Vedlegg 5: Brev fra kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 10. februar 2004

St.meld. nr 44 2002-2003 om digitalt bakkenett for fjernsyn

Vi viser til familie-, kultur- og administrasjonskomiteens brev av 9. februar 2004 med spørsmål knyttet til St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn. Komiteens spørsmål er gjengitt i uthevet skrift.

Viser til dagens oppslag i Dagens Næringsliv (9. februar 2004) om at konsesjonsavgift for TV2 kan falle bort med digitalt bakkenett. Medfører dette riktighet, og hvor stort kan et slikt tap i så fall utgjøre for staten?

TV2s konsesjonsvederlag er knyttet til konsesjonen for analogt riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. TV2 betalte ved tildelingen av konsesjonen et engangsvederlag på 150 mill. kroner til statskassen. I tillegg plikter selskapet i konsesjonsperioden (2003-2009) å betale inn årlige vederlag som dels er inntektsuavhengige og dels inntektsavhengige (jf. konsesjonens § 2-2 og 2-3), men som minimum utgjør 25 mill. kroner årlig. Med dagens nivå på reklameinntektene er størrelsen på vederlaget noe i underkant av 30 mill. kroner årlig.

I henhold til konsesjonsvilkårenes § 2-5 kan størrelsen på det årlige vederlaget reforhandles, bl.a. dersom andelen av seerne som faktisk mottar TV 2s allmennkringkastingskanal direkte fra analoge bakkesendere reduseres til mindre enn 15 prosent i løpet av konsesjonsperioden. Reduksjonen av vederlaget skal da stå i rimelig forhold til den reduserte betydningen av analog distribusjon.

Det er imidlertid mange usikre faktorer forbundet med utbyggingen av digitalt bakkenett. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilket tidspunkt den analoge dekningen vil være mindre enn 15 pst., men i henhold til NTVs planer vil dette muligens kunne inntreffe i 2006-2007. På denne bakgrunn kan det vanskelig sies noe sikkert om en eventuell reduksjon av det årlige vederlag i siste del av konsesjonsperioden.

Kan utbyggingen av digitalt bakkenett medføre at TV2 ikke lenger vil være et gratistilbud for seerne?

I henhold til TV2s analoge konsesjon kan selskapet allerede nå finansieres gjennom abonnementsinntekter, dersom selskapet ser seg tjent med det. I praksis er dette en teoretisk mulighet, fordi en abonnementsordning i det analoge nettet ville forutsette utplassering av mottakerutstyr hos seerne. I det digitale nettet er det enklere å etablere en betalingsordning fordi dekoderne vil være utstyrt med tilgangskontrollsystem.

Departementet vil vise til at det i land som USA og Storbritannia nå markedsføres dekodere med harddisk og opptaksmuligheter. Disse gjør det bl.a. mulig for seerne å "hoppe over" reklameblokkene. Dette har bidratt til å skape tvil om grunnlaget for å finansiere fjernsynsselskapet via reklameinntekter alene på sikt. Dette tilsier at det neppe er hensiktsmessig at TV 2 skal ha et tidsmessig ubegrenset og ufravikelig krav på seg til å ha reklame som eneste inntektskilde.

Hvilke ordninger vil NTV innføre for å sikre bruker­innflytelse, valgfrihet og differensiering mellom ulike geografiske områder når det gjelder sammensetningen av ulike kanalpakker.

Kunngjøringen av konsesjonen for drift av et digitalt bakkenett for kringkasting inneholder ingen eksplisitte forutsetninger om at det ville stilles vilkår om bruker­innflytelse, kanalvalg mv.

NTV har i sin konsesjonssøknad heller ikke orientert om eventuelle ordninger som skal sikre brukerinnflytelse, valgfrihet og differensiering mellom ulike geografiske områder når det gjelder sammensetningen av ulike kanalpakker (utover en henvisning til lokal-tv-sektorens behov).

I kunngjøringen av konsesjonen heter det bl.a. at andre rettigheter og plikter for konsesjonæren enn det som fremgår av kunngjøringen, også kan inngå i konsesjonsvilkårene. Det vil imidlertid være vanskelig for konsesjonsmyndighetene å pålegge konkrete konsesjonsvilkår som ikke følger direkte av utlysningen, søknaden eller relevant regelverk.

Departementet vil avslutningsvis opplyse om at det følger av lov om elektronisk kommunikasjon § 4-3 at NTV må tilby innholdsleverandører tilgang på objektive, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår. Dette vil følgelig ivareta seernes valgfrihet indirekte gjennom å legge til rette for at ulike tilbydere slipper til i nettet.