12.1 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Sammendrag

Det har vært en økning i Havforskningsinstituttets oppdragsvirksomhet knyttet til forskningsfartøyene de siste årene uten at bevilgningene har vært økt tilsvarende. Utgiftene knyttet til oppdragsvirksomheten utgiftsføres på kap. 1021 og finansieres i sin helhet av oppdragsinntektene som inntektsføres på kap. 4021.

For å ivareta kravet om realistisk budsjettering fremmes det forslag om at bevilgningen på kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 30 mill. kroner i 2003, mot en tilsvarende økning av kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene post 1 Oppdragsinntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1021 post 21.

12.2 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

12.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På grunn av en feilføring på 8 mill. kroner i Fiskeridirektoratets regnskap for 2003, ble overførte midler til 2003 redusert med 7,633 mill. kroner.

Det fremmes derfor forslag om at bevilgningen på kap. 1030 Fiskeridirektoratet post 1 Driftsutgifter økes med 7,633 mill. kroner på i 2003 for å erstatte manglende overførte midler fra 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1030 post 1 med 7,633 mill. kroner.

12.2.2 Post 70 (Ny) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag

Sammendrag

Fiskeridirektoratet har i forbindelse med klagebehandlingen av nye oppdrettskonsesjoner for laks høsten 2002 besluttet å omgjøre tre tilsagn hvor søkerne allerede har betalt inn til sammen 15 mill. kroner i vederlag. Disse vederlagene foreslås nå refundert med renter. Samtidig vil vederlag fra søkere som etter klagebehandlingen har fått tildelt disse konsesjonene bli innbetalt til Fiskeridirektoratet.

Det fremmes derfor forslag om at det i 2003 bevilges 15,4 mill. kroner på kap. 1030 post 70 (Ny) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag, samtidig som det bevilges 15 mill. kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 13 (Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 15,393 mill. kroner under kap. 1030 ny post 70.

12.3 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak

12.3.1 Post 71 (Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres

12.3.1.1 Forslag til avgiftssats

Sammendrag

Regjeringen har foreslått å innføre en strukturavgift på flåteleddet til finansiering av et eget fond for kondemnering av fiskefartøy. Forslaget er en del av de strukturtiltakene som planlegges innført i kystflåten.

Hjemmel for innføring av strukturavgift ble lagt frem i Ot.prp. nr. 76 (2001-2002) Om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (strukturfond for kapasitetstilpassing av fiskeflåten). Proposisjonen ble behandlet av Stortinget i desember 2002. Hjemmelen ble godkjent i Stortinget 12. desember 2002 og bifalt ved kgl.res. 28. mars 2003. Lovhjemmelen trer i kraft 1. juli 2003.

Den årlige avgiftssatsen for strukturavgiften skal vedtas av Stortinget ved den årlige budsjettbehandlingen.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (2002-2003) Om støttetiltak for fiskerinæringa for 2003 vises det til at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om strukturfond og forslag til avgiftssats i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003. Nærings­komiteen viser til dette i sin innstilling til Ot.prp. nr. 76. (Innst. O. nr. 34 (2002-2003)). Dette varsles også i St.meld. nr. 20 (2002-2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten, som ligger til behandling i Stortinget. I meldingen tilrår Regjeringen at Strukturfondet reserveres for fartøy under 15 meter, og at forslag til avgiftssats og statlig medfinansiering fremmes for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om avgiftssats, jf. forslag til vedtak XIV under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fiskeriressursene er fellesskapets eiendom, og de skal forvaltes og utnyttes av fellesskapet til det beste for næringsutvikling og bosetting. Denne viktige ressursen må forvaltes med sikte på langsiktig og bærekraftig avkastning.

Disse medlemmer er enig i at den totale kapasiteten må ned for å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen, bidra til høyest mulig nasjonal verdiskaping ved å se flåte og industri under ett og ivareta målet om å opprettholde en nasjonal flåte.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om en strukturavgift og mener at staten skal bidra med minst like stor økonomisk andel i strukturfondet som det næringa bidrar med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.meld. nr. 20 (2002-2003) hvor disse medlemmer går imot at staten skal bidra til en strukturordning for kystfiskeflåten. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen selv må ta kostnaden med å strukturere flåten, da en ny og mer effektiv struktur vil bidra til økte inntektsmuligheter de gjenværende aktører i næringen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det under Odelstinget si handsaming av Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) vart gitt samtykke til at:

"Departementet kan ved forskrift pålegge den som leverer fangst å betale en avgift av fangstverdien til et strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. (...) Avgiftssatsen skal vedtas av Stortinget ved den årlige budsjettbehandlingen."

Desse medlemene viser til at fleirtalet i næringskomiteen meinte det ville vere naturleg med ei samla stortingsbehandling av ressursfordelings- og strukturpolitikken i fiskerinæringa før eventuelle nye strukturtiltak vart sette i verk. Dette er grunnlaget for at Regjeringa har fremja St.meld. nr. 20 (2002-2003) om Strukturtiltak i kystflåten.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot opprettinga av eit strukturfond for å kjøpe ut kapasitet i den minste flåten under 15 meter, fordi dette er den flåten som, etter desse medlemene sitt syn, best medverkar til å oppfylle dei generelle, fiskeripolitiske målsetjingane om lønsemd, berekraft, arbeidsplassar og busetjing. Desse medlemene tar likevel til vitande at departementet har fått lovheimel til å krevje ei avgift som skal gå til eit strukturfond for kapasitetstilpassing av flåten, men vil motsetje seg at fondet utelukkande skal brukast til å kjøpe ut kapasitet i den minste flåten. Eit slikt fond må heller innrettast slik at ein kvittar seg med ulønsame, eldre og uhøvelege farty. Desse medlemene viser i denne samanhengen til handsaminga av St.meld. nr. 20 (2002-2003) og merknadene og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti i innstillinga.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til egne merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003) (strukturmeldinga).

Komiteens medlem fra Kystpartiet er imot å innføre en strukturavgift slik Regjeringen har presentert den i Strukturmeldingen. Dette medlem viser til at denne ordningen vil medføre en privatisering av fiskeressursene og fiskeallmenningen. Dette medlem viser også til at de mindre kystfiskebåtene må være med på å finansiere ordningen uten at de får utbytte av denne eller kan benytte seg av retten til kvotekjøp som det dessverre ser ut til å bli åpnet for.

På denne bakgrunn vil dette medlem gå mot både inntektsbevilgningene, under kap. 4040 post 1, og utgiftsbevilgningene, kap. 1040 post 71, knyttet til strukturfondet.

Dette medlem viser for øvrig til sin merknad og sine forslag under kap. 21.1.52 i denne innstillingen.

12.3.1.2 Budsjetteknisk håndtering av strukturavgift og -fond

Sammendrag

En avgiftssats på 0,35 pst. for 2. halvår 2003 vil som nevnt gi en innbetaling fra næringen på 19,2 mill. kroner i 2003 basert på forventet førstehåndsverdi på 11 mrd. kroner. Når det tas hensyn til at overførte, frigjorte midler på 16,5 mill. kroner under SND på kap. 2415 post 72 Tilskudd til flåtefornyelse og strukturtiltak, skal utbetales til strukturfondet, vil dette gi en samlet anslått innbetaling til Strukturfondet på 35,7 mill. kroner i 2003.

Det foreslås at Strukturfondet håndteres budsjetteknisk ved at det opprettes en ny utgiftspost på kap. 1040 post 71 (Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, som tilføyes stikkordet "kan overføres". Benevnelsen på kap. 1040 foreslås samtidig endret til "Fiskeristøtte og strukturtiltak". Det foreslås samtidig opprettet et nytt tilhørende inntektskapittel, kap. 4040, hvor det opprettes en post 1 (Ny) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. I 2003 vil de statlige midlene som utbetales fra SND fra tidligere overførte midler bli inntektsført på denne inntektsposten. For å sikre fleksibiliteten mht. bruken av midlene er det behov for en merinntektsfullmakt knyttet til postene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 35,726 mill. kroner under kap. 1040 ny post 71 og tilsvarende bevilgning under kap. 4040 ny post 1.

Flertallet slutter seg også til Regjeringens forslag til merinntektsfullmakt, jf. forslag II nr. 5 under Kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietog Kystpartiet viser til sine respektive merknader under punkt 12.3.1.1.

12.4 Kap. 1062 Kystverket

12.4.1 Post 30 Maritim infrastruktur

Sammendrag

I 2000 og 2001 benyttet Kystdirektoratet sine fullmakter til å omdisponere midlertidig henholdsvis 12,1 og 1 mill. kroner fra kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg (daværende kap. 1064 post 60) til post 30 Maritim infrastruktur (daværende kap. 1064 post 30 Fiskerihavneanlegg). Siden det ikke lenger er knyttet stikkordet "kan nyttes under" mellom disse postene, må en reversering av denne omdisponeringen i 2003 gjøres ved å redusere post 30 mot en tilsvarende økning av post 60.

Det fremmes derfor forslag om at kap. 1062 Kystverket post 30 Maritim infrastruktur reduseres med 13,1 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1062 post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til behovet for å igangsette prosjektering av Stad skipstunnel.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til forslag om bevilgning til prosjektering av Stad skipstunnel under punkt 21.1, jf. kap. 1062 ny post 34.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknader under punkt 21.1, jf. kap. 1062 post 45 om bevilgning til slepebåtberedskap i nord.

12.4.2 Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Det vises til omtale under post 30 Maritim infrastruktur. Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg økes med 13,1 mill. kroner i 2003.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

Bevilgningen i saldert budsjett 2003 var 27,4 mill. kroner. Det er videre fremmet forslag om at tidligere midlertidige omdisponeringer fra denne posten på til sammen 13,1 mill. kroner i 2001 og 2002 reverseres i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Dette vil gi en bevilgning i 2003 på 40,5 mill. kroner. I tillegg er det overført om lag 15,1 mill. kroner fra 2002 til 2003, slik at disponibelt beløp er 55,6 mill. kroner.

Store deler av midlene i 2003 er bundet opp i allerede gitte tilsagn. Det er imidlertid forsinkelser i framdriften på en rekke prosjekter, noe som gjør at utbetalingene forsinkes tilsvarende. Det vil derfor være mulig å redusere bevilgningen på posten noe i 2003 uten at dette får konsekvenser for den planlagte aktiviteten eller utbetalinger.

Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg reduseres med 2,5 mill. kroner i 2003 forhold til opprinnelig foreslått økning i St.prp. nr. 65 (2002-2003), slik at samlet bevilgning for 2003 blir 38 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 12.4.2

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Flertallet går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til fiskerihavneanlegg med 2,5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1062 post 60 med netto 10,6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

12.5 Kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 4021 post 1 Oppdragsinntekter økes med 30 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.6 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1030 Post 70 (Ny) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag.

Det fremmes forslag om at det i 2003 bevilges 15 mill. kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 13 (Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.7 Kap. 4040 (Ny) Fiskeristøtte og strukturtiltak

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak post 71 (Ny) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Det fremmes forslag om at det bevilges 35,7 mill. kroner på kap. 4040 (Ny) Fiskeristøtte og strukturtiltak post 1 (Ny) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 12.3.1.2.

12.8 Orienteringssaker til Stortinget

12.8.1 Etable ring av trafikksentral for Nord-Norge

Sammendrag

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav orienteres det om Regjeringens arbeid knyttet til sikkerhet og beredskap langs kysten. Det fremholdes at Kystverket er ansvarlig for sivil maritim trafikkontroll og overvåking. Gjennom denne virksomheten og etatens øvrige virksomhet er Kystverket et nasjonalt kontaktpunkt for informasjon til og fra skipstrafikken og besitter betydelig informasjon om skipstrafikken langs kysten. Den maritime trafikkontrollen ved Kystverkets trafikksentraler har vært konsentrert om farvann i Sør-Norge hvor det er dokumentert en særlig høy risiko. Det er etablert trafikksentraler for Rogaland (Kvitsøy), Oslofjorden (Horten), Grenlandsområdet (Brevik) og Nord-Hordaland (Fedje).

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) ble det videre orientert om arbeidet knyttet til trafikkontroll i Nord-Norge. Utviklingen i Nordvest-Russland og i Barentshavet medfører økt skipstrafikk. De klimatiske forholdene og mørketiden er særlige risikomoment. Som varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Fiskeridepartementet har Kystdirektoratet på oppdrag fra Fiskeridepartementet utredet en trafikksentral for Nord-Norge. Det er lagt til grunn at sentralen skal føre kontroll med skip som går i transitt langs kysten, og i de mest risikoutsatte områder i indre farvann. Transportøkonomisk Institutt har vurdert den samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Beregningene viser at trafikksentralen har en netto nyttekostnadsbrøk på 1,2. Dette innebærer at trafikksentralen er lønnsom med god margin under de forutsetninger Transportøkonomisk Institutt legger til grunn.

Regjeringen foreslår derfor at det bygges en slik trafikksentral. I forhold til lokalisering av trafikksentralen har det vært lagt til grunn en vurdering av strategisk beliggenhet og distriktspolitiske hensyn. Regjeringen foreslår derfor at sentralen legges til Vardø, som har en strategisk beliggenhet i forhold til Barentshavet. Videre kan man vurdere en samlokalisering av trafikksentralen med Vardø Radio. Også distriktspolitiske hensyn tilsier at sentralen legges til Vardø.

Kostnadsrammen for bygging av en trafikksentral er anslått til å ligge rundt 134 mill. kroner. Detaljprosjekteringen vil beløpe seg til om lag 4 mill. kroner fordelt med 1,5 mill. kroner i 2003 og 2,5 mill. kroner i 2004. Fiskeridepartementet vil for 2003 omdisponere 1,5 mill. kroner til oppstart av detaljprosjekteringen. Det tas sikte på å legge frem en bindende kostnadsramme og startbevilgning for ny trafikksentral for Nord-Norge i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, med sikte på byggestart i 2005.

Årlige driftsutgifter er anslått til å ligge rundt 12 mill. kroner. Sentralen vil i stor grad overvåke skip i transitt. Denne gruppen kan ikke gebyrlegges av hensynet til folkerettens prinsipp om uskyldig gjennomfart. Dette innebærer i utgangspunktet at driften må dekkes over statsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til partiets merknader i Innst. S. nr. 161 (2002-2003) om rent og rikt hav.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at det både innen Forsvaret og sivil sektor finnes betydelig kompetanse og infrastruktur for maritim trafikkontroll og overvåking. I forbindelse med etablering av trafikksentral for Nord-Norge er det etter dette medlems oppfatning viktig at man unngår duplering gjennom etablering av nye kapasiteter og ny infrastruktur der det kan trekkes veksler på allerede etablerte strukturer. Dette medlem vil derfor peke på betydningen av at det legges opp til samarbeid mellom ulike miljøer som allerede er etablert slik at etablerings- og driftskostnader blir lavest mulig.

12.8.2 Orientering om status for utredning av slepebåtkapasiteten i nordområdene

Sammendrag

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav orienteres det om at Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Kystdirektoratet har på oppdrag av Fiskeridepartementet foretatt en gjennomgang av situasjonen, som også har vært sendt på høring våren 2003.

Høringsrapporten foreslår at det leies inn en havgående slepebåt for å dekke østlige deler av Finnmark, videre at det leies et fartøy for å dekke Vest-Finnmark og Nord-Troms inntil Melkøya er ferdig etablert i 2006, at det inngås en avtale med Kystvakten om tilstedeværelse i Vesterålen og Troms, samt at det kjøpes inn nødslepeutstyr. Høringsrunden viste at høringsinstansene i hovedsak sluttet seg til disse vurderinger. Rapporten ble oversendt departementet 29. april 2003.

Fiskeridepartementet vil på denne bakgrunn vurdere rapporten nærmere, og komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettforslaget for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader og forslag under punkt 21.1, jf. kap. 1062 post 45 hvor disse medlemmer foreslår å bevilge 40 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under punkt 21.1, jf. kap. 1062 post 75.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil understreke at oljeverndepotet på Fedje må opprettholdes. Mongstad er nest største oljehavn i Europa. Samme område er rikt på fiskeri- og oppdrettsaktiviteter.