Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Riksrevisjonen har undersøkt hvordan samlingene ved fem statlige museer bevares og sikres, og hvordan bevarings- og sikringsarbeidet styres. Videre har Riksrevisjonen vurdert om bevaringen og sikringen er i samsvar med Stortingets forutsetninger, statlig regelverk og museumsfaglige normer. Undersøkelsen omfatter de kulturhistoriske og naturhistoriske museene ved Universitetet i Oslo, Bergen Museum, Nasjonalgalleriet og Arkeologisk museum i Stavanger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at disse, sammen med landets øvrige museer, representerer institusjoner som har til hovedoppgave å forske i, samle, bevare og stille ut gjenstander og andre vitnesbyrd om natur-, kultur- og kunsthistorisk utvikling. Museene er viktige arenaer både for identitetsskaping og nyorientering. Samlingene er verdifulle deler av vår kulturarv. Samlingene ved de naturhistoriske museene spiller nasjonalt og internasjonalt en viktig rolle som artsbanker og miljøarkiv. Museene må settes i stand til å bli sentrale aktører i fremtidens kunnskapssamfunn. Dersom samlingene ikke blir bevart og sikret på en tilfredsstillende måte, kan viktige kulturelle, kunstneriske og naturhistoriske verdier gå tapt.
Flertalletviser til at undersøkelsen har avdekket at de fem museenes samlinger i mange tilfeller oppbevares under forhold som gir utilstrekkelig beskyttelse mot nedbrytende faktorer (klima, lys, biologisk nedbryting, manglende renhold), og at de tiltak som er truffet for å sikre samlingene mot risikoen for tyveri og plutselige ødeleggelser er tildels utilstrekkelige. I tillegg sier Riksrevisjonen at nedbrytende prosesser forløper langsomt og at en fortsatt oppbevaring under så dårlige forhold som i dag, må forventes å medføre enda større skader på gjenstandene over tid. Flertalletunderstreker alvoret ved resultatet av undersøkelsen.
Flertallet har merket seg at en vesentlig del av manglene ved oppbevaringsforholdene er knyttet opp mot bygningsmessige forhold. Dersom manglene skal rettes opp, forutsetter det betydelige investeringer i bygningsmassen.
Flertallet viser til at Regjeringen i budsjettproposisjonen varsler at det skal foretas en helhetlige vurdering av behovet for nyinvesteringer og oppgradering av det som hører inn under Utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde i sammenheng med behandlingen av Ryssdal-utvalgets rapport. Flertallet ser det som naturlig at det i denne forbindelse vurderes å utforme en opptrappingsplan for bygg og vedlikehold av universitetsmuseene som bør sees i sammenheng med det øvrige bygge- og vedlikeholdsbehovet i sektoren.
Flertalletpeker på at Riksrevisjonen i sin gjennomgang av styringen med bevarings- og sikringsarbeidet ved museene, konkluderte med at ingen av dem har gode nok planer og rutiner for dette, og at Utdannings- og forskningsdepartementet eller Kultur- og kirkedepartementet som overordnet myndighet i for liten grad gir føringer for bevaring og sikring av samlingene. Dette gjelder spesielt for museene under Utdannings- og forskningsdepartementet. Riksrevisjonen har derfor stilt spørsmål ved om den overordnede styringen og den lokale ledelsen av museene er så mangelfull at tiltak er nødvendig. Flertallet understreker at departementene har det overordnede ansvar for å påse at samlingene bevares og sikres på en forsvarlig måte, og forutsetter at det gjennomføres styringsmessige forbedringer på alle nivåer i styringskjeden fra departement til museum. På bakgrunn av Riksrevisjonens påpekning av forholdene ved universitetsmuseene, ber flertallet om at Utdannings- og forskningsdepartementet finner egnede måter å utforme mål- og resultatindikatorer for området. Flertalletunderstreker behovet for at dette arbeidet vies den nødvendige oppmerksomheten for å sikre styringsmessige forbedringer.
Flertalletvil i den sammenheng peke på at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst. S. nr. 46 (2000-2001) mente at det er nødvendig i et fremtidig perspektiv å integrere universitetsmuseene i større grad i den statlige museumspolitikken. Videre uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen at det bør vurderes å gi ett departement, for eksempel Kulturdepartementet, det overordnede museumsfaglige og politiske ansvar for hele sektoren. Det ble pekt på at Mjøsutvalget i sin innstilling uttalte: "Det bør gjennomføres en utredning om universitetsmuseenes stilling, særlig i forhold til andre museer". Flertalletvil på bakgrunn av Innst. S. nr. 46 (2000-2001) og Riksrevisjonens rapport etterlyse initiativ for bedre samordning og styring av museumssektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg at det finnes en rekke motstridende synspunkter i dette spørsmålet. Disse medlemmer har imidlertid ikke grunnlag for å konkludere i dette særskilte spørsmålet, verken på bakgrunn av den foreliggende rapport fra Riksrevisjonen eller den naturlige arbeidsdelingen som bør finnes mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortingets respektive fagkomiteer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, og forutsetter at spørsmål rundt sikring og bevaring av samlinger samt organisering av museumsvirksomheten blir grundig gjennomgått i forbindelse med Stortingets behandling av denne meldingen. Etter flertalletssyn bør det utarbeides en enhetlig plan for forvaltning av museene og deres samlinger.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at Riksrevisjonens rapport viser at det er behov for en særlig satsing på universitetsmuseene. Flere universitetsmuseer holder til i nasjonale monumentalbygg som er en viktig del av kulturarven vår. Museene har et særlig behov for vedlikehold, oppgradering og nybygg. Nåværende finansieringsordninger innebærer åpenbare interessekonflikter mellom institusjonenes undervisnings- og forskningsforpliktelser på den ene siden og museumsforpliktelsene på den andre. Dette flertalletviser til Riksrevisjonens rapport der det heter: "Bevilgningene til universitetsmuseene inngår i de generelle rammebevilgninger til de enkelte universitet, og det blir således opp til hvert enkelt universitet å fordele knappe ressurser til de ulike formål". Dette flertalleter av den klare oppfatning at utforming av universitetenes finansieringsordninger må tydeliggjøre og vektlegge institusjonenes museumsfaglige forpliktelser.
Dette flertallet har merket seg at Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Universitetene i Oslo og Bergen har satt i gang noe utbedringsarbeid med sikte på å bedre bevarings- og sikringsarbeidet. Dette flertalletvil i likhet med Riksrevisjonen forutsette at dette arbeidet videreføres og forankres i alminnelig aksepterte faglige normer som er tilpasset det enkelte museet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Riksrevisjonens rapport viser at det foreligger et behov for å fokusere særskilt på universitetsmuseene og dagens finansieringsordninger. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens merknader og forutsetter at Utdannings- og forskningsdepartementet viderefører sitt bevarings- og utbedringsarbeid forankret i faglige normer tilpasset det enkelte museum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Riksrevisjonen finner at de fem museenes samlinger i mange tilfeller oppbevares under utilstrekkelige forhold. Disse forholdene fører til nedbryting og at samlingen ikke er godt nok beskyttet mot risikoen for tyveri eller plutselige ødeleggelser. Samlingene viser også at de ikke har blitt konservert godt nok. I noen tilfeller er det avdekket manglende katalogisering og oversikt. Slik manglende orden fører til at samlingenes verdi ikke er synlig og at de ikke er tilgjengelige for publikum og forskning.
Disse medlemmer merker seg også at Riksrevisjonen finner at overordnede myndigheter i liten grad har gjort nok for å gi veiledning, forskrifter og midler nok til en tilstrekkelig oppbevaring. Dette gjelder spesielt museene under Utdannings- og forskningsdepartementet.
Disse medlemmer mener at vår felles historie og arv må ivaretas på en tilstrekkelig måte. En ivaretakelse er nødvendig for å sikre at også fremtidige generasjoner skal kunne ha glede av og få økt kunnskap om historien.
Disse medlemmer vil peke på at sentrale myndigheter i langt større grad må sette de ulike museene i stand til å ivareta sine samlinger på en tilstrekkelig måte. Siden det ofte er de budsjettmessige rammer som er den største begrensningen for å få til en tilstrekkelig ivaretakelse, så er det også viktig å sette museene i stand til å øke sine tilgjengelige midler. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander, som ble behandlet i Dokument nr. 8:98 (2002-2003). I den ordningen oppnår man flere gode mål samtidig: Kunst- og kulturgjenstander blir gjort tilgjengelige for et bredere publikum. De offentlige samlinger får en ekstra inntektskilde. De offentlige samlinger minsker sitt magasineringsbehov. Disse medlemmer viser til at et samlet Storting sluttet seg til forslaget om en slik ordning, og håper ordningen kan gi sårt tiltrengte inntekter til museene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, peker på at et samlet Storting i Innst. S. nr. 32 (2003-2004) ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002-2003), ba Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelige for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.Flertalletslutter seg til målsettingen om tilgjengelighet. Flertallet mener imidlertid at bevaring, sikring og formidling av samlingene krever stor kompetanse, og at utlån og utleie av gjenstander krever mye av partene. Utleie/utlån kan derfor ikke på noen måte løse utfordringene som museene står overfor.