En gjennomgang av regnskapstallene viser at
det ser ut til å bli et mindreforbruk på posten
på ca. 3 mill. kroner. Det foreslås derfor at
bevilgningen settes ned fra 28,92 mill. kroner til 25,92 mill. kroner.
Posten skal dekke utgifter som varierer sterkt
fra år til år avhengig av lønnsoppgjørene.
Bevilgningen går også til kompetanseoppbygging
og utredninger på feltet. Utbetalingene kan skje senere
enn det som er lagt til grunn. Det foreslås derfor at posten
får stikkordet "kan overføres".
Innbetalt garantiprovisjon fra Kommunalbanken
for 2003 er kr 18 861 327. I forhold til budsjettet for 2003 er
dette en merinntekt på kr 5 061 327. Det foreslås
derfor at posten økes med tilsvarende beløp, fra
13,8 mill. kroner til 18,861 mill. kroner.
Saldert budsjett for 2003 var basert på et
gjennomsnittlig belegg i mottak på 9 730 personer. I forbindelse med
Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf. Innst.
S. nr. 260 (2002-2003) ble bevilgningen økt med 656,2 mill.
kroner bl.a. som følge av økt belegg i mottak.
Total ankomst av asylsøkere i 2003
ser fortsatt ut til å bli på i overkant av 16
000. Det ser imidlertid ut til at færre vil bli bosatt
samt at færre forsvinner fra mottak enn tidligere forventet.
Nye prognoser for gjennomsnittlig antall beboere i mottak i 2003
er på 17 200 personer.
Budsjettbehovet i 2003 blir på om lag
1 858,7 mill. kroner.
Utgiftene til tolkehonorarer er blitt redusert
som en følge av noe kortere intervjuer i alle asylsaker
samt at det er innført to intervjuer pr. dag i enklere
saker. Det foreslås derfor at bevilgningen på post
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse settes ned med
9,5 mill. kroner til 56,2 mill. kroner.
Basert på forslag om økt bevilgning
under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige
mottak, foreslås bevilgningen under kap. 3520 post 4 Refusjon
av ODA-godkjente utgifter økt med 153 mill. kroner. Det
er da lagt til grunn ny statistikk som viser en andel av flyktninger
fra ODA-godkjente land på om lag 80 pst., og at 70 pst.
av disse har vært i mottak i mindre enn ett år.
Utgiftene anslås nå å bli
om lag 2 748 mill. kroner eller om lag 270 mill. kroner lavere enn
bevilgningen inkl. overført beløp fra 2002, som
i hovedsak skyldes lavere bosetting i 2002 og 2003 enn tidligere
forutsatt.
For å kunne benytte ubrukte midler
fra 2003 og dermed dekke opp et eventuelt merbehov i 2004 i forhold
til frivillig retur og tilbakevending til Irak, foreslås
det at posten tilføres stikkordet "kan overføres".
Stikkordet vil også gjøre posten mer fleksibel
i forhold til personer som får tillatelse til å komme
til Norge, men som først kommer året etter at
tillatelsen er gitt, for eksempel overføringsflyktninger,
og i forhold til regninger fra International Organisation for Migration
(IOM), der regningen for andre halvår belaster posten først
neste budsjettermin.
Erfaringene hittil i år tilsier at
det totale antallet nemndmøter i 2003 vil bli færre
enn forutsatt våren 2003. Årsprognosen er nå på ca.
750 nemndmøter. Det foreslås derfor at bevilgningen
reduseres med 1 mill. kroner til 4,62 mill. kroner.
Posten benyttes til tiltak som ofte strekker
seg over flere år. Det ble i St.prp. nr. 65 (2002-2003)
foreslått at posten tilføyes stikkordet "kan overføres".
Forslaget ble ved en inkurie ikke tatt med i budsjettinnstillingen. Det
foreslås derfor på nytt at posten får
stikkordet "kan overføres".
SND har hatt større tap på alle
utlånsordningene sine i 2002 og første halvår
2003 enn i tidligere år. Dersom det ikke bevilges ekstra
til tapsfondet vil forventet saldo på tapsfondet pr. 31.
desember 2003 være negativ med 20 mill. kroner for den
distriktsrettede risikolåneordningen, når det
er tatt hensyn til spesifiserte tapsavsetninger. Tapsfondet skal
ved utgangen av året være stort nok til å dekke
konstaterte tap og spesifiserte tapsavsetninger. I tillegg til å dekke
dette, vil regjeringen foreslå at det bygges opp en reserve
for å dekke uspesifiserte tapsavsetninger.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår
derfor at det bevilges 50 mill. kroner på kap. 2425 post
74 i 2003 til å dekke tap på den distriktsrettede
risikolåneordningen.
Det er budsjettert med tilbakeføring
av tapsfond på 20 mill. kroner. På bakgrunn av
faktiske tilbakeføringer foreslås posten økt
med 7 mill. kroner til 27 mill. kroner.
Dette er en post hvor oppstart, framdrift og
utbetalinger i prosjektene kan variere uavhengig av budsjettåret og
det foreslås derfor at posten tilføyes stikkordet
"kan overføres".
Som en del av Nasjonal kreftplan (1999-2003)
er det etablert en tilskuddsordning relatert til tiltak mot radon i
helårsboliger. Antall søknader om tilskudd har økt
i 2003 i forhold til tidligere år. Bevilgningen foreslås økt med
3 mill. kroner overført fra Helsedepartementet. Helsedepartementets
bevilgninger foreslås redusert tilsvarende.
Nye beregninger viser at rentestøtten
for 2003 vil bli om lag 39 mill. kroner. Differansen i forhold til
bevilgningen på 30 mill. kroner skyldes at innbetalte avdrag for
utleielån og lån på særvilkår
er lavere enn tidligere antatt. Det foreslås derfor at
bevilgningen på posten økes med 9 mill. kroner.
Det har vært lavere utbetaling av Startlån
enn opprinnelig anslått. Husbanken budsjetterte med en
ramme for Startlån på 4,5 mrd. kroner som er lik
samlet ramme for kjøpslån og etableringslån
i 2002. Hittil i år er det gitt tilsagn for 3,5 mrd. kroner.
Det er også ellers generell litt lavere etterspørsel
etter lån.
Selv om det er knyttet usikkerhet til utbetaling
av lån i slutten av året, foreslås det
at bevilgningen for 2003 reduseres med 1,63 mrd. kroner til 12 mrd.
kroner.
Pr. 31. august 2003 var avdragene på drøyt
6,5 mrd. kroner, om lag 2,4 mrd. kroner høyere enn prognostisert.
Dersom de høye ekstraordinære
avdrag og innfrielser fortsetter ut året vil avdragsinngangen
komme på om lag 11,3 mrd. kroner som er 4,2 mrd. kroner
høyere enn gjeldende budsjett på 7,075 mrd. kroner.
Det foreslås at bevilgningen økes med 4,2 mrd.
kroner til 11,275 mrd. kroner.
Bevilgningen for 2003 er på 6,349 mrd.
kroner. På grunn av de høye ekstraordinære
innbetalingene er Husbankens anslag for renteinngangen noe lavere
enn budsjettert. Det foreslås at bevilgningen settes ned
med 162 mill. kroner fra 6,349 mrd. kroner til 6,187 mrd. kroner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen
Magnhild Meltveit Kleppa, viser til merknader under punkt
2.2 kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det unormalt høye belegget i statlige mottak i 2003. Disse
medlemmer mener at dette burde løses med en langt
strengere politikk overfor grunnløse asylsøkere,
og ikke en passivitet som krever økte bevilgninger til
drift.
Disse medlemmer har observert
Regjeringens såkalte plan for å senke antallet
asylsøkere til 10 000 neste år. Disse medlemmer er
glade for at Regjeringen ser ut til å ha akseptert det
de tidligere har avvist, at det går an å styre
antall grunnløse asylsøkere som kommer til Norge
igjennom den soleklare rett landet har til å bestemme sin
egen innvandringspolitikk. Disse medlemmer er glad
for at Regjeringen har akseptert forutsettende empiri på innvandringsfeltet. Disse
medlemmer mener videre at Regjeringen burde ha anvendt denne
nye kunnskapen, fremfor å passivt øke budsjetteringene
til feltet.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen ser ut til å ville hente inn merforbruket på kap.
520 post 21 ved å øke inntektskapittelet 3520
post 4.
Komiteen er kjent
med at norske kommuner ikke tar imot så mange flyktninger
som behovet tilsier. Komiteen er bekymret over at
bosettingsstrategien fra 2001 er vanskelig å oppfylle og
at bosettingen går for sent. Mange asylsøkere
blir sittende for lenge i mottak. Komiteen mener
det er ulike grunner til at mange kommuner vegrer seg mot å bosette
flyktninger. Likevel ønsker komiteen ikke å tvinge
kommunene til økt bosetting. For å få kommunene
til å bosette flere flyktninger er det nødvendig
med et systematisk motivasjons- og informasjonsarbeid.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004) der komiteen ber departementet vurdere eventuelle
nye modeller for bosetting, innenfor de vedtatte økonomiske
rammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til sammenhengen mellom kap. 520
om statlige mottak og kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak
for innvandrere. Flertallet har merket seg at Regjeringen
reduserer bevilgningen for bosetting av flyktninger, mens man samtidig
må styrke bevilgningen til mottakene, fordi alt for mange
som har fått oppholdstillatelse fortsatt bor i mottak. Flertallet mener
denne utviklingen er uheldig.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det er reelle grunner for at kommunene ikke tar imot så mange
flyktninger som ønsket. Hovedgrunnen er dårlig
kommuneøkonomi, men det er også av stor betydning
at tilskuddsordningene i Husbanken til bolig er redusert og at innføring
av pensjonsordning for eldre innvandrere fortsatt ikke er på plass.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at lang tid i mottak etter at oppholdstillatelsen
er gitt innebærer at integreringsprosessen forsinkes og
blir vanskeligere. Det tar dermed lengre tid før innvandrerne
er i arbeid og skole. Flertallet er av den oppfatning
at dette på sikt er dårlige samfunnsøkonomiske
løsninger for alle parter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Flertalletmener at Husbanken må ha en økonomisk
ramme som gjør at den kan føre en aktiv boligpolitikk.
Spesielt viktig er dette i en tid med høy ledighet innenfor
bygg- og anleggsnæringa.
Flertallet viser til at den nye
ordningen med Start-lån skulle gjøre det lettere
for unge og vanskeligstilte å kjøpe seg bolig.
Låneordningen har nå virket i nesten 2 år. Flertallet mener
at målet for denne ordningen ikke er nådd. Flertallet mener
at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene
for rentefastsettelse på Start-lånet gir de mest
vanskeligstilte et dårligere tilbud enn før. Flertallet viser
til at mens det i 2001 ble gitt mer enn 5,5 mrd. kroner i lån gjennom
de to låneordningene, ligger det nå an til at
det blir lånt ut mindre enn 4 mrd. kroner i inneværende år. Dette
er en betydelig reduksjon, og flertallet er uenig
med Regjeringen i at låneordningen har vært en stor
suksess, slik Regjeringen skriver i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken finansierer
en stor del av de nye boligene som bygges i Norge. Disse medlemmer mener
at lånerammen er godt tilpasset aktiviteten på boligmarkedet. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til ECONs rapport
som påpekte at oppføringslånet i liten
grad bidrar til økt boligbygging i sentrale strøk.
Derimot påpeker rapporten at Husbankens oppføringslån
har stor betydning for å stimulere til bl.a. miljøkvaliteter
og tilgjengelighet i boliger. Disse medlemmer vil
vise til at Regjeringens politikk har bidradd til en betydelig nedgang
i rentenivået og at dette vil ha langt større
betydning for boligbyggingen enn Husbankens låneramme.
Disse medlemmer mener at startlånet
har vært en stor suksess, blant annet fordi langt flere
kommuner tilbyr startlån enn dem som tidligere tilbød
etableringslån. Videre vil disse medlemmer vise
til at startlånet i større grad fungerer som toppfinansieringslån
og at det derfor ikke er relevant å sammenligne med kjøpslånet
og etableringslånet samlet. Disse medlemmer mener
at risikofordelingen mellom stat og kommuner er god, men mener at
staten ved Husbanken bør styrke veiledningen overfor kommunene om
startlånet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til ECONs undersøkelse om hvordan oppføringslånet
påvirker investeringsbeslutningene til profesjonelle byggherrer i
de fem største byene.
Flertallet vil hevde at denne
rapporten bare omhandler en del av oppføringslånsvirksomheten,
og sier ikke noe om privatpersoner som byggherrer, om sentrale strøk
eller om landet for øvrig. Undersøkelsen ble avgrenset
til perioden 2000-2002 som var en høykonjunkturtid og med
et boligmarket i vekst i de store byene. Undersøkelsen
belyser dermed ikke oppføringslånets rolle i en
lavkonjunktursituasjon. Flertallet mener det blir
feil å legge ECON-rapporten til grunn for å hevde
at oppføringslånet ikke bidrar til økt boligbygging
i sentrale strøk.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
| | | |
| | Utgifter: | |
502 | | Valgutgifter | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 3 000 000 |
| | fra kr 28 920 000 til kr
25 920 000 | |
520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3520) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak, forhøyes med | 151 300 000 |
| | fra kr 1 707 420 000 til
kr 1 858 720 000 | |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse, nedsettes med | 9 500 000 |
| | fra kr 65 725 000 til kr
56 225 000 | |
521 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan
overføres, nedsettes med | 270 000 000 |
| | fra kr 2 865 811 000 til
kr 2 595 811 000 | |
524 | | Utlendingsnemnda (jf. kap.
3524) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
nemndbehandling, nedsettes med | 1 000 000 |
| | fra kr 5 620 000 til kr
4 620 000 | |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 79 | Tilskudd til radonforebyggende
tiltak i boliger, kan overføres,
forhøyes med | 3 000 000 |
| | fra kr 10 400 000 til kr
13 400 000 | |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 72 | Rentestøtte, forhøyes med
| 9 000 000 |
| | fra kr 30 000 000 til kr
39 000 000 | |
| 90 | Lån til Hubanken, overslagsbevilgning, nedsettes med
| 1 630 000
000 |
| | fra kr 13 630 000 000 til
kr 12 000 000 000 | |
2425 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | |
| 74 | Dekning av tap på risikolån
og garantier, bevilges med | 50 000 000 |
| | | |
| | Inntekter: | |
| | | |
3520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 520) | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter, forhøyes med | 153 000 000 |
| | fra kr 887 858 000 til
kr 1 040 858 000 | |
5312 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag, forhøyes med
| 4 200 000
000 |
| | fra kr 7 075 000 000 til
kr 11 275 000 000 | |
5316 | | Kommunalbanken AS | |
| 70 | Garantiprovisjon, forhøyes med
| 5 061 000 |
| | fra kr 13 800 000 til kr
18 861 000 | |
5327 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv. | |
| 51 | Tilbakeføring
av tapsfond, forhøyes med | 7 000 000 |
| | fra kr 20 000 000 til kr
27 000 000 | |
5615 | | Renter fra Den Norske Stats
Husbank (jf. kap. 2412) | |
| 80 | Renter, nedsettes med
| 162 000 000 |
| | fra kr 6 349 000 000 til
kr 6 187 000 000 | |
II
Andre fullmakter
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at bevilgningen under:
1. kap. 503 Arbeidsretten,
meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503) post 21 Spesielle driftsutgifter, tilføyes
stikkordet "kan overføres".
2. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
(jf. kap. 3571) post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet,
tilføyes stikkordet "kan overføres".
3. kap. 521 Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) post 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter
til og fra utlandet, tilføyes stikkordet "kan overføres".
4. kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, tilføyes
stikkordet "kan overføres".
Oslo, i kommunalkomiteen, den 8. desember 2003
Magnhild Meltveit Kleppa
leder |
Signe Øye
ordfører |