Museene har en viktig oppgave i forvaltningen
av den kulturhistoriske og naturhistoriske arv. Hovedoppgavene er å samle
inn, bevare og sikre, forske og formidle og stille ut materielle
vitnemål om menneskene og deres omgivelser. For at samlingene
skal kunne benyttes i forskning og formidling i et lengst mulig
tidsperspektiv, må de forvaltes på en slik måte
at de er best mulig beskyttet mot kontinuerlig nedbrytende prosesser
og plutselige ødeleggelser.
Både Utdannings- og forskningsdepartementet
og Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for viktige statlige
museer. Universitetenes ansvar for å bygge opp, drive og
vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger
er nedfelt i lov av 15. mai 1995 om universiteter og høgskoler § 2
nr. 6.
Overordnede mål og prinsipper for bevaring
og sikring av museumssamlinger fremgår av St.meld. nr. 61
(1991-1992) Kultur i tiden og St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder
til kunnskap og oppleving, som begge er framlagt av Kultur- og kirkedepartementet.
Riksrevisjonens undersøkelse omfatter
de kulturhistoriske og de naturhistoriske museene ved Universitetet
i Oslo, Bergen Museum, Nasjonalgalleriet og Arkeologisk museum i
Stavanger.
Formålet med undersøkelsen
har vært å kartlegge hvordan museenes samlinger
bevares og sikres, og hvordan bevarings- og sikringsarbeidet styres.
Videre har Riksrevisjonen vurdert om bevaringen og sikringen er
i samsvar med Stortingets forutsetninger, statlig regelverk og museumsfaglige
normer.
Riksrevisjonens undersøkelse er basert
på en kartlegging av oppbevaringsforholdene og samlingenes
tilstand i museenes utstillingslokaler og magasiner. Kartleggingen
er gjennomført av Norsk institutt for kulturminneforskning.
Det er videre gjennomført en analyse
av hvordan de forskjellige nivåene i styringskjeden fra
departement til museum ivaretar hensynet til å bevare og
sikre museenes samlinger i styringen av museumsvirksomheten.
Undersøkelsen viser at de fem museenes
samlinger i mange tilfeller oppbevares under forhold som gir utilstrekkelig
beskyttelse mot nedbrytende faktorer, og at de tiltakene som er
truffet for å sikre samlingene mot risikoen for tyveri
og plutselige ødeleggelser, til dels er utilstrekkelige.
Ved flere museer bærer samlingene preg av mangel på både
direkte konservering og preventive tiltak. I noen tilfeller viser
gjenstandene ikke tegn til omfattende skader selv om oppbevaringsforholdene
er ugunstige. Nedbrytende prosesser forløper imidlertid
langsomt, og en videre oppbevaring under dårlige forhold
må derfor forventes å medføre større
skader på gjenstandene.
Både klima og lysforhold er av vesentlig
betydning for bevaringen av samlingene. Ved alle museene som omfattes
av undersøkelsen, er det påvist ugunstige klimaforhold.
Med unntak av Nasjonalgalleriet anses lysforholdene som tilfredsstillende.
Dette skyldes i mindre grad at gjenstandene er skjermet mot lys,
men at de enten er pakket ned eller ikke er lysømtålige.
Ved Nasjonalgalleriet kan lysforholdene over tid medføre skader
på utstilte malerier.
Samlingene ved universitetsmuseene er utsatt
for biologisk nedbryting. Det ble funnet eksempler på angrep
fra mugg, insekter og skadedyr. Ved alle museene er det eksempler
på at de nærmeste omgivelsene har en nedbrytende
effekt på gjenstandene. Blant annet bruker flere institusjoner
syreholdig materiale ved innpakning av gjenstander. I noen tilfeller
er renholdet av utstillingene og magasinene også mangelfullt.
De fysiske forholdene i magasinene er i mange
tilfeller lite tilfredsstillende. Dårlig utforming og innredning
medfører økt slitasje på gjenstandene.
Hovedproblemene er mangelfull tilgang og gjenfinningsforhold, plassmangel
og manglende tilrettelegging for evakuering.
Brannsikring er generelt høyt prioritert,
selv om det er forskjeller mellom de enkelte museene. Med unntak for
Arkeologisk museum i Stavanger og Nasjonalgalleriet vurderes sikringen
mot tyveri og hærverk som utilstrekkelig. Også sikringen
mot vannskade er i mange tilfeller mangelfull. Vannførende
rør som er ført gjennom lokalene, og manglende
vedlikehold av vinduene anses som sentrale problemer.
Mangler ved oppbevaringsforholdene er i vesentlig grad
relatert til bygningsmessige forhold. Utilstrekkelig vedlikehold
og dårlig isolasjonsevne er sentrale problemer. Flere av
bygningene er verneverdige, og dette begrenser mulighetene til å gjennomføre
nødvendige ombygginger for å bedre bevaringsmiljøet.
Undersøkelsen viser at oppbevaringsforhold
og sikringstiltak gjennomgående er bedre ved Nasjonalgalleriet
og Arkeologisk museum i Stavanger enn ved universitetsmuseene. Ved
Bergen Museum og de naturhistoriske museene ved Universitetet i
Oslo må forholdene anses som lite tilfredsstillende. Ved
de kulturhistoriske museene ved Universitetet i Oslo er det også avdekket
mangler knyttet til oppbevaring og sikring.
Undersøkelsen viser videre at både
Utdannings- og forskningsdepartementet og ledelsen ved universitetene
i liten grad gir faglige føringer for universitetsmuseenes
virksomhet. Verken i departementets tildelingsbrev eller i universitetenes
virksomhetsplan eller disponeringsskriv fastsettes mål
for arbeidet med å bevare og sikre museenes samlinger.
Undersøkelsen viser at det ved universitetsmuseene er
et betydelig etterslep i registreringen av gjenstander. Det framgår
videre at museene har overordnet oversikt over oppbevaringsforholdene,
men at de mangler detaljert og systematisk kjennskap til bevaringssituasjonen.
Museene har heller ikke utarbeidet noen plan for bevaringsarbeidet.
Ved de kulturhistoriske museene ved Universitetet i Oslo er det
satt i gang et REVITA-prosjekt (revitaliseringsprosjekt), der siktemålet
blant annet er å skaffe seg oversikt og utarbeide en handlingsplan.
Undersøkelsen viser at det er etablert
dialog mellom museene og universitetsledelsen og internt ved museene
der bevaring og sikring inngår. Den skriftlige rapporteringen
er imidlertid mangelfull. Grunnen er at rapporteringen internt i
museene og fra museene til universitetsledelsen hovedsakelig inneholder
opplysninger om enkelttiltak som er gjennomført, uten at
det rapporteres systematisk i forhold til oppnådde mål
og resultater.
Undersøkelsen viser at Kultur- og kirkedepartementet
har gitt klarere føringer for sikringsarbeidet enn for bevaringsarbeidet
ved Nasjonalgalleriet.
Det framgår av undersøkelsen
at Nasjonalgalleriet ikke har utarbeidet helhetlige virksomhetsplaner
eller bevaringsplaner. Konserveringsavdelingens arbeid har i stor
grad vært styrt av utlånsvirksomheten.
Nasjonalgalleriet har opplyst at museet har
bedre kompetanse på konservering av malerier og kunst på papir
enn på konservering av skulpturer. Tilsvarende har Norsk
institutt for kulturminneforskning framholdt at kompetansen innen
skulptur- og rammekonservering kan synes å være
mangelfull, og at oppbevaringsforholdene for skulpturene ikke er
tilfredsstillende, verken i magasiner eller i utstillinger.
Undersøkelsen viser at Kultur- og
kirkedepartementet har stilt krav om at Nasjonalgalleriet rapporterer gjennomførte
tiltak og oppnådde resultater på bevaringsområdet.
Museets årsrapport inneholder opplysninger om tiltak som
er iverksatt innen bevaringsområdet, men det rapporteres
ikke systematisk om opp-nådde resultater.
Utdannings- og forskningsdepartementet har i
brev av 19. mai 2003 avgitt uttalelse til forholdene som er tatt
opp i rapporten. Departementet viser til at det er stor forskjell
mellom museumstypene når det gjelder omfang på samlingene.
Kunst- og kunstindustrimuseene har små samlinger og liten
tilvekst regnet i totalmengden av gjenstander sammenliknet med kulturhistoriske
og naturhistoriske museer. Departementet mener at den store forskjellen
i samlingsomfang og tilvekst blant de fem museene er for lite problematisert i
forhold til både metodeopplegg og resultater i Riksrevisjonens
rapport. De økonomiske konsekvensene av å kunne
være i stand til å håndtere tilveksten
særlig ved de naturhistoriske museene er ikke uvesentlig
for forståelsen av noen av resultatene i rapporten.
Departementet viser til at Riksrevisjonens undersøkelse
i hovedsak er konsentrert om enheter der oppbevarings- og/eller
sikringsforholdene var mangelfulle i forhold til aksepterte normer,
og som samtidig har gjenstander som er av udiskutabel verdi for
museet. Departementet anser at Riksrevisjonens undersøkelse er
et nyttig bidrag for å synliggjøre sider ved de vilkårene
som universitetsmuseene arbeider under.
Departementet hevder videre at rapporten i liten
grad drøfter hvor alvorlig avvik fra de ulike normene vil være
for samlingene, og hvilke tidsaspekter det her er tale om. Det er
også i liten grad differensiert mellom ulike museumstyper
og samlingsgjenstander i forhold til normene, selv om for eksempel
mangelfulle lysforhold trolig er mer skadelig for en malerisamling
enn for enkelte typer geologiske samlinger. Departementet bemerker
at slike spørsmål burde vært bredere
drøftet i rapporten.
Departementet viser til konklusjonen i undersøkelsen,
hvor det framgår at mangler ved oppbevaringsforholdene
i vesentlig grad er relatert til bygningsmessige forhold. Med de
moderne kravene som stilles til oppbevaring og sikring, vil det
ifølge departementet trolig være begrensede muligheter
for å gjennomføre nødvendige ombygginger
innenfor eksisterende bygningsmasse. Det vil være behov
for større investeringer for å få tilfredsstillende
forhold for samlinger og magasiner. Departementet har arbeidet med å løfte fram
museenes behov særskilt. I budsjettsammenheng har imidlertid
museenes behov blitt sett i sammenheng med det øvrige byggebehovet
i sektoren.
Departementet viser til at universitetenes ansvar
for å bevare og sikre samlingene er fastlagt i universitets- og
høgskoleloven, og fastslår videre at departementet har
det overordnede ansvaret for universiteter og høgskoler.
Videre er de kulturhistoriske museene gitt ansvar etter
kulturminneloven som sorterer under Miljøverndepartementet.
Det følger av økonomireglementet
i staten at hvert departement skal fastsette mål og resultatkrav
innenfor sine ansvarsområder.
Departementet framholder at en gjennom rapporteringen
fra universitetene har fått overordnet kjennskap til bevarings-
og sikringsarbeidet ved museene. Departementet har lenge vært
klar over at arbeidet på dette området ikke har
vært optimalt. Det er derfor målsettinger om dette
har vært tatt inn i tildelingsbrevet.
Bevaring og sikring, og behovet for ressurser
til dette, har også vært diskutert på etatsstyringsmøter med
institusjonene. Bevilgningene til universitetsmuseene inngår
i de generelle rammebevilgningene til det enkelte universitet, og
det blir således opp til hvert universitet å fordele
knappe ressurser til de ulike formålene.
Departementet opplyser at tilgangen på konserveringskompetanse
er blitt bedre etter at Universitetet i Oslo startet sin utdanning
innen konservering. Utdannings- og forskningsdepartementet antar
at dette på sikt kan bidra til å redusere restansene
på konserveringssiden, særlig hvis det kombineres
med utviklingen av en samlingsfilosofi basert på realistiske økonomiske
rammer. Med utgangspunkt i den store årlige tilveksten
til universitetsmuseenes samlinger vil det imidlertid være vanskelig å komme à jour
med alle restanser uten å øke ressurstilgangen
til museene.
Utdannings- og forskningsdepartementet opplyser
at de tre universitetsmuseene har planlagt og gjennomført en
rekke tiltak for å bedre oppbevaringsforholdene og styringen
av bevarings- og sikringsarbeidet etter at Riksrevisjonens undersøkelse
ble gjennomført. Dette omfatter bygningsmessige utbedringer
og tiltak for blant annet å bedre ventilasjon og sikring
av samlingene mot brann, tyveri og hærverk. Det er videre
foretatt opprydding og flytting av samlinger til mer egnede lokaler.
På det styringsmessige området
er det blant annet planlagt og gjennomført tiltak for å bedre
registrering og dokumentasjon av samlingene samt museenes oversikt
over bevaringssituasjonen. Videre er det gjennomført tiltak
for å styrke kompetansen innen forebyggende konservering.
Kultur- og kirkedepartementet har i brev av
13. mai 2003 avgitt uttalelse til de forhold som er tatt opp i rapporten.
Departementet mener at de standardene som er lagt til grunn for
undersøkelsen, til dels er meget høye, og at det
kan være vanskelig å forholde seg til kriteriene
fordi de er generelt formulert. Departementet peker på at
bevaringen av kunstverk i Nasjonalgalleriet ikke er fullgod, men
at den ikke er så dårlig at en står overfor
umiddelbare skadevirkninger.
Departementet viser til at all museumsvirksomhet
er en balanse mellom kravene til bevaring og til formidling. Innenfor
de gitte økonomiske rammer søker Nasjonalgalleriet å ivareta
sine forpliktelser overfor begge områdene uten at noen
av dem blir skadelidende. Derfor har en stor andel av museets årlige
bevilgning de siste årene vært benyttet til sikring
og bevaring av samlingene.
Departementet bemerker at skulptur- og rammekonservering
ikke er uforsvarlig lavt prioritert ved Nasjonalgalleriet sammenliknet
med konservering av maleri og kunst på papir. Skulptur
er ikke like ømfintlig som de øvrige kunstverkene
i samlingen. Det anses derfor som forsvarlig å prioritere
den forebyggende konserveringen av maleri og kunst på papir.
Når det gjelder kompetanse innenfor direkte konservering
av skulptur, mener Nasjonalgalleriet at det innenfor de aktuelle økonomiske
rammene er riktig å hente inn kompetansen fra andre institusjoner
ved behov. Tilsvarende gjelder for konservering av rammer.
Kultur- og kirkedepartementet framhever at bevaring av
gjenstander må bygge på museets faglige vurderinger,
og at hensynet til bevaring står sentralt i hele Nasjonalgalleriets
virksomhet. Departementet har imidlertid merket seg Riksrevisjonens
påpekning om at departementet har et klart styringsansvar
når det gjelder bevaring.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at samlingene ved fem av de største statlige museene i
mange tilfeller oppbevares under forhold som gir utilstrekkelig
beskyttelse mot nedbrytende faktorer. I flere tilfeller er det ikke
truffet tiltak som sikrer samlingene mot tyveri og plutselige ødeleggelser.
Det er til dels avdekket manglende oversikt og orden, noe som reduserer
samlingenes verdi for forsknings- og formidlingsformål.
Riksrevisjonen bemerker at oppbevaringsforholdene i
museene er vurdert i forhold til alminnelig aksepterte faglige normer
for hvordan samlinger skal beskyttes mot nedbrytende faktorer og
risikoen for plutselige ødeleggelser.
Undersøkelsen viser at det fra overordnet
myndighet i liten grad gis føringer for bevaring og sikring
av samlingene, spesielt når det gjelder museene under Utdannings-
og forskningsdepartementet. Styringsdialogen er i flere tilfeller
mangelfull, da det i varierende grad fastsettes mål og
rapporteres resultater. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål
ved om den overordnede styringen og den lokale ledelsen av museene
er så mangelfull at tiltak er nødvendig.
Riksrevisjonen har merket seg at Utdannings-
og forskningsdepartementet framhever at den gjennomførte omorganiseringen
av museene ved universitetene i Oslo og Bergen vil tydeliggjøre
ansvarsforholdene og gjøre det lettere å ha oversikt
over samlingene. Departementet peker også på at
den etablerte utdanningen innen konservering ved Universitetet i
Oslo vil kunne bidra til å øke museenes kompetanse
når det gjelder bevaring og sikring.
Riksrevisjonen er innforstått med at
det er store forskjeller i samlingsomfang og tilvekst blant de museene undersøkelsen
omfatter. Etter Riksrevisjonens vurdering bør det, uansett
omfang og museumstype, iverksettes tilfredsstillende bevarings-
og sikringstiltak som bedrer sikkerheten og mulighetene for langtidsbevaring
av samlingene.
Saken har vært forelagt Utdannings-
og forskningsdepartementet som i brev av 30. juni 2003 har uttalt
at Riksrevisjonens undersøkelse er et nyttig bidrag til å synliggjøre
sider ved de vilkår som universitetsmuseene arbeider under.
De mangler i oppbevaringsforholdene som påpekes i rapporten
er i vesentlig grad relatert til bygningsmessige forhold. Med moderne krav
som stilles til oppbevaring og sikring vil det trolig være
begrensede muligheter for å gjennomføre de nødvendige
ombygninger innenfor eksisterende bygningsmasse. Det tilsier at
det vil være behov for større investeringer for å få til
tilstrekkelig gode oppbevarings-forhold.
Ifølge departementet er det ikke uten
videre gitt at en økt vektlegging av mål- og resultatstyring
vil kunne løse problemene med dårlige klimaforhold
grunnet bygningsmassen.
Utdannings- og forskningsdepartementet viser
til brev til Riksrevisjonen av 12. desember 2001 og 19. mai 2003,
der det vises til at de faglige normene som er lagt til grunn, ikke
er gjort gjeldende for universitetsmuseene.
Departementet uttaler at det kan synes som at
de faglige normene primært er utviklet mot ivaretakelse av
kunst- og kulturhistoriske samlinger. De naturhistoriske museene
er således målt opp mot standarder som ikke i
alle sammenhenger er like relevante for dem.
Disse forholdene må etter departementets
syn tas i betraktning når resultater/funn fra
undersøkelsen skal vurderes. Departementet har imidlertid
merket seg de svakheter som påpekes i Riksrevisjonens rapport.
Riksrevisjonen har bemerket at det i flere tilfeller ikke
er truffet tiltak for å sikre samlingen mot tyveri og plutselige ødeleggelser.
Det er gjennom undersøkelsen også påvist
mangler knyttet til planverk for sikring mot brann og tyveri samt
redingsplaner for krisesituasjoner. Det blir fra departementets
side fremhevet at det både mens Riksrevisjonen gjennomførte
sin undersøkelse og i etterkant av denne, er iverksatt
flere tiltak på sikringsområdet.
Departementet har merket seg at Riksrevisjonen
også har påpekt svakheter ved den interne styringen
av museene. På dette området forventer departementet
at omorganiseringene som er gjennomført både ved
universitetsmuseene i Bergen og Oslo, på sikt vil gi seg utslag
i bedret oversikt over samlingene, bedret rapportering samt at det
blir lettere å planlegge tiltak.
Departementet vil søke å følge
opp Riksrevisjonens rapport for å få til forbedringer.
Enkelte tiltak bør innenfor nåværende økonomiske
ramme kunne rette opp en del av de svakheter som er påvist.
Dersom det skal skje forbedringer av vesentlig betydning for forholdene
som samlingene oppbevares under, vil det imidlertid kreve betydelige økonomiske
investeringer i forhold til nybygg og ombygninger.
Saken har vært forelagt Kultur- og
kirkedepartementet som i brev av 11. juli 2003 har uttalt at de
anser rapporten og prosessen i forkant av den som et verdifullt bidrag
til arbeidet med å legge til rette for og følge
opp bevarings- og sikringsforholdene i museene.
Departementet viser til at Nasjonalgalleriets
bygningsproblemer og det faktum at nåværende bygning vanskelig
kan utbedres for å tilfredsstille krav til klima m.m.,
utgjør en av flere årsaker til at Nasjonalmuseet for
kunst er etablert. Denne nye institusjonen, samorganisert av Nasjonalgalleriet,
Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk arkitekturmuseum,
skal få løst bygningsbehovene sine i et bygge-
og ombyggings-prosjekt i Tullinløkka-området,
slik intensjonen er formulert i ABM-meldingen. Departementet viser
til at den uttrykkelige intensjon er å finne bygningsmessige
løsninger som gjør at Nasjonalgalleriet og de
andre virksomhetene i Nasjonalmuseet for kunst kan få lokaler
som legger til rette for rasjonelt og langsiktig bevaringsarbeid.
Tiltak med sikte på å bedre
bevaringen av samlingene er satt inn, bl.a. ved at interim-styret
for prosjektet i 2002 igangsatte et ekstraordinært katalogiseringsprosjekt
i de institusjonene som inngår i Nasjonalmuseet for kunst.
Dette prosjekt blir videreført i 2003 av det nye styret
for Nasjonalmuseet. IKT-basert registrering og grunnkatalogisering
er en nødvendig forutsetning for å ha oversikt
og orden og bl.a. kunne lage hensiktsmessige planer for mer langsiktig
bevaringsarbeid.
Riksrevisjonen konstaterer at det er enighet
om behovet for å bedre bevaringen og sikringen av samlingene
ved de undersøkte museene.
Riksrevisjonen har merket seg at både
Utdannings- og forskningsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet
framholder at flere av de mest vesentlige manglene ved
oppbevaringsforholdene ved de undersøkte museene ikke vil
kunne rettes på uten at det foretas betydelige investeringer
i bygningsmassen. Utdannings- og forskningsdepartementet gir likevel
uttrykk for at det er mulig å rette opp en del av de svakhetene som
er påvist gjennom tiltak som kan gjennomføres innenfor
nåværende økonomiske ramme. Riksrevisjonen
understreker i denne sammenhengen at departementet har det overordnete
ansvar for å påse at samlingene bevares og sikres
på en forsvarlig måte, og forutsetter at det gjennomføres
styringsmessige forbedringer på alle nivåer i
styringskjeden fra departementet til museum.
Riksrevisjonen har merket seg at både
Utdannings- og forskningsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet
har iverksatt tiltak med siktemål å bedre oppbevaringsforholdene
og styringen av bevarings- og sikringsarbeidet. Riksrevisjonen forutsetter
at dette arbeidet videreføres, og understreker betydningen
av at bevaring og sikring av samlingene forankres i alminnelig aksepterte
faglige normer som er tilpasset det enkelte museum.