Næringskomiteen har til handsaming
stortingsmelding nr.27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Nokre
av medlemene i komiteen har fylgjande spørsmål
knytt til saka:
1. Kva forstår
Fiskeridepartementet med ei normalisering av sjøpattedyrnæringane
sett i høve til nasjonal forvaltning, fangst, sysselsetting,
verdiskaping, marknad, internasjonal handel og internasjonal forvaltning
?
Korleis vurderer Fiskeridepartementet stoda
i dag i forhold til målsettinga om normalisering? Til dømes,
kva for tilhøve er normalisert, og kva for tilhøve
er ikkje normalisert?
2. Den Internasjonale Kvalfangstkommisjonen (IWC)
starta å regulere norsk vågekvalfangst i 1976.Korleis
har IWC forvalta norsk vågekvalfangst frå 1982
og fram til i dag?
I høve til korleis IWC har fungert
dei siste åra, vurderer Fiskeridepartementet IWC som ein
eigna internasjonal organisasjon for forvaltning av norsk kvalfangst?
Korleis vurderer Fiskeridepartementet moglegheitene for at IWC i
næraste framtid, til dømes dei neste fem åra,
skal vere ein eigna internasjonal organisasjon for forvaltning av
norsk kvalfangst?
3. Undersøkingar tyder på at
norsk sjøpattedyrpolitikk ikkje har ført til vesentlege
negative konsekvensar for norsk eksport, og heller ikkje for norsk
turistnæring. Det kan heller sjå ut som ein eventuell
samanheng mellom sjøpattedyrpolitikk og turisme er omvendt,
jf. utviklinga av turisme i Nordland og Lofoten i forhold til resten
av landet (St.meld. nr 27 Norsk sjøpattedyrpolitikk s.
33-34).
Forutan norsk eksport og turisme, har norsk sjøpattedyrpolitikk
hatt vesentlege konsekvensar på andre område,
til dømes politisk eller økonomisk?
4. Fleire land har heilt eller delvis innført
forbod på import av norske selprodukt (St.meld. nr 27 Norsk sjøpattedyrpolitikk,
s. 32-33).
I 1996 vart Stortinget informert av dåverande regjering
at til dømes USA sitt importforbod på norske selprodukt
er i strid med WTO-avtalen (Stortinget 24.01.1996). Har det vore
ei utvikling i WTO som endrar denne oppfatninga?
5. St.meld. nr. 27 Norsk sjøpattedyrpolitikk
(s.61) seier at det er eit potensiale for auka vågekvalkvoter
ved å leggje likevektshaustinga i 1960-1980-åra
til grunn.Kan Fiskeridepartementet gjere nærare greie for
denne likevektshaustinga?
Korleis vil ei framtidig hausting på dette
historiske nivået vere i høve til strategiane
omtalt i meldingas kapittel 4.2.3 og 4.2.4, og tilrådd
i kapittel 4.2.5? Vil til dømes ei hausting på dette
nivået frå noverande tidspunkt og fram til det
foreligg eit nytt bestandsestimat innebere ein uakseptabel risiko
for at bestanden vert redusert til under eit nivå som kan sette
den i fare?
6. Meldinga opplyser at vågekvalkvoter
sett med RMP er relativt varsame i høve til kva som er
biologisk forsvarleg (St.meld. nr 27 Norsk sjøpattedyrpolitikk
s. 64). Kva vågekvalkvoter er biologisk forsvarleg?
7. Vidare tek meldinga til orde for å søke
revisjon av RMP i IWC sin vitskaplege komité, mellom anna fordi
RMP inneheld ei øvre grense for bestandstilvekst som ut
frå empirisk kunnskap ser ut til å vere urealistisk
låg (St.meld. nr 27 Norsk sjøpattedyrpolitikk
s. 64).
Kva er RMP si grense for bestandstilvekst,
og kva tyder empirisk kunnskap på er eit meir realistisk
nivå?
Kvifor tek ikkje RMP opp i seg empirisk kunnskap?
Kven avgjer om IWC sin vitskaplege komité skal gjere
ein revisjon av RMP? Kan den vitskaplege komiteen starte og fullføre
eit slikt arbeid på eige initiativ, eller må ein
få mandat frå den Internasjonale Kvalfangstkommisjonen?
8. Meldinga seier i høve til bruk
av DNA-register i vågekvalforvaltninga: ”Med de
erfaringene vi har fra tidligere når det gjelder å få aksept
for nye metodikker til bruk i IWCs vitenskapskomités forvaltningsarbeid,
er det innenfor et 5-årsperspektiv ikke rimelig å forvente
at bestandsestimater basert på DNA-registeret kan erstatte
de pågående vågehvaltellingene som forvaltningen
av vågehval i dag er basert på (St.meld. nr 27
Norsk sjøpattedyrpolitikk, s. 25).”
Meldinga omtalar korleis haldningar blant
fangstmotstandarar forsinka fullføringa av RMP, og at til trass
for at RMP vart fullført i 1992, er prosedyren framleis
ikkje iverksett av IWC, og dessutan er det heller ikkje nokon utsikter
til å få avslutta arbeidet med å få RMP
(og RMS) iverksett (St.meld. nr 27 Norsk sjøpattedyrpolitikk,
s. 29-30).
I lys av dette, kor realistisk er det å tru
at ein kan få ein tilfredsstillande revisjon av RMP innafor rammene
av IWC? Korleis ser Fiskeridepartementet konkret føre seg
at ein skal få til ein tilfredsstillande revisjon av RMP
innafor rammene av IWC?
9. St.meld. nr. 27 Norsk sjøpattedyrpolitikk
omtalar Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO)
som eit ”kompetent og effektivt organ” for forvaltninga
av sjøpattedyr i det nordatlantiske området (s.
30) i samsvar med Havrettskonvensjonen (s. 85).
Har NAMMCO sin vitskaplege komité den naudsynte
kompetanse for å gjere den revisjonen av RMP som vert omtala
i kapittel 5.2.1.2, og tilsvarande, utvikle DNA-metodikk for bestandsberekningar
som omtala i boks 3.2?
Om ønskjeleg eller naudsynt, korleis
kan ein styrkje kompetansen i NAMMCO sin vitskaplege komité?
Meldinga seier at i framtida vil NAMMCO
venteleg leggje større vekt på å etablere
eit grunnlag for økosystembasert forvaltning av ressursane
i Nord-Atlanteren. Ei slik prioritering ser ut til å vere i
samsvar med dei tilrådde strategiane. Kva vil Fiskeridepartementet
gjere for at Noreg, som ein av dei fire partane i NAMMCO, styrker
NAMMCO sitt arbeid med å etablere eit grunnlag for økosystembasert
forvaltning av ressursane i Nord-Atlanteren, inklusive ressursane
i norske område?
10. I St.meld. nr. 27 Norsk sjøpattedyrpolitikk
(s.51-53) vert spørsmål knytta til kvikksølv
i sjøpattedyr diskutert.
Det kjem fram at det er det såkalla
metylkvikksølvet som er mest farleg, medan andre typar kvikksølv
er passivt. Meldinga seier at ein berre har kunnskap om nivået
av totalkvikksølv i sjøpattedyr, altså den
totale mengda av både metylkvikksølv og andre
typar kvikksølv. Ein har ikkje målt nivået
av metylkvikksølv, og ein har heller ikkje kunnskap om
kva del metylkvikksølv utgjer av totalkvikksølv.
Vidare heiter det i meldinga at: ”Det
betyr at man ikke er i stand til å utføre risikovurdering
av metylkvikksølv i sjøpattedyr for human helse”.
På påfølgjande side kjem det fram at
ei slik risikovurdering er gjort. Meldinga kan, rett eller galt,
gje det inntrykk at det er utført ei risikovurdering som
ein ikkje er i stand til å gjere, og at det er gjeve eit kosthaldsråd
mot noko som ikkje har vorte målt.
Kan Fiskeridepartementet klargjere kva
som er gjort, og kva kunnskap ein har om forholdet mellom metylkvikksølv
og totalkvikksølv?
11. St.meld. nr. 27 Norsk sjøpattedyrpolitikk
tar ved fleire høve til orde for auka innsats når
det gjeld produktutvikling og marknadsføring.
Korleis og i kva grad har eksisterande
institusjonar som Innovasjon Noreg (tidlegare SND), Eksportutvalet
for Fisk (EFF) og Fiskeri- og Havbruksnæringens Forsknings-
og utviklingsfond (FHF) vore involvert i arbeid knytt til mellom
anna produktutvikling og marknadsføring?
Korleis vil desse institusjonane kunne
bidra i framtida for å nå målsettingane
for sjøpattedyrnæringane?