Proposisjonen inneholder forslag om endringer
på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer
som er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.
En fullstendig beregning av det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet for statsbudsjettet blir foretatt to ganger
i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.
Beregningen av det strukturelle underskuddet foretas som et ledd
i en helhetlig gjennomgang av norsk økonomi, blant annet
ved hjelp av makroøkonomiske modeller. En slik gjennomgang
ble sist foretatt i forbindelse med at Nasjonalbudsjettet 2005 ble
lagt fram.
Det blir ikke presentert oppdaterte tall for
det strukturelle underskuddet i proposisjonen. Som omtalt i kapittel
2 er det stor usikkerhet knyttet til utviklingen i enkelte av skattegrunnlagene.
Fram mot Revidert nasjonalbudsjett 2005 vil en få noe bedre
informasjon på dette punktet. Regjeringen vil komme tilbake
med oppdaterte tall for det strukturelle underskuddet i 2004 i statsregnskapet
for 2004 og Revidert nasjonalbudsjett 2005, som en del av en ny,
samlet gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi.
Det oljekorrigerte underskuddet anslås
til 80,6 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter
som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.
Siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst,
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt
med 12,9 mrd. kroner. Denne økningen skyldes i stor grad
reduserte inntekter på 10,2 mrd. kroner, hvorav reduserte skatte-
og avgiftsinntekter utgjør 8,8 mrd. kroner. På utgiftssiden
er det særlig økte utgifter til kommunesektoren
som bidrar til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
er økt med 64,8 mrd. kroner fra saldert budsjett og fram til
nysalderingen. Dette skyldes blant annet at skatter og avgifter
fra petroleumsvirksomheten er økt med 33,0 mrd. kroner
fra saldert budsjett, i hovedsak som følge av høyere
oljepris enn opprinnelig lagt til grunn.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter
anslås til om lag 2 3/4 pst. fra regnskap for 2003.
Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 5,7 pst.
I Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten
anslått til om lag 2 1/4 pst. I Nasjonalbudsjettet
2004 som Regjeringen fremmet høsten 2003, ble det lagt
til grunn en reell, underliggende utgiftsvekst på 2 pst.
fra 2003 til 2004.
Anslag på regnskap 2004 viser et oljekorrigert
underskudd på 80,6 mrd. kroner, som er 14,5 mrd. kroner større
enn i 2003. Fra regnskap 2003 til nysaldert budsjett 2004 har inntektene
(utenom petroleumsvirksomheten) netto økt med drøyt
14 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsinntektene har økt med
nærmere 22 mrd. kroner, mens renteinntektene har falt med
knapt 5 mrd. kroner fra regnskap 2003. Fra regnskap 2003 har utgiftene (utenom
petroleumsvirksomheten) økt med om lag 29 mrd. kroner,
hvorav utgiftsveksten under folketrygden utgjør om lag
8 mrd. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten anslås til 208,3 mrd. kroner,
som i sin helhet overføres til Statens petroleumsfond.
Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved
en overføring fra Petroleumsfondet, avsettes dermed netto
127,6 mrd. kroner i Petroleumsfondet i 2004. Fondets renteinntekter
og utbytte anslås til 34,7 mrd. kroner. Det samlede overskuddet
på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond anslås
dermed til 162,3 mrd. kroner.
Tabell 1.4 Statsbudsjettets
lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2003 og 2004
(mill. kroner)
| Regnskap
2003 | Nysaldert
budsjett 2004 |
Lånetransaksjoner
utenom petroleumsvirksomheten | | |
Utlån, aksjetegning
mv. | 77 100 | 80 335 |
- Tilbakebetalinger | 68 874 | 83 611 |
- Statsbudsjettets
overskudd | -3 306 | 0 |
= Netto finansieringsbehov | 11 531 | -3 276 |
+ Gjeldsavdrag | 4 804 | 47 539 |
= Statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov | 16 336 | 44 263 |
Netto
finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten | | |
Salg av aksjer i Statoil
ASA, avdrag mm. | 0 | 9 859 |
- Utlån,
aksjetegning mv. | 0 | 0 |
= Netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten, overføres til Statens
petroleumsfond | 0 | 9 859 |
Kilde: Finansdepartementet
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås
til 44,3 mrd. kroner i 2004 mot 16,3 mrd. kroner i 2003. Den store økningen
fra 2003 må ses i sammenheng med avdragsprofilen på statens
gjeld med relativt små avdrag i 2003. Statskassen vil i
2004 få 9,9 mrd. kroner i inntekter fra salg av aksjer
i Statoil ASA. Inntektene fra denne finanstransaksjonen overføres
i sin helhet til Statens petroleumsfond.
Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene
på statsbudsjettet for 2004 etter at budsjettet ble vedtatt
i Stortinget høsten 2003. Tabell 1.2 gir en tilsvarende
oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 1.1 Statsbudsjettets
og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner
i 2004 (mill. kroner)
| | Saldert
budsjett 2004, vedtatt høsten 2003 | Endringer
til
og med framleggelsen av Revidert
nasjonalbudsjett 2004 | Endringer
etter Revidert
nasjonal-
budsjett
2004 | Nysaldert
budsjett
2004 |
1. | Statsbudsjettet | | | | |
| A Statsbudsjettets inntekter
i alt | 698 133 | 16 427 | 37 583 | 752 143 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 164 533 | 16 189 | 48 020 | 228 742 |
| A.2 Inntekter
utenom petroleumsinntekter | 533 600 | 238 | -10 437 | 523 401 |
| B Statsbudsjettets utgifter
i alt | 622 412 | 262 | 1 827 | 624 502 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 21 060 | -267 | -340 | 20 453 |
| B.2 Utgifter
utenom petroleumsvirksomhet | 601 352 | 529 | 2 167 | 604 049 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd (A.2-B.2) | -67 752 | -292 | -12 604 | -80 648 |
+ | Overført
fra Statens petroleumsfond | 67 752 | 292 | 12 604 | 80 648 |
= | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 0 | 0 | 0 |
2. | Statens
petroleumsfond | | | | |
| Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra
petroleumsvirksomhet (A.1-B.1),
overføres til Statens petroleumsfond | 143 473 | 16 456 | 48 360 | 208 289 |
– | Overført til statsbudsjettet | 67 752 | 292 | 12 604 | 80 648 |
+ | Renteinntekter
og utbytte i fondet | 27 500 | 4 000 | 3 200 | 34 700 |
= | Overskudd
i Statens petroleumsfond | 103 221 | 20 164 | 38 956 | 162 341 |
3. | Statsbudsjettet
og Statens petroleumsfond samlet | | | | |
| Overskudd | 103 221 | 20 164 | 38 956 | 162 341 |
Kilde: Finansdepartementet
Nysaldert budsjett 2004 viser et oljekorrigert
underskudd på 80,6 mrd. kroner, som er 12,9 mrd. kroner høyere
enn i saldert budsjett.
Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått
eller vedtatt reduserte inntektsbevilgninger som samlet sett utgjør
10,2 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst
(ekskl. petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner). Dette
skyldes i hovedsak lavere anslag for skatte- og avgiftsinntekter.
Nysaldert budsjett 2004 viser at utgiftene siden
saldert budsjett 2004 er vedtatt eller foreslått økt
med netto 2,7 mrd. kroner (ekskl. utgifter til petroleumsvirksomhet
og lånetransaksjoner). Bak dette nettotallet er det mange
utgiftsøkninger og utgiftsreduksjoner av ulik størrelse.
Av større utgiftsøkninger er forslag i denne proposisjonen
på 2,2 mrd. kroner i økte bevilgninger til kommunesektoren
som kompensasjon for bortfall av skatteinntekter. I forhold til
vedtatt budsjett etter bevilgningsendringer i vårsesjonen,
trekker reduserte utgifter til regelstyrte ordninger i folketrygden
på knapt 2 mrd. kroner i motsatt retning.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet anslås til 208,3 mrd. kroner,
som er 64,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett,
og 48,4 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Etter at det er overført 80,6 mrd. kroner til statsbudsjettet,
avsettes det netto 127,6 mrd. kroner i Petroleumsfondet. Inklusive
fondets renteinntekter og utbytte på 34,7 mrd. kroner anslås
Petroleumsfondets overskudd i 2004 til 162,3 mrd. kroner.
I Nasjonalbudsjettet 2005 ble kapitalen i Statens petroleumsfond
anslått til 1 053 mill. kroner ved utgangen av 2004. Anslaget
var blant annet basert på en samlet netto overføring
fra statsbudsjettet til Statens petroleumsfond i år på knapt
134 mrd. kroner. Anslagene i proposisjonen innebærer isolert
sett en reduksjon i netto overføring fra statsbudsjettet
til Petroleumsfondet i 2004 på drøyt 6 mrd. kroner
i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005. Økte
inntekter fra petroleumssektoren trekker kontantstrømmen
opp med 2,7 mrd. kroner, mens økt oljekorrigert underskudd
på 8,9 mrd. kroner trekker overføringene til Petroleumsfondet ned.
Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen
i Statens petroleumsfond var 988 mrd. kroner ved utgangen av 3.
kvartal. En sterkere kronekurs enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet
2005 har trukket avkastningen av fondet regnet i norske kroner ned.
Endelige tall for beholdningen i Petroleumsfondet ved utgangen av året
vil bli presentert i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2004.
Anslag på regnskap viser et brutto
finansieringsbehov på 44,3 mrd. kroner, som er 14,0 mrd.
kroner lavere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.2. Dette skyldes i
stor grad salg av aksjer i Telenor ASA på drøyt
8 mrd. kroner.
Tabell 1.2 Statsbudsjettets
lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2004 (mill. kroner)
| Saldert
budsjett 2004, vedtatt høsten 2003 | Endringer
til
og med framleggelsen av Revidert
nasjonalbudsjett 2004 | Endringer
etter Revidert
nasjonal-
budsjett
2004 | Nysaldert
budsjett
2004 |
Lånetransaksjoner
utenom petroleumsvirksomheten | | | | |
Utlån, aksjetegning
mv. | 64 135 | 14 466 | 1 734 | 80 335 |
- Tilbakebetalinger | 48 844 | 23 024 | 11 743 | 83 611 |
- Statsbudsjettets
overskudd | 0 | 0 | 0 | 0 |
= Netto finansieringsbehov | 15 291 | -8 558 | -10 009 | -3 276 |
+ Gjeldsavdrag | 42 993 | 4 550 | -4 | 47 539 |
= Statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov | 58 284 | -4 008 | -10 013 | 44 263 |
Netto
finanstransaksjoner knyttet til
petroleumsvirksomheten | | | | |
Salg av aksjer i Statoil
ASA, avdrag mm. | 0 | 0 | 9 859 | 9 859 |
- Utlån,
aksjetegning mv. | 0 | 0 | 0 | 0 |
= Netto finanstransaksjoner
knyttet til
petroleumsvirksomheten overføres til Statens petroleumsfond | 0 | 0 | 9 859 | 9 859 |
Kilde: Finansdepartementet
Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med vel 4,2 mrd.
kroner, hvorav om lag 3,2 mrd. kroner skyldes reguleringen av grunnbeløpet
i folketrygden fra 1. mai 2004 i forbindelse med trygdeoppgjøret.
Folketrygdens inntekter er redusert med om lag 1 775 mill. kroner.
Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med om lag
6,0 mrd. kroner i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2004.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet
vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens
finansieringsbehov for 2004 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av
beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.
Folketrygden inngår som en ordinær
del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag
under folketrygden er innarbeidet i proposisjoner fra de respektive
departementene, samt i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2004. Det er i proposisjonen gitt en oversikt
over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller
foreslått for Stortinget i år.
I saldert budsjett for 2004 ble det bevilget
228 256,3 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere
er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt
6 129,4 mill. kroner:
– En økning
på 2 916,9 mill. kroner i forbindelse med behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2004.
– En økning på 3 203,0
mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai
2004, jf. St.prp. nr. 74 (2003-2004) Om trygdeoppgjeret 2004.
– En økning på 9,5
mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 71 (2003-2004)
Om endringar i statsbudsjettet 2004 som følgje av takstoppgjera
for legar, psykologar og fysioterapeutar mv.
I tillegg er det foreslått reduserte
bevilgninger på til sammen 1 997,3 mill. kroner i forbindelse
med nysalderingen høsten 2004, jf. St.prp. nr. 20 (2004-2005)
Arbeids- og sosialdepartementet, St.prp. nr. 22 (2004-2005) Helse-
og omsorgsdepartementet og St.prp. nr. 26 (2004-2005) Barne- og
familiedepartementet.
Tabell 1.8 Statsbudsjettets
og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner
i 2004 (mill. kroner)
| | Anslag på regnskap
2004 i
Gul bok 2005 | Nysaldert budsjett
2004 |
1. | Statsbudsjettet | | |
| A Statsbudsjettets inntekter
i alt | 757 437 | 752 143 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 226 222 | 228 742 |
| A.2 Inntekter
utenom petroleumsinntekter | 531 215 | 523 401 |
| B Statsbudsjettets utgifter
i alt | 623 673 | 624 502 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 20 660 | 20 453 |
| B.2 Utgifter
utenom petroleumsvirksomhet | 603 013 | 604 049 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd (A.2-B.2) | -71 798 | -80 648 |
+ | Overført
fra Statens petroleumsfond | 71 798 | 80 648 |
= | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 0 |
2. | Statens
petroleumsfond | | |
| Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres
til Statens petroleumsfond | 205 562 | 208 289 |
– | Overført til statsbudsjettet | 71 798 | 80 648 |
+ | Renteinntekter
og utbytte i fondet | 34 700 | 34 700 |
= | Overskudd
i Statens petroleumsfond | 168 464 | 162 341 |
3. | Statsbudsjettet
og Statens petroleumsfond | | |
| Samlet overskudd | 168 464 | 162 341 |
Kilde: Finansdepartementet
Regjeringen fremmet 17. september i år
St.prp. nr. 83 (2003-2004) Endringer i statsbudsjettet for 2004
som følge av endret departementstruktur. Stortinget behandlet
proposisjonen 30. september og Finansdepartementet fikk følgende
fullmakt:
"Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt
til å omfordele bevilgninger og andre budsjettfullmakter,
samt justere kapittel- og postinndelingen i statsbudsjettet for
2004 i forbindelse med endringer i departementsstrukturen fra 1.
oktober 2004. Stortinget orienteres om omfordelingen i stortingsproposisjonen om
ny saldering av statsbudsjettet for 2004."
I tråd med fullmakten har Finansdepartementet
foretatt omfordeling av bevilgningene og andre budsjettfullmakter
i ny kontoplan. Der bevilgningen i sin helhet er flyttet til nytt
departement er det lagt til grunn at muligheten til å disponere
overførte midler fra 2003 til 2004 inngår som
en del av flyttingen. En samlet oversikt over endringer i utgifter/inntekter
som følge av ny departementstruktur er gitt i vedlegg 5.
I tillegg er ansvaret for kap. 2541, 2542, 2543, 5704 og 5705 flyttet fra
det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Arbeids-
og sosialdepartementet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at denne innstilling er avgitt på bakgrunn av
foreløpig versjon av St.prp. nr. 31 (2004-2005). Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet for folketrygden
i 2004 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag II under kapittel
7 komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det oljekorrigerte
underskuddet nå anslås til 80,6 mrd. kroner, som
er en økning på 12,9 mrd. kroner siden budsjettet
ble vedtatt høsten 2004.
Dette understreker at det verken er mulig eller
nødvendig å forsøke å finsikte økonomien,
slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder
budsjettbehandlingen. I forbindelse med forhandlinger om statsbudsjettet, fremholder
til enhver tid regjeringspartiene nødvendigheten av å ikke
bruke mer oljepenger enn det som opprinnelig er foreslått
av Regjeringen. Dette først og fremst fordi det angivelig
er viktig av hensyn til rente og kronekurs. Når man så ett år
senere foretar en nysaldering av budsjettet, er det åpenbart
ikke like viktig å forholde seg til den samme "stramheten"
som i det opprinnelige budsjettet.
Disse medlemmer konstaterer derfor
at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger
i et større omfang enn hva som foreslås i ordinært
statsbudsjett.
Disse medlemmer konstaterer videre
at anslaget for den reelle underliggende utgiftsveksten har økt
fra 2 pst. i Nasjonalbudsjettet for 2004 til 2 3/4 pst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at anslagene for statens inntekter er økt med 54 mrd.
kroner fra saldert budsjett høsten 2003 til nysaldert budsjett.
Om lag 64 mrd. kroner er økte inntekter fra oljevirksomheten,
mens øvrige inntekter er drøyt 10 mrd. kroner
lavere enn anslått. Statsbudsjettets utgifter har man truffet
bedre, de er bare økt med 2 mrd. kroner. Anslaget for det
oljekorrigerte underskuddet er økt med 12 mrd. kroner til
81 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at slike
vesentlige endringer i anslagene viser at det er liten grunn til å feste
seg for sterkt til det eksakte beløpet i balansen når
statsbudsjettet behandles.
Disse medlemmer understreker
også at proposisjonen viser den store rikdommen i det norske
samfunnet. På tross av dette finnes det store uløste
oppgaver, i skolevesenet, i samferdselssektoren og på en rekke
andre områder innenfor velferdsstaten. Den store utfordringen
er å skape politisk vilje til å prioritere slike
fellesskapsoppgaver framfor ytterligere økning av den private
rikdommen.
Disse medlemmer påpeker
at det er viktig at salderingsproposisjonen benyttes til å korrigere
bevilgninger i forhold til endrede anslag for utgifter og inntekter.
Dette er særlig aktuelt i forhold til kommunene, der stor
skattesvikt bare delvis blir foreslått kompensert. Det
vises i denne sammenheng til merknader til kapittel 3.1 i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer
at proposisjonen om nysalderingen varsler at Oljefondet må tappes
med ytterligere 12,9 mrd. kroner for å dekke opp skattesvikt
og utgiftsvekst i 2004. Dette medlem er overrasket
og skuffet over at Regjeringen har så dårlig styring
og oversikt som dette viser. Det er særlig bekymringsfullt
at Finansdepartementet ikke har vært i stand til å gjøre
rede for veksten i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
som følge av den økte oljepengebruken når
dette er gjort til det mest sentrale balansebegrepet i behandlingen
av statsbudsjettet. Dette medlem vil også peke
på at Finansdepartementet ikke har sett seg i stand til å besvare
spørsmål fra Senterpartiet om virkningene av det økte
oljepengeforbruket på rentenivå, kronekurs og vilkårene
for konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Dette
medlem mener dette er oppsiktsvekkende ut fra den sterke
kritikk som rettes mot et langt mindre oljepengeforbruk i Senterpartiets
alternative budsjett for 2004.
Dette medlem vil minne om at
Senterpartiet i innstillingen om skattereformen våren 2004
støttet forslaget fra Skauge-utvalget om å opprette
et skatteøkonomisk råd bl.a. for at Stortinget
skal kunne innhente uavhengige utredninger og beregninger som trengs
for å få en konstruktiv opposisjonspolitikk og
en opplyst offentlig debatt.
Dette medlem vil også peke
på den mangelfulle forklaringen på den dramatiske
skattesvikten fra selskapssektoren på 10 pst. fra 2002
til 2003. Dette tyder enten på at departementets prognoseverktøy
er sterkt mangelfullt, eller at man ved behandlingene av budsjettet
bevisst har overbudsjettert skatteinngangen. Dette medlem mener
det er mest nærliggende å tro at denne skattesvikten
har direkte sammenheng med de store inntektstap som store deler
av næringslivet fikk i 2002 og deler av 2003 som følge
av Regjeringens feilslåtte pengepolitikk. Dette
medlem vil minne om at Prosessindustriens Landsforening
har beregnet at norske vareeksportører fikk et netto inntektstap
i disse årene på om lag 30 mrd. kroner. Fiskeri-
og havbruksnæringen beregnet sine tap til 2,5 mrd. kroner.
Det kan umulig være overraskende at slike enorme tap vil
gi seg utslag i skattesvikt i mange år. Dette medlem mener
det er større grunn til å være urolig
over virkningene for bedriftenes egenkapital og deres muligheter
til å sikre og skape arbeidsplasser enn en svakere vekst
i Oljefondet som skattesvikten fører til. Dette medlem vil
også peke på at egenkapitalen i mange selskap
er svekket de senere år ved at uttak av aksjeutbytte er øket
sterkt i påvente av at ny utbytteskatt vil bli innført.
Dette ville vært unngått om den midlertidige utbytteskatten
fra 2001 hadde blitt videreført.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet i sine alternative budsjett de siste år har
brukt 4–5 mrd. kroner mer av Oljefondet enn Regjeringens
forslag for å stimulere til økt sysselsetting,
større verdiskaping og bedre lokale velferdstjenester.
En slik mer offensiv finanspolitikk ville gitt mindre overforbruk
fra Oljefondet i løpet av det enkelte år ved at
skatte- og avgiftsinngangen ville vært høyere
både fra personer og selskaper og at utgiftene over Folketrygden
ville vært lavere. Senterpartiet har i sin begrunnelse
for vårt budsjettarbeid tatt utgangspunkt i at arbeidskraften
er samfunnets suverent viktigste ressurs, og at oljeformuen må brukes
langt mer aktivt, spesielt i nedgangstider, for å stimulere
til full sysselsetting og å foredle arbeidsstyrken. Dette
medlem vil fastholde at det er en slik strategi som best
sikrer inntektene som trengs for å sikre framtidens pensjonsutbetalinger. Dette medlem vil
her peke på nye beregninger som er lagt fram fra Statistisk
sentralbyrå som viser at det ville vært 46 000
flere i arbeid i dag om skattelettelsen som er gitt de siste 4 år,
hadde vært tilført økonomien gjennom
målrettede bevilgninger av den type Senterpartiet har foreslått.
Beregningene viser også at en slik dreining av den økonomiske
politikken ikke ville ført til økt rente eller
høyere kronekurs.