Arbeids- og administrasjonsdepartementet la
den 24. november 2000 fram St.meld. nr. 11 (2000-2001) Om forholdet
mellom embetsverket, departementenes politiske ledelse og andre
samfunnsaktører. Stortingsmeldinga blei fremja etter at
Stortinget i 1995 og 1997 hadde bedt Regjeringa om å sørgje
for klårare retningslinjer for forholdet mellom politikk,
administrasjon og andre samfunnsaktørar.
Stortinget har behandla spørsmålet
to gonger, og begge gongene har ein i hovudsak sett på forholdet mellom
embets- og tenestemenn på den eine sida og den politiske
leiinga i departementa, samt andre samfunnsaktørar, på den
andre sida. Det har ikkje vore føreslått å regulere
situasjonar som kan oppstå mellom den politiske leiinga
og andre samfunnsaktørar, f.eks. dersom ein frå den
politiske leiinga i departementa går over til næringslivet
eller til ein interesseorganisasjon. Denne problemstillinga blei
omtalt i St.meld. nr. 11 (2000-2001).
Trekk ved samfunnsutviklinga har aktualisert
problemstillinga. I den grad det øvste embetssjiktet i departementa
har innsikt i planar, strategiske val mv., vil dette normalt gjelde
i minst like stor grad for den politiske leiinga. Politisk leiing
er departementas ansikt utetter, har vanlegvis eit svært
stort kontaktnett i arbeids- og næringsliv og interesseorganisasjonar
og har ei omfattande innsikt i politiske mål og strategiar.
St.meld. nr. 11 (2000-2001) slo likevel uttrykkeleg fast
at ordninga ikkje vil gjelde for den politiske leiinga i departementa,
og Regjeringa finn det derfor rett å informere Stortinget
om at Regjeringa no vurderer spørsmålet på ein
annan måte.
Med utgangspunkt i St.meld. nr. 11 (2000-2001)
sette Moderniseringsdepartementet 4. januar 2005 i verk retningslinjer
for karantene ved overgang frå politisk stilling til departementsstilling.
Det viktigaste punktet i retningslinjene er at statsrådar,
statssekretærar og politiske rådgivarar ikkje
kan ta til eller gå inn att i stilling som departementsråd,
ekspedisjonssjef eller informasjonssjef i same departement eller
eit anna departement før det har gått høvesvis
seks eller tre månader etter at ein har gått av
som politikar.
Med verknad frå 15. februar 2005 har
Regjeringa vedteke retningslinjer for karantene og saksforbod for embets-
og tenestemenn ved overgang til ny stilling. Med desse retningslinjene ønskjer
Regjeringa å etablere eit regelverk som skal sikre staten
sine interesser samtidig som ein ønskjer å oppretthalde
tilliten ålmenta har til offentleg forvaltning og offentlege embets-
og tenestemenn. Regjeringa vil understreke at ein bør vere
tilbakehalden med å gjere bruk av eit så vidtgåande
verkemiddel, og ein føreset at dette blir nytta i eit svært
avgrensa omfang.
Då familie-, kultur- og administrasjonskomiteen behandla
St.meld. nr. 11 (2000-2001), blei det i Innst. S. nr. 175 (2000-2001)
lagt til grunn at saksforbod er eit verkemiddel som inneber eit
sterkt inngrep i karrieren til kvar einskild. Komiteen bad Regjeringa
komme tilbake med forslag til lovheimel for eit saksforbod.
Regjeringa ser på saksforbod, slik
ein føreset at det blir praktisert, som eit mindre inngripande
verkemiddel enn karantene, og meiner derfor at det må vere
tilstrekkeleg å heimle eit saksforbod i arbeidsavtalen
på lik linje med karantene.
Å innføre eit karanteneregelverk
ved overgang frå ei politisk stilling i departementa til
andre samfunnsaktørar vil gi eit positivt signal og vere
med på å styrke ålmenta si tillit til
forvaltninga og det politiske systemet.
Regjeringa har allereie vedteke at karantenereglar skal
gjelde for embets- og tenestemenn i statsforvaltninga. Det skal
derfor svært tungtvegande grunnar til dersom slike regler
berre skal gjelde for embets- og tenestemenn og ikkje for politiske
stillingar. Regjeringa meiner det ikkje finst nok tungtvegande grunnar for
eit slikt standpunkt.
Det har den siste tida vore stadig meir merksemd
om regulering av overgangar frå offentleg til privat verksemd
(post-employment regulations) både nasjonalt og internasjonalt.
Særleg Europarådet og OECD har, i sine tilrådingar
vedrørande etikkforvaltning, rådd til at desse
overgangane blir regulerte. Regjeringa er av den oppfatning at det
kan verke positivt for rekrutteringa at det finst reglar for ei
uavhengig vurdering ved slike situasjonar, slik at ein unngår
urettmessig mistenkeliggjering.
Det blei tidlegare vurdert, blant anna i St.meld.
nr. 11 (2000-2001), at teieplikta og ansvaret kvar einskild har for å unngå situasjonar
der det kan reisast spørsmål ved deira integritet,
vil vere tilstrekkeleg for å vareta tilsvarande omsyn ved
avgang frå politiske stillingar. Regjeringa meiner at dette
ikkje er tilstrekkeleg, og at det derfor er nødvendig med
karantenereglar også for politikarar.
Moderniseringsdepartementet vil ikkje foreslå at
ein set eit forbod mot at statsrådar, statssekretærar
og politiske rådgivarar får permisjon frå til
dømes nærings- eller arbeidslivsorganisasjonar
eller verksemder, men at ein gjer ei nøye vurdering av
eventuelle habilitetsproblem i samband med stillinga, og at det
vert gjort kjend at vedkomande har permisjon frå ein slik
organisasjon.
Regjeringa ser det som viktig at dei retningslinjer
for karantene mv. som blir gjorde gjeldande for embets- og tenestemenn,
i størst mogleg grad blir lagde til grunn også ved
overgang frå politiske stillingar i departementa til stillingar
utanfor statsforvaltninga.
Hovudlinjene i retningslinjer for embets- og
tenestemenn er mellom anna: Karantene skal berre nyttast i spesielle
tilfelle. Ein skal kunne få karantene i inntil 6 månader
etter at ein har gått av. Likeins er det høve
til å gi saksforbod i inntil eitt år etter avgang.
Med saksforbod meiner ein eit forbod mot at arbeidstakaren involverer
seg i saker eller saksfelt der tidlegare arbeidsgivar er delaktig
i saken eller saksfeltet.
Det vil gjelde ei informasjonsplikt som inneber
ei plikt til ubeden å gi nødvendige opplysningar
til arbeidsgivar om det nye arbeidsforholdet, om ikkje det er klårt
at reglane om karantene eller saksforbod ikkje kan brukast.
Det skal ytast full lønnskompensasjon
i karantenetida. Ein vil ikkje ha krav på godtgjersle ved
saksforbod. I tillegg må pensjon og gruppelivsforsikring
sikrast for karanteneperioden. Departementet tar sikte på å gjere
ei lovendring i pensjonsloven som vil innebere at karantenetid blir
gjort pensjonsgivande.
Ein foreslår ein annan avgjerdsrett
ved vurdering av karantene og saksforbod for politikarane enn for embetsverket.
Regjeringa foreslår at det blir oppretta eit uavhengig
utval som kjem saman ved behov, og som skal avgjere alle saker som
oppstår i samband ved overgang frå ei politisk
stilling i departementa til andre samfunnsaktørar.
Sakene bør førebuast av eit
sekretariat innan embetsverket og vere tilknytt Moderniseringsdepartementet.
Heimel for å påleggje karantene
kan takast inn i tilsetjingsbrev for politiske rådgivarar
på same måte som for embetsverket, mens den for
statsrådar og statssekretærar blir teken inn i
den kongelege resolusjonen ved utnemning.
Det uavhengige utvalet bør opprettes
ved kgl.res. og skal fatte avgjerder i alle saker om overgang frå politiske
stillingar i departementa til andre samfunnsaktørar (utanfor
statsforvaltninga). Retningslinjene for politikarane vil, på same
måte som for embets- og tenestemenn, gjelde overgang til
både private verksemder, uavhengige organisasjonar og verksemder
som heilt eller delvis er eigde av staten slik som statsføretak,
særlovselskap og statlege aksjeselskap.
Regjeringa ønskjer at godtgjersle i
karanteneperioden skal reknast ut på same måte
for politikarar som for embets- og tenestemenn i staten.