre enn 5 pst. av Statskog sitt totale areal. Resten er fjell- og utmarksareal, for det meste i de tre nordligste fylkene. I Sør-Norge er en omfattende del av arealet (om lag 27 000 km2) statsallmenning hvor lokalbefolkningen har ulike bruksretter (tømmer, ved, beite, fiske m.m.).

Stortinget behandlet våren 2002 et dokument 8-forslag om salg av statlige eierandeler i Statskog SF. Forslaget og Stortingets behandling omhandlet Statskogs rolle i forhold til vern og makeskifte, salg av statlige skog- og utmarksarealer samt eierskap og forvaltning i statsallmenning mv. Det skal i det etterfølgende redegjøres for Landbruksdepartementets oppfølging av Stortingets innstilling i saken.

13.14.2 Barskogvern

Sammendrag

Stortingets flertall gikk ved behandlingen av Innst. S. nr. 150 (2001-2002) inn for at Statskogs arealer skal brukes aktivt for å øke barskogvernet i Norge, enten gjennom vern, makeskifte eller salg av arealer for å finansiere vern på privat grunn. Først når dette er gjort er det aktuelt å selge ut deler av Statskogs eiendommer.

Landbruksdepartementet mener at dette er en effektiv måte å få til en vesentlig økning i barskogvernet. Det er etter departementets vurdering også sannsynlig at dette vil bli en langt raskere prosess enn tilsvarende på arealer i privat eie.

Landbruksdepartementet ser for seg at Statskog først og fremst kan bidra til å supplere eksisterende verne­arealer, som ofte er forholdsvis små (64 pst. av disse er mindre enn en kvadratkilometer), med større, sammenhengende skogområder på 50-100 km2. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) sin evalueringsrapport av barskogvernet peker på at det bør vernes slike store og relativt intakte, sammenhengende skogområder. Statskog forvalter en del slike større sammenhengende områder som kan være aktuelle for vern. Spesielt gjelder dette produktiv naturskog i fjellnære områder og/eller naturskog i vanskelig tilgjengelig terreng som for en stor del er økonomiske nullområder.

Landbruksdepartementet mener at vern av økonomiske marginalområder ("nullområder") på foretakets grunn normalt vil kunne gjennomføres uten at det vil bli fremmet krav om økonomisk erstatning. Vern av skog som er økonomisk nyttbar må gis en økonomisk kompensasjon, da det i Statskogs formålsparagraf heter at "Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat". Dette gjenspeiles også i den utbyttepolitikken som gjelder for Statskog SF.

Statskog har startet arbeidet med å vurdere de skogbruksøkonomiske forhold i 60 til 70 områder som kan være aktuelle å stille til disposisjon for vern.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

13.14.3 Arronderingsmessig salg

Sammendrag

Statskog SF har på oppdrag fra Landbruksdepartementet utarbeidet en plan for arronderingsmessig salg av foretakets eiendommer. Det er ved utarbeidelse av planen tatt utgangspunkt i Stortingets forutsetninger for et slikt salg, beskrevet i Innst. S. nr. 150 (2001-2002). På bakgrunn av disse forutsetningene har Statskog foretatt presiseringer og definisjoner av forutsetningene for å få så konkrete kriterier som mulig. Med utgangspunkt i Statskogs totale eiendomsmasse og Stortingets forutsetninger, har eiendommene som foreslås solgt kommet fram ved at følgende forutsetninger virker ekskluderende:

• – Statsallmenninger

• – Samerettsutvalgets arbeidsområde

• – Eiendommer over ca. 3 000 daa

• – Eiendomskomplekser som utgjør en rasjonell driftsmessig enhet

• – Eiendommer som er helt eller delvis vernet

• – Eiendommer som har registrert verneverdier for barskogvern

• – Eiendommer som ligger inntil 5 km fra arealer registrert verneverdige i barskogvernsammenheng (makeskifte) samt konkrete eiendommer som er spilt inn i makeskiftesammenheng

Statskogs eiendommer fyller flere funksjoner. Enkelte av eiendommene som foreslås solgt kan være av betydning for friluftsliv og allmennhetens adgang til jakt og fiske. For enkelte eiendommer er det samarbeidsavtaler med lokale jeger- og fiskeforeninger eller avtaler om skytebaner. Eiendommene kan også ha andre heftelser som festekontrakter og arealleiekontrakter. Disse momentene er ikke vurdert ved utvelgelse av eiendommer som foreslås solgt.

Med de begrensninger som er gjort og de føringer som følger av Stortingets innstilling foreslår Landbruksdepartementet at Statskog SF selger 35 eiendommer med et samlet areal på ca. 35 000 daa.

Statskog SF selger årlig eiendommer for ca. 5 mill. kroner. Foretaket vil uavhengig av det arronderingsmessige salget fortsette å selge eiendommer.

Landbruksdepartementet tar sikte på å endre vedtektene og utvide Statskog SF sine fullmakter til å kjøpe og selge eiendommer slik at Statskog SF gis fullmakt til å selge innkjøpt eller opprinnelig statseiendom for inntil 30 mill. kroner, og utover dette selge eiendommer etter fjellovens § 13 annet og tredje ledd. Videre vil det bli foreslått at Statskog gis fullmakt til å kjøpe skogeiendommer for inntil 30 mill. kroner pr. år, samt at forslag om kjøp og salg av grunneiendommer ut over 30 mill. kroner skal forelegges Landbruksdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at Landbruksdepartementet tek sikte på å endra føresegnene og utvide Statskog SF sine fullmakter til å kjøpe og selge eigedomar for inntil 30 mill. kroner, og som ein konsekvens av dette fullmakt til å oppta lån med garanti i eigedomen.

Fleirtalet viser til forslag i Dokument nr. 8:71 (2001-2002) og sluttar seg til endringane i føresegnene som sikrar Statskog si rolle i høve til vern og makeskifte, sal av statleg skog- og utmarksareal, samt eigarskap og forvaltning i statsalmenningen mv.

13.14.4 Øvrig oppfølging

Sammendrag

Regjeringen har foreslått at det skal opprettes et nytt grunnforvaltningsorgan for det som i dag er statseid grunn i Finnmark, jf. Ot.prp. nr. 53 (2002-2003). Dette vil innebære at Statskog SF ikke lenger har oppgaver knyttet til forvaltningen i Finnmark, noe som vil få konsekvenser for både sysselsetting og økonomiske resultater i foretaket. Statskog SF vil på ordinær måte bli bedt om å tilpasse sin drift i henhold til den nye situasjonen.

Miljøverndepartementet legger opp til å overføre forvaltningen av storvilt på statsallmenningsgrunn fra Statskog SF til de lokale fjellstyrene.

Landbruksdepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) komme tilbake med en nærmere redegjørelse av de samlede konsekvensene for Statskog SF, og hvilke tiltak som må gjennomføres for å møte disse endringene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

13.15 Forenklet modell for finansieringen av matforvaltningen

13.15.1 Sammendrag

Bakgrunn

Gjeldende finansieringssystem knyttet til matforvaltningen omfatter om lag 45 gebyr- og avgiftsordninger som innkreves langs hele matproduksjonskjeden.

De samlede inntektene fra gebyrer og avgifter utgjør i 2003 om lag 590 mill. kroner, mens den samlede ressursbruken knyttet til oppgavene som vil inngå i Mattilsynet anslås til i størrelsesorden 1 000 mill. kroner. Inntektene fra avgifter og gebyrer tilsvarer således om lag 60 pst. av den samlede tilsynsvirksomheten. Hovedtyngden av inntektene fra disse ordningene kommer fra næringsmiddelavgift og kjøttkontrollavgift.

Dagens system er fragmentert og uoversiktlig, og vurderes som lite egnet til å understøtte målene om et enhetlig, samordnet og kostnadseffektivt tilsyn langs hele matproduksjonskjeden.

De tre matdepartementene har på denne bakgrunn vurdert målene og prinsippene for finansieringen av matforvaltningen slik at denne kan gjøres konsistent med de øvrige elementene i matforvaltningsreformen. En har i den forbindelse også vurdert bestemmelsen om gebyrer og avgifter i den nye matloven. De tre matdepartementene har lagt fram disse spørsmålene og et forslag til forenklet finansieringsmodell i et notat som har vært gjenstand for bred høring.

De tre matdepartementene legger nedenfor fram mål, prinsipper og hovedtilnærming for en forenklet finansieringsmodell med sikte på at Stortingets behandling kan danne grunnlag for arbeidet med statsbudsjettet for 2004 og arbeidet med å forberede forskrifter for de enkelte gebyr- og avgiftsordninger.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

De tre matdepartementene viser til at hørings­instansene i stor grad slutter seg til de mål og hovedprinsipper som ble framlagt i høringsnotatet, og vil legge disse til grunn for det videre arbeidet med utformingen av en forenklet finansieringsmodell.

Når det gjelder synspunktene som er fremholdt om habilitetsmessige forhold og insentiver, vil departementene understreke at finansieringsmodellen, herunder den framtidige modellen for budsjettering av matforvaltningens utgifter og inntekter på statsbudsjettet, skal utformes slik at den ikke virker bestemmende på tilsynets valg av prioriteringer. Dette er etter departementenes oppfatning viktig ut fra så vel habilitetsmessige som faglige og styringsmessige hensyn. Samtidig gir dette bedre forutsetninger for å gjennomføre de ønskede forenklinger. Det er departementenes oppfatning at disse hensynene, herunder hensynet til tilsynets habilitet, vil kunne ivaretas i den forenklede finansieringsmodellen.

De habilitetsmessige, faglige og styringsmessige hensynene vil imidlertid begrense muligheten for å benytte finansieringsmodellen som et virkemiddel for å stimulere tilsynsobjektene og forvaltningen til hhv. etterlevelse av regelverket og et kvalitativt godt og kostnadseffektivt tilsyn. Departementene vil innenfor hovedelementene i en forenklet modell likevel vurdere mulighetene for å gi slike insentiver gjennom utformingen av bestemmelsene for den enkelte gebyr- og avgiftsordning. Departementene antar imidlertid at slike insentiver først og fremst vil måtte etableres gjennom de virkemidler tilsynet får til disposisjon etter den nye matloven og gjennom de generelle prinsipper som er lagt til grunn for styring av statlige virksomheter.

I relasjon til de synspunkter som ble fremholdt i høringen knyttet til prinsippene for brukerfinansiering, vil departementene peke på at prinsippet om "bruker betaler" har vært et viktig utgangspunkt for å drøfte hovedelementene i en forenklet finansieringsmodell. Prinsippet gir dessuten en prinsipiell avklaring av hva som vil kunne være øvre grense for fastsettelse av gebyrer. Departementene vil innenfor denne prinsipielle rammen vurdere i hvilken grad en oppgave skal gebyrfinansieres. Departementene legger her til grunn at det skal være rimelig grad av samsvar mellom innsats i tilsynet og de kostnader som ulike produktgrupper påføres i form av gebyrer og avgifter. Dette er viktig for å unngå former for kryssubsidiering hvor innsats i tilsynet rettet mot én produktgruppe blir helt eller delvis finansiert med gebyrer og avgifter som systematisk og over tid belastes andre produktgrupper.

Dette er etter departementenes oppfatning ikke til hinder for at det bl.a. ut fra næringspolitiske hensyn kan åpnes opp for variasjoner i gebyr- og avgiftstrykket mellom produktgrupper.

Departementene har merket seg at mange hørings­instanser er kritiske til den avgrensning av oppgavene som er foreslått i forhold til bruk av gebyrer og avgifter. Departementene har som utgangspunkt for sin drøfting lagt vekt på at det skal være en logisk sammenheng mellom de oppgavene som matforvaltningen utfører og måten de finansieres på. Det er etter departementenes oppfatning derfor viktig at det foretas en prinsipiell avgrensning slik at bare de oppgavene som kan knyttes til brukere, dvs. pliktsubjektene, kan finansieres med bruk av gebyrer eller avgifter. Departementene vil her påpeke at næringene vil være tjent med at Mattilsynet kan ha en helhetlig tilnærming til sin virkemiddelbruk for å sikre et kvalitativt godt og kostnadseffektivt tilsyn med pliktsubjektene. Det er eksempelvis nær sammenheng mellom tilsynet som utføres og tilsynets kontroll- og overvåkingsvirksomhet, som i enkelte sammenhenger blir vurdert som et mer effektivt virkemiddel enn tradisjonelt tilsyn. Departementene mener på denne bakgrunn at de forslag til avgrensninger som er fremholdt av høringsinstanser i næringene, ikke gir et tilfredsstillende uttrykk for matforvaltningens brukerrettede virksomhet. Etter en samlet vurdering hvor en både har lagt vekt på prinsipielle og budsjettmessige forhold knyttet til ulike aktuelle avgrensningsalternativer, har departementene kommet til at den avgrensningen som ble lagt til grunn i høringsnotatet bør videreføres. Tilsyns- og kontrollbegrepet, slik det er beskrevet ovenfor, vil bli lagt til grunn for bestemmelsen om gebyr og avgifter i forslag til ny matlov.

Departementene har merket seg at det i høringen har framkommet få innvendinger til hovedelementene i forslaget til forenklet finansieringsmodell, og vil legge disse til grunn for det videre arbeidet med de enkelte ordninger. Departementene vil her peke på at høringsinstansene også vil ha anledning til å ha synspunkter på den mer detaljerte utforming i forbindelse med at departementene sender ut forslag til forskrifter for de enkelte gebyr- og avgiftsordningene. Departementene har ikke endelig vurdert spørsmålet om en gebyrordning for tilsyn og kontroll med vann, men mener prinsipielt at vann innenfor rammen av en ny matforvaltning ikke bør behandles på annen måte enn øvrige næringsmidler.

Forenklet finansieringsmodell vil først og fremst ha effekt gjennom en enklere og mer oversiktlig finansiering av matforvaltningen. Dette vil gi kostnadsbesparelser for så vel forvaltning som næring. I tillegg vil det forhold at ordninger etableres eller fjernes ha en direkte kostnadsmessig effekt for de aktører i matproduksjonen som disse gebyrene eller avgiftene kreves inn fra. Dette vil også kunne ha effekt i tilliggende ledd i kjeden avhengig av hvordan overveltningsmekanismene fungerer. Samtidig vil matforvaltnings­reformen gi effektiviseringsgevinster som over tid vil ha betydning for nivået på de enkelte gebyrene og avgiftene.

Forenklet finansieringsmodell vil som nevnt innebære færre ordninger, særlig i tidlige ledd i kjeden. Avvikling av ordninger vil kunne gi besparelser for næringsaktører i disse leddene på anslagsvis 50 mill. kroner. Med en provenynøytral gjennomføring må dette inntektsbortfallet dekkes inn med tilsvarende økte inntekter fra gebyrer og avgifter som kreves inn i senere ledd i kjeden. En viss omfordeling av gebyr- og avgiftstrykket vil derfor trolig finne sted. Hvilke økonomiske konsekvenser dette reelt sett vil ha for de ulike næringene og leddene, vil avhenge av hvordan overveltningsmekanismene fungerer i de ulike markedene.

13.15.2 Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om forenklet modell for finansiering av matforvaltningen til orientering.

13.16 Framtidig organisering av laboratorietjenestene på matområdet

13.16.1 Sammendrag

Bakgrunn

Stortinget har gjennom behandlingen av St. prp. nr. 63 (2001-2002) og St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) tatt stilling til hovedprinsippene for den framtidige organiseringen av matforvaltningen og i den sammenheng også behandlet viktige forhold vedrørende framtidig organisering av laboratorietjenestene på matområdet.

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det foreslått at disse tjenestene skal organiseres uavhengig av Mattilsynet. I tillegg ble det sagt at staten, uavhengig av framtidig eierskap til tjenestene, skal ha et overordnet ansvar for å sikre at

• – tilsynet har tilfredsstillende tilgang på likeverdige laboratorietjenester over hele landet

• – tilsynsobjektene (næringene og kommunene) har nødvendig tilgang på analysekapasitet til å tilfredsstille kravene til dokumentasjon av sin internkontroll

• – kommunene har nødvendig tilgang på analysekapasitet til å gjennomføre sine oppgaver innenfor miljørettet helsevern

• – laboratorietjenestene har en infrastruktur som gjør at hensynet til geografisk nærhet mellom laboratorier og brukere blir tilbørlig ivaretatt

• – det til enhver tid finnes kompetanse og kapasitet til å utrede nye problemområder som måtte komme på matområdet og at det utvikles og implementeres ny metodikk etter hvert som behovet for dette utvik­ler seg

• – det finnes laboratorier med nødvendig kompetanse og uavhengighet til å forestå referansefunksjoner for den øvrige laboratorietjenesten

I tillegg ble det sagt at når det gjelder små kommuner med svakt næringsgrunnlag og begrensede muligheter til selvstendig etablering av tilfredsstillende infrastruktur for næringslivet, vil det være et statlig ansvar å sikre at næringsutøvere som er etablert i slike områder, har tilgang på laboratorietjenester til bruk i sin internkontroll.

Et flertall på Stortinget sluttet seg til disse prinsippene. Det ble dermed også klart at det personellet i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene (KNT) som i dag hovedsakelig arbeider med laboratorieoppgaver, ikke automatisk skulle overføres til staten i forbindelse med opprettelsen av Mattilsynet.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) ble i tillegg følgende tre prinsipper for statens engasjement på laboratorieområdet presentert:

• – statens innsats på feltet skal rettes mot å sikre en tilfredsstillende måloppnåelse i forhold til de punktene som er skissert ovenfor,

• – statlig engasjement på eiersiden skal begrenses til de former for laboratorievirksomhet som av faglige eller økonomiske årsaker ikke kan ivaretas av andre aktører,

• – staten skal bidra til å sikre like konkurransevilkår for privat og offentlig tjenesteyting i laboratoriemarkedet.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) ble det videre gitt signal om at en var i ferd med å gjennomføre en nærmere utredning av visse spørsmål knyttet til organiseringen av laboratorietjenestene, og at en ville komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av våren 2003.

Landbruksdepartementet har nå, med utgangspunkt i de føringer Stortinget allerede har gitt for dette området, og i nært samarbeid med de andre matdepartementene Fiskeridepartementet og Helsedepartementet, sett nærmere på følgende forhold:

• – Omstillingsbehov for dagens laboratorier innenfor kommunesektoren.

• – Statens bruk av virkemidler for å styre utviklingen av laboratorietjenestene på matområdet i ønsket retning.

• – Særlige forhold knyttet til spørsmålet om nødvendig nærhet mellom laboratoriene, tilsynet, næringsutøverne og kommunene.

Landbruksdepartementet har benyttet Agenda Utredning og Utvikling AS til å foreta viktige deler av dette arbeidet. Agenda har ut fra et mandat fastsatt av departementet gjennomført kartlegging av dagens aktører i markedet, foretatt en vurdering av det framtidige behovet for laboratorieanalyser og gjennomført en scenarieanalyse av mulige utviklingstrekk i et framtidig marked basert på ulik bruk av statlige virkemidler. Agendas vurderinger og konklusjoner ble nedfelt i en egen rapport, "Laboratorietjenestene for Mattilsynet - fremtidig statlig politikk". Denne rapporten ble så sammen med departementenes foreløpige vurderinger av statens tilnærming til disse spørsmålene, sent på høring til relevante instanser. Samlet danner dette grunnlaget for de prinsipper matdepartementene vil legge til grunn for sin bruk av virkemidler på disse områdene.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

13.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen om framtidig organisering av laboratorietjenestene på matområdet til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 225 (2001-2002) om at staten i forbindelse med omorganisering av Mattilsynet også må overta ansvaret for de laboratorier som i dag eies av kommunene og drives av det kommunale næringsmiddeltilsynet, med mindre dagens kommunale eiere selv ønsker å drive de ulike virksomhetene videre.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke er flertall for dette, og vil understreke at staten derfor må ta et økonomisk hovedansvar for omstillingskostnadene i KNT-laboratoriene. Regjeringen legger til grunn at laboratorieansatte som blir overtallige skal ha like sterkt rettsvern som andre kommunalt ansatte, og at disse skal ha om lag samme vilkår for omstilling som ansatte som overføres til Mattilsynet. Etter disse medlemmers syn må det, på bakgrunn av kommunenes vanskelige økonomi, innebære at staten tar det økonomiske ansvaret for dette, og at de som blir overtallige i de kommunale laboratoriene gis fortrinnsrett til stillinger i Mattilsynet.

Når det ikke er flertall for at staten tilbyr overtakelse av de kommunale næringsmiddellaboratoriene, vil disse medlemmer understreke viktigheten av at Mattilsynet foretar innkjøp av laboratorietjenester med sikte på å skape et grunnlag for at flest mulig av dagens KNT-laboratorier kan drives videre, slik at det unngås en utvikling hvor laboratoriemarket utvikler seg i retning av et privat monopol.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til at laboratorietjenesten skal organiseres uavhengig av det nye Mattilsynet. Disse medlemmer er likevel kritisk til oppfatningen om at det offentlige skal redusere sin eierandel i laboratoriene, av flere årsaker. Både næringsliv, kommuner og mattilsyn vil ha stor nytte av en langsiktighet og forutsigbarhet i laboratorietjenestene, og at de er mest mulig lokalt forankret. Dette bygger på praktiske erfaringer fra privat laboratoriedrift andre steder, f.eks. Sverige. For det andre vil offentlig grunnfinansierte laboratorietjenester i større grad være en sikkerhet for uavhengighet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen understreke behovet for å videreutvikle kommunalt eide laboratorier, gjennom for eksempel kommunale foretak.

13.17 Tilskudd til beredskap i kornsektoren

Sammendrag

Det er i St.prp. nr. 1 (2002-2003) sagt at Landbruksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige konsekvensene av avvikling av nåværende beredskapsordning i revidert nasjonalbudsjett. Det er beregnet at kostnadene til drift i oppsigelsestiden og avvikling av ordningen vil kunne gjennomføres innenfor den nåværende bevilgningen under kap. 1143 Statens landbruksforvaltning post 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

14. Samferdselsdepartementet

14.1 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Sammendrag

Bevilgningen omfatter midler til transportforskning og telekommunikasjonsforskning. Hoveddelen av bevilgningen går til programforskning under Norges forskningsråd. Bevilgningen i 2003 er på 104,8 mill. kroner, noe som er 20,8 mill. kroner høyere enn i 2002. Bevilgningen på post 50 foreslås redusert med 10 mill. kroner. Forslaget innebærer at Norges forskningsråd får en lavere tildeling enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1301 post 50.

14.2 Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)

Sammendrag

Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon på post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. på 40 mill. kroner. Samferdselsdepartementet vil vise til at fra 2003 skal alle nye drifts- og vedlikeholdsoppdrag konkurranseutsettes. Samferdselsdepartementet legger til grunn at konkurranseutsettingen vil gi effektivitetsgevinster.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72, nedsettes med	55 000 000
		fra kr 5 489 750 000 til kr 5 434 750 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår derfor som en del av inndekningen å redusere kap. 1320 post 23 med 15 mill. kroner ut over reduksjonen på 40 mill. kroner Regjeringen allerede har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svar på spørsmål 45 fra Arbeiderpartiet, der det framgår at den økonomiske gevinsten ved funksjonskontrakter vil være på 10-15 mill. kroner i 2003. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003), hvor en samlet komité forutsatte at reduksjonen i bevilgningene til restruktureringen på 50 mill. kroner for 2003 skulle være en tidsmessig forskyvning, og legger til grunn at forslaget fra Regjeringen om ytterligere reduksjoner bygger på den samme forutsetning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over den stadig dårligere vedlikeholdsmessige standarden på det norske veinettet. Dette har blant annet ført til et økt antall trafikkulykker. Som et ledd i å begrense utviklingen av en stadig økning i ulykkeshyppigheten, ønsker disse medlemmer å satse på økt vedlikehold. En slik satsing vil i tillegg være med på å få kostnadene ned for eksportørene som bruker vegtransport, noe som vil være med på å sikre norske arbeidsplasser. Disse medlemmer konstaterer at det er behov for øket innsats over hele landet for å forbedre trafikksikkerhet og fremkommelighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan knyttes under post 30 og post 72, forhøyes med	447 550 000
		fra kr 5 502 200 000 til kr 5 949 750 000"

Disse medlemmer viser for øvrig til punkt 20.1 når det gjelder forslag til økt bevilgning til investeringer under kap. 1320 post 30.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1720 post 23.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og 72, reduseres med	40 000 000
		fra kr 5 502 200 000 til kr 5 462 200 000"

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å løyve 1 mrd. kroner ekstra til samferdsel fordi dette:

• – har god effekt mot arbeidsløyse, og det er særleg mange ledige i anleggssektoren

• – reduserer transportkostnadene til næringslivet, noko som er særleg viktig for eksportretta verksemder

• – reduserer sentraliseringspresset og miljøulemper knytt til trafikk

• – fjernar rasfarlege strekningar og betrar trafikktryggleiken gjennom betre vedlikehald

Desse medlemene foreslår å bruke 855 mill. kroner til vegrelaterte formål og 145 mill. kroner til kollektivtiltak. Desse medlemene syner til kap. 14.6, 14,7 og kap. 21, der dei ulike forslaga vert fremja. Som ein del av løyvingane til vegformål, vil desse medlemene gjera framlegg om at det vert løyva 100 mill. kroner til fylka, som kan nyttast til fylkesvegar, jf. merknader frå Senterpartiet under kap. 7.9.

Desse medlemene går mot Regjeringa sitt forslag, og foreslår i staden å auke løyvinga på post 23 til trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar med 255 mill. kroner meir enn det Regjeringa har foreslått. Det er uforståeleg at Regjeringa foreslår å kutte denne posten med 40 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2003 gjekk det tydeleg fram at vedlikehaldsbehovet har vorte mykje høgare enn oppsettet i NTP la til grunn på grunn av sterkt auka trafikkmengde, tunnelar og andre anlegg som er dyre å vedlikehalde.

Desse medlemene fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72, forhøyes med	215 000 000
		fra kr 5 489 750 000 til kr 5 704 750 000"

14.3 Kap. 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320)

Post 3 (Ny) Innbetaling fra Mesta AS

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 ble det for kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon budsjettert med et overskudd på 160 mill. kroner, mens resultatet ble 241,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Underskuddet skyldes i stor grad regnskapsavslutningen for post 24 i forbindelse med at produksjonsvirksomheten ble gjort om til aksjeselskap. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) ble det lagt til grunn at det skulle skje en avregning mellom post 24 og postene 23 og 30 i 2002. Stortinget hadde ikke merknader til dette.

I prosessen knyttet til utskillelsen av produksjonsvirksomheten og opprettelsen Mesta AS ble det i Statens vegvesen foretatt disponeringer som hadde stor betydning for det negative resultatet på post 24 Statens vegvesens produksjon i 2002, og som ikke ville blitt foretatt i en normal driftssituasjon. Det ble blant annet gjort innkjøp av forbruksvarer som ikke var knyttet til produksjonsaktivitet i 2002, og som dermed medførte oppbygging av lager. Mesta AS vil kompensere Statens vegvesen for denne type merutgifter fra 2002, i den grad dette er knyttet til innkjøp som Mesta AS kan nyttiggjøre seg i sin forretningssituasjon. Det er dermed grunnlag for et oppgjør mellom Mesta AS og Statens vegvesen. Endelig oppgjør er foreløpig ikke sluttført.

Vegdirektoratet har opplyst at uten etableringen av Mesta AS ville det i 2002 blitt et overskudd utover resultatkravet på post 24 på 110-120 mill. kroner. Dette ville i en normalsituasjon blitt tilbakeført til post 23 og 30. Ut fra dette vil det kunne hevdes at tilbakebetalingen burde beholdes og disponeres av Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet foreslår etter en totalvurdering at innbetalingen bevilges på inntektskapitlet, slik at den ikke vil bli disponert av Statens vegvesen.

Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at oppgjøret mellom Mesta AS og Statens vegvesen vil kunne være i størrelsesorden 75 mill. kroner. Det foreslås derfor en inntektsbevilgning på 75 mill. kroner på kap. 4320 Statens vegvesen, ny post 3 Innbetaling fra Mesta AS.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 75 mill. kroner under kap. 4320 ny post 3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til den foreslåtte overføringen fra Mesta AS på 75 mill. kroner. Departementet antyder at dette beløpet "normalt skulle vært tilført Statens Vegvesen". Disse medlemmer mener normalprosedyren burde vært fulgt, og går imot Regjeringens forslag under kap. 4320 ny post 3.

14.4 Kap. 1321 Etablering av selskap for vegproduksjon

Sammendrag

Det er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) lagt til grunn samlede restruktureringsforpliktelser for Mesta AS på 1 468 mill. kroner, og at tilskudd til dette bevilges over tre år. Ved Stortingets behandling ble det bevilget 442 mill. kroner for 2003. Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon i tilskudd under post 71 til restrukturering i 2003 på 85 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1321 post 71.

14.5 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS

14.5.1 Post 91 Lån

Sammendrag

Det er opprettet et bompengeselskap, Svinesundforbindelsen AS, som skal oppta statlige lån for å finansiere den norske delen av ny Svinesundsforbindelse. Selskapet skal videre stå for innkreving av bompenger på norsk side. Det er i St.prp. nr. 68 (2001-2002) oppgitt en styringsramme på 730 mill. kroner og en kostnadsramme på 830 mill. kroner for den norske delen av prosjektet (2002-kroner). Av St.prp. nr. 3 (2002-2003) går det fram at disse kostnadstallene er foreløpige. Dette skyldes at kostnader for etablering og nedlegging av bomstasjoner og driftsutgifter for selskapet fram til bompengeinnkrevingen starter kommer i tillegg.

Anleggsarbeidene er startet, både på vegprosjektet på norsk side og på bruprosjektet. Statsbygg har startet planleggingen av ny statlig kontrollplass på Svinesund. Bompenger fra bompengeinnkrevingen på Svinesund skal bidra til finansieringen av kontrollplassen i form av et engangstilskudd på 7 mill. kroner (2002-kroner). Midlene skal bidra til opparbeidelse av de utearealene som Statens vegvesen skal benytte til vekt- og kjøretøykontroll. Lånebehovet til drift av Svinesundsforbindelsen AS er anslått til årlig om lag 0,5-1 mill. kroner.

Det pågår drøftinger mellom Statens vegvesen og det svenske vegdirektoratet Vägverket, for å sikre best mulig samordning av bompengeinnkrevingen og utformingen av bomstasjonene. Videre pågår det reguleringsplanarbeid for begge bomstasjonene på norsk side av grensen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Halden kommune. Det er ventet at planvedtak for begge bomstasjonene vil foreligge i løpet av høsten 2003. Kostnadsoverslaget for bomstasjonene er derfor ikke endelig avklart. Meget foreløpige beregninger antyder imidlertid at disse kostnadene vil ligge i størrelsesorden 60 mill. kroner.

Det pågår drøftinger mellom norske og svenske finansmyndigheter med sikte på å etablere praktiske løsninger som sikrer likebehandling av skatt, toll og merverdiavgift, i samsvar med statsavtalen mellom de to lands regjeringer om ny Svinesundsforbindelse.

Det er for 2003 bevilget et lån på 250 mill. kroner til selskapet. Vägverket har utarbeidet en revidert betalingsplan for bruentreprisen. Lånebehovet for den norske delen av prosjektet er av denne grunn økt med 100 mill. kroner i 2003, fra 250 mill. kroner til 350 mill. kroner. Dette inkluderer 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til drift av bompengeselskapet. Det foreslås derfor en økning av posten med 100 mill. kroner. Forslaget innebærer kun en forskyvning av utbetalingene og dermed ingen endring av styrings- og kostnadsrammene. I tillegg forslås det at posten får stikkordet "kan overføres", slik at et eventuelt lavere trekk enn den årlige bevilgningen kan overføres til påfølgende år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1322 post 91 med 100 mill. kroner.

14.5.2 Post 92 (Ny) Kapitaliserte renter

Sammendrag

Renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS skal bli kapitalisert og tillagt lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil være et anslag, basert på anslått rente i henhold til lånevilkårene og trekk på lånerammen med like store beløp hver måned. Det foreslås derfor en overslagsbevilgning på 12 mill. kroner på ny post 92 Kapitaliserte renter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1322 ny post 92.

14.6 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Sammendrag

Det er bevilget 30 mill. kroner til refusjon av dieselavgift for ekspressbusser i 2003. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har stilt spørsmål ved om ordningen med kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbusser er i konflikt med statsstøtteregelverket. Det foreslås at ordningen avvikles fra og med andre halvår 2003. Forslaget innebærer en reduksjon av bevilgningen med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) om å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 1330 post 71 Refusjon av dieselavgift for ekspressbusser med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1330 post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1330		Særskilte transporttiltak
	71	Refusjon av dieselavgift ekspressbusser, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 30 000 000 til kr 15 000 000"

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringa sitt forslag om å avvikle ordninga med refusjon av dieselavgift. I staden foreslår desse medlemene å oppretthalde løyvinga på post 71 med 15 mill. kroner.Desse medlemene ser ingen grunn til å slutte med refusjon av dieselavgift for ekspressbussar. Det er svært passivt av Regjeringa å avvikle ei god og viktig ordning, berre fordi ESA har stilt spørsmålsteikn ved ordninga.

14.7 Kap. 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)

14.7.1 Post 23 Drift og vedlikehold

Sammendrag

Vedlikeholdsbudsjettet for 2003 er på 1 149,2 mill. kroner. Dette er 149,2 mill. kroner, eller 14,9 pst., høyere enn bevilgningen for 2002. Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon på post 23 Drift og vedlikehold på 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringa sitt forslag om å redusere post 23 med 25 mill. kroner. Desse medlemene finn det uforståeleg at Regjeringa foreslår å kutte til drift og vedlikehald av jarnbaneliner.

Desse medlemene viser til at ein i høve til Jarnbaneverket sin handlingsplan for perioden 2002-2005 har eit etterslep på om lag 1,3 milliardar kroner, eller ein oppfyllingsgrad på om lag 43 pst. etter to år av planperioden. Fleire planlagde prosjekt er utsett, og heilt nødvendige tiltak kjem ikkje i gang. Mangelen på investeringsmidlar forsinkar utbygging av tett trafikkerte sterkningar rundt dei største byane, det forsinkar nødvendig tryggingsarbeid og utbetringsarbeid på fjerntogstrekningar og det gir redusert satsing på godstransport. Det kjem jamlege mediaoppslag om kor dårleg det står til med jarnbaneinvesteringane.

Desse medlemene meiner det er nødvendig å få ein statusrapport for korleis ein ligg an i høve til Jarnbaneverket sin handlingsplan 2002-2005, og at statusrapporten bør følgjast av ein plan for korleis ein kan ta inn att etterslepet.

Desse medlemene foreslår:

"Stortinget bed Regjeringa om å leggje fram ein statusrapport i samband med budsjettet for 2004 for kor langt ein er kome med jarnbaneinvesteringane i forhold til Jarnbaneverket sin handlingsplan 2002-2005. Det skal også leggjast fram ein plan for korleis etterslepet i jarnbaneinvesteringane kan bli teke inn att."

14.7.2 Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen

Sammendrag

Utgiftene til drift og vedlikehold av Gardermobanen skal være lik innbetalinger for bruk av Gardermobanen. Posten foreslås redusert med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4350 post 7.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1350 post 25.

14.7.3 Post 30 Investeringer i linjen

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

I 2003 er det behov for 200 mill. kroner til oppstart av utbygging av GSM-R på Nordlands-banen for å holde vedtatte tidsfrister. Dette vil sikre kommunikasjon på strekningen Bodø-Rognan innen de frister Jernbanetilsynet har fastsatt. Det foreslås en økt bevilgning på posten med 155 mill. kroner. I tillegg foreslås det omdisponert 45 mill. kroner innenfor posten. Omdisponeringen fordeles som følger: Planlegging av Lysaker Stasjon reduseres med 10 mill. kroner, programområdet for sikkerhet reduseres med 25 mill. kroner (planoverganger, utvikling av framtidige signalanlegg, sikringsanlegg), programområdet for stasjons- og knutepunktsutvikling reduseres med 10 mill. kroner (utsettelse av sidespor på Halden stasjon).

GSM-R var sist omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003). Ved behandlingen av Budsjett-innst. nr. 13 Tillegg nr. 4 (2002-2003) fattet Stortinget vedtak om tidsfrister for en GSM-R-utbygging med utgangspunkt i Statens jernbanetilsyns dispensasjonsvedtak. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) la Samferdselsdepartementet til grunn at Jernbanetilsynets krav om nødkommunikasjon mellom lokfører og togledersentral på strekningen Bodø-Rognan i første omgang kunne imøtekommes med kompenserende tiltak ved tilpasning av eksisterende kommersielt tilgjengelige mobiltelefonisystemer. Da dette har vist seg å gi små besparelser med hensyn til både tid og økonomi sammenliknet med en utbygging av GSM-R langs de samme strekningene, er planene for slike tiltak lagt til side.

GSM-R er et lukket mobiltelefonisystem som er spesialutviklet til bruk av jernbanene i Europa. GSM-R er en videreutvikling av vanlig kommersiell GSM, med funksjonelle og tekniske tilpasninger i forhold til jernbanedrift og nødkommunikasjon. GSM-R-prosjektet omfatter utbygging av ny togradio langs det nasjonale jernbanenettet på om lag 4 000 km. Prosjektet er planlagt slik at det i størst mulig grad legges opp til gjenbruk av eksisterende infrastruktur (basestasjoner, tekniske rom/hytter, transmisjonssystemer/fiberkabel m.m.) som inngår i dagens analoge togradio, SCANET, samt installasjoner for de kommersielle radio- og mobiltelefonisystemene som er installert langs jernbanelinjene. GSM-R skal bygges ut slik at det legges til rette for en eventuell senere utbygging av TETRA, der dette er hensiktsmessig. Dagens togradiosystem, SCANET, er utbygd langs de elektrifiserte og fjernstyrte strekninger, og dekker om lag 2 400 km av jernbanenettet. Jernbaneverket regner med at dagens analoge togradio vil måtte utfases innen 2007, da systemet er gått ut av produksjon, og det vil bli vanskeligere og dyrere å holde systemet i drift.

Statens jernbanetilsyn har 27. februar 2002 gitt Jernbaneverket dispensasjon fra kravforskriftens bestemmelser om nødkommunikasjon mellom tog og togledersentral til 1. oktober 2004, med unntak av strekningen Bodø-Rognan på Nordlandsbanen hvor dispensasjonen varer til 1. januar 2004. Dispensasjonen gjelder for alle strekninger som i dag ikke har analog togradio SCANET, og disse strekninger vil bli bygd ut først med GSM-R. Dette gjelder i hovedsak Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen.

GSM-R-prosjektet er nå ferdig kvalitetssikret i henhold til opplegget for kvalitetssikring av statlige investeringer over 500 mill. kroner. Kvalitetssikringen har gitt en anbefalt kostnadsramme for GSM-R-prosjektet (utbygd langs det nasjonale jernbanenettet) på 1 700 mill. kroner (eks. mva.) innenfor 85 pst. sannsynlighet. Anbefalt styringsramme er 1 500 mill. kroner (eks. mva.), som er forventningsverdien for hele GSM-R-prosjektet. Kvalitetssikringens anbefalte kostnadsramme er om lag 160 mill. kroner lavere enn Jernbaneverkets egen kostnadsberegning. GSM-R planlegges utbygd i perioden 2003-2006, hvor fase 1 (jernbanestrekninger som er omfattet av Statens jernbanetilsyns dispensasjon) skal ferdigstilles innen 1. januar 2005 (med unntak av del-strekningen Bodø-Rognan som skal ferdigstilles innen 1. januar 2004). GSM-R langs det øvrige jernbanenettet planlegges ferdigstilt innen utløpet av 2006.

For å overholde GSM-R-prosjektets vedtatte tidsfrister har det vært nødvendig for Jernbaneverket å sette i gang tilbudskonkurranser for leveransene til systemet før GSM-R-prosjektet er tatt opp til bevilgning, med forbehold om Regjeringens og Stortingets samtykke. De mottatte tilbudene legger til grunn at de vedtatte tidsrammene for GSM-R-utbyggingen skal overholdes, under forutsetning av at det kan inngås kontrakt om utbygging og systemleveranser innen utløpet av juni 2003.

Komiteen tar omtalen i proposisjonen av GSR-M til orientering.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i de foran omtalte omdisponeringer.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen med 20 mill. kroner. Reduksjonen vil bli fordelt på planlegging av henholdsvis Lysaker stasjon og dobbeltsporet Sandnes-Stavanger med totalt 8 mill. kroner, og profilutvidelser på Ofotbanen med 12 mill. kroner.

Forslag om bevilgning kap. 1350 post 30

Standpunkttabell, punkt14.7.3

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringer i linjen
		1 St.prp. nr. 65	+155 000	+155 000	+155 000	+155 000	+155 000	+155 000	+155 000
		2 St.prp. nr. 75	-20 000	-20 000	0	0	0	0	0
		3 Økt bevilgning					+580 000	+45 000	+45 000
		Sum	+135 000	+135 000	+155 000	+155 000	+735 000	+200 000	+200 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	155 000 000
		fra kr 1 346 100 000 til kr 1 501 100 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer mener videre at det er viktig med en velfungerende jernbane, og at en forutsetning for det er investeringer i linjen. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag i St.prp. nr. 75 (2002-2003) om å redusere bevilgningen til investeringer i jernbanelinjen med 20 mill. kroner, men støtter forslaget i St.prp. nr. 65 (2002-2003) om en økning i bevilgningen på 155 mill. kroner til utbygging av GSM-R på Nordlandsbanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1350 post 30 med netto 135 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringen i linjen, forhøyes med	135 000 000
		fra kr 1 346 100 000 til kr 1 481 100"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet. Investeringer i jernbanens infrastruktur på 580 mill. kroner vil gi om lag 375 arbeidsplasser i anleggsfasen.

Disse medlemmer vil peke på at investeringer i sikkerhet og sanering av farlige planoverganger, er prosjekter som enkelt lar seg starte og stanse ut fra konjunktursvingninger. Ved ledig kapasitet i anleggsbransjen er det god samfunnsøkonomi å bruke denne til nødvendige opprustning og sikkerhetstiltak på jernbanen.

Disse medlemmer vil understreke behovet for oppgradering av jernbanens infrastruktur. Spesielt er jernbanesporene rundt Oslo belastet. I følge Jernbaneverkets innspill til Nasjonal Transportplan vil det med dagens investeringsrammer for jernbanen ta 30 år før jernbanen i Østlandsområdet er modernisert. Disse medlemmer viser til Jernbaneverket sine beregninger som viser at når disse investeringsprosjektene ikke gjennomføres gir det et samfunnsøkonomisk tap.

Disse medlemmer ønsker å forsere utbyggingen av dobbeltspor på strekningen Lysaker-Sandvika, og igangsette arbeidet med en ny stasjon på Lysaker. Strekningen er den tyngst trafikkerte jernbanestrekningen i Norge, og trengsel i denne korridoren er den direkte årsaken til økt reisetid på Bergensbanen.

Disse medlemmer vil igangsette arbeidet med bygging av nytt dobbeltspor mellom Kolbotn og Ski, samt utbedring av Ski stasjon. Ifølge Jernbaneverkets forslag til Nasjonal Transportplan er dette investeringer med stor samfunnsnytte. Nytt dobbeltspor mellom Kolbotn og Ski vil redusere reisetid og øke kapasiteten, og således kunne avta mer av pendlertrafikken inn til Oslo.

Disse medlemmer vil igangsette bygging av nytt dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger, og byggingen av en ny godsterminal på Ganddal. Dette er viktig for å realisere de planer som er utviklet for kollektivtilbudet og arealdisponeringen i området og videreføre suksessen jernbanen har hatt på Jærbanen. Det samme gjelder utbygging av Ganddal godsterminal som er helt nødvendig hvis godstrafikken til området skal øke. I dag er terminalkapasiteten i Stavanger sprengt. Eventuell ny havn i Risavika svekker ikke betydningen av Ganddal. Havna vil hovedsakelig ha betydning for eksport og import til og fra Vestlandet, mens jernbanen i dette området hovedsakelig ivaretar godsstrømmene til og fra Østlandet.

Disse medlemmer vil starte arbeidet på den ferdig planlagte strekningen på Vestfoldbanen Barkåker-Tønsberg. Vestfoldbanen møter økt konkurranse fra biltrafikken etter ferdigstillelse av den nye E18. I fjor økte biltrafikken gjennom Sande i Vestfold med 12 pst. Vestfoldbanen er en viktig del av Intercitytriangelet og nye investeringer i infrastruktur kan utløse et stort pendlerpotensial.

Disse medlemmer vil starte planarbeidet med en ny togtunnel mellom Trondheim og Stjørdal gjennom Gjevingåsen. Tunnelen vil korte ned reisetida og øke tilbudet på Trønderbanen.

Disse medlemmer vil også prioritere arbeidet med forlengelse av eksisterende kryssingsspor og utbygging av nye. Dette vil øke kapasiteten for fremføring av tog og konkurranseevnen til godstransporten.

Jernbaneinvesteringer fordeles slik (kap. 1350 post 30):
Lysaker-Sandvika, nytt dobbeltspor	20 mill. kroner
Lysaker stasjon	45 mill. kroner
Ski stasjon	10 mill. kroner
Kolbotn-Ski, nytt dobbeltspor	30 mill. kroner
Sandnes-Stavanger, dobbeltspor	30 mill. kroner
Ganddal godsterminal	20 mill. kroner
Barkåker-Tønsberg	30 mill. kroner
Trondheim-Stjørdal, tunnel gjennom Gjevingåsen	30 mill. kroner
Sanering av planoverganger	120 mill. kroner
Sikkerhetstiltak (CTC/ATC)	120 mill. kroner
Kryssingsspor	125 mill. kroner
Sum	580 mill. kroner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	735 000 000
		fra kr 1 346 100 000 til kr 2 081 100 000"

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartietgår mot Regjeringa sitt forslag om å redusere posten med 20 mill. kroner. Desse medlemene vil heller auke post 30med 45 mill. kroner, samanlikna med Regjeringa sitt opplegg. Det er svært viktig å fortsette sikringsarbeidet med å fjerne plan­overgangar o.a. Det er ikkje riktig å ta av denne posten for å finansiere eit anna svært viktig tiltak, som utbygging av GSM på Nordlandsbanen er.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	200 000 000
		fra kr 1 346 100 000 til kr 1 546 100 000"

14.8 Kap. 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350)

Sammendrag

Jernbaneverket har fremmet forslag om justering av posten, basert på fastsatt avgiftsnivå for betaling for bruk av Gardermobanen, nå 16,30 kroner per togkilometer, og forventet trafikkutvikling. Det foreslås en reduksjon av post 7 med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1350 post 25.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4350 post 7.

15. Miljøverndepartementet

15.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)

15.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Post 21 foreslås redusert med 3,0 mill. kroner mot tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, jf. omtale under kap. 1427 post 77.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1400 post 21.

15.1.2 Post 79 (Ny)

Sammendrag

Det foreslås å opprette en ny post 79 for tilskudd til Den nordiske verdensarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation) med en bevilgning på 3,0 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2003 er tilskuddet til stiftelsen bevilget over kap. 1429 Riksantikvaren post 75 Internasjonalt samarbeid. Denne posten foreslås redusert tilsvarende bevilgningsforslaget under kap. 1400 post 79.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1400 ny post 79.

15.2 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)

15.2.1 Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Sammendrag

Tilførslene av sur nedbør har avtatt de seneste årene, og dette har ført til en forbedret forsuringssituasjon i mange områder. Berggrunn og jordsmonn i de mest forsuringsskadde områdene i Norge er imidlertid svært kalkfattige, og i akkurat disse områdene vil det ta noen år før de skadde økosystemene er restituert.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiske formål, foreslås redusert med 20,0 mill. kroner. Reduksjonen vil bli fordelt på alle hovedaktivitetene innen vassdragskalkingen. Dette innebærer at noen større elveprosjekter og om lag 30 pst. av de lokale prosjektene vil bli avviklet. I den forbindelse vil nåværende og forventet utvikling av forsuringstilstanden og vannkvaliteten på lakseførende strekning bli særlig vektlagt. Omfanget av resultatkontroll og forskning vil bli noe redusert, samtidig som de aktivitetene som videreføres skal drives på en faglig forsvarlig måte. Det er aktuelt å trekke tilbake tildelinger som er gitt tidligere i år til fylkesmennene for å sikre at kalkingsmidlene blir riktig prioritert innenfor den nye bevilgningsrammen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, stiller seg meget undrende til at Regjeringen kutter bevilgningene til kalking med 20 mill. kroner. Dette står i motstrid til innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i Innst. S. nr. 134 (2002-2003) hvor:

"Komiteen ser viktigheten av kalking av vassdrag siden forsuring har en dramatisk konsekvens for laksen. Laksen er utryddet i 18 norske vassdrag blant annet på grunn av forsuring. Det er derfor viktig at kalking av vassdrag fortsetter siden det har god effekt for villaksen, og at arbeidet internasjonalt fortsetter for å få ned utslippene av sur nedbør."

Flertallet gjør oppmerksom på at reduserte bevilgninger medfører opphør av kalking i en rekke vassdrag, med påfølgende fiskedød og andre negative konsekvenser for det øvrige livet i vassdragene. Opphør av kalking i forsuringsrammede vassdrag vil raskt resultere i dårligere vannkvalitet og påfølgende fiskedød. Ved slik ikke planlagt nedtrapping vil tidligere innsats som er lagt ned i disse vassdragene i form av midler og arbeids- og dugnadsinnsats være bortkastet. Flertallet peker i denne sammenheng på Bjerkreim-vassdraget som et eksempel på dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1427 post 70 med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	70	Tilskudd tilkalking og lokale fiskeformål, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 98 200 000 til kr 78 200 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil stemme imot forslaget fra Regjeringen om å redusere bevilgningen til kalking med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003, og mener det ikke er grunnlag for å redusere bevilgningene til kalking. En reduksjon i bevilgningen vil medføre opphør av kalking i en rekke vassdrag, med påfølgende fiskedød og andre negative konsekvenser for det øvrige livet i vassdragene. Dette vil ramme regioner hvor fiskebestandene har blitt reetablert etter at kalkingsvirksomheten kom i gang, og hvor man i de siste årene har opplevd et betydelig laksefiske.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det tvert imot er behov for å øke kalkingsinnsatsen, og foreslår at kap. 1427 post 70, økes med 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 98 200 000 til kr 113 200 000"

15.2.2 Post 77 Tilskudd til naturinformasjons­sentra, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås styrket med 3,0 mill. kroner.

Det er i dag autorisert 10 nasjonalparksentre i tilknytning til flere av våre mest besøkte nasjonalparker. Disse sentrene har viktige oppgaver bl.a. knyttet til å gi informasjon om nasjonalparkene. Det er statens ansvar å gi informasjon om nasjonalparkene og forvaltningen av dem. Sentrene er viktige leverandører av ulike naturopplevelser til turister og lokalbefolkningen og er viktige besøkspunkter for reiselivsnæringen. Det gjenstår etablering av 5 nasjonalparksentre. Det er store forventninger i de aktuelle distriktene om økt statlig medvirkning.

Bevilgningsøkningen er primært bidrag i en etableringsfase for nye sentre, men vil også nyttes til å styrke informasjonsarbeidet generelt ved etablerte sentre. Tilskudd til en ny utstilling ved Bremuseet er særlig aktuelt. Forslaget om bevilgningsøkning under denne posten må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1427 post 77 med 3,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er enig i at det er viktig å styrke naturinformasjonsentrene, men mener at løftet som trengs for å etablere 5 nye nasjonalparksentre krever ytterligere 2 mill. kroner i 2003. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:62 (2002-2003) Nasjonalparkforvaltningen, og fremmer følgende forslag:

"a

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 6 400 000 til kr 11 400 000

b

Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2004, fremje forslag om å styrkje og bygge ut drifta og forvaltninga av nasjonalparkar og andre verneområde."

15.3 Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)

15.3.1 Post 75 Internasjonalt samarbeid, kan ­overføres

Sammendrag

Det fremmes forslag om at det opprettes en ny post 79 under kap. 1400 for tilskudd til Den nordiske verdensarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation), jf. omtalen under kap. 1400 post 79 ovenfor. I tråd med dette foreslås bevilgningen under kap. 1429 Riksantikvaren post 75 Internasjonalt samarbeid redusert med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1429 post 75.

15.4 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

15.4.1 Post 1 Driftutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på post 6 er 1,5 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen i sin helhet overføres til kap. 1432 post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, jf. omtale under kap. 1432 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1432 post 1.

15.4.2 Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Sammendrag

I vedtektene for Norsk kulturminnefond er det fastsatt følgende:

"Den årlige avkastningen av fondets kapital brukes etter styrets nærmere beslutning til tilskudd til kulturminnetiltak i samsvar med fondets formål, jf. § 2, og til dekning av utgifter til forvaltning av fondet, herunder midler til fondets styre og administrasjon."

På bakgrunn av dette er det lite hensiktsmessig å bevilge bruken av fondets avkastning på to ulike poster, henholdsvis post 1 Driftsutgifter og post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, fordi dette vil begrense styrets handlefrihet mer enn vedtektene legger opp til. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1432 Norsk kulturminnefond post 1 Driftsutgifter på 1,5 mill. kroner i sin helhet overføres til post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak. Den samlede bevilgningen på post 50 blir da 6,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1432 post 50.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at mange av de verneverdige fyrene som finnes langs vår kyst, forfaller. Disse medlemmer foreslår at innsatsen til kulturminnetiltak økes med 6 mill. kroner, samtidig som disse medlemmer ønsker at fyra må vurderes tatt inn i som aktuelle mottakere av midler fra kulturminnefondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

Stortinget ber Regjeringen å vurdere å ta inn fyra som mottakere av midler fra kulturminnefondet.

b.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med	7 500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 12 500 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen ikke har fremmet forslag om å øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond, noe Regjeringen har bebudet at den ville vurdere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Dette medlem foreslår at fondskapitalen økes med 200 mill. kroner fra 1. juli 2003. Dette innebærer en dobling av fondskapitalen og betyr at disponible midler som kan brukes til kulturminnevern i 2004 vil øke fra 13 mill. kroner og til 19,5 mill. kroner.

Dette medlem mener at et fond som gir en årlig avkastning på 13 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for å utløse betydelig finansiering fra andre hold eller vesentlig redusere de manglende bevilgningene til kulturminnevervet. Kulturminneutvalget tok i NOU 2002:1 til orde for at fondet bør bygges opp slik at det kan ha en årlig avkastning på 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med	201 500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 206 500 000"

15.5 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)

Sammendrag

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2003 å innføre avgift på klimagassene HFK/PFK fra 1. januar 2003. Avgiften forventes å redusere bruken av gassene til de mest nødvendige områdene, bl.a. ved å stimulere til produktutvikling, samt minimalisering av lekkasjer. Avgiften er på 180 kroner pr. tonn CO2-ekvivalenter, og innkreves ved bulkimport og import i produkter hvor gassene eller blandinger av gassene er brukt.

Etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2002 (jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003)) vil Regjeringen innføre en refusjonsordning hjemlet i forskrift for brukt HFK. Refusjonsordningen må ses i sammenheng med avgiften. For å nå de miljømessige målene på en best mulig måte, mente Stortinget at det var nødvendig med en refusjonsordning. Ordningen forventes å stimulere til gjenvinning eller destruksjon av HFK, styrke arbeidet med å forhindre lekkasjer og bidra til å styrke bransjens etablerte pante- og retursystem.

Ordningen vil dekkes innenfor den vedtatte bevilgningen på 50,0 mill. kroner under post 76 Refusjonsordninger og medfører derfor ingen bevilgningsøkning i 2003. Av praktiske årsaker kunne ikke forskriften for refusjonsordningen innføres samtidig med avgiften. Refusjonsordningen vil imidlertid bli innført i løpet av 2003 gjennom egen forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader i Innst. S. nr. 188 (2002-2003) ved behandlingen av Dokument nr. 8:74 (2002-2003) om å evaluere effekten av HFK/PFK-avgiften.

15.6 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)

Sammendrag

Bevilgningen på post 78 foreslås redusert med 40,0 mill. kroner som følge av forslag om utsettelse av tidspunktet for innføringen av den omlagte sluttbehandlingsavgiften og tilskuddsordningen for energiproduksjon til 1. januar 2004. Se nærmere omtale av denne saken under Andre saker.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1441 post 78.

15.7 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1471 Norsk Polarinstitutt post 21 Spesielle driftsutgifter med 4,0 mill. kroner mot en tilsvarende innsparing på posten i 2004. Det er videre behov for en bestillingsfullmakt på 6,0 mill. kroner under posten i 2003, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det arbeides i disse dager med en flystripe i nærheten av den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud land, Antarktis. Arbeidet ble påbegynt av Norsk Polarinstitutt i slutten av 2002 og er videreført i 2003. Det er 11 land som har inngått samarbeid om denne flystripen og prosjektet samfinansieres. Norge finansierer sin andel gjennom den ordinære Antarktis-bevilgningen til Norsk Polarinstitutt.

Åpningen av denne flystripen medfører behov for at man fra norsk side foretar noe oppgradering av maskinparken, bygninger ved Trollstasjonen og annen infrastruktur. Dette må gjøres bl.a. for å ha mulighet til å ta passasjerer og last inn i hus i tilfellet dårlig vær osv. Utleggene for Norge skal tas innenfor ordinær Antarktis-bevilgning, men det foreslås at 4,0 mill. kroner av bevilgningen i 2004 fremskyndes til 2003 og at det gis en bestillingsfullmakt på 6,0 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1471 post 21 med 4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til bestillingsfullmakt, jf. forslag VII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

15.8 Kap. 2422 Statens miljøfond

Sammendrag

Det fremmes forslag om at bevilgningen under kap. 2422 Statens miljøfond post 90 Statens miljøfond, lån økes med 29,1 mill. kroner til utbetaling av allerede gitte tilsagn. Statens miljøfond ble etablert i 1998 som en låneordning med formål å sikre finansiering av prosjekter som medvirker til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Det er gitt tilsagn for hele den totale utlånsrammen på 250,0 mill. kroner. Utestående gitte tilsagn er på 48,4 mill. kroner. Siste år for utbetaling av tilsagn er 2003. Bevilgningen i saldert budsjett for 2003 er på 15,5 mill. kroner. Det er overført 3,8 mill. kroner fra 2002. For å dekke de resterende utestående tilsagnene er det behov for å øke bevilgningen med 29,1 mill. kroner. Miljøverndepartementet vil foreta en evaluering av Statens miljøfond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2422 post 90 med 29,050 mill. kroner.

15.9 Kap. 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5465, 5491 og 5603)

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Under behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Miljøverndepartementet vedtok Stortinget en reduksjon i aktiviteten i Statens kartverks statsoppdrag på 33 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det ble startet opp en rekke tiltak i 2002, som også er videreført i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for å tilpasse virksomheten til budsjettrammen. For at Statens kartverk skal kunne gjennomføre sin virksomhet innenfor den vedtatte ramme, viser det seg nødvendig at Kartverkets mulighet til å skarpstille organisasjonen ikke begrenses.

Under behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2003 gjorde Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen fremme en egen stortingsmelding om kart og geodata innen vårsesjonen 2003. Inntil en slik melding er behandlet av Stortinget, endres ikke Statens kartverks organisering og drift." Dette har medført at de ovennevnte tiltak som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (2002-2003), ikke har kunnet iverksettes. Regjeringen har nå fremlagt kartmeldingen, St.meld. nr. 30 (2002-2003), og hvis vedtatte innsparinger skal oppnås, er det helt nødvendig at disse tiltakene iverksettes så snart som mulig. Det foreslås derfor at Stortinget slutter seg til en slik skarpstilling av Kartverkets organisasjon. Dette vil gi en reduksjon i lønnsutgiftene og økt mulighet for tjenestekjøp fra private aktører for viktige områder innen landkartleggingen. Full effekt av en nedbemanning vil først gi uttelling i løpet av 2004. For 2003 må derfor den reduserte budsjettrammen til Statens kartverk i tillegg forsøkes løst ved reduserte tjenestekjøp og reduserte investeringer.

Regjeringen foreslår at Stortinget fatter et nytt romertallsvedtak som gjør det mulig å iverksette de nødvendige tiltak for å til tilpasse aktiviteten til det vedtatte budsjettet for 2003, jf. forslag til romertallsvedtak.

Som følge av Stortingets vedtak om at det ikke skal gjennomføres omorganiseringer i Statens kartverk før Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om kart og geodata har tidligere planlagte organisasjonsendringer ikke blitt gjennomført i 2003. Siden Statens kartverk ikke har kunnet gjennomføre planlagte innsparinger, har det oppstått behov for å benytte deler av bevilgningen over kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Det bes derfor om at rammen for omdisponering mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, økes til 7,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponeringsfullmakt, jf. forslag V under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om omorganisering av Statens kartverk, jf. forslag til vedtak XVIII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under 21.1.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Regjeringa har lagt fram kartmeldinga, St.meld. nr. 30 (2002-2003) og at denne er til handsaming i energi- og miljøkomiteen. Mange høyringsinstansar har peika på at St.meld. nr. 30 (2002-2003) er ei lite gjennomarbeidd melding, med store veikskapar og uvisse kva gjeld talmateriale og bakgrunnsdokumentasjon.

Miljødepartementet seier sjølv i sitt svarbrev til energi- og miljøkomiteen av 28. mai 2003, følgjande:

"Det er ikke foretatt endelige beregninger for hvilke besparelser som vil ligge i reduksjon av antall fylkeskartkontor".

Desse medlemene vil hevde at den manglande utrekninga av innsparingspotensialet er eit av dei momenta det er uvisse rundt, og som burde føre til at Stortinget burde vente med si handsaming av St.meld. nr. 30 (2002-2003) til desse tala ligg føre. Regjeringa bør òg kunne vise kva regionale kontor som eventuelt skal slåast saman eller leggjast ned, og kva konsekvensar dette vil få.

Desse medlemene har òg merka seg at departementet sitt forslag til organisering av formidlinga av data frå "Norge digitalt" ikkje har bakgrunn i brukarundersøkingar (jf. svar til energi- og miljøkomiteen av 2. juni 2003), og vil med bakgrunn i dette stille spørsmålsteikn ved om den organiseringa som er foreslått er den mest føremålsteneleg ut i frå det formål at geodata skal gjerast lettare tilgjengeleg for alle brukarar. All erfaring med kontinuerleg vedlikehald av geodata viser at dette ikkje vil fungere utan at Kartverket er til stades i fylka. Det vert kravd aktiv koordinering, rettleiing og støtte i fylket for at vedlikehaldet skal bli utført. Det er ikkje nok at kartverket sentralt standardiserer og legg teknisk til rette for eit vedlikehald. I så fall vil dette vere eit nytt døme på overføring av ansvar og oppgåver frå staten til kommunane, utan praktisk og økonomisk oppfølging. Med bakgrunn i dette fremjar medlemene frå Sosialistisk Venstreparti forslag om tilbakesending av St.meld. nr. 30 (2002-2003) under handsaminga i energi- og miljøkomiteen. Og med denne grunngjevinga vil desse medlemene røyste imot forslag XVIII under kap. 22 i denne innstillinga.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad under punkt 1510. Disse medlemmer kan ikke godta den omfattende nedleggingen av fylkeskartkontor som Regjeringen foreslår. Den reduserte bemanningen vil gå hardt utover landkartleggingen.

15.10 Kap. 5465 Statens kartverk

Sammendrag

Regjeringen har i St.meld. nr. 30 (2002-2003) foreslått salg av Statens kartverks konkurranserettede virksomhet. Eksempler på slik virksomhet er turkart, båtsportkart, gjenfinningstjenester mv. Virksomheten sysselsetter rundt 30 årsverk og omsetningen er på om lag 50 mill. kroner per år. Salget vil bli gjennomført så snart som mulig, og 15 mill. kroner av inntektene ved salget foreslås inntektsført i 2003 på kap. 5465 ny post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5465 ny post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til merknad under punkt 21.1.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til Miljøverndepartementet sitt svar til energi- og miljøkomiteen av 28. mai 2003 på spørsmål om korleis summen 15 mill. kroner som verdifastsetjing av inntekter ved sal av Statens kartverk si konkurranseretta verksemd, som òg er omtala i St.prp. nr. 65 (2002-2003), har komme fram. I brevet heiter det at:

"Det (er) ikke iverksatt utredninger for å verdisette og klargjøre hvilke oppgaver som kan selges. Jeg har i revidert budsjett tatt utgangspunkt i det faktum at markedsdivisjonen omsetter for ca. 50 mill. kr pr. år knyttet til verdiøkningen av Kartverkets grunnlagsdata, og at verdien ved et utsalg av rettighetene til disse produktene i 2003 anslagsvis kan gi en inntekt på 15 mill. kr".

Desse medlemene vil vidare vise til at departementet i same brev har gjort det klart at det ikkje eksisterer noko prospekt for sal som inneheld kva som er planlagt selt ved Kartverket, og at det heller ikkje er sett i verk utgreiing av kva enkeltelement som vil bli lagt ut for sal dersom Stortinget sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

Desse medlemene vil hevde at desse svara frå departementet gir desse medlemene rett i at denne meldinga er lite gjennomarbeidd, og vil difor gå imot sal. Inntektene på kap. 5465 post 1, vil følgjeleg heller ikkje auke med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag om å selge Statens kartverks konkurranserettede virksomhet, og vil derfor ikke øke inntektene på post 1 med 15 mill. kroner. Enheten som produserer turkart mv. må ikke selges, men kan gjøres om til en statlig eid enhet som fortsatt ligger på Hønefoss.

15.11 Omlegging av avgiften på sluttbehandling av avfall

Sammendrag

Nåværende avgift på sluttbehandling av avfall ble innført 1. januar 1999. For bedre å stimulere til energiutnyttelse, og for at avgiften mest mulig skal samsvare med utslippenes miljøkostnader, er ordningen vedtatt endret, jf. Stortingets vedtak om dette i Statsbudsjettet for 2003. Det legges opp til at omlegging av avgiften for deponier iverksettes fra 1. juli 2003 som forutsatt, mens avgiften knyttet til forbrenningsanlegg samt tilskuddsordningen for energiutnyttelse foreslås utsatt til 1. januar 2004. Dette grunnet manglende avklaringer av tilskuddsordningen med EFTAs overvåkningsorgan - ESA.

Med dagens avgiftsordning betales en avgift per vektenhet avfall levert til deponering og forbrenning. Avgiften på forbrenning av avfall er i tillegg differensiert etter graden av energiutnyttelse.

I tråd med Stortingets vedtak vil avgiften omfatte avfall innlevert til sluttbehandling ved deponi og bli beregnet på grunnlag av mengden avfall målt i tonn. Avgiften får satser avhengig av deponienes miljøstandard. Deponier som tilfredsstiller kravene til bunn- og sidetetting, eller som etter en miljø-risikovurdering har fått lempet på disse kravene, oppnår lav sats.

Det er Statens forurensningstilsyn som avgjør om det enkelte deponi tilfredsstiller kravene for å oppnå lav sats. Slike vurderinger krever et sett med kriterier, som nå er i ferd med å ferdigstilles. Dette arbeidet har imidlertid vært tidkrevende, og det vil ikke foreligge et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre avklaringer i forhold til slike miljørisikovurderinger innen 1. juli 2003.

Regjeringen anser at omlegging av avgiften på deponi kan iverksettes som planlagt, med virkning fra 1. juli. Deponier som tilfredsstiller kravene til bunn- og sidetetting oppnår lav sats. Deponier som senere viser seg å være berettiget lav sats, etter en miljørisikovurdering, vil få refundert differansen mellom høy og lav sats for hele perioden.

Utformingen av avgiften på forbrenning av avfall vil i tråd med vedtaket i statsbudsjettet for 2003 baseres på de faktiske utslippene av støv, HF, HCl, NOx, SO2, dioksiner, kvikksølv, kadmium, bly, krom, kobber, mangan, arsen og nikkel og CO2. Grunnlaget for avgiften på disse stoffene vil etter forutsetningene være faktiske utslipp per vektenhet. I tillegg er det vedtatt en avgift på CO2, som vil fastsettes på grunnlag av innlevert mengde avfall målt i tonn.

Som med dagens ordning vil energianlegg i industrien som benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen være å anse som gjenvinningsanlegg og omfattes ikke av avgiftsplikten. Anlegg som forbrenner avfall som ikke inneholder fossilt materiale skal ikke betale for utslipp av CO2.

Grunnet manglende avklaringer av tilskuddsordningen med EFTAs overvåkingsorgan ESA, foreslår Regjeringen at omleggingen av avgiften på forbrenningsanlegg utsettes til 1. januar 2004, som omtalt ne­denfor.

Den vedtatte tilskuddsordningen skal erstatte dagens differensierte avgift, og vil mer presist stimulere til produksjon og utnyttelse av energi fra anlegg som sluttbehandler avfall. Tilskuddsordningen skal gjelde for forbrenningsanlegg og deponier som omfattes av sluttbehandlingsavgiften på avfall.

Tilskuddsordningen er planlagt utformet slik at ved energi, som leveres som varmeenergi, vil det gis tilskudd for det antall kWt som kan dokumenteres levert. For energi som omdannes til elektrisk kraft vil det gis tilskudd for den mengde energi, målt i kWh, som leveres som faktisk elektrisk kraft til spesifikk kunde eller til kraftnett.

Etter planen skal tilskuddssatsene fastsettes ved enkeltvedtak med utgangspunkt i Stortingets årlige bevilgninger til tilskuddsposten og forventet mengde tilskuddsberettiget energi. Satsene vil om nødvendig kunne endres i løpet av året. Tilskudd fastsettes etter to satser, anslagsvis 0,10 og 0,06 kroner per kWh produsert og levert energi. Høy sats vil gjelde for forbrenningsanlegg som kan dokumentere at de kun forbrenner utsorterte avfallsfraksjoner og at disse ikke består av plast eller andre fossile materialer. Høy sats vil også innvilges deponier som utnytter energien i oppsamlet deponigass. Lav sats vil gå til forbrenningsanlegg som forbrenner avfall som kan inneholde fossilt materiale. Bakgrunnen for å innføre to satser er å sikre at man kun støtter produksjon av bioenergi basert på fornybare ressurser.

Tilskuddsordningen skulle etter Stortingets vedtak tre i kraft 1. juli 2003, parallelt med omleggingen av sluttbehandlingsavgiften, med en bevilgning på 40 mill. kroner for 2003 (halvårsvirkning). Tilskuddsordningen omfattes imidlertid av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Ordningen må derfor notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan - ESA - før ikrafttredelse. Ordningen ble notifisert i januar 2003, men det har ikke vært mulig å få avklart ordningen med ESA i tide slik som forutsatt, og den vil derfor ikke kunne tre i kraft 1. juli.

Regjeringen legger til grunn at iverksettelsen av utslippsavgiften på forbrenningsanlegg forutsetter at det etableres en tilskuddsordning som er godkjent av ESA. Siden tilskuddsordningen ikke er avklart med ESA, fremmer Regjeringen forslag for Stortinget om å utsette iverksettelsen av utslippsavgiften og tilskuddsordningen til 1. januar 2004. Den utsatte iverksettelsen innebærer at bevilgningen på 40 mill. kroner i 2003 til tilskuddsordningen fjernes og de budsjetterte inntektene fra sluttbehandlingsavgiften reduseres med 30 mill. kroner.

Den utsatte iverksettelsen forutsetter en endring av Stortingets vedtak av 2. desember 2002 når det gjelder avgiften på forbrenningsanleggene. Det foreslås derfor en endring av vedtaket som innebærer at avgiften som i dag gjelder for forbrenningsanleggene videreføres ut året. Det vises til forslag til vedtak og nærmere omtale av dette i kapittel 2 om endrede skatte- og avgiftsregler.

I forbindelse med omleggingen av avgiften er et utkast til endringer i særavgiftsforskriften sendt på høring. Som følge av utsettelsen av omleggingen av avgiften for forbrenningsanleggene, vil endringer i forskriften bare bli gjennomført i den grad de har betydning for avgiften på avfall som leveres til deponier.

Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om omlegging av sluttbehandlingsavgiften på avfall til orientering.

Komiteen viser når det gjelder forslag om endring av gjeldende vedtak til merknader under punkt 2.4.3.

15.12 Fond til fremme av fiske i Mjøsa

Sammendrag

Fond til fremme av fisket i Mjøsa ble opprettet ved kgl.res. av 8. august 1947 i forbindelse med en konsesjon til Glommens og Laagens Brukseierforening om en varig utvidet regulering av Mjøsa. I henhold til reguleringsvilkårenes pkt. 15 ble fondet opprettet ved at regulantene avsatte 75 000 kroner som fondsmidler. Fondets midler skulle anvendes etter bestemmelse av vedkommende departement, som nå er Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet har delegert til Direktoratet for naturforvaltning å forvalte fondet. Fondet er registrert som et statlig fond og er ført i statens kapitalregnskap. Avkastningen av fondsmidlene skal nyttes til tiltak som fremmer fisket i Mjøsa. Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt vedtektene for fondene.

Det er ikke naturlig at et reguleringsfond av denne typen forvaltes av sentrale statlige myndigheter. Forvaltningen av tilsvarende fond knyttet til vassdragsreguleringer, er overført til kommunene som er berørt av de enkelte reguleringene.

I tråd med dette finner Miljøverndepartementet det naturlig at fondet overføres til Mjøsa Fiskeforvaltning (MF). MF er et organ bestående av strandeiere (grunneiere) og fiskeforeninger ved Mjøsa. Styret for MF består av tre medlemmer fra fiskeforeningene og tre fra strandeierne. Kommunene rundt Mjøsa er store strandeiere, og deres interesser forutsettes å bli ivaretatt gjennom strandeiernes representasjon i styret.

På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor, foreslår Miljøverndepartementet at Fond til fremme av fisket i Mjøsa føres ut av statens kapitalregnskap og overføres til MF for videre forvaltning. Miljøverndepartementet vil fastsette vedtekter for fondet i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og MF. Etter overføring til MF vil fondet bli omgjort til en stiftelse og bli underlagt fylkesmannens kontroll.

Fondets kapital var ved utgangen av 2002 kr 564 211,44. Inntil overføringen til MF finner sted ca. 1. juli 2003 vil det påløpe renteinntekter på anslagsvis 20 000 kroner. Miljøverndepartementet foreslår at 500 000 kroner avsettes som grunnkapital i stiftelsen. Den øvrige del av fondets midler vil kunne nyttes friere av MF til tiltak innenfor fondets formål. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XVII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

15.13 Fjellområdene - bruk, vern og verdiskaping

15.13.1 Sammendrag

A. Innledning og rammebetingelser

I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2002 vedtok Stortinget 2. desember 2002 etter innstilling fra finanskomiteen følgende henstilling til Regjeringen:

"Stortinget ber Regjeringen innen 1. oktober 2003 komme tilbake til Stortinget med en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområdene i Norge. I den forbindelse skal bl.a.. spørsmålet om nærmere retningslinjer for økt turistmessig bruk av disse områdene utredes nærmere, både på arealer utenfor og innenfor større verneområder opprettet etter naturvernloven. Initiativ som bidrar til utvikling av kvalitetsturisme, med respekt for det naturlige, økonomiske, sosiale og kulturelle miljøet i fjellregioner, bør dyrkes frem og støttes."

Regjeringen legger til grunn at "fjellområder" i denne sammenheng omfatter områder hvor verdier og særpreg i fjellet har betydning for næringsutvikling og lokalisering av bebyggelse. Regjeringen mener at en slik funksjonell avgrensing av "fjellområder" er det mest hensiktsmessige for å besvare Stortingets oppdrag.

I samsvar med Stortingets henstilling vil hovedfokus ligge på å synliggjøre potensialet for økt turistmessig bruk av fjellområdene både innenfor og utenfor verneområdene, uten at natur- og kulturhistoriske verdier ødelegges. Begrepene turisme og reiseliv brukes ofte om hverandre. I Norge benyttes begrepet reiseliv normalt om de tre elementene ferie- og fritidsreisende, ordinære forretningsreisende og kurs-, konferanse- og kongressdeltagere, mens begrepet turisme kun omfatter elementet ferie- og fritidsreisende. Begge begrep vil bli brukt i teksten nedenfor.

Videre vil følgende to begreper bli brukt: miljøbasert reiseliv ogmiljøtilpasset reiseliv. Begrepet miljøbasert reiseliv brukes om det substansorienterte og har utspring i de produktene reiselivet tilbyr med utgangspunkt i miljøet (natur og kulturminner), mens det miljøtilpassete reiselivet er konsekvensorientert og vektlegger ønsket om minst mulig negative konsekvenser for det ytre miljø.

Norge har unike natur- og kulturhistoriske ressurser i fjellområdene. Viktige elementer er større sammenhengende områder med villmark, mulighet for å oppleve stillhet og ro og naturens egne lyder og lukter og arter av planter og dyr som er sjeldne eller ikke finnes i andre land i Europa. Fjellandskapet er også rikt på viktige kulturminner knyttet til ressursutnytting, ferdsel og bosetting. I fjellskogen finner vi et særegent kulturlandskap - fjellsetrene - som har utviklet seg gjennom flere hundre år.

Undersøkelser tyder på at interessen for natur- og kulturopplevelser - ikke minst i fjellet - er økende. Dette skyldes bl.a. at stadig flere mennesker bor i byer. Produkter som gir spesielle opplevelser, og rekreasjon og friluftsliv i tilnærmet urørt natur etterspørres i stadig større grad ettersom slike områder blir mangelvare ellers i Europa.

Med dette utgangspunktet ser Regjeringen et potensial for økt miljøtilpasset turistmessig bruk av våre fjellområder. De natur- og kulturhistoriske verdiene er de to viktigste innsatsfaktorene for turisme i fjellområdene. Nasjonalparker og andre verneområder i fjellområdene har mye av den mest storslåtte og mangfoldige naturen i Norge. Det særegne ved nasjonalparker og andre verneområder gjør at disse områdene vil kunne fungere som "trekkplaster" for turister og dermed gi nasjonalpark-kommunene et ekstra fortrinn i reiselivssammenheng.

Regjeringen legger følgende rammer til grunn for en overordnet politikk for økt miljøtilpasset turistmessig bruk av fjellområdene:

• – Vår unike fjellnatur skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon og natur- og kulturopplevelser, samtidig som disse ressursene skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene.

• – Forvaltningen av fjellområdene skal ta utgangspunkt i de rammebetingelsene som den sårbare fjellnaturen setter, dvs. en økosystemtilnærming.

• – Norsk fjellnatur og kulturhistoriske verdier i fjellet skal utvikles som merkevare for økt turistmessig bruk av fjellområdene.

For å kunne øke den turistmessige bruken av våre verneområder og den lokale verdiskaping vil Regjeringen:

• – Oppheve forbudet mot kommersiell turisme slik det er formulert i vernebestemmelsene for Saltfjellet/Svartisen, Jotunheimen og Reisa nasjonalparker.

• – Sørge for at det særlig innenfor landskapsvernområder legges til rette for mindre, miljøtilpasset turistvirksomhet innenfor rammen av verneformålet.

• – Prioritere og forsere arbeidet med nye, og justere eldre forvaltningsplaner for verneområdene i fjellet.

• – Legge til rette for at vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn i større grad sees i sammenheng i forbindelse med verneprosesser.

• – Så langt som mulig legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse i verneprosesser.

Regjeringen vil følge opp den vedtatte nasjonalparkplanen, og har satt i gang arbeid på en rekke områder hvor beslutninger og påfølgende prosesser og tiltak vil få betydning for en videreutvikling av fjellpolitikken. Regjeringen tar bl.a. sikte på å legge frem:

• – En stortingsproposisjon om supplering av Verneplan for vassdrag og stortingsmelding om omlegging av Samlet plan for vassdrag ved årsskiftet 2003/2004. Retningslinjene for bærekraftig bruk som presenteres der vil også gjelde vann og vassdrag i fjellområdene.

• – En stortingsmelding om rovviltpolitikken innen utgangen av 2003

• – En stortingsmelding om kulturminnepolitikken i løpet av 2003.

Forslag til ny Finnmarkslov (Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke) ble fremmet 4. april 2003, og ligger nå til behandling i Stortinget. Videre vil det regjeringsoppnevnte Planlovutvalget som har arbeidet med forslag til revisjon av plan- og bygningsloven levere sin avsluttende innstilling i midten av mai 2003. Det regjeringsoppnevnte Biomangfoldlovutvalget skal utrede et nytt lovgrunnlag for en samordnet forvaltning av biologisk mangfold. Utgangspunktet for arbeidet er bl.a. de utfordringene vi står overfor med hensyn til interessen for økt bruk av naturressurser, og økt fokus på sammenhengen mellom vern og bruk. De forskjellige sektorlovene skal ses i sammenheng, og utvalget skal vurdere naturvernloven, herunder vernekategoriene. Regjeringens politikk for samordning av statlig virkemiddelbruk er for øvrig omtalt i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som ble lagt frem 25. april 2003.

Samerettsutvalget 2 og Distriktskommisjonen vil også arbeide med problemstillinger og komme med forslag til løsninger som vil være viktige i forhold til bruk av fjellområdene.

Som bidrag til grunnlaget for å svare på Stortingets oppdrag, er det gjennomført utredninger som belyser potensialet for miljøbasert turisme og turismerelatert næringsaktivitet i og rundt nasjonalparker, både i Norge og andre land. Det er avholdt møter med reiselivsorganisasjoner, naturvern-, friluftsliv- og kulturminneorganisasjoner og organisasjoner som representerer rettighetshavere og utmarkskommunene. De fleste av organisasjonene har også kommet med verdifulle skriftlige innspill.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for økt turistmessig bruk - muligheter og utfordringer, dagens bruk av fjellområdene, turistrelatert næringsaktivitet i og rundt nasjonalparkene og dagens forvaltning og rammebetingelser for bruk.

Videre er det redegjort for hvordan bedrifter og næringsaktører oppfatter rammebetingelsene for næringsutøvelse og kort om dagens støtteordninger som er relevante for naturbasert næringsutvikling.

Politikk for økt miljøbasert turistmessig bruk av våre verneområder

Reiselivsnæringen har gjennom en rekke år markedsført Norge som turistobjekt med utgangspunkt bl.a. i de store natur- og kulturhistoriske verdiene vi finner i fjellområdene. Turistene oppgir fjordene, fjellene og den uberørte naturen som hovedgrunner til å komme til Norge. Etter hvert som andelen av villmark reduseres ellers i Europa, har særpreg ved norske fjellområder som store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur og fravær av støy fått økt oppmerksomhet fra utenlandske turister.

Hvis vi klarer å ta vare på de natur- og kulturhistoriske kvalitetene som preger den norske fjellheimen, ikke minst i verneområdene, ser Regjeringen store muligheter for økt miljøbasert og miljøtilpasset næringsutvikling og turisme i våre fjellområder. Miljøtilpasset turisme knyttet til utnytting av våre fjellområder der større verneområder inngår kan, dersom den utvikles på riktig måte, både ivareta ønsker fra turistene om opplevelser av høy kvalitet og ønsker om verdiskaping i lokalsamfunn, samtidig som verdiene innenfor og utenfor verneområdene ivaretas og videreutvikles. Internasjonal erfaring viser at et sted eller en regions sjanse til å hevde seg i en stadig mer global utvikling er å dyrke frem det som er spesifikt stedsbestemt, med vekt på det som gjør den annerledes og særpreget. Nøkkelen ligger i samspillet mellom natur, kultur og næringsliv.

Verneområder som grunnlag for merkevarebygging

Våre nasjonalparker og andre verneområder er opprettet for å ta vare på de mest verdifulle og flotteste naturområdene for oss og kommende generasjoner. De fleste av disse områdene har nettopp de særpreg som mange turister ønsker å oppleve, og har i mange år vært viktige reisemål og områder for friluftsliv og naturopplevelse både for nordmenn og utenlandske turister. Undersøkelser viser at nasjonalparkene bidrar til at turister ønsker å komme til Norge, og at de dermed er et viktig element i marke­ringen av norsk særpreg og som ledd i markedsføringen av bredden i det opple­velses­spekter besøkende kan tilbys.

Avhengig av verneformålet setter vern etter naturvernloven en del rammer for bruk av verneområdene. I tillegg til vanlige friluftslivsaktiviteter som ski- og fotturer, er tradisjonell bruk knyttet til setring, slått, beiting, jakt, fiske og bærplukking tillatt i de fleste verneområdene. Landbruksdrift som innebærer f.eks flatehogst, gjødsling, veibygging og andre varige inngrep er i utgangspunktet ikke tillatt.

Undersøkelser i et utvalg norske nasjonalparker viser at det foregår omfattende næringsvirksomhet knyttet til turisme i de fleste av disse parkene. Aktivitetene omfatter hovedsakelig ulike former for utleie, overnatting, servering, jakt og fiske og opplevelsesbaserte aktiviteter som for eksempel guiding/fjellføring, ridning, elvepadling og leirskole/undervisning. Regjeringen mener det er potensial for enda mer av denne typen aktiviteter så lenge de holdes innenfor rammen av verneformålet.

Økt turistmessig bruk av verneområdene

Regjeringen vil åpne for økt verdiskaping i fjellbygdene ved å legge til rette for økt aktivitet innenfor og rundt en del av nasjonalparkene, herunder bidra til

• – at et utvalg av nasjonalparkene brukes i markedsføringen av reiselivstilbudet generelt i Norge

• – tilrettelegging for flere og mer langvarige besøk i og nær et utvalg av nasjonalparkene

• – tilrettelegging for varierte opplevelser ved nasjonalparkbesøk i et utvalg av nasjonalparkene

De verdiene som er grunnlag for vernet, vil også være en forutsetning for økt turistmessig bruk og verdiskaping i fjellbygdene. Geografisk avgrensing og verneforskrifter for nasjonalparkene skal fortsatt regulere hvordan disse områdene kan brukes. Disse grensene er satt med utgangspunkt i kunnskap om biologiske og økologiske forhold i området og bør ikke overskrides hvis naturverdiene som finnes i området skal bevares. Samtidig skal vernet gi et kvalitetsstempel på området som gjør det attraktivt i turistsammenheng. Slik blir naturkvaliteten selve grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping.

Ved utforming av reiselivspolitikken i årene som kommer må det legges til grunn at nødvendige, tyngre infrastrukturelle tekniske tiltak så som større reiselivsanlegg med tilhørende aktiviteter, skal være lokalisert utenfor verneområdene. Verneområder skal være arena for bruk og opplevelser innenfor rammen av det enkelte verneområdets verneformål.

Reiselivstiltak som forutsetter betydelige infrastrukturelle tiltak og bruk av motorisert transport innenfor nasjonalparker og andre verneområder bryter med den tradisjon som Norge til nå har hatt som reiselivsnasjon, og er i strid med gjeldende nasjonalparkpolitikk. Slike tiltak vil forringe nettopp de kvaliteter som gjør disse områdene attraktive.

Regjeringen mener likevel at det er potensial for mer turistmessig bruk av våre verneområder, og vil åpne for økt miljøtilpasset turismevirksomhet som ikke kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparkene. Til­rettelegging skal skje på naturens premisser, men med forvaltningstiltak som samtidig åpner for flerbruk. Regjeringen vil oppheve forbudet mot kommersiell turisme slik det er formulert i vernebestemmelsene for tre av våre nasjonalparker (Saltfjellet/Svartisen, Jotunheimen og Reisa). Tiltak innenfor nasjonalparker og landskapsvernområder i forbindelse med turisme skal selvsagt vurderes på samme måte enten tiltaket er av kommersiell eller ikke-kommersiell karakter. Det er tiltakets innvirkning i forhold til vernformålet som skal være avgjørende, ikke om tiltaket har næringsmessig betydning.

Også innenfor landskapsvernområder skal det foreligge mulighet for tilrettelegging for mindre, miljøtilpasset turistvirksomhet innenfor rammen av verneformålet. Det vil som regel være lettere å få adgang til å gjennomføre nødvendige tilretteleggingstiltak for slik virksomhet innenfor landskapsvernområder enn i nasjonalparker.

Forvaltningsplaner som grunnlag for tilrettelegging

Grad og lokalisering av bruk innenfor verneområdene skal skje med utgangspunkt i en egen forvaltningsplan for området. Forvaltningsplanen skal gi retningslinjer for vern og bruk. Planer om ulike tiltak, tilrettelegging og dispensasjonspraksis skal klarlegges i forvaltningsplanen. Arbeidet med slike planer skal gjøres i samarbeid med lokale myndigheter og grunneiere/bruksberettigede.

Arbeidet med nye og justering av eldre forvaltningsplaner for verneområdene i fjellet, skal prioriteres og forseres for å kunne øke den bærekraftige turismen i våre fjellområder. I dette arbeidet vil en legge til grunn en soneringsmetodikk som innebærer at verneområdene deles inn i ulike bruks- og ferdselssoner. For de enkelte soner skal det settes mest mulig konkrete mål for miljøtilstand som bruks­former og omfang skal tilpasses. All tilrettelegging skal baseres på god kunnskap om natur- og kulturverdier. Gjennom forvaltningsplanlegging og soneinndeling av verneområdene vil en kunne sikre en variert tilrettelegging for friluftsliv, landbruksbasert reiseliv og turisme tilpasset verneformålet og innenfor de grensene som er nødvendige for å ta vare på natur- og kulturverdiene.

Opparbeiding av stier og løyper, samt god naturinformasjon bidrar til å sikre viktige kvaliteter ved at stor ferdsel og aktivitet kanaliseres til bestemte områder, mens omkringliggende områder skånes mot uheldige miljøbelastninger. Samtidig blir naturen lettere tilgjengelig for brukerne, og dermed bedres også grunnlaget for lønnsomme reiselivsaktiviteter. Som en oppfølging av Stortingets behandling av friluftslivmeldingen har Miljøverndepartementet oppnevnt et utvalg som skal vurdere de funksjonshemmedes tilgjengelighet til verneområdene, og komme med forslag til tiltak.

For Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde ble det i 2002 satt i gang et arbeid med en "Handlingsplan for bærekraftig turisme" i regi av fylkesmannen. Her legges det vekt på verneområdet som ressurs for lokal verdiskaping innen reiseliv bl.a. ved at området omkring nasjonalparken utvikles, men med stor vekt på å bruke verneområdet som trekkplaster. Det er aktuelt å vurdere utarbeidelse av lignende handlingsplaner for bærekraftig turisme for flere andre verneområder.

Helhetlig arealplanlegging som grunnlag for økt miljøtilpasset turisme utenfor verneom­rådene

Fjellområdene utenfor verneområdene har også store naturkvaliteter, både i randsonen til vernområdene og i resten av fjellheimen. Det er tradisjon for at både lokalbefolkning og tilreisende kan nyte godt av disse områdene gjennom allemannsretten.

Lokaliseringen av tyngre kommersiell aktivitet bør skje i disse områdene - utenfor verneområdene, men hvor verneområdene kan fungere som trekkplaster. Også her er det viktig at anlegg lokaliseres slik at gjenværende naturområder uten tyngre tekniske inngrep og leveområder for truete og sårbare plante- og dyrearter bevares, og grunnlaget for friluftsliv og verdiskaping opprettholdes. Det er viktig at reiselivsanlegg utenfor verneområder lokaliseres slik at press mot sårbare deler av nasjonalparkene unngås.

Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å finne faglig gode og omforente løsninger i områdene utenfor verneområdene. Praktisering av plan- og bygningslovens bestemmelser kan også understøtte utvikling av infrastrukturelle tiltak i områder som ligger nært til nasjonalparker og andre større verneområder, innenfor de rammer natur- og kulturhistoriske verdier setter. Det er viktig at kommunene benytter det handlingsrommet som plan- og bygningsloven gir når det gjelder bruk av arealene inntil verneområdene, slik at disse kommunene i større grad utnytter den muligheten til økt turistmessig bruk som et verneområde kan gi.

For å få til en mer helhetlig politikk for forvaltning av fjellområdene er det nødvendig at lokal planlegging og utnytting samordnes over større regioner. Mange kommuner har utarbeidet kommunedelplaner for større, sammenhengende områder med turist- og hytteutbygging. Det er ønskelig at slike områder i større grad blir planlagt i sammenheng, uavhengig av om områdene går over flere kommuner eller fylker. Det er flere eksempler på slikt plansamarbeid i dag.

De gjenværende naturområdene i Norge uten tyngre tekniske inngrep finnes i stor grad i fjellet. Bevaring av disse områdenes kvaliteter mot irreversible inngrep er å sikre den viktigste kapitalen for en fremtidig naturbasert turistnæring i Norge.

Mange kommuner har planer for økt hyttebygging, og med de store utmarksarealene vi har i Norge bør det ved gode prosesser være mulig å finne egnede områder for økt hyttebygging, uten å ødelegge viktige natur- og kulturverdier. Hyttebygging skal ikke svekke kvalitetene i et område, men heller bidra til å sikre dem, og tilføre nye kvaliteter. Ved lokalisering av hyttefelt må det legges vekt på natur- og kulturminneverdier.

Fravær av støy - en viktig del av merkevaren

Økende motorferdsel er i ferd med å redusere fjellområdenes kvalitet som turistobjekter, både innenfor og utenfor verneområdene. Undersøkelser viser at stillheten for mange fjellbrukere, ikke minst for utenlandske turister, er noe av det som er unikt ved norsk natur. Det er derfor nødvendig å skjerme viktige friluftslivsområder mot støy fra kjøretøy på bakken, småfly og helikoptre.

Det pågår nå et forsøk i 8 kommuner for å prøve ut en ny modell for motorferdselforvaltning med det formål å få bedre styring og kontroll med kjøringen. Forsøket avsluttes våren 2004. Regjeringen vil så evaluere forsøket.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag regulerer start og landing med luftfartøy i utmark og vassdrag. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter luftfartlovens § 7-5 eller når landingsplassen er anlagt eller drives av staten. Det kreves ikke konsesjon for landingsplass der det er eller vil bli foretatt ubetydelig rydnings-, anleggs- eller bygningsvirksomhet og antall flybevegelser er av et ubetydelig omfang, med mindre flysikkerhetsmessige eller støymessige hensyn tilsier at første ledd kommer til anvendelse. Luftfartstilsynet har lagt til grunn at det er nødvendig med konsesjon dersom antallet flybevegelser er mer enn 10-12 per uke. Konsesjonen til landingsplass må bare gis når det finnes forenlig med allmenne hensyn. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om friluftsliv (jf. Innst. S. nr. 114 (2001-2002)) ba Stortingets flertall Regjeringen vurdere å foreslå nødvendige lovendringer slik at regelverket for motorisert luftferdsel, herunder helikopter, omfatter selve flygingen - i tillegg til start og landing. Regjeringen legger til grunn at allmenne hensyn taler imot å gi konsesjon i nasjonalparker og andre viktige verneområder.

Større oppslutning lokalt om vern og miljøtilpasset bruk - grunnlag for verdiskaping

Det er en utfordring å skape større legitimitet og lokal oppslutning om vern av områder som grunnlag for verdiskaping i lokalsamfunnet. Et element i dette er å sette søkelyset på koplingen mellom verneområdene og omkringliggende lokalsamfunn og bosetting, og i større grad synliggjøre de samfunnsøkonomiske fordelene ved at nasjonalparkene som særpregete områder kan tiltrekke seg turister, samtidig som natur- og kulturverdiene bevares. Regjeringen vil legge til rette for at vern av områder i fjellet og utvikling av nærliggende lokalsamfunn i større grad sees i sammenheng i forbindelse med nye verneprosesser. Det er allerede gjennomført samordnede planprosesser for Setesdal/Vesthei/Ryfylkeheiene, Dovrefjell - Sunndalsfjella og Naustdal/Gjengedal der det parallellt med verneplanarbeidet er utarbeidet fylkesdelplaner som også omfatter de omkringliggende områdene. På en slik måte har man fått fram opplysninger og planer om framtidig arealutnytting, herunder potensial for næringsutvikling og verdiskaping i områdene opp mot verneområdene. Regjeringen vil i forbindelse med oppstart av nye verneplanprosesser for større sammenhengende naturområder vurdere om det også bør settes i gang parallell planlegging av tilliggende områder, slik at hele området kan få en helhetlig vurdering med hensyn til vern og bruk.

Manglende dialog og medvirkning kan føre til svekket legitimitet for verneområdene lokalt, og kan også føre til liten kunnskap og bevissthet om hvilke muligheter og begrensninger vernet gir for reiselivet. Konsekvensen kan være at reelle muligheter for næringsutvikling ikke blir utnyttet, og konflikter og motstand mot vernet blir unødvendig forsterket. Prosjektet "Landbruk og verneområder i Møre og Romsdal" som kom i stand i 2002 i regi av Norges Bondelag, er eksempel på et prosjekt hvor målet bl.a. er å skape bedre samhandling mellom vernemyndigheter og grunneiere i forvaltningen av et verneområde. Prosjektet er knyttet til etableringen av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde og Reinheimen nasjonalpark, og finansieres av Landbruksdepartementet og SND. Erfaringer så langt viser bl.a. et stort behov for kunnskap om hva vern vil innebære for de berørte og lokalsamfunnet, og hvilke begrensninger og muligheter vern gir for framtidig næringsvirksomhet. Tilsvarende prosjekter foregår også i Hordaland og Sogn og Fjordane i regi av fylkesmannen. Slike prosjekter gir verdifulle erfaringer med organisering av verneprosesser og næringsutvikling i forbindelse med verneområder.

Prosjekter som er gjennomført under Norges forsk­ningsråds program "Bruk og forvaltning av utmark" har gitt en del kunnskap som gir grunnlag for bedre forståelse av konflikter og konfliktårsaker i forvaltning av utmark. Data herfra viser bl.a. at selv om enkelte konflikter i forvaltning av utmark er av fundamental karakter, så bør de kunne løses gjennom bedre plan- og utvik­lingsprosesser og bedre kommunikasjon mellom involverte aktører. For å få til en helhetlig forvaltning av fjellområdene er det nødvendig med arenaer for samarbeid mellom lokalsamfunn, rettighetshavere, miljøvern, landbruk- og reiselivet. De fylkesvise tilsynsutvalgene og de rådgivende utvalgene som er etablert for noen av de større verneområdene fungerer i dag som slike arenaer. Dette samarbeidet skal videreutvikles.

Kommunene står i en særstilling når det gjelder å kunne legge til rette for økt næringsutvikling og turistmessig bruk av fjellområdene. Kommunene forvalter gjennom plan- og bygningsloven størsteparten av landets arealer, og har myndighet på områder som påvirker fjellområdene etter ulike særlover. Kommunene har dessuten som lokalpolitisk aktør mulighet til å ta initiativ til samarbeid om næringsutvikling i forhold til fjellstyrene, lokale organisasjoner, næringsliv, grunneiere/rettighets­havere og statlige myndigheter.

Kommunen har i den siste tiden fått økt myndighet på miljøvernområdet. I tillegg til å ha fått delegert forvaltningsmyndighet for naturreservater og mindre landskapsvernområder, har kommunene fått myndighet til å foreta lokale tilpasninger i jakttidene for en del arter, og det vil også bli gjennomført forsøk i enkelte kommuner med ytterligere mulighet til å fastsette lokalt tilpassede jakttider. Videre tas det sikte på å overføre administrasjonen av jakt på bl.a. hjortevilt i statsallmenninger fra Statsskog SF til fjellstyrene. Dette, sammen med forsøk med delegasjon av forvaltningsmyndigheten i fire nasjonalparker, vil i sum gi økt lokalpolitisk handlingsrom for miljøbasert nærings­utvikling.

Ulike organisasjoner som frilufts-, naturvern- og kulturminneorganisasjonene, Reiselivsbedriftenes landsforening, Norges Turistråd, Utmarkskommunenes Sammenslutning og organisasjoner innenfor landbruket er viktige aktører og samarbeidspartnere i arbeidet med å møte utfordringene knyttet til å utvikle en helhetlig politikk for forvaltning av fjellområdene.

Behov for økt kunnskap og informasjon

Kunnskap om utmarksressursene, kunnskap om bruk og brukere av utmarksressursene, kunnskap om forvaltnings- og reguleringsregimer, kunnskap om nærings- og rettighetsforhold og kunnskap om kulturelle forhold (verdisyn og meningssystemer) er viktige elementer som må ligge til grunn for arbeidet med å utvikle en helhetlig politikk for fjellområdene.

Kartleggingen av biologisk mangfold i kommunene bidrar til kunnskap om utmarksressursene. Miljøverndepartementet har dessuten gjennomført et fireårig program for å bedre dokumentasjonen av arealbruk og arealverdier i Norge. AREALIS, som er et nasjonalt prosjekt for å gjøre areal-, miljø- og planinformasjon tilgjengelig i kommuner og fylker, er det største prosjektet i programmet. Miljøstatus på nett gir både eiere/rettighetshavere, befolkning, kommunale myndigheter og andre beslutningstagere bedre oversikt over og informasjon om miljøtilstand og naturkvaliteter. Vegetasjonskartlegging og data for beitebruk gir også et viktig grunnlag for forvaltning av utmarksområdene, og kan bidra til å unngå eller dempe arealkonflikter.

Utvikling av reiseliv innenfor rammen av miljøbasert turisme/kvalitetsturisme forutsetter at den enkelte reiselivsvirksomhet utøves forsvarlig. Det er behov for økt kunnskap om utfordringene, samt utvikling av holdninger og operative strategier på miljøområdet i den enkelte bedrift. Reiselivsbedriftene må kjenne krav som stilles både av markedet og av myndighetene. Det er nødvendig at næringen har kunnskap om naturkvaliteter og attraksjoners betydning for markedet.

Det er viktig at myndighetene, både nasjonalt og lokalt, gir god informasjon om miljøkrav og hvilke mål som settes. Ansvaret for å implementere må være bedriftenes eget. Stiftelsen GRIP - for bærekraftig produksjon og forbruk har utviklet en rekke veiledningsverktøy som gir nyttige innspill til dette.

I Nordisk sammenheng er det i dag voksende interesse for å miljøsertifisere ulike typer virksomheter som opererer i naturområder. Dette skjer enten ved å ta i bruk systemer for miljøledelse eller gjennom miljømerking av produkter og tjenester. Regjeringen utvidet i mars 2003 EUs system for miljøledelse (EMAS) slik at alle bedrifter og organisasjoner nå omfattes av ordningen. Regjeringen ønsker å fremme et miljøtilpasset reiseliv gjennom å øke andelen miljøsertifiserte virksomheter som opererer i norske fjellområder, og ser det som viktig at dette frivillige verktøyet nå tas i bruk også for å gjøre det naturbaserte reiselivet mer miljøvennlig.

I nasjonalparkmeldingen ble en utbygging av informasjons- og veiledningsapparatet sammen med utbygging av det mer organiserte opplevelsestilbudet framhevet som en forutsetning for å oppnå økt turistmessig bruk. Nasjonalparksentrene har en meget viktig rolle i det informasjons- og veiledningsarbeidet som er nødvendig allerede i dag, og som blir enda viktigere etter hvert som bruken av fjellområdene øker.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar til orientering det som står i proposisjonen om fjellområdene - bruk, vern og verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg Regjeringens gjennomgang av bærekraftig bruk av utmark og fjellområdene i Norge. Disse medlemmer mener Regjeringen legger opp til en restriktiv linje som ivaretar hensynet til miljøet og urørt natur på en god måte, samtidig som hensynet til økt turistmessig bruk og reiseliv ivaretas innenfor de rammer som en restriktiv politikk på dette området setter. Disse medlemmer mener det er av avgjørende betydning at ikke viktige natur- og kulturhistoriske verdier ødelegges.

Allemannsretten, friluftsliv og menneskers mulighet til å oppleve villmark og uberørt natur er viktige tradisjonelle verdier i Norge. Disse medlemmer mener disse verdier må tas størst hensyn til når en vurdering av økt turisme, reiseliv og annen næringsaktivitet skal vurderes i verneområder og andre fjellområder. Regjeringens gjennomgang legger etter disse medlemmers syn opp til at disse hensynene ivaretas. Spesielt vil disse medlemmer understreke behovet for en restriktiv linje når det gjelder motorisert ferdsel i utmark og verneområder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens orientering om arbeidet med å følge opp budsjettsavtalens punkt om Vern og bærekraft bruk av utmark og fjellområdene i Norge. Disse medlemmer savner konkretisering av tiltak som Regjeringen vil iverksette for å legge til rette for blant annet turist- og næringsutvikling på og utenfor verneområder, men forventer at disse foreligger i saken som Regjeringen skal fremlegge innen 1. oktober 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innvilge søknaden om å etablere en turiststasjon på Kalda-Kari, og å tillate helikopterturisme til stasjonen."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen legger opp til økt turistmessig bruk av fjellområdene som skal gi grunnlag for fortsatt sysselsetting og bosetting i fjellområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener det særlig bør satses på å styrke det lokale næringsgrunnlaget. Det er viktig at nasjonalparkene kan utvikles til å bli en ressurs for lokalsamfunnene, og ikke et hinder for næringsaktivitet og bosetting. Disse medlemmer mener det er riktig å legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse i verneprosesser, og at vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn må ses i sammenheng.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å skape større legitimitet og lokal oppslutning om vern av områder. For å oppnå dette må erstatningsordningene i forbindelse med vern forbedres. Det vises til Dokument nr. 8:42 (2001-2002) fra Senterpartiet med forslag om å sikre at det økonomiske tap som påføres grunneiere ved rådighetsinnskrenkninger som følge av vern til nasjonalpark og/eller landskapsvernområde, blir erstattet etter samme prinsipper som for naturreservat. Dette spørsmålet blir nå utredet av biomangfoldlovutvalget, og det er viktig at arbeidet skjer raskt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke statens ansvar for å finansiere de nødvendige stillingene for å drive forvaltning, tilsyn og informasjonsarbeid i nasjonalparkene. Disse stillingene er et viktig grunnlag for lokal næringsaktivitet og bærekraftig forvaltning. Disse medlemmene ser positivt på at det i 2003 blir startet forsøk med ulike modeller for lokal forvaltning for nasjonalparkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener at økt turistmessig bruk av fjellområdene må bygge på respekt for lokal tradisjon og de lokale natur- og kulturverdiene. Ved å bygge på lokale verdier, kan det skapes særpregede og unike turisttilbud.

Disse medlemmer mener at det ut over turisme må legges vekt på utnyttelse av utmarksressursene, som eksempelvis vilt og fisk. Det er viktig at verdi­skapingen og næringsutviklingen som finner sted, styrker det lokale næringsgrunnlaget.

16. Arbeids- og administrasjons­departementet

16.1 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons­departementet

Sammendrag

På bakgrunn av den stramme budsjettsituasjonen foreslår Regjeringen å sette ned bevilgningen på kap. 1500 post 21 med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.2 Kap. 4520 Statskonsult

Post 5 Inntekter for sentral opplæring og post 6 Inntekter fra rådgivning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 6 Inntekter fra rådgivning med 5 mill. kroner mot en tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under post 5 Inntekter fra sentral opplæring.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4520 post 5 og post 6.

16.3 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste

Sammendrag

Informasjonen som formidles gjennom Norsk ly­singsblad er tilgjengelig både via elektroniske tjenester og abonnement i papirutgave. Inntektsgrunnlaget utgjøres av avgiftene for å kunngjøre i Norsk lysingsblad og av salg/abonnement av bladet. Papirversjonene av informasjonen er priset, mens den elektronisk tilgjengelige informasjonen er gratis. Fra 1996 til 2003 sank antallet abonnenter av Norsk lysingsblad fra 10 000 til 6 500. Årsaken til dette antas å være at mange av opplysningene i Norsk lysingsblad også finnes på Internett via Norsk lysingsblads hjemmesider og andre av Norsk lysingsblads elektroniske tjenester. Antallet kunder som kunngjør gjennom Norsk lysingsblad eller som står som abonnent, har sunket mer enn man hadde lagt til grunn i budsjettet for 2003. På tross av prisøkningene foretatt i 2002 har en ikke fått høyre samlede inntekter.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 4522 post 4 satt ned med 8,0 mill. kroner til 48,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4522 post 4.

16.4 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Sammendrag

Omfordeling av bevilgning for 2003

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2002- 2003) ble det under kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier foreslått å videreføre ordningen i samsvar med prinsippene og strukturen vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Forslaget innebar at bevilgningen igjen ble fordelt på postene 70-76. Et beløp på 5,8 mill. kroner, tilsvarende den tidligere nominasjonsstøtten, ble foreslått overført fra post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner til post 73 Tilskudd til fylkespartiene.

Stortinget vedtok 13. desember 2002 å videreføre bevilgningen på kap. 1530 på samme nominelle nivå som i saldert budsjett for 2002 og økte derfor bevilgningen under kapitlet med 44,2 mill. kroner. Hele økningen ble imidlertid lagt på post 70. I ettertid har det kommet en rekke reaksjoner fra de politiske partiene på denne fordelingen, som innebærer at den kommunale og fylkeskommunale støtten, samt støtten til ungdomsorganisasjonene, har blitt redusert sammenliknet med budsjettet for 2002. Spesielt rammer dette småpartiene, som ikke mottar støtte over post 70.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en omfordeling mellom postene under kap. 1530 slik at intensjonen om videreføring av 2002-nivået kommer samtlige av postene 70-76 til gode, dvs. slik at fordelingen mellom postene blir tilsvarende som i saldert budsjett for 2002.

Fordeling av nominasjonsstøtten

Nominasjonsstøtten var hjemlet i tidligere § 18 i valgloven som ble opphevet av Stortinget høsten 2002 gjennom vedtak av ny valglov. Nominasjonsstøtten ble utbetalt hvert annet år. Støttebeløpet til det enkelte parti eller delegater ble bl.a. bestemt gjennom en trappetrinnsordning i § 20 i loven, hvor antallet utsendinger fra en kommune til et partis nominasjonsmøte ble regulert.

Regjeringen foreslår nå at det innføres en fordelingsmodell for nominasjonsstøtten hvor utbetalingen delvis bestemmes på grunnlag av stemmeandeler. Det foreslås at nominasjonsstøtten flyttes fra post 73 Tilskudd til fylkespartiene og legges på post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner. Støtten utbetales annethvert år som tidligere. Halvparten av støttebeløpet fordeles likt mellom partiene. Den andre halvparten fordeles etter antallet stemmer ved sist foregående stortingsvalg. Det opprettes to underposter - post 70.1 Stemmestøtte og post 70.2 Nominasjons­støtte. Videre foreslås det at nominasjonsstøtten ikke skal tildeles partier som har fått mindre enn 2,5 pst. av stemmene ved siste stortingsvalg. I 2001 mottok slike partier om lag 2 pst. av nominasjonsstøtten.

I statsbudsjettet for 2003 foreslås det dermed følgende endringer på kap. 1530:

• – Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner settes ned med 15,28 mill. kroner. Av samlet bevilgning på 148,287 mill. kroner legges 142,487 mill. kroner på underpost 1 Stemmestøtte og 5,8 mill. kroner på underpost 2 Nominasjonsstøtte.

• – Post 71 Tilskudd til kommunepartiene forhøyes med 4,775 mill. kroner.

• – Post 72 Tilskudd til kommunestyregruppene forhøyes med 3,76 mill. kroner.

• – Post 73 Tilskudd til fylkespartiene forhøyes med 4,03 mill. kroner.

• – Post 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene forhøyes med 1,515 mill. kroner.

• – Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner forhøyes med 1,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar den nye fordelingsmodell for partistøtten som er omtalt i proposisjonen til etterretning.

Komiteen viser til at det er oppnevnt et bredt sammensatt utvalg som på bred basis skal drøfte finansiering av demokrati, herunder de politiske partiers og folkevalgte gruppers virksomhet.

Komiteen mener at støtten til nominasjon må økes, og vil derfor øke bevilgningen med 5,8 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1530		Tilskudd til de politiske partier
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner, nedsettes med	9 480 000
		fra kr 163 567 000 til kr 154 087 000"

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgningsendringer under kap. 1530 postene 71-76.

16.5 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

16.5.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning og Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ved en feil er enkelte premieøkninger ikke medtatt i budsjettforslaget for 2003. Dette gjelder premieøkninger for Rikstrygdeverket, statlige sykehus, ideelle organisasjoner og private grunn- og videregående skoler.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 1542 satt ned med 184,2 mill. kroner, fordelt med 120,702 mill. kroner under post 1 og 63,498 mill. kroner under post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under post 1 med 120,702 mill. kroner og under post 70 med 63,498 mill. kroner.

Premiefinansiering

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble Stortinget orientert om at det var igangsatt et utredningsarbeid med sikte på å innføre aktuarielt beregnet premie for alle medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse. Det ble videre opplyst at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ville komme tilbake med en helhetlig vurdering av en eventuell omlegging i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2003. Departementet vurderer saken som omfattende. Administrative og økonomiske konsekvenser vil bli nærmere vurdert før en eventuelt fremmer forslag om omlegging i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

16.6 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

16.6.1 Post 70 (Ny) Tilskudd til avskriving av lån

Sammendrag

Statens Pensjonskasseforsikring har uavklarte differanser i inngående balanse for 2003. Differansene skyldes at SPK-forsikrings økonomisystem frem til 2000 hadde betydelige svakheter både på system- og rutinesiden. Det var svakheter i tilknytning til det tidligere pensjonssystemet og lånesystemet i SPK, som ble faset ut i 1999 og 2000. Innføring av konsernkontoordningen og det nye regnskapssystemet Agresso i 1997 ble gjort med utilstrekkelig planlegging og kapasitet. Regnskapet for 1997 inneholdt såpass vesentlige mang­ler at det ikke ble godkjent av Riksrevisjonen.

De uavklarte differansene utgjør netto 42 764 kroner i inngående balanse for 2003. Differansene er ført på interims- og gjennomgangskonti som del av mellomværende med statskassen. Differansene er i tilknytning til avvik mellom internregnskapet og kontantregnskapet, på bankkonti, på mellomværende med Rikstrygdeverket (RTV) og boliglån. Departementet er ikke kjent med at det er andre uavklarte avvik eller at det har oppstått nye uoppklarte avvik etter 2000 i regnskapet til Statens Pensjonskasseforsikring.

Ved konverteringen av internregnskapet til kontantregnskapet i 1999, foretok SPK gjennomgang og opprydding mellom internregnskapet og kontantregnskapet. I denne forbindelse ble det avdekket avvik som sannsynligvis oppstod i 1997, da regnskapet ikke ble godkjent av Riksrevisjonen. Det uavklarte avviket utgjorde 121 361 kroner.

Ved SPKs innføring av konsernkontoordningen og regnskapssystemet Agresso i 1997, var regnskapsføringen og avstemningene av bankkontiene mangelfulle. Det oppstod avvik mellom regnskapsførte saldi på bankkonti og bankenes registrerte saldi. SPK søkte senere å analysere de uavklarte differansene. Til tross for at SPK gjorde et omfattende arbeid i 1998 og 1999, hvor SPK også engasjerte eksterne konsulenter i arbeidet, har det vært en gjenværende uavklart differanse på 429 311 kroner.

SPK hadde tidligere et pensjonssystem som ikke kunne spesifisere det bokførte mellomværendet med RTV pr. pensjonist. Ved innføring av det nye pensjonssystemet i 1999 valgte SPK å regnskapsføre samme saldobeløp som RTV hadde på mellomværendet, fordi RTV kunne spesifisere saldoen pr. pensjonist. Den omforente saldoen var grunnlag for fremtidige avstemninger og oppfølging av mellomværendet. Denne saldoen avvek fra tidligere saldo i SPK, slik at det oppstod en uavklart differanse på 1 306 459 kroner.

SPK-forsikring administrerer boliglånsordningen for statsansatte, hvor utlån og avdrag rapporteres over kap. 1544 post 90. Utlånene er aktivert i kapitalregnskapet. I 1999 konstaterte SPK at det hadde oppstått en rekke uavklarte differanser mellom regnskapssystemet og lånesystemet. I løpet av 2000 og 2001 foretok SPK avstemning av alle utbetalinger for årene 1998, 1999 og 1. halvår 2000. Avstemningen i tilknytning til 1997 innebar store problemer pga. manglene i regnskapet, og det er en gjenværende uavklart differanse på 798 551 kroner, som er interimsført. I tillegg er det et gjenværende avvik på 2 809 987 kroner mellom bokført saldo i kapitalregnskapet og saldo utlån ifølge lånesystemet i SPK.

Det bes om Stortingets samtykke til korrigering i det sentrale statsregnskapet på 42 764 kroner med postering over konto for forskyvninger i balansen. Videre foreslås det en bevilgning på kap. 1544 post 70 (ny post) Tilskudd til avskriving av lån med 2 810 000 kroner samtidig som dette beløpet inntektsføres på kap. 1544 post 90 Lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2,810 mill. kroner under kap. 1544 ny post 70.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om korrigering i statsregnskapet, jf. forslag XIX nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

16.6.2 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag

I vedtatt budsjett for 2003 ble det lagt til grunn et bevilgningsbehov på 4,78 mrd. kroner. SPKs lånerente ble i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2002-2003) økt med et halvt prosentpoeng, fra 6,5 pst. til 7,0 pst. med virkning fra 1. januar 2003. Som en følge av at lånerentene i markedet etter vedtaket om renteøkning gikk betydelig ned, var anslått etterspørsel etter boliglånene trolig noe overvurdert. Regjeringens forslag i denne proposisjonen om en reduksjon av normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold med 1,5 prosentpoeng medfører at lånerenten i SPK vil bli satt ned med 1,5 prosentpoeng med virkning fra 1. juli 2003 (jf. omtale av kap. 5607 post 80). Dette antas å trekke i motsatt retning. Samlet anslås imidlertid nå bevilgningsbehovet på kapitlet å være om lag 1,02 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Med bakgrunn i ovennevnte forhold foreslås det at kapittel 1544 post 90 samlet reduseres med 1,02 mrd. kroner, til 3,76 mrd. kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.7 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring

Sammendrag

I vedtatt budsjett for 2003 er det lagt til grunn et bevilgningsbehov under post 1 på 40 mill. kroner. Oppdaterte estimater, bl.a. på grunnlag av regnskapstall for 2002, tyder på et større omfang av yrkesskadesaker enn tidligere forventet. I anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2003 var det ikke tatt hensyn til den betydelige økningen i yrkesskadesaker i 2002. Bevilgningen under kapittel 1546 post 1 foreslås derfor økt med 47 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.8 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring

Sammendrag

I vedtatt budsjett for 2003 er det lagt til grunn et bevilgningsbehov på 56,405 mill. kroner. Posten Norge, som er Statens Pensjonskasses største kunde når det gjelder yrkesskadeforsikring, har valgt å forlenge avtalen som gikk ut første kvartal 2003. Dette medfører at kapittel 4546 post 1 foreslås økt med 17,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.9 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte

Sammendrag

Renten for boliglån fra SPK har siden 1997 blitt fastsatt lik normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold med et påslag på et halvt prosentpoeng. Regjeringen foreslår å sette normalrentesatsen ned med 1,5 prosentpoeng fra 1. juli 2003. Dette medfører at renten på boliglån i Statens Pensjonskasse blir satt ned med 1,5 prosentpoeng til 5,5 pst. med virkning fra samme dato.

Den utestående låneporteføljen var ved årets begynnelse om lag 2,3 mrd. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Dette medfører i utgangspunktet en oppjustering av anslaget for renteinntekter. På den annen side bidrar lavere utlånsrente og lavere utlånsvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett, jf. omtale av kap. 1544 post 90, til lavere renteinntekter. Samlet anslås disse virkningene å redusere renteinntektene under kap. 5607 post 80 med 36 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

De økte utlånene gjennom Statens Pensjonskasse finansieres ved at staten låner i markedet. Dette gir renteutgifter for staten budsjettert på kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. Dette er en overslagsbevilgning, og i tråd med etablert praksis foreslås det ikke endringer på denne bevilgningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Samlet anslås inntektene på kap. 5607 post 80 å øke med 2,56 mill. kroner ift. vedtatt budsjett, noe som innebærer en bevilgning på 998,0 mill. kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5607 post 80.

16.10 Kap. 1571 og kap. 1577 med korresponderende inntektskap. 4571 og 4577

Endringer ifm. etablering av nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003) vil Justisdepartementet overta ansvaret for Norges Brannskole og Direktoratet for brann- og elsikkerhet fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 1. juli 2003, med unntak av de oppgaver som er foreslått lagt til det nye Petroleumstilsynet, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Regjeringen foreslår en bevilgningsmessig løsning i 2003 som innebærer at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 451 post 1, mot tilsvarende innsparing under kap. 1571 Direktoratet for brann- og elsikkerhet postene 1, 21 45 og 70, samt kap. 1577 Norges brannskole postene 1 og 45. I tillegg foreslås det at Justisdepartementet gis fullmakt til å inntekstføre uten bevilgning på kap. 3451 post 3 mot reduserte inntekter under kap. 4571 post 2 og kap. 4577 post 1. Det vises til omtale under 3.4 Justisdepartementet, kap. 451 og forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering og viser for øvrig til punkt 6.12.4.2.

16.11 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

16.11.1 Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Sammendrag

Grunnet faseforskyvninger foreslås det å sette ned bevilgningen med 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.11.2 Post 32 Prosjektering av bygg, kan overføres

Sammendrag

Det er tidligere bevilget 2 mill. kroner på kap. 735 til forprosjekt for ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Helsedepartementet har tidligere gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt for bygget. Utbetalingene på til sammen 2 mill. kroner i forbindelse med Statsbyggs arbeid med forprosjektet ble foretatt i 2001 og 2002. Prosjektet ble sluttført i 2002, men utgiftene ble ved en feil likevel ikke ført til utgift i statsregnskapet i fjor.

På grunn av beløpets størrelse foreslås 2 mill. kroner gjenbevilget på Statsbyggs kap. 1580 post 32, slik at saken regnskapsmessig kan avsluttes ved utgiftsføring i statsregnskapet for 2003. Det vises til omtale under kap. 739.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg med dette til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1580 post 32 med 2 mill. kroner.

16.12 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Sammendrag

Hovedstadsaksjonen er et samarbeidsprosjekt for å ruste opp Oslo sentrum frem mot markeringen av unionsoppløsningen i 2005. Midlene skal benyttes som tilskudd til private tiltak som bidrar til en opprustning av hovedstaden, jf. omtale av saken i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Ved en feil ble tilskuddet foreslått under kap. 2445 Statsbygg post 45, hvor utbetaling forutsetter aktivering i balansen.

På bakgrunn av dette foreslås det at 15 mill. kroner bevilges på kap. 1580, til ny post 70, og at bevilgningen på kap. 2445 post 45 reduseres tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1580 ny post 70.

16.13 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 30 Investeringer på Fornebu med 19 mill. kroner.

På planleggingstidspunktet var det knyttet usikkerhet til behandlings­metodene for forurensingen på Fornebu. Det er i senere tid gjort funn av PCB i asfalten, og det er også funnet økte mengder av miljøgiften PAH. Kostnadene forbundet med dette er 45 mill. kroner høyere enn tidligere anslått. I tråd med prinsippet om at forurenser betaler, må Oslo Kommune og Avinor AS dekke sine forholdsmessige andeler av oppryddingsarbeidet, jf. kap. 5446 post 2, som gjelder tilsvarende refusjonsinntekter for opprydding på Fornebu.

Statsbygg har videre ansvaret for statens investeringer på Fornebu, og bevilgingsbehovet knyttet til investeringer for 2003, ser ut til å være 26 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1582 post 30 med 19 mill. kroner.

16.14 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Sammendrag

Bevilgningen på post 2 foreslås økt med 45 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 1582 post 30.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5446 post 2.

16.15 Kap. 2445 Statsbygg

16.15.1 Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Kravet til driftsresultat foreslås økt med 24,5 mill. kroner.

Bakgrunnen for forslaget er at en rekke eiendommer ble overført fra Statsbygg til helseforetakene ved iverksettelsen av sykehusreformen i 2002. Dette medførte bortfall av leieinntekter for Statsbygg og dermed en svekkelse av driftsresultatet.

I forbindelse med utformingen av statsbudsjettet 2003 ble svekkelsen av driftsresultatet anslått 24,5 mill. kroner for høyt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke kravet til driftsresultat med 24,5 mill. kroner.

16.15.2 Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Etablering av Nobels Fredssenter

Sammendrag

Stortinget besluttet 1. desember 2000 å be den daværende regjeringen i samarbeid med Den Norske Nobelkomité legge til rette for at et fredsprissenter kan etableres i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen, med sikte på åpning 7. juni 2005.

På denne bakgrunn har Arbeids- og administrasjonsdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for etablering av Nobels Fredssenter på Vestbanen. Arbeidet med forprosjektet har vært ledet av en kontaktgruppe med representasjon fra Nobelinstituttet, Kultur- og kirkedepartementet (observatør), Statsbygg og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Forprosjektet er nå avsluttet. Det legges opp til å sette i stand både stasjonsbygningen og den bakenforliggende godshallen, og tilpasse disse for bruk til Nobels Fredssenter. Arbeidene vil bli gjennomført i nært samarbeid med antikvarisk myndighet. Det foreslås en kostnadsramme på 87 mill. kroner per 1.07.03. Inkludert verdien på eksisterende bygningsmasse, vil dette gi en årlig kostnadsdekkende husleie for Nobels Fredssenter på 11,4 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at 1,5 pst. av kostnadsrammen, tilsvarende 1,29 mill. kroner, avsettes til kunstnerisk utsmykking. Regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004). Bevilgning til kunstnerisk utsmykking kommer i tillegg til kostnadsrammen.

Husleiemodellen innebærer at staten står som eier av bygningsmassen, og tar ansvar for forvaltning, bygningsmessig drift og ytre vedlikehold. Nobelkomitéen har som målsetting å samle inn 100 mill. kroner til etablering av senterets innhold, ulike installasjoner og utstillinger. De første avtaler om private bidrag til Nobels Fredssenter er allerede inngått. Regjeringen legger opp til at Fredssenterets husleieutgifter kompenseres med et tilsvarende statlig tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. I tillegg til husleietilskudd, legger Regjeringen opp til at det fra og med 2005 bevilges driftstilskudd til senteret.

For å kunne stå ferdig til 7. juni 2005 som forutsatt, må midler til oppstart prioriteres innenfor Statsbyggs bevilgning i inneværende år. Startbevilgningen vil således bli dekket innenfor rammene av eksisterende bevilgning på kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgninger under kap. 2445 post 30 og 32 til punkt 21.1.

16.15.3 Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Gamle Vardåsen leir

Sammendrag

Gamle Vardåsen leir er overtatt av Justisdepartementet for ombygging til nytt fengsel i Kongs­vinger. Nye Kongsvinger fengsel er i 2003 innlemmet i husleieordningen under Stats­bygg. Statsbygg har i denne forbindelse fått i oppdrag å gjennomføre ombyggings­arbeider for 11,95 mill. kroner i 2003.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 2445 post 31, økt med 11,95 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 430 post 45. Det vises til nærmere omtale under kap. 430.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, foreslår å øke bevilgningen med 20,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å få fortgang i utbyggingen av høyskolen i Østfold.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med	32 150 000
		fra kr 380 700 000 til kr 412 850 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2445 post 31 med 11,95 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	31	Videreføring av byggerprosjektet kan overføres, forhøyes med	11 950 000
		fra kr 380 700 000 til kr 392 650 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at mens det i store deler av 2002 var mangel på bygningsarbeidere, melder nå Aetat om økning i ledigheten i byggebransjen, samtidig som mange permitteres. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge i overkant av 70 mill. kroner til å framskynde byggingen av nye universitets- og høyskolebygg, og 32,9 mill. kroner til utbygging og utvidelse av fengselskapasiteten for å redusere soningskøen.

Komiteen viser til punkt 21.1 når det gjelder forslag om bevilgninger til statlige bygg på kap. 2445 postene 30 og 32.

Villa Grande

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2000-2001) ble det lagt til grunn at Holocaustsenteret (HL-senteret) skulle være ett av flere bruksområder for Villa Grande på Bygdøy. I forbindelse med St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet ble Stortinget orientert av den daværende regjeringen om at HL-senteret hadde lagt frem en skisse for bruk av hele Villa Grande, og at en ville komme tilbake til dette spørsmålet. Regjeringen foreslår at HL-senteret får undervisning og formidling knyttet til områdene holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsspørsmål. Utstillingsaktiviteter vil være en sentral del av virksomheten ved Villa Grande.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det gitt en startbevilgning på 3 mill. kroner i 2002, for å kunne igangsette detaljprosjektering umiddelbart etter endt forprosjekt. Prosjektets styringsramme er satt til 63,1 mill. kroner. Kostnadsrammen er satt til 67,4 mill. kroner, i kroneverdi per 15. august 2002. Begge tall inkluderer utgifter til kunstnerisk utsmykning. Det tas sikte på å komme tilbake til spørsmålet om videreføringsbevilgning i forslaget til statsbudsjett for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

16.15.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å sette ned bevilgningen med 15 mill. kroner, jf. tilsvarende økning og omtale under kap. 1580 (ny) post 70 Tilskudd til Hovedstadsaksjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2445 post 45.

16.16 Kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak

16.16.1 Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak

Sammendrag

Det overføres om lag 230 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2002 til 2003. En gjennomgang viser at disponibel bevilgning for 2003 er høyere enn det som ventes å bli faktisk utbetalt til spesielle arbeidsmarkedstiltak inneværende år. Mindreutgiften i regnskapet for 2002 har akkumulert seg fra tidligere år og har sammenheng med en lavere tiltaksgjennomføring. Dette gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til tiltak for yrkeshemmede med 150 mill. kroner uten at planlagt tiltaksnivå for 2003 reduseres.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1594 post 71 med 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å kutte 150 mill. kroner i arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringens argument er at pengene ikke er blitt brukt de siste årene, og at Aetat heller ikke i år kommer til å få brukt opp pengene.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti flere ganger har påpekt at vi mener at innsatsen for de yrkeshemmede har vært alt for dårlig, og at Aetat har manglet personell til å ta seg av jobben med å hjelpe yrkeshemmede tilbake i jobb. Regjeringens forslag er en innrømmelse av at vi har hatt rett hele tiden.

Etter disse medlemmers oppfatning er tallenes tale klar. En økning i antall arbeidsløse yrkeshemmede på 10 pst. gir ikke grunnlag for å kutte i bevilgningene til tiltak, snarere tvert imot. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om kutt på 150 mill. kroner på kap. 1594 post 71.

Disse medlemmer viser til at Stortinget under behandlingen av budsjettet gikk inn for å innføre et maksimalbeløp for kostnader til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) der vi gikk imot dette. Etter disse medlemmers oppfatning er erfaringene fra innføringen av et slikt tak negative. Dette har gitt nedgang i antallet yrkeshemmede som får et fullgodt tilbud, samtidig som vi risikerer at tilbudene svekkes i kvalitet og omfang for å tilpasse opplæringstilbudet til kostnadstaket, med den mulige konsekvens at færre blir tilstrekkelig kvalifisert til å komme seg i jobb.

I tråd med prinsippet om etatsansvar og individuell tilpasset opplæring vil disse medlemmer gå inn for at pristaket på opplæringstilbud oppheves, og at Aetat får ansvaret for å vurdere hensiktsmessige tiltak.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fjerne kostnadstaket for kvalifiseringstiltak for yrkeshemmede."

VTA-bedriftene

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) ba kommunalkomiteen om en vurdering av den økonomiske situasjonen i VTA-bedriftene (Varig tilrettelagt arbeid) i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har igangsatt en ekstern evaluering. Evalueringen planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

16.17 Kap. 4594 Arbeidsmarkedstiltak

Sammendrag

Forsøk med dagpengebasert livsoppholdsytelse til deltakere i prosjekt Arbeid i sikte i Verdal iverksettes fra 1. juli 2003. I tillegg til en noe senere oppstart for forsøket er også enkelte av forutsetningene endret siden fremleggelsen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2002-2003). Omfanget av forsøket er redusert fra 100 deltakere til 75 deltakere. I tillegg foreslås refusjonen fra kommunen for deltakelse på arbeidsmarkedstiltak satt noe ned. Alt i alt gir dette grunnlag for å sette ned utgiftsanslaget for dagpengeutbetalinger under kap. 2541 Dagpenger post 70 Dagpenger med 8,4 mill. kroner, samt sette ned inntektsanslaget for refusjon fra kommunen for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak (kap. 4594 post 60) med 8,1 mill. kroner til 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4594 post 60 med 8,1 mill. kroner.

16.18 Kap. 2541 Dagpenger

Sammendrag

Bevilgningen til dagpenger for inneværende år er 8 023,5 mill. kroner. Arbeidsledigheten har hittil i år økt vesentlig mer enn det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2003, og som dagepengebevilgningen er basert på. Ved utgangen av april var det registrert i alt 91 600 helt arbeidsledige.

I forhold til tidligere har en høyere andel av de som nå melder seg ledig rett til dagpenger, og disse har i tillegg relativt høyere gjennomsnittlige dagpengerettigheter. Alt i alt gir dette grunnlag for å øke bevilgningen til dagpenger under post 70 med 2 476,5 mill. kroner til 10 500 mill. kroner. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og omtale av arbeidsmarkedspolitikken, vises til omtalen av de økonomiske utsiktene og sysselsettingspolitikken i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen i høst fikk flertall for omfattende innstramninger i dagpengeordningen. Ferietillegget ble fjernet, antall ventedager økte fra 3 til 5, maksimal stønadsperiode ble redusert fra 3 til 2 år, kravet til ledighet økte fra 40 til 50 pst. og kravet til minsteinntekt økte fra 1,25 G til 1,5 G. Disse medlemmer gikk imot disse usosiale endringene i høst, og foreslår nå å bevilge 130 mill. kroner for å gi de arbeidsledige de samme ytelsene som de hadde før innskrenkningene i dagpengeordningen. Videre foreslår disse medlemmer å bevilge midler til ytterligere 3000 tiltaksplasser over kap. 1594 post 70, noe som vil gi en innsparing i dagpengeutbetalingene på 56,5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 73,5 mill. kroner mer til dagpenger enn Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 550 000 000
		fra kr 8 023 500 000 til kr 10 573 500 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2541 post 70 med 2 476,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det foreslås en økning i dagpengeutbetalinger på 2476,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) og mener det ville vært en langt mer fornuftig bruk av penger dersom et slikt beløp ble brukt for å få folk i arbeid ved å investere i utvalgte samfunnsområder, fremfor passivt å sende de arbeidsvillige mennesker i ledighetskø. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under behandlingen av Dokument nr. 8:92 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til partiets forslag om å bevilge 2,5 mrd. kroner ekstra til bygge- og anleggsformål. Basert på beregninger fra Finansdepartementet vil 1 mrd. kroner i slike investeringer medføre 700 færre arbeidsledige og gi en reduksjon utbetalinger av dagpenger på 95 mill. kroner.

Fremskrittspartiets forslag medfører at minst 1 750 flere personer kommer i arbeid. På den bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til "Dagpenger" med 237,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 239 000 000
		fra kr 8 023 500 000 til kr 10 262 500 000"

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til samferdselsformål, forskning og utvikling, verftsindustrien, marin sektor samt bygg- og anleggsbransjen. I tillegg foreslår Senterpartiet å reversere den vedtatte endringen av permitteringsreglene. Disse medlemmer antar at dette vil generere ekspansive impulser i norsk økonomi som vil bidra til en vesentlig bedring av situasjonen på arbeidsmarkedet. Et konservativt estimat tilsier at utgiftene til dagpenger derfor kan reduseres med 1 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 646 500 000
		fra kr 8 023 500 000 til kr 9 670 000 000"

Komiteen viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt 10.2.

16.19 Endring i retningslinjene for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden

Sammendrag

Det vises til omtale i St.meld. nr. 2 (2002-2003), avsnitt 3.8.

Regjeringen foreslår her at følgende nye tekst innarbeides i retningslinjene for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden:

"Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra."

De nye retningslinjene blir som følger:

"Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.

Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.

Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra.

Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentlege tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra.

Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i LO/NHO-området og for offentlege tilsette og for gruppa lønnstakarar i alt baserast mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera."

Det foreslås at retningslinjene gjøres gjeldende fra årets trygdeoppgjør. Det vises til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XX under kapittel 23 Komiteens tilråding. Komiteen viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt 12.2.

16.20 Overføring av bruksretten for deler av Bygdø Kongsgård til Norsk Folkemuseum

Sammendrag

Bygdø Kongsgård ble tatt i bruk som fyrsteresidens på begynnelsen av 1800-tallet, og Christian Fredrik bodde her den korte perioden han var konge i 1814. I 1837 kjøpte kong Carl Johan Bygdø Kongsgård av staten. Stedet var kongefamilienes eiendom frem til 1863, da Carl IV solgte den til staten. Ved særskilt vedtak i Stortinget i 1906, jf. Innst. S. nr. 180 (1905-1906) ble Bygdø Kongsgård stilt til disposisjon for H.M. Kongen. Etter dette tidspunkt har Kongsgården stått for jordbruksdrift, og området er delvis åpent for allmennheten.

H.M. Kongen ønsker nå å frasi seg bruksretten til deler av arealene ved Bygdø kongsgård. Selve hovedhuset med omliggende park skal fortsatt være under Slottets forvaltningsansvar. Disposisjonsretten til øvrige arealer vil bli tilbakeført til staten. Forvaltningsansvaret for eiendommen Oscarshall med tilhørende park skal utredes nærmere.

Regjeringen ønsker å sikre at jordbruksdriften ved Kongsgården kan videreføres. Regjeringen ønsker videre å sikre tilgjengeligheten for allmennheten til arealene ved Kongsgården, som utgjør store deler av halvøya Bygdøy. Disse forholdene sammenholdt med den historisk nære tilknytningen mellom Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum er bakgrunnen for at Regjeringen vil be Stortinget om fullmakt til å inngå avtale med Norsk Folkemuseum om disponering av de deler av Bygdø Kongsgård som H.M. Kongen ikke lenger disponerer, jf. forslag til romertallsvedtak. Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil beholde eiendomsretten.

Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum har helt siden slutten av 1800-tallet hatt et nært forhold til hverandre. Museet ble i sin tid plassert i tilknytning til kong Oscar IIs bygningssamling. Denne samlingen ble etablert på Kongsgårdens grunn allerede i 1881, og blir av mange regnet som verdens første friluftsmuseum. Bygningssamlingen må sees som et uttrykk for de svensk-norske kongenes ønske om å utvikle Bygdøy til et park­område til glede for Christianias befolkning, etter mønster fra andre hovedsteder i Europa. Etableringen av Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1898 var en styrking av dette arbeidet. Oscar IIs bygningssamling ble innlemmet i museet i 1907, to år etter unionsoppløsningen.

Norsk Folkemuseum er en stiftelse, som mottar tilskudd fra staten ved Kultur- og kirkedepartementet fastsatt gjennom de årlige statsbudsjetter. Det vil bli satt i gang et arbeid med å utarbeide nødvendige avtaler som skal regulere overføringen av bruksretten til deler av Bygdø Kongsgård til Norsk Folkemuseum. Det vil i denne forbindelse bli foretatt en gjennomgang av privatrettslige avtaler knyttet til bygninger og utnyttelse av arealer for å klargjøre hvilke rettigheter og forpliktelser som skal overføres til Norsk Folkemuseum. I den utstrekning det skulle vise seg å være nødvendig med stortingsvedtak, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget. Det tas sikte på at overføring kan skje innen 1. januar 2004.

Bygdø Kongsgård har betydelige kultur- og naturhistoriske verdier, og her er sterke interesser knyttet til rekreasjon og friluftsliv. Det legges til grunn at det skal utarbeides en plan for hele området for å sikre best mulig ivaretakelse av ulike interesser i området og også belyse de positive muligheter endringen åpner for museet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

17. Finansdepartementet

17.1 Kap. 1610 Toll og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002), å bevilge 3 mill. kroner under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter, til anskaffelse av nukleær detektor ved grenseoverganger. Midlene ble ikke benyttet i 2002, og er overført til 2003. Toll- og avgiftsetaten har fått ansvaret for anskaffelse, drift og vedlikehold av en deteksjonsportal ved Storskog grensestasjon. Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 3 mill. kroner fra kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, jf. også omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Grunnet behov for omprioriteringer i budsjettet foreslår komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, å nedsette kap. 1610 post 1 med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 927 950 000 til kr 920 950 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1610 post 1 med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 927 950 000 til kr 930 950 000"

17.2 Kap. 1618 Skatteetaten

17.2.1 Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 20 mill. kroner som følge av omdisponering fra kap. 1618 Skatteetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Omdisponeringen skyldes at enkelte utgifter under post 45 var feilpostert i saldert budsjett for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 1.

17.2.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ­vedlikehold

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 20 mill. kroner som følge av omdisponering til post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 45.

17.3 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige ­organisasjoner

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 ba et flertall i finanskomiteen Regjeringen komme tilbake med en ordning for å kompensere frivillige organisasjoner fullt ut som følge av merverdiavgiftsreformen. I Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det foreslått en søknadsbasert refusjonsordning i form av en tilskuddsordning. Ordningen ble nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet. Ved behandlingen av nasjonalbudsjettet for 2003 uttalte finanskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2003 mv. blant annet følgende:

"Komiteen vil derfor understreke at Finansdepartementet må sørge for at de 195 mill. kroner, som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, utbetales til de frivillige organisasjonene, og vil understreke viktigheten av at de organisasjonene som søker og dokumenterer utgifter må få utbetalt de penger de har krav på.

Komiteen mener Finansdepartementet må innføre en sjablongordning for restbeløpet utover det som er tildelt etter søknad der paraply-/sentralorganisasjonene får utbetalt sine rettmessige beløp, som disse igjen fordeler videre til sine regionale og lokale ledd. En slik ordning bør utarbeides i samarbeid mellom Finansdepartementet, en uavhengig forskningsinstitusjon og FRISAM.

Komiteen viser til at alle de frivillige organisasjonene støtter en slik ordning og ber om en varig ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner som legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Skatteetaten arbeider nå med å fordele midler knyttet til siste søknadsrunde i forbindelse med 195 mill. kroner som er bevilget i 2002 og 2003 for merverdiavgiftsutgifter pådratt i perioden 1. juli 2001 til 31. desember 2002. Etter at denne runden er ferdigbehandlet vil det gjenstå en ikke ubetydelig restsum til fordeling. Fordi søknadene er under behandling er det vanskelig å anslå hva restsummen vil være. Ut fra foreløpige anslag, antas restbeløpet å være om lag 50 mill. kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til dette beløpet.

Sosial- og helsedirektoratets avdeling for frivillighet og samarbeid er sekretariat for FRISAM. FRISAMs styre ligger under sosialministeren. Finansdepartementet har i samarbeid med blant annet Sosialdepartementet kommet til at ansvaret for administrasjon og gjennomføring av en utbetaling av restsummen av de bevilgede midlene bør ligge hos FRISAM. Den praktiske administrasjonen vil da ligge i Sosial- og helsedirektoratets avdeling for frivillighet og samarbeid som er sekretariat for FRISAM og FRISAMs styre. Det legges opp til at utbetalingen av restsummen skal skje i 2003. Fordelingen vil bli foretatt på grunnlag av foreløpige bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet.

FRISAM har gitt Institutt for Samfunnsforskning (ISF) i oppdrag å utrede mulige fordelingsmodeller. ISF har utarbeidet flere slike modeller. FRISAM har opplyst at det er enighet mellom medlemsorganisasjonene i FRISAMs kontaktforum, om at restbeløpet kan fordeles på bakgrunn av en av disse modellene. Det gjenstår imidlertid noe arbeid med valg av modell. Blant annet må forholdet til statens økonomireglement avklares, og det må vurderes hvordan en eventuell fordeling i tråd med modellene administrativt kan gjennomføres. Det forutsettes at interessene til frivillige organisasjoner som ikke er medlemmer i FRISAMs kontaktforum også vil bli ivaretatt.

Regjeringen vil arbeide videre med utformingen av en varig ordning med regelverk og nødvendige organisatoriske tilpasninger. Dette opplegget vil bli presentert i budsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknadene fra en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) og vil understreke at det videre arbeidet med utformingen av en varig ordning og regelverk må legge disse føringene til grunn.

17.4 Kap. 4618 Skatteetaten

17.4.1 Post 1 Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

Sammendrag

Posten omfatter gebyrinntekter ved utpantinger som utføres av de ordinære namsmenn for skattefogdkontorene. På grunn av færre antall utleggsbegjæringer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2003, foreslås bevilgningen under posten redusert med 8,4 mill. kroner til 17,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.4.2 Post 7 Gebyr for bindende forhånds­uttalelser

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra gebyr for utstedelse av bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker. På grunn av færre antall saker enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2003, foreslås bevilgningen under posten redusert med 1,1 mill. kroner til 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.4.3 Post 10 (Ny) Tilbakebetaling

Sammendrag

Det vises til omtalen av nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet) i denne stortingsproposisjonen. I forbindelse med heving av avtalen med hovedleverandøren av basisløsningen til nytt skatteregnskap, har Skattedirektoratet mottatt en netto erstatning på 115 mill. kroner. I tillegg har Skattedirektoratet mottatt en restitusjon på 5 mill. kroner. Det foreslås å bevilge 120 mill. kroner under kap. 4618, (ny) post 10 Tilbakebetaling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 120 mill. kroner under ny post 10.

17.5 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 81 Bøter, inndragninger

Sammendrag

Posten omfatter bl.a. inntekter fra bøter og forelegg i trafikksaker. I saldert budsjett for 2003 er det lagt til grunn økt aktivitets- og inntektsnivå på dette området. Regjeringen ønsker å øke politiets innsats ytterligere for å redusere antall trafikkulykker, og foreslår å øke aktiviteten knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK) mv. Det antas at aktivitetsøkningen vil medføre en inntektsøkning på 59 mill. kroner i 2003.

Videre foreslås det å innføre nye områder for forenklede forelegg i forbindelse med reglene om avstand til forankjørende kjøretøy og ulovlig transport av sykkel uten lysbjelke. Tiltaket vil innebære økte inntekter på Statens innkrevingssentrals budsjett på 6 mill. kroner i 2003, og 17 mill. kroner (helårsvirkning) i 2004.

Totalt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 81 Bøter, inndragninger med 65 mill. kroner. Se også omtale under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
4634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
	81	Bøter, inndragninger, forhøyes med	65 500 000
		fra kr 703 000 000 til kr 768 500 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår derfor som en del av inndekningen å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere kampen mot ledigheten, og fremmer forslag om å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner. En slik økning anslås å medføre en økning på 500 000 kroner under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 81.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
4634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
	81	Bøter, inndragninger, forhøyes med	65 000 000
		fra kr 703 00 000 til kr 768 000 000

17.6 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 72 Fellesskatt

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 om økt fradrag for fagforeningskontingent, eget inntektsfradrag for reindriftsnæringen og inntektsfradrag for skifernæringen i Finnmark og Nord-Troms. Bokført gir disse forslagene en skattelette på om lag 110 mill. kroner i 2003, mens budsjettvirkningen av tiltakene på statsbudsjettets inntekter er beregnet til om lag 46 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501 foreslås derfor redusert med 46 mill. kroner. Anslagsendringer på kapittelet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 4.2 (reindriftsfradrag), punkt 5.2 (inntektsfradrag for skiferdrivere i Troms og Finnmark) og punkt 6.2 (fradrag for fagforeningskontingent) i Innst. O. nr. 122 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 93 (2002-2003) som er avgitt samtidig med denne innstilling.

Standpunkttabell, punkt 17.6

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. ­forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
		1 Fagforeningskontingent, skifer- ­næringen og reindriftsnæringen	-46 000	-46 000	-46 000	-46 000	-46 000	-46 000	-46 000
		2 Barnehager		-25 000	-25 000	-25 000	-25 000	-25 000	-25 000
		3 Andre endringer		0	+555 000	+127 750	+1 580 000	+880 000	0
	Sum			-71 000	+484 000	+56 750	+1 509 000	+809 000	-71 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen viser til at det 11. juni 2003 ble enighet om et bredt forlik om barnehagepolitikken i årene fremover. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. II (2002-2003). Komiteen viser til at barnehageforliket skattemessig innebærer for 2003 at gjeldende krav til arbeidsgivers engasjement opprettholdes, men at kravene til minste foreldrebetaling settes ned fra dagens 18 000 kroner til 9 000 kroner. Provenytapet som følge av dette er anslått til 25 mill. kroner bokført for 2003.

Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om å øke fradrag for fagforeningskontingenten, eget inntektsfradrag for reindriftsnæringen og inntektsfradrag for skiferienæringen i Finnmark og Nord-Troms, som samlet er beregnet til å ha et proveny på 46 mill. kroner i 2003, jf. Innst. O. nr. 122 (2002-2003).

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
		1 Fagforeningskontingent, skifernæringen og reindriftsnæringen, nedsettes med kr 46 000 000
		2 Barnehager, nedsettes med kr 25 000 000
		Sum: post 72 nedsettes med	71 000 000
		fra kr 107 942 000 000 til kr 107 871 00 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tiltak for å få ned ledigheten, gjennom å skape nye og å bevare eksisterende arbeidsplasser, prioriteres. De foreslåtte skatteendringene skaper rom for slike tiltak innenfor budsjettrammen. Samtidig er dette eksisterende skatteregler som først og fremst bidrar til å redusere skatten til dem med høye inntekter, og som det derfor er ønskelig å endre. Følgende endringer foreslås:

• – skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner fjernes

• – skattefritak for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver fjernes

• – rabatten på unoterte aksjer, aksjer notert på SMB-listen og grunnfondsbevis reduseres fra 35 pst. til 20 pst.

• – takreglene i delingsmodellen strammes inn, ved at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 74 G)

• – reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold strammes inn, ved at fordelen av opsjoner beskattes ved innløsning eller salg, på samme måte som lønn

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
	3	Andre endringer, forhøyes med	555 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om å bevilge 2,5 mrd. kroner ekstra til bygge- og anleggsformål. Basert på beregninger fra Finansdepartementet vil 1 mrd. kroner i slike investeringer medføre 700 flere personer i arbeid.

Fremskrittspartiets forslag medfører at minst 1 750 flere personer kommer i arbeid. På den bakgrunn anslår disse medlemmer at statens skatteinntekter vil øke med 127,75 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
	3	Andre endringer, forhøyes med	127 750 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker behovet for tiltak mot arbeidsledighet. For å finansiere tiltakene disse medlemmer foreslår, er det nødvendig å øke enkelte skatter. Dette bidrar også til å unngå at disse tiltakene skaper press for økt rente.

Disse medlemmer foreslår følgende skatteendringer:

• – Skatt på aksjeutbytte gjeninnføres.

• – Skattefritak for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
	3	Andre endringer, forhøyes med	1 580 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til offentlig konsum og investeringer i forhold til samferdselssektoren, bygg og anlegg, verftsindustri og marin sektor. Et konservativt estimat tilsier økt skatteinngang i størrelsesorden 700 mill. kroner som følge av positive sysselsettingseffekter. Dette medlem vil i tillegg vise til at dette medlem var imot opphevelse av skatt på aksjeutbytte. Dette medlem viser til at skattefritt utbytte er den enkeltårsak som har gjort at forskjellene i det norske samfunn har eksplodert de siste 10 årene. Dette er for øvrig grundig dokumentert i utjamningsmeldinga som sentrumsregjeringen la frem. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om å innføre skatt på utbytte med 11 pst., men med et bunnfradrag på 10 000 kroner for å skjerme småsparerne. Utbytteskatten gis virkning fra og med 1. juli 2003, og kan forventes å generere 100 mill. kroner i økte skatteinntekter. Dette medlem viser til Innst. O. nr. 122 (2002-2003), der dette forslaget er fremmet. I tillegg går dette medlem inn for at skattefritak for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver fjernes.

Dette medlem foreslår derfor å øke skattene med netto 855 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 809 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
	3	Andre endringer, forhøyes med	880 000 000"

17.7 Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på ­investeringer mv.

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 om Postens omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet. Det foreslås fritak for merverdiavgift fra 1. juli 2003. Bokført virkning av tiltaket er beregnet til om lag 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521 foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5521 post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til merknader i Innst. O. nr. 122 (2002-2003) punkt 2.2, jf. Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).

17.8 Kap. 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 om omlegging av avgiften for forbrenning av avfall til en utslippsavgift som foreslås utsatt. Bokført virkning av utsettelsen er beregnet til 30 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5546 foreslås på den bakgrunn redusert med 30 mill. kroner. Anslagsendringer på kapittelet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under punkt 2.4.2 og slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5546 post 70 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under punkt 2.4.2 og punkt 2.4.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med	35 000 000
		fra kr 560 000 000 til kr 525 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under punkt 2.4.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med	65 000 000
		fra kr 560 000 000 til kr 495 000 000"

17.9 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant­beholdning og andre fordringer

Post 88 (Ny) Av utlån under opptrekk

Sammendrag

I 2002 ble det opprettet en ordning for de regionale helseforetakene for opptak av lån i statskassen til investeringsformål. En liknende ordning ble opprettet for Svinesundsforbindelsen AS. Felles for begge ordninger er at foretakene ikke skal betale renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under de respektive fagdepartementene, jf. kap. 732 post 91 og kap. 1322 post 92. Skal statens renteinntekter bli riktig reflektert i budsjett og regnskap, må de kapitaliserte rentene motsvares av en tilsvarende inntektspost. Det foreslås bevilget 137 mill. kroner under (ny) post 88 for å ivareta dette. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales fra foretakene og inntektsføres på egen post under de respektive fagdepartementene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 137 mill. kroner under kap. 5605 ny post 88.

17.10 Fullmakt til å ta opp statslån - økning av rammen for utestående i kortsiktige markedslån

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 14 (2002-2003), vedtok Stortinget å holde Finansdepartementets fullmakt til å ha utestående kortsiktige markedslån uendret på 80 mrd. kroner. Fullmakten omfatter statskasseveksler og Folketrygdfondets kortsiktige kontolån til statskassen. Departementet fikk videre fullmakt til å opp ta 60 mrd. kroner i nye, langsiktige lån i 2003. Langsiktige kontolån fra Folketrygdfondet regnes inn under denne rammen.

Utnyttelsen av rammen for kortsiktige markedslån er blitt større enn departementet forutså i høst. Dette skyldes dels større opplåning i statskasseveksler enn forventet og dels at Folketrygdfondet har omplassert fra langsiktige til kortsiktige kontolån. Økningen i vekselopplåningen skyldes et større behov for å bistå Norges Bank i å trekke inn overskuddslikviditet fra pengemarkedet. Til sammen medførte dette at rammen for utestående kortsiktige markedslån ble overskredet med 5-7 mrd. kroner i perioden 5.-19. mars 2003. I samme periode var det imidlertid betydelig rom under rammen for langsiktige lån. Ved utgangen av april var utestående i kortsiktige markedslån vel 75 mrd. kroner.

Belastningen på rammen for kortsiktige markedslån er blitt noe redusert de siste månedene som følge av at Folketrygdfondet, for å redusere rentebindingen i sin kontolånsportefølje, har inngått terminforretninger med statskassen i stedet for å omplassere fra langsiktige til kortsiktige lån. Disse terminforretningene gjøres opp gjennom en kontanttransaksjon ved forfall og er således å likne med rentebytteavtaler. Slike derivatavtaler innebærer ikke trekk på fullmaktsrammene for langsiktig eller kortsiktig opplåning, men dekkes av Finansdepartementets generelle fullmakt til å inngå rente- og valutabytteavtaler eller tilsvarende derivatavtaler.

Utestående kortsiktige markedslån er nå innenfor rammen på 80 mrd. kroner. Utestående beløp er imidlertid på et slikt nivå at frihetsgraden til å øke dette er begrenset. Både hensynet til Folketrygdfondets plasseringsbehov og bruken av statspapirer i den likviditetspolitiske styringen tilsier at rammen bør være romslig.

I tillegg er det behov for å øke utestående i kortsiktige markedslån i forbindelse med etableringen av et primærhandlersystem for statskasseveksler. Et slikt system vil innebære at Norges Bank på vegne av departementet inngår avtaler med et visst antall meglerforetak (primærhandlere). Disse påtar seg å stille toveis priser i andrehåndsmarkedet til enhver tid, mot å få rett til å gjøre gjenkjøpsavtaler mot banken for å avlaste sin risiko. I dag forestår Norges Bank markedspleien i vekslemarkedet direkte ved selv å stille toveis priser over Oslo Børs. Et primærhandlersystem ventes å øke likviditeten og pristransparensen, og dermed bidra til et bedre fungerende marked. Når interessen blant aktuelle meglerforetak nå er til stede, er det ønskelig at systemet opprettes så raskt som mulig. Norges Bank har foreslått å etablere dette med virkning fra august i år. Gjenkjøpsavtalene vil ifølge Norges Bank kreve at bankens beholdning av statskasseveksler økes med mellom 12 og 15 mrd. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at Finansdepartementets fullmakt til å ha utestående kortsiktige kontolån økes fra 80 mrd. kroner til 120 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIX under kapittel 23 Komiteens tilråding.

17.11 Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det redegjort for SKARP-prosjektet, herunder usikkerhet knyttet til prosjektets framdrift og kostnader. Kostnadsrammen er fastsatt til 905 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

SKARP-prosjektet utvikler en ny systemløsning for et samlet regnskap for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Løsningen vil i tillegg bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og øvrige brukere. Utviklingsprosjektet er delt opp i to deler:

• – Utvikling av basisløsning og pilotdrift av denne

• – Utvikling av utvidelser som er nødvendige for landsdekkende innføring

Skattedirektoratet (SKD) har valgt å benytte ekstern leverandør for utvikling av basisløsning til nytt skatteregnskap. På grunn av vesentlig forsinkelse av leveransen hevet SKD i februar 2003 kontrakten med hovedleverandøren, som aksepterte hevingen. I den forbindelse har SKD mottatt en erstatning på 115 mill. kroner, i tillegg til en restitusjon på 5 mill. kroner. Beløpet på totalt 120 mill. kroner foreslås ført på kap. 4618 Skatteetaten, (ny) post 10 Tilbakebetaling, jf. omtale under kap. 4618 post 10.

SKD gjennomgår prosjektet med sikte på at det kan realiseres innenfor fastsatte rammer. SKD har i denne sammenheng gjennomført en ny vurdering av kravspesifikasjonen med sikte på å inngå avtale med ny leverandør. Planlagt tidspunkt for pilotdrift annet halvår 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), vil måtte utsettes. Tidspunkt for planlagt innføring av systemet på landsbasis, vil også måtte forskyves. Det vil bli gitt en nærmere orientering om framdrift i prosjektet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det er fortsatt knyttet risiko til prosjektets framdrift, kostnader og funksjonalitet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

17.12 Organisering av toll- og avgiftetatens ytre ­forvaltning

17.12.1 Sammendrag

Toll- og avgiftsdirektoratet fremmet våren 2002 forslag til ny regional og lokal organisering av etatens ytre forvaltning. Basert på en bred høring besluttet Regjeringen høsten 2002 en inndeling av etatens ytre forvaltning i seks regioner og lokalisering av seks regiontollsteder (jf. nedenfor).

For en utdypende omtale av saken vises det til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Finansdepartementet. Det fremgikk der at den lokale organiseringen for øvrig (tollsteder mv.) skulle legges frem for Regjeringen senere etter en forutgående prosess mellom Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet. Stortingets flertall sluttet seg til Regjeringens opplegg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003). Denne prosessen er nå gjennomført.

Etter en samlet vurdering vil Regjeringen organisere etatens seks tollregioner som følger (endringer i forhold til dagens struktur nevnes i parentes):

• – Region Oslo og Akershus: Oslo og Akershus regiontollsted inklusive Gardermoen: Ingen underliggende struktur (ingen endring).

• – Region Øst: Fredrikstad regiontollsted inklusive Svinesund, med denne underliggende struktur: Hamar tollsted, Kongsvinger tollsted, Ørje tollsted, Åsnes tollsted, Østby tollsted (Kongsvinger omgjøres fra distriktstollsted, tollstedene i Gjøvik og Moss legges ned).

• – Region Sør: Kristiansand regiontollsted, med denne underliggende struktur: Drammen tollsted, Skien tollsted, Sandefjord tollsted (Drammen omgjøres fra distriktstollsted, tollstedene i Tønsberg, Sandefjord og Larvik slås sammen, Arendal tollsted legges ned).

• – Region Vest: Bergen regiontollsted, med denne underliggende struktur: Stavanger tollsted, Haugesund tollsted, Ålesund tollsted, Egersund ekspedisjons- og kontrollenhet, Måløy ekspedisjonsenhet (Stavanger omgjøres fra distriktstollsted, Måløy omgjøres fra tollsted, tollstedene i Molde, Kristiansund, Florø, Odda, og Stord legges ned).

• – Region Midt-Norge: Trondheim regiontollsted, med denne underliggende struktur: Bodø tollsted, Narvik/Bjørnfjell tollsted, Mo tollsted, Vauldalen tollsted, Junkerdalen tollsted, Steinkjer kontrollenhet (Bodø omgjøres fra distriktstollsted, Steinkjer omgjøres fra tollsted, Narvik tollsted slås sammen med Bjørnfjell ekspedisjons- og kontrollenhet, Sortland tollsted legges ned, Mosjøen tollsted legges ned.).

• – Region Nord: Tromsø regiontollsted, med denne underliggende struktur: Harstad tollsted, Hammerfest tollsted, Kirkenes tollsted, Helligskogen tollsted, Polmak tollsted, Vadsø kontrollenhet (Vadsø omgjøres fra tollsted, Alta tollsted legges ned, kontrollenhetene i Honningsvåg, Båtsfjord og Vardø legges ned).

I St.prp. nr. 1 for Finansdepartementet ble det bl.a. gitt en nærmere omtale av behovet for denne omorganiseringen. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for de forhold Regjeringen i sine vurderinger av hva som er hensiktsmessig organisering av tollregionene i tillegg har lagt vekt på knyttet til etatens oppgaveutføring.

Den nye løsningen vil etter Regjeringens mening gi klare gevinster i forhold til dagens organisering. Den nye strukturen, kombinert med omdisponering av ansatte og opprettelse av mobile kontrollgrupper, vil bidra til høyere kvalitet og økt effektivitet i arbeidet, samt til bedre ressursutnyttelse. Det legges til grunn at etatens tjenestetilbud vil bli like godt eller bedre enn i dag, både for de reisende og næringslivet. I tillegg vil omorganiseringen medføre riktigere toll- og avgiftsinngang.

Regionene har knapt 1 500 ansatte, og ingen er forutsatt oppsagt som følge av omorganiseringen. Det er beregnet at i underkant av 5 pst. av de ansatte vil bli direkte berørt av endringen gjennom bytte av tjenestested. Anslagsvis halvparten av de som blir berørt på den måten, må påregne flytting eller pendling.

Arbeidet med denne omorganiseringen vil starte så snart som mulig og i hovedsak være gjennomført innen utgangen av neste år. De budsjettmessige konsekvensene for 2004 vil bli behandlet i forbindelse med 2004-budsjettet.

Regjeringen vil følge opp virkningene av omorganiseringen, spesielt med fokus på konsekvensene for næringslivet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar omtalen i proposisjonen av organisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003) vedrørende omorganisering av Toll- og avgiftsforvaltningens ytre etat, hvor det blant annet ble pekt på betydningen av at tollstedstrukturen må tilpasses næringslivets behov og ikke hindre en effektiv eksportrettet næringsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet er glad for at Regjeringen på denne bakgrunn er kommet til at Måløy opprettholdes som betjent ekspedisjonsenhet, men mener de samme hensyn tilsier at også Sortland opprettholdes som betjent ekspedisjonsenhet og ber Regjeringen foreta en ny vurdering av dette.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at desse medlemene peika på at forslaget til Regjeringa er for omfattande når det gjeld sentralisering av etaten, og at desse medlemene ynskte at det arbeidet etaten sjølv har sett i gong, med å greie ut kva oppgåver som kan flyttast frå sentrale strok til distriktseiningane, burde ha vore fullført før ein byrjar å leggje ned kontor. Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa no foreslår å oppretthalde Narvik tollstad, men er usamde i at dette fører til forslag om nedlegging av Sortland, og ber Regjeringa oppretthalde Sortland som ekspedisjonseining.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003) vedrørende omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre etat. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet her fremmet forslag som var basert på Tolletatens egne prioriteringer. Disse medlemmer konstaterer at dette forslaget ikke fikk flertall og slutter seg på bakgrunn av dette til Regjeringens omtale av organiseringen av toll- og avgiftsetaten.

17.13 Tiltak for å styrke økonomistyringen i staten

Sammendrag

Som omtalt i Gul bok 2003, avsnitt 7.1, tar Finansdepartementet sikte på å samordne eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under Finansdepartementet. Formålet med samordningen er å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området. Som ledd i dette arbeidet planlegger Finansdepartementet å etablere Senter for statlig økonomistyring.

Senter for statlig økonomistyring vil være et forvaltningsorgan med funksjoner og oppgaver som i dag utføres av Finansdepartementet, Skattedirektoratet og 18 skattefogdkontorer. Samordningen vil etter planen skje fra 1. januar 2004 og berører om lag 280 personer i de nevnte virksomhetene.

Senter for statlig økonomistyring planlegges etablert med én sentral enhet samlokalisert med Skattedirektoratet, og seks regionkontor lokalisert på steder der det i dag er skattefogdkontorer. Det legges opp til å etablere regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. I tillegg vil det bli opprettholdt et kontor i Vadsø som skal utføre spesialfunksjoner under regionkontoret i Tromsø.

Ved valg av lokalisering av virksomheten er det lagt vekt på å videreføre den økonomifaglige kompetansen ved skattefogdkontorene og Skattedirektoratet, ivareta hensynet til en regional balanse og begrense de økonomiske og administrative konsekvensene av reorganiseringen. Det er også i noen grad lagt vekt på dagens lokalisering av kunder.

Den sentrale enheten skal være et relativt lite ekspertorgan for økonomistyring og vil primært ivareta forvaltningsoppgaver. I tillegg til virksomheten knyttet til statlig økonomistyring som i dag utføres i Skattedirektoratet, er det aktuelt å overføre en begrenset del av virksomheten i Finansdepartementet til den sentrale enheten.

De seks regionkontorene vil rendyrke den operative rollen som leverandør av fellestjenester til statlige virksomheter (lønns- og regnskapstjenester, systemtjenester og driftstjenester). Regionaliseringen av de operative fellestjenestene vil bli gjennomført over en toårsperiode.

Virksomhet innenfor statlig økonomistyring er ikke en naturlig del av skatteetatens virksomhet. En samordning av ressursene på overordnet nivå vil bidra til en mer hensiktsmessig oppgave- og ansvarsdeling mellom Finansdepartementet og underliggende virksomheter. Samordningen vil styrke økonomistyringen i staten ved økt vektlegging av veilednings- og rådgivningsoppgaver, standardsetting, informasjonsformidling og andre forvaltningsoppgaver innenfor statlig økonomistyring. Felles standarder og fellesorganisering av funksjoner for staten vil kunne gi lavere kostnader for statlige virksomheter.

Som ledd i arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen vil Finansdepartementet gjennomføre en forenkling av økonomiregelverket for staten, der regelverket konsentreres om grunnleggende og absolutte krav. På relevante områder harmoniseres bestemmelsene i økonomiregelverket med det som gjelder for privat sektor. Forenklingen av økonomiregelverket legger bedre til rette for å utnytte elektronisk saksgang i økonomitjenestefunksjonen. Finansdepartementet tar sikte på å sende på høring et forslag til endringer i økonomiregelverket til departementene før sommeren 2003, med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2004.

Omstillingskostnadene knyttet til samordningen av virksomheten innen statlig økonomistyring vil bli begrensede med den planlagte organisasjonsmodellen. Dette skyldes bl.a. at det tas utgangspunkt i skatteetatens nåværende organisasjon. Det legges til grunn at tiltaket etter få år vil føre til en varig årlig innsparing som samlet overstiger omstillingskostnadene.

Den planlagte samordningen av ressurser innen statlig økonomistyring vil bli nærmere omtalt, og de budsjettmessige konsekvensene av forslaget vil bli lagt frem, i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringen forslag om å etablere et senter for statlig økonomistyring med en sentral enhet og seks regionkontorer. Disse medlemmer tar det for gitt at den foreslåtte omorganiseringen, og lokaliseringen av regionkontorene, er basert på de kriterier som er nevnt i St.prp. nr. 65 (2002-2003) under omtalen av fritak for å styrke økonomistyringen i staten. Her heter det at det er lagt vekt på å videreføre den økonomifaglige kompetansen ved skattefogdkontorene, ivareta hensynet til regional balanse og begrense økonomiske og administrative konsekvenser av reorganiseringen. I tillegg er det lagt noe vekt på dagens lokalisering av kunder.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringa sitt forslag om å reorganisere økonomitenestene i skatteetaten. Forslaget går konkret ut på å etablere ei sentral eining i Oslo, samt å dele landet inn i 6 regionar .

Desse medlemene viser til at Regjeringa stiller spørsmål ved fylkeskontora sin kompetanse, og at Riksrevisjonen har tidlegare peika på at det er trong for kvalitativ styrking av økonomistyringsfunksjonen i staten. Desse medlemene vil peike på at etaten allereie har tatt konsekvensen av Riksrevisjonen sin kritikk, og difor i fleire år drive med kompetanseoppbygging av dei tilsette. Slik det er i dag, vert tilsette over heile landet brukt til store prosjekt i regi av Skattedirektoratet og Finansdepartementet. Alt etter kva kompetanse ein har, vert rådgjevarar engasjert i samband med innføring av nye verktøy som budsjettstyringsverktøy, løns- og personalsystem, eller innanfor MVA3 prosjektet.

Finansdepartementet gjennomfører for tida òg ei foreinkling av økonomistyringsregelverket, mellom anna ved å legge til rette for elektronisk saksgang som legg betre til rette for å effektivisere løns- og rekneskapsarbeidet og transaksjonsoppfølging til meir strategisk orientert økonomistyring, mellom anna med bruk av rådgiving og rettleiing i økonomistyringa. Desse medlemene vil peike på at Regjeringa sjølv skriv at dette vil føre til at økonomitenesta vert uavhengig av kvar tenesta vert utført, så for desse medlemene er det uforståeleg at ein då foreslår å sentralisere desse oppgåvene.

Desse medlemene vil vise til den leiande blesten i organisasjonstenkinga i statleg sektor dei siste åra, har vore store regionkontor (store geografiske regionar) som struktureiningar. Regionaliseringa til dei store byane våre fører til urbanisering av makt og avgjerdsnivå. Desse medlemene vil vise til departementet sitt svar på desse medlemene sitt spørsmål nr. 103, på kor mange statlege arbeidsplassar som er omfatta av dei forslag som ligg på regionaliseringane/restruktureringane i kartverket og den statlege økonomistyringa, i revidert nasjonalbudsjett. Svaret viser at 170 tilsette rundt om i fylka vil måtte endre fysisk arbeidsstad som følgje av sentraliseringa av økonomistyringa, og samla sett vil 280 tilsette verte råka av dei endringar som ligg i forslaget.

Desse medlemene vil understreke at dette vil føre til tap av høg kompetanse. Ei regionalisering av avgjerdsnivåa vil vere med å tappe distrikta for folk med høg kompetanse, og ein svekkar breidda i høgkompetente fagmiljø. På sikt vil dette forverre rekrutteringa av kompetente fagfolk i distrikta, fordi ein må ha ei breidde i fagmiljøa for å kunne tilby attraktive arbeidsplassar for folk med høg kompetanse.

Desse medlemene vil, med denne grunngjevinga, gå imot Regjeringa sitt forslag om oppretting av seks regionkontor, og vil framheve at Regjeringa gjerne må opprette ei sentral eining for statleg økonomistyring, men oppretthalde dei 18 skattefogdkontora, og gjerne desentralisere enno meir av tenestene og slik fullt ut utnytte nye teknologiske løysingar.

17.14 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

17.14.1 Sammendrag

17.14.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Stortinget ga i forbindelse med salderingen av 2003-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å redusere departementenes driftsutgifter med 150 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon av bevilgningen på kap. 2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departementene, jf. omtale i avsnitt 1.4. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kap. 2309 som dermed er økt med 150 mill. kroner.

I saldert budsjett var det avsatt reserver for å dekke inntektsoppgjør innenfor en ramme på 5 pst. inntektsvekst fra 2002 til 2003. I Revidert nasjonalbudsjett 2003 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2002 til 2003 nedjustert med 1/2 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet 2003 til 41/2 pst. Det må på denne bakgrunn påregnes lavere utgifter til lønn og trygdeytelser mv. enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet i fjor høst. En reduksjon av lønnsveksten med 1/2 prosentpoeng reduserer statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen settes ned med 1 206 mill. kroner.

17.14.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) var det avsatt reserver til å dekke inntektsoppgjør innenfor en ramme på 4,5 pst.

I St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om trygdeoppgjeret 2003 blir det fremmet forslag som innebærer en vekst i gjennomsnittlig grunnbeløp på 4,73 pst. fra 2002 til 2003. I forhold til en vekst på 4,5 pst. vil dette medføre økte utgifter på 329 mill. kroner i 2003. På den bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kapittel 2309 økes med 329 mill. kroner. Det vises til omtale i kap. 1.

17.14.1.3 Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt17.14

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. ­forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Ymse
	1	Tilbakeføring av innsparing	+150 000	+150 000	+150 000	+150 000	+150 000	+150 000	+150 000
	2	Lavere inntektsoppgjør	-1 356 000	-1 356 000	-1 356 000	-1 356 000	-1 356 000	-1 356 000	-1 356 000
	3	Trygdeoppgjør St.prp. 75	+329 000	+329 000	+329 000	+329 000	+329 000	+329 000	+329 000
	4	Innsparingsfullmakt	0	-100 000	-100 000	0	-100 000	-100 000	-100 000
	5	Inndekning, Trygdeoppgjøret	0	-255 700	-255 700	0	-255 700	-255 700	-255 700
Sum	1-5	Diverse endringer	-877 000	-1 232 700	-1 232 700	-877 000	-1 232 700	-1 232 700	-1 232 700
	6	Trygdeoppgjøret, jf. sosialkom.	0	0	+572 000	+572 000	+572 000	+572 000	+572 000
	7	Innsparingsfullmakt, Forsvaret	0	0	0	0	-100 000	0	0
Sum	1-7		-877 000	-1 232 700	-660 700	-305 000	-760 700	-660 700	-660 700

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår en nedjustering på 1 365 mill kroner grunnet lavere inntektsoppgjør, en oppjustering på 150 mill. kroner grunnet tilbakeføring av innsparing og en oppjustering på 329 mill. kroner grunnet oppjusterte forventninger til kostnadene ved trygdeoppgjøret ved fremleggelse av Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Disse medlemmer foreslår også å redusere denne posten med 100 mill. kroner i påvente av effektivisering av drift i staten, jf. forslag nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

"Innsparingsfullmakt

Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter med unntak av helseforetakene. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudskjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Forsvaret fram til 2005 er pålagt å spare 2 mrd. kroner i driftsutgifter, og forutsetter at dette målet skal nås. Disse medlemmer mener det er rom for en ytterligere effektivisering i Forsvaret, og fremmer derfor forslag om at forsvaret pålegges en ytterligere effektiviseringsgevinst på 100 mill. kroner for 2003. Bevilgningsforslaget legges under kap. 2309 post 1 Ymse utgifter, og Regjeringen gis fullmakt til å fordele kuttet.

Disse medlemmer påpeker at det finnes effektiviseringspotensial mange steder i statsadministrasjonen, og foreslår derfor et generelt kutt på 100 mill. kroner, i statsadministrasjonen utenom forsvaret og helseforetakene som har fått spesifikke effektiviseringskrav. Regjeringen får fullmakt til å fordele kuttet.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003), kapittel 12. Disse medlemmer vil fremme forslag om at det i årets trygdeoppgjør legges til grunn 4,4 pst. økning av grunnbeløpet til kompensasjon for forventet lønnsvekst etter korreksjon for "spesielle tilhøve". Dette utgjør 572 mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen. Etterreguleringen for siste to års underregulering av grunnbeløpet (0,6 pst. fra 2001 og 2002, og 0,5 pst. fra 2002 til 2003) kommer i tillegg, og foreslås bevilget som i Regjeringens tilbud til organisasjonene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a

Innsparingsfullmakt

Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24) med unntak av helseforetakene og Forsvaret. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudskjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309."

b

Innsparingsfullmakt

"Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på forsvarets budsjett. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309."

Sosialkomiteens behandling av ­trygdeoppgjøret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å redusere kap. 2309.01 med 255,7 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 284 (2002-2003) Om trygdeoppgjeret 2003. For å dekke inn kostnaden ved forslag fra flertallet i sosialkomiteen til innstillingen om trygdeoppgjøret, vil flertallet øke bevilgningen med 572 mill. kroner over ymse.

Forslag om bevilgninger, kap. 2309 post 1

Voteringspost 1-5 Diverse endringer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tabell og merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Ymse
		Sum 1-5 Diverse endringer, nedsettes med	1 232 700 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tabell og merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Ymse
		Sum 1-5 Diverse endringer, nedsettes med	877 000 000"

Voteringspost 6 Trygdeoppgjøret, jf. sosialkomiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til tabell og merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Ymse
	6	Trygdeoppgjøret, jf. sosialkomiteen, forhøyes med	572 000 000"

Voteringspost 7 Innsparingsfullmakt, Forsvaret

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til tabell og merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Ymse
	6	Innsparingsfullmakt, Forsvaret, nedsettes med	100 000 000"

Komiteens tilråding under kap. 2309 post 1

Komiteen viser til de fremsatte forslag under kap. 2309 post 1 foran. Komiteen tar til etterretning at følgende forslag føres til komiteens tilråding under kapittel 23:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Ymse
	1-5	Diverse endringer, nedsettes med kr 1 232 700 000
	6	Trygdeoppgjøret, sosialkomiteen, forhøyes med kr 572 000 000
		Sum: nedsettes med	660 700 000
		fra kr 7 272 418 000 til kr 6 611 718 000"

18. Forsvarsdepartementet

18.1 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Post 45 Store nyanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Regjeringen foreslår at forsvarsbudsjettet reduseres med 170 mill. kroner. Reduksjonen legges på kap. 1760 post 45. Ved iverksettelsen av reduksjonen vil omleggingen til ny forsvarsstruktur bli skjermet. Det vil i forbindelse med fremleggelsen av Forsvarsdepartementets omgrupperingsproposisjon til høsten eventuelt bli fremmet forslag til annen inndekning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), der Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble enige om struktur, volum og økonomiske rammer for inneværende planperiode for Forsvaret.

Flertallet vil understreke betydningen og nødvendigheten av at dette forliket står fast, både når det gjelder strukturen og den økonomiske rammen på 118 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere kap. 1760 post 45 med 170 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å redusere kap. 1760.45 med ytterligere 50 mill. kroner på denne posten, til sammen en reduksjon på 220 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	220 000 000
		fra kr 6 763 495 000 til kr 6 543 495 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er videre innforstått med at det etter NATO-toppmøtet i november 2002 ble foretatt visse endringer i de planlagte investeringene for å tilfredsstille NATOs Prague Capabilities Commitments. Dette i forståelse med Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 foreslår å redusere kap. 1760 post 45 med 170 mill. kroner for inneværende budsjettår. I svar på spørsmål 15 fra Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen lister Finansdepartementet opp hvilke prosjekter som skal utsettes uten at det går utover moderniseringen av Forsvaret. Forsvarsdepartementet skriver også at:

"Når Forsvarsdepartementet til høsten fremmer en omgrupperingsproposisjon for Stortinget vil departementet også ha bedre grunnlag for å vurdere om det mulig å legge helt eller deler av kuttet på aktivitetsreduksjonene/drift som ikke er relatert til omleggingen. Rammen forsvarsforliket, som innebærer at Forsvaret skal få bevilget 118 mrd i perioden i ligger fast."

Disse medlemmer tar dette til etterretning.

Disse medlemmer viser videre til svar fra departementet på spørsmål 89 fra Sosialistisk Venstrepartis fraksjon i finanskomiteen der departementet bl.a. sier at: "Blant større prosjekter hvor det er planlagt oppstart av anskaffelser/delanskaffelser i å, og hvor midler kan frigjøres ved å utsette disse er", hvorpå det listes opp en del investeringsprosjekter. Disse medlemmer vil understreke at flere av disse, dersom disse blir utsatt, vil ramme sysselsettingen i norsk forsvarsindustri. Det gjelder bl.a. også nye Skjold MTB, der disse medlemmer er opptatt av kontrakten fremmes for Stortinget før sommeren. Disse medlemmer vil legge vekt at ingen investeringsprosjekter må utsettes slik at norsk industri rammes. På denne bakgrunnen vil disse medlemmer forskyve på inntil 225 mill. kroner fordelt på 57 mill. kroner på kap. 1760 post 45 (Brukte Leo 2A4) og 143 mill. kroner på kap. 1710 post 47 (Nybygg og nyanlegg). Disse medlemmer vil vise til at Regionsfelt Østlandet er kommet sent i gang, og derfor kan forskyves noe innenfor rammen. Disse medlemmer vil understreke at vedtaket fra juni 2002 om en ramme på 118 mrd. kroner, og de vedtatte strukturendringene fra 2001 og 2002 ligger fast.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	227 000 000
		fra kr 6 763 495 000 til kr 6 536 495 000"

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foran.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at det i en tid med store omorganiseringer og stadig strengere krav til materiell, er behov for de midler som er avsatt til investeringer.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å utsette og stanse enkelte anskaffelser og utbygginger innenfor Forsvaret. Til sammen vil dette frigjøre 392 mill. kroner på årets budsjett. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot utbygging av Regionfelt Østlandet og anskaffelse av nye fregatter, og at det er budsjettert med over 1,6 mrd. til disse to prosjektene for 2003. Disse medlemmer mener at utbygging av Regionfelt Østlandet umiddelbart må stanses, og at kostnadsutviklingen for de nye fregattene må bringes under kontroll. Disse medlemmer viser til at fregattprosjektet pådrar seg stadig nye kostnader. Disse medlemmene vil redusere bevilgningen til utbygging av Regionfelt Østlandet og anskaffelse av nye fregatter med 200 mill. kroner. Disse medlemmer går imot anskaffelse av Taktisk Data Link-16 (TDL-16), og ønsker å overføre 50 mill. kroner fra dette prosjektet til styrking av kystvakten (kap. 1790), jf. merknad til avsnitt 21.1 Kystvakten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	812 000 000
		fra kr 6 763 495 000 til kr 5 951 495 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
		nedsettes med	170 000 000
		fra kr 6 763 495 000 til kr 6 593 495 000"

19. Olje- og energidepartementet

19.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

19.1.1 Post 1 Driftsutgifter og Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

19.1.1.1 Oppfølging av innstillingen til gassmeldingen - St.meld. nr. 9 (2002 2003)

Sammendrag

Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv., en rekke vedtak, jf. Innst. S. nr. 167 (2002 2003). I tilknytning til oppfølgingen av flere av disse vedtakene vil det være nødvendig med et omfattende utredningsarbeid. Dette gjelder blant annet følgende vedtak:

• – vurdering av opprettelsen av en garantiordning for vannbåren varme

• – utrede alternative løsninger for hvordan gass kan føres frem til aktuelle innenlandske brukere

• – opprette et bredt sammensatt nasjonalt hydrogenutvalg

• – legge frem et konkret forslag til - fortrinnsvis - et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt marked

• – opprette et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi og i denne forbindelse blant annet legge frem en plan med forslag til kapitalisering og utvidet funksjonsområde for selskapet, herunder hydrogen og eventuelt petrokjemi.

Oppfølgingen av ovennevnte vedtak medfører merutgifter over departementets budsjett. Til dels vil det være nødvendig med nye utredninger i forhold til opplegget i St.meld. nr. 9 (2002-2003). På andre områder vil det kreve mer omfattende utredninger enn det som fulgte av opplegget i meldingen. Det er i tillegg satt relativt korte frister for når Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget. Dette gjør at en del planlagte utredninger må forseres frem i tid.

Videre har Stortinget bedt Regjeringen opprette et bredt sammensatt nasjonalt hydrogenutvalg som skal formulere nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping.

Det budsjetteres med driftsutgifter knyttet til utvalgsgodtgjørelse, reiser, sekretariatet og møter i 2003. Videre budsjetteres det med utgifter knyttet til utredninger. For å sikre et hensiktsmessig grunnlag for utvalgets drøftelser og anbefalinger, vil det være nødvendig å gjennomføre ulike eksterne utredninger.

Ovennevnte gjør det nødvendig i større grad enn normalt å basere arbeidet med oppfølgingen av Stortingets vedtak på eksterne utredninger og konsulentbistand. Totalt anslås merutgiftene til 7 mill. kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 19.1.1.5 når det gjelder forslag om bevilgning under postene 1 og 21.

19.1.1.2 Opprettelse av offentlig utvalg som skal vurdere hjemfallsinstituttet

Sammendrag

Det er besluttet å nedsette et bredt sammensatt utredningsutvalg for hjemfall. For å oppnå denne bredden er utvalget nedsatt med 12 utvalgsmedlemmer inkludert utvalgslederen. På den måten har de mest sentrale interesseorganisasjonene blitt representert i tillegg til de tre mest involverte departementene. For å sikre nødvendig interesseuavhengighet, er det oppnevnt en uavhengig økonom og en uavhengig jurist i utvalget.

Utvalget vil ha en meget stram fremdrift for sitt arbeid. Det tas sikte på å legge frem en NOU høsten 2004. Dette innebærer hyppige møter gjennom 2003 og 2004. Den stramme fremdriftsplanen fordrer et effektivt og godt sammensatt sekretariat.

Det budsjetteres i 2003 med totalt 2,5 mill. kroner i utredninger og driftsutgifter for utvalget, herunder utvalgsgodtgjørelse, reiser, sekretariat og møter. Videre budsjetteres det med utgifter knyttet til utredninger. For å sikre et hensiktsmessig grunnlag for utvalgets drøftelser og anbefalinger, vil det være nødvendig å innhente analyser og utredninger fra frittstående forsk­ningsinstitusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 19.1.1.5 når det gjelder forslag om bevilgning under postene 1 og 21.

19.1.1.3 Konsekvensutredning i Barentshavet (ULB)

Sammendrag

For å sikre at petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene skjer innenfor forsvarlige miljørammer, har Regjeringen satt i gang et arbeid med en utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB). Utredningen har som formål å presentere de mest sentrale problemstillingene knyttet til miljømessige, fiskerimessige og samfunnsmessige konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området.

Det tas sikte på at konsekvensutredning ferdigstilles i løpet av høsten 2003. Konsekvensutredningen er budsjettert til totalt 10 mill. kroner, som innebærer en merutgift på 4 mill. kroner i forhold til det som er avsatt over budsjettet for 2002 og 2003. Merutgiftene har hovedsakelig sammenheng med økte utgifter til sekretariatsfunksjonen som opprinnelig var tenkt lagt til Oljeindustriens Landsforening.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 19.1.1.5 når det gjelder forslag om bevilgning under postene 1 og 21.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) og i Innst. S. nr. 87 (2002-2003), der Sosialistisk Venstreparti understreker det dokumenterte behovet for ny kunnskap i konsekvensutredningene av eventuell petroleumsproduksjon i Barentshavet. Disse medlemmer mener dette behovet ikke dekkes av Regjeringens opplegg for konsekvensutredning, og foreslår derfor å øke denne posten med 2 mill. kroner.

19.1.1.4 Opprettele av sekretariat i Riyadh

Sammendrag

På energiministermøtet i Osaka (8th International Energy Forum - IEF) i september 2002 ble det besluttet å opprette et permanent sekretariat i Riyadh for dialogprosessen mellom produsenter og konsumenter.

Finansieringen vil skje ved bidrag fra deltakerlandene som beregnes ut i fra landenes andel av totalt eksport- og importvolum av olje og gass til landene. Norges andel på 3,4 pst. utgjør 137 000 USD, hvorav OEDs andel er på 91 333 USD. Resterende beløp dekkes over UDs budsjett. I tillegg vil det i 2003 påløpe utgifter knyttet til norsk deltagelse i sekretariatets organer, arrangement av en eller to møter i Norge for disse organer, samt andre mulige bidrag til sekretariatet i den etableringsfase som det nå befinner seg i. Det budsjetteres med totalt 1,2 mill. kroner i norsk bidrag til IEF-sekretariatet i 2003 over OEDs budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 19.1.1.5 når det gjelder forslag om bevilgning under postene 1 og 21.

19.1.1.5 Forslag om bevilgning under post 1 og post 2

Sammendrag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1800 post 1 Driftsutgifter med totalt 2,7 mill. kroner for 2003. Videre foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter med totalt 12 mill. kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra finansminister Per-Kristian Foss 5. juni 2003, side 4, hvorfra følgende hitsettes:

"Under omtalen av kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter på s. 234-236 fremkommer det ikke konkret hvilke elementer som ligger til grunn for bevilgningsforslagene.

I tabellen nedenfor gis en oversikt over fordelingen av de forslåtte bevilgningsøkningene under kap. 1800 postene 1 og 21.

Beskrivelse	Post 1	Post 21
Oppfølging av innstilling til gassmeldingen	1 000 000	6 000 000
Opprettelse av offentlig utvalg som skal vurdere hjemfallsinstituttet	1 500 000	1 000 000
Konsekvensutredning i Barentshavet		4 000 000
Opprettelse av sekretariat i Riyadh	200 000	1 000 000
	2 700 000	12 000 000"

Standpunkttabell, punkt 19.1.1.5

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. ­forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
1800		Olje- og energidepartementet
	1	Driftsutgifter
	1	Oppfølging av innstillinga til gassmeldinga	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000
	2	Opprettelse av offentlige utvalg, hjemfall	+1 500	+1 500	+1 500	+1 500	+1 500	+1 500	+1 500
	3	Sekretariat Riyadh	+200	+200	+200	+200	+200	+200	+200
		Sum	2 700	2 700	2 700	2 700	2 700	2 700	2 700
	21	Spesielle driftsutgifter
	1	Oppfølging av gassmeldinga	+6 000	+6 000	+6 000	+6 000	+6 000	+6 000	+6 000
	2	Utvalg, hjemfall	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000	+ 1000
	3	Konsekvensutredn. ­Barentshavet	+4 000	+4 000	+4 000	+4 000	+6 000	+4 000	+6 000
	4	Riyadh	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000	+1 000	+1000
		Sum	+12 000	+12 000	+12 000	+12 000	+14 000	+12 000	+14 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Post 1

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 21

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad under punkt 19.1.1.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 24 430 000 til kr 36 430 000"

19.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Sammendrag

I St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten ble det lagt opp til at det skulle gjennomføres en gjennomgang av Oljedirektoratets organisering på bakgrunn av den reorganisering direktoratet hadde gjennomført. Det ble nevnt at denne gjennomgangen kunne skje i løpet av 2002 etter at man hadde høstet erfaring med den nye organiseringen. I Innst. S. nr. 169 (2001-2002) uttrykte kommunalkomiteen seg positivt til en slik gjennomgang.

I St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, legger Regjeringen opp til å skille ut sikkerhet og arbeidsmiljødelen fra Oljedirektoratet i et eget petroleumstilsyn underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ressursdelen av Oljedirektoratet forblir et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet. Det tas sikte på at ovennevnte deling skal være virksom fra 1. januar 2004. I lys av dette er det ikke lenger hensiktsmessig å gjennomføre den planlagte gjennomgangen av Oljedirektoratets organisering.

Det legges opp til at virksomhetene samlokaliseres i Oljedirektoratets lokaler. For å bidra til rolleklarhet og for å gjøre bygget hensiktsmessig for to etater, er det nødvendig å foreta enkelte bygningsmessige tilpasninger/endringer og gjøre om administrasjons-, informasjons-, og IKT-systemer. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1810 post 1 med 1,3 mill. kroner i 2003 for å dekke nødvendige utgifter for at begge skal være virksomme som selvstendige etater fra 1. januar 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1810 post 1 med 1,3 mill. kroner.

19.3 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

19.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Internkontrollforskriften vedrørende miljøtilsynet i henhold til vannressursloven ble vedtatt 21. februar 2003. Dette innebærer styrking av miljøtilsynet ved innføring av internkontrollsystemer hos anleggseierne, men også ved økt oppfølging fra vassdragsmyndigheten for å sikre at anlegg bygges, drives og vedlikeholdes i tråd med bestemmelser i lov og konsesjonsvilkår.

NVE anslår merutgiftene i forbindelse med miljøtilsynet til 1,5 mill. kroner for 2003. Dette har sin bakgrunn i at lønnskostnadene har økt mer enn forutsatt, og at økning i nødvendig oppfølging fra myndighetenes side resulterer i økt aktivitet og reiseutgifter. Videre er det medtatt for lite midler til utviklingsoppgaver for miljørevisjon, oppfølging av internkontrollsystemer og etableringen av gebyrfinansieringssystemet. NVE skal etter ikrafttreden av internkontrollforskriften øke gebyrfinansieringen av miljøtilsynet.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1820 post 1 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarende økning i inntektene, jf. kap. 4820 post 1 Gebyr- og avgiftsinntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1820 post 1.

19.3.2 Post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 21 (2002-2003) ble det bevilget 4 mill. kroner til ekstraordinære forbygningsarbeider i Meråker under kap. 1820 post 22.

I tillegg til sikringsbehovet i Meråker kommune er det også andre områder med akutt fare for ras, blant annet i Skaun i Sør-Trøndelag og i Skiens- og Porsgrunnsområdet.

Det er behov for å utføre sikringstiltak i form av erosjonssikring og motfyllinger i bunnen og langs breddene i Skienselva for å øke sikkerheten mot skred som kan ha svært alvorlige konsekvenser, da disse områdene er tett bebygd. Det er svært viktig at man kommer i gang med fysiske tiltak på de mest utsatte parsellene så raskt som mulig. Området Stadion/Tollnes anses for å være det mest kritiske. Det er nødvendig å starte opp arbeidene i løpet av sommeren 2003.

Behovet for sikringstiltak i Skaun kan sidestilles med Skiens- og Porsgrunnsområdet. Det gjelder spesielt sentrumsområdene i Skaun med relativt tett bebyggelse. I Skaun er det videre mulig å spare betydelige beløp vedrørende utgifter til masse hvis prosjektet blir igangsatt i sommer, da europaveien (E-39) skal legges om, og det blant annet skal sprenges en del tunneler. Massen fra tunnelene kan brukes i rassikringsprosjektet.

For 2003 er det samlet bevilget nær 55 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i vassdrag. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1820 post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag økt med 12 mill. kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1820 post 22.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at NVEs risikoklassifisering av områder med skredfare har avdekket en lang rekke steder med større enn akseptabel skredfare. Utbedring er en oppgave som må gjennomføres så raskt som mulig, og disse medlemmer mener det er en for passiv ambisjon å starte sikringstiltak på de mest utsatte områdene i 2003 og øker derfor bevilgningen til sikring og miljøtiltak med 5 mill. kroner for å intensivere dette arbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, forhøyes med	17 000 000
		fra kr 54 850 000 til kr 71 850 000"

19.3.3 Post 74 (Ny) Tilskudd til Haldenvassdragets Kanalselskap

Sammendrag

Haldenvassdragets Kanalselskap AS ble i 1998 slettet fra avgiftsregisteret, og i 1999 fikk selskapet et etterberegnet avgiftskrav på om lag 1,2 mill. kroner.

Haldenvassdragets Kanalselskap har søkt om ettergivelse av avgiften i medhold av merverdiavgiftsloven § 69 på bakgrunn av sakens spesielle omstendigheter. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelige forhold i denne saken som gir grunnlag for ettergivelse av det etterberegnede beløpet.

Kanalselskapet er satt i en meget vanskelig situasjon med bakgrunn i avgiftskravet. Innkreving vil sette hele virksomheten i vassdraget fremover i fare. Det foreslås derfor å bevilge 1,2 mill. kroner for 2003 for å avhjelpe de skadevirkninger innkrevning av avgiften vil påføre selskapet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,2 mill. kroner under kap. 1820 ny post 74.

19.4 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.4.1 Post 50 Overføring til Energifondet

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1825 post 50 med 20 mill. kroner, fra 279 til 259 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 1825 post 70 nedenfor, hvor det foreslås å øke tilskuddet til elektrisitetssparing i private husholdninger med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1825 post 50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til miljøvennlig og effektiv energibruk, slik at norsk industri kan styrke sin konkurranseevne. Dette gjelder både energikrevende norsk fastlandsindustri og annen industri. Disse medlemmer vil videre bidra til utvikling i byggenæringen ved å gi støtte til energiøkonomisering i næringsbygg og til energieffektive lavenergiboliger. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til Enova med 20 mill. kroner, 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 279 000 000 til kr 299 000 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den aktuelle debatten om behovet for økt omlegging av energimarkedet i Norge til mer vannbåren varme, mer nye fornybare energikilder og mindre avhengighet av elektrisitet, spesielt for husholdningene. ENOVA har fått ansvaret for utvikling av nye fornybare energikilder og energisparing og vinterens gode, men svært korte støtteordning for omlegging til bioenergi, varmepumper og energistyring og -sparing i husholdningene bør videreføres.

Disse medlemmer minner om at målet for ENOVAs omlegging til enøk og bærekraftig energi er 10 TWh ny energi og vannbåren varme innen 2010. Dette vil si 20-25 mrd. kroner i investeringer, og innebærer flere tusen nye varige arbeidsplasser. Dette arbeidet kan forseres, og tilskuddet til ENOVA bør økes med 200 mill. kroner i 2003. Sosialistisk Venstreparti har allerede fått flertall for å gi støtte til husholdninger på 20 pst. av kostnaden for trepelletskamin og varmepumpe. Disse medlemmer mener denne ordningen bør bli permanent.

Disse medlemmer påpeker at Norge har et stort u-utløst potensial for en bioenergiindustri og vindkraft. En satsning på bioenergibransjen vil generere 400 distriktsarbeidsplasser for hver TWh som går igjennom en industrialisert verdikjede. (Gasskraftverk generer sju arbeidsplasser pr. TWh.) Stimuleres dette politisk, kan vi utløse et potensial på 1 TWh hvert år de neste 10 åra. Det vil skape 400 nye varige arbeidsplasser bare i 2003.

Disse medlemmer påpeker videre at skal Norge nå målet om å ha 3 TWh vindkraft innen 2010, må det bygges ut vindmøller med ca. 1 000 megawatt installert effekt. Disse medlemmer foreslår derfor at post 1825 50 ENOVA forhøyes med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet, forhøyes med	180 000 000
		fra kr 279 000 000 til kr 459 000 000"

Disse medlemmer mener at strømkrisa vinteren 2002/2003 viser at skal norske husholdninger effektivt hjelpes ut av strømfella og energiomleggingen lykkes slik at Norge får en stor og lønnsom fornybar energiindustri må bevilgningene til ENOVA økes gradvis. Dette kan skje gjennom økt påslag i nettariffen som vil styrke ENOVAs handlingsrom, i forhold til det økte ambisjonsnivået for omlegging av energiforbruket som tidligere er vedtatt av Stortinget. Forutsigbare rammevilkår vil bidra til å gjøre langsiktige tiltak for omlegging og el-sparing attraktive.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 om å foreslå økt påslag i nettariffen som kan styrke ENOVAs inntekter."

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag. Sammenlignet med Regjeringens opplegg vil dette medlem øke post 50 med 20 mill. kroner. Dette medlem kan ikke akseptere at det blir kuttet i de midlene Energifondet (Enova) har til disposisjon. Det er mer aktuelt enn noen gang å øke bruken av alternativ energi.

19.4.2 Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i ­private husholdninger

Sammendrag

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 42 (2002-2003) å innføre en tilskuddsordning til elektrisitetssparing i private husholdninger.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 133 (2002-2003) sluttet Stortinget seg til innføringen av en slik ordning og vedtok å bevilge 50 mill. kroner over kap. 1825 post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger. I komiteens tilrådning heter det videre:

"Søknadsfristen for husholdningene til å søke om støtte til elektrisitetssparing fastsettes til 15. mars 2003. Stortinget ber Regjeringen foreslå eventuelle tilleggsbevilgninger til elektrisitetssparing når det foreligger en avklaring på finansieringsbehovet."

Enova SF administrerer denne ordningen. Gjennom ordningen kunne husholdninger søke om tilskudd til investeringer i varmepumper, pelletskaminer og styringssystemer. Tilskuddet er på 20 pst. av investeringen, oppad begrenset til 5 000 kroner for varmepumper og pelletskaminer og 2 000 kroner for styringssystemer. Dette er et strakstiltak som Enova forvalter på siden av den langsiktige satsingen på en miljøvennlig energiomlegging gjennom Energifondet.

Ved søknadsfristens utløp hadde Enova mottatt 50 421 søknader. Av disse søker 86,3 pst. om tilskudd til å installere varmepumpe, 4 pst. om tilskudd til styringsenhet for panelovner mv. og 9,7 pst. om tilskudd til pelletskaminer.

Den samlede kostnaden for ordningen kan med dette bli på mer enn 200 mill. kroner. Hvor mange som faktisk vil gjennomføre investeringen og dermed få utbetalt støtte, er imidlertid uvisst. Søker har en frist på fire måneder fra tilsagn er gitt til regning for kjøp og ferdig montering må forevises og støtten kan utbetales.

På bakgrunn av den informasjon en har i dag, foreslås bevilgningen under kap. 1825 post 70 økt med 25 mill. kroner, fra 50 til 75 mill. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1825 post 70 med inntil 150 mill. kroner i 2003, jf. forslag til romertallsvedtak. Totalramme for ordningen i 2003 vil med dette forslaget være på 225 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2003 med en oppsummering og endelig forslag til bevilgning under ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1825 post 70 med 25 mill. kroner.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til overskridelsesfullmakt, jf. forslag IV nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

19.5 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

19.5.1 Avsetning av statens olje og gass

Sammendrag

Statoil markedsfører statens olje og gass sammen med sin egen, i samsvar med avsetningsinstruks gitt av Olje- og energidepartementet i forkant av delprivatiseringen av selskapet. Dersom det foretas investeringer som øker verdien av statens og Statoils gass, skal staten ha sin del av inntektene og ta sin del av investeringene. Statoil vil være eier og avtalepart i slike prosjekter.

Statoil og e.l. Paso har signert en avtale hvor Statoil får rettigheter til en tredjedel av kapasiteten i terminalen for flytende naturgass i Cove Point, Maryland, USA. I tillegg overtar Statoil e.l. Pasos kontrakt om kjøp av gass fra Snøhvit. Statoil har også kjøpt lagerkapasitet i Storbritannia, slik at selskapet kan utnytte variasjoner i gassprisen. Ved å selge gass når etterspørselen er størst, kan det oppnås en høyere pris for gassen.

I forbindelse med disse to prosjektene belastes staten med til sammen 1 320 mill. kroner på kap. 2440 post 30 Investeringer. Begge prosjektene har som formål å øke verdien av statens og Statoils gass.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til merknader under avsnitt 19.5.3.

19.5.2 Gassled

19.5.2.1 Generelt

Sammendrag

Statens eierandel i Gassled, jf. St.prp. nr. 21 (2002-2003) er høyere enn den eierandel som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Dette medfører en oppjustering av investeringene for Gassled. I saldert budsjett la man til grunn en eierandel i Gassled på rundt 34 pst., mens det i det budsjettet som nå legges frem benyttes en andel av investeringene i Gassled på om lag 45 pst.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til merknader under avsnitt 19.5.3.

19.5.2.2 Nye prosjekter på Kårstø

Sammendrag

Eierne i Gassled vil investere i økt kapasitet på Kårstø i to prosjekter kalt DPCU II og CRAIER. De enkelte eierne i Gassled sin andel av investeringene i DPCU II og CRAIER avviker fra deres nåværende eierandel i Gassled. Flere av eierne i Gassled, herunder blant annet SDØE, investerer i de to nevnte prosjektene for en større andel enn sin nåværende eierandel i Gassled.

De nye anleggene skal, når de settes i drift, integreres fullt ut i Gassled. Deltageravtalen for Gassled, som er godkjent av departementet, fastsetter at det som følge av over-/underinvesteringer blant eierne i Gassled i prosjekter som skal integreres i Gassled, skal fastsettes en ny eierandel i Gassled.

SDØE-andelen i Gassled vil på denne bakgrunn øke f.o.m. det tidspunkt DPCU II og CRAIER er i drift. I tillegg vil SDØEs eierandel f.o.m. 1. januar 2011 øke i samsvar med deltageravtalen. Det vil bli foretatt korresponderende endringer i eierandelen i Dunkerque Terminal DA og Zeepipe Terminal Joint Venture.

Det kan ikke utelukkes at det i fremtiden vil kunne bli aktuelt med nye investeringer etter de regler som her er skissert.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til merknader under avsnitt 19.5.3.

19.5.3 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2003

Tabell 3.13 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Kap/post/underpost		Saldert budsjett 2003	Forslag til ny bevilgning for 2003	Endring
Kap. 2440
22	Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning	30 000 000	20 000 000	-10 000 000
25	Pro et contra-oppgjør		180 000 000	180 000 000
30	Investeringer	15 100 000 000	18 400 000 000	3 300 000 000
50	Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond	700 000 000	880 600 000	180 600 000
Sum kap. 2440		15 830 000 000	19 480 600 000	3 650 600 000
Kap. 5440
24.01	Driftsinntekter	96 700 000 000	98 300 000 000	1 600 000 000
24.02	Driftsutgifter	-18 000 000 000	-17 900 000 000	100 000 000
24.03	Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 400 000 000	-1 400 000 000	0
24.04	Avskrivninger	-16 000 000 000	-17 500 000 000	-1 500 000 000
24.05	Renter	-6 500 000 000	-6 200 000 000	300 000 000
24	Driftsresultat	54 800 000 000	55 300 000 000	500 000 000
30	Avskrivninger	16 000 000 000	17 500 000 000	1 500 000 000
80	Renter	6 500 000 000	6 200 000 000	-300 000 000
Sum kap. 5440		77 300 000 000	79 000 000 000	1 700 000 000
Kontantstrømmen til SDØE:
Innbetalinger		96 700 000 000	98 300 000 000	1 600 000 000
Utbetalinger		35 230 000 000	38 780 600 000	3 550 600 000
Netto kontantstrøm fra SDØE		61 470 000 000	59 519 400 000	-1 950 600 000

Kap. 2440 post 22 Fjerningsutgifter foreslås redusert med 10 mill. kroner, fra 30 til 20 mill. kroner. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at fjerning av Varg nå antas å skje i 2007.

Avtalene som er inngått med Statoil, Hydro og andre selskaper i 2001 og 2002 angående salg av i alt om lag 21,5 pst. av SDØE-andelene, åpner opp for at revisjon av pro et contra-oppgjørene som ble gjennomført i etterkant av overdragelsene kan foretas innen 2 år etter overdragelse. På grunnlag av den informasjon som er tilgjengelig på nåværende tidspunkt foreslås det en bevilgning på 180 mill. kroner under kap. 2440, ny post 25 Pro et contra-oppgjør. Videre foreslås det en fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under kap. 2440 post 25 og kap. 5440 post 1, jf. Forslag til vedtak III.

Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er økt med 3 300 mill. kroner, fra 15 100 til 18 400 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak SDØEs engasjement i terminalen Cove Point, Maryland, USA og kjøp av lagerkapasitet i Storbritannia. Statoil markedsfører statens gass sammen med sin egen, i samsvar med avsetningsinstruksen. Det vises for øvrig til egen omtale ovenfor om avsetning av statens olje og gass.

Andre forklaringer til økningen er at statens investeringer i Snøhvit prosjektet øker med om lag 830 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Videre er Statens eierandel i Gassled, og dermed andelen av investeringene, høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, jf. egen omtale av Gassled ovenfor. Videre er en vesentlig forklaring til økningen at investeringer som var planlagt i 2002 har blitt forskjøvet til 2003.

Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er økt med 180,6 mill. kroner. Anslaget for 2003 er som et resultat av en markant tilstramning i forsikringsmarkedet økt med 200 mill. kroner. Videre er anslaget reduseres med 19,4 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2002.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.01 Driftsinntekter er økt med 1 600 mill. kroner, fra 96 700 til 98 300 mill. kroner. Dette skyldes oppjusterte anslag for gassalg og økte priser. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kr 190 pr. fat i forhold til kr 180 pr. fat i saldert budsjett for 2003.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.02 Driftsutgifter er redusert med 100 mill. kroner, fra 18 000 til 17 900 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak at produksjonskostnadene i utvinningstillatelsene er redusert som følge av reduserte anslag for prospekter.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.04 og post 30 Avskrivninger er økt med 1 500 mill. kroner, fra 16 000 til 17 500 mill. kroner. Dette følger av en grundig gjennomgang av porteføljen for å verifisere reservene som brukes for å estimere avskrivinger for brønner og felt. Denne gjennomgangen resulterte i endret regnskapsprinsipp relatert til reservegrunnlaget. I revidert budsjett legger man 85 pst. av Oljedirektoratets reserveanslag til grunn. I saldert budsjett for 2003 la man 90 pst. til grunn.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.05 og post 80 Renter er redusert med 300 mill. kroner, fra 6 500 til 6 200 mill. kroner.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat er økt med 500 mill. kroner, fra 54 800 til 55 300 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert fra 61 470 mill. kroner til 59 519,4 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 1 950,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt i forbindelse med salg av SDØE-andeler, jf. forslag III under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2440 postene 22, 25, og 50, og kap. 5440 postene 24,30 og 80.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2440 post 30.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) og i Innst. S. nr. 87 (2002-2003) om olje- og gassvirksomheten, der disse medlemmer går inn for et lavere tempo i oljeleting og oljeinvesteringer. Konkret foreslår disse medlemmer å gå imot utbygging av Snøhvitfeltet, og foreslår derfor å stryke den foreslåtte økningen til denne utbyggingen i budsjettet, dvs. 830 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
	30	Investeringer, forhøyes med	2 470 000 000
		fra kr 15 100 000 000 til kr 17 570 000 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet finner kostnadsutviklinga i Snøhvitprosjektet bekymringsfull og uheldig. Det vises til at statens investeringer i Snøhvitprosjektet øker med om lag 830 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Disse medlemmer forutsetter at Olje- og energidepartementet følger kostnadsutviklingen i prosjektet nøye framover. Det må føres en grundig kostnadskontroll i forhold til de vedtakene som er gjort, og Stortinget må bli orientert på egnet måte dersom det blir vesentlige endringer i kostnadsoverslagene i forhold til det som allerede er presentert.

19.6 Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Statens andel av kostnadene knyttet til disponering av innretninger på kontinentalsokkelen er regulert av Fjerningstilskuddsloven. Forventet utbetaling av fjerningstilskudd for 2003 er nå på om lag 230 mill. kroner, en økning på 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Tidspunktet fra fjerningsutgifter påløper og til selskapene fremmer sine krav varierer. Noen selskaper fremmer sine krav kvartalsvis det året de påløper, andre selskaper fremmer sine krav på et senere tidspunkt. Det er også usikkerhet i forbindelse med størrelsen på faktisk fjerningsutgift. Alt dette gjør at anslaget for utbetalt fjerningstilskudd er usikkert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2442 post 70 med 100 mill. kroner.

19.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)

Post 1 Gebyr- og avgiftsinntekter

Sammendrag

Økte utgifter i forbindelse med miljøtilsynet under kap. 1820 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyr- og avgiftsinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette oppjusteres anslaget på gebyr- og avgiftsinntekter med 1,5 mill. kroner, fra 19,6 til 21,1 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4820 post 1.

19.8 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 70 Garantiprovisjon, Statnett SF

Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002, ble det vedtatt å innføre en garantipremie for statsforetakenes langsiktige låneopptak. Som en foreløpig ordning ble det gitt et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje og på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år ble det innført en garantipremie på 1 pst.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det vedtatt at systemet skulle videreføres inntil videre. Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i 2002 og 2003 ble provenyinntektene for 2003 anslått til 30 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at systemet for beregning av garantipremie endres. Det foreslås at garantipremie beregnes for hvert enkelt låneopptak foretatt til og med 31. desember 2002, slik at premien tilsvarer den fordelen selskapet har av at gjelden er underlagt statsgaranti i henhold til lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven). Dette medfører at premien beregnes markedsmessig ut fra hva de enkelte lånene ville ha kostet selskapet dersom gjelden ikke var underlagt statsgaranti på de tidspunkt lånene ble tatt opp.

Forslaget er en følge av endringene i statsforetaksloven som trådte i kraft 1. januar 2003. I endringslovens overgangsregler er det vedtatt at staten opprettholder sitt garantiansvar for låneforpliktelser pådratt fram til utgangen av 2002, og at statsforetakene skal betale en årlig provisjon for de fordeler de statsgaranterte lånene gir. Fordelen som ble oppnådd for hvert enkelt lån er beregnet av uavhengige rådgivere og viser store individuelle forskjeller alt etter tidspunktet for låneopptak. For å kompensere for en viss usikkerhet i beregningen foreslår Regjeringen å sette satsen for det enkelte lån 10 pst. høyere enn beregningsresultatet. Det øker den gjennomsnittlige satsen fra 0,20 pst. til 0,22 pst.

På denne bakgrunn fremmes forslag om å redusere bevilgningen under kap. 4860 post 70 med 16,7 mill. kroner, fra 30 til 13,3 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.9 Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 80 Renter, Statnett SF

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det budsjettert med 52 mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2003. Renteinntektene under denne posten er knyttet til Statnetts serielån, som pr. 1. januar 2003 hadde en saldo på 800,4 mill. kroner. Renteinntektene knyttet til dette lånet beregnes med utgangspunkt i renten på ulike statspapirer.

Lånet er delt opp i flere transjer/avdrag som hver for seg knyttes opp mot et statspapir med en bestemt løpetid og kupongrente. Det er opp til Statnett å avgjøre hvilket statspapir den enkelte transjen skal knyttes til.

Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir og størrelsen på den tilhørende kupongrenten, gjør det vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet. Pr. i dag anslås renteinntektene for 2003 til 48,5 mill. kroner, det vil si 3,5 mill. kroner lavere enn tidligere budsjettert.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen for 2003 med 3,5 mill. kroner, fra 52 til 48,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.10 Kap. 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 80 Utbytte, Statnett SF

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det budsjettert med 450 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetaling i 2003 for regnskapsåret 2002.

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2002 ble 445 mill. kroner. For regnskapsåret 2002 settes utbyttet til 90 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003). På denne bakgrunn nedjusteres utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2002 med 49,5 mill. kroner, fra 450 til 400,5 mill. kroner som utgjør om lag 90 pst. av konsernets årsresultat etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnetts foretaksmøte juni 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5680 post 80 med 49,5 mill. kroner.

19.11 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

Post 80 Utbytte

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det budsjettert med 5 045 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2003 for regnskapsåret 2002. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamling 2003 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2002.

Konsernets årsoverskudd for 2002 korrigert for engangseffekter ble 16 700 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil står det at styret har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til USGAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45 pst. og 50 pst. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner. På denne bakgrunn foreslo styret i Statoil et utbytte på kr 2,9 pr. aksje for regnskapsåret 2002, mot kr 2,85 pr. aksje for regnskapsåret 2001. Dette utgjør om lag 38 pst. av årsoverskuddet før korrigering for engangseffekter. Vedtak om utbytte ble fattet på selskapets generalforsamling 8. mai 2003. Den norske stat eier 1 770 168 598 aksjer i Statoil. Utbyttet fra Statens aksjer i Statoil beløper seg dermed til 5 133 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2002 med 88 mill. kroner, fra 5 045 til 5 133 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 5685 post 80 med 88 mill. kroner.

19.12 Økt utvinning

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett for 2003 komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel."

Utvinningsgraden for det enkelte felt er i stor grad bestemt av utbyggingsløsningen. Valg av utbyggingsløsning og produksjonsmetode foretas på bakgrunn av økonomiske, ressurs-, miljø- og sikkerhetsmessige kriterier. Beslutning om bruk av ulike produksjonsmetoder, som injeksjon av gass eller vann i et oljefelt for å opprettholde trykket, vil ha stor betydning for hvor høy utvinningsgraden blir. Både utbyggingsløsning og produksjonsmetode inngår i plan for utbygging og drift av et funn, som må godkjennes av Stortinget eller Kongen i Statsråd, avhengig av størrelsen på investeringen. Utvinningsgrad beregnes ut fra mengden olje og gass som kan produseres sett i forhold til tilstedeværende olje og gass i et felt.

For å øke utvinningsgraden fra felt som allerede er i drift må det settes i verk tiltak på en rekke områder. I sluttfasen av et felts levetid vil produksjonen, og dermed inntektene, falle. På et tidspunkt vil inntektene falle til et nivå som er lik driftskostnadene for feltet, og produksjonen må stenges ned. For å forlenge levetiden og dermed øke utvinningsgraden for et felt, må man derfor foreta tiltak både for å øke produksjonen og for å senke driftskostnadene. Det første innebærer tiltak i de produserende formasjonene, samt utbedringer/vedlikehold av brønner og teknisk utstyr. Den andre utfordringen innebærer tiltak for å effektivisere driften av de tekniske innretningene, herunder omlegging av arbeidsprosesser og flytting av arbeidsplasser til land. Bruk av ny og mer effektiv teknologi og metoder spiller en viktig rolle både i forhold til å oppnå økt produksjon og mer effektiv drift. Innfasing av omkringliggende funn til eksisterende innretninger vil kunne forlenge levetiden på disse innretningene og derigjennom bidra til økt utvinningsgrad fra feltene de opprinnelig var bygget for å produsere.

Generelt gjelder at de enkleste reservoarmessige tiltakene for økt utvinning allerede er foretatt, og at nye tiltak vil være teknologisk mer risikofylt å gjennomføre. Ressursmessig vil prosjektene også gi forholdsvis mindre utbytte, fordi den gjennomsnittlige størrelsen på feltene i drift vil være fallende. Dette til sammen gjør at det kan være krevende å få lønnsomhet i mange fremtidige prosjekter som omfatter tiltak i reservoarene.

Etter dagens godkjente planer i lisensene er den forventede gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje på norsk sokkel 44 pst. Potensialet for økt utvinning er imidlertid fremdeles stort i de største feltene, og verdiskapingen kan bli betydelig dersom vi greier å få ut mer av disse feltenes restvolum.

Gjennomføring av tiltak for å øke utvinningsgraden på felt i produksjon er først og fremst operatørenes og rettighetshavernes ansvar. Myndighetenes viktigste rolle er å påse at rammebetingelsene gir tilstrekkelige insentiver til at gode prosjekter for økt utvinning gjennomføres. Videre må myndighetene være pådriver og utøve kontroll av operatørenes og rettighetshavernes arbeid med økt utvinning på det enkelte felt og i det enkelte område. I tillegg er det viktig at myndighetene bidrar til at det satses på forskning og utvikling.

Innenfor denne rammen vil Regjeringen arbeide for å oppnå en samlet gjennomsnittlig utvinningsgrad på 50 pst. for olje og 75 pst. for gass. Dersom dette nås, vil det medføre ca. 900 mill. Sm3 oljeekvivalenter i økt produksjon utover dagens planer. Som tidligere nevnt, innebærer målsettingen om økt utvinning at det må gjennomføres et vidt spekter av tiltak. Målsettingen om å oppnå en samlet utvinningsgrad på 50 pst. for olje og 75 pst. for gass er derfor krevende å realisere, og vil blant annet være avhengig av utvikling og anvendelse av kompetanse og teknologi i et langsiktig perspektiv.

Det gis i proposisjonen en status over Olje- og energidepartementets arbeid med økt utvinning på norsk sokkel. Forskning og utvikling omtales som et viktig element, og det gis en kort redegjørelse for noen eksempler på tiltak fra myndighetenes side for å øke utvinningen på konkrete felter. Regjeringen tar for øvrig sikte på å utarbeide en ny stortingsmelding om petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, som planlegges oversendt Stortinget våren 2004. Denne meldingen vil blant annet omtale Regjeringens arbeid og tiltak for å sikre en økonomisk optimal utvinning fra felt og funn på norsk sokkel.

Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om økt utvinningsgrad på norsk sokkel til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at Regjeringen ikke foreslår nye tiltak for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel slik Stortinget ba om i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003). Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets Dokument nr. 8:101 (2002-2003) der det foreslås tiltak for å sikre verfts- og verkstedindustrien og andre deler av offshore leverandørindustrien oppdrag i framtiden og at Regjeringen blir bedt om å se på tiltak for å holde et høyt tempo i tildelingen av nye utvinningstillatelser på norsk sokkel og for å legge til rette for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel, blant annet haleproduksjon og produksjon på marginale felt. I tillegg til dette har Stortinget ved flere anledninger påpekt behovet for større satsing på å øke utvinningsgraden på sokkelen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til Innst. S. nr. 198 (2002-2003) fra finanskomiteen:

"Flertallet finner grunn til å peke på at selv om investeringsnivået i norsk petroleumsindustri fortsatt holder seg på et høyt nivå i noen år fremover, så viser regjeringens utviklingsscenarier fra St.meld. nr. 38 (2001-2002) at dette kan endre seg, og det er flertallets oppfatning at en redusert leteaktivitet på norsk sokkel kan være bekymringsfull med tanke på sysselsettingen i deler av næringen.

Flertallet vil i den anledning peke på de utredninger som petroleumsindustrien nå selv gjør både med hensyn til beskatning og øvrig aktivitet i petroleumsindustrien og mener at blant annet disse utredninger kan gi nyttige innspill til en gjennomgang av så vel tempoet i nye utvinningstillatelser som de totale rammebetingelser for selskapene. Herunder bør særlig de fremtidige betingelser og incentiver for utvinning av små og marginale felt og såkalt "haleproduksjon" vurderes.

Flertallet viser i den anledning til Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2001-2002), Innst. S. nr. 87 (2002-2003) om olje- og gassvirksomheten, hvor et flertall i komiteen uttrykte at så vel "haleproduksjon" som utnyttelse av mindre felt kunne kreve justeringer av rammebetingelsene, blant annet vurdering av skattetilpasninger.

Flertallet viser til ovenstående og til finansministerens brev til komiteen av 26. mars 2003 og har merket seg at finansministeren på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med vurderinger av rammebetingelsene på skattesiden, herunder vurderinger av det utredningsarbeidet som nå gjennomføres av Kon-Kraft i det såkalte "skatteprosjektet"."

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 87 (2002-2003) om olje- og gassvirksomheten der komiteen uttaler:

"Komiteen mener det trengs en mer offensiv strategi for å utnytte ressursene i de feltene som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet. Dette gjelder utvinning av små felt som er påvist, haleproduksjon og større letevirksomhet i disse områdene."

Disse medlemmer viser også til OG21s brev av 30. april 2003 til Regjeringen der behovet for økt forsking på økt utvinningsgrad fremheves.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget bad Regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen nøyer seg med å beskrive status quo i Olje- og energidepartementet arbeid med økt utvinning på norsk sokkel. Det sies blant annet at "myndighetenes viktigste rolle er å påse at rammebetingelsene gir tilstrekkelige insentiver til at gode prosjekter for økt utvinning gjennomføres" samt at "det er viktig at myndighetene bidrar til at det satses på forskning og utvikling." Disse medlemmer finner det derfor interessant å se at Regjeringen selv skriver at "den petroleumsrelaterte forskningsaktiviteten er synkende".

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen tar sikte på å oversende Stortinget en ny stortingsmelding om petroleumsvirksomheten på norsk sokkel i løpet av våren 2004 hvor Regjeringens arbeid og tiltak skal omtales. Disse medlemmer viser til at det bare er et halvt år siden St.meld. nr. 38 (2001-2002) om olje- og gassvirksomheten ble behandlet.Disse medlemmer håper på en offensiv melding fra Regjeringen, men har så langt funnet liten vilje hos Regjeringen til å ta problemene på alvor.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:79 (2002-2003) om endringer i petroleumsskattesystemet, hvor finansministeren i brev til finanskomiteen ikke fant behov for å vurdere endringer i skattesystemet, men i etterkant har kommet med utspill om "at utviklingen i oljevirksomheten er mer bekymringsfull en den bør være" og "er åpen for alt" når det gjelder petroleumsskattesystemet, jf. Stavanger Aftenblad, 20. mai 2003.

20. Enkelte endringer på stats­budsjettet for 2003 i forbindelse med trygdeoppgjøret mv., St.prp. nr. 75 (2002-2003)

20.1 Bakgrunn

Sammendrag

I proposisjonen fremmer Regjeringen forslag om enkelte endringer på statsbudsjettet for 2003 i forbindelse med trygdeoppgjøret mv. Bakgrunnen for forslagene er at Regjeringen etter en samlet vurdering foreslår en økning i folketrygdens grunnbeløp som gjør det nødvendig å redusere øvrige bevilgninger på statsbudsjettet slik at budsjettet ikke svekkes i forhold til Regjeringens opplegg i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) foreslo Regjeringen en nedsettelse av bevilgningen til tilfeldige utgifter på 1 206 mill. kroner, jf. omtalen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter der det heter:

"I saldert budsjett var det avsatt reserver for å dekke inntektsoppgjør innenfor en ramme på 5 pst. inntektsvekst fra 2002 til 2003. I Revidert nasjonalbudsjett 2003 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2002 til 2003 nedjustert med 1/2 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet 2003 til 4 1/2 pst. Det må på denne bakgrunn påregnes lavere utgifter til lønn og trygdeytelser mv. enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet i fjor høst. En reduksjon av lønnsveksten med 1/2 prosentpoeng reduserer statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen settes ned med 1 206 mill. kroner."

Det ble ikke oppnådd enighet med de trygdedes organisasjoner under årets drøftinger om grunnbeløpsreguleringen. I St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om trygdeoppgjeret 2003 blir det fremmet forslag som innebærer en vekst i gjennomsnittlig grunnbeløp på 4,73 pst. fra 2002 til 2003, som tilsvarer det siste tilbudet som ble gitt under årets drøftinger med de trygdedes organisasjoner. Dette er høyere enn den anslåtte gjennomsnittlige lønnsveksten på 4 1/2 pst. En årsvekst i grunnbeløpet på 4,73 post i stedet for 4,50 pst., anslås å utgjøre 329 mill. kroner i økte utgifter på statsbudsjettet for 2003.

For ikke å svekke reserven for uforutsette utgifter i 2. halvår, er det derfor nødvendig å øke kap. 2309 Tilfeldige utgifter (ymseposten) med 329 mill. kroner. Den endelige nedsettelsen av ymseposten for inndekking av merutgifter til inntekstoppgjør og uforutsette utgifter vil skje ved Stortingets behandling av nysalderingen til høsten.

Som et resultat av økningen på kap. 2309 er det nødvendig med utgiftsreduksjoner på andre poster på statsbudsjettet på til sammen 329 mill. kroner for ikke å svekke Regjeringenes økonomiske opplegg i forhold til forslagene fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor og til Stortingets behandling av St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om trygdeoppgjøret 2003.

20.2 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 3.2.2.

20.3 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

20.3.1 Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot Regjeringens forslag til kutt på kap. 164 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

20.3.2 Post 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 3.2.3.

20.4 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 3.2.8

20.5 Kap. 172 Gjeldslette

Post 70 Gjeldslettetiltak, kan overføres

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 3.2.9.

20.6 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Post 71 Fred og demokratitiltak (ikke-ODA-land), kan overføres

Sammendrag

Som omtalt under kap. 163, post 71, foreslår Regjeringen å bidra med et mindre antall stabsoffiserer særlig med tanke på sivilt-militært samarbeid (CIMIC) innenfor ansvarsområdet til den polskledete divisjonen i stabiliseringsstyrken i Irak. Utgiftene er anslått til 3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot Regjeringens forslag til økning på kap. 197 post 71.

20.7 Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 4.4.

20.8 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

20.8.1 Post 76 Tilskudd til NORDUnet, kan ­overføres

Sammendrag

Som følge av lavere utgifter til nettleie i Europa og USA anslås det at posten kan reduseres med 13 mill. kroner. Det er overført 10,5 mill. kroner fra 2002 til 2003 på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

20.8.2 Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres

Sammendrag

Det forventes at fremdriften i prosjektet blir noe forsinket i forhold til forutsetningen for bevilgningen. Posten kan derfor reduseres med 8 mill. kroner i 2003. Det anslåtte, samlede bevilgningsbehovet til prosjektet er ikke redusert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

20.9 Kap. 524 Utlendingsnemnda

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 7.1.7.2

20.10 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 7.5.

20.11 Kap. 581 Bolig- og miljøtiltak

Post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Sammendrag

Vedtatt bevilgning for boligtilskuddet er på 665 mill. kroner i 2003. Det forslås at bevilgningen til ordningen reduseres med 10 mill. kroner til 655 mill. kroner i 2003.

Boligtilskudd tildeles både via kommunene og direkte fra Husbanken. Om lag 350 mill. kroner av tilsagnsrammen er satt av til videretildeling til kommunene for tildeling til enkeltpersoner for etablering i egen bolig og utbedring av boliger, 320 mill. kroner er beholdt i Husbanken til utleieboliger (317 mill. kroner) og prosjekteringsstøtte (3 mill. kroner).

Ved utgangen av april d.å. var om lag 90 pst. av rammen som er avsatt til kommunene videretildelt til kommunene. Av rammen som Husbanken har beholdt selv, var om lag 30 pst. brukt. Fordi potten som er avsatt til kommunene nesten er brukt opp, må reduksjonen i ordningen tas fra potten som Husbanken selv disponerer. Som følge av redusert bevilgning må tilsagnsfullmakten reduseres med 3,3 mill. kroner til 196,8 mill. kroner. Endring av tilsagnsfullmakten må skje i form av et romertallsvedtak, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, går imot Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 581. Flertallet går også imot endring av tilsagnsfullmakten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgninger under kap. 581 post 75 med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 665 000 000 til kr 655 000 000"

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
581		Bolig og bomiljøtiltak
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger	196,8 mill. kroner"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at boligtilskuddet gis til utbygging av utleieboliger eller lavinnskuddsboliger og skal avskrives over tid. Disse medlemmer mener derfor at boligtilskuddet vil være et viktig bidrag for å sikre utbygging av lavinnskudds- og utleieboliger. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere boligtilskuddet med 10 mill. kroner og det tilhørende forslaget til tilsagnsfullmakt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag til kutt på kap. 581 post 75, og viser til disse medlemmers merknad til avsnitt 21.1 i denne innstillingen.

20.12 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Post 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 11.4.

20.13 Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 11.5.

20.14 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 71 EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 11.6.2.

20.15 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transport­rettet FoU

Post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres

Sammendrag

På grunn av tidsforskyvninger på enkeltprosjekter vil det være mulig å redusere bevilgningen uten at dette får konsekvenser for igangsatte eller planlagte prosjekter.

Det fremmes forslag om at kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU post 71 Tilskudd til utvik­lingstiltak reduseres med 1 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbyggingen av konkurranseutsatt sektor. Flertallet går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1023		Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)
	71	EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 270 000 000 til kr 247 000 000 "

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme imot endringsforslaget.

20.16 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Post 78 DNA-register vågehval, kan overføres

Sammendrag

På grunn av forsinkelser ved oppstarten av ordningen med DNA-analyser av vågehval, er det overført midler fra 2002 til 2003. Nye vurderinger tilsier at kostnadene for 2003 i stor grad vil kunne dekkes innenfor det overførte beløpet fra 2002. Dette innebærer at bevilgningen i 2003 på 1,5 mill. kroner kan reduseres med om lag 1 mill. kroner uten at dette får konsekvenser for arbeidet med DNA-analyser og DNA-registeret.

Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 78 DNA-register vågehval reduseres med 1 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forsalg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det har vært store problemer med å få ut nødvendige resultater fra prøvene som er tatt av fanget kval både i 2001 og 2002. Resultatene har ikke kommet før mange måneder etter fangstslutt og de er først presentert i forbindelse med ny fangstsesong. Dette medlem forventer at man prioriterer forskningen på prøvene som er tatt av de fangede kvalene, for å medvirke til at man ikke får medieskapt frykt for, og spekulasjoner om miljøgifter i kvalkjøtt.

På denne bakgrunn går dette medlem imot det foreslåtte kuttet i bevilgningen under kap. 1050.

20.17 Kap. 1062 Kystverket

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 12.4.2.

20.18 Kap. 1070 Elektroniske navigasjons­hjelpemidler

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det ligger an til et noe lavere forbruk enn antatt på posten i 2003. Det vil derfor være mulig å redusere bevilgningen noe uten at dette får konsekvenser for aktiviteten.

Det fremmes forslag om at kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler post 1 Driftsutgifter reduseres med 0,5 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartietgår imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til elektroniske navigasjonshjelpemidler med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

20.19 Kap. 1137 Forskning og utvikling

Post 50 Forskningsaktivitet

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 13.4.1.

20.20 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer med 35 mill. kroner. Reduksjonen vil bli fordelt på følgende prosjekter:

Rute/fylke	Prosjekt	Mill. kroner
Rute 1	E6 Assurtjern-Klemetsrud	15
Rute 8	E39 Moberg-Svegatjørn	10
Oppland	E16 Mindre utbedringer	5
Oppland	Rv 4 Raufoss	5
Sum		35

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 20.20

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. ­forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
1320		Statens vegvesen
	30	Riksveginvesteringer
	1	Kutt i St.prp. nr. 75	-35 000	-35 000	-35 000	0	0	0	0
	2	Oppgradering	0	0	0	+935 000	+50 000	0	0
	3	T-banen i Oslo	0	0	0	0	+20 000	0	+20 000
	4	Sekundære riksveger	0	0	0	0	0	+250 000	+250 000
		Sum	-35 000	-35 000	-35 000	+935 000	+70 000	+250 000	+270 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1320 post 30 med 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad og forslag om bevilgning under kap. 1320 post 31 Rassikring, jf. punkt 20.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er nødvendig med store investeringer for å gi det norske veinettet en standard på linje med andre europeiske land. Med økende arbeidsledighet i anleggsbransjen er tiden inne for en nødvendig oppgradering av veinettet over hele landet, siden dette må gjøres før eller senere uansett. Disse medlemmer viser til en rekke forslag fra Fremskrittspartiet om utvidelser av de mest trafikkerte delene Norges stamveinett, spesielt E6, E18 og Rv 4.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme imot endringsforslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan knyttes under post 23 og post 72, forhøyes med	935 000 000
		fra kr 4 728 400 000 til kr 5 663 400 000"

"b.

Følgende vegprosjekter oppstartes eller forseres:

Riksveiinvesteringer

OPPSTART

E6	Bro over jernbanen ved Røra i N-Trøndelag
	Jondalstunnelen i Hardanger, Hordaland	50 mill. kroner
E39	Bergen-Os, Hordaland	50 mill. kroner
Rv 546	Austevollbroen, Hordaland	50 mill. kroner
E14	Stjørdal-Storlien, utbedring N-Trøndelag	15 mill. kroner
E6	Svingenskogen-Åsgård (Østfold)	200 mill. kroner
Rv 4	Utredning miljøtunnel Hausmanns gate - Sinsenkrysset (Oslo)	5 mill. kroner
E6	Vinterbro-Assurtjern (Akershus)	50 mill. kroner
E6	Trondheim-Kirkenes	50 mill. kroner
E18	Nygårdskrysset	30 mill. kroner
E39	Drangsdalen	20 mill. kroner
E39	Sørås-Hop	20 mill. kroner
Rv 5	Kjøsnes-Skei	30 mill. kroner
E134	Liasletta-Ersland	20 mill. kroner
E134	Tuvenkrysset	20 mill. kroner
Rv 15	Omlegging ved Vågåmo	20 mill. kroner
Rv 3	Elverum - S. Trøndelag grense	20 mill. kroner
Rv 550	Syreflot-Aga	30 mill. kroner

Forsering av igangsatte anlegg

E6	Kåterudkrysset	10 mill. kroner
E10	LOFAST	15 mill. kroner
E6	Bånes-Birtavarre	15 mill. kroner
E18	Forsering, motorveibro i Drammen	20 mill. kroner
E18	Brokelandsheia-Vinterkjær	20 mill. kroner
E16	Kryss Ve	5 mill. kroner
Rv 38	Kragerøtunnelen	20 mill. kroner
Rv 43	Aunevik-Bukkesteinen	20 mill. kroner
Rv 503	Gloppedalen	20mill. kroner
Rv 13	Iversflaten	15 mill. kroner
Rv 5	Kvalvik-Grov	20 mill. kroner
Rv 653	Eikesundsambandet	30 mill. kroner
Rv 828	Flostad-Sørvik	20 mill. kroner
Rv 888	Torskefjelldalen-Reinoksevatn	20 mill. kroner"

T-banen i Oslo

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til de ulykker og nestenulykker som har forekommet ved driften av T-banen i Oslo. Jernbanetilsynet har gjentatte ganger vært kritiske til sikkerheten i T-banesystemet. T-banetunnelen gjennom Oslo sentrum er en hovedfartsåre i hovedstaden. En stans i T-banedriften vil skape kaosliknende tilstander i Oslo, fordi T-banen mellom Grønland og Majorstua i dag frakter like mange passasjerer som en 12 felts motorvei. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner som øremerkes til å øke sikkerheten i T-banenettet i Oslo.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innlede et samarbeid med Oslo kommune for å oppgradere og oppruste T-banenettet i hovedstaden."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet. I tillegg til økte bevilgninger til rassikring og investeringer i jernbanen, vil disse medlemmer bruke 50 mill. kroner på å forsere arbeidet med riksveistandarden i fylker som ligger etter i forhold til planene i Nasjonal Transportplan, når det er ledige hender i bygg- og anleggsbransjen.

Disse medlemmer foreslår at følgende prosjekter skal startes opp/videreføres i 2003 (Økning i mill. kroner):

Nordland	808 Finneidfjord - Hemnesberget	20
Sogn og Fjordane	Rv 5 Storebru - Knapstad	20
Rogaland	Rv 13 Askvik - Pundsnes	10

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72,­ ­forhøyes med	70 000 000
		fra kr 4 728 400 000 til kr 4 798 400 000"

Komiteens medlem frå Senterpartiet foreslår å auke løyvinga på post 30 til investeringar i sekundære riksvegar med 250 mill. kroner.

Denne medlemen gjer følgjande framlegg:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72, ­forhøyes med	250 000 000
		fra kr 4 728 400 000 til kr 4 978 400 000"

Komiteens medlem fra Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72, ­forhøyes med	270 000 000
		fra kr 4 728 400 000 til kr 4 998 400 000"

20.21 Kap. 1350 Jernbaneverket

Post 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 14.7.3.

20.22 Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere forsvarsbudsjettet med 20 mill. kroner. Reduksjonen legges på kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg post 47 Nybygg og nyanlegg.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 18.1, og vil redusere bevilgningen under til nybygg og nyanlegg i forsvaret med 143 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med	163 000 000
		fra kr 2 504 650 000 til kr 2 341 650 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Norske bidrag til den polskledete del av ­stabiliseringsstyrken i Irak

Sammendrag

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) er det redegjort for Regjeringens planer med hensyn til norske bidrag til Irak, herunder planen om å sende et ingeniørkompani som et bidrag til den internasjonale stabiliseringsstyrken. I tillegg legger Regjeringen opp til at Norge sender et mindre antall stabsoffiserer til den polskledete divisjonen i den internasjonale stabiliseringsstyrken. For en seks måneders periode er utgiftene for disse stabsoffiserene beregnet til 3 mill. kroner. Det vises til omtale av dette under Utenriksdepartementet, kap. 163 og 197.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 3.2.2 og punkt 20.6.

20.23 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og ­energiproduksjon

Post 74 Naturgass, kan overføres

Sammendrag

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningene over kap. 1825 post 74 med 25 mill. kroner.

Olje- og energidepartementet har gjennom lengre tid arbeidet med EØS-notifikasjon av støtte til infrastruktur for naturgass. Arbeidet med denne problemstillingen vil fortsatt trolig ta noe tid. Dette vil redusere behovet for bevilgninger i år.

Forslaget innebærer at inneværende års bevilgning reduseres fra 35 til 10 mill. kroner. I tillegg er det gitt en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et statlig innovasjonsselskap som skal utvikle teknologi for miljøvennlig bruk av naturgass til energiformål, for petrokjemi og for bruk av hydrogen som energibærer. Disse medlemmer vil bevilge 25 mill. kroner til et slikt selskap. Disse medlemmer ber Regjeringen finne rom for dette innenfor eksisterende bevilgning. Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om etablering av et statlig innovasjonsselskap som skal utvikle teknologi for miljøvennlig bruk av naturgass til energiformål, for petrokjemi og for bruk av hydrogen som energibærer."

20.24 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 17.14.

20.25 Kap. 2750 Syketransport mv.

Post 77 Syketransport

Sammendrag

Egenandelen for syketransport foreslås økt fra 95 til 110 kroner pr. enkeltreise, og fra 190 til 220 kroner tur/retur fra 1. juli 2003. Egenandelsøkningen medfører at bevilgningen kan reduseres med 50 mill. kroner. Utgifter til syketransport dekkes etter folketrygdloven §§ 5-16 til og med 5-18 og forskrift om stønad til dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling. Formålet med stønaden er å gi hel eller delvis kompensasjon for nødvendige reiseutgifter til lege, sykehus mv. i forbindelse med undersøkelse eller behandling. Utgifter til syketransport inngår i det årlige utgiftstaket for egenandeler. Det vises til forslag til bevilgningsendring under kap. 2752 post 70 for omtale av hvilken effekt egenandelsøkningen får for utgiftene under frikortordningen. Nettoeffekten av egenandelsøkningen er en innsparing for staten på 25 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, går imot å øke egenandelene for syketransport fra 95 til 110 kroner. Flertallet vil derfor stemme imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til sin merknad under punkt 9.22.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2750		Syketransport mv.
	77	Syketransport, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 1 658 400 000 til kr 1 608 400 000"

20.26 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 70 Refusjon av egenbetaling, frikortordningen

Komiteen viser til sammendrag og merknader under punkt 9.22.

21. Andre forslag og merknader

21.1 Andre bevilgningsforslag fremsatt under komiteens behandling

21.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Europaprogrammet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener det øremerkede beløp bør heves for å gi Europaprogrammet en mulighet til fortsatt å være en viktig bidragsyter og kompetanseformidler i Europaspørsmål. Disse medlemmer vil derfor øke post 71 på dette kapittel med 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
100		Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)
	71	Diverse tilskudd, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 36 215 000 til kr 39 715 000"

21.1.2 Kap. 116 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Grunnet behov for omprioriteringer i budsjettet foreslår komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, å nedsette kap. 116 post 71 med 20 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
116		Deltaking i internasjonale organisasjoner
	71	Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 255 000 000 til kr 235 000 000"

21.1.3 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Tuberkulosebekjempelse i Nordvest-Russland

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å styrke kap. 197 post 70 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og miljøtiltak med 5 mill. kroner for å bidra til tuberkulosebekjempelse i Nordvest Russland. Atlasalliansen rapporterer om en nærmest eksplosiv økning av multiresistent tuberkulose i dette område, og at situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll. WHO har gitt Nordvest Russland en egen status innenfor deres system som sikrer dem billige medisiner, som dessuten er under kontroll av WHO. Disse medlemmer frykter at Russland ikke har råd til å nyttegjøre seg WHOs tiltak, og mener at Norges bidrag kan avhjelpe situasjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
197		Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak
	70	Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeide med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 320 000 000 til kr 325 000 000"

21.1.4 Kap. 221 Grunnskolen

Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, mener det er nødvendig å opprettholde tilskudd til leirskoleopplæring som et øremerket tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at bevilget beløp i budsjettet synes å være noe knapt og derved skaper unødvendig usikkerhet om ordningen. Av aktiviteten i et kalenderår ligger ca. 1/3 i 2. halvår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
221		Grunnskolen (jf. kap. 3221)
	66	Tilskudd til leirskoleopplæring, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 90 300 000 til kr 100 300 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene der det ble enighet om at tilskuddet til leirskoleopplæring skal være øremerket på Utdannings- og forskningsdepartementet sitt budsjett. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har sett bort fra denne avtalen og gått bort fra det som flertallet ble enig om under forhandlingene om statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer ser alvorlig på dette, og mener det er et avtalebrudd. Etter disse medlemmers oppfatning vil en innlemmelse av tilskuddet til leirskoleopplæringen i rammetilskuddet til kommunene medføre at disse pengene i stor grad brukes til andre formål. For å sikre at disse midlene kommer elevene til gode, og sikre tilbud om leirskoleopphold, er det av avgjørende betydning, slik disse medlemmer ser det, at midlene blir videreført som øremerket tilskudd.

21.1.5 Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring

Post 61 Opplæring under soning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener fanger som soner i norske fengsler skal gis et fullverdig opplæringstilbud. Mange innsatte har svak utdanningsbakgrunn og svekkede sosiale nettverk, og de som får nyttiggjøre seg av opplæringstilbud mens de soner, opplever soningstiden som mer positiv, samtidig som de også bedrer sine sjanser for rehabilitering.

Disse medlemmer registrerer at de statlige tilskuddene som gis til opplæring i kriminalomsorgen, ikke er justert i henhold til lønns-, pris- og pensjonskostnader, med det resultat at antall timer lagt ut til opplæring gradvis har blitt redusert over tid. Samtidig er det i inneværende år opprettet nye soningsplasser ved en rekke fengsler, uten at det er lagt inn mer midler til opplæring.

Disse medlemmer frykter at dette vil gå ytterligere utover opplæringstilbudet til fengselsinnsatte, og foreslår å øke det statlige tilskuddet til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 10 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
224		Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring
	61	Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 100 384 000 til kr 110 384 000"

21.1.6 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å giKrokeide Yrkesskole, som eies og drives av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, kompensasjon for økning i pris, lønn og pensjoner som ikke er blitt dekket inn i budsjettet for 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
249		Andre tiltak i utdanningen
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 300 000
		fra kr 2 604 000 til kr 4 904 000"

21.1.7 Kap. 261-263 Universitetene

Post 21 Andre driftsutgifter, kap. 261 Universitetet i Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at nytt odontologibygg er prioritert av Stortinget og at prosjektet trenger prosjektmidler for å sikre videre fremdrift mot byggestart.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
261		Universitetet i Bergen
	21	(NY) Nytt Odontologibygg, bevilges med	10 000 000"

Post 50 Statstilskudd, kap. 261-263

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at universitetene ved overgang fra brutto- til nettobudsjettering ikke har fått den forutsatte kompensasjon for økning i lønn og pensjon samt prisstigning for 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
261		Universitetet i Bergen
	50	Statstilskudd, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 1 623 346 000 til kr 1 663 346 000

Kap.	Post	Formål:	Kroner
262		Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
	50	Statstilskudd, forhøyes med	31 000 000
		fra kr 2 232 589 000 til kr 2 263 589 000

Kap.	Post	Formål:	Kroner
263		Universitetet i Tromsø
	50	Statstilskudd, forhøyes med	18 000 000
		fra kr 984 309 000 til kr 1 002 309 000"

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under punkt 4.9, Universitetet i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener universitets- og høgskolesektoren må sikres midler til gjennomføring av kvalitetsreformen. Pga. av omlegging fra brutto- til nettobudsjettering, melder universitetene nå om rammekutt grunnet manglende lønns- og priskompensasjon på 140 mill. kroner. Et slikt kutt vil kunne få svært uheldige konsekvenser for aktiviteten og kvaliteten ved våre fire universiteter.

Disse medlemmer ønsker verken å innføre en strekt redusert kvalitetsreform, der løftene til studentene om tettere oppfølging og mer individ- og gruppebasert undervisning brytes, eller å redusere antallet ansatte og tid til forskning for å iverksette reformen tross manglende kompensasjon.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en bevilgning på til sammen 130 mill. kroner for å kompensere for den faktiske lønns- og prisutviklingen for universitetene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
261		Universitet i Bergen
	50	Statstilskudd, forhøyes med	37 500 000
		fra kr 1 623 346 000 til kr 1 660 846 000
262		Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
	50	Statstilskudd, forhøyes med	28 500 000
		fra kr 2 232 589 000 til kr 2 261 089 000
263		Universitet i Tromsø
	50	Statstilskudd, forhøyes med	15 500 000
		fra kr 984 309 000 til kr 999 809 000"

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under punkt 4.9, Universitetet i Oslo.

21.1.8 Kap. 270 Sosiale forhold for elever og studenter

Post 75 Tilskudd til byggingen av student­boliger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det er stor mangel på studentboliger og at det foreligger flere prosjekter der byggearbeider kan igangsettes i inneværende år. Disse medlemmer mener dette arbeidet må forseres, og peker spesielt på Studentsamskipnaden i Bergen, i Nord-Trøndelag og i Oslo (Pilestredet Park).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
270		Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
	75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med	55 000 000
		fra kr 199 959 000 til kr 254 959 000"

21.1.9 Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil vise til den akutte vedlikeholdssituasjonen ved Norges Landbrukshøgskole. Tilstandsanalysen fra Statsbygg beregner nødvendige strakstiltak til 21,5 mill. kroner. Mange av bygningene ved NLH har høy kulturhistorisk verdi, og disse medlemmer mener at dette burde blitt verdsatt gjennom bedre vedlikehold av bygningsmassen.

For å rette opp i det mest kritiske forfallet av arkitektur og sikkerhet ved Norges landbrukshøgskole, foreslår disse medlemmer at det gis en bevilgning på 5 mill. kroner, og forutsetter at Regjeringen i en plan for bygningsmassen i universitets- og høgskole­sektoren tar hensyn til de avdekte behov ved NLH.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
278		Norges landbrukshøgskole
	50	Statstilskudd, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 414 007 000 til kr 419 007 000"

21.1.10 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Falstadsenteret

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for tilskuddsmidler til Falstad-senteret.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
	77	Tilskudd til Falstadsenteret, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 3 140 000 til kr 6 140 000"

21.1.11 Kap. 282 Privat Høyskoleutdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere bevilgningen til private høyskoler med 23 mill. kroner, som er i tråd med de forslag disse medlemmer hadde til endringer i statsbudsjettet i høst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
282		Privat høgskoleutdanning
	70	Tilskudd, nedsettes med	23 000 000
		fra kr 511 485 000 til kr 488 485 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at sektoren mangler dekning for faktisk økning i priser, lønninger og pensjonskostnader og mener dette må kompenseres.

Disse medlemmer foreslår videre en bevilgning til Menighetssøsterhjemmets Høyskole for å dekke FoU-kostnader. Disse medlemmer peker på at deler av aktiviteten foregår i utlandet og anbefaler derfor at et tilsvarende beløp dekkes over Bistandsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer foreslår videre en bevilgning til Rogaland Høgskole som driver privat ergoterapeut-utdanning.

Endelig foreslår disse medlemmer å styrke forsk­ningsvirksomheten ved Norsk Lærerakademi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
282		Privat høgskoleutdanning
	70	Tilskudd, forhøyes med	30 075 000
		fra kr 511 485 000 til kr 541 560 000"

21.1.12 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003, der Regjeringen fikk flertall for sitt forslag om å redusere tilskuddet til frivillig virksomhet gjennom Frifondordningen. Dette medlem vil påpeke at i likhet med tilskudd til lokale- og regionale kulturbygg, er en slik reduksjon et klart brudd på Stortingets vedtak i Innst. O. nr. 44 (2001-2002) der en økning i tippemidlene var forutsatt å tilføres formålet i tillegg til den ordinære bevilgningen. Det er derfor grunn til å reise kritikk mot Regjeringen for ikke å følge opp Stortingets klare vilje i denne saken.

Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 320 post 80 med 12 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2003.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
320		Allmenne kulturformål
	80	Tilskuddsordning for frivillig virksomhet, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 18 075 000 til kr 30 075 000"

21.1.13 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 9.15.1, og foreslår å øke bevilgningen til Alternativ til vold på kap. 430 post 70 med 1,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
	70	Tilskudd, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 8 889 000 til kr 10 389 000"

21.1.14 Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
	23	(NY) Ekstraordinære utgifter til vakthold m.m., overslagsbevilgning, kan overføres, bevilges med	50 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstillings kap. 6.7.1.11.

21.1.15 Kap. 553 Forsøk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Rødøy kommune for å oppfylle tidligere vedtak i forhold til Rødøy kommune.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
553		Forsøk
	61	(NY) Kompensasjon til Rødøy kommune, bevilges med	10 000 000"

21.1.16 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker det store behovet for å øke den sosiale boligbyggingen markert. Norge har kun 4 pst. av boligmassen som ikke-kommersielle utleieboliger. En rekke utleieboligprosjekter både for ungdom, flyktninger og andre vanskeligstilte står på vent på grunn av Husbankens lave tilskuddsrammer. 100 mill. kroner ekstra i økt tilskuddsramme til dette formålet gir, med et snitt på 30 pst. tilskudd (tilsvarende 290 000 kroner pr. bolig), 460 boliger. Dette betyr investeringer i boligbygging på 311 mill. kroner. Sysselsettingseffekten av dette blir ca. 900 arbeidsplasser i byggebransjen og tilknyttede virksomheter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 665 000 000 til kr 765 000 000"

21.1.17 Kap. 621 Tilskudd til kommunale tjenester

Post 66 Tilskudd til assistenter for ­funksjonshemmede

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for brukere som har behov for hjelp i dagliglivet i og utenfor hjemmet. Antallet brukere har økt sterkt. Da er det viktig å følge opp bevilgningene til dette formålet. Dette medlem vil derfor øke tilskuddet til personlige assistenter for funksjonshemmede med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
	66	Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 47 300 000 til kr 57 300 000"

Post 67 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at det fremdeles bor mange unge funksjonshemmede på eldreinstitusjoner. Regjeringen er bedt om å utarbeide en handlingsplan for å få alle unge som ønsket det, ut av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005. Disse medlemmer vil framskynde dette arbeidet og derfor avsette 25 mill. kroner under kap. 621 post 67 til formålet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
	67	(NY) Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, bevilges med	25 000 000"

Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at mange organisasjoner og private stiftelser gjør en stor innsats og nedlegger et betydelig arbeid for svakstilte grupper. Nye aktører kommer til i dette arbeidet, og disse, sammen med at beløpet til de som allerede får tilskudd bør økes, gjør at dette medlem vil foreslå en økning av dette tilskuddet. Av nyere organisasjoner vil dette medlem spesielt nevne arbeidet som utføres av Velferdsalliansen og Landsforeningen Rettferd for Taperne. Dette medlem foreslår en økning på kap. 621 på post 70 med 2mill.kroner

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
	70	Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 113 000 000 til kr 115 000 000"

Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke tilskuddet til frivillighetssentralene med 12 mill. kroner, som også foreslått i Innst. S nr. 11 (2002- 2003). Frivillighetssentralene har en sentral plass innen femte sektor. Når de frivillige sammen med stat og kommune går sammen i en dugnad, skapes en vinn-vinn situasjon for nærmiljøarbeidet som gir et meget verdifullt bidrag til livskvalitet og trivsel for en rekke mennesker. Dette medlem mener at frivillighetssentralenes driftsgrunnlag må styrkes ved større statlig tilskudd, og samtidig må det gis rom for at flere sentraler kan opprettes, noe det er stor interesse for.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
	71	Tilskudd til frivillig arbeid, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 68 000 000 til kr 80 000 000"

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at det er viktig at det gis økt støtte til brukerorganisasjoner. Kostnadene er store ved å drive organisasjonsarbeid i slike organisasjoner. Dette medlem vil spesielt henlede oppmerksomheten mot driftssituasjonen i Foreningen Norges Døvblinde, og mener at støtten til denne foreningen må økes i tråd med det som dette medlem fremmet forslag om istatsbudsjettet for 2003. Dette medlem viser til Senterpartiets budsjett for 2003, og vil ta opp igjen forslaget om at post 74 økes med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
	74	Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv., forhøyes med	3 000 000
		fra kr 117 900 000 til kr 120 900 000"

21.1.18 Kap. 718 Rehabilitering

Metadon

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nærmere 300 rusmiddelmisbrukere, iflg. statsbudsjettet for 2003, sto på venteliste for legemiddelassistert rehabilitering. Disse medlemmer har mottatt meldinger om at denne situasjonen kan forverre seg utover i 2003 dersom det ikke blir tilført mer midler. Dette vil ramme personer som er godkjent for og fyller kriteriene for denne type behandling. Den eneste årsaken til at de ikke kan få behandling, er mangel på penger.

Det er svært uheldig at rusmiddelmisbrukere som er motivert for og klar til legemiddelassistert rehabilitering, må gå lenge og vente før behandlingen kan starte, fordi det er mangel på penger. Disse medlemmer går derfor inn for å styrke kap. 718 post 61 med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
718		Rehabilitering
	61	Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 203 780 000 til kr 213 780 000"

21.1.19 Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen til Stiftelsen AAN-Alternativ til abort i Norge med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
719		Helsefremmende og forebyggende arbeid
	72	Stiftelsen AAN-Alternativ til abort i Norge, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 13 570 000 til kr 8 570 000"

21.1.20 Kap. 732 Regionale helseforetak

Tilskudd til helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår også å bevilge 50 mill. kroner til Helse Sør for anskaffelse av PET-scanner ved henholdsvis Radiumhospitalet og Rikshospitalet, for øvrig et forslag Fremskrittspartiet også fremmet i budsjettinnstillingen for 2003. Disse medlemmer viser til at positronemisjonstomografi nå brukes i de aller fleste vestlige land ved diagnostikk og planlegging av behandling ved en rekke forskjellige sykdommer, særlig kreft. PET kan bl.a. registrere om igangsatt medikamentbehandling er effektiv. PET gir derfor etter disse medlemmers mening viktig tilleggsinformasjon som fører til riktigere behandling og i mange tilfeller bedre livskvalitet for pasientene. Biologisk basalforsk­ning og bioteknologisk forskning vil også kunne ha stor nytte av PET og disse medlemmer viser til at det er oppnådd enighet innenfor de vitenskapelige, kliniske miljøer i Norge om å anbefale at det opprettes et PET-senter i Oslo. Disse medlemmer fremmer forslag om å bevilge kr 50 000 000 til investering i PET-scanner.

Disse medlemmer viser til helseforetakenes økende behov for fornyelser og nyanskaffelser når det gjelder medisinsk, teknisk utstyr og bevilger kr 250 000 000 ekstra til investering i slikt utstyr, fordelt på de respektive fem helseforetakene. Disse medlemmer er kjent med at svært mange foretak sliter med gammelt, umoderne og ikke oppdatert medisinskteknisk utstyr som kan være en hemsko for en tryggere og mer effektiv pasientbehandling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
732		Regionale helseforetak
	71	Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	89 000 000
		fra kr 10 668 000 000 til kr 10 757 000 000
	72	Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med	101 000 000
		fra kr 6 439 000 000 til kr 6 540 000 000
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	45 000 000
		fra kr 5 078 900 000 til kr 5 123 900 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	34 000 000
		fra kr 3 730 800 000 til kr 3 764 800 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	31 000 000
		fra kr 3 460 300 000 til kr 3 491 300 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener at alle skal kunne føle trygghet ved sykdom, sosiale problemer, uførhet og alderdom uansett personlig økonomi. Dette bygger Senterpartiet sin helse- og sosialpolitikk på. Disse medlemmer mener videre det er avgjørende viktig at kommunene i større grad enn i dag gis økonomisk mulighet til spesielt å drive oppfølging og ettervern innenfor rusfeltet og psykiatrien. En stadig dårligere kommuneøkonomi har ført til store problemer i forhold til helse- og sosialsektoren. Når ferdigbehandlede eldre pasienter blir utskrevet stadig hurtigere fra sykehusene til kommunal omsorg, opplever mange av sykehjemmene seg som b-sykehus uten økonomiske muligheter til å følge dette godt nok opp. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at den kommunale økonomien er grunnleggende for eldre- og sosialomsorgen lokalt.

Disse medlemmer viser til at opprettingen av statlige helseforetak og at ressursbehovet ikke er mindre enn da fylkeskommunene hadde ansvar for driften. Disse medlemmer minner om at fylkeskommunen da måtte kutte i bl.a. skole, samferdsel, kultur og næringsutvikling for å sikre pasientene når staten nektet å stille opp.

Disse medlemmer vil ha mer, bedre og raskere pasientbehandling, og derfor styrke de regionale helseforetaka med 300 mill. kroner. Disse medlemmer er av den mening at tilbudet til befolkningen, og særlig i de grisgrendte strøk, blir dårligere av å legge ned avdelinger og lokalsykehus som fungerer godt. Dessuten er lokalsykehus inkludert ambulanse, fødetilbud og psykiatri svært viktig for at befolkningen skal føle seg trygg for å få hurtig hjelp når det trengs. Etter disse medlemmers mening er dette også av stor viktighet når det gjelder mulighet for å bo og leve i hele landet vårt.

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetak i inneværende driftsår vil opparbeide et betydelig driftsunderskudd, et underskudd som foretakene i henhold til pålegg fra generalforsamlingen må bringe i balanse innen utgangen av 2004.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
732		Regionale helseforetak
	71	Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	108 900 000
		fra kr 10 668 000 000 til kr 10 776 900 000
	72	Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med	65 700 000
		fra kr 6 439 000 000 til kr 6 504 700 000
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	51 900 000
		fra kr 5 078 900 000 til kr 5 130 800 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	38 100 000
		fra kr 3 730 800 000 til kr 3 768 900 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	35 400 000
		fra kr 3 460 300 000 til kr 3 495 700 000"

21.1.21 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at på tross av at vi nå er midtveis i Opptrappingsplanen for psykisk helse, har ikke ressurstilgangen til psykiatri i perioden økt mer enn til somatisk virksomhet. Disse medlemmer mener at det psykiske helsearbeidet må prioriteres sterkere på alle plan, ikke minst viktig er det at kommunenes økonomi blir styrket for å drive både forebyggende og oppfølgende arbeid. Disse medlemmer foreslår derfor at post 62 økes med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
	62	Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 306 800 000 til kr 1 356 800 000"

Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
	75	Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 165 350 000 til kr 1 215 350 000"

Disse medlemmer mener det fortsatt er viktig med en økning av ressursene til psykiatrifeltet, dette er grundig understreket gjennom de fakta som foreligger om meget kritikkverdige forhold innen psykiatrien fordi manglende kapasitet og behandlingstilbud i helseforetakene fører til uforsvarlig pasientbehandling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil styrke helseforetakene generelt med 300 mill. kroner og samtidig foreslår dette medlem at psykiatrien styrkes spesielt med 50 mill. kroner. Dette medlem mener dessuten at et økt ansvar for rusmiddelomsorgen vil bidra til behov for større ressurser innenfor det psykiske helsevernet enn det departementet har lagt opp til, og vil derfor også ut fra dette foreslå en styrking av det psykiske helsevernet også med tanke på at gruppen av rusmiddelmisbrukere gis et bedre behandlingstilbud enn i dag. Dette medlem foreslår at post 75 økes med 50 mill. kroner.

21.1.22 Kap. 751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at den vedtatte fraktreduksjonsordningen for legemidler fra apotek til kunde, har ført til at kunden må betale de fraktkostnader som ikke dekkes gjennom reduksjonsordningen.

Disse medlemmer advarte mot at den omleggingen og reduksjonen i refusjonsordningen som Regjeringen foreslo for budsjettet 2003 ville føre til at kundene fikk regningen for Regjeringens innsparingsforslag på 25 mill. kroner. Dette ser nå ut til å skje over hele landet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen se hvordan fraktreduksjonsordningen for legemidler fra apotek til kunde praktiseres og komme tilbake til Stortinget med forslag som fjerner uforutsette belastninger for kundene i budsjettet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helsedepartementet foreslo å redusere fraktrefusjonsordningen for legemidler med 25 mill. kroner for 2003. Dette med bakgrunn i en argumentasjon om at den nye apotekloven har ledet til flere apotek, samt at det i tillegg finnes et betydelig antall medisinutsalg. Det vises videre til at det vil bli åpnet for salg av visse reseptfrie legemidler utenfor apotek. Disse medlemmer er enig i at dersom dette hadde vært virkeligheten så ville en ha et betydelig mindre behov for en fraktrefusjonsordning i den størrelsen som var i 2002, men det har imidlertid vist seg at den reduksjonen som ble foretatt i budsjettbehandlingen på 25 mill. kroner har medført at syke mennesker som bor langt unna et apotek har fått til dels store økninger i sine medisinkostnader grunnet økt frakt. Den omtalte økningen av antall apotek det vises til i St.prp. nr. 1 har i all hovedsak ikke redusert behovet for tilskudd til fraktrefusjon grunnet at denne etableringen i all hovedsak ikke har skjedd i områder med lang reiseavstand til nærmeste apotek. Disse medlemmer vil også vise til at det ennå ikke er åpnet for salg av visse reseptfrie legemidler utenfor apotek, slik at de forutsetninger som lå til grunn for vedtaket som er fattet om en reduksjon på 25 mill. kroner til denne refusjonsordningen ikke er tilstede.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
751		Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)
	70	Tilskudd, forhøyes med	12 500 000
		fra kr 57 790 000 til kr 70 290 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vektlegger at merkostnader knyttet til forsendelse av medikamenter ikke skal hentes inn fra forbruker, men at fraktutjevningstilskudd skal bidra til like medikamentkostnader over hele landet, uavhengig av hvor den enkelte er bosatt. Medikamentkostnader er etter disse medlemmers syn å betrakte på linje med egenandeler til medisinsk behandling, og går derfor inn for at fraktujevningstilskuddsordningen gjeninnføres. Disse medlemmer viser til Senterpartiets budsjettforslag der kap. 751 post 70 økes med 20 mill. kroner, slik at fraktutjevningstilskuddet kan gjeninnføres slik det var før flertallets vedtak om å fjerne ordningen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
751		Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)
	70	Tilskudd, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 57 790 000 til kr 77 790 000"

21.1.23 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag under punkt 10.2 om kontantstøtten, og foreslår å redusere bevilgningen til driftsutgifter med 1,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
844		Kontantstøtte
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50, nedsettes med	1 500 000
		fra kr 2 993 000 til kr 1 493 000"

21.1.24 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Post 75 Frivillige barne- og ungdomstiltak lokalt

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003, der Regjeringen fikk flertall for sitt forslag om å redusere tilskuddet til frivillig virksomhet gjennom Frifondordningen. Disse medlemmer vil påpeke at en slik reduksjon er et klart brudd på Stortingets vedtak i Innst. O. nr. 44 (2001-2002) der en økning i tippemidlene var forutsatt å tilføres blant annet denne tilskuddsordningen i tillegg til den ordinære bevilgningen. Det er derfor grunn til å reise kritikk mot Regjeringen for ikke å følge opp Stortingets klare vilje i denne saken.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 857 post 75 med 10 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
857		Barne- og ungdomstiltak
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond), forhøyes med	10 000 000
		fra kr 33 500 000 til kr 43 500 000"

21.1.25 Kap. 923 Forsknings- og utviklings­kontrakter

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, vil peke på undersøkelser som viser at bedrifter som har benyttet SNDs ordning med forsknings- og utvik­lingskontrakter mener at denne ordningen fører til økt kompetanseutvikling og er viktig for framtidig lønnsomhet. Undersøkelsene viser videre at SNDs tilsagn om støtte har betydning for om prosjektene blir gjennomført og bidrar til å utløse annen finansiering. Dette skyldes i stor grad at prosjekter som får støtte fra SND har gått igjennom en kvalitetskontroll. Flertallet konstaterer at SND i dag må avvise mange søknader om forsknings- og utviklingskontrakter fordi bevilgningen er for liten. Flertallet vil derfor øke bevilgningen med 35 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd, kan overføres, forhøyes med	35 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 135 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at OFU- og IFU-ordningene er viktige virkemidler for nyskapning ved at de gir risikoavlastning i utviklingsfaser for involverte bedrifter og etater. Ordningene bidrar til å legge til rette for styrket teknologi og markedsmessig kompetanse, og viser til at ordningene er etterspurte.

Dette medlem vil peke på at forsknings- og utvik­lingskontrakter er en svært god måte å drive innovasjonspolitikk på, ved at støtten har en nyskapings- og teknologiorientering fremfor å være en ren subsidieordning. Tilskuddsordningene er etablerte for å stimulere kunder og leverandører til å samarbeide om utvikling av produkter og tjenester gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette medlem vil peke på at formålet med ordningen er å styrke næringslivets konkurranseevne, og at i den situasjon den konkurranseutsatte næringen er i, vil dette være viktige virkemidler.

Evaluering av ordningene viser at de har en relativt høy formålseffektivitet og betydelig utløsende effekt, noe som er viktig i en tid da næringslivet sliter med nettopp dette.

Dette medlem vil peke på at ordningene er betydelig underfinansiert i forhold til etterspørselen og på den betydning ordningene har for teknologispredning fra store til små bedrifter.

Dette medlem konstaterer at regjeringen Bondevik II, som sier den vil satse på FoU, ikke har økt rammene til disse ordningene, men har beholdt dem på det samme lave nivået som i 2002. Det er svært uheldig for nyskaping, forskning og utvikling av Regjeringen først kutter 75 mill. kroner i St.prp. nr. 65 (2002-2003), for deretter å kutte ytterligere 23 mill. kroner i St.prp. nr. 75 (2002-2003).

Dette medlem ønsker å styrke ordningen med IFU/OFU med 40 mill. kroner, og fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd, kan overføres, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 140 000 000"

21.1.26 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanse­overføring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for økt satsing på design for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri. Disse medlemmer vil derfor øke satsingen på næringsrettet design med tilsammen 8 mill. kroner. 5 mill. kroner skal benyttes til et nytt program for næringsrettet design administrert av SND, og 3 mill. kroner skal gå til økt støtte til Norsk Designråd. For støtten til SND viser disse medlemmer til sitt forslag under kap. 2420 post 55.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 41 000 000 til kr 44 000 000"

21.1.27 Kap. 934 Internasjonaliseringtiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk eksportnæring er relativt sett kapitalfattig grunnet vedvarende høyt skatte- og avgiftstrykk. Økt eksport utenom petroleumsnæringen er ønskelig, fordi det bidrar til å gjøre landet mindre avhengig av petroleumsinntekter. Det nåværende Norges Eksportråd bør derfor styrkes vesentlig og særlig viktig med hjelp til små og mellomstore bedrifter som vil satse på eksport.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
934		Internasjonaliseringstiltak
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med	200 000 000
		fra kr 184 000 000 til kr 384 000 000"

21.1.28 Kap. 937 Reiselivstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at turisme og reiseliv er en viktig eksportartikkel for Norge, men at norsk reiseliv opplever en tilbakegang i antallet turister som kommer til Norge og en svak nedgang i hjemmemarkedet. Flertallet mener at det er det en utfordring for norsk reiseliv å profilere Norge som reisemål. Flertallet vil derfor øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål til 10 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
937		Reiselivstiltak
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 105 300 000 til kr 115 300 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ifølge SSB har et årlig turistkonsum på 77,3 mrd. kroner, hvorav utlendingers turistkonsum utgjør 22,6 mrd. kroner (2001). Dette gjør reiselivsnæringen til Norges tredje største eksportnæring. Norsk reiseliv har i dag 132 000 årsverk, hvorav ca. 70 pst. er kvinner. Reiselivet kjennetegnes ved å være en distriktsnæring som består av en rekke små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
937		Reiselivstiltak
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med	150 000 000
		fra kr 105 300 000 til kr 255 300 000"

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til St.meld. nr. 15 (1999-2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer og St.meld. nr. 344 (2000-2001) Reiselivsmeldinga. Her ble Regjeringa bedt om å legge fram en 5-årig opptrappingsplan for å markedsføre Norge som reisemål. Stortinget var enig i det, og understreket betydningen av langsiktig innsats for merkevarebygging av Norge som reisemål.

Dette medlem mener det er viktig å følge opp reiselivet med så vel kortsiktige som langsiktige virkemidler. Statistikk viser at utenlandsandelen ved norske hotell i 2001 gikk ned med 29 pst., og at Norge er jumboplass når det gjelder satsing på internasjonal markedsføring.

Kvaliteten i vår reiselivsnæring er mangfoldet i de tilbud som finnes. Dette stiller samtidig store krav til produktorganisering og markedsføring. Reiselivsnæringen gir arbeid til 150 000 personer (132 000 årsverk). Arbeidsplassene er spredt over hele landet. En svært stor andel av bedriftene er små og bitte små. Samtidig vet vi at internasjonalt er reiseliv den næring som vokser mest.

Vedtatt statsbudsjettet for 2003 er et brudd på opptrappingsplanen som ble vedtatt i forbindelse med stortingets behandling av "Reiseiselivsmeldinga". Det fører til at det igangsatte arbeidet med å bygge Norge som merkevare ikke kan følges opp. I tillegg er vi er for tiden inne i en situasjon med terrorfrykt og urolighet i verden. Dette fører igjen til usikkerhet i reiselivsnæringa, med redusert reiselivsvirksomhet og med påfølgende permitteringer og oppsigelser.

I en slik situasjon mener dette medlem at det er viktig å følge opp reiselivet, og sikre at Norge tar sin andel av markedet og utnytte potensialet som ligger i at Norge blir sett på som et trygt reisemål.

Dette medlemfremmer derfor forslag om å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsmål med 12 mill. kroner.

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
937		Reiselivstiltak
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 105 300 000 til kr 117 300 000"

21.1.29 Kap. 950 Forvaltningen av statlig eierskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknad under pkt. 11.17 og mener at det er mer hensiktsmessig at Argentum er lagt under Nærings- og Handelsdepartementet enn under SIVA og SND.

Flertalletfremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
	95	(NY) Aksjekapital Argentum AS, bevilges med	2 450 000 000"

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5320		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
	95	(NY) Innskuddskapital Argentum AS, bevilges med	1 225 000 000"

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5326		SIVA:
	95	(NY) Innskuddskapital Argentum AS, bevilges med	1 225 000 000"

21.1.30 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at fiskerinæringen, og særlig foredlingsindustrien, er inne i en vanskelig tid med svekket likviditet og lønnsomhet, og rekordmange konkurser. Disse medlemmer mener likevel at potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, er det et stort potensiale basert på utvikling i nye næringsgrener som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser.

Disse medlemmer vil peke på at det er en utfordring for fiskeindustrien å få til økt videreforedling og bredere utnytting av ressursene. Erfaringene de siste årene er at ny teknologi og nye produksjonsprosesser i både flåte, oppdrett og foredlingsindustri har gitt sterk effektivitetsvekst. Dette krever imidlertid større offentlig engasjement.

Disse medlemmer foreslår derfor en samlet pakke med tiltak for å utvikle fiskeri- og havbruksnæringen og sikre sysselsettingen i sektoren. Som en del av denne pakken vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til Fiskeindustriens kompetansesenter (FINKO) med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1050		Diverse fiskeriformål
	73	(NY) Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter, kan overføres, bevilges med	5 000 000"

21.1.31 Kap. 1062 Kystverket

Post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, er av den oppfatning at det nå er viktig å sette oljevernberedskapen langs kysten på dagsordenen. Dette har i den senere tid blitt aktualisert med en økende trafikk av skip fra Russland som er i svært dårlig forfatning. Mulighetene for en eller flere større ulykker langs norske kysten har derfor økt og dersom dette skulle inntreffe vil det medføre svært negative konsekvenser for kystsamfunnene og fiskerinæringen. Disse medlemmer er usikre på om Norge er godt nok forbredt på en slik katastrofe og ønsker derfor at denne styrkes.

Post 34 Stad Skipstunnel

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser sine tidligere budsjettmerknader vedrørende skipstunnel ved Stad. Skipstunnel vil ha stor betydning for sikrere seilas for småfraktefart, hurtigbåtforbindelsen mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, brønnbåtfrakt av smolt og oppdrettsnæringen samt småbåttrafikken.

Dette medlems rammeforslag gir også rom for en bevilgning til oppstart av arbeidet med en tunnel til øya Hidra ved Flekkefjord.

Samtidig foreslår dette medlem at det bevilges 3 mill. kroner til utredning av en småbåtkanal over Lista landet ved Spangereid og en tilsvarende kanal ved Sigersvold fra Listafjorden over Farsund halvøya.

Dette medlem mener at Hidra bør få fastlandsforbindelse som vil sikre bosetning langs kysten. I løpet av få år vil prosjektet gå i pluss ved at statens ferjeutgifter vil falle bort.

Dette medlem mener også at sikkerheten langs kysten vil bedres betydelig ved at nevnte småbåtkanaler bygges. Havstykkene det her er snakk om kan også sommerstid være svært tøffe. Også sett opp mot den sterke økningen i lystbåtbruken i Norge kan slike investeringer være samfunnsgavnlige.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag til bevilgning under kap. 1062 ny post 34 skipstunneler m.m.:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1062		Kystverket
	34	(NY) Prosjektering av skipstunneler, kan overføres, kan nyttes under post 30, bevilges med	17 000 000"

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Slepebåtberedskap i nord

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, Innst. S. nr. 161 (2002-2003) innstilling fra energi- og miljøkomiteen om rent og rikt hav, hvor en samlet energi- og miljøkomité skriver følgende:

"Komiteen ser også behov for at slepebåtkapasiteten i Nord-Norge styrkes. Det vil i vurderingen av trafikkontroll i Nord-Norge være viktig å utnytte de ressursene som allerede er tilgjengelig i landsdelen, også for denne oppgaven. (... )

Komiteen viser til at det fra flere hold er blitt satt søkelys på om slepebåtkapasiteten i nord er god nok. Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett komme med vurderinger og konkrete tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten i nordområdene."

Flertalletregistrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å komme tilbake med konkrete tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten. Finnmarkskysten har uerstattelige natur- og miljøverdier som kan bli alvorlig rammet av oljeutslipp, og Barentshavet er oppvekstområdet for torsken som er Norges viktigste kommersielle fiskeslag.

Flertallet vil understreke at tilgangen på slepebåter kan være helt avgjørende for å unngå en alvorlig miljøkatastrofe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet finner det derfor ikke riktig å avvente denne vurderingen til behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Disse medlemmer vil bevilge 40 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 53 525 000 til kr 93 525 000"

21.1.32 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å redusere kap. 1140.77 med 5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1140		Miljø- og næringstiltak i jordbruket
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 35 881 000 til kr 30 881 000"

21.1.33 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 31 Rassikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil bevilge 50 mill. kroner mer enn Regjeringen over kap. 1320 post 31. Flertallet forutsetter at midlene brukes til sikring av rasutsatte strekninger.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	31	(NY) Rassikring, bevilges med	50 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norges geologiske undersøkelser har varslet at det er behov for ekstra overvåkning med varslings- og beredskapsrutiner i forbindelse med store ustabile fjellpartier på østsiden av Tafjordalen i Norddal kommune. Faren for at disse ustabile fjellpartiene skal rase ut er stor. Måling av bevegelse og kontinuerlig overvåking er nødvendig.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet. Å bruke 150 mill. kroner på rassikring av det norske veinettet vil gi om lag 100 arbeidsplasser i anleggsfasen. Den nasjonale rassikringsgruppen har beregnet at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og fylkesveger med dagens bevilgningsnivå. Dette arbeidet kan forseres når det er ledige hender i bygg- og anleggsbransjen.

På denne bakgrunn foreslås det at følgende prosjekter kan starte opp/videreføres i 2003:

Rute/fylke	Prosjekt	Foreslått økning (mill. kroner)
Rute 5	E6 Bånes-Birtavarre	15
Vest-Agder	Rv 43 Aunevik-Bukkesteinen	20
Rogaland	Rv 503 Gloppedalen	20
Rogaland	Rv 13 Iversflaten	15
Hordaland	Rv 550 Syreflot-Aga	30
Sogn og Fjordane	Rv 13 Torsnes-Vetlefjorden/Ramstina	5
	Rv 615 Gjerdvika-Omundsneset v/Skasvora	5
Møre og Romsdal	Rv 650 Dyrkorn-Visettunnelen	7
Nordland	Div. mindre prosjekter	20
Troms	Div. mindre prosjekter	13
Sum		150

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	31	(NY) Vegformål Rassikring, bevilges med	150 000 000"

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å auke løyvinga på ny post 31 til rassikring med 250 mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	31	(NY) Rassikring, bevilges med	250 000 000"

Post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener det er viktig å legge til rette for at sektorer hvor Norge har komparative fortrinn kan utvikles og sikre langsiktig verdiskapning. Staten kan i den forbindelse bruke utviklingskontrakter for å bidra til å utvikle næringsklynger og kompetanseoppbygging i norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at norsk verftsindustri lenge har vist at de er konkurransedyktige på høyteknologiskip. Norge er både en gass- og maritimnasjon med et betydelig antall offshore- og kyst/ferjefartøy. Mye tyder på at norske verft allerede er i fremste rekke på utvikling av gassdrevne fartøy. Således er det gode forutsetninger for å bruke norsk kompetanse til å videreutvikle gassteknologien.

Disse medlemmerviser også til at ved behandlingen av NTP sa en samlet komité at det er viktig å bedre ferjetilbudet, og mente det burde legges opp til investeringer i om lag 15 nye ferjer i planperioden.

Disse medlemmersamtidig til at det er blir bygget to gassdrevne supply skip ved norske verft. Dette arbeidet blir fulgt med argusøyne av offshorebransjen, og kan legge grobunn for ytterligere satsing på gassdrevne offshorefartøy.

Ekstrakostnadene ved å gassteknologi på ferjer gjør at slike ferjer foreløpig ikke bygges. Det er likevel gjort mye forskning på gassferjer, og mye tyder på at dersom konseptene skal videreutvikles så bør det skje i sammenheng med at det faktisk bygges slike ferjer. Disse medlemmer mener at ved bruk av utviklingskontrakt kan staten bidra med midler til utvikling og bygging av to gassferjer i samarbeid med konkurransedyktige verft og ferjerederi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	72	Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan knyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	60 000 000
		fra kr 1 091 300 000 til kr 1 151 300 000"

21.1.34 Økt tilsagn om bygging av ferger

Komiteen viser til at det i mange av fergesambandene på riksveiene og fylkesveiene går umoderne og gamle ferger. Det er derfor behov for å bygge opp nye ferger og oppruste eksisterende ferger. Statens Vegvesen anslår at for å sikre at gjennomsnittsalderen på fergeflåten ikke øker, er det behov for å investere i 4-5 ferger hvert år. I dag investeres det i gjennomsnitt ca. 1,5 ferger i året. Komiteen mener det er for lite, og vil gi fergeselskapene tilsagn om støtte til flere nye ferger i året. Det vil også kunne gi oppdrag til skipsverft som i dag mangler kontrakter. Økt utskifting av fergene vil dessuten redusere utslippene av klimagasser. Fergerederiene som skifter ut konvensjonelle ferger med ferger som oppfyller bestemt utslippskrav, bør få vesentlig lengre konsesjonsperiode for de aktuelle strekningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår at det gis statsgaranti for ytterligere 4 nye ferger i 2003.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån for anskaffelse av 4 nye ferger, utover tidligere vedtatt budsjett for 2003, likevel slik at totalrammene for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 365 mill. kroner."

21.1.35 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår å auke løyvinga på post 72med 60 mill. kroner som skal brukast som tilskot til kollektivtransporten i Oslo og Akershus.

Denne medlemen viser til at det har oppstått særlege problem med å oppretthalde eit godt kollektivtilbod i Oslo og Akershus. Det er i desse to fylka vi har dei største befolkningskonsentrasjonane i landet. Det er ei målsetjing at flest mogleg av innbyggjarane skal velje å reise kollektivt av omsyn til framkome på vegane og problema med forureining og støy frå biltrafikk i bumiljøa. Dei auka midlane skal nyttast til å fremje samarbeid om gode kollektivløysingar på tvers av fylkesgrensene. Aktuelle prosjekt er heilt nødvendige tryggingstiltak og midlar til drift av kollektivtrafikken. Det er ikkje akseptabelt at delar av kollektivtilbodet som det er svært stor etterspurnad etter, blir lagt ned eller redusert slik at fleire vel å bruke bil.

Denne medlemen fremjar derfor fylgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1330		Særskilte transporttiltak
	72	Særskilt tilskudd til kollektivtransport, forhøyes med	60 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 70 000 000"

Denne medlemen krev at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune inngår eit meir forpliktande samarbeid om kollektivtransporten, slik at dei samla ressursane blir utnytta betre. Dette er ein felles bu- og arbeidsregion, og det er stor trong for å utvikle eit samordna transportsystem.

21.1.36 Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Post 72 Miljøvern i nordområdene

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) og i behandlingen av St.meld. nr. 38 (2001-2002) om Olje- og gassvirksomheten i Innst. S. nr. 87 (2002-2003), der disse medlemmer understreker behovet for ny kunnskap om miljøet i nordområdene. Dette, sammen med blant annet mangelen på kunnskap om kongekrabbens økologi, gjør at disse medlemmer vil styrke miljøkompetansen som kan danne grunnlaget for utvikling av et regionalt miljøsenter for hele Nord-Norge. Polarmiljøsenteret og det tilknyttede Polaria er bygget opp til et viktig og moderne senter for formidling av kunnskap om polarområdene og Barentsregionen til et bredt nasjonalt og internasjonalt publikum. Bevilgningsøkningen medfører en styrking av de faglige aktivitetene ved Polarmiljøsenteret og Polaria, og disse medlemmer øker derfor kap. 1400 post 72 Miljøvern i nordområdene med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 7 000 000 til kr 10 000 000 "

Post 75 Miljøvennlig byutvikling

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen vil sette i verk forsøk med miljøsoner i prioriterte områder. Miljøsoner er nærmere bestemte deler av en by som får tilgang på et bredt sett med virkemidler for å bedre luftkvalitet og dempe støybelastningen. Disse medlemmer vil gjerne vise til de positive erfaringene med miljøsoner fra Göteborg, hvor det blant annet ble innført forbud mot busser og lastebiler som ikke tilfredstilte bestemte miljøkrav. Disse medlemmer vil også peke på betydningen av byens grønne og blågrønne strukturer. Grønne og blågrønne strukturer er en vesentlig del av miljøkvaliteten og særpreget til norske byer. Dessverre har moderne byutvikling medført at flere av byenes vassdrag helt eller delvis er lagt under asfalt. Disse medlemmer har merket seg ønsker om å åpne vassdrag som er lagt under asfalt, og at dette er et fenomen som også skjer internasjonalt. Disse medlemmer har merket seg at Århus i Danmark har vunnet internasjonale bymiljøpriser for sitt prosjekt der det den gamle elven gjennom byen ble åpnet. Elven hadde tidligere blitt lagt under asfalt for å gi plass til en motorvei. Disse medlemmer mener åpning av vassdrag er svært aktuelt i Norge, og vil framheve den vernede Alnaelva som renner gjennom Groruddalen og ned i Gamle Oslo som et eksempel på et vassdrag som ikke bør ligge under asfalt. Disse medlemmer mener det er gjort for lite for å sikre vernede vassdrag i byområder mot andre inngrep, og ber Regjeringen ta nye initiativ for å sikre den blågrønne strukturen i våre byområder.

Disse medlemmer minner videre om vedtaket som ble gjort i Innst. S. nr. 114 (2001-2002) Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan det kan legges til rette for økt bruk av sykkel i byer og tettsteder, inkludert trafikksikkerhet og etablering av sykkelveier."

Disse medlemmer etterspør Regjeringens forslag, og foreslår at kap. 1400 post 75 Miljøvennlig byutvikling forhøyes med 5 mill. kroner for å styrke innsatsen for en miljøvennlig byutvikling, og for å lage en handlingsplan for å sikre de blågrønne strukturene i våre byområder.

Disse medlemmer viser til at altfor mange av de som er bosatt ved sterkt trafikkerte vegstrekninger, sliter med så vel støy- som luftforurensningsplager, og at dette har trivsels- og helsemessige konsekvenser. I slike områder er overbygning av vegstrekninger en løsning, som er brukt, men i for lite omfang. Disse medlemmer mener det er viktig å få til flere slike prosjekt. NBBL sier at hovedårsaken til at de ikke bygger mer oppe på kulverter, er prisen for å tilrettelegge tomta. Slik utbygging vil redusere presset på andre verdifulle arealer som friområder og jordbruksjord.

Disse medlemmer understreker derfor at det er nødvendig å gå inn med tiltak som kan føre til at flere slike prosjekt blir realisert, og ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan gjøres i forbindelse med budsjettet for 2004.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"a.

Stortinget ber Regjeringa, i forbindelse med budsjettet for 2004, komme med forslag til tiltak som kan føre til at tomtearealet over sterkt trafikkerte veger blir tatt i bruk.

b.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	75	Miljøvennlig byutvikling, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 4 000 000 til kr 9 000 000"

Post 78 Miljøtiltak i Nikkelverkene på Kola

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å redusere kap. 1460.78 med 10 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 109 800 000 til kr 99 800 000"

21.1.37 Kap. 1410 Miljøvernforskning

Post 51 Forskningsprogrammer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at flere aktuelle forhold som for eksempel konsekvensutredningene for Barentshavet, usikkerhet om bærekraften i de kommersielle fiskebestandene, problemene med miljøgifter og behovet for en omlegging til bærekraftig energiteknologi taler for en styrking av innsatsen når det gjelder miljøforskning, både under Miljøverndepartementets og under Olje- og energidepartementets budsjetter. Disse medlemmer styrker derfor kap. 1410 post 51 Forskningsprogrammer med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1410		Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)
	51	Forskningsprogrammer m.m., forhøyes med	3 000 000
		fra kr 125 818 000 til kr 128 818 000"

Post 60 Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning i Innst. S. nr. 206 (2001-2002), hvor det blir slått fast at som grunnlag for forvaltningen av biologisk mangfold, er det behov for økt kunnskap om arter og naturtyper, blant annet om artenes utbredelse og økologiske krav, og om forekomst av og trusler mot viktige naturtyper. Disse medlemmer er svært skuffet over framdriften i dette arbeidet gjennom det varslede nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og en norsk artsdatabank. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1410 post 60 Kommunal overvåkning og kartlegging forhøyes med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1410		Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)
	60	Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres, ­forhøyes med	3 000 000
		fra kr 4 000 000 til kr 7 000 000"

21.1.38 Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke post 1 med 2 mill. kroner. Midlene skal brukes til økt innsats med fellingslag for å ta ut rovdyr.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 47 964 000 til kr 49 964 000"

21.1.39 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Post 33 Statlig erverv, barskogvern

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin omtale av misforholdet mellom Regjeringens løfter om barskogvern og bevilgede midler i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003). Regjeringen har videreført denne linjen i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det slås der fast at "Behovet for styrking av skogvernet ble omtalt av Samarbeidsregjeringen i Sem-erklæringen. Da Stortinget i juni 2002 behandlet St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold ble spørsmålet om økt skogvern sterkt vektlagt." Disse medlemmer påpeker at det dermed er full anledning for Regjeringen å følge opp sine gode intensjoner med bevilgninger til økt skogvern. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 1427 post 33 Statlig erverv, barskogvern med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 110 295 000 til kr 120 295 000"

Post 73 Forebyggende tiltak mot rovvilt­skader og omstillingstiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den forestående Rovdyrmeldingen, og minner om at flertallet i Innst. S. nr. 113 (2000-2001) (innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund og John Dale om å sørge for at forvaltningen av de fire store rovdyra er i tråd med Stortingets intensjon) bad Regjeringen "utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land." Det var i denne sammenheng henvist til at i Abruzzo i Italia har myndighetene satset stort på forebygging. Et av formålene med et slikt prosjekt i Norge er å trekke erfaringer fra å drive forebyggende og forskningsbasert arbeid. Et slikt prosjekt ville kunne bety ny kunnskap om rovdyrspørsmål som burde ha vært fremskaffet før Rovdyrmeldingen kommer. Disse medlemmer ber Regjeringen trappe opp dette arbeidet og øker kap. 1427 post 73 Forebygging rovdyr med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

Stortinget ber Regjeringen støtte Nordreisaprosjektet for å få kunnskap om rovdyrspørsmål og forebyggende arbeid.

b.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000 "

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke post 73 som går til forebyggende tiltak mot rovviltskader, med 10 mill. kroner. Det er en ny og uheldig tendens at bevilgningene til erstatning etter rovdyrangrep øker, mens midlene til forebyggende tiltak blir redusert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, ­forhøyes med	10 000 000
		fra kr 32 000 000 til kr 42 000 000"

21.1.40 Kap. 1429 Fartøyvern

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietvil vise til at mange av de 180 fartøyene som i dag er bevart er i dårlig forfatning. Flertallet mener at dagens situasjon med ordretørke ved verksted- og skipsbyggingsindustrien, er en god anledning til å ruste opp en del av de jern- og stålfartøyene som er bevart. Flertallet vil derfor øke bevilgningen til fartøyvern med 10 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	74	Fartøyvern, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000"

21.1.41 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Post 39 Opprydningstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	39	Opprydningstiltak, kan overføres, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 50 880 000 til kr 45 880 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen til opprydningstiltak med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1441.39 reduseres med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet påpeker at dette er et viktig arbeid som det ikke er noen grunn til å skyve ut i tid. Tvert imot vil et økt tempo på opprydding av forurensa grunn og havbunn gjennom statlige bidrag og forurensningslovens tvangsmidler, generere arbeidsplasser og varig bedre nærmiljøet i mange norske kommuner. Disse medlemmer påpeker at man ligger dårlig an i forhold til målet om å rydde de 100 verste tomtene i Norge innen 2005. Statens forurensningstilsyn har også ansvaret for å organisere oppryddingen av forurensede fjorder. Det er igangsatt kartlegging av de verste stedene i alle fylker og noen pilotprosjekter. Også dette arbeidet kan forseres. Økte bevilgninger til dette i år med 15 mill. kroner på kap. 1441 post 39 opprydningstiltak vil få fart på prosessen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	39	Oppryningstiltak, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 50 880 000 til kr 65 880 000"

Post 65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti minner om at 2003 er FNs vannår. Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder i Norge. To eksempler er Hobøl/Vannsjøvassdraget og Jærvassdraget, men det finnes mange flere. Aksjon Jærvassdraget har vært svært vellykket, med betydelig bedring av vannkvaliteten. Men prosjektet må ikke avsluttes før vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene har satt. Disse medlemmer foreslår derfor at det avsettes midler til dette prosjektet, og til et krafttak for å komme skikkelig i gang med Morsa-prosjektet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	65	Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 4 000 000 til kr 10 000 000 "

21.1.42 Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknadene fra Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen til Innst. S. nr. 275 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 30 (2002-2003) Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping, og foreslår å øke bevilgningen til Statens kartverk med 16 mill. kroner. Disse medlemmer vil fremheve at med en slik bevilgning kan opprettholde alle fylkeskartkontorene og unngå en ytterligere forsinkelse i etableringen av digitale landkart gjennom geovekstsamarbeidet.

Disse medlemmer går også imot Regjeringens forslag i St.meld.nr. 30 (2002-2003) om å privatisere markedsdivisjonen i Statens kartverk, og mener at et klarere skille mellom forvaltningsdelen og markedsdelen må skje innefor et statlig eierskap av Statens kartverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med	16 000 000
		fra kr 349 254 000 til kr 365 254 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke post 21 med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer kan ikke godta den omfattende nedleggingen av fylkeskartkontor som Regjeringen foreslår. De reduserte bevilgningene vil gå hardt ut over landkartleggingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 349 254 000 til kr 369 254 000"

21.1.43 Kap. 1570 Arbeidstilsynet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det er avslørt flere tilfeller der selskaper har underbetalt utenlandske arbeidstakere og på den måten har utkonkurrert bedrifter som følger lov- og avtaleverket. Disse medlemmer mener at utenlandske arbeidstakere i Norge bør arbeide på vilkår som er vanlige ellers i Norge. Det er ikke akseptabelt at selskaper underbetaler utenlandske arbeidstakere eller bryter arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer mener at det også er et problem at selskaper benytter "svart arbeid" der arbeidstakerne ikke er registrert og ikke betaler skatt. Disse medlemmer ønsker å styrke arbeidet med å avdekke brudd på blant annet arbeidsmiljøloven, og vil derfor øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1570		Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 266 375 000 til kr 276 375 000"

21.1.44 Kap. 1590 Aetat

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 21.1.X der disse medlemmer foreslår å bevilge midler til ytterligere 3000 tiltaksplasser. For å administrere disse tiltakene, vil disse medlemmer øke bevilgningen til Aetat med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1590		Aetat (jf. kap. 4590)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 1 830 044 000 til kr 1 845 044 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer som en del av sine tiltak for å bekjempe arbeidsledigheten, foreslår å øke antall tiltaksplasser med om lag 2000. Dette krever økt administrativ kapasitet i Aetat, og disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1590		Aetat (jf. kap. 4590)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 1 830 044 000 til kr 1 840 044 000"

21.1.45 Kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter bekymret for den økende arbeidsledigheten. Ifølge Aetat økte arbeidsledigheten med 29pst. fra utgangen av april 2002 til utgangen av mai 2003. Det er i dag hele 87 174 personer registrert som helt arbeidsledige.

Disse medlemmer mener den økende langtidsledigheten er særdeles bekymringsfull. Det var, ved utgangen av mai 2003, 27 180 langtidsledige. Det betyr at langtidsledigheten har økt med hele 34 pst. fra mai 2002 til mai 2003.

Disse medlemmer er kjent med at om lag 9 pst. av de arbeidsledige har en ledighetsperiode som strekker seg lenger enn 2 år. Disse medlemmer vet at det ofte er sammensatte problemer som gjør at mennesker går arbeidsledige lenger enn 2 år. Disse medlemmermener derfor at samarbeidet mellom trygde- og sosialetat og Aetat må styrkes, slik at langtidsledige gis et godt oppfølgingstilbud.

Disse medlemmer er kjent med at det i Hedmark og Oppland pågår et prosjekt for samordning av virkemidler innen sysselsettingspolitikken, mellom Aetat, sosial- og trygdeetat. Disse medlemmer vil framheve dette prosjektet som en framtidsrettet måte å drive sysselsettingspolitikk på.

Disse medlemmer mener det må satses langt mer målrettet enn det gjøres i dag for å kvalifisere langtidsledige til arbeidsmarkedet. Det må legges vekt på kompetanseheving, jobbsøking, arbeidstrening og utarbeiding av individuelle arbeidsplaner.

Disse medlemmer mener det bør innføres en garanti til de som har vært ledige lenger enn to år, slik at de gis en rett til tilbud om tiltaksplass, arbeid eller utdanning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak slik at langtidsledige med en registrert ledighetsperiode utover 2 år garanteres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak."

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:82 (2002-2003) om å innføre en garanti slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år sikres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak, og de respektive partimerknader i Innst. S. 282 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det var registrert 87 200 helt arbeidsledige i slutten av mai. Ved siden å være en påkjenning for den enkelte, er det en uakseptabel sløsing med ressurser og svært dårlig samfunnsøkonomi. Disse medlemmer mener derfor at en sterk og aktiv arbeidsmarkedspolitikk er nødvendig.

Disse medlemmer synes det er viktig at antall tilgjengelige arbeidsmarkedstiltak står i et rimelig forhold til antall arbeidsledige. I dag er det mange ledige som skal kjempe om relativt få tiltaksplasser, selv med den økningen i antall plasser Stortinget vedtok tidligere i vår. Disse medlemmer går derfor inn for å opprette 3 000 flere tiltaksplasser. Disse medlemmer synes at bedrifter som har problemer i en periode bør få mulighet til utvikle kompetansen til de ansatte, sammen med Aetat og utdanningssystemet. 2 000 av disse tiltaksplassene bør derfor være innenfor bedriftsintern opplæring.

Lovverket åpner for arbeidsmarkedsopplæring i regi av Aetat kan anvendes for lengre permitteringstid enn 26 uker, og disse medlemmer mener at denne muligheten må brukes.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med til sammen 228,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt forslag til økning i bevilgningen til Aetat under punkt 21.1 for å administrere de nye tiltakene, og til innsparte midler til dagpenger under punkt 16.18.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1594		Arbeidsmarkedstiltak, (jf. kap. 4594)
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med	228 500 000
		fra kr 1 479 609 000 til kr 1 708 109 000

b

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning til ordinære arbeidsmarkedstiltak under kap. 1594 post 70 på ytterligere 80,9 mill. kroner utover tidligere gitte tilsagnsfullmakter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003), der disse medlemmer viste til at ledigheten økte mye mer enn den relativt beskjedne økningen i tiltaksplasser. Skulle forholdet mellom antall tiltaksplasser og antall ledige vært det samme i 1997 som ved inngangen til 2003, hadde man trengt 10 000-15 000 flere plasser dette året.

Disse medlemmer vil vise til at ledigheten etter nyttår har økt ytterligere, og at det ved utgangen av januar var 96 100 eller 4,1 pst. av arbeidsstokken ledig. Det er derfor helt påkrevet med økt innsats mot arbeidsledigheten raskt.

Disse medlemmer understreker at Aetat må opprustes og bemannes i tråd med sine oppgaver, og være et optimalt apparat for å realisere et mer inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke kan skje uten at Aetat styrkes vesentlig.

Disse medlemmer vil påpeke at mange ledige har kompetanse og trenger bistand til å finne ledig jobb, men skal jobbskiftene gå smidig, må innsatsen overfor ledige og yrkeshemmede økes.

Disse medlemmer påpeker at 100 mill. kroner mer til ordinære tiltaksplasser gir ca. 2 000 flere plasser resten av året.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1594		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594)
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 1 479 609 000 til kr 1 579 609 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den vanskelige situasjonen som verkstedsindustrien er i, blant annet som følge av høye renter og sterk kronekurs over tid. I den konjunktursituasjonen som vi er inne i er det viktig å ta vare på den kompetansen som ligger i offshorenæringen. For å hindre unødvendige oppsigelser av kompetansepersonell har dette medlem foreslått å gjeninnføre permitteringsregler som gir adgang til å permittere ansatte i inntil 52 uker. Samtidig vil dette medlem foreslå en ekstrabevilgning på 50 mill. kroner til kompetanseutvikling innen offshore verkstedsindustri.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1594		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594)
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 479 609 000 til kr 1 529 609 000"

21.1.46 Kap. 1618 Skatteetaten

Grunnet behov for omprioriteringer i budsjettet foreslår komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, å nedsette kap. 1618 post 22 med 25 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618)
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres, nedsettes med	25 000 000
		fra kr 288 200 000 til kr 263 200 000"

21.1.47 Kap. 1620 Statistisk Sentralbyrå

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å redusere kap. 1620.1 med 5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1620		Statistisk Sentralbyrå (jf. kap. 4620)
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 355 500 000 til kr 350 500 000"

21.1.48 Kap. 1790 Kystvakten

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet foreslår å styrke Kystvakten med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at økende russisk oljefrakt langs norskekysten er blant de faktorer som tilsier en styrket innsats av sikkerheten, overvåkning og beredskap langs kysten. Disse medlemmer viser i tillegg til merknad under Slepebåtberedskap i nord, jf. kap. 1062 post 45 under punkt 21.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1790		Kystvakten (jf. kap. 4790)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 649 080 000 til kr 699 080 000"

21.1.49 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) og i Innst. S. nr. 87 (2002-2003), der behovet for økt fokus på helse, miljø og sikkerhet i olje- og gassbransjen understrekes. Disse medlemmer viser til flertallsmerknad i behandlingen av St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten der det het at "konsekvensen av dette må imidlertid være å styrke kontroll- og tilsynsfunksjonene. Nye dødsulykker og nestenulykker bekrefter dette." Disse medlemmer oppfatter ikke at dette er godt nok ivaretatt, og foreslår derfor å øke posten med 1,5 mill. kroner. Denne økningen salderes med en tilsvarende økning av post 4810 01 økte gebyr og avgiftsinntekter med 1,5 mill. kroner, jf. avsnitt 21.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 67 000 000 til kr 68 500 000"

21.1.50 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak i energi- og miljøkomiteen i statsbudsjettet for 2002 hvor det het:

"Komiteen viser til det viktige restaureringsarbeidet som pågår ved Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Tyssedal (NVIM). Komiteen er opptatt av at det nå ikke blir fordyrende opphold i dette arbeidet, og ber om at NVIM blir prioritert ved tildeling av midler."

Og under kap.1429 post 72 hvor det het:

"Komiteen viser til det viktige restaureringsarbeidet som pågår på kraftstasjonen ved Norsk vasskraft- og industrimuseum i Tyssedal, og støttar Regjeringa sitt framlegg om at restaureringsarbeidet vert fullført i 2003. Komiteen vil understreka at utfordringa med å sluttføra restaureringsarbeidet i ein operasjon, må gje lågast moglege riggkostnader, og kvalitativt godt resultat."

Disse medlemmer erfarer at restaureringsarbeidet hittil har mottatt totalt 7 mill. kroner (1 mill. kroner fra OED og 6 mill. kroner fra Riksantikvaren). Det gjenstår dermed 4,5 mill. kroner til sluttføring av restaureringsarbeidet. For å unngå full stopp i restaureringsarbeidet hvor det må rigges ned, viktige fagfolk faller fra, publikum må vente og inntjening faller bort, vil disse medlemmer foreslå at det bevilges 4,5 mill. kroner til restfinansiering for restaureringen av Tyssedal kraftanlegg over kap. 1820 post 21.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 51 400 000 til kr 55 900 000"

Post 73 Tilskudd til utjevning av over­føringstariffer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke post 73 med 10 mill. kroner. Ordningen med tilskudd til utjevning av overføringstariffer er en enkel og treffsikker ordning. Det er viktig at flere husholdninger med særlig høy nettleie kan bli omfattet av ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 20 000 000 til kr 30 000 000"

21.1.51 Kap. 1830 Energiforskning

Post 50 Norges Forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at norsk leverandørindustri har hatt lav inntjening de siste årene, og har derfor redusert sine investeringer i FoU. For at virksomheten på norsk sokkel og offshore leverandørindustrien skal utvikle seg videre, er det nødvendig med en stadig teknologisk utvikling og innovasjon. Disse medlemmer mener at det er nødvendig at staten øker sin FoU-innsats, blant annet ved å videreføre og øke satsningen på FoU på utvinning fra små felt- og haleproduksjon (Demo 2000). Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til energiforskning med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	50	Norges forskningsråd, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 235 000 000 til kr 255 000 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det helhetlige energiforliket mellom Regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Innenlands bruk av naturgass mv. i Innst. S. nr. 167 (2002-2003). Her understrekes behovet for en omlegging av energistrukturen i Norge, og de utfordringer som klimaproblematikken stiller. Dette er dessverre ikke reflektert i Regjeringens politikk, og på denne bakgrunn understreker disse medlemmer behovet for en økt forskningsinnsats innen ny fornybar energi, energiomlegging og energieffektivitet. Det er et mål å få til en høyere utnyttelse og større utbredelse av de energiformene vi allerede bruker, men også å utvikle nye energiformer som for eksempel hydrogen og tidevannskraft. Disse medlemmer øker derfor kap. 1830 post 50 Forskningsrådet med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	50	Norges forskningsråd, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 235 000 000 til kr 260 000 000"

21.1.52 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til Innst. S. nr. 242 (2002-2003) og flertallsinnstillingen om reisestipendet for elever i videregående opplæring. Flertallet vil uttrykke glede over at Stortinget valgte å støtte forslaget om å gå imot Regjeringens forslag om innføring av en maksimalgrense for reisestipendet. Flertallet viser til at dagens ordning med reisestipend blir opprettholdt, og at denne ordningen gjelder fra og med skoleåret 2003/2004. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 2,1 mill. kroner til dette for skoleåret 2003/2004.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2410		Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 100 000
		fra kr 822 100 000 til kr 824 200 000"

21.1.53 Kap. 2415 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår en samlet pakke med tiltak for å utvikle fiskeri- og havbruksnæringen og sikre sysselsettingen i sektoren, og viser til merknad under punkt 21.1, kap. 1050. Som en del av denne pakken vil flertallet foreslå å øke bevilgningen til et nytt program administrert av SND for nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen med 30 mill. kroner. Flertallet vil også øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 10 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	72	(NY) Nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen, bevilges med	30 000 000
	75	Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000"

Komiteens medlem fra Kystpartiet er imot å innføre en strukturavgift slik Regjeringen har presentert den i Strukturmeldingen, jf. merknad vedrørende kap. 12.3.1.1. i denne innstillingen. Dette medlem viser til at det på grunn av kvotepolitikken fremdeles vil være behov for kapasitetstilpassing i fiskerinæringen. Dette medlem foreslår å bevilge tilsvarende sum som strukturfondet til tiltak for kapasitetstilpassing, over en egen post under kap. 2415 med 36 mill. kroner, ny post 72 Kapasitetstilpassing m.m. i fiskerinæringen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri og andre regionalpolitiske ­tiltak
	72	(Ny) Kapasitetstilpasning m.m., fiskerinæringen, bevilges med	36 000 000"

Marint innovasjonsprogram

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at dersom vi skal lykkes med å gjøre marine næringer til framtidas næringer i Norge, så må vi prioritere forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter som skjell til oppdrettsformål.

Disse medlemmer prioriterer derfor å øke bevilgningene til marint innovasjonsprogram med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionale tiltak
	75	Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 60 000 000"

21.1.54 Kap. 2420 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond

Post 55 Landsdekkende innovasjonsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår en samlet tiltakspakke mot den økende ledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv. Flertallet viser til at SNDs landsdekkende innovasjonsordning skal bidra til innovasjon og omstilling. Ordningen har i dag en svært lav bevilgning i forhold til behovet. Flertallet vil derfor øke bevilgningen med 50 mill. kroner som skal brukes til å støtte kommersialisering av forskningsresultater, kompetanseutvikling og støtte til nyetablerere. I tillegg til dette vil flertallet bevilge 5 mill. kroner til et nytt program for kulturbasert næringsutvikling og 5 mill. kroner til et nytt program for næringsrettet design. Utover dette vil flertallet sette av 15 mill. kroner i et tapsfond til fiskerinæringen. Dette tapsfondet må sees i sammenheng med bevilgningen på 30 mill. kroner til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen under kap. 2415 post 72, jf. punkt 21.1.54 jf. kap. 2415. Flertallet fremmer videre forslag om å opprette en statlig garantiordning for driftskreditt i fiskerinæringen, jf. punkt 21.2.2, med et tapsfond på 50 mill. kroner. Til sammen vil flertallet øke bevilgningen til den landsdekkende innovasjonsordningen med 125 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, (jf. kap. 5320 og 5620)
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond, forhøyes med	125 000 000
		fra kr 103 000 000 til kr 228 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har funnet rom for å øke bevilgningen til kap. 2420 post 55 med 50 mill. kroner ut ver Regjeringens forslag, som skal brukes til å støtte kommersialisering av forskningsresultater, kompetanseutvikling og støtte til nyetablerere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 103 000 000 til kr 153 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bevilgningene til ordningen med landsdekkende innovasjon er kraftig redusert sammenlignet med 2000 og 2002. Det er lite heldig ettersom de prosjekter det her er tale om kan fange opp flere bedrifter, og at flere aktører i virkemiddelapparatet kan bidra, slik at en ved relativt sett små midler kan nå mange bedrifter. Et slikt eksempel er prosjekt Innovasjon Møbel.

Innovasjon Møbel har et budsjett på totalt 40,1 mill. kroner over tre år, og bedriftene bidrar med 45 pst. av budsjettet. Dette medlem ønsker å støtte møbel- og innredningsindustriens program for omstilling og innovasjon - Innovasjon Møbel - og foreslår å øke bevilgningene til ordningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 103 000 000 til kr 128 000 000"

21.1.55 Kap. 2426 SIVA SF

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at SIVA har bare fått midler til å tildele lån fram til 1. juli 2003, og må derfor avvise søknad om lån til flere store nye næringsprosjekter. Disse medlemmer mener at SIVA må få mulighet til å tildele lån også til høsten, og vil derfor utvide SIVAs låneramme med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2426		SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)
	90	Lån, overslagsbevilgning, forhøyes med	300 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 400 000 000"

21.1.56 Kap. 2445 Statsbygg

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Universitets- og høgskolebygg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mens det i store deler av 2002 var mangel på bygningsarbeidere, melder nå Aetat om økning i ledigheten i byggebransjen, samtidig som mange permitteres. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge i overkant av 70 mill. kroner til å framskynde byggingen av nye universitets- og høyskolebygg, og 32,9 mill. kroner til utvidelse av fengselskapasiteten for å redusere soningskøen. For at bevilgningen skal føre til aktivitet i byggenæringen raskt, foreslår disse medlemmer prosjekter som kan startes opp så snart det foreligger en bevilgning. Under post 30 Igangsetting av byggeprosjekter foreslår disse medlemmer å bevilge 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Midlene skal brukes til startbevilgning til følgende prosjekter:

• Høyskolen i Stavanger (16 mill. kroner)

• Høyskolen i Nesna (5 mill. kroner)

• Norges Musikkhøyskole (12 mill. kroner)

• Høyskolen i Bodø (12 mill. kroner)

• Sum post 30: 45 mill. kroner

Disse medlemmer viser til sine forslag til bevilgning under kap. 2445 post 30 nedenfor, under kap. 2445 post 31, jf. punkt 16.15.3, hvor disse medlemmer fremmer forslag om bevilgning med 20,2 mill. kroner til Høgskolen i Østfold og under kap. 2445 post 32 nedenfor hvor disse medlemmer fremmer forslag om bevilgning til Studentsenteret i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at byggenæringen er konjunkturfølsom, og spesielt de ansatte i den utførende delen blir hardt rammet ved store svingninger i aktivitetsnivået i næringen. I de senere år har aktiviteten innen næringen vært høy, og det har til tider vært problemer med å skaffe tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Dette har bl.a. medført at det er blitt tatt inn arbeidskraft fra utlandet. Næringen opplevde en kraftig økning i aktivitetsnivået i årene fra 1993 til 1998, da flere store offentlige prosjekter ble igangsatt på samme tid.

Byggenæringen er spesiell på den måte at det ofte kan ta 1-2 år fra en beslutning tas om igangsetting av et byggeprosjekt til det kan realiseres. Næringen er derfor avhengig av at byggherrene har langsiktige planer for sin virksomhet. For å unngå at både offentlige og private byggherrer igangsetter store prosjekter som faller samtidig i tid, har næringens organisasjoner ved flere anledninger påpekt behovet for bedre offentlig planlegging av investeringsprosjektene. Disse medlemmer viser til at det offentlige kjøper nærmere 40 pst. av næringens produkter. Innenfor anleggssektoren står det offentliges innkjøp for over 70 pst. av den totale produksjonen.

Disse medlemmer viser til at de internasjonale konjunkturene og usikkerheten rundt økende arbeidsledighet i norsk industri, har medført at det nå er klare signaler om at aktivitetsnivået i næringen vil falle til dels kraftig i flere områder av landet utover i 2003, og det kan se ut som om 2003 blir et ekstraordinært år med hensyn til lav aktivitet i næringen.

Disse medlemmer viser samtidig til at det offentlige har nemlig svært mange store prosjekter som vil bli satt i gang i 2004 og 2005. For Oslo-området, som vil bli hardest rammet av nedgangen i 2003, er det f.eks. en rekke store prosjekter som skal igangsettes i 2004 og 2005. Her kan nevnes bl.a. prosjekter som Sentralsykehuset i Akershus, Den Norske Opera, Radiumhospitalet, Vestbanetomten og Bærum Sykehus. I tillegg kommer de store behovene som ligger innenfor rehabilitering og vedlikehold av offentlige bygg, som f.eks. skoler og kirker. Disse medlemmer frykter derfor at man kan komme i den situasjon at dårlig eller ingen offentlig koordinering av offentlig byggevirksomhet at nok en gang gjør at byggenæringen blir utsatt for kraftige svingninger i aktivitetsnivået, med de store konsekvenser det har for hele samfunnet. Fra en situasjon med permitteringer og oppsigelser i 2003 og ut i 2004, kan det bli en endret situasjon i næringen mot slutten av 2004 og ut i 2005. Dette vil medføre at vi nok en gang går inn i en tid hvor en får betydelig økt kostnadspress, krav om kortere byggetider, redusert produktivitet pga. nødvendig bruk av importert arbeidskraft, og dårligere kvalitet på produktene.

Disse medlemmer viser også til at et midlertidig fall i aktiviteten i 2003 og 2004 vil også kunne medføre at et betydelig antall bygglærlinger kan få problemer på arbeidsmarkedet ved at bedriftene ikke er i stand til å ta disse inn når de er i en situasjon hvor de må gå til permitteringer av deler av den faste arbeidsstokken. De skader som dermed kan påføres næringens omdømme overfor ungdommen, kan bli uopprettelige.

I denne situasjonen mener disse medlemmer det er store samfunnsmessige gevinster å hente ved at det offentlige i 2003 fremskynder igangsettingen av allerede besluttede og nødvendige prosjekter som man uansett konjunktursituasjon ser er nødvendig å realisere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utnytte fall i aktivitetsnivået i byggenæringen ved å fremskynde allerede vedtatte og nødvendige offentlige prosjekter innenfor en ramme av 1 mrd. kroner. Regjeringen bes fremlegge egen sak om den nøyaktige disponering fordelt pr. kapittel og post i nysalderingen av statsbudsjettet for 2003.

Følgende prosjekter oppstartes eller forseres umiddelbart:

Høgskolen i Stavanger	+ 16 mill
Høgskolen i Nesna	+  5 mill
Norges Musikkhøgskole	+ 20 mill
Høgskolen i Bodø	+ 50 mill
Studentsenter i Bergen	+ 10 mill
Høgskolen i Hedmark	+ 15 mill
Bygging av studentboliger - SIB	+ 25 mill
Bygging av studentboliger - SINoT	+ 15 mill
Bygging av studentboliger - SiO	+ 15 mill
UiB - Odontbygg	+ 10 mill
NLH - vedlikehold	+  5 mill
Falstadsenteret	+  3 mill"

Disse medlemmer viser for øvrig til bevilgningsforslag under post 30 nedenfor, til forslag om bevilgning til Høgskolen i Østfold under kap. 2445 post 31, jf. punkt 16.15.3 og til at disse medlemmer subsidiært vil stemme for forslag under kap. 2445 post 32 nedenfor om bevilgning til Studentsenteret i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sammenslåingen av Norges musikkhøgskole og Østlandets Musikkonservatorium, og arbeidet med å samlokalisere disse institusjonene. Samlokaliseringen forutsetter utvidelse, og det er planlagt et tilbygg med en kostnadsramme på totalt 255 mill. kroner. Kostnadsrammen er godkjent av finansdepartementet og planmyndighetene i Oslo har gitt tillatelse til utbyggingen.

Utdanningskomiteen ba både i budsjettinnstillingen for 2002 og 2003 Regjeringen om å prioritere dette arbeidet, og presiserte viktigheten av å forhindre at byggeprosjektet stanset opp.

Disse medlemmer er gjort kjent med at Oslo kommune krever byggestart i løpet av neste år dersom musikkhøgskolen skal få reise sitt nybygg, og foreslår en startbevilgning på 12 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke vil gi startbevilgning til nye bygg i universitets- og høgskolesektoren i 2003. Disse medlemmer er bekymret for progresjonen i byggeaktiviteten, og mener Regjeringen må vektlegge framdriften for en rekke byggeprosjekter i sin gjennomgang av investeringsbehovet i sektoren.

Disse medlemmer viser til at den sterkt økende arbeidsledigheten gjør det nødvendig med offensive tiltak. Iverksettelse av offentlige byggeprosjekter kan redusere arbeidsledighet i bygg- og anleggsbransjen. I tillegg er byggekostnadene lavere i perioder med ledig kapasitet i sektoren.

Disse medlemmer vil prioritere oppstart på følgende bygg i universitets- og høyskolesektoren (post 30):

Høgskolen i Stavanger	16 mill. kroner
Høgskolen i Nesna	5 mill. kroner
Høgskolen i Bodø	12 mill. kroner
Norges musikkhøgskole	12 mill. kroner
Sum	45 mill. kroner

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag om å bevilge 5 mill. kroner til studentsenteret i Bergen under kap. 2445 post 32 nedenfor og til forslag under punkt 16.15.3 om 20,2 mill. kroner til Høyskolen i Østfold.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til anleggsbransjen nå ser ut til å få ledig kapasitet, og at det således er rom for større offentlig satsning innenfor anleggsbransjen.

Disse medlemmer viser til tidligere omtale av viktigheten av utbyggingen av høgskolen i Nesna i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) hvor det uttales:

"Komiteen viser til tidligere merknader og vedtak i Stortinget når det gjelder samlokalisering og nybygg ved høgskolene i Østfold og Stavanger. Komiteen er enig i at disse prioriteres, og ber Regjeringen sørge for at prosjekteringen kan forsette. Videre mener komiteen at behovet for nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet og realiserbart ut fra regionale hensyn."

Disse medlemmer mener at det er helt nødvendig for å opprettholde en positiv utvikling av utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Nesna at det nå trengs en startbevilgning for å få byggearbeidet i gang slik at bygget kan være ferdig til skolestart høsten 2005. Disse medlemmer viser til at den utredede startbevilgningen er budsjettert til å koste 6 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår videre at man gir statsbevilgning til følgende skolebygg:

• Høgskulen i Stavanger, Sentralbygget 20 mill. kroner

• Norges musikkhøgskole, samlokalisering 15 mill. kroner

• Høgskulen i Bodø, byggetrinn 4B 15 mill. kroner

Samlet foreslår disse medlemmer at bevilgningene over dette kapittel økes med 56 mill. kroner.

Tollstasjon Svinesund

Komiteen viser til de respektive forslag nedenfor om å bevilge 25 mill. kroner under kap. 2445 post 30 til tollstasjon ved Svinesund.

Forslag om bevilgninger under kap. 2445 post 30

Standpunkttabell, punkt 21.1

Kap.	Post	Betegnelse	Regj. ­forslag 1 000 kr	H, KrF, V	Ap	FrP	SV	Sp	Kp
2445		Statsbygg
	30	Igangsetting av byggeprosjekter
	1	Høgskolen i Stavanger	0	0	16 000	16 000	16 000	16 000	16 000
	2	Høgskolen i Nesna	0	0	5 000	5 000	5 000	5 000	5 000
	3	Norges Musikkhøgskole	0	0	12 000	12 000	12 000	12 000	12 000
	4	Høgskolen i Bodø	0	0	12 000	12 000	12 000	12 000	12 000
	5	Tollstasjon Svinesund	0	25 000	25 000	25 000	25 000	25 000	25 000
		Sum	0	25 000	70 000	70 000	70 000	70 000	70 000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til tabell og merknader foran om bevilgninger til høyskolebygg og til Tollstasjon Svinesund, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2445		Statsbygg
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, forhøyes med	70 000 000
		fra kr 42 100 000 til kr 112 100 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad foran om Tollstasjon Svinesund, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2445		Statsbygg
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 42 100 000 til kr 67 100 000"

Post 32 Prosjektering av bygg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mens det i store deler av 2002 var mangel på bygningsarbeidere, melder nå Aetat om økning i ledigheten i byggebransjen, samtidig som mange permitteres. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge i overkant av 70 mill. kroner til å framskynde byggingen av nye universitets- og høyskolebygg, og 32,9 mill. kroner til utvidelse av fengselskapasiteten for å redusere soningskøen.

Under post 32 foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti å bevilge 5 mill. kroner til Studentsenteret i Bergen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 55 030 000 til kr 60 030 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tekstforslag under kap. 2445 post 30 foran, og slutter seg subsidiært til dette forslaget.

21.1.57 Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelse­tjenesten mv.

Post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til sosialkomiteens flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) fra sosialkomiteen der det heter:

"Dette flertallet er kjent med at byggingen av Røros Rehabiliteringssenter er ferdig, og at åpningen av senteret er beregnet til årsskiftet 2002/2003. Videre er dette flertallet kjent med at dagens spesialiserte rehabiliteringstilbud til hjerte- og lungesyke i Midt-Norge ikke dekker påvist behov. Det samme gjelder også for andre pasientgrupper.

Dette flertallet vil understreke at det er politisk enighet om at det er viktig å redusere sykefraværet og antall uføretrygdete, og mener at Røros Rehabiliteringssenter med et godt tilbud til hjerte- og lungesyke vil være med å bidra til dette."

En mindretallsmerknad bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttrykte at Røros Rehabiliteringssenter må sikres driftsmidler på ytterligere 35 mill. kroner for 2003, noe også Arbeiderpartiet foreslo i sitt budsjettforslag.

Flertallet minner om at sosialkomiteen ved flere anledninger har støttet opp om bygging av Røros Rehabiliteringssenter, eid av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Med bl.a. dette som bakgrunn har LHL bygd institusjonen og startet oppdriften, men så langt har nødvendig godkjenning og statlige driftsmidler uteblitt.

Flertallet er kjent med at institusjonen regner med å kunne ha et belegg på ca. 50 pst. fra 1. juli 2003 og fullt belegg fra slutten av året. Driftskostnadene vil etter dette opplegget kreve 16,8 mill. kroner i driftsstøtte.

Flertallet vil også be om at departementet så raskt som mulig sørger for at Røros Rehabiliteringssenter blir godkjent som rehabiliteringsinstitusjon.

Flertallet ber også departementet sørge for at Røros Rehabiliteringssenter sikres 16,8 mill. kroner i driftsstøtte gjennom den vedtatte finansieringsmodell for opptreningsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2711		Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten:
	78	Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med	16 800 000
		fra kr 700 851 000 til kr 717 651 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader sammen med et flertall i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der det pekes på at det både ved behandlingen av budsjettet for 2002 og i revidert budsjett for samme år ble vedtatt økte bevilgninger til opptreningsinstitusjonene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) bevilget det samme flertallet en økning på 17 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag som skulle øremerkes økning i kurdøgnprisen. Disse medlemmer viser til brev fra Helsedepartementet datert den 23. mai d.å. der det pekes på at opptreningsinstitusjonene har fått en økning på 8 pst. fra 1. januar 2003 i forhold til stønadssatsene pr. januar 2002. For at opptreningsinstitusjonene skal kunne opprettholde sin virksomhet i tråd med prisutviklingen vil disse medlemmer foreslå en økning på 20 000 000 kroner til økning av kurdøgnprisen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2711		Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
	78	Opptreningsinstitusjoner m.fl. forhøyes med	36 800 000
		fra kr 700 851 000 til kr 720 851 000"

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foran.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et økende behov for opptreningsinstitusjoner. Dette medlem er videre bekymret for opptreningsinstitusjonenes økonomi. Dette medlem mener at finansieringsordningen ikke på noen måte er tilstrekkelig for flere av dem. Dette medlem understreker at det er svært viktig at det blir et bedre og mer forutsigbart avtale- og betalingssystem mellom staten og opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene

Dette medlem viser til Senterpartiets budsjett, der det foreslås at kap. 2711 post 78 økes med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2711		Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
	78	Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med	100 000 000
		fra kr 700 851 000 til kr 800 851 000"

Dette medlem vil understreke behovet for gode og ryddige avtale- og betalingsordninger som gir Glitreklinikken AS, Granheim Lungesenter, opptreningsinstitusjonene, arbeidstreningssentrene og helsesportssentrene en mulighet til å utvikle seg og fortsatt være en viktig del av spesialisthelsetjenestene. Dette medlem vil understreke at en underkapasitet på dette området setter en stopper for mange som trenger rask rehabilitering og opptrening. Dette medlem vil peke på viktigheten av å redusere sykefraværet og antall uføretrygdede. Røros Rehabiliteringssenter med sitt tilbud til hjerte- og lungesyke vil være med å bidra til dett, noe som er i tråd med de tilrådinger som gjennom flere år er gitt i innstillinger fra sosialkomiteen.

Dette medlem mener derfor det er viktig at Røros Rehabiliteringssenter sikres drift fra 1. juli 2003, og vil på denne bakgrunn foreslå en bevilgning på 16 mill. kroner til formålet innenfor rammen av en samlet økning på kap. 2711 post 78 med 300 mill. kroner. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest godkjenne Røros Rehabiliteringssenter som fullverdig rehabiliteringsinstitusjon, slik at institusjonen kan igangsette full drift med statlig refusjon fra 1. juli 2003."

21.1.58 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Nordsjødykkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til den vanskelige og akutte økonomiske situasjon som mange av pionerdykkerne i Nordsjøen har kommet i. Regjeringen har varslet en melding til stortinget før sommeren om pionerdykkernes situasjon. Disse medlemmer registrerer at det ikke har vært mulig å komme frem til en løsning for pionerdykkerne i den tid Stortinget har vært samlet, selv om dette har vært ønskelig fra disse medlemmers side. Mange av pionerdykkerne har kommet i akutt økonomisk nød og det er derfor ønskelig å bevilge en midlertidig kompensasjon, slik at dykkere som opplever en akutt økonomisk situasjon kan stille denne i bero før en langsiktig erstatningsløsning kan etableres. Disse medlemmer mener derfor at det må bevilges et beløp på 4 mill. kroner som et strakstiltak inntil Stortinget har behandlet saken om en langsiktig økonomisk kompensasjon. Den midlertidige økonomiske kompensasjon administreres av fylkestrygdekontoret i Rogaland og utbetales på skjønnsmessig grunnlag etter en individuell vurdering av innkomne søknader.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2790		Andre helsetiltak
	70	Bidrag, lokalt, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 359 000 000 til kr 363 500 000"

21.1.59 Kap. 3410 Rettsgebyr

Post 1 Rettsgebyr

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet ønsker derfor som en del av inndekningen å øke rettsgebyret fra 700 kroner pr. time til 740 kroner pr. time, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 3410 post 1 med 26,64 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
3410		Rettsgebyr (jf. kap. 410)
	1	Rettsgebyr, forhøyes med	26 640 000
		fra kr 1 045 188 000 til kr 1 071 828 000"

Post 4 Lensmennenes gebyrinntekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet ønsker derfor som en del av inndekningenå øke rettsgebyret fra 700 kroner pr. time til 740 kroner pr. time, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 3410 post 4 med 4,44 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
3410		Rettsgebyr (jf. kap. 410)
	4	Lensmennenes gebyrinntekter, forhøyes med	4 440 000
		fra kr 163 862 000 til kr 168 302 000

21.1.60 Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lennsmannsetaten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet ønsker derfor som en del av inndekningenå øke rettsgebyret fra 700 kroner pr. time til 740 kroner pr. time, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 3440 post 1 med 5,92 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
3440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
	1	Gebyrer, forhøyes med	5 920 000
		fra kr 224 700 000 til kr 230 620 000"

21.1.61 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å prioritere kampen mot ledigheten, og fremmer forslag om å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner. En slik økning anslås å medføre en økning på 13 mill. kroner under kap. 3904 Brønnøysundregistrene post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår derfor som en del av inndekningen å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
	1	Gebyrinntekter, forhøyes med	13 000 000
		fra kr 400 000 000 til kr 413 000 000"

21.1.62 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Post 1 Gebyr- og avgiftsinntekter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under punkt 21.1, jf. kap. 1810, og foreslår å øke posten med 1,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	12	(NY) Økte gebyr og avgiftsinntekter, bevilges med	1 500 000"

21.1.63 Kap. 5506 Avgift av arv og gaver

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere kampen mot ledigheten. For å få rom til dette innenfor budsjettrammen foreslås å redusere innslagspunktene for begge trinn i arveavgiften slik at det ikke skal betales avgift for arv opp til 200 000 kroner (250 000 kroner i dag) og at det deretter betales 8 pst. avgift opp til 500 000 kroner (550 000 kroner i dag).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a

I

I Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

II

Endringen under I får virkning for arv og gave hvor dødsfallet eller rådighetsovergangen ved gaveoverdragelsen skjer etter utgangen av juni 2003."

b.

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5506		Avgift av arv og gaver:
	70	Avgift, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 1 400 000 000 til kr 1 415 000 000"

21.1.64 Kap. 5526 Avgift på alkohol

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at såkalt rusbrus har fått en betydelig utbredelse, og at dette kan ha negative alkoholpolitiske konsekvenser, ikke minst i forhold til ungdomsgruppene. Disse medlemmer har merket seg at det kan være i strid med EØS-avtalen å innføre en særskilt avgiftgruppe kun for rusbrus, men at det kan være mulig å gjennomføre endringer i alkoholavgiftsregelverket som innebærer at brennevinsbasert rusbrus får økt avgift. En slik endring vil kreve ytterligere vurdering og administrativ tilrettelegging. Flertallet mener det bør gjennomføres en slik avgiftsomlegging og ber departementet følge opp dette i statsbudsjettet for 2004, med virkning fra 1. januar 2004.

21.1.65 Avgift på rusbrus

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke avgiften på såkalt rusbrus. Forslaget innebærer at brennevinsbasert rusbrus og brennevinsbasert sterkvin ilegges samme avgiftssats som brennevin over 22 volumprosent, dvs. 5,44 kroner pr. volumprosent og liter. En slik økning vil kunne bidra til å redusere alkoholforbruket blant ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på alkohol for budsjetterminen 2003:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1993 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, vin, fruktvin, mjød og øl med følgende beløp:

• a) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent; kr 5,44 volumprosent og liter.

• b) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 22 volumprosentalkohol; kr 5,44 pr. volumprosent og liter,

  • 2. med alkoholstyrke 15 - 22 volumprosentalkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter,

  • 3. med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter,

  • 4. med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) o over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,43 pr. liter,

  • c) o over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,18 pr. liter,

    d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,89 pr. liter."

b.

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med	50 000 000
		fra kr 4 773 000 000 til kr 4 823 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den eksplosive veksten i omsetningen av rusbrus etter at den av Bondevik-regjeringen ble gjort tilgjengelig for salg i dagligvarebutikkene. En undersøkelse gjort av Norsk Gallup for Alkokutt viser at alkoholforbruket blant de yngste har økt kraftig etter at rusbrusen ble tilgjengelig i dagligvarebutikkene. Og rusbrusen kommer i tillegg til øl, ikke i stedet for øl, slik mange til nå har trodd.

Dette medlem vil vise til at tilgjengelighet og pris er faktorer som påvirker forbruket av alkohol. For å dempe forbruket av rusbrus ønsker derfor dette medlem å øke avgiften på rusbrus.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med	50 000 000
		fra kr 4 773 000 000 til kr 4 823 000 000"

21.1.66 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

Post 70 Avgift

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til de negative helsevirkningene av tobakk. Dette medlem mener at økte avgifter i tillegg til holdningskampanjer må tas i bruk for å forebygge og redusere bruken av tobakk.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"a.

I Stortingets vedtak av 3. desember 2002 om særavgifter for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endring for tobakksavgift:

Nr. 2 Avgift på tobakksvarer § 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,665 pr. gram, av pakningens nettovekt.

b.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5531		Avgift på tobakksvarer
	70	Avgift, forhøyes med	275 000 000
		fra kr 7 474 000 000 til kr 7 749 000 000"

21.1.67 Kap. 5555 Sjokolade- og sukkeravgift

Post 70 Avgift

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den store økningen i livsstilsrelaterte sykdommer. Dette medlem mener at også avgiftsvirkemiddel må tas i bruk for å forebygge dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"a.

I Stortingets vedtak 3. desember om særavgifter for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endring:

Nr. 10 Avgift på sjokolade- og sukkervarer § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer med kr 16,63 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

b.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 879 000 000 til kr 929 000 000"

21.1.68 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 7.14.2, og vil redusere bevilgningen med 32 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med	32 000 000
		fra kr 3 748 000 000 til kr 3 716 000 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 7.14.2, og vil redusere bevilgningen med 16 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
	86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med	16 000 000
		fra kr 3 748 000 000 til kr 3 732 000 000"

21.1.69 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 72 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om å bevilge 2,5 mrd. kroner ekstra til bygge- og anleggsformål. Basert på beregninger fra Finansdepartementet vil 1 mrd. kroner i slike investeringer medføre 700 flere arbeidsplasser.

Fremskrittspartiets forslag medfører at minst 1 750 flere personer kommer i arbeid. På den bakgrunn anslår disse medlemmer at statens inntekter fra arbeidsgiveravgiften vil øke med 52,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5700		Folketrygdens inntekter:
	72	Arbeidsgiveravgift, forhøyes med	52 500 000
		fra kr 84 300 000 000 til kr 84 352 500 000"

Disse medlemmer viser til behandlingen av kap. 5501.72 og kap. 2541.70 foran.

21.1.70 Kap. 5701 Diverse inntekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet ønsker derfor å øke rettsgebyret fra 700 kroner pr. time til 740 kroner pr. time, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 5701 post 6 med 0,5 millioner kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
5701		Diverse inntekter
	6	Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag, forhøyes med	500 000
		fra kr 35 000 000 til kr 35 500 000"

21.2 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

21.2.1 Avbinding av bistand

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til at avbinding av den norske bistanden har blitt gjort i tråd med anbefalinger fra OECD/DAC, og at målet er mer effektiv bistand, det vil si å få mer bistand ut av hver krone. Flertallet viser til at en premiss som har ligget til grunn for avbindingspolitikken er at avbinding må skje i takt med internasjonale avtaler og andre lands praksis på området.

Flertallet viser også til flertallets merknader i innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende Utenriksdepartementet mv. (Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002)):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med Regjeringens forslag til oppfølging av Strategi for støtte til næringsutvikling i Sør. I forbindelse med norsk oppfølging av OECDs anbefaling om avbinding av bistanden til de minst utviklede land, understrekes betydningen av at de nye ordningene utformes slik at norske bedrifter fortsatt kan bidra med den kompetanse og erfaring mange norske bedrifter har. I den sammenheng legger flertallet vekt på at Regjeringen bl.a:

• – Gjennomgår den gjeldende garantiordningen for norske bedrifter, for å sikre at den ikke er i strid med avbindingsvedtaket.

• – Bistår norsk næringsliv i konkurransen om kontrakter i det voksende, ubundne internasjonale bistandsmarkedet, bl.a ved å opprette en egen informasjonsdatabase.

• – Bidrar til at det inngås en ny samarbeidsavtale mellom NORAD og NHO

• – Intensiverer dialogen i "Forum for nærings­utvikling i Sør"."

Flertallet viser til at det er kun når det gjelder Verdens Matvareprogram (WFP) at det nå gjenstår noe bundet bistand, og at også denne nå skal fases ut. Flertallet viser til at dette kan berøre norske bedrifter, fordi det kan føre til mindre etterspørsel etter varer fra Verdens Matvareprogram (WFP). Flertallet vil i den sammenheng understreke betydningen av nær kontakt mellom myndighetene og berørte bedrifter, og at disse bedriftene får den nødvendige rådgivning og bistand som det er behov for i overgangsfasen, slik at de gjøres i stand til å konkurrere på det internasjonale markedet for denne typen produkter. Dette må gjøres for å unngå at verdifull kompetanse og arbeidsplasser går tapt. Flertallet mener videre at det er viktig at det legges til rette for et fast og forutsigbart innkjøpsnivå for disse bedriftene i perioden fram til full avbinding finner sted.

Flertallet vil videre understreke at en viktig forutsetning for avbinding av matvarebistanden er at det norske bidraget til Verdens Matvareprogram (WFP) benyttes til innkjøp fra utviklingsland, slik at det ikke er andre OECD-land som erstatter leveransene fra Norge. Dersom det ikke er mulig å gjøre innkjøpene fra utviklingsland, skal disse gjøres fra Norge.

21.2.2 Fiskeri- og havbruksnæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår en samlet pakke med tiltak for å utvikle fiskeri- og havbruksnæringen og sikre sysselsettingen i sektoren, og viser til merknad under punkt 21.1. jf. kap. 1050. Disse medlemmer viser videre til at mottak av fisk er en nødvendig forutsetning for fisket og for videre bearbeiding. Det meldes nå om flere tilfeller hvor mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Disse medlemmer mener derfor at som et beredskapstiltak for å sikre mottaket av fisk, er det nødvendig å etablere tiltak som sikrer tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen. Disse medlemmer vil derfor gjenoppta sitt forslag om å gi en garantiramme på 200 mill. kroner til fiskerinæringen, og bevilge 50 mill. kroner i et tapsfond. Disse medlemmer viser til sitt forslag til bevilgning over kap. 2420 post 55 under punkt 21.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Driftskreditt i fiskerinæringen

• 1. Det innføres en ordning med statlig garanti for driftskreditt i fiskerinæringen.

• 2. Ordningen administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ved at SND gis adgang til å gi slike garantier.

• 3. Garantirammen for 2003 settes til 200 mill. kroner.

• 4. 50 mill. kroner av bevilgningen under kap. 2420 post 55 benyttes til tapsfond.

• 5. Ordningen trer i kraft straks."

21.2.3 Pleiefaktor i sykehjem

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar gjennom mange år pekt på den lave bemanningsfaktoren i eldreomsorgen, særlig i sykehjemmene.

Ifølge St.meld. nr. 31 (2001-2002), planlegger kommunene til sammen 5 800 nye årsverk, mens behovsanslaget ifølge departementet er på ca. 5 500 frem til 2007.

Etter disse medlemmers mening vil pleiefaktoren fremdeles være for lav, fordi økningen i bemanningen kun tar hensyn til økningen i antall plasser i omsorgen, ikke i det faktum at pleiefaktoren er for lav i utgangspunktet, og at pleietyngden har økt betydelig de siste 5 årene.

Disse medlemmer vil peke på at i eldreomsorgen er en stor del av stillingene deltidsstillinger - ofte med svært lave brøker. Ifølge FAFO-rapport nr. 395 av Leif Moland og Heidi Gautun, baserer denne sektoren seg på at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere arbeider deltid. I den samme rapporten påpekes det at 40 pst. av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ønsker en annen stillingsstørrelse enn den de har. 28 pst. jobber deltid og ønsker å jobbe mer. I rapporten slås flg. fast:

"Tjueåtte prosent av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne jobber deltid og ønsker større stilling. Dette tallet uttrykker omfanget av den reelle undersysselsettingen og omfatter om lag 11 000 av medlemmene i NHS (Norges helse- og sosialforbund - disse medlemmers tilføyelse)."

Det står også:

"Halvparten av alle hjelpepleiere og omsorgsarbeidere under 30 år er undersysselsatte. Med utgangspunkt i sektorens store behov for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er dette et overraskende høyt tall. Det er faktisk så høyt at det er grunn til å etterlyse et sterkere nærvær av en strategisk arbeidsgiverpolitikk som kan realisere en plan for rekruttering av fagpersonell en vet det er økende knapphet på."

Med bakgrunn i underbemanningen, den lave pleiefaktoren og omsorgspersonells ønske om å få gjøre en økt innsats i omsorgssektoren mener disse medlemmer det bør settes inn tiltak for å utnytte den arbeidskraftreserven som er tydeliggjort i bl.a. rapport nr. 395 fra FAFO.

Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes flere stillinger i omsorgssektoren og at institusjonene pålegges å gjennomføre bruk av hele stillinger/større stillingsbrøker så langt dette er mulig under hensyntagen til arbeidets art.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forskrifts form innføre en normert bemanning i landets sykehjem som medfører en heving av pleiefaktoren i sykehjemmene og sørger for at omsorgsarbeidere får anledning til å arbeide i hele eller tilnærmet hele stillinger der dette er mulig."

21.2.4 Konkurransedyktig kapitalforvaltermiljø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den store kapitalrikhet som den norske stat forvalter på vegne av landets innbyggere må benyttes til å bygge opp et konkurransedyktig internasjonalt forvaltermiljø i Norge. Norge har i dag en høyt utdannet befolkning, og kompetanse er det område Norge er konkurransedyktig på i forhold til de fleste andre land. Disse medlemmer mener at statens kapital må betraktes som en ny råvare for Norge som kan gi grunnlag for ny vekst og utvikling innen norsk næringsliv. Norske forvaltermiljøer må derfor få anledning til å forvalte denne store kapitalen, og det er, etter disse medlemmers oppfatning, ingen grunn til at vår kapitalstyrke skal benyttes til å styrke kapitalmiljøer i utlandet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om iverksetting av et arbeid i samarbeid mellom staten og private kapitalmiljøer med sikte på å bygge opp et norskbasert internasjonalt konkurransedyktig kapitalforvaltermiljø, og herunder foreta de endringer i retningslinjene for forvaltningen av petroleumsfondet som vil være naturlig i en slik sammenheng."

21.2.5 Centres of Excellence

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge nå må satse på nyskaping og innovasjon for å møte fremtidens utfordringer når det gjelder utvikling av nye bedrifter som kan bidra til ny verdiskaping. Økt satsing på FOU er derfor særdeles viktig for å nå et slikt mål. Disse medlemmer viser til at flere andre land har hatt suksess med opprettelsen av såkalte Centres of Excellence, som er aktive høykompetanse sentre på forskjellige fagfelter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Norge må opprette flere slike sentre og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:

• 1. Oppretting av fire nye Centres of Excellence innen prioriterte områder (biomarin, energi, offshore og marin).

• 2. Gjennomføring av en kraftig opptrapping av antall toppforskningsgrupper etter prinsippene i Toppforskningsprogrammet som omfatter områdene biologi, medisin, kjemi og fysikk.

• 3. At Staten bruker av sin kapitalstyrke til å utvikle ordninger som kan tiltrekke den private kompetente kapitalen som er nødvendig for å kommersialisere de gode forskningsresultatene.

• 4. Etablering av "scanning-mekanismer" for å få frem de gode forskningsideene og styrke evnen til kommersialisering av forskning, bestående av grupper på 3-5 personer med kompetanse innen satsningsområdene. I den forbindelse bør det etableres nye læringsarenaer hvor gründere, forskere og investorer kan møtes.

• 5. Iverksettelse av et norsk rammeprogram på det biomarine området i et samarbeid med forskningsmiljøene og den biomarine næringen med sikte på å legge grunnlaget for en biomarin kunnskapsindustri i Norge av internasjonalt format."

21.2.6 Argentum-modellen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge i dag i stor grad mangler privat risikokapital som kan bidra til nødvendig kapitaltilgang til næringslivet. Staten disponerer imidlertid over store mengder kapital som hovedsakelig er investert i utlandet. Disse medlemmer viser til at fondet Argentum og Folketrygdfondet er to fondsmodeller som har bidratt med kapital til norsk næringsliv og at erfaringene med disse to modellene så langt er gode. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må opprettes flere fond etter modell av Argentum, slik at norsk næringsliv blir tilført nødvendig kapital, samt at de opprettede fond kan måles mot hverandre i resultat­oppnåelse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om utvidelse av Argentummodellen både i form at flere fond og til å omfatte både venture- og private equityfasen. Det bør vurderes å etablere 3 nye fond."

21.2.7 Tilskudd til landslinjer (Kap. 223 post 60)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, har merket seg at Regjeringen foreslår å innlemme midlene til landslinjene til de fylkeskommunale rammetilskuddene. Landslinjene representerer spesielle utdanningstilbud som det er behov for på landsbasis, men som det ikke er behov for å drive i hvert eneste fylke. Flertallet er av den oppfatning at en ved å fjerne tilskuddene til landslinjene som øremerkede tilskudd kan komme til å sette en del utdanningstilbud i fare. Slik flertallet ser det, vil det, med Regjeringens premisser være fare for at fylkeskommunene kan komme til å bruke disse pengene til andre formål. Flertallet viser til at et flertall der Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti var med sikret videreføring av landslinjer finansiert med øremerkede tilskudd i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002, og forutsetter at tilskudd til landslinjer opprettholdes som et øremerket tilskudd.

21.2.8 Øremerkede midler til forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke den betydningen som forskningen har for at Norge skal kunne være konkurransedyktig i fremtiden innenfor nye og eksisterende næringer. Forskning som er av høy internasjonal kvalitet er svært viktig i den forbindelse. Disse medlemmer mener Regjeringen bør øremerke forskningsmidler til forskning i universitetssektoren som er av høy internasjonal kvalitet.

21.2.9 Statlig ansvar for skolebygninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det omfattende forfallet i norske skolebygninger gjennom de siste tiårene. Kommunene har på ingen måte etter disse medlemmers oppfatning greid å ivareta oppgaven med å vedlikeholde skolebygningene. Nedslitte og forfalne skolebygg er ikke en gunstig ramme for elevene til å motta kunnskap. Disse medlemmer viser videre til den alvorlige økonomiske situasjonen som mange kommuner er i, og som gjør at en del heller ikke kan benytte seg av den gunstige låneordningen til oppussing av skolebygg som er stilt til disposisjon for kommunene. Disse medlemmer mener at hensynet til elevene skal komme først, og vil derfor at staten skal overta ansvaret for å få satt norske skolebygninger i tilfredsstillende stand. Disse medlemmer tror ikke at alle kommuner vil kunne ta på seg denne oppgaven, noe som vil føre til forskjeller mellom elevene og kommunene. Med tanke på at det er ledig kapasitet i byggebransjen, er det hensiktsmessig, slik disse medlemmer ser det, å sette av midler til oppussing av skolebygg og kanalisere disse i første omgang til områder i landet med ledig kapasitet i byggebransjen.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen overføre ansvaret for grunnskolens skolebygninger fra kommunene til staten som en midlertidig ordning."

21.2.10 Skatte-FUNN

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være en delvis suksess, og bør videreføres. En av ordningens overraskende mangler er at den ekskluderer enkelte enkeltmannsforetak. Dette har neppe vært Stortingets intensjon ved innføring av ordningen, og bør følgelig rettes opp.

Den nye ordningen er basert på en endring i skatteloven, og blir administrert av Norges forskningsråd i samarbeid med SND. Ordningen er internettbasert og alle søknader/godkjenninger/kommunikasjon skjer elektronisk over internett.

Oppgjør skjer over skatteseddelen i form av redusert skatt. Dersom skatterefusjonen overstiger det beløpet man eventuelt er utlignet i skatt, eller at man er i en slik situasjon at man ikke skal betale skatt, vil man få hele beløpet utbetalt. Dette står utvetydig mange steder i rettledningen til SkatteFUNN-ordningen.

I rettledningen man finner på www.skattefunn.no blir det vist til konkrete eksempler, der beløpene i de godkjente prosjektene, gjør at man kan finansiere store deler av en årslønn. Slik blir det vist til at en kan bruke SkatteFUNN til å realisere egne utviklingsprosjekter.

Siden august 2002 er det ikke skrevet eller sagt en eneste gang i den omfattende internettmarkedsføringen fra SND og SkatteFUNN at ordningen ekskluderer enkeltmannsforetak. Der blir det derimot mange ganger sagt og skrevet at alle foretak som driver en eller annen form for forskning/produktutvikling/nyskaping har rett til SkatteFUNN midler. I Norge er det i dag ca. 150 000 enkeltmannsforetak, og 135 000 aksjeselskap.

SkatteFUNN inkluderer riktignok enkelte typer enkeltmannsforetak, men bare de som tar ut lønn regelmessig. SkatteFUNN gjelder imidlertid ikke for den andre typen enkeltmannsforetak, nemlig den typen hvor man har såkalt eierlønn, dvs. at man tar ikke lønn ut regelmessig, men er forsiktig, det som er igjen ved årsslutt er lønnen som da tas ut minus det som allerede forsiktig er tatt ut underveis. Disse foretakene omfattes altså ikke av SkatteFUNN regelverket. Disse medlemmer mener at dette er en helt urimelig forskjellsbehandling. Det er viktig at de enkeltmannsforetak som nå er ekskludert og som føler seg lurt får godkjent fradrag også for 2002 - altså med tilbakevirkende kraft, fordi det ikke har vært opplyst at ordningen ikke gjaldt dem, til tross for at det jo var de minste bedriftene (SMB) som skulle tilgodesees i ordningens første år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige endringer i regelverk, forskrifter eller instrukser slik at alle enkeltmannsforetak inkluderes i Skatte-FUNN-ordningen med tilbakevirkende kraft for 2002."

21.2.11 Grensehandelsutsatte varer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Danmark, Sverige og Finland innfører EU kvoter på alkohol fra 1. januar 2004.

EU borgere vil da til disse landene kunne ta med 10 liter brennevin, 20 liter sterkvin, 90 liter vin og 110 liter øl ved hver grensepassering fra annet EU land.

EU kommisjonen krever at Sverige avgiftsbelegger øl og vin likt, noe som vil føre til en reduksjon i svenske vinavgifter. Videre vil budsjettforliket i Danmark føre til en kraftig reduksjon av de danske brennevinsavgiftene fra 1. oktober 2003.

Da vil de danske brennevinsavgiftene være 73 pst. lavere, og vinavgiftene hele 84 pst. lavere enn tilsvarende norske avgifter. Med de betydelige kvotene innen EU vil dette nødvendigvis måtte få en "dominoeffekt" også for Sverige og Finland og føre til at disse landene vil måtte ytterligere redusere sine avgifter.

De store forskjellene vil også få konsekvenser for grensehandelen mellom Norge og nabolandene. For 2003 er det anslått at nordmenn vil handle for ca. en mrd. kroner på det svenske Systembolaget. Med ytterligere økte forskjeller i avgiftsnivået vil dette bare øke i tiden fremover.

Disse medlemmer mener derfor at for å motvirke en videre økning i grensehandelen, er det nødvendig å senke de norske alkoholavgiftene ned til svensk nivå i budsjettet for 2004.

Disse medlemmer viser til at Norge har verdens høyeste avgifter på alkohol. Mens Regjeringen i Sem-erklæringen lovte at særavgiftene på grensehandelsutsatte varer skulle reduseres, har i stedet nesten alle grensehandelsrelaterte avgifter økt i stortingsperioden.

Avgiftene på drivstoff, tobakk, sukker, sjokolade og kullsyre er økt med 2,2 pst. siden 2001, mens emballasjeavgiften er økt med 4,3 pst. Avgiftene på øl og vin er redusert med beskjedne 2,9 pst. Bare for brennevin har avgiften blitt synlig redusert, med 22,7 pst.

Disse medlemmer viser til at ifølge Finansdepartementet på spørsmål i oktober 2002 ville provenytapet for en reduksjon av brennevinsavgiften med 10 pst. være 98 mill. kroner. Fra nyttår ble brennevinsavgiften redusert med 9 pst., og vinmonopolets salg av brennevin viser at staten tar inn 20 mill. kroner mer i første kvartal i år enn i tilsvarende periode i fjor. Fortsetter denne trenden, vil inntektsøkningen bli hele 80 mill. kroner pluss moms på årsbasis. Altså det stikk motsatte av Finansdepartementets beregninger. Dette viser at departementets anslag er helt ubrukelige som grunnlag å fatte vedtak på.

Nesten alle grensehandelsutsatte varer har altså fått økt prisforskjell mot Sverige i stortingsperioden. Aller mest har prisforskjellen økt for vin.

Sverige har redusert sin vinavgift med 18,8 pst. siden 2001, slik at avgiftsforskjellene for vin mellom Norge og Sverige har økt med om lag 15 pst. i perioden.

Resultatet er en sterk økning i grensehandelen med vin etter 2002 (grensehandelsutvalget s. 66). Disse medlemmer viser også til at vi ikke har ferdig­utviklet et modellverktøy til å beregne for å beregne forbruks- og inntektsvirkningene av tiltak på avgiftssiden. Det arbeidet som er iverksatt i SSB i.f.m. Grensehandelsutvalget, har resultert i en lovende tilnærming i form av beregningsmodellen Konsum. Dette arbeidet må videreføres slik at en revidert provenymodell kan være operativ i Finansdepartementet senest ved forberedelsen av revidert nasjonalbudsjett 2004.

Videre vil disse medlemmer peke på at vi ikke har noen kunnskap om hvor mye alkohol nordmenn drikker. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) måler totalforbruket av alkohol bare hvert femte år, sist i 1999. En ny måling i 2004 med rapportering i 2005 vil gjøre det umulig å fastsette avgifter som gir god tilnærming til situasjonen i Norden fra 2004.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"a

Stortinget ber Regjeringen fullføre utviklingsarbeidet med ny beregningsmodell for provenyberegningene i grensehandelsperspektiv, bygget på den modellutvikling Grensehandelsutvalget og SSB har igangsatt, slik at korrekte beregninger kan utføres senest i forarbeidet til revidert nasjonalbudsjett for 2004.

b

Stortinget ber Regjeringen foreta en kvantitativ måling av det totale alkoholkonsumet, med gjennomføring i løpet av 2003.

c

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i budsjettet for 2004 som sikrer at Norge får de samme avgifter på alkohol og tobakk som er gjeldende i Sverige for 2004."

21.2.12 Negativ effekt - pensjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets vedtak den 15. juni 2001 om å be Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden. Dette vedtaket er aldri blitt fulgt opp av Regjeringen. I Stortinget den 14. mai 2002 under behandling av St.meld. nr. 4 (2001-2002) om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2000-2001 svarte statsminister Bondevik følgende etter stortingsrepresentant Carl I. Hagens innlegg:

"Så til forslaget om oppretting av såkalt "negativ effekt". Jeg er enig med representanten Hagen i at dette er en viktig sak for mange pensjonister. Men nå fremstiller jo Hagen det som at Regjeringen ikke vil følge opp dette vedtaket. Det har da Regjeringen vitterlig ikke sagt at den ikke vil gjøre. Stortingsvedtaket skal følges opp. Jeg skal si litt mer prinsipielt om det etterpå. Men det er faktisk en regjerings ikke bare rett, men plikt å vurdere hvordan et vedtak skal følges opp hvis ikke Stortinget konkret har anvist akkurat hvordan det skal gjøres. Da må forvaltningen og Regjeringen gå gjennom hvordan vi kan gjøre dette, og hvilke konsekvenser de ulike gjennomføringer av et slikt vedtak vil ha. Her dreier der seg om store konsekvenser av økonomisk karakter, bl.a. For KLP og dermed for kommuneøkonomien. Jeg har dermed ikke sagt at vi ikke skal følge det opp. Det er vår fordømte plikt – unnskyld uttrykket, president – å finne ut hvordan vi best kan gjøre det på en ordentlig måte, og det er vår plikt å se til at Stortinget er klar over de økonomiske konsekvensene ved ulike måter å følge opp vedtaket på – ikke om det skal følges opp, jeg gjentar; ikke om det skal følges opp, men ulike måter å gjøre det på. Og det kan vi faktisk ikke gjøre over natten".

Til tross for statsministerens forsikringer om at Stortingets vedtak skal gjennomføres har Regjeringen i St.prp. nr. 65 (2002-2003) kommet frem til følgende:

"Regjeringen har derfor komme til at en foreløpig bør videreføre dagens samordning, og at spørsmålet om å endre samordningen vurderes på nytt i lys av Pensjonskommisjonens innstilling".

Disse medlemmer aksepterer ikke en ny utsettelse av gjennomføringen av dette vedtaket. Disse medlemmer vil også påpeke at det allerede ved behandlingen av Innst. O. nr. 51 (1991-1992) ble vedtatt en lovendring som ga departementet adgang til å lage forskrifter for å unngå tap av ytelser ved opptjening av poeng i folketrygden. Heller ikke dette vedtaket er blitt fulgt opp. Disse medlemmer vil understreke at mange av de pensjonister som mottar en dårligere pensjon fordi de har opptjent poeng i folketrygden sannsynligvis aldri vil oppnå å motta ytelse basert på den reelle opptjening. Helt siden 1990-1991 har saken om "negativ effekt" vært til behandling og vedtak er blitt fattet som ikke er blitt fulgt opp. Disse medlemmer mener det nå er på tide at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak og ikke skyver dette ansvaret foran seg og overlater den til Pensjonskommisjonen. Dersom departementet skal avvente kommisjonens innstilling, høringsrundene og lignende vil det ta enda noen år slik disse medlemmerser det før denne pensjonistgruppen oppnår rettferdig behandling.

Disse medlemmer vil antyde at det burde være mulig å gjennomføre Stortingets vedtak av 15. juni 2001 ved å ta i bruk § 27 i Samordningsloven.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. O. nr. 122 (2002-2003).

21.2.13 Cook Islands

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at norsk næringsliv er i en unik posisjon for å kunne få kontrakter i forbindelse med utviklingen av de enorme ressursene som ligger i området rundt Cook Islands. Dette fordrer en innsats fra norske myndigheter for å ivareta norske interesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av en regelverksutvikling for dyphavsutviklingen på Cook Islands i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

21.2.14 Gjeldsofferalliansen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at vi for tiden ser en bekymringsfull utvikling i husholdningenes gjeldsbelastning. Det samlede gjeldsvolumet er det høyeste på ti år, og låneveksten ligger langt over veksten i inntektene. Disse medlemmer viser til at blant andre Norges Bank har advart mot denne utviklingen. Når økende gjeldsbelastning kombineres med økende arbeidsledighet og tegn til stagnasjon i boligmarkedet, er det grunn til å frykte at vi de kommende årene vil få flere nye gjeldsofre. Disse medlemmer påpeker at det i denne situasjonen er særlig viktig å styrke rådgivningstjenester og andre tilbud som kan hindre at enkeltpersoners gjeldssituasjon kommer ut av kontroll. Disse medlemmer viser til at Gjeldsoffer-alliansen har spilt en svært viktig rolle når det gjelder å hjelpe gjeldsofre ut av en håpløs livssituasjon og fram til en ny start. Det er et av få steder mennesker som havner i gjeldsproblemer kan gå for å få effektiv og grundig informasjon og hjelp. Alliansen er også den eneste form for organisert representasjon denne gruppen har. Gjeldsoffer-alliansen opplever ofte at offentlige etater som sosialkontor og namsmenn sender personer med gjeldsproblemer videre til dem. Gjeldsoffer-alliansen bistår skyldnere med den forhandling "etter evne" som loven pålegger dem. Disse viktige funksjonene står nå i fare fordi alliansen har sprengt kapasitet og svært dårlig økonomi. De siste årene har Gjeldsoffer-alliansen mottatt 80 000 kroner i grunnstøtte fra Oslo kommune, men fikk i fjor melding fra kommunen om at det er usikkert om denne støtten vil bli videreført. Disse medlemmer viser til at en søknad om støtte sendt til Sosialdepartementet ble oversendt Sosial- og helsedirektoratet, og avslått der i mai i år. Ifølge Gjeldsoffer-alliansen vil bortfall av offentlig støtte gjøre det umulig å drive videre, igangsatte saker må avsluttes og kontoret kan bli stengt. Disse medlemmer understreker at det er viktig at Gjeldsoffer-alliansen sikres midler til videre drift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte sørge for at Gjeldsoffer-alliansen får nødvendig økonomisk støtte til å opprettholde driften."

21.2.15 Utsettelse av offentlige avgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi har bak oss en vinter og vår med uvanlig høye strømpriser. Mange har fått akutte betalingsproblemer. Særlig rammer dette utsatte grupper som minstepensjonister, uføretrygdede og arbeidsledige. Disse medlemmer viser til at en god del av disse menneskene har blitt møtt med en forståelsesfull holdning fra private kreditorer, som har gått med på smidige betalingsordninger. Gjennom for eksempel utsatt forfall på en del regninger kan flere greie sine økonomiske forpliktelser. For innbetaling av ulike offentlige avgifter finnes imidlertid ikke mulighet for slike smidige ordninger. Dette gjelder for eksempel for årsavgiften på bil. Disse medlemmer viser til at Finansministeren i svar på skriftlig spørsmål av 28. mai 2003 bekrefter at alle søknader om betalingsutsettelse på årsavgiften blir avslått.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt om det er staten som skyver spesielt sårbare grupper ut i gjeldsproblemer i situasjoner hvor private kreditorer opptrer ansvarlig og fleksibelt. Disse medlemmer kan ikke se at det kan være en uoverkommelig oppgave å behandle søknader om betalingsutsettelse fra utsatte grupper i spesielle situasjoner som den strømkrisen har ført til. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte åpne for at søknader om betalingsutsettelse på offentlige avgifter fra spesielt utsatte grupper blir behandlet."

21.2.16 Statsbyggs kurantordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Statsbygg har, innenfor visse rammer, fullmakt til å starte byggeprosjekter under den såkalte kurantordningen, hvor leietaker har husleiemidler til disposisjon. På grunn av kutt i Statsbygg sine rammer for inneværende år, blir kurantprosjekt på høyskoler utsatt. Dette er viktige prosjekt for høyskolene som i tillegg vil gi en positiv sysselsettingseffekt.

Disse medlemmer viser til brev fra statsråd Normann av 16. mai 2993 som svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet, der statsråden varsler en gjennomgang av Statsbygg sine rammebetingelser for å skape bedre forutsetninger for å ivareta brukernes behov.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 foreslår rammebetingelser for Statsbygg slik at kurantprosjektene kan gjennomføres.

21.2.17 Eurofighter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det for å sikre en positiv utvikling for norske høyteknologibedrifter og annen industri, er viktig at forsvarets materiellanskaffelser virker positivt for norsk industri. Igjennom gjenkjøpsregimet skal norsk industri sikres oppdrag i forbindelse med store forsvarskontrakter som går til utenlandske leverandører. I forbindelse med den planlagte nyanskaffelsen av kampfly er det inngått forpliktende samarbeid med Lockheed Martin/JSF, om utvikling med henblikk på et eventuelt kjøp av kampflyet JSF/F-35. Dette samarbeidet koster for Norge til sammen 122 mill. US dollars over en periode på ti år.

Disse medlemmer er opptatt av at det er viktig å sikre en reell konkurranse om leveringen av nye kampfly, det er viktig at det ikke låses samarbeid av denne typen mot en spesiell leverandør. Et samarbeid med konkurrenten Eurofighter på samme økonomiske nivå, vil sikre en reell konkurranse om leveringen av nye kampfly.

Et slikt samarbeid med Eurofighter vil og sikre norske industri- og teknologibedrifter store kontrakter, og på den måten bidra til å minske arbeidsledigheten i disse sektorene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen gi de samme økonomiske forpliktelser til Eurofighter-prosjektet som de forpliktelser som er gitt til JSF-prosjektet, slik at det er like forutsetninger for begge aktører.

• 2. Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med å få realisert gjenkjøp ovenfor norsk industri i de prosjekter som er gjennomført, og i de som er under realisering og planlegging."

21.2.18 Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001). Beslutningen om opprettelse av tannlegeutdanningen og økt opptak til legestudiet gjør det nødvendig å realisere utvidelse av Medisin- og Helsefagbygget ved Universitetet i Tromsø så snart som det er praktisk mulig. Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp saken i statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer viser også til egen merknad om byggeprosjekter i U&H-sektor.

21.2.19 Levekårsundersøkelse for studenter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Studentenes Landsforbund i lang tid har jobbet for å få iverksatt en levekårsundersøkelse for studenter i Norge. Det er svært lenge siden forrige levekårsundersøkelse ble foretatt, og med kvalitetsreformens store omlegginger av studiesituasjonen ved universiteter og høgskoler, vil det være viktig at vi får bedre innsikt i studentenes levekår og studiehverdag.

Utdanningsministeren har uttalt at dersom man skal kunne igangsette en levekårsundersøkelse i 2004, så må Utdannings- og forskningsdepartementet først sette i gang et forprosjekt. Studentenes Landsforbund har allerede bidratt til dette, gjennom sitt prosjekt med å få studentene inn som fast gruppe i Statistisk Sentralbyrås undersøkelser. Dette vil kunne inngå som en del av departementets forprosjekt.

Disse medlemmer forstår studentenes utålmodighet, og ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett vedta at det settes i gang et forprosjekt i 2003, slik at en levekårsundersøkelse for studenter i Norge kan starte opp i 2004.

Disse medlemmer forstår studentenes utålmodighet, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i gang et forprosjekt for en levekårsundersøkelse for studenter i Norge i 2003 med sikte på gjennomføring i 2004."

21.2.20 Kvikksølvforurensing

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at målinger har vist at stålverket i Mo i Rana, som drives av Fundia Armeringsstål AS, slipper ut langt større mengder kvikksølv (Hg) enn det som er miljømessig forsvarlig. Statens forurensningstilsyn har derfor fattet vedtak som innebærer at bedriften må installere og ta i bruk nytt renseanlegg innen 1. desember 2006. Fram til dette tidspunktet har Fundia Armeringsstål fått en midlertidig tillatelse til å slippe ut inntil 154 kilo Hg pr. år. Fundia Armeringsstål produserer stål basert på omsmelting av skrapjern fra Norge og Europa. Kvikksølvet som slippes ut fra smelteverket stammer fra dette skrapjernet. Likevel er det stor usikkerhet om hvilke produkter kvikksølvet opprinnelig kommer fra. Fundia antar at EE-avfall (kasserte elektriske og elektroniske produkter), samt komponenter fra bilvrak kan være betydelige kilder. Fundia armeringsstål stiller på bakgrunn av dette også krav til sine leverandører at skrapjernet ikke skal inneholde EE-avfall eller bilvrak som ikke er 100 pst. miljøklarert. Bedriften har også sluttet å ta imot skrapjern fra enkelte Østersjø-havner. Disse tiltakene har så langt ikke gitt den ønskede effekten. En årsak antydes å kunne være at produkter med kvikksølvinnhold kommer inn i gjenvinningskjeden som følge av regelbrudd. SFT sier i forbindelse med utslippstillatelsen at "indikasjonene illustrerer at det fortsatt er en betydelig kunnskapsmangel på dette området."

EE-avfall kommer inn under bestemmelsene i forskrift om farlig avfall. I § 5 heter det:

"Alle som oppbevarer, transporterer eller håndterer farlig avfall, skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet."

I praksis betyr dette for EE-avfallets del at det skal leveres inn til godkjent miljøsanering der komponenter med helse- og miljøskadelige stoffer, herunder Hg, fjernes før videre gjenvinning av materialene. Dersom EE-avfall er en kilde til utslipp av Hg i Mo i Rana beror det følgelig på forskriftsbrudd tidligere i verdikjeden.

Disse medlemmer erfarer at et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket i Mo i Rana kan komme til å koste 50-100 mill. kroner. Dette er kostnader som bedriften etter eget utsagn ikke er i stand til å bære, og de er avhengige av statlig bidrag for å kunne fortsette driften.

Disse medlemmer påpeker at dersom brudd på regelverk om avfallshåndtering i Norge påvises, eller det avdekkes at skrapjernleverandører til Fundia Armeringsstål ikke følger de kravene som Fundia stiller, og er årsak til en betydelig del av kvikksølvutslipp, må det ses på behovet for økt kontroll av aktørene i avfallsmarkedet. For å ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for en slik vurdering, må det gjøres en fullstendig oppstrøms-analyse av skrapjernet som smeltes i Mo i Rana.

Stortinget har fastsatt klare mål om utslippsreduksjon for kvikksølv, og disse medlemmer viser bl.a. til St.meld. nr. 58 (1996-1997) og St.meld. nr. 8 (1999-2000). Norge deltar også i internasjonalt forpliktende samarbeid for utslippsreduksjon for kvikksølv gjennom UN Economic Commision for Europe (ECE) og OSPAR-konvensjonen.

SFT anslår at mer enn 1 000 kg Hg fra EE-avfall årlig havner på avveier. En del av denne mengden slippes ut fra smelteverket i Mo i Rana. En utredning for å finne kildene til innhold av Hg i skrapjern vil gi kunnskap som vil gagne arbeidet med å redusere de samlede utslipp av Hg fra EE-avfall.

På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2004 utrede skrapjernverdikjeden i Norge med hensyn på skjerpede miljøkrav og vurdere å fremme tiltak for å bedre situasjonen spesielt for kvikksølvutslipp, herunder statlig bidrag til renseanlegg."

21.2.21 Omlegging av E 12 Raudvatnet- Riks­grensen (Umskaret)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at prosjektet er forutsatt finansiert av midler innenfor post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Slike veiinvesteringer skal kompensere for skadevirkningen av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Fundia Armeringsstål i Mo i Rana er blant de enkeltbedrifter som er blitt hardest rammet av økt arbeidsgiveravgift. Veien over Umskaret er hovedtransportåren for bedriften, og blir ofte stengt om vinteren på grunn av snøstorm. Opprustning av veien og bygging av tunnel er blitt betydelig forsinket. Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 prioritere prosjektet slik at oppstart kan påbegynnes våren 2004.

21.2.22 Kap. 845 Barnetrygd

21.2.22.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil gjenta kritikken fra behandlingen av statsbudsjettet for 2003 der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok å avvikle småbarnstillegget fra 1. august i år. Disse medlemmer reagerer på at flertallet på denne måten velger å la småbarnsfamiliene selv betale merkostnadene ved etablering av flere barnehageplasser og innføring av lavere foreldrebetaling som stortingsflertallet har vedtatt skal gjennomføres i 2003. En slik omfordeling er, etter disse medlemmers oppfatning, ikke i tråd med barnehageavtalens intensjoner om å gi småbarnsfamiliene et reelt økonomisk løft. På bakgrunn av undersøkelser som viser at småbarnstillegget er et godt og målrettet tiltak rettet mot småbarnsfamiliene, mener disse medlemmer at tilskuddet bør vurderes gjeninnført når en får evaluert virkningen av lavere barnehagepriser og økningen i kontantstøtten.

21.2.23 Studentsamskipnadenes helsetilbud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom disse medlemmer og regjeringspartiene som ble inngått i komiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år. Flertallsmerknaden ber Regjeringen starte en prosess med sikte på en gradvis overføring av samskipnadenes helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen, med en tilsvarende gradvis nedtrapping av det spesielle tilskuddet til studenthelsetjenesten. Disse medlemmer har ikke registrert at Regjeringen har startet denne prosessen og vil understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak på dette punkt.

21.2.24 Merverdiavgift for tjenester mellom ­universitet og egne selskaper

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Universitetene på ulike måter etablerer såkalte randsoneselskaper for å skaffe seg inntekter bl.a. gjennom kommersialiserings av forsknings­-resultat. Disse medlemmene ber Regjeringen avklare MVA-situasjonen for utveksling av tjenester mellom universitet og egne randsoneselskaper gjennom bruk av fellesregistrering iht. særordning med hjemmel i MVA-lovens § 70.

21.2.25 Byggeprosjekter i Universitets- og høyskolesektoren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) side 42, der kirke- utdannings- og forskningskomiteen sa følgende:

"Komiteen ber derfor Regjeringen legge frem for Stortinget en sak med oversikt over status når det gjelder byggeprosjekter i Universitets- og høyskole­sektoren."

Sektoren har en rekke byggeprosjekter med ulik status. Disse medlemmer understreker behovet for en samlet oversikt og en drøftelse både av samordning mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet og en drøftelse av alternative finansieringsformer for slike byggeprosjekter.

21.2.26 Arbeidsledige med IKT-utdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at en rekke personer med høy kompetanse innenfor IKT har mistet jobben sin på grunn av et sviktende marked innenfor IKT-sektoren. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er fornuftig å la disse personene arbeide som assistenter i skolen den tid de er arbeidsledige og søker ny jobb innenfor sin utdanning, samt mottar stønad fra det offentlige. På denne måten får skolen tilgang på kompetanse innenfor IKT-feltet som er nødvendig i skolen, og de arbeidsledige får brukt sin kompetanse.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at arbeidsledige med IKT-utdanning som mottar stønad fra det offentlige går inn i skolen som assistenter i den tiden de søker ny jobb innenfor sin utdanning."

21.2.27 Evaluering av nettobudsjettering ved U&H-sektoren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den økonomiske systemomleggingen som har funnet sted i universitet- og høyskolesektoren fra brutto til nettobudsjettering. Disse medlemmer er av den oppfatningen at denne omleggingen bør være gjenstand for en evaluering. Denne evalueringen bør slik disse medlemmer ser det komme i form av en egen melding til Stortinget. I forbindelse med denne meldingen bør det gis informasjon om det er behov for ekstrabevilgninger på grunn av manglende kompensasjon for økte priser og lønnskostnader ved overgangen til nettobudsjettering.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem melding høsten 2003 med evaluering av overgang fra brutto- til nettobudsjettering for universitets- og høyskolesektoren."

21.2.28 Låneordning for opprustning av kirkebygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til det omfattende forfallet som norske kirker er gjenstand for. En rekke av våre gamle og kulturhistoriske, samt verneverdige kirkebygg er i en uakseptabel forfatning. Skolesektoren har hatt og har det samme problemet knyttet til vedlikehold av bygninger som er i kirkesektoren. Den nye utlånsordningen som er opprettet for å gi lån til kommunene for å få satt sine skolebygg i stand har slik disse medlemmer ser det fungert på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer er av den oppfatning at en tilsvarende ordning bør opprettes for å ivareta kirkebyggene.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for 2004 om opprettelse av en låneordning for opprustning av kirkebygg tilsvarende den som er etablert for opprustning av skolebygg der kommuner får rente- og avdragsfrie lån til opprustning av kirkebygg. Ordningen må omfatte både kirker med verneverdi og alle øvrige kirker."

21.2.29 Co-investorfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i de norske finansmarkeder i dag finnes for lite risikovillig kapital. Den norske stat er i dag meget rik på kapital som i stor grad er investert i utlandet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må opprettes flere fond som kan bidra med kapital til næringslivet, hvor staten investerer i samarbeid med private investorer. Disse medlemmer mener at Folketrygdfondet og investeringsfondet Argentum er gode modeller for hvordan slike fond kan organiseres. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) hvor modeller for dette er beskrevet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede opprettelsen av et statlig fond som skal kunne være co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller restruktureringstiltak."

21.2.30 Plikt til å ta tilvist arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ledigheten har økt for personer med utdanning utover videregående skole. Dette er personer som i hovedsak retter seg inn mot stillinger som krever en høyere utdannelse. I en periode med høy arbeidsledighet bør den enkelte person vise stor fleksibilitet og være villig til å ta imot jobber en vanligvis ikke ville ha tatt.

Disse medlemmer viser videre til at reglene for dagpenger sier som hovedregel at mottaker skal være villig til å ta ethvert arbeid over hele Norge, selv om det ikke faller innenfor ens vanlige yrke eller utdanning og er av fast karakter. Disse medlemmer mener at denne regel nå bør praktiseres, nettopp for å sikre at folk opprettholder sin kontakt med arbeidslivet, som viser seg å være den viktigste faktoren for å komme seg tilbake i fast arbeid.

Disse medlemmer mener at personer må vise stor omstillingsevne, og at eksempelvis Aetat bør kunne styre personer med høy utdanning til stillinger de er overkvalifisert til for en kortere periode, dersom annet arbeid ikke er ledig. Videre vil disse medlemmer det er viktig at personers realkompetanse kommer til best mulig nytte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at plikten til å motta tilvist arbeid følges opp i praksis."

21.2.31 Bindingstid bilutleie

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at endringen av forskrift av 1. januar 1998 angående bindingstid, har ført til betydelige problemer for bilutleienæringen. Finanskomiteen har tidligere uttalt at denne forskriften burde kunne endres ved fullmakt, og at det burde skje senest i revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Flertallet ser på dette som en hastesak som burde kunne behandles raskt, og hvor Norges bilutleieforbunds forslag til "avgiftsutlikningsprinsipp" bør legges til grunn.

21.2.32 Fritak dokumentavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en lang rekke statlige selskaper har fått fritak for dokumentavgift ved overgang til aksjeselskaper.

Det dreier seg om store selskaper som NSB, TELENOR, Statens Vegvesen produksjon, Avinor, helseforetakene og en del av studentsamskipnadene.

I forbindelse med opprettelsen av Entra eiendom utskilt fra Statsbygg, undersøker ESA om dette har gitt de statlige foretakene fordeler i konkurranse med private aktører. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over hvilke statsselskaper som har fått fritak for dokumentavgift, og en vurdering av om dette representerer en forskjellsbehandling i forhold til private selskaper som konkurrerer med disse."

21.2.33 Aetat

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at det settes inn ressurser for å formidle de ledige jobbene som finnes til arbeidsledige. Disse medlemmer mener at private tjenesteytere er en viktig ressurs som Aetat kan gjøre seg nytte av i de tilfeller der de selv har kapasitetsproblemer. Når landet opplever sin største arbeidsledighet på lang tid er det viktigere enn noensinne at det utvikles et godt offentlig-privat samarbeid som kan være med å løse de utfordringer vi står ovenfor.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bemyndige Aetat til å inngå avtaler om bruk av private tjenesteytere, som for eksempel Manpower, Adecco m.fl., for å sørge for nødvendig arbeidsformidling og eventuell avlastning med merkantile oppgaver."

21.2.34 Utviklingskontrakter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det kan være behov for en videreutvikling av IFU- og OFU-ordningene som administreres av SND. Det tenkes her på utvikling av "Statlige utviklingskontrakter".

Disse medlemmer viser til at statlige utviklingskontrakter er avtaler mellom en statlig virksomhet og en norsk bedrift som påtar seg å utvikle og levere et nytt, avansert produkt eller tjeneste til den statlige virksomheten. Resultatet av OFU-kontrakten skal gi etaten grunnlag for å foreta senere anskaffelser. Formålet er både bedre og mer effektiv offentlig virksomhet ved bruk av nye løsninger, og å styrke nyskaping og konkurranseevne i bedriftene.

OFU-kontrakter kan omfatte forprosjekter, spesifikasjon og utvikling av prototyp og utviklingsprosjekt som omfatter utprøving og eventuelt prøveserie. Som regel vil avtalen bygge på kostnadsdeling mellom den statlige virksomheten og en privat bedrift, og med OFU-kontrakt vil bedriften kunne få dekket en del av sine forsknings- og utviklingskostnader.

Eksempelvis kan ett helseforetak ønske en løsning innen sykehussektoren. Foretaket tar kontakt med samarbeidspartnere, og det utvikles en løsning eller et produkt som settes ut på anbud i neste omgang i forkant av gjennomføringen. Et annet eksempel er videreutvikling av gassteknologi til bruk på ferjer og offshorefartøy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om iverksettelse av statlige utviklingskontrakter."

21.2.35 Bredbåndsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Norge sakker kraftig akterut på internasjonale rangeringer over antall sluttbrukere med tilgang til bredbånd. Undersøkelser viser at i forhold til andre land har Norge færre hustander og bedrifter knyttet til bredbånd enn andre land. En stor andel av de som ikke er knyttet til bredbånd har allerede tilbud om ADSL ("bredbånd light"), men har enda ikke valgt å knytte seg til. Andre former for bredbåndsaksess har liten utbredelse, noe som er spesielt tydelig for xDSL varianter med større båndbredde eller fiber direkte til sluttbruker.

Flere statsråder har uttalt at innhold må komme før fiberutbyggingen. Disse medlemmer mener at bredbåndsinfrastruktur må bygges utover hele landet. En slik infrastrukturinvestering må komme samtidig med satsning på innhold. Både infrastruktur og innhold er viktig, men uten godt utbygd infrastruktur, blir det heller ikke noe innhold og bredbåndsbruk.

Disse medlemmer viser til at Sverige er et av de land som har bedre utbygd digital infrastruktur enn Norge. En forklaring på dette er at det i Sverige finnes et bredbåndsfond for kommuner. Disse medlemmer mener et tilsvarende fond i Norge bør kunne opprettes med hovedsakelig samme struktur som det svenske.

Bredbåndsfondet bør ha som formål å gi støtte til kommuner som ønsker å satse på bredbåndsutbygging for sine innbyggere. I vårt grisgrendte land er det mange strøk som regnes som kommersielt uinteressante for private aktører. De samme private aktørene vil kunne bygge ut bredbånd med støtte fra det offentlige. Slik støtte kan gis som et kommunalt tilskudd sammen med et tilskudd fra et Bredbåndsfond. Det bør finnes frem til en hensiktsmessig fordelingsnøkkel for hvor stort tilskudd som skal ytes fra fondet.

Størrelsen på tilskuddet fra fondet kan fastsettes avhengig av antall brukere som knyttes opp til bredbånd og hvor stor kapasitet de knyttes opp med. For å stimulere at flest mulig blir koblet opp med bredbånd, bør det gis støtte til prosjekter avhengig av antall brukere som kan benytte tilbudet. På denne måten sørger man for at flest mulig får et tilbud. Samtidig bør bredbåndets kapasitet være utslagsgivende, og man kan tenke seg at reell overføringskapasitet blir utslagsgivende. Dette vil sikre at fondet blir en driver for stadig større kapasitet i bredbåndsnettet ved at teknologier som gir større kapasitet blir valgt.

Disse medlemmer mener et bredbåndsfond vil gi positive kortsiktige virkninger i norsk IKT-næring ved at ledig kapasitet i bransjen blir sysselsatt. God kapasitetsutnyttelse i IKT-næringen vil samtidig være en driver for å opprettholde og videreutvikle den kompetanse som de ansatte har. Dette er et ikke ubetydelig poeng, da næringen i all hovedsak er en kompetansenæring. Samtidig vil et bredbåndsfond gi positive langsiktige virkninger for norsk næringslivs produktivitet. En satsning på fremtidsrettet digital infrastruktur vil sikre norsk sysselsetting og næringslivets konkurranseevne. En godt utbygd digital infrastruktur vil også hjelpe offentlige virksomheter i å gi innbyggerne et godt tilbud.

Størrelsen på fondet må vurderes, men det må være av betydelig størrelse. Hvis søkningen til fondet overstiger den initiale bevilgning, bør det vurderes en utvidelse og kanskje en årlig støtte. Det bør utvikles målekriterier for hvorvidt fondet oppfyller sin funksjon på en hensiktsmessig måte og bidrar til en hensiktsmessig utbygging og videreutvikling av bredbånd.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om opprettelse av et bredbåndsfond."

21.2.36 Miljøkrav til næringslivet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å verne om miljøet, og holder fast på prinsippet om "forurenseren skal betale". Samtidig må dette skje gjennom internasjonalt samarbeid, og ikke gjennom ensidige nasjonale tiltak. Det er til liten glede for det globale miljøet om en forurensningskilde flytter fra Norge til utlandet. Spesielt med bakgrunn i at norsk næringsliv allerede er blant de mest miljøvennlige i verden.

Gasskraftsaken illustrerer at norsk industris mange miljøkrav er særnorsk. Gasskraftverk med CO2-håndtering er i svært liten grad et tema i energipolitikken i Europa, til tross for at gasskraftverk er utbredt og at Europa har et stort kraftoverskudd. I Norge, derimot, med underskudd i kraftbalansen, kreves det CO2-håndtering for å gi konsesjoner til nye gasskraftverk. Teknologien er fortsatt ekstremt kostbar og derfor lite realistisk å ta i bruk de neste ti årene. Dette forverrer dermed konkurranseforholdene for norsk bruk av gass. Resultatet for norsk næringsliv blir både høye energipriser og manglende mulighet til å utnytte gassen industrielt.

Et annet eksempel er tiltakene for å redusere utslipp av klimagasser fra industrien. I et forsøk på å være best i klimaklassen skal Norge innføre et nasjonalt kvotesystem mange år før Kyotoplanen krever det. Dette vil medføre at norsk næringsliv får kostnader for CO2-rensing som konkurrerende industri slipper.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland."

21.2.37 Kap. 223 Røde Kors Nordisk United World College

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at United World College har gjennomgått ekstern evaluering med bra resultat, men at den har for knappe rammer. Disse medlemmer peker på at mange av elevene kommer fra utviklingsland, og at institusjonen bidrar til å skaffe ungdom fra utviklingsland utdannelse.

21.2.38 Grunnavgiften for gjenvinningsflasker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bruk av gjenbruksflasker favoriseres gjennom en grunnavgift og en miljøavgift på engangsemballasje. Miljøaspektet er en viktig begrunnelse for disse avgiftene, og det vises ofte til at Norge i over 40 år har hatt et velfungerende pantesystem, hvor mer enn 95 pst. av flaskene i systemet kommer i retur. Flere instanser tviler likevel på grunnavgiftens miljøaspekt, og peker i stedet på konkurransevridende momenter ved avgiften. Nylig har også Konkurransetilsynet vurdert grunnavgiften, og mener avgiftens konkurranseregulerende effekter er betydelig ved at man favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje. Grunnavgiften får i tillegg stadig flere unntak avhengig av produktet som bruker gjenvinningsemballasjen (engangsemballasje).

Disse medlemmer viser til at bruken av gjenvinningsemballasje er utbredt i Europa, og at f.eks. Sverige likestiller gjenvinnings- og gjenbruksemballasje. I Norge brukes gjenvinningsflasker hovedsaklig i dyrere produkter, hvor grunnavgiftens andel av varens pris blir relativt liten. Mange aktører ønsker å øke bruken av gjenvinningsflasker, og viser til at om det skal bli en reel valgmulighet hos den enkelte produsent, må man gi like rammebetingelser for begge typer flasker. De ønsker at grunnavgiften må fjernes for alle engangsflasker som gjenvinnes i Norsk Resirk AS sitt system. Samtidig ønskes det at miljøavgiften for flasker beholdes, slik at resirkuleringssystemet fortsatt kan fungere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 fremme en sak med oversikt over konsekvensene ved en fjerning av grunnavgiften for gjenvinningsflasker PET."

21.2.39 Kvantumsavhengig fritak for produktavgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til de utfordringer som norske mineralvannprodusenter står overfor knyttet til økt konkurranse, voksende grensehandel og høyt nasjonalt kostnadsnivå. Nedlegging av produksjonsanlegg og utflytting til land med lavere produktavgifter og kostnader er ett alternativ som blir vurdert av flere i bransjen som grunnlag for videre drift.

Disse medlemmer vil peke på at økte driftskostnader og avgifter er spesielt merkbart for de mindre bedriftene som i tillegg møter en sterk kjedemakt i detaljleddet i kampen om markedet.

Disse medlemmer er kjent med at de mindre familieeide bedriftene som regel er lokalisert i distriktene og har lang tradisjon for en kultur med aktivt eierskap, stor innsats og begrenset uttak.

Disse medlemmer er kjent med at det i mange EU-land er etablert en kvantumsavhengig avgiftsreduksjon i produktavgiften som ledd i tiltak for å beholde lokal foredling og større mangfold av produkter.

Slike tiltak kan etter disse medlemmers oppfatning være aktuelle også for norske forhold der det bør vurderes et kvantumsavhengig fritak for produktavgiftene for alkoholfrie drikker for alle mineralvannsprodusenter. En slik ordning kunne være et fritak for produktavgiften for de første tre millioner literne per bedrift.

Disse medlemmer ber om at disse forhold blir vurdert i tilknytning til Nasjonalbudsjettet for 2004 som et aktuelt til tak for å motvirke nedleggelse av lokal familieeide distriktsbedrifter.

21.2.40 Bunden matvarehjelp

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at det for å sikre en kvalitativ høy standard på de norske bidragene til WFP, samt å bidra til opprettholdelse av industriarbeidsplasser i Norge, er ønskelig å beholde en viss binding av bistandsmidlene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre delvis bundet matvarehjelp, og å gjøre en større del av bistandsmidlene delvis bundet, for å gi norsk industri samme muligheter som andre giverland."

21.2.41 Norsk skogfinsk museum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at skogfinnene fikk status som nasjonal minoritet i 1999 ved Norges ratifisering av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Disse medlemmene vil peke på at i gjennomføringen av museumsreformen må hensyn til prinsippene i rammekonvensjonen om at en minoritet har rett til å forvalte sin egen kulturidentitet, historie og framtid, ivaretas. I arbeidet med ny organisering av museene etter reformen, må disse hensyn ivaretas for den enkelte minoritet - i samarbeid med disse. Disse medlemmer vil understreke at det er et nasjonalt ansvar å bidra til dette bl.a. ved tilstrekkelige bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at det har vært arbeidet i mange år for å få etablert Norsk Skogfinsk Museum. En bredt sammensatt arbeidsgruppe hvor bl.a. Kommunal- og Regionaldepartementet og Hedmark Fylkeskommune var representert, la fram en rapport om utredning av Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya i Grue i geografisk nærhet til Finnetunet. Rapporten ble finansiert av Hedmark Fylkeskommune og Fylkestinget bevilget kr 100 000 for 2002 for å forberede etablering av museet. Det samme gjorde Grue kommune.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen om å bidra til at Norsk Skogfinsk Museum kommer i ordinær drift fra 2004, og at nødvendig bevilgning til dette legges fram i budsjettet for 2004.

21.2.42 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil ha en skole der elevene får utvikle sine faglige, sosiale og kulturelle evner, i tråd og takt med egne forutsetninger. Skolen skal gi likeverdige muligheter for opplæring til alle, i form av tilpasset, og ikke lik, undervisning.

Disse medlemmer er bekymret over situasjonen i grunnskolen, der den tilrettelagte undrevisningen må vike for mer tradisjonelle undervisningsformer. Mye kateterundervisning og en stofftung læreplan gjør at lærerne har liten tid til tilrettelegging og oppfølging av hver enkelt elev. Samtidig fører stram kommuneøkonomi til at det blir stadig flere elever pr. lærer.

Disse medlemmer ønsker å motivere bruken av andre og alternative læringsformer i grunnskolen, slik at opplæringen i større grad kan sentreres om hver elev, og ikke lærebøkene. Et større mangfold av undervisningsmetoder og læremidler vil kunne gi større rom for elevenes ulike bruk og behov for dem.

Disse medlemmer mener at et årlig tilskudd på 1 000 kroner pr. elev, øremerket alternative undervisningsmetoder og læremidler, vil være et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om en likeverdig skole med et tilpasset opplæringstilbud for hver enkelt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning for å styrke omfanget og utviklingen av alternative læringsformer og læremidler, i størrelsesorden 1 000 kroner pr. elev pr. skoleår, fra og med 2004."

21.2.43 Norsk vasskraft- og industrimuseum i Tyssedal

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) der en samlet energi- og miljøkomité uttalte:

"Komiteen viser til det viktige restaureringsarbeidet som pågår på kraftstasjonen ved Norsk vasskraft- og industrimuseum i Tyssedal, og støtter Regjeringa sitt framlegg om at restaureringsarbeidet vert fullført i 2003.

Komiteen vil understreka at utfordringa med å sluttføra restaureringsarbeidet i ein operasjon, må gje lågast moglege riggkostnader, og kvalitativt godt resultat."

Disse medlemmer viser videre til brev fra Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum der det vises til at restaureringsarbeidet nå vil stoppe dersom det ikke blir tilført mer midler. Samtidig kommer det meldinger fra andre tekniske- og industrielle kulturminner om at de ikke er tilført investeringsmidler i år. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at restaureringen av kraftstasjonen ved NVIM blir ferdigstilt i år.

Etter disse medlemmers mening var det heller ikke intensjonen at en ferdigstillelse av kraftstasjonen i Tyssedal skulle medføre at de andre museene i samme kategori ikke skulle tilføres investeringsmidler i år.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen finne midler innenfor det allerede vedtatte budsjett til Riksantikvaren slik at restaureringen av kraftstasjonen ved NVIM kan ferdigstilles i 2003 og at de andre museene innenfor denne kategorien, som museene i tilknytting til Folldal gruver og Fetsund Lenser, også tilføres investeringsmidler i 2003.

21.2.44 Astmaskolene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at støtten til Astmaskolene ikke er tatt inn igjen i budsjettet på tross av at et flertall i sosialkomiteen utrykte i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) bl.a.:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i det foreliggende forslag til statsbudsjett er støtten til astmaskolene tatt bort. Astmaskolene ble etablert med støtte fra departementet for cirka 5 år siden. Astmaskolene har utarbeidet et opplæringsplan for astmatikere og pårørende som i dag brukes som undervisningsmateriell. En oppfølgningsstudie har påvist at etter at astmatikere og pårørende har gjennomgått den såkalte astmaskolen, har sykefraværet sunket drastisk og livskvaliteten både blant pasientene og pårørende har økt tydelig. Uten offentlig støtte vil dette arbeidet som er igangsatt, måtte nedlegges med de konsekvenser dette vil gi for brukerne. Begrunnelsen fra departementet om å kutte støtten til astmaskolene er oppgitt å være at de offentlige sykehusene utmerket godt kan klare denne undervisningen til sine pasienter og pårørende selv. Flertallet stiller seg sterkt tvilende til at dette tilbudet med en kostnad på cirka 1 mill. kroner i året ikke kan opprettholdes til astmatikere, og flertallet stiller seg sterkt tvilende til at de offentlige sykehusene i tillegg til behandlingen også har ressurser til skolering av pasienter og pårørende."

21.2.45 Oppretting av selskap for gassinfrastruktur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener staten må ha en aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for gass. Investeringene i infrastruktur for gass må etter disse medlemmers oppfatning skje gjennom langsiktige finansieringsordninger, og ikke knyttets opp til årlige bevilgninger på statsbudsjettene. Disse medlemmer anbefaler derfor at det opprettes et eget statlig selskap som i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere bygger rørledninger og distribusjonssystemer, og mottaksanlegg for LNG og CNG. Disse medlemmer mener selskapet må tilføres en betydelig egenkapital, i første omgang 3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 167 (2002-2003) innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innenlands bruk av naturgass mv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig investeringsselskap som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag der selskapet i første omgang tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital."

21.2.46 Beløpsgrense for personalgaver

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at beløpsgrensen for skattefrie personalgaver ikke har vært justert siden 1996. Bedriftsgavemarkedet er svært viktig for mange små håndverksbedrifter i distriktene, og en heving av grensen vil kunne være med på å trygge sysselsettingen ved mange av disse bedriftene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med et forslag om å heve grensen for skattefrie bedriftsgaver i statsbudsjettet for 2004."

21.2.47 Avgift på drikkevareemballasje

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke den graderte avgiften på glassemballasje med 1 krone pr. emballasjeenhet, samt øke grunnavgiften på engangsemballasje med 20 øre pr. emballasjeenhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap. 5559 Avgifter på drikkevareemballasje

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2003:

§ 1 nr. 1 første ledd skal lyde:

a)	Glass	kr 5,28
b)	Metall	kr 4,28
c)	Plast	kr 2,58
d)	Kartong/papp	kr 1,07

§ 1 nr. 2 første ledd skal lyde:

Engangsemballasje kr 1,07."

21.2.48 Stiklestad nasjonale kultursenter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til den vanskelige gjeldssituasjonen ved Stiklestad nasjonale kultursenter.

Kommunen og fylket har sagt seg villige til å bidra til løsninger på denne situasjonen. Forutsetningen er at staten også bidrar. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2004 med forslag til hvordan dette kan gjøres, slik at gjeldssituasjonen kan løses.

21.2.49 Enpersonshusholdninger

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at gruppen aleneboende kommer dårligst ut av alle når man sammenligner kjøpekraftsutviklingen de siste åra. Sammenlignet med barnefamilier, voksne topersonshushold og enslige forsørgere har enpersonshusholdninger under 45 år kommet urimelig svakt ut.

Dette medlem vil vise til innledningen til St.meld. nr. 29 (2002-2003) der enslige aleneboende listet opp blant de som er omfattet av familiebegrepet. Dette medlem mener at det er viktig at familiepolitikken er basert på respekt for at voksne gjør forskjellige samlivsvalg.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2004 legge fram en oversikt over kjøpekraftsutviklingen i enpersonshusholdninger og forslag til skatte- og avgiftsendringer som bidrar til en fordelingspolitikk som ivaretar enpersonshusholdninger bedre."

21.2.50 Garanti- eller låneordning for fiskeindustrien

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til situasjonen i fiskeindustrien der en rekke bedrifter, spesielt i Finnmark, har økonomiske problemer. Mange bedrifter har begjært oppbud i løpet av det siste året.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å iverksette tiltak for å unngå en kraftig nedbygging av industrien der konkurser vil ramme mange lokalsamfunn hardt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringa vurdere situasjonen grundig, blant annet med henblikk på å opprettholde mottakskapasitet i utsatte områder, og fremme forslag om en garanti- eller låneordning for fiskeindustrien i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag til garanti- eller låneordning for fiskeindustrien med tanke på å sikre industri eller fiskemottak i utsatte lokalsamfunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."

21.2.51 Trygt heim for ein 50-lapp

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til tal frå Statistisk sentralbyrå, som viser at trafikkulukker kostar samfunnet rundt 23 mrd. kroner per år. I snitt misser 300 menneske livet i trafikken kvart år, medan over 1 300 vert alvorleg skadde. Ungdommar er ei spesielt utsett gruppe: Til dømes var om lag 36 pst. av dei trafikkdrepne i 2001 menneske i aldersgruppa 15-30 år.

Desse medlemene viser til at Sogn og Fjordane fylkeskommune har sett i gang eit prosjekt som tek sikte på å redusere talet på trafikkulukker ved å leggje til rette for at ungdom kjem seg trygt heim frå tettstader med kollektive transportmiddel. Dette er eit godt alternativ til privatbil, spesielt kvelds- og nattestid. Ordninga vert kalla "Trygt heim for ein 50-lapp", og fungerer slik: Ungdomane reiser med oppsett taxi eller buss, betaler ein fastpris på 50 kroner, medan fylkeskommunen dekkjer dei overskytande kostnadene. Etter ei prøveordning i 2002, har fylkeskommunen vidareført tiltaket i 2003. I spørjetimen i Stortinget den 19. mars 2003 lét samferdsleminister Skogsholm vel om tiltaket, og meldte at ho i samråd med Vegdirektoratet skulle vurdere korleis Regjeringa kunne bidra til at tiltaket vert gjennomført i større målestokk.

På bakgrunn av denne utsegna fremjar medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet dette forslaget:

"Stortinget bed Regjeringa fylgje opp tiltaket "Trygt heim for ein 50-lapp" i Sogn og Fjordane med forslag i Statsbudsjettet for 2004 om korleis det kan leggjast til rette for liknande ordningar i alle fylka i landet."

22. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1023		Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)
	71	EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 270 000 000 til kr 269 000 000
1062		Kystverket
	60	Tilskudd til fiskerihavneanlegg, forhøyes med	10 600 000
		fra kr 27 400 000 til kr 38 000 000

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 2

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
553		Forsøk
	61	(NY) Kompensasjon til Rødøy kommune, bevilges med	10 000 000
1570		Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 266 375 000 til kr 276 375 000

Forslag 3

Driftskreditt i fiskerinæringen

• 1. Det innføres en ordning med statlig garanti for driftskreditt i fiskerinæringen.

• 2. Ordningen administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ved at SND gis adgang til å gi slike garantier.

• 3. Garantirammen for 2003 settes til 200 mill. kroner.

• 4. 50 mill. kroner av bevilgningen under kap. 2420 post 55 benyttes til tapsfond.

• 5. Ordningen trer i kraft straks.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet:

Forslag 4

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	50	Norges forskningsråd, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 235 000 000 til kr 255 000 000

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 5

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
240		Private skoler mv.
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	200 000 000
		fra kr 1 777 646 000 til kr 1 577 646 000
2711		Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
	78	Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med	16 800 000
		fra kr 700 851 000 til kr 717 651 000

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak slik at langtidsledige med en registrert ledighetsperiode utover 2 år garanteres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet:

Forslag 7

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
164		Fred, forsoning og demokrati
	71	ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, nedsettes med	105 000 000
		fra kr 922 000 000 til kr 817 000 000
171		Multilaterale finansinstitusjoner
	70	Verdensbanken, kan overføres, nedsettes med	60 000 000
		fra kr 584 000 000 til kr 524 000 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 665 000 000 til kr 655 000 000

Forslag 8

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
581		Bolig og bomiljøtiltak
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger	196,8 mill. kroner

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 9

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	31	Videreføring av byggerprosjektet, kan overføres, forhøyes med	11 950 000
		fra kr 380 700 000 til kr 392 650 000

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 10

Stortinget tar til etterretning at Regjeringen ikke foreslår lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003).

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 11

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
282		Privat høgskoleutdanning
	70	Tilskudd, nedsettes med	23 000 000
		fra kr 511 485 000 til kr 488 485 000
719		Helsefremmende og forebyggende arbeid
	72	Stiftelsen AAN-Alternativ til abort i Norge, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 13 570 000 til kr 8 570 000
929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 41 000 000 til kr 44 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med	16 000 000
		fra kr 349 254 000 til kr 365 254 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 550 000 000
		fra kr 8 023 500 000 til kr 10 573 500 000

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen se hvordan fraktreduksjonsordningen for legemidler fra apotek til kunde praktiseres og komme tilbake til Stortinget med forslag som fjerner uforutsette belastninger for kundene i budsjettet for 2004.

Forslag 13

Dagens fritak for el-avgift til industrien legges om i tråd med det danske avgiftssystemet fra 1. januar 2004.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet:

Forslag 14

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
170		FN-organisasjoner mv.:
	76	Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 1 340 000 000 til kr 1 320 000 000

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 15

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 53 525 000 til kr 93 525 000
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 927 950 000 til kr 930 950 000
2790		Andre helsetiltak
	70	Bidrag, lokalt, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 359 000 000 til kr 363 500 000
4634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
	81	Bøter, inndragninger, forhøyes med	65 000 000
		fra kr 703 00 000 til kr 768 000 000

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om iverksettelse av statlige utviklingskontrakter.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 17

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
259		Kompetanseutviklingsprogrammet:
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 60 718 000 til kr 40 718 000
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg:
	75	Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med	2 200 000
		fra kr 5 000 000 til kr 7 200 000
551		Regional utvikling og nyskaping:
	60	Tilskudd til fylkeskommuner og regional utvikling, nedsettes med	57 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 059 500 000
580		Bostøtte
	70	Bostøtte, nedsettes med	120 000 000
		fra kr 2 084 300 000 til kr 1 964 300 000
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringen i linjen, forhøyes med	135 000 000
		fra kr 1 346 100 000 til kr 1 481 100
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 98 200 000 til kr 78 200 000
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 103 000 000 til kr 153 000 000
2445		Statsbygg
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 42 100 000 til kr 67 100 000
2750		Syketransport mv.
	77	Syketransport, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 1 658 400 000 til kr 1 608 400 000
2752		Refusjon av egenbetaling
	70	Refusjon av egenbetaling, frikortordningen, forhøyes med	70 000 000
		fra kr 2 146 000 000 til kr 2 216 000 000

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 18

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
172		Gjeldslette
	70	Gjeldslettetiltak, kan overføres, nedsettes med	13 000 000
		fra kr 350 000 000 til kr 337 000 000
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
	90	Fondskapital, forhøyes med	2 800 000 000
		fra kr 3 000 000 000 til kr 5 800 000 000

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet:

Forslag 19

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
278		Norges landbrukshøgskole
	50	Statstilskudd, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 414 007 000 til kr 419 007 000

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen på egnet måte sørge for at Gjeldsoffer-alliansen får nødvendig økonomisk støtte til å opprettholde driften.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 21

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	31	(NY) Vegformål Rassikring, bevilges med	150 000 000

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet:

Forslag 22

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1, forhøyes med	20 950 000
		fra kr 60 998 000 til kr 81 948 000
1050		Diverse fiskeriformål
	73	(NY) Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter, kan overføres, bevilges med	5 000 000
5312		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
	90	Avdrag, forhøyes med	401 000 000
		fra kr 6 679 000 000 til kr 7 080 000 000
5615		Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
	80	Renter, nedsettes med	960 000 000
		fra kr 7 341 000 000 til kr 6 381 000 000

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med et forslag om å heve grensen for skattefrie bedriftsgaver i statsbudsjettet for 2004.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 24

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
221		Grunnskolen, (jf. kap. 3221)
	63	Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med	121 176 000
		fra kr 153 203 000 til kr 274 379 000
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
	75	Tilskudd til private kirkebygg, nedsettes med	2 500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 2 500 000
410		Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	14 207 000
		fra kr 1 156 941 000 til kr 1 170 648 000
551		Regional utvikling og nyskaping:
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyesmed	103 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 219 500 000
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	54 800 000
		fra kr 33 173 823 000 til kr 33 119 023 000
844		Kontantstøtte
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50, nedsettes med	1 500 000
		fra kr 2 993 000 til kr 1 493 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med	620 000 000
		fra kr 2 787 195 000 til kr 2 167 195 000
1330		Særskilte transporttiltak
	71	Refusjon av dieselavgift ekspressbusser, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 30 000 000 til kr 15 000 000
1590		Aetat (jf. kap. 4590)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 1 830 044 000 til kr 1 845 044 000
1594		Arbeidsmarkedstiltak, (jf. kap. 4594)
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med	228 500 000
		fra kr 1 479 609 000 til kr 1 708 109 000
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med	163 000 000
		fra kr 2 504 650 000 til kr 2 341 650 000
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	227 000 000
		fra kr 6 763 495 000 til kr 6 536 495 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 279 000 000 til kr 299 000 000
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 859 000 000
		fra kr 12 671 000 000 til kr 14 530 000 000
2751		Medisiner mv.:
	70	Legemidler, nedsettes med	67 000 000
		fra kr 7 577 000 000 til kr 7 510 000 000
2752		Refusjon av egenbetaling
	70	Refusjon av egenbetaling, frikortordningen, forhøyes med	45 000 000
		fra kr 2 146 000 000 til kr 2 191 000 000
2790		Andre helsetiltak:
	72	Sykebehandling i utlandet, forhøyes med	45 000 000
		fra kr 98 000 000 til kr 143 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
	3	Andre endringer, forhøyes med	555 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 1 400 000 000 til kr 1 415 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med	50 000 000
		fra kr 4 773 000 000 til kr 4 823 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med	35 000 000
		fra kr 560 000 000 til kr 525 000 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med	32 000 000
		fra kr 3 748 000 000 til kr 3 716 000 000

Forslag 25

I

I Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

II

Endringen under I får virkning for arv og gave hvor dødsfallet eller rådighetsovergangen ved gaveoverdragelsen skjer etter utgangen av juni 2003.

Forslag 26

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på alkohol for budsjetterminen 2003:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1993 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, vin, fruktvin, mjød og øl med følgende beløp:

• a) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent; kr 5,44 pr. volumprosent og liter.

• b) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,44 pr. volumprosent og liter,

  • 2. med alkoholstyrke 15-22 volumprosentalkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter,

  • 3. med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter,

  • 4. med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) o over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,43 pr. liter,

  • c) o over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,18 pr. liter,

    d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,89 pr. liter."

Forslag 27

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning til ordinære arbeidsmarkedstiltak under kap. 1594 post 70 på ytterligere 80,9 mill. kroner utover tidligere gitte tilsagnsfullmakter.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 28

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med	35 000 000
		fra kr 171 200 000 til kr 206 200 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med	65 000 000
		fra kr 560 000 000 til kr 495 000 000

Forslag 29

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om engangsavgift på m­otorvogner mv. for budsjetterminen 2003:

§ 2 Avgiftsgruppe d skal lyde:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 3 500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Forslag 30

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for 2004 om opprettelse av en låneordning for opprustning av kirkebygg tilsvarende den som er etablert for opprustning av skolebygg der kommuner får rente- og avdragsfrie lån til opprustning av kirkebygg. Ordningen må omfatte både kirker med verneverdi og alle øvrige kirker.

Forslag 31

Stortinget ber Regjeringen fremme sak om opprettelse av et bredbåndsfond.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 32

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 6 400 000 til kr 11 400 000
2755		Helsetjeneste i kommunene
	70	Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 2 708 500 000 til kr 2 688 500 000

Forslag 33

Stortinget ber Regjeringen sørge for fortsatt drift ved Politihøgskolens virksomheter ved Sæter Gård, Kongsvinger og Bruvoll, Nord-Odal.

Forslag 34

Stortinget ber Regjeringen å utrede effekten av omleggingen av regelverket for stønad til enslig mor eller far, for å sikre at stønadsmottakere får et varig og selvstendig inntektsgrunnlag, uten behov for sosialhjelp etter endt stønadsperiode.

Forslag 35

Stortinget ber Regjeringen snarest dekke manglende driftstilskudd til de krisesentrene som ennå ikke har fått avklart sitt driftstilskudd for 2003, minst på nivå med driftstilskuddet for 2002.

Forslag 36

Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2004, fremje forslag om å styrkje og bygge ut drifta og forvaltninga av nasjonalparkar og andre verneområde.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:

Forslag 37

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
	75	Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 165 350 000 til kr 1 215 350 000
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	30	Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24, nedsettes med	8 100 000
		fra kr 211 900 000 til kr 203 800 000

Forslag 38

Stine Sofies Stiftelse gis en fast bevilgning over statsbudsjettet til den ovennevnte virksomheten. Bevilgningen for 2003 settes til kr 500 000.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 39

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
857		Barne- og ungdomstiltak
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond), forhøyes med	10 000 000
		fra kr 33 500 000 til kr 43 500 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950)
	80	Utbytte, forhøyes med	659 000 000
		fra kr 4 862 000 000 til kr 5 521 000 000

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:

Forslag 40

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
167		Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	200 536 000
		fra kr 644 500 000 til kr 845 036 000
221		Grunnskolen (jf. kap. 3221)
	66	Tilskudd til leirskoleopplæring, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 90 300 000 til kr 100 300 000
260		Universitetet i Oslo:
	50	Statstilskudd, forhøyes med	51 000 000
		fra kr 2 778 775 000 til kr 2 829 775 000
261		Universitetet i Bergen
	21	(NY) Nytt Odontologibygg, bevilges med	10 000 000
	50	Statstilskudd, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 1 623 346 000 til kr 1 663 346 000
262		Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
	50	Statstilskudd, forhøyes med	31 000 000
		fra kr 2 232 589 000 til kr 2 263 589 000
263		Universitetet i Tromsø
	50	Statstilskudd, forhøyes med	18 000 000
		fra kr 984 309 000 til kr 1 002 309 000
270		Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
	75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med	55 000 000
		fra kr 199 959 000 til kr 254 959 000
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
	75	Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med	7 200 000
		fra kr 5 000 000 til kr 12 200 000
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 580 654 000 til kr 1 630 654 000
440		Politidirektoratet politi- og lennsmannsetaten (jf. kap. 3440)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	144 216 000
		fra kr 5 640 319 000 til kr 5 784 535 000
	23	(NY) Ekstraordinære utgifter til vakthold m.m., overslagsbevilgning, kan overføres, bevilges med	50 000 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	72	Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	60 000 000
		fra kr 1 091 300 000 til kr 1 151 300 000
2711		Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
	78	Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med	36 800 000
		fra kr 700 851 000 til kr 720 851 000

Forslag 41

Stortinget ber Regjeringen sørge for en skjerpet bruk av ubetingede dommer i straffesaker om gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser.

Forslag 42

Stortinget ber Regjeringen sørge for byggestart for det nye forskningsbygget ved Radiumhospitalet innen utgangen av januar 2004.

Forslag 43

I statsbudsjettet for 2003 tilføyes kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten post 72 Refusjon tannlegehjelp, stikkordet kan overføres.

Forslag 44

Stortinget ber Regjeringen videreføre delvis bundet matvarehjelp, og å gjøre en større del av bistandsmidlene delvis bundet, for å gi norsk industri samme muligheter som andre giverland.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet:

Forslag 45

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med	178 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 294 500 000
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	1 245 200 000
		fra kr 33 173 823 000 til kr 34 419 023 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	345 800 000
		fra kr 12 567 542 000 til kr 12 913 342 000
706		Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3706)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	15 200 000
		fra kr 366 350 000 til kr 381 550 000
1432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med	7 500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 12 500 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	39	Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 50 880 000 til kr 65 880 000
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 24 430 000 til kr 36 430 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, forhøyes med	17 000 000
		fra kr 54 850 000 til kr 71 850 000
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 535 000 000
		fra kr 12 671 000 000 til kr 14 206 000 000

Forslag 46

Stortinget ber Regjeringa foreta en totalgjennomgang av det innsatsstyrte finansieringssystemet for sykehusa med særlig vekt på eventuelle vridningseffekter dette systemet har på pasientbehandlingen og legge resultatet av gjennomgangen og evt. forslag til endringer fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Forslag 47

Stortinget ber Regjeringen å vurdere å ta inn fyra som mottakere av midler fra kulturminnefondet.

Forslag 48

Stortinget ber Regjeringen innlede et samarbeid med Oslo kommune for å oppgradere og oppruste T-banenettet i hovedstaden.

Forslag 49

Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning for å styrke omfanget og utviklingen av alternative læringsformer og læremidler, i størrelsesorden 1 000 kroner pr. elev pr. skoleår, fra og med 2004.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 50

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
100		Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)
	71	Diverse tilskudd, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 36 215 000 til kr 39 715 000
240		Private skoler mv.
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	105 210 000
		fra kr 1 777 646 000 til kr 1 882 856 000
243		Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 654 504 000 til kr 634 504 000
249		Andre tiltak i utdanningen
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 300 000
		fra kr 2 604 000 til kr 4 904 000
274		Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
	50	Statstilskudd, forhøyes med	329 026 000
		fra kr 6 467 690 000 til kr 6 796 716 000
282		Privat høgskoleutdanning
	70	Tilskudd, forhøyes med	30 075 000
		fra kr 511 485 000 til kr 541 560 000
520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	71 700 000
		fra kr 372 980 000 til kr 444 680 000
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, nedsettes med	343 800 000
		fra kr 1 051 220 000 til kr 707 420 000
521		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
	75	Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 31 200 000 til kr 51 200 000
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 066 500 000
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	1 009 900 000
		fra kr 33 173 823 000 til kr 34 183 723 000
732		Regionale helseforetak
	71	Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	89 000 000
		fra kr 10 668 000 000 til kr 10 757 000 000
	72	Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med	101 000 000
		fra kr 6 439 000 000 til kr 6 540 000 000
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	45 000 000
		fra kr 5 078 900 000 til kr 5 123 900 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	34 000 000
		fra kr 3 730 800 000 til kr 3 764 800 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	31 000 000
		fra kr 3 460 300 000 til kr 3 491 300 000
751		Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)
	70	Tilskudd, forhøyes med	12 500 000
		fra kr 57 790 000 til kr 70 290 000
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes	30 000 000
		fra kr 270 000 000 til kr 240 000 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd, kan overføres, nedsettes med	40 000 000
		fra kr 310 000 000 til kr 270 000 000
934		Internasjonaliseringstiltak
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med	200 000 000
		fra kr 184 000 000 til kr 384 000 000
937		Reiselivstiltak
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med	150 000 000
		fra kr 105 300 000 til kr 255 300 000
1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
	71	Omstillingstiltak i indre Finnmark, kan overføres, nedsettes med	2 145 000
		fra kr 2 145 000 til kr 0
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72, forhøyes med	447 550 000
		fra kr 5 502 200 000 til kr 5 949 750 000
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72, forhøyes med	935 000 000
		fra kr 4 728 400 000 til kr 5 663 400 000
1725		Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	43 462 000
		fra kr 2 541 514 000 til kr 2 584 976 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Ymse
		Sum 1-5 Diverse endringer, nedsettes med	877 000 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 239 000 000
		fra kr 8 023 500 000 til kr 10 262 500 000
2790		Andre helsetiltak
	72	Sykebehandling i utlandet, forhøyes med	160 000 000
		fra kr 98 000 000 til kr 258 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
	3	Andre endringer, forhøyes med	127 750 000
5700		Folketrygdens inntekter:
	72	Arbeidsgiveravgift, forhøyes med	52 500 000
		fra kr 84 300 000 000 til kr 84 352 500 000

Forslag 51

Stortinget ber Regjeringen utvide gebyrstipendordningen til å omfatte teknologifag.

Forslag 52

Stortinget ber Regjeringen inngå en avtale med Stine Sofies Stiftelse om å stå for pårørendeomsorg for pårørende til alvorlige volds- og drapsofre.

Forslag 53

Stortinget ber Regjeringen om innen en tidsramme på 2 år, å samlokalisere Politihøgskolen ved justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern.

Forslag 54

Stortinget ber Regjeringen foreta eventuelle nødvendige endringer i regelverk og forskrifter for Husbankens lån til sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, slik at det ikke ligger slike hindringer i veien for at private aktører kan stå som låntakere.

Forslag 55

a.

Den fastsatte enhetspris i ISF-systemet for budsjettårene 2002 og 2003 gjøres gjeldende for disse år med endelig virkning.

b.

Endringer i enhetsprisen og takster gjøres for fremtiden kun gjeldende for fremtiden og alle endringer med tilbakevirkende kraft oppheves.

Forslag 56

Stortinget ber Regjeringen innvilge søknaden om å etablere en turiststasjon på Kalda-Kari, og å tillate helikopterturisme til stasjonen.

Forslag 57

Følgende vegprosjekter oppstartes eller forseres:

Riksveiinvesteringer

OPPSTART

E6	Bro over jernbanen ved Røra i N-Trøndelag	5 mill. kroner
	Jondalstunnelen i Hardanger, Hordaland	50 mill. kroner
E39	Bergen-Os, Hordaland	50 mill. kroner
Rv 546	Austevollbroen, Hordaland	50 mill. kroner
E14	Stjørdal-Storlien, utbedring N-Trøndelag	15 mill. kroner
E6	Svingenskogen-Åsgård (Østfold)	200 mill. kroner
Rv 4	Utredning miljøtunnel Hausmanns gate - Sinsenkrysset (Oslo)	5 mill. kroner
E6	Vinterbro-Assurtjern (Akershus)	50 mill. kroner
E6	Trondheim-Kirkenes	50 mill. kroner
E18	Nygårdskrysset	30 mill. kroner
E39	Drangsdalen	20 mill. kroner
E39	Sørås-Hop	20 mill. kroner
Rv 5	Kjøsnes-Skei	30 mill. kroner
E134	Liasletta-Ersland	20 mill. kroner
E134	Tuvenkrysset	20 mill. kroner
Rv 15	Omlegging ved Vågåmo	20 mill. kroner
Rv 3	Elverum - S. Trøndelag grense	20 mill. kroner
Rv 550	Syreflot-Aga	30 mill. kroner

FORSERING AV IGANGSATTE ANLEGG

E6	Kåterudkrysset	10 mill. kroner
E10	LOFAST	15 mill. kroner
E6	Bånes-Birtavarre	15 mill. kroner
E18	Forsering, motorveibro i Drammen	20 mill. kroner
E18	Brokelandsheia-Vinterkjær	20 mill. kroner
E16	Kryss Ve	5 mill. kroner
Rv 38	Kragerøtunnelen	20 mill. kroner
Rv 43	Aunevik-Bukkesteinen	20 mill. kroner
Rv 503	Gloppedalen	20mill. kroner
Rv 13	Iversflaten	15 mill. kroner
Rv 5	Kvalvik-Grov	20 mill. kroner
Rv 653	Eikesundsambandet	30 mill. kroner
Rv 828	Flostad-Sørvik	20 mill. kroner
Rv 888	Torskefjelldalen-Reinoksevatn	20 mill. kroner

Forslag 58

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om etablering av et statlig innovasjonsselskap som skal utvikle teknologi for miljøvennlig bruk av naturgass til energiformål, for petrokjemi og for bruk av hydrogen som energibærer.

Forslag 59

Stortinget ber Regjeringen i forskrifts form innføre en normert bemanning i landets sykehjem som medfører en heving av pleiefaktoren i sykehjemmene og sørger for at omsorgsarbeidere får anledning til å arbeide i hele eller tilnærmet hele stillinger der dette er mulig.

Forslag 60

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om iverksetting av et arbeid i samarbeid mellom staten og private kapitalmiljøer med sikte på å bygge opp et norskbasert internasjonalt konkurransedyktig kapitalfor-valtermiljø, og herunder foreta de endringer i retningslinjene for forvaltningen av petroleumsfondet som vil være naturlig i en slik sammenheng.

Forslag 61

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:

• 1. Oppretting av fire nye Centres of Excellence innen prioriterte områder (biomarin, energi, offshore og marin).

• 2. Gjennomføring av en kraftig opptrapping av antall toppforskningsgrupper etter prinsippene i Toppforskningsprogrammet som omfatter områdene biologi, medisin, kjemi og fysikk.

• 3. At staten bruker av sin kapitalstyrke til å utvikle ordninger som kan tiltrekke den private kompetente kapitalen som er nødvendig for å kommersialisere de gode forskningsresultatene.

• 4. Etablering av "scanning-mekanismer" for å få frem de gode forskningsideene og styrke evnen til kommersialisering av forskning, bestående av grupper på 3-5 personer med kompetanse innen satsningsområdene. I den forbindelse bør det etableres nye læringsarenaer hvor gründere, forskere og investorer kan møtes.

• 5. Iverksettelse av et norsk rammeprogram på det biomarine området i et samarbeid med forskningsmiljøene og den biomarine næringen med sikte på å legge grunnlaget for en biomarin kunnskapsindustri i Norge av internasjonalt format.

Forslag 62

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om utvidelse av Argentummodellen både i form av flere fond og til å omfatte både venture- og private equityfasen. Det bør vurderes å etablere 3 nye fond.

Forslag 63

Stortinget ber Regjeringen overføre ansvaret for grunnskolens skolebygninger fra kommunene til staten som en midlertidig ordning.

Forslag 64

Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige endringer i regelverk, forskrifter eller instrukser slik at alle enkeltmannsforetak inkluderes i SkatteFUNN-ordningen med tilbakevirkende kraft for 2002.

Forslag 65

a.

Stortinget ber Regjeringen fullføre utviklingsarbeidet med ny beregningsmodell for provenyberegningene i grensehandelsperspektiv, bygget på den modellutvikling Grensehandelsutvalget og SSB har igangsatt, slik at korrekte beregninger kan utføres senest i forarbeidet til revidert nasjonalbudsjett for 2004.

b.

Stortinget ber Regjeringen foreta en kvantitativ måling av det totale alkoholkonsumet, med gjennomføring i løpet av 2003.

c.

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i budsjettet for 2004 som sikrer at Norge får de samme avgifter på alkohol og tobakk som er gjeldende i Sverige for 2004.

Forslag 66

• 1. Stortinget ber Regjeringen gi de samme økonomiske forpliktelser til Eurofighter-prosjektet som de forpliktelser som er gitt til JSF-prosjektet, slik at det er like forutsetninger for begge aktører.

• 2. Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med å få realisert gjenkjøp overfor norsk industri i de prosjekter som er gjennomført, og i de som er under realisering og planlegging.

Forslag 67

Stortinget ber Regjeringen arbeide for at arbeidsledige med IKT-utdanning som mottar stønad fra det offentlige går inn i skolen som assistenter i den tiden de søker ny jobb innenfor sin utdanning.

Forslag 68

Stortinget ber Regjeringen legge frem melding høsten 2003 med evaluering av overgang fra brutto- til nettobudsjettering for universitets- og høyskolesektoren.

Forslag 69

Stortinget ber Regjeringen utrede opprettelsen av et statlig fond som skal kunne være co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller restruktureringstiltak.

Forslag 70

Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at plikten til å motta tilvist arbeid følges opp i praksis.

Forslag 71

Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over hvilke statsselskaper som har fått fritak for dokumentavgift, og en vurdering av om dette representerer en forskjellsbehandling i forhold til private selskaper som konkurrerer med disse.

Forslag 72

Stortinget ber Regjeringen bemyndige Aetat til å inngå avtaler om bruk av private tjenesteytere, som for eksempel Manpower, Adecco m.fl., for å sørge for nødvendig arbeidsformidling og eventuell avlastning med merkantile oppgaver.

Forslag 73

Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland.

Forslag 74

Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 fremme en sak med oversikt over konsekvensene ved en fjerning av grunnavgiften for gjenvinningsflasker PET.

Forslag 75

Stortinget ber Regjeringen utnytte fall i aktivitetsnivået i byggenæringen ved å fremskynde allerede vedtatte og nødvendige offentlige prosjekter innenfor en ramme av 1 mrd. kroner. Regjeringen bes fremlegge egen sak om den nøyaktige disponering fordelt pr. kapittel og post i nysalderingen av statsbudsjettet for 2003.

Følgende prosjekter oppstartes eller forseres umiddelbart (mill. kroner):

Høgskolen i Stavanger	+ 16
Høgskolen i Nesna	+ 5
Norges Musikkhøgskole	+ 20
Høgskolen i Bodø	+ 50
Studentsenter i Bergen	+ 10
Høgskolen i Hedmark	+ 15
Bygging av studentboliger - SIB	+ 25
Bygging av studentboliger - SINoT	+ 15
Bygging av studentboliger - SiO	+ 15
UiB - Odontbygg	+ 10
NLH - vedlikehold	+ 5
Falstadsenteret	+ 3

Forslag 76

Stortinget ber Regjeringen fullføre utviklingsarbeidet med ny beregningsmodell for provenyberegningene i grensehandelsperspektiv, bygget på den modellutvikling Grensehandelsutvalget og SSB har igangsatt, slik at korrekte beregninger kan utføres senest i forarbeidet til Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Forslag 77

Stortinget ber Regjeringen foreta en kvantitativ måling av det totale alkoholkonsumet, med gjennomføring i løpet av 2003.

Forslag 78

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i budsjettet for 2004 som sikrer at Norge får de samme avgifter på alkohol og tobakk som er gjeldende i Sverige for 2004.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 79

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
163		Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
	71	Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 1 143 000 000 til kr 1 243 000 000
197		Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak
	70	Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeid med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 320 000 000 til kr 325 000 000
221		Grunnskolen (jf. kap. 3221)
	63	Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med	169 776 000
		fra kr 153 203 000 til kr 322 979 000
224		Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring
	61	Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 100 384 000 til kr 110 384 000
260		Universitetet i Oslo
	50	Statstilskudd, forhøyes med	55 500 000
		fra kr 2 778 775 000 til kr 2 834 275 000
261		Universitet i Bergen
	50	Statstilskudd, forhøyes med	37 500 000
		fra kr 1 623 346 000 til kr 1 660 846 000
262		Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
	50	Statstilskudd, forhøyes med	28 500 000
		fra kr 2 232 589 000 til kr 2 261 089 000
263		Universitet i Tromsø
	50	Statstilskudd, forhøyes med	15 500 000
		fra kr 984 309 000 til kr 999 809 000
274		Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
	71	(NY) Samisk Høyskole, bevilges med	3 100 000
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	36 300 000
		fra kr 1 580 654 000 til kr 1 616 954 000
	70	Tilskudd, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 8 889 000 til kr 10 389 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	75	Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 665 000 000 til kr 765 000 000
718		Rehabilitering
	61	Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 203 780 000 til kr 213 780 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med	560 000 000
		fra kr 2 787 195 000 til kr 2 227 195 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og 72, reduseres med	40 000 000
		fra kr 5 502 200 000 til kr 5 462 200 000
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72, forhøyes med	70 000 000
		fra kr 4 728 400 000 til kr 4 798 400 000
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	735 000 000
		fra kr 1 346 100 000 til kr 2 081 100 000
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 7 000 000 til kr 10 000 000
	75	Miljøvennlig byutvikling, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 4 000 000 til kr 9 000 000
1410		Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)
	51	Forskningsprogrammer m.m., forhøyes med	3 000 000
		fra kr 125 818 000 til kr 128 818 000
	60	Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 4 000 000 til kr 7 000 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 98 200 000 til kr 113 200 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 110 295 000 til kr 120 295 000
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	65	Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 4 000 000 til kr 10 000 000
1590		Aetat (jf. kap. 4590)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 1 830 044 000 til kr 1 840 044 000
1594		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594)
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 1 479 609 000 til kr 1 579 609 000
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	812 000 000
		fra kr 6 763 495 000 til kr 5 951 495 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 67 000 000 til kr 68 500 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 51 400 000 til kr 55 900 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet, forhøyes med	180 000 000
		fra kr 279 000 000 til kr 459 000 000
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	50	Norges forskningsråd, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 235 000 000 til kr 260 000 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Ymse
	6	Innsparingsfullmakt, Forsvaret, nedsettes med	100 000 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
	30	Investeringer, forhøyes med	2 470 000 000
		fra kr 15 100 000 000 til kr 17 570 000 000
2650		Sykepenger:
	72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	207 000 000
		fra kr 280 000 000 til kr 487 000 000
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	12	(NY) Økte gebyr og avgiftsinntekter, bevilges med	1 500 000
5312		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
	90	Avdrag, forhøyes med	401 000 000
		fra kr 6 679 000 000 til kr 7 080 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
	3	Andre endringer, forhøyes med	1 580 000 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
	86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med	16 000 000
		fra kr 3 748 000 000 til kr 3 732 000 000
5615		Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
	80	Renter, nedsettes med	976 000 000
		fra kr 7 341 000 000 til kr 6 365 000 000

Forslag 80

Stortinget ber Regjeringen påse at dublering i fengslene kun benyttes når de berørte innsatte samtykker til dette, samt når det anses forsvarlig av helseavdelingen og sosialkonsulenter ved anstalten.

Forslag 81

Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan som gjennomgår behovet for bemanning, ressurser og soningsplasser for kriminalomsorgen, herunder friomsorgen.

Forslag 82

Stortinget ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2004 å innføre samme egenbetaling for sterilisering av kvinner som tilsvarende egenbetaling for sterilisering av menn.

Forslag 83

Stortinget ber Regjeringen fjerne kostnadstaket for kvalifiseringstiltak for yrkeshemmede.

Forslag 84

a.

Innsparingsfullmakt

Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24) med unntak av helseforetakene og Forsvaret. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudskjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309.

b.

Innsparingsfullmakt

Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på Forsvarets budsjett. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309.

Forslag 85

Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 om å foreslå økt påslag i nettariffen som kan styrke ENOVAs inntekter.

Forslag 86

Stortinget ber Regjeringa, i forbindelse med budsjettet for 2004, komme med forslag til tiltak som kan føre til at tomtearealet over sterkt trafikkerte veger blir tatt i bruk.

Forslag 87

Stortinget ber Regjeringen støtte Nordreisaprosjektet for å få kunnskap om rovdyrspørsmål og forebyggende arbeid.

Forslag 88

Stortinget ber Regjeringen på egnet måte åpne for at søknader om betalingsutsettelse på offentlige avgifter fra spesielt utsatte grupper blir behandlet.

Forslag 89

Stortinget ber Regjeringen sette i gang et forprosjekt for en levekårsundersøkelse for studenter i Norge i 2003 med sikte på gjennomføring i 2004.

Forslag 90

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2004 utrede skrapjernverdikjeden i Norge med hensyn på skjerpede miljøkrav og vurdere å fremme tiltak for å bedre situasjonen spesielt for kvikksølvutslipp, herunder statlig bidrag til renseanlegg.

Forslag 91

Kap. 5559 Avgifter på drikkevareemballasje

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2003:

§ 1 nr. 1 første ledd skal lyde:

a)	Glass	kr 5,28
b)	Metall	kr 4,28
c)	Plast	kr 2,58
d)	Kartong/papp	kr 1,07

§ 1 nr. 2 første ledd skal lyde:

Engangsemballasje kr 1,07.

Forslag 92

Stortinget ber Regjeringen sikre at variasjoner i kommunal skatteinngang blir utjevnet av staten. Regjeringen bes presentere et opplegg for dette i forbindelse med framleggelsen av nasjonalbudsjettet for 2004.

Forslag 93

Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som sikrer at de økonomiske og sosiale forskjellene skal være mindre ved utgangen av denne stortingsperioden enn de var ved periodens begynnelse.

Forslag 94

Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av utviklingen av økonomiske og sosiale forskjeller i Norge i de årlige budsjetter.

Forslag 95

Stortinget ber Regjeringa iverksette en evaluering av salget av Kreditkassen, Statoil og Telenor, for å se om salget har bidratt til å fylle de mål Stortinget satte.

Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 96

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
163		Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter:
	71	Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med	37 000 000
		fra kr 1 143 000 000 til kr 1 180 000 000
221		Grunnskolen (jf. kap. 3221)
	63	Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med	206 476 000
		fra kr 153 203 000 til kr 359 679 000
274		Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 600 000
		fra kr 101 834 000 til kr 106 434 000
320		Allmenne kulturformål
	60	Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med	42 000 000
		fra kr 8 000 000 til kr 50 000 000
340		Kirkelig administrasjon:
	72	Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 140 000 000
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 287 000 000 til kr 302 000 000
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
	67	(NY) Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, bevilges med	25 000 000
	70	Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 113 000 000 til kr 115 000 000
732		Regionale helseforetak
	71	Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	108 900 000
		fra kr 10 668 000 000 til kr 10 776 900 000
	72	Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med	65 700 000
		fra kr 6 439 000 000 til kr 6 504 700 000
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	51 900 000
		fra kr 5 078 900 000 til kr 5 130 800 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	38 100 000
		fra kr 3 730 800 000 til kr 3 768 900 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	35 400 000
		fra kr 3 460 300 000 til kr 3 495 700 000
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
	62	Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 306 800 000 til kr 1 356 800 000
751		Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)
	70	Tilskudd, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 57 790 000 til kr 77 790 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72, forhøyes med	215 000 000
		fra kr 5 489 750 000 til kr 5 704 750 000
	31	(NY) Rassikring, bevilges med	250 000 000
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	200 000 000
		fra kr 1 346 100 000 til kr 1 546 100 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 47 964 000 til kr 49 964 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 32 000 000 til kr 42 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 349 254 000 til kr 369 254 000
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap.
		4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
		nedsettes med	170 000 000
		fra kr 6 763 495 000 til kr 6 593 495 000
1790		Kystvakten (jf. kap. 4790)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 649 080 000 til kr 699 080 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 20 000 000 til kr 30 000 000
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionale tiltak
	75	Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 60 000 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 646 500 000
		fra kr 8 023 500 000 til kr 9 670 000 000

Forslag 97

Stortinget bed Regjeringa om å leggje fram ein statusrapport i samband med budsjettet for 2004 for kor langt ein er kome med jarnbaneinvesteringane i forhold til Jarnbaneverket sin handlingsplan 2002-2005. Det skal også leggjast fram ein plan for korleis etterslepet i jarnbaneinvesteringane kan bli teke inn att.

Forslag 98

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2004 legge fram en oversikt over kjøpekraftsutviklingen i enpersonshusholdninger og forslag til skatte- og avgiftsendringer som bidrar til en fordelingspolitikk som ivaretar enpersonshusholdninger bedre.

Forslag 99

Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag til garanti- eller låneordning for fiskeindustrien med tanke på å sikre industri eller fiskemottak i utsatte lokalsamfunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Forslag 100

Stortinget bed Regjeringa fylgje opp tiltaket "Trygt heim for ein 50-lapp" i Sogn og Fjordane med forslag i statsbudsjettet for 2004 om korleis det kan leggjast til rette for liknande ordningar i alle fylka i landet.

Forslag 101

Stortinget ber Regjeringen på grunnlag av ODA protokoll 3 artikkel nr. 2 tredje ledd, overfor ESA søke unntak for hele virkemiddelområdet for den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 102

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
170		FN-organisasjoner mv.:
	76	Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 1 340 000 000 til kr 1 380 000 000
254		Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254)
	60	Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, forhøyes med	320 000 000
		fra kr 615 916 000 til kr 935 916 000
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
	77	Tilskudd til Falstadsenteret, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 3 140 000 til kr 6 140 000
320		Allmenne kulturformål
	80	Tilskuddsordning for frivillig virksomhet, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 18 075 000 til kr 30 075 000
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	89 817 000
		fra kr 5 624 718 000 til kr 5 714 535 000
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med	82 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 198 500 000
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	1 224 900 000
		fra kr 33 173 823 000 til kr 34 398 723 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	350 800 000
		fra kr 12 567 542 000 til kr 12 918 342 000
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
	66	Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 47 300 000 til kr 57 300 000
	71	Tilskudd til frivillig arbeid, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 68 000 000 til kr 80 000 000
	74	Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv., forhøyes med	3 000 000
		fra kr 117 900 000 til kr 120 900 000
739		Andre utgifter
	70	Behandlingsreiser til utlandet, nedsettes med	2 102 000
		fra kr 73 950 000 til kr 71 848 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, forhøyes med	105 000 000
		fra kr 2 787 195 000 til kr 2 892 195 000
923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd, kan overføres, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 140 000 000
937		Reiselivstiltak
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 105 300 000 til kr 117 300 000
1107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	17 500 000
		fra kr 214 707 000 til kr 232 207 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72, forhøyes med	250 000 000
		fra kr 4 728 400 000 til kr 4 978 400 000
1330		Særskilte transporttiltak
	72	Særskilt tilskudd til kollektivtransport, forhøyes med	60 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 70 000 000
1432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med	201 500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 206 500 000
1594		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594)
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 479 609 000 til kr 1 529 609 000
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 391 000 000
		fra kr 12 671 000 000 til kr 14 062 000 000
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 103 000 000 til kr 128 000 000
2711		Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
	78	Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med	100 000 000
		fra kr 700 851 000 til kr 800 851 000
5312		Den Norske Stats Husbank, (jf. kap. 2412)
	90	Avdrag, forhøyes med	399 750 000
		fra kr 6 679 000 000 til kr 7 078 750 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt
	3	Andre endringer, forhøyes med	880 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med	50 000 000
		fra kr 4 773 000 000 til kr 4 823 000 000
5531		Avgift på tobakksvarer
	70	Avgift, forhøyes med	275 000 000
		fra kr 7 474 000 000 til kr 7 749 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 879 000 000 til kr 929 000 000
5615		Renter fra Den Norske Stats Husbank, (jf. kap. 2412)
	80	Renter, nedsettes med	980 000 000
		fra kr 7 341 000 000 til kr 6 361 000 000

Forslag 103

Stortinget ber Regjeringen snarest godkjenne Røros Rehabiliteringssenter som fullverdig rehabiliteringsinstitusjon, slik at institusjonen kan igangsette full drift med statlig refusjon fra 1. juli 2003.

Forslag 104

I Stortingets vedtak av 3. desember 2002 om særavgifter for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endring for tobakksavgift:

Nr. 2 Avgift på tobakksvarer § 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,665 pr. gram av pakningens nettovekt.

Forslag 105

I Stortingets vedtak 3. desember om særavgifter for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endring:

Nr. 10 Avgift på sjokolade- og sukkervarer § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer med kr 16,63 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

Forslag fra Kystpartiet:

Forslag 106

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1062		Kystverket
	34	(NY) Prosjektering av skipstunneler, kan overføres, kan nyttes under post 30, bevilges med	17 000 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72, forhøyes med	270 000 000
		fra kr 4 728 400 000 til kr 4 998 400 000
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri og andre regionalpolitiske tiltak
	72	(Ny) Kapasitetstilpasning m.m., fiskerinæringen, bevilges med	36 000 000
2420		Statens nærings- og distriktutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	57	(NY) Landsdekkende såkornordning, bevilges med	1 000 000 000
	97	(NY) Landsdekkende såkornordning, bevilges med	1 000 000 000

Forslag 107

Stortinget ber Regjeringen utrede en refusjonsordning for nødvendige medisinske tannhelsebehandlinger inkl. konserverende behandling.

23. Komiteens tilråding

Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om trygdeoppgjeret 2003 og i St.prp. nr. 74 (2002-2003) Takstoppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar mv., er fremmet forslag på poster som også er behandlet i denne innstillingen. Komiteen viser til at Stortinget behandler innstillingene til disse to proposisjonene før foreliggende innstilling behandles 20. juni 2003, og til at det i denne forbindelse kan bli vedtatt endringer som innebærer endret fra-beløp under komiteens tilråding nedenfor.

Komiteen viser til at forslag fremsatt i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003 er ført enten til Forslag fra mindretall, jf. kapittel 22 i denne innstillingen, eller til denne tilrådingen.

Komiteen viser til St.prp. nr. 65 (2002-2003), St.prp. nr. 75 (2002-2003) og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

A.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
61		Høyesterett (jf. kap. 3061):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 092 000
		fra kr 51 050 000 til kr 52 142 000
100		Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100):
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	4 100 000
		fra kr 6 537 000 til kr 10 637 000
116		Deltaking i internasjonale organisasjoner:
	71	Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 255 000 000 til kr 235 000 000
140		Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 152 998 000 til kr 154 998 000
163		Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter:
	71	Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med	97 000 000
		fra kr 1 143 000 000 til kr 1 240 000 000
164		Fred, forsoning og demokrati:
	70	Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 298 400 000 til kr 293 400 000
165		Forskning, kompetanseheving og evaluering:
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 102 500 000 til kr 97 500 000
166		Tilskudd til ymse tiltak:
	70	Ymse tilskudd, kan overføres, nedsettes med	24 536 000
		fra kr 45 154 000 til kr 20 618 000
167		Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	437 936 000
		fra kr 644 500 000 til kr 1 082 436 000
172		Gjeldslette:
	70	Gjeldslettetiltak, kan overføres, nedsettes med	33 000 000
		fra kr 350 000 000 til kr 317 000 000
197		Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak:
	71	Fred og demokratitiltak (ikke-ODA-land), kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 5 000 000 til kr 8 000 000
221		Grunnskolen (jf. kap. 3221):
	63	Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med	6 476 000
		fra kr 153 203 000 til kr 159 679 000
240		Private skoler mv.:
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	33 710 000
		fra kr 1 777 646 000 til kr 1 811 356 000
243		Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60, nedsettes med	24 000 000
		fra kr 654 504 000 til kr 630 504 000
249		Andre tiltak i utdanningen:
	72	Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo, nedsettes med	2 500 000
		fra kr 5 195 000 til kr 2 695 000
253		Folkehøgskoler:
	70	Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 455 880 000 til kr 453 880 000
254		Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254):
	60	Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, forhøyes med	275 000 000
		fra kr 615 916 000 til kr 890 916 000
260		Universitetet i Oslo:
	50	Statstilskudd, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 2 778 775 000 til kr 2 780 775 000
265		Arkitekthøgskolen i Oslo:
	50	Statstilskudd, forhøyes med	4 200 000
		fra kr 75 726 000 til kr 79 926 000
270		Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter:
	74	Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med	2 800 000
		fra kr 53 915 000 til kr 56 715 000
274		Statlige høgskoler (jf. kap. 3274):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 101 834 000 til kr 71 834 000
	50	Statstilskudd, forhøyes med	324 526 000
		fra kr 6 467 690 000 til kr 6 792 216 000
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
	76	Tilskudd til NORDUnet, kan overføres, nedsettes med	13 000 000
		fra kr 22 930 000 til kr 9 930 000
	79	Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres, nedsettes med	8 000 000
		fra kr 236 589 000 til kr 228 589 000
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286):
	50	Overføring til Norges forskningsråd, nedsettes med	423 000
		fra kr 528 821 000 til kr 528 398 000
	90	Fondskapital, forhøyes med	1 800 000 000
		fra kr 3 000 000 000 til kr 4 800 000 000
287		Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287):
	91	(NY) Ludvig Holbergs minnefond, bevilges med	200 000 000
288		Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288):
	72	Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med	7 820 000
		fra kr 129 198 000 til kr 137 018 000
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg:
	71	(NY) Tilskudd til det Mosaiske Trossamfunn, bevilges med	6 500 000
	75	Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med	2 200 000
		fra kr 5 000 000 til kr 7 200 000
320		Allmenne kulturformål:
	60	Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, nedsettes med	8 000 000
		fra kr 8 000 000 til kr 0
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres, nedsettes med	2 500 000
		fra kr 63 924 000 til kr 61 424 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 82 696 000 til kr 85 196 000
325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer:
	21	(NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med	5 000 000
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334):
	71	Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50, nedsettes med	1 800 000
		fra kr 21 355 000 til kr 19 555 000
	78	Ymse faste tiltak, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 20 443 000 til kr 19 443 000
	79	Til disposisjon, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 1 315 000 til kr 315 000
335		Pressestøtte:
	71	Produksjonstilskudd, nedsettes med	6 400 000
		fra kr 238 846 000 til kr 232 446 000
340		Kirkelig administrasjon:
	72	Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 125 000 000
342		Nidaros domkirke m.m.:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 34 176 000 til kr 36 176 000
400		Justisdepartementet (jf. kap. 3400):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	971 000
		fra kr 193 721 000 til kr 192 750 000
410		Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	19 207 000
		fra kr 1 156 941 000 til kr 1 176 148 000
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 1 580 654 000 til kr 1 585 654 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	11 950 000
		fra kr 60 998 000 til kr 49 048 000
432		Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 500 000
		fra kr 128 978 000 til kr 127 478 000
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	45 217 000
		fra kr 5 624 718 000 til kr 5 669 935 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	33 000 000
		fra kr 58 736 000 til kr 91 736 000
443		Oppfølging av innsynsloven:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 400 000
		fra kr 5 467 000 til kr 6 867 000
445		Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 800 000
		fra kr 82 225 000 til kr 85 025 000
456		TETRA - felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 33 575 000 til kr 36 575 000
471		Statens erstatningsansvar:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	300 000
		fra kr 729 000 til kr 1 029 000
	71	Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	46 000 000
		fra kr 62 340 000 til kr 108 340 000
520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	51 700 000
		fra kr 372 980 000 til kr 424 680 000
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med	656 200 000
		fra kr 1 051 220 000 til kr 1 707 420 000
521		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521):
	72	Tilbakevending for flyktninger, kan overføres, forhøyes med	25 500 000
		fra kr 11 300 000 til kr 36 800 000
	75	Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med	9 200 000
		fra kr 31 200 000 til kr 40 400 000
524		Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524):
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med	7 750 000
		fra kr 13 370 000 til kr 5 620 000
540		Sametinget (jf. kap. 3540):
	54	Avkastning av Samefolkets fond, forhøyes med	422 000
		fra kr 4 650 000 til kr 5 072 000
551		Regional utvikling og nyskaping:
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 1 116 500 000 til kr 1 066 500 000
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling:
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 287 000 000 til kr 282 000 000
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	9 900 000
		fra kr 33 173 823 000 til kr 33 183 723 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 3 199 700 000 til kr 3 169 700 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd, forhøyes med	500 000
		fra kr 945 816 000 til kr 946 316 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	4 200 000
		fra kr 12 567 542 000 til kr 12 563 342 000
582		Skoleanlegg:
	60	Rentekompensasjon, forhøyes med	39 000 000
		fra kr 192 000 000 til kr 231 000 000
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser:
	60	Oppstartingstilskudd, kan overføres, nedsettes med	76 200 000
		fra kr 1 943 900 000 til kr 1 867 700 000
	63	Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, forhøyes med	39 200 000
		fra kr 1 266 400 000 til kr 1 305 600 000
620		Utredningsvirksomhet, forskning m.m.:
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	9 400 000
		fra kr 56 870 000 til kr 66 270 000
	60	Prøveløslatelse, kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 89 700 000 til kr 69 700 000
621		Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.:
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 94 900 000 til kr 92 900 000
	60	Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 41 400 000 til kr 38 400 000
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 171 200 000 til kr 168 200 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn:
	70	Tilskudd, forhøyes med	68 000 000
		fra kr 388 600 000 til kr 456 600 000
700		Helsedepartementet (jf. kap. 3700):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	300 000
		fra kr 96 500 000 til kr 96 200 000
701		Forsknings- og forsøksvirksomhet:
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	542 000
		fra kr 79 758 000 til kr 80 300 000
704		Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	8 200 000
		fra kr 60 000 000 til kr 68 200 000
706		Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3706):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	16 100 000
		fra kr 366 350 000 til kr 382 450 000
707		Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 335 480 000 til kr 337 480 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 14 530 000 til kr 20 530 000
709		Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 400 000
		fra kr 10 000 000 til kr 14 400 000
719		Helsefremmende og forebyggende arbeid:
	70	Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres, nedsettes med	900 000
		fra kr 26 140 000 til kr 25 240 000
732		Regionale helseforetak:
	76	Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med	300 000 000
		fra kr 16 852 800 000 til kr 17 152 800 000
	77	Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, nedsettes med	35 000 000
		fra kr 3 829 700 000 til kr 3 794 700 000
	91	(NY) Opptrekksrenter, bevilges med	125 000 000
739		Andre utgifter:
	21	Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75, forhøyes med	16 500 000
		fra kr 116 486 000 til kr 132 986 000
	70	Behandlingsreiser til utlandet, nedsettes med	10 702 000
		fra kr 73 950 000 til kr 63 248 000
750		Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 110 920 000 til kr 112 920 000
797		Helse- og sosialberedskap:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 500 000
		fra kr 12 800 000 til kr 23 300 000
844		Kontantstøtte:
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, forhøyes med	130 000 000
		fra kr 2 787 195 000 til kr 2 917 195 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854):
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 25 506 000 til kr 50 506 000
856		Barnehager:
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70, kan overføres, nedsettes med	280 000 000
		fra kr 7 578 314 000 til kr 7 298 314 000
	61	Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	280 000 000
		fra kr 193 000 000 til kr 473 000 000
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 149 025 000 til kr 148 025 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	1 500 000
		fra kr 25 101 000 til kr 23 601 000
906		Bergvesenet (jf. kap. 3906):
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 4 400 000 til kr 6 900 000
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk:
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	65 000 000
		fra kr 270 000 000 til kr 205 000 000
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 300 000 000 til kr 270 000 000
	72	(NY) Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning, bevilges med	150 000 000
923		Forsknings- og utviklingskontrakter:
	70	Tilskudd, kan overføres, forhøyes med	35 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 135 000 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer:
	70	Tilskudd, kan overføres, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 25 500 000 til kr 24 500 000
	71	EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres, nedsettes med	63 000 000
		fra kr 310 000 000 til kr 247 000 000
937		Reiselivstiltak:
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 105 300 000 til kr 115 300 000
950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656):
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	1 500 000
		fra kr 12 500 000 til kr 11 000 000
	95	(NY) Aksjekapital Argentum AS, bevilges med	2 450 000 000
959		Moxy Trucks AS:
	70	(NY) Tilskudd til avskriving av garantiansvar, bevilges med	30 000 000
1021		Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021):
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	30 000 000
		fra kr 47 000 000 til kr 77 000 000
1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	7 633 000
		fra kr 305 600 000 til kr 313 233 000
	70	(NY) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag, bevilges med	15 393 000
1040		Til gjennomføring av fiskeriavtalen:
	71	(NY) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, bevilges med	35 726 000
1050		Diverse fiskeriformål:
	78	DNA-register for vågehval, kan overføres, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 1 500 000 til kr 500 000
1062		Kystverket (jf. kap. 4062):
	30	Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24, nedsettes med	13 100 000
		fra kr 211 900 000 til kr 198 800 000
	60	Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, forhøyes med	13 100 000
		fra kr 27 400 000 til kr 40 500 000
1070		Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	500 000
		fra kr 27 200 000 til kr 26 700 000
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 456 000
		fra kr 110 330 000 til kr 108 874 000
1107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	14 668 000
		fra kr 214 707 000 til kr 229 375 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap, nedsettes med	17 500 000
		fra kr 65 000 000 til kr 47 500 000
1110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 391 000
		fra kr 105 477 000 til kr 104 086 000
1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.:
	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet, nedsettes med	1 434 000
		fra kr 108 765 000 til kr 107 331 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk, nedsettes med	620 000
		fra kr 46 988 000 til kr 46 368 000
	52	Støtte til fagsentrene, Planteforsk, nedsettes med	172 000
		fra kr 13 051 000 til kr 12 879 000
1114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	3 038 000
		fra kr 230 373 000 til kr 227 335 000
1115		Etablering av nytt mattilsyn:
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	11 185 000
		fra kr 89 843 000 til kr 78 658 000
1137		Forskning og utvikling:
	50	Forskningsaktivitet, nedsettes med	24 000 000
		fra kr 142 683 000 til kr 118 683 000
	51	Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m., nedsettes med	1 000 000
		fra kr 155 490 000 til kr 154 490 000
1140		Miljø- og næringstiltak i jordbruket:
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse, nedsettes med	250 000
		fra kr 18 967 000 til kr 18 717 000
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 35 881 000 til kr 30 881 000
1142		Miljø- og næringstiltak i skogbruket:
	50	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk, nedsettes med	171 000
		fra kr 12 968 000 til kr 12 797 000
	76	Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 18 728 000 til kr 15 728 000
1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 899 000
		fra kr 144 015 000 til kr 142 116 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning, forhøyes med	300 000
		fra kr 102 000 til kr 402 000
1145		Jordskifterettene (jf. kap. 4145):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 142 717 000 til kr 145 717 000
1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	864 000
		fra kr 65 519 000 til kr 64 655 000
1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	473 000
		fra kr 35 877 000 til kr 35 404 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	4 400 000
		fra kr 3 113 000 til kr 7 513 000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift:
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift, nedsettes med	215 000
		fra kr 16 334 000 til kr 16 119 000
1301		Forskning og utvikling mv.:
	50	Samferdselsforskning, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 104 800 000 til kr 94 800 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72, nedsettes med	55 000 000
		fra kr 5 489 750 000 til kr 5 434 750 000
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72, nedsettes med	35 000 000
		fra kr 4 728 400 000 til kr 4 693 400 000
	31	(NY) Rassikring, bevilges med	50 000 000
1321		Etablering av selskap for vegproduksjon:
	71	Tilskudd til restrukturering, nedsettes med	85 000 000
		fra kr 442 000 000 til kr 357 000 000
1322		Svinesundsforbindelsen AS:
	91	Lån, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 250 000 000 til kr 350 000 000
	92	(NY) Kapitaliserte renter, bevilges med	12 000 000
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350):
	23	Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, nedsettes med	25 000 000
		fra kr 2 994 603 000 til kr 2 969 603 000
	25	Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 90 700 000 til kr 70 700 000
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	155 000 000
		fra kr 1 346 100 000 til kr 1 501 100 000
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400):
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 61 628 000 til kr 58 628 000
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 109 800 000 til kr 99 800 000
	79	(NY) Den nordiske verdensarvstiftelsen, bevilges med	3 000 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 6 400 000 til kr 9 400 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
	74	Fartøyvern, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 3 400 000 til kr 400 000
1432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 500 000
		fra kr 1 500 000 til kr 0
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 6 500 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
	39	Opprydningstiltak, kan overføres, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 50 880 000 til kr 45 880 000
	78	Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres, nedsettes med	40 000 000
		fra kr 40 000 000 til kr 0
1471		Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471):
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 6 000 000 til kr 10 000 000
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500):
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 104 455 000 til kr 99 455 000
1530		Tilskudd til de politiske partier:
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner, nedsettes med	9 480 000
		fra kr 163 567 000 til kr 154 087 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning, forhøyes med	4 775 000
		fra kr 19 800 000 til kr 24 575 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning, forhøyes med	3 760 000
		fra kr 15 600 000 til kr 19 360 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning, forhøyes med	4 030 000
		fra kr 46 500 000 til kr 50 530 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 515 000
		fra kr 6 000 000 til kr 7 515 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 200 000
		fra kr 4 500 000 til kr 5 700 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse:
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med	120 702 000
		fra kr 2 207 733 000 til kr 2 087 031 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, nedsettes med	63 498 000
		fra kr 88 932 000 til kr 25 434 000
1544		Boliglån til statsansatte:
	70	(NY) Tilskudd til avskrivning av lån, bevilges med	2 810 000
	90	Lån, overslagsbevilgning, nedsettes med	1 020 000 000
		fra kr 4 780 000 000 til kr 3 760 000 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546):
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med	47 000 000
		fra kr 40 000 000 til kr 87 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen:
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med	60 000 000
		fra kr 881 600 000 til kr 821 600 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 43 400 000 til kr 45 400 000
	70	(NY) Tilskudd til hovedstadsaksjonen, bevilges med	15 000 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet:
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres, forhøyes med	19 000 000
		fra kr 121 300 000 til kr 140 300 000
1594		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594):
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	150 000 000
		fra kr 2 749 851 000 til kr 2 599 851 000
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 927 950 000 til kr 920 950 000
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 3 243 712 000 til kr 3 263 712 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres, nedsettes med	25 000 000
		fra kr 288 200 000 til kr 263 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 126 100 000 til kr 106 100 000
1620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 355 500 000 til kr 350 500 000
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 2 504 650 000 til kr 2 484 650 000
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	220 000 000
		fra kr 6 763 495 000 til kr 6 543 495 000
1800		Olje- og energidepartementet:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 700 000
		fra kr 103 000 000 til kr 105 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 24 430 000 til kr 36 430 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 300 000
		fra kr 253 600 000 til kr 254 900 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 227 900 000 til kr 229 400 000
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 54 850 000 til kr 66 850 000
	74	(NY) Tilskudd til Haldenvassdragets Kanalselskap, bevilges med	1 200 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon:
	50	Overføring til Energifondet, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 279 000 000 til kr 259 000 000
	70	Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 50 000 000 til kr 75 000 000
	74	Naturgass, kan overføres, nedsettes med	25 000 000
		fra kr 35 000 000 til kr 10 000 000
2309		Tilfeldige utgifter:
	1	Ymse
	1-5	Diverse endringer, nedsettes med kr 1 232 700 000
	6	Trygdeoppgjøret, sosialkomiteen, forhøyes med kr 572 000 000
		Sum: nedsettes med	660 700 000
		fra kr 7 272 418 000 til kr 6 611 718 000
2410		Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
	70	Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med	148 000 000
		fra kr 4 366 500 000 til kr 4 514 500 000
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 100 000
		fra kr 822 100 000 til kr 824 200 000
	72	Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med	187 000 000
		fra kr 1 861 000 000 til kr 1 674 000 000
	73	Avskrivninger, overslagsbevilgning, nedsettes med	4 000 000
		fra kr 466 000 000 til kr 462 000 000
2411		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 5311 og 5614):
	50	(NY) Tapsfond, lån til landbruksformål, bevilges med	1 595 000
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615):
	72	Rentestøtte, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 32 000 000 til kr 30 000 000
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med	959 000 000
		fra kr 12 671 000 000 til kr 13 630 000 000
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak:
	72	(NY) Nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen, bevilges med	30 000 000
	75	Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620):
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond, forhøyes med	125 000 000
		fra kr 103 000 000 til kr 228 000 000
	56	Tapsfond, distriktsrettet ordning, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 75 000 000 til kr 175 000 000
	72	Tilskudd til dekning av tap på risikolån, nedsettes med	2 400 000
		fra kr 5 000 000 til kr 2 600 000
	96	Lån til distriktsrettet ordning, forhøyes med	400 000 000
		fra kr 500 000 000 til kr 900 000 000
2422		Statens miljøfond:
	90	Statens miljøfond, lån, kan overføres, forhøyes med	29 050 000
		fra kr 15 500 000 til kr 44 550 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440):
	22	Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 30 000 000 til kr 20 000 000
	25	(NY) Pro et contra-oppgjøret, bevilges med	180 000 000
	30	Investeringer, forhøyes med	3 300 000 000
		fra kr 15 100 000 000 til kr 18 400 000 000
	50	Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, forhøyes med	180 600 000
		fra kr 700 000 000 til kr 880 600 000
2442		Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen:
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 130 000 000 til kr 230 000 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445):
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-2 457 648 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	967 171 000
		3 Avskrivninger	588 835 000
		4 Renter av statens kapital	16 596 000
		5 Til investeringsformål	600 000 000
		6 Til reguleringsfondet	-290 267 000
		Sum	-575 313 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med	70 000 000
		fra kr 42 100 000 til kr 112 100 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med	32 150 000
		fra kr 380 700 000 til kr 412 850 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 55 030 000 til kr 60 030 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 87 154 000 til kr 72 154 000
2541		Dagpenger:
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 476 500 000
		fra kr 8 023 500 000 til kr 10 500 000 000
2600		Trygdeetaten:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	76 200 000
		fra kr 4 707 200 000 til kr 4 783 400 000
2650		Sykepenger:
	70	Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med	1 040 000 000
		fra kr 25 780 000 000 til kr 24 740 000 000
	72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	37 000 000
		fra kr 280 000 000 til kr 317 000 000
2652		Medisinsk rehabilitering mv.:
	70	Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med	220 000 000
		fra kr 7 560 000 000 til kr 7 340 000 000
2661		Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.:
	76	Bedring av funksjonsevnen, andre formål, forhøyes med	1 400 000
		fra kr 59 000 000 til kr 60 400 000
2683		Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701):
	70	Overgangsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med	45 000 000
		fra kr 2 135 000 000 til kr 2 090 000 000
	72	Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, nedsettes med	42 000 000
		fra kr 722 000 000 til kr 680 000 000
	73	Utdanningsstønad, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 115 000 000 til kr 95 000 000
2711		Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten:
	70	Refusjon spesialisthjelp, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 1 163 000 000 til kr 1 153 000 000
	71	Refusjon psykologhjelp, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 205 000 000 til kr 200 000 000
	72	Refusjon tannlegehjelp, nedsettes med	37 500 000
		fra kr 485 000 000 til kr 447 500 000
	76	Private laboratorier og røntgeninstitutt, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 560 000 000 til kr 555 000 000
	78	Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med	16 800 000
		fra kr 700 851 000 til kr 717 651 000
2751		Medisiner mv.:
	70	Legemidler, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 7 577 000 000 til kr 7 570 000 000
2752		Refusjon av egenbetaling:
	70	Refusjon av egenbetaling, frikortordningen, forhøyes med	45 000 000
		fra kr 2 146 000 000 til kr 2 191 000 000
2755		Helsetjeneste i kommunene:
	62	Tilskudd til fastlønnsordningen, fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 207 000 000 til kr 202 000 000
	70	Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med	65 000 000
		fra kr 2 708 500 000 til kr 2 643 500 000
	71	Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 1 155 000 000 til kr 1 140 000 000
2790		Andre helsetiltak:
	70	Bidrag, lokalt, forhøyes med	500 000
		fra kr 359 000 000 til kr 359 500 000
	72	Sykebehandling i utlandet, forhøyes med	60 000 000
		fra kr 98 000 000 til kr 158 000 000
3286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286):
	80	Avkastning, nedsettes med	423 000
		fra kr 1 251 740 000 til kr 1 251 317 000
3325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer:
	2	(NY) Inntekter ved oppdrag, bevilges med	5 000 000
3410		Rettsgebyr (jf. kap. 410):
	1	Rettsgebyr, forhøyes med	26 640 000
		fra kr 1 045 188 000 til kr 1 071 828 000
	4	Lensmennenes gebyrinntekter, forhøyes med	4 440 000
		fra kr 163 862 000 til kr 168 302 000
3430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430):
	3	Andre inntekter, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 8 008 000 til kr 11 508 000
3440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440):
	1	Gebyrer, forhøyes med	5 920 000
		fra kr 224 700 000 til kr 230 620 000
	3	Salgsinntekter, nedsettes med	7 754 000
		fra kr 7 754 000 til kr 0
3520		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520):
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	383 272 000
		fra kr 504 586 000 til kr 887 858 000
3521		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521):
	1	Tilbakevending for flyktninger, forhøyes med	25 500 000
		fra kr 11 300 000 til kr 36 800 000
	3	Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med	9 200 000
		fra kr 30 496 000 til kr 39 696 000
3540		Sametinget (jf. kap. 540):
	51	Avkastning av Samefolkets fond, forhøyes med	422 000
		fra kr 4 650 000 til kr 5 072 000
3571		Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571):
	90	Tilbakeføring av forskudd, forhøyes med	19 165 000
		fra kr 46 371 000 til kr 65 536 000
3704		Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 704):
	50	Overføring fra NPF som statlig fond, forhøyes med	48 100 000
		fra kr 394 000 000 til kr 442 100 000
3706		Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 706):
	4	Gebyrinntekter, nedsettes med	1 100 000
		fra kr 8 208 000 til kr 7 108 000
3709		Pasientskadenemnda (jf. kap. 709):
	50	Overføring fra NPE som statlig fond, forhøyes med	4 400 000
		fra kr 10 000 000 til kr 14 400 000
3739		Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739):
	2	Egenandeler og refusjoner, nedsettes med	10 702 000
		fra kr 10 702 000 til kr 0
3854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854):
	4	(NY) Refusjons av ODA-godkjente utgifter, bevilges med	20 000 000
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900):
	2	Ymse inntekter, nedsettes med	1 450 000
		fra kr 1 500 000 til kr 50 000
	3	(NY) Salgsinntekter, bevilges med	1 450 000
3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904):
	1	Gebyrinntekter, forhøyes med	13 000 000
		fra kr 400 000 000 til kr 413 000 000
3928		FoU-prosjekter i næringslivets regi:
	70	(NY) Tilbakeføring av tilskudd, bevilges med	8 500 000
4021		Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021):
	1	Oppdragsinntekter, forhøyes med	30 000 000
		fra kr 47 000 000 til kr 77 000 000
4030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030):
	13	(NY) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med	15 000 000
4040		Fiskeristøtte og strukturtiltak:
	1	(NY) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, bevilges med	35 726 000
4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100):
	40	(NY) Salg av eiendom, bevilges med	20 000 000
4320		Statens vegvesen (jf. kap. 1320):
	3	(NY) Innbetaling fra Mesta AS, bevilges med	75 000 000
4350		Jernbaneverket (jf. kap. 1350):
	7	Betaling for bruk av Gardermobanen, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 90 700 000 til kr 70 700 000
4520		Statskonsult (jf. kap. 1520):
	5	Inntekter fra sentral opplæring, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 21 312 000 til kr 16 312 000
	6	Inntekter fra rådgivning, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 12 048 000 til kr 17 048 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522):
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad, nedsettes med	8 000 000
		fra kr 56 495 000 til kr 48 495 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546):
	1	Premie yrkesskadeforsikring, forhøyes med	17 500 000
		fra kr 56 405 000 til kr 73 905 000
4594		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594):
	60	Refusjon fra Verdal kommune, nedsettes med	8 100 000
		fra kr 9 600 000 til kr 1 500 000
4618		Skatteetaten (jf. kap. 1618):
	1	Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen), nedsettes med	8 400 000
		fra kr 25 900 000 til kr 17 500 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, nedsettes med	1 100 000
		fra kr 2 100 000 til kr 1 000 000
	10	(NY) Tilbakebetaling, bevilges med	120 000 000
4634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634):
	81	Bøter, inndragninger, forhøyes med	65 500 000
		fra kr 703 000 000 til kr 768 500 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820):
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 19 600 000 til kr 21 100 000
4860		Statsforetak under Olje- og energidepartementet:
	70	Garantiprovisjon, Statnett SF, nedsettes med	16 700 000
		fra kr 30 000 000 til kr 13 300 000
5312		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
	90	Avdrag, forhøyes med	396 000 000
		fra kr 6 679 000 000 til kr 7 075 000 000
5320		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
	52	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med	14 600 000
		fra kr 5 000 000 til kr 19 600 000
	95	(NY) Innskuddskapital Argentum AS, bevilges med	1 225 000 000
5326		SIVA
	95	(NY) Innskuddskapital Argentum AS, bevilges med	1 225 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440):
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	98 300 000 000
		2 Driftsutgifter	-17 900 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 400 000 000
		4 Avskrivninger	-17 500 000 000
		5 Renter	-6 200 000 000
		Sum	55 300 000 000
	30	Avskrivninger, forhøyes med	1 500 000 000
		fra kr 16 000 000 000 til kr 17 500 000 000
	80	Renter, nedsettes med	300 000 000
		fra kr 6 500 000 000 til kr 6 200 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu:
	2	Refusjoner og innbetalinger - Fornebu, forhøyes med	45 000 000
		fra kr 32 813 000 til kr 77 813 000
5460		Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460):
	50	Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, forhøyes med	89 700 000
		fra kr 5 000 000 til kr 94 700 000
5465		Statens kartverk (jf. kap. 2465, 5491 og 5603):
	1	(NY) Salg av anleggsmidler, bevilges med	15 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt:
	72	Fellesskatt, nedsettes med	71 000 000
		fra kr 107 942 000 000 til kr 107 871 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.:
	70	Avgift, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 132 900 000 000 til kr 132 898 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall:
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 560 000 000 til kr 530 000 000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750):
	71	Kontrollavgift, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 44 363 000 til kr 46 363 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
	88	(NY) Av utlån under opptrekk, bevilges med	137 000 000
5607		Renter av boliglånsordningen til statsansatte:
	80	Renter, forhøyes med	2 560 000
		fra kr 995 440 000 til kr 998 000 000
5608		Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet:
	80	Renter, Statnett SF, nedsettes med	3 500 000
		fra kr 52 000 000 til kr 48 500 000
5609		Renter og provisjoner fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961):
	72	Garantiprovisjon, Statkraft SF, forhøyes med	55 000 000
		fra kr 220 000 000 til kr 275 000 000
	81	Renter, Statkraft SF, nedsettes med	6 000 000
		fra kr 110 000 000 til kr 104 000 000
	82	Renter, Entra Eiendom AS, forhøyes med	47 000 000
		fra kr 30 000 000 til kr 77 000 000
5615		Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
	80	Renter, nedsettes med	992 000 000
		fra kr 7 341 000 000 til kr 6 349 000 000
5617		Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
	80	Renter, nedsettes med	550 000 000
		fra kr 6 033 000 000 til kr 5 483 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
	81	Renter, risikolåneordningen, nedsettes med	37 000 000
		fra kr 187 000 000 til kr 150 000 000
	86	Renter, lavrisikolåneordningen, nedsettes med	87 000 000
		fra kr 787 000 000 til kr 700 000 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet:
	80	Utbytte, nedsettes med	750 000
		fra kr 750 000 til kr 0
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950):
	80	Utbytte, forhøyes med	709 000 000
		fra kr 4 862 000 000 til kr 5 571 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet:
	80	Utbytte, Statnett SF, nedsettes med	49 500 000
		fra kr 450 000 000 til kr 400 500 000
5685		Aksjer i Statoil ASA:
	80	Utbytte, forhøyes med	88 000 000
		fra kr 5 045 000 000 til kr 5 133 000 000
5701		Diverse inntekter
	6	Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag, forhøyes med	500 000
		fra kr 35 000 000 til kr 35 500 000

B.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
164		Fred, forsoning og demokrati:
	71	ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, nedsettes med	55 000 000
		fra kr 922 000 000 til kr 867 000 000
151		Bistand til Asia:
	78	Regionbevilgning for Asia, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 333 000 000 til kr 323 000 000
153		Bistand til Mellom-Amerika:
	78	Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 131 000 000 til kr 121 000 000
170		FN-organisasjoner mv.:
	76	Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres, nedsettes med	40 000 000
		fra kr 1 340 000 000 til kr 1 300 000 000
171		Multilaterale finansinstitusjoner:
	70	Verdensbanken, kan overføres, nedsettes med	70 000 000
		fra kr 584 000 000 til kr 514 000 000

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

1. Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 325 post 21	kap. 3325 post 2
kap. 341 post 1	kap. 3341 post 5

2. Justis- og politidepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 430 post 21	kap. 3430 post 2

3. Helsedepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 706 post 1	kap. 3706 postene 2 og 3

4. Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 900 post 1	kap. 3900 post 2
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2

• 5. Fiskeridepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1040 post 71	kap. 4040 post 1

III

Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2003 kan utgiftsføre og inntektsføre utover gitt bevilgning pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under:

• 1. kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten post 25 Pro et contra-oppgjør.

• 2. kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten post 1 Pro et contra-oppgjør.

IV

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at:

• 1. Utenriksdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningene under kap. 162 Overgangsbistand (gap) post 70 Overgangsbistand (gap) kap. 163 Nødhjelp humanitær bistand og menneskerettigheter post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter og kap. 164 Fred forsoning og demokrati post 70 Fred forsoning og demokratitiltak med til sammen inntil 80 mill. kroner.

• 2. Olje- og energidepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger med inntil 150 mill. kroner.

V

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan omdisponere inntil 7 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

VI

Fullmakter i forbindelse med nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003 i forbindelse med etableringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende innsparing under
kap. 451 post 1	kap. 1571 postene 1, 21, 45 og 70 kap. 1577 postene 1 og 45
inntektsføre uten bevilgning under	mot reduserte inntekter under
kap. 3451 post 3	kap. 4571 post 2 kap. 4577 post 1

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

VII

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan bestille varer og tjenester utover gitt bevilgning under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt post 21 Spesielle driftsutgifter for inntil 6 mill. kroner.

VIII

Tilsagnsfullmakter

• 1. Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
320		Allmenne kulturformål
	73	Nasjonale kulturbygg	285,3 mill. kroner

• 2. Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	60	Oppstartingstilskudd	3 449,1 mill. kroner

• 3. Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd	202,5 mill. kroner

IX

Videreføring av bobehandling

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter med inntil 10 mill. kroner men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.

Andre fullmakter

X

Nytt hovedmål for innhold i siviltjenesten

Stortinget slutter seg til at hovedmålet for innholdet i siviltjenesten utformes i tråd med omtalen under kap. 450 i St.prp. nr. 65 (2002-2003).

XI

Avhending av sivilforsvarsanlegg

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003 kan overdra vederlagsfritt sivilforsvarsanlegg som det ikke lenger vurderes å være behov for på de vilkår som er beskrevet under kap. 451 i St.prp. nr. 65 (2002-2003).

XII

Tilføyelse av stikkord

Stortinget samtykker i at

• 1. stikkordet kan nyttes under kap. 430 post 1 tilføyes bevilgningen under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning post 21 Spesielle driftsutgifter i statsbudsjettet for 2003.

• 2. stikkordet kan overføres tilføyes bevilgningen under kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling post 21 Kunnskapsutvikling informasjon mv. i statsbudsjettet for 2003.

XIII

Omdannelse til aksjeselskap

Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 gis fullmakt til å omdanne statsforetaket Medinnova til aksjeselskap fullt ut eid av Rikshospitalet HF.

XIV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2003 settes til 0,35 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2003.

XV

Fullmakt til å inngå avtaler om reduksjon i reintall i Vest-Finnmark

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet gis fullmakt til innen utgangen av 2004 å inngå avtaler med reindriftsutøverne i Vest-Finnmark reinbeiteområde om en reduksjon av reintallet innenfor en ramme på 15 mill. kroner.

XVI

Fullmakt til salg av Kjeller gård

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet gis fullmakt til salg av Kjeller gård og disponering av midlene i samsvar med det som går fram av Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og forslagene i St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf. kap. 4100.

XVII

Omgjøring av fond til stiftelse

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 gis fullmakt til at Fond til fremme av fiske i Mjøsa avskrives fra statens kapitalregnskap, omgjøres til en stiftelse og overføres til Mjøsa Fiskeforvaltning.

XVIII

Omorganisering av Statens kartverk

Stortinget samtykker i at nødvendig effektivisering og omorganisering av Statens kartverk iverksettes straks, herunder nødvendig reduksjon i antall fylkeskartkontorer.

XIX

Korreksjon av differanse i statsregnskapet

Stortinget samtykker i at differanser i det sentrale statsregnskapet for 2003 kan korrigeres med postering over konto for forskyvninger i balansen med:

• 1. 1 357 501,28 kroner under Statens landbruksforvaltning.

• 2. 42 764 kroner under Statens Pensjonskasse - forsikring.

XX

Retningslinjer for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden

Stortinget samtykker i endring i retningslinjene for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden i samsvar med fremlagt utkast i St.prp. nr. 65 (2002-2003).

XXI

Forsøk med sprøyterom

Stortinget ber Regjeringen foreslå lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom.

XXII

Disponering av Bygdø Kongsgård

Stortinget gir Kongen fullmakt til å inngå avtale med Norsk Folkemuseum om disponeringen av Bygdø Kongsgård.

XXIII

Normalrentesats

I Stortingets skattevedtak av 2. desember 2002 nr. 1579 for inntektsåret 2003 gjøres følgende endring:

§ 7-2 nytt annet punktum:

Fra 1. juli 2003 skal normalrentesatsen være 5,0 pst.

XXIV

Kap. 5536 post 71 Engangsavgift på motorvogner mv.

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om engangsavgift på m­otorvogner mv. for budsjetterminen 2003:

§ 2 Avgiftsgruppe d skal lyde:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

XXV

Kap. 5536 post 75 Omregistreringsavgift

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om omregistreringsavgift for budsjetterminen 2003:

§ 1 bokstav c og d skal lyde:

		Registreringsår
		2003 og 2002 kr	2001 kr	2000 kr	1999 til 1992 kr	1991 og eldre kr
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 000 kg	6 129	4 716	3 699	2 356	1 343
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000kg	9 357	7 601	5 658	3 907	1 343
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 325	9 858	7 318	5 006	1 343
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	16 967	13 567	10 175	6 834	6 834
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	21 814	17 403	13 083	8 723	8 723
	6. over 5 000 kg	26 336	21 112	15 780	10 612	10 612
d.	Biltilhengere herunder semitrailere og campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 124	4 716	3 699	2 356	2 356
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 071	5 658	4 309	2 762	2 762
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	8 565	6 893	5 169	3 448	3 448
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	11 391	9 045	6 963	4 526	4 526
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	16 054	12 924	9 695	6 411	6 411
	6. over 5 000 kg	21 193	16 641	12 445	8 295	8 295

XXVI

Kap. 5546 post 70 Avgift på sluttbehandling av avfall

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på sluttbehandling av avfall for budsjetterminen 2003:

II § 3 skal lyde:

Ved innlevering av avfall til sluttbehandling ved anlegg for forbrenning av avfall skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

• a. grunnavgift kr 82 pr. tonn

• b. tilleggsavgift kr 245 pr. tonn

Det gis fritak refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

XXVII

Kap. 5556 post 70 og kap. 5558 post 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. for budsjetterminen 2003:

§ 2 ny bokstav e skal lyde:

korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter.

XXVIII

Kap. 5559 Avgifter på drikkevareemballasje

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2003:

§ 2 ny bokstav e skal lyde:

korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter.

§ 2 annet ledd skal lyde:

For grunnavgiften gjelder bokstavene b-e tilsvarende.

XXIX

Fullmakt til å ta opp statslån mv.

Finansdepartementets fullmakt til å ha utestående kortsiktige markedslån økes til 120 000 mill. kroner.

XXX

Fullmakt til å ha utestående kortsiktige markedslån

Regjeringen gis fullmakt til å fortsette prosjektering og planlegging for å legge til rette for byggestart for Nye Ahus i 2004.

XXXI

Innsparingsfullmakt

Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter med unntak av helseforetakene. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudskjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309.

XXXII

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån for anskaffelse av 4 nye ferger, utover tidligere vedtatt budsjett for 2003, likevel slik at totalrammene for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 365 mill. kroner.

XXXIII

Avgift på sluttbehandling av avfall

Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på sluttbehandling av avfall for budsjetterminen 2003 II § 2 skal lyde:

Ved innlevering av avfall til opplagsplasser for avfall (fyllplasser) skal det betales avgift med kr 327 pr. tonn.

XXXIV

Lærerutdanningen i musikk

Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendig kategoriomplassering av lærerutdanningen i musikk ved høgskolene i Bergen og i Hedmark.

XXXV

Samfunnssikkerhet og beredskap

Ubrukte midler på 5,55 mill. kroner under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, som er overført fra budsjetterminen 2002 kan ikke nyttes i 2003.

XXXVI

Innføring av månedlig bostøtte

Stortinget ber Regjeringen utsette innføring av månedlig bostøtte, og fremme forskjellige modeller for slik innføring i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

XXXVII

Opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene og Catosenteret og fremme forslag som sikrer faglig utvikling og spesialisering innenfor påregnelige økonomiske rammer i overgangsperioden i budsjettet for 2004.

XXXVIII

Trygderefusjon for KOLS-medikasjon

Stortinget ber Regjeringen vurdere trygderefusjon for de medisinene som er anbefalt i de nye retningslinjene fra Den norske Lægeforening for behandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

XXXIX

Legevaktsamarbeidsordninger

Stortinget ber Regjeringen utarbeide et opplegg som gir de kommuner som inngår legevaktsamarbeid, full kompensasjon for merutgifter ved slike ordninger. Disse merutgiftene dekkes ved å benytte deler av det Rikstrygdeverket sparer på slike legevaktsamarbeidsordninger.

XL

Opprettelse av et statlig investeringsselskap

Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig investeringsselskap som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag der selskapet i første omgang tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital.

XLI

Opprettelse av utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet

Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt nasjonalt utvalg bestående av representanter for strømleverandører, distributører, nettselskaper, samt representanter for forbruker- og miljøorganisasjoner som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet. Utvalget skal legge fram en innstilling så snart det lar seg gjøre, men innen utgangen av 2003.