Det vises til brev fra Samferdselskomiteen,
mottatt i Fiskeri- og kystdepartementet 21. april 2005.
I brevet stiller komiteen 6 spørsmål
i tilknytning til St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre
siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Nedenfor følger Fiskeri- og kystdepartementets
svar på spørsmål 47.
Kostnadsnivået for innleie av slepebåter
vil variere ut fra ratene i markedet. Disse ratene varierer i stor
grad og styres av aktiviteten i offshorevirksomheten og skipsfarten.
FKD legger her til grunn, som et rent anslag, en rate på 100
000 kroner/døgn.
I svar på spørsmål
44 blir det redegjort for kostnadene ved å leie inn fartøyer
i en statlig slepebåtberedskap etter samme modell som for
beredskapen i Nord-Norge, og dersom slepefartøyene skal
ha kraft til å slepe en 300 000 tonner. Det er viktig å understreke
at kostnadsanslagene på 250 millioner kroner til 1 milliard
kroner som er gitt i spørsmål 44 er basert på den nevnte
døgnraten, for fartøyer med 150 tonn slepekraft. Anslaget
på 250 millioner kroner er gitt for 9 fartøy med
100 tonn slepekraft.
Med hensyn til den tid som er tilgjengelig for å besvare
dette spørsmålet, må det understrekes
at svaret bygger på en forenklet analyse basert på en
rent matematisk utregning over responstid langs kysten. I beregningen
er det lagt til grunn at man har behov for slepebåter med
slepekraft 150 tonn, og at disse har en marsjfart på 13
knop.
Dersom man legger opp til 15 timer responstid
gir dette behov for minst 5 slepebåter for å gi
dekning langs hele kysten (1400 nautiske mil). Senker man responstiden
til 12 timer øker behovet til minst 6 slepebåter,
og setter man krav om 6 timer responstid vil det kreves minst 14
slepefartøyer. Det er viktig å understreke at
dette er en ren matematisk utregning, som ikke tar hensyn til geografiske
forhold.
Kravet til responstid må også sees
i forhold til hvor raskt et havarert fartøy vil kunne drive.
Dersom man tar utgangpunkt i en 300 000 tonner i ballast, i 20 m/s
vind og 1 knop strøm hvor kreftene virker i samme retning og
korteste vei mot land, vil fartøyet drive med 3 knops fart
rett mot land. Dersom fartøyet går 30 nautiske
mil fra kysten vil fartøyet med disse forutsetningene være grunnstøtt
i løpet av 10 timer. For at et slepefartøy skal kunne
være fremme i løpet av 10 timer må ikke
seilingsdistansen være mer enn 104 nautiske mil (inkl.
2 timer til reaksjonstid), og dette gir et behov for minst 7 fartøyer
for å dekke kysten. Det må understrekes at denne
fartøytypen ikke er representativ for dagens trafikk, men
er brukt som en beregning av et worst-case-scenario.
Dersom det samme fartøyet går
12 nautiske mil fra kysten, vil det, med de overnevnte forutsetninger,
kun ta 4 timer før tankskipet treffer land. Dette gir et
behov for minst 27 fartøyer for å sikre beredskap
med 4 timers responstid. I svar på spørsmål
44 ble det oppgitt at en tilsvarende beredskap som i Nord-Norge,
gir behov for 9 slepebåter for å dekke hele kysten.
I den beregning som ble gjort for beredskapen i Nord-Norge ligger
til grunn at et fartøy på 20 000 tonn fullastet
driver med en hastighet av 1,4 knop. Dette gir, når trafikken
går 12 nautiske mil fra kysten, en responstid på 8,5
timer, og det er dette som er grunnlaget for estimatet om 9 fartøyer.
Når det gjelder kostnaden for beredskapen
estimeres den her til 36,5 millioner kroner årlig per fartøy
i helårig beredskap, gitt en døgnrate på 100
000 kr/døgn. Dersom staten leier flere slepefartøyer
av denne størrelsen, som det er få tilgjengelige
av i Norge, vil dette påvirke ratene i stor grad, ikke
bare i det norske markedet, men også på verdensmarkedet.
Det vil også være mulig at det må bygges
flere fartøyer for å imøtekomme en slik
etterspørsel.