Regjeringen slutter seg til hovedprinsippene
i forslaget om modernisert folketrygd fra flertallet i Pensjonskommisjonen,
men ser at det kan være behov for endringer og videre utredninger
på enkelte punkter. Regjeringen tar ikke stilling til konkrete
opptjeningsregler for ny inntektspensjon, og foreslår
ikke i denne meldingen konkrete beløpsgrenser og satser
i et nytt pensjonssystem. Etter Stortingets behandling av denne meldingen
vil imidlertid Regjeringen komme tilbake med et konkret forslag
til utforming av folketrygden der en ser folketrygden og en obligatorisk
supplerende pensjonsordning i sammenheng. Her vil også forslag om
detaljerte opptjeningsregler fremmes.
Regjeringen foreslår at folketrygden
skal videreføres som en bærebjelke i det framtidige
velferdssamfunnet og at en pensjonsreform skal bygge på følgende
hovedprinsipper:
1. En modernisert folketrygd
med en tydeligere sammenheng mellom inntekt og pensjon, som stimulerer
til arbeid. Det vil si en folketrygd med livsløpsopptjening
og større grad av proporsjonalitet enn i dagens folketrygd.
Opptjeningen gjelder fra første krone og opp til en øvre
grense, og settes til en nærmere fastsatt prosentsats av årlig
inntekt. Jo flere år som yrkesaktiv, desto høyere
blir kompensasjonsgraden, og omvendt.
2. Reglene om pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid
forbedres. Regjeringen legger i utgangspunktet opp til at det gis
opptjening tilsvarende tidligere arbeidsinntekt med et tak tilsvarende
fødselspengegrunnlaget. Uansett tidligere inntekt sikres
en høyere minimumsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid
enn det som følger av dagens regler. Regjeringen vil også foreslå tilbakevirkende
omsorgsopptjening i dagens folketrygd, og vil komme med et konkret
forslag etter at Stortinget har behandlet denne meldingen.
3. Alle får hvert år
godskrevet opptjening i folketrygden av pensjonsrettigheter fra
egen inntekt og basert på omsorgsarbeid på en
pensjonskonto. Den årlige opptjeningen bygges opp til en
beregnet pensjonsformue. Kontoen vil vise hvordan den enkeltes pensjonsrettigheter
utvikler seg over tid som følge av ny opptjening og regulering
i takt med lønnsutviklingen. Pensjonsformuen omgjøres
ved pensjonering til en livsvarig ytelse ved å dele formuen
på forventet gjenstående leveår. En pensjonskonto
som viser at den enkeltes pensjonsrettigheter vokser år
for år, styrker den enkeltes eierskap til pensjonssystemet.
4. Alle sikres en garantipensjon uansett
tidligere arbeidsinntekt. Nivået settes lik dagens minstepensjon,
og differensieres som i dag etter sivilstand (105 408 kroner for
enslige og noe lavere pr. person for gifte/samboende).
Garantipensjonen avtrappes mot opptjent inntektspensjon. På denne måten
målrettes garantipensjonen mot de som trenger det mest.
Avtrappingen skjer gradvis, slik at også personer med lave
inntekter får pensjon ut over garantinivået.
5. Det innføres et delingstall
som sikrer at folketrygdens utgifter blir om lag upåvirket
av at levealderen i befolkningen øker. For en gitt pensjonsalder innebærer
delingstallet at den årlige pensjonen blir noe lavere hvis
nye kull av pensjonister forventes å leve lenger. Den enkelte
kan kompensere for dette ved å arbeide lenger. Delingstallet
skal være likt for kvinner og menn, noe som særlig
er til fordel for kvinner siden kvinner i gjennomsnitt lever lenger
enn menn. Hver enkelt gis informasjon om konsekvensen av delingstallet
for egen pensjon i god tid før pensjonering.
6. Det foreslås å innføre
fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden fra 62 år.
Samtidig åpnes det for å kombinere arbeid og pensjon
uten avkorting mot arbeidsinntekt. Den årlige pensjonen
tar utgangspunkt i at den beregnede pensjonsformuen fordeles over
forventet antall gjenværende leveår for det årskullet
man tilhører. Samlet pensjonsutbetaling som pensjonist
blir dermed om lag like stor uavhengig av når en tar ut
pensjonen. Jo lenger en fortsetter i arbeid, desto høyere
blir den årlige pensjonen og omvendt. Den enkelte må selv
dekke hoveddelen av kostnadene dersom han eller hun velger å gå av
tidlig. Det gis årlig informasjon til den enkelte om forventet
pensjonsnivå ved ulike pensjoneringstidspunkt. For å gi
flere adgang til tidlig uttak av folketrygdpensjonen, vil Regjeringen
også fremme en alternativ modell som gir en videre adgang
til å benytte den fleksible pensjonsordningen enn i Pensjonskommisjonens
forslag. Et slikt alternativ vil bety en økning i andelen
som kan ta ut hele eller deler av den opptjente pensjonen før 67 år
sammenliknet med Pensjonskommisjonens forslag. I den alternative
modellen foreslås det videre at den øvre aldersgrensen
på 70 år for å tjene opp pensjon i folketrygden
fjernes.
7. Regjeringen vil sikre gode muligheter
for fleksibel pensjonering. Det skal imidlertid alltid lønne
seg å arbeide, og det legges derfor opp til en vurdering av
den statlige støtten til supplerende tidligpensjonsordninger
i forbindelse med oppfølgingen av Regjeringen Jaglands
brev til partene i arbeidslivet våren 1997 om eventuell
utfasing av opptjeningsrettigheter i folketrygden for AFP-pensjonister
fra og med 2007. Uavhengig av denne vurderingen vil partene i arbeidslivet
stå fritt til å avtale tillegg til folketrygden,
herunder videreføre de bidrag arbeidsgiver og arbeidstaker
i dag yter i forbindelse med AFP. Utbetalingene til denne ordningen
beløp seg i 2003 til om lag 6 mrd. kroner, hvorav privat sektor
stod for om lag halvparten. Statens samlede bidrag til ordningene
i privat sektor, inkludert verdien av skattefordelene og pensjonspoengene
i folketrygden, var knapt 1 mrd. kroner.
8. Den enkeltes opparbeidede pensjonsrettigheter reguleres
i takt med lønnsutviklingen, noe som vil framgå av
de årlige kontoutskriftene, der en også anslår
hva pensjonen vil utgjøre ved pensjonsuttak fra ulike alderstrinn.
Løpende utbetalte alderspensjoner reguleres årlig
med en faktor som tilsvarer gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.
Dette sikrer pensjonistenes kjøpekraft og en del av den generelle
velstandsutviklingen.
9. Det etableres et Statens pensjonsfond
basert på Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. I
de årlige budsjettdokumentene til Stortinget presenteres
utviklingen i fondet målt i forhold til størrelsen på statens
pensjonsforpliktelser i folketrygden. Dermed vil det framgå at
pensjonsforpliktelsene i betydelig grad vil overstige verdien av
Pensjonsfondet selv om alle oljeinntektene settes inn i fondet.
Pensjonene i folketrygden skal imidlertid fortsatt finansieres løpende
over statsbudsjettet etter hvert som de kommer til utbetaling ("pay
as you go"-prinsippet). En fondsløsning som mer direkte knytter
sammen fondskapitalen med pensjonsforpliktelsene, vil kunne gi svært
store årlige svingninger i statens utgifter ved endringer
i oljepris, kapitalavkastning og pensjonsforpliktelser.
10. Handlingsregelen for bruken av oljeinntekter
videreføres som den operative retningslinjen for finanspolitikken.
Gjennom handlingsregelen sikter en mot en langsiktig, jevn og forsvarlig
innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. En innretting
av budsjettpolitikken med sikte på at de ufonderte forpliktelsene
knyttet til alderspensjonen ikke skal øke som andel av
landets verdiskaping, slik Pensjonskommisjonen foreslår,
er ikke egnet som en operativ rettesnor for finanspolitikken fra år
til år. Til det vil årlige endringer i oljepris,
kapitalavkastning og pensjonsforpliktelser kunne gi for store årlige
svingninger i offentlige budsjetter. Det vil imidlertid bli redegjort
for utviklingen i forholdet mellom fondskapitalen og pensjonsforpliktelsene
i budsjettdokumentene til Stortinget, på linje med utviklingen
i generasjonsregnskapet og andre beregninger for den langsiktige
handlefriheten i statsfinansene.
11. Regjeringen går inn for å etablere
en obligatorisk supplerende pensjonsordning på toppen av
modernisert folketrygd. Dette kan skje ved at en stiller minstekrav
til de eksisterende supplerende pensjonsordningene eller ved en
innskuddsordning for alle. Hvilken modell som endelig bør
velges, må ses i sammenheng med den helhetlige pensjonsreformen
en kommer fram til i forbindelse med behandlingen i Stortinget.
12. De offentlige tjenestepensjonsordningene
bør tilpasses modernisert folketrygd, slik at disse tjenestepensjonsordningene
ikke motvirker effektene av pensjonsreformen. Et offentlig utvalg
med deltakelse bl.a. fra partene i arbeidslivet får som
mandat å utrede en ny tjenestepensjonsordning for offentlig
sektor. Utvalgets forslag til modell skal ligge innenfor samme økonomiske
ramme som dagens ordning.
13. Særaldersgrenser knyttet til
bestemte yrkesgrupper foreslås gjennomgått i samarbeid
med partene i arbeidslivet.
14. Folketrygdens uførepensjonsordning
utredes nærmere av et eget utvalg. Regjeringen kommer tilbake
med konkret forslag om teknisk videreføring av ordningen
med etterlattepensjon.
15. Som hovedregel blir det i dag ikke
tatt hensyn til opptjente pensjonsrettigheter ved skilsmisse. Det er ønskelig
at det i større grad tas hensyn til verdien av pensjonsrettigheter
i forbindelse med skifte av felleseie enn i dag. Regjeringen tar
sikte på å sikre dette gjennom praktikable regler
i ekteskapsloven.
16. Modernisert folketrygd innfases gradvis.
Et alternativ kan være Pensjonskommisjonens forslag om ikrafttredelse
fra 2010, der personer som er født i 1950 eller tidligere
får pensjonsopptjening fullt ut etter dagens system. Personer
som er født i 1965 eller senere, får sin pensjon
fullt ut beregnet etter det nye systemet. Personer som er født
i årene 1951-1964, vil få pensjon forholdsmessig
basert på henholdsvis dagens system og nytt system. Regjeringen
vil i det videre arbeid også vurdere en lengre innfasingsperiode.
Forslagene om delingstall, fleksibel pensjonering og endret indeksering
foreslås i utgangspunktet å tre i kraft fra 2010.
Disse forslagene vil gjelde både dagens system og nytt
system.
Hovedprinsippene ovenfor samsvarer i all hovedsak med
den brede enigheten om en pensjonsreform i Pensjonskommisjonen.
Forslagene må også ses som et ledd i Regjeringens
generelle satsing på å styrke arbeidslinjen. Alternativet
til en pensjonsreform som bidrar til å dempe veksten i
pensjonsutgiftene, vil være en desto strammere politikk
på andre områder gjennom økte skatter
eller kutt i de offentlige utgiftene.
Regjeringen vil imidlertid fremme en alternativ modell
for fleksibel pensjonering som gir flere adgang til å ta
ut tidligpensjon. Dette kan skje ved at det gis adgang til å ta
ut hel eller delvis pensjon fra 62 år, selv om pensjonen
på uttakstidspunktet blir lavere enn garantipensjonen,
og ved at adgangen til tidlig uttak av pensjon knyttes til den samlede
ytelsen fra folketrygden og supplerende pensjonsordninger. I forbindelse med
vurderingen av den statlige støtten til AFP-ordningen,
jf. punkt 7 ovenfor, vil det også bli vurdert innført en
overgangsordning som gir personer som går av med tidligpensjon
og som har mer enn 40 opptjeningsår i dagens folketrygd,
uttelling for disse. Regjeringen vil også foreslå tilbakevirkende
omsorgsopptjening i dagens folketrygd, og ikke bare i modernisert
folketrygd. Regjeringen vil komme tilbake med et konkret forslag
etter at Stortinget har behandlet denne meldingen. Videre foreslår
Regjeringen at det etableres en ordning for obligatorisk pensjonssparing
som kommer i tillegg til folketrygden. Den nærmere utformingen
av en slik obligatorisk tilleggsordning vil på samme måte som
for dagens supplerende pensjonsordninger, måtte ses i sammenheng
med utformingen av alderspensjonen i folketrygden, både
mht. ytelsesnivå, ytelsesprofil og adgang til fleksibel
pensjonering. Hvilken modell som endelig bør velges, må derfor
ses i sammenheng med den helhetlige pensjonsreformen en kommer fram til
i forbindelse med behandlingen i Stortinget.
Pensjonskommisjonen anslo at de forslagene som
ble lagt fram, ville bidra til å redusere utgiftene til
alderspensjon i folketrygden med om lag 20 pst. i 2050 målt i
forhold til utviklingen i BNP for Fastlands-Norge. Regjeringen legger
til grunn omtrent samme innsparing på lang sikt. Gunstigere
opptjeningsregler for de som har utført ulønnede
omsorgsoppgaver før dagens ordning ble innført
i 1992, samt en videre tilgang til ordningen med fleksibel pensjonering
vil imidlertid kunne gi noe høyere pensjonsutgifter i den
første perioden etter 2010 enn med Pensjonskommisjonens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige
om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St.meld. nr.
12 (2004-2005):
"Dagens pensjonssystem står overfor
store og økende økonomiske utfordringer gjennom
svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige
pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens
pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider,
blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt
og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon.
Det er derfor behov for en pensjonsreform."
Folketrygdens alderspensjon skal fortsatt bestå av
en grunnsikring (garantipensjon) og en inntektsavhengigtilleggspensjon.
Alderspensjonen i folketrygden skal bygge på prinsippet
om at det skal lønne seg å arbeide. Det må derfor være
en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen,
og alle år må telle med. folketrygdens alderspensjon
må ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller.
Avtalepartene er enige om at utformingen av
en ny alderspensjon i folketrygden skal bygge på at:
– De som
har hatt lite eller ingen inntekt skal fortsatt sikres en pensjon
på nivå med dagens minstepensjon.
– De som har hatt lave inntekter
skal få mer igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens
system, slik at det blir færre minstepensjonister. Det
betyr at de som har hatt en jevn inntekt på mellom 2 og
4 G i 40 år skal få en høyere pensjon
enn med dagens folketrygd.
– De som etter 40 år
i yrkeslivet har hatt inntekter i underkant av gjennomsnittet for
heltidsansatte må ikke få en lavere alderspensjon
enn med dagens system. Det betyr at personer som har en jevn inntekt
på mellom 4 og 5 G i 40 år ikke skal ha en lavere
pensjon enn de ville ha fått med dagens folketrygd. Etter
43 år i yrkeslivet vil disse inntektsgruppene få en
høyere pensjon enn i dag.
– Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening. Omsorgsopptjeningen
skal utformes slik at alle som innfrir kravene til omsorgsopptjening
får en minste pensjonsopptjening på 4,5 G. Pensjonsopptjening
ut over minstenivået skal utformes slik at den premierer
arbeidsinnsats. Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimulanser
til en skjev fordeling av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn. Svar
på spørsmål 15 fra Arbeiderpartiet viser eksempel
på en alternativ modell for omsorgsopptjening.
– Regjeringen arbeider videre
med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening for
omsorgsarbeid også i dagens folketrygd.
– Vernepliktige gis pensjonsopptjening.
– Regjeringen vurderer pensjonsopptjening
for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag.
– Folketrygdens ytelser under
sykdom og arbeidsledighet, herunder ufrivillig deltidsarbeidende
som mottar dagpenger, gis pensjonsopptjening på linje med
lønnsinntekter.
En modell for pensjonsopptjening i folketrygden som
både har en god fordelingsprofil og som gir pensjonsopptjening
for alle årene i arbeidslivet kan utformes på flere
måter, blant annet enknekkpunktmodell og
modell med grunnpensjon og jevn opptjening av pensjonsrettigheter
over grunnpensjonen. I en knekkpunktmodell gir den laveste delen
av inntekten en høyere pensjonsopptjening som andel av
inntekten enn den høyeste delen av inntekten. Eksempler
på en slik type modell finnes i svar på spørsmål
8 fra Arbeiderpartiets fraksjon der Finansdepartementet har regnet
på to varianter av denne typen modell, modell A og B. I
begge modellene gir alle år i arbeidslivet pensjonsopptjening. Modell
A gir en inntektspensjon som tilsvarer 1,7 pst. av inntekten opp
til 3 G og 0,8 pst. av inntekten mellom 3 og 8 G. I denne modellen
avkortes garantipensjonen mot inntektspensjonen på samme
måten som i pensjonskommisjonens forslag til modernisert
folketrygd. Modell B gir en inntektspensjon som tilsvarer 2,3 pst. av
inntekten opp til 2 G og 0,7 pst. av inntekten mellom 2 og 8 G.
Garantipensjonen avkortes fullt ut mot inntektspensjonen.
I en modell med en grunnpensjon og jevn opptjening gir
all inntekt over grunnpensjonen samme pensjonsopptjening. Eksempler
på denne typen modell er forslaget til modell D i svar
på spørsmål 23 fra Arbeiderpartiets fraksjon.
I modell D får alle en grunnpensjon tilsvarende dagens
minstepensjon på 1,79 G for enslige og 1,62 G for par,
og en inntektspensjon på 0,85 pst. av inntekten ut over
grunnpensjonen.
Det gis ikke pensjonsopptjening for inntekter
over 8 G i noen av modellene.
Tabell 1 viser sammenhengen mellom pensjon og inntekt
i dagens folketrygd, modernisert folketrygd modell A, B og D etter
43 år med jevn inntekt. Tabellen og de øvrige
beregningene fra Finansdepartementet viser at både modell
A, B og D gir en bedre fordelingsprofil enn pensjonskommisjonens
forslag til modernisert folketrygd.
Tabell 1: Inntekt og pensjon
med dagens folketrygd, modernisert folketrygd modell A, B og D etter
43 år. Kroner i hele tusen.
Inntekt
i G | Inntekt | Dagens
folketrygd (enslige) | Dagens
folketrygd (gifte) | Modernisert folketrygd (alle) | Modell A (alle) | Modell B (alle) | Modell D (enslige) | Modell D (gifte) |
3,0 | 176 000 | 108 000 | 99 000 | 120 000 | 133 000 | 134 000 | 131 000 | 125 000 |
4,5 | 265 000 | 145 000 | 136 000 | 142 000 | 159 000 | 160 000 | 163 000 | 157 000 |
6,0 | 353 000 | 182 000 | 173 000 | 190 000 | 190 000 | 187 000 | 196 000 | 189 000 |
8,0 | 470 000 | 199 000 | 190 000 | 253 000 | 230 000 | 222 000 | 239 000 | 232 000 |
12,0 | 705 000 | 232 000 | 223 000 | 253 000 | 230 000 | 222 000 | 239 000 | 232 000 |
Regjeringen må utforme en pensjonsmodell
med en fordelingsprofil som ligger nær opp til profilen
i modell A, B og D.
Figur 1 viser fordelingsprofilen i dagens folketrygd, modernisert
folketrygd og modell A, B og D for en enslige som har hatt en jevn
inntekt gjennom 43 år.
Figur 1: Sammenhengen mellom
lønn og pensjon i dagens folketrygd, modernisert folketrygd,
modell A, B og D etter 43 års opptjening. Tall i grunnbeløp
i folketrygden (G).
Det følger av modellene at etter 43 år
vil alle med jevne inntekter mellom 2 og 8 G få en høyere
pensjon enn med dagens folketrygd.
Det innføres obligatorisk tjenestepensjon
i arbeidsforhold. Loven trer i kraft 1. januar 2006.
Ordningene utformes innenfor lov om foretakspensjon
og lov om innskuddspensjon.
Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold
skal omfatte alle arbeidstakere som oppfyller kravene til medlemskap
etter lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon. Kravet
om tjenestepensjon for ansatte som også delvis er eiere
må avklares nærmere.
Regjeringen vurderer hvordan det kan etableres
gode kontrollordninger som kan sikre at alle bedrifter tilbyr tjenestepensjon
til sine ansatte.
De obligatoriske ordningene må utformes
slik at det blir enkelt å utvide dem, slik at de ikke hindrer
videreføring av eksisterende tjenestepensjonsordninger
og slik at det blir enkelt for små og mellomstore bedrifter å opprette
og administrere ordningene.
I den obligatoriske ordningen er arbeidsgiver
pålagt å betale et innskudd på minst
2 pst. av lønnen over 1 G for den enkelte arbeidstaker.
Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert ordning, skal kostnadene
til premier i de andre ordningene tilsvare et innskudd på 2 pst.
av lønn over 1 G. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale
at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie
i pensjonsordningen.
For bedrifter som hittil ikke har hatt tjenestepensjon, kan
innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medføre
en økonomisk belastning. Regjeringen bes vurdere nærmere
de økonomiske og administrative konsekvensene for disse.
Det må være mulig for flere
foretak å opprette en felles innkjøpsordning for
tjenestepensjoner. En innkjøpsordning kan opprettes gjennom
avtale mellom foretakene eller gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet.
Innkjøpsordningen kan på vegne
av medlemsforetakene inngå avtaler om kjøp av
pensjonsprodukter fra forsikringsselskaper, banker og andre tilbydere.
En slik felles innkjøpsordning må kunne omfatte
både lovpålagte minimumsordninger, avtalte tilleggsytelser
for alle medlemsforetakene og tilleggsytelser som medlemsforetakene
selv kan velge om de vil ha.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
med eventuelle lovendringer som måtte være nødvendig
for å opprette slike fellesordninger, og bes særlig
om å vurdere:
– en avtalt
standard pensjonsordning for alle medlemsforetakene
– felles kapitalforvaltning, rentegaranti
mv.
– felles administrasjon av tjenestepensjonene
– avtaler om medregning av tjenestetid
når en arbeidstaker bytter jobb fra et medlemsforetak til
et annet
– avtaler om premieutjamning knyttet
til alder og kjønn mellom medlemsforetakene.
Avtalepartene har under behandlingen av St.prp.
nr. 68 (2004-2005) gått inn for at det så snart
som mulig skal åpnes for at flere foretak skal kunne opprette
en felles pensjonskasse etter modell av de interkommunale pensjonskassene.
Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon,
må lovverket for tjenestepensjonsordningene tilpasses den
nye folketrygdmodellen. Det vil blant annet være nødvendig å se
nærmere på hvilke konsekvenser innføring
av livsløpsbasert opptjening, delingstall og ny indeksering
i folketrygden bør få for utformingen av tjenestepensjonsordningene.
Det vil også være nødvendig å se
nærmere på regelverket for midlertidig ansatte
og deltidsansatte.
Det opprettes snarest mulig et fripoliseregister,
og Regjeringen vurderer hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger
kan samles.
Det åpnes for kjønns- og aldersnøytrale
premier i tjenestepensjoner i privat sektor.
Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av
sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres.
Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon,
må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den
nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene,
men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering.
Den endelige tilpasningen skal skje gjennom
forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.
Pensjonsordningene til statsråder,
stortingsrepresentanter mv. må tilpasses en ny folketrygdmodell.
Stortinget tar ikke nå stilling til
om forpliktelsene til Statens Pensjonskasse skal fonderes. Før
Stortinget tar stilling til fondering av Statens Pensjonskasse,
må det gjøres en grundig vurdering av blant annet
utviklingen av Statens Pensjonskasse som selskap, konkurransen om
tjenestepensjonene til fristilte offentlige virksomheter, mobiliteten
i arbeidsmarkedet og mulighetene for kostnadskontroll i offentlig
sektor.
Enkeltmannsforetak skal også kunne
opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner.
Det arbeides videre med endringer i lov om innskuddspensjon
(eventuelt etter lov om foretakspensjon) slik at ordningene også åpnes
for foretak med færre enn 2 sysselsatte. Tilslutning til
en slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig
næringsdrivende og andre med eierinteresser i foretak.
Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv
tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemessig
likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant
annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.
Det må være en tidligpensjonsordning
for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de
som har hatt lave inntekter. En slik ordning må bygge videre
på AFP-ordningen.
Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statens samlede økonomiske
bidrag i AFP-ordningen videreføres. Eventuelle endringer
i AFP-ordningen kan først skje etter forhandlinger med
partene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dette vil være
en oppfølging av regjeringens brev til partene i tariffoppgjøret
i 1997, hvor enkelte elementer i AFP-ordningen ble varslet revurdert
i 2007.
I tillegg til at AFP-ordningen videreføres,
arbeides det videre med en allmenn fleksibel tidligpensjonsordning
i folketrygden. Stortinget tar ikke nå stilling til hvordan
et slikt framtidig tidligpensjonssystem i folketrygden skal se ut,
men ber Regjeringen komme tilbake til hvordan dette kan utformes
etter at uførepensjonen er utredet og etter at hovedtariffoppgjøret
i 2006 er avsluttet. Grunnlaget for vurderingen bør blant
annet være at:
– det skal
lønne seg å jobbe for de som er over 62 år
– det skal være bedre
muligheter til å kombinere pensjon og arbeid
– den øvre grensen for
pensjonsopptjening på 70 år fjernes. Særaldersgrensene
i privat og offentlig sektor må vurderes.
Den alminnelige pensjonsalderen må ikke
reduseres, og arbeidstakere over 62 år må motiveres
til fortsatt arbeidsinnsats. Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv
må videreføres så det blir mulig for
eldre arbeidstakere å fortsette i jobb. Staten må i
samarbeid med partene i arbeidslivet utforme tiltak for en seniorpolitikk som
motiverer godt voksne arbeidstakere til å fortsette i arbeid,
og arbeidsgivere til å ansette og beholde disse arbeidstakerne.
Som et ledd i å sikre bærekraft
i pensjonssystemet innføres en ordning med levealderjustering
(delingstall) som innebærer at pensjonsalderen i folketrygdens alderspensjon
justeres med endring i forventet levealder. Den enkelte kan motvirke
effekten av delingstall ved å arbeide lenger.
Etter at pensjonsreformen er trådt
i kraft, justeres løpende pensjoner i folketrygden med
et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.
Opparbeidede pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten.
Garantipensjonen lønnsindekseres justert for utviklingen
i levealder.
Petroleumsfondet og Folketrygdfondet omgjøres
til et pensjonsfond.
Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å vurdere
om pensjonssystemet bør få en mer selvstendig rolle
i forhold til de øvrige statsfinansene, og hvordan dette
eventuelt kan gjøres. Regjeringen skal også vurdere
hvordan den rollen det nye pensjonsfondet har som bufferfond for
de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden, kan styrkes. Videre
skal Regjeringen vurdere en egen pensjonspremie i skattesystemet,
som synliggjør at dette er sparing til egen alderdom.
En ny uføretrygdordning utredes nærmere
av et eget utvalg, og må ses i sammenheng med tidligpensjonsordningene.
Uføretrygden skal også i den
nye ordningen justeres i takt med lønnsveksten.
Berettigelsen av en etterlattepensjon i folketrygden vil
være avhengig av om alderspensjonen i framtiden vil bli
samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere eller
ikke. Dette spørsmålet må derfor utredes
videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell
i folketrygdens alderspensjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet konstaterer at den inngåtte avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre om pensjonsreform lar flere sentrale problemstillinger
stå fortsatt uløste, i tillegg til at omleggingen
til pensjonsforlikets modernisert folketrygd vil innebære
et langt mer komplisert system enn i dagens allerede kompliserte
folketrygd. I forhold til Regjeringens opprinnelige forslag er det
mange grupper som vil tape på omleggingen, og det fremstår
for disse medlemmer som uklart hvilke konsekvenser
pensjonsforliket får for disse grupper.
Disse medlemmer vil i utgangspunktet
avvise modernisert folketrygd som prinsipp, men bidra til mindre
endringer innenfor dagens system, slik det vil fremgå av disse
medlemmers øvrige merknader i denne innstilling.
Disse medlemmer mener at besteårsregelen
på en utmerket måte tar vare på de hensyn
som forlikspartene forsøker å tilgodese gjennom å lage
"hull" i den foreslåtte alleårsregelen. Disse
medlemmer står derfor fast ved at besteårsregelen
bør videreføres som prinsipp og at alleårsregelen
følgelig avvises. Disse medlemmer viser
til at innføring av en alleårsregel til erstatning
for den nåværende besteårsregelen i og for
seg, isolert sett, medfører en klarere sammenheng mellom
arbeidsinnsatsen hele livet og den pensjonsytelsen man
vil motta. Disse medlemmer viser imidlertid til at
pensjonsforliket fjerner det meste av denne sammenhengen. Pensjonsforliket
innebærer at det slås flere "hull" i alleårsregelen,
blant annet ved at de som har hatt lite eller ingen inntekt likevel
skal sikres en god pensjon, at de som har hatt inntekter under gjennomsnittet
likevel skal ha samme pensjon som i nåværende
folketrygd, at omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening, at vernepliktige
gis pensjonsopptjening, og at sykepenger og dagpenger skal gi pensjonsopptjening. Disse
medlemmer mener at det er helt riktig og nødvendig å lage
alle disse "hullene" i alleårsreglen. Samtidig blir dermed
imidlertid mye av poenget med alleårsregelen borte. Alle
"hullene" gir samlet sett en pensjonsopptjening som forsøker å ligne
mest mulig på besteårsregelen. Disse medlemmer mener
derfor det vil være bedre, og enklere, å beholde besteårsregelen
fremfor å innføre en hullete alleårsregel
som i seg selv inviterer til å lage enda flere "hull" etter
hvert som mer eller mindre dokumenterbare behov for endringer dukker
opp på den politiske agenda i de kommende år. Disse
medlemmer viser også til at forliket lar være å lage
det viktigste "hullet" i alleårsregelen, nemlig å sikre
pensjonsopptjeningen for akademikere med lange studier. Det rimer
dårlig med nasjonens behov om å satse på kunnskap
at nettopp de som skal oppmuntres til å skaffe seg kunnskapen
er de samme som nå straffes av pensjonsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til at det innføres obligatorisk tjenestepensjon
i arbeidsforhold med virkning fra 1. januar til tross for at det
ikke er gjennomført noen utredning om økonomiske
konsekvenser av dette for de arbeidsgivere som pr. i dag ikke tilbyr
tjenestepensjon til sine ansatte. Disse medlemmer viser
her til sine merknader i kapittel 8.2 i denne innstilling. Disse medlemmer mener
at det er direkte uansvarlig å innføre obligatorisk
tjenestepensjon uten ytterligere utredning av virkningene. Den direkte
effekten av innføringen er at alle lønnskostnader øker
med minst 2 pst. Dette kan være nok til at mange arbeidsplasser
forsvinner. For mange arbeidstagere betyr dette at det som nå blir
forespeilet dem som et ekstra gode knyttet til arbeidsforholdet,
viser seg å bli det enkelttiltaket, som på toppen
av en allerede presset lønnsomhet i flere bransjer bringer
folk ut i arbeidsledighet.
Disse medlemmer viser videre
til at forliket innebærer at de offentlige tjenestepensjonsordninger videreføres,
og at det er eksplisitt forutsatt av partene i forliket at tilpasning
til den nye folketrygdmodellen ikke skal svekke de offentlige tjenestepensjonene.
Når forlikspartnerne har valgt å avstå fra
muligheten til også å reformere de offentlige
tjenestepensjonene, betyr dette at all innsparing i offentlige utgifter
til pensjoner skal belastes ansatte i privat sektor. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader i kapittel 9.2 i denne innstilling.
Disse medlemmer har merket seg
at forlikspartene vil videreføre AFP-ordningen i tillegg
til den varslede tidligpensjonsordningen i folketrygden. Disse medlemmer mener
at en videreføring av AFP-ordningen, slik den fungerer
i dag, er helt i strid med forlikspartenes uttalte målsetning
om at den alminnelige pensjonsalderen ikke må reduseres
og at arbeidstakere over 62 år må motiveres til
fortsatt arbeidsinnsats. Disse medlemmer fastholder
at AFP-ordningen må endres slik at den samsvarer med sitt
opprinnelige formål, og viser for øvrig til sine
merknader og forslag i kapittel 7.2. i denne innstilling.
Disse medlemmer har merket seg
at forlikspartene legger til grunn at fremtidens pensjonister ikke skal
få ta del i den alminnelige velferdsutviklingen. Disse
medlemmer sikter her til beslutningen om at løpende
pensjoner i folketrygden skal justeres med et gjennomsnitt av lønns-
og prisveksten. Disse medlemmer viser her til sine
merknader i kapittel 6.2 i denne innstilling.
Disse medlemmer er også skuffet
over at forlikspartene ikke ser behovet for å vurdere endringer
i uførepensjoneringssystemet. Disse medlemmer viser
her til sine merknader i kapittel 11.2 i denne innstilling.
Disse medlemmer viser til slutt
til at pensjonsforliket dessverre ikke innebærer noen avklaring
med hensyn til en reell, men delvis, fondering av folketrygdens
forpliktelser. Disse medlemmer viser her til sine
merknader i kapittel 10.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet viser til avtalen om pensjonsreform mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre.
Disse medlemmer understreker
at denne avtalen forutsetter et arbeidsliv som tar imot eldre arbeidstakere
med åpne armer. Dessverre er ikke det virkeligheten. På tross
av at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fått gjennomslag
for bedre fordeling i pensjonssystemet og tjenestepensjon
for alle, vil innføring av levealderjustering (delingstall)
og manglende justering av pensjonene i takt med lønnsutviklingen
ramme mange hardt. Øker forventet levetid med de anslåtte
5 årene fram til 2050, vil delingstallet alene redusere
verdien av den enkeltes pensjon med 18 pst. I tillegg vil manglende
justering av pensjonene i tråd med lønnsutviklingen
i gjennomsnitt redusere verdien av pensjonen med 8 pst. Totalt fjernes
dermed anslagsvis en fjerdedel av befolkningens pensjoner gjennom
denne avtalen.
Disse medlemmer registrerer at
avtalepartnerne mener den enkelte kan løse dette problemet
med å jobbe lenger. Forutsetningen for dette er at det
faktisk finnes jobber for et stort antall mennesker som nærmer seg
70 år, og at disse jobbene er av en slik art at eldre arbeidstakere
får anledning til å bidra på egne premisser.
For mange av dem som rammes hardest av denne innstrammingen, er
dette helt urealistisk. Høytlønte vil løse
dette gjennom supplerende pensjonsordninger og privat sparing som
gjør tidligpensjon til et realistisk alternativ. De med
lavere inntekter og mange med midlere inntekter vil ikke ha økonomisk
rom til sparing til pensjonstilværelsen. Det er denne gruppen
av hjelpepleiere, bussjåfører, butikkpersonale
og rengjørere som må jobbe flere år ekstra
for å motvirke effekten av delingstallet. Dessverre er
mange av disse utslitt etter et langt yrkesliv, og ute av stand
til å jobbe etter pensjonsalder. Og blant dem som faktisk
orker, opplever de fleste at de ikke får jobb sjøl
om de ønsker det. På denne måten skyves
regninga for pensjonsinnsparingen over på eldre arbeidstakere
uten evne eller mulighet til å kompensere gjennom flere år
i arbeidslivet. Disse medlemmer understreker at dette
er svært usosialt.
Urettferdigheten blir enda klarere når
man ser på faktisk levealder i ulike yrker. Det er betydelig
forskjell, og forskjellen samsvarer i stor grad med nivået
på forventet pensjonsalder. En mannlig renholder har forventet
levealder på 71 år, mens grupper som leger, arkitekter
og lektorer har forventet levealder over 80 år (Samfunnsspeilet
3, 2004). Innføring av delingstall betyr i stor grad at
de med kortest levealder straffes med lavere pensjon for at de med
høyest pensjon lever lenge. Disse medlemmer tar
avstand fra dette.
Disse medlemmer påpeker
at løftet om at alle skal få 66 pst. av sluttlønn
i pensjon, gjelder før effekten av delingstall og lavere
justering av pensjonene regnes inn. Korrigert for effekten av dette,
reduseres pensjonsprosenten til under 50. Særlig for arbeidstakere
i offentlig sektor innebærer dette en betydelig svekkelse
av dagens pensjonsordning. Sett i forhold til samfunnet for øvrig
vil framtidas pensjonister i større grad enn i dag være
en underklasse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
glade for at samtlige partier i Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet,
nå er enige i at pensjonsmodellen foreslått av
Pensjonskommisjonen ga en altfor dårlig fordeling, og nå går
inn for en pensjonsmodell som har samme fordelingsprofil som Sosialistisk
Venstrepartis pensjonsmodell. Dette er en sterk forbedring av pensjonsreformen
i forhold til Regjeringens forslag, som har disse medlemmers støtte.
Det påpekes likevel at dette bare delvis oppveier de usosiale
effektene av innføring av delingstall.
Disse medlemmer støtter
innføring av obligatorisk tjenestepensjon, og viser i denne
sammenheng til sine merknader til kapittel 8. Disse medlemmer støtter
også en videreføring av AFP-ordningen, og viser
i denne sammenheng til sine merknader til kapittel 7.
Komiteen viser for øvrig
til sine merknader nedenfor under de enkelte punkter.