9. Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Sammendrag

I stortingsmeldingen er det ikke foreslått tiltak som har konsekvenser for de samlede bevilgningene på programområde 14 Boliger, bomiljø og bygningssaker på kort sikt. Slike vurderinger er forutsatt lagt til de årlige budsjettprosessene.

Det er imidlertid foreslått å overføre midler mellom kapitler og poster innenfor programområdet.

For å målrette subsidiene til leiere i og utleiere av sosiale utleieboliger er det foreslått å overføre ca. 100 mill. kroner fra boligtilskudd (post 581.75) til bostøtte (post 580.70), jf. kapittel 7.8. Forslaget vil dessuten bidra til å øke statens tapseksponering på lån til utleieboliger, da gjennomsnittlig låneutmåling økes fra 70 til 80 pst. Da tapsrisikoen overfor kommunene er liten, gjelder dette lån til private aktører, som utgjør under 20 pst. av utlånene til utleieboliger. På den annen side vil en styrket bostøtteordning bidra til å dempe utleiers lånerisiko. Den samlede økningen i risikoeksponering blir dermed marginal.

For å målrette og samordne overføringene til boligkvalitet er det foreslått å avvikle tilskudd til boligkvalitet (post 581.71) og overføre bevilgningen til tilskudd til kommunikasjon og kunnskapsutvikling (post 581.78), jf. kapittel 6.2.

9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er uenig i omleggingen av boligtilskuddet og går imot overføringen av 100 mill. kroner fra boligtilskuddet (post 581.75) til bostøtte (post 580.70).

Flertallet er uenig i avviklingen av tilskudd til bokvalitet (post 581.71) og overføring av midlene til tilskudd for kommunikasjon og kunnskapsutvikling (post 581.78)

Flertallet mener for øvrig at meldingen skulle hatt et klarere og mer målrettet ambisjonsnivå, og at den skulle stilt bedre økonomiske virkemidler til rådighet for kommunene for å oppfylle de boligpolitiske målene.

Flertallet viser til sine merknader om tiltak under kapittel 1.2, som innebærer betydelig økt satsing på boligsektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at forslagene som er fremmet gradvis skal innarbeides i statsbudsjettet gjennom en opptrapping over fire år. Hvor mye som innarbeides hvert år må sees i sammenheng med den budsjettmessige situasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens fremlegg til boligmelding og de tiltak som her foreslås.

Komiteen viser også til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).