13.16 Andre tekstforslag og merknader frem­kommet under komiteens behandling

13.16.1 Strategi for økt skogavvirkning

Komiteen viser til at skognæringa er en av landets største eksportnæringer og representerer en stor verdiskaping. Den har også i framtida en stor og langsiktig mulighet i internasjonale markeder. De senere års arbeid med eget verdiskapingsprogram for næringa har vært meget vellykket. Imidlertid er det grunn til å være bekymret for at den positive utviklingen vi har sett på markedssiden ikke vil kunne utvikles på grunn av manglende tilgang til virke.

Komiteen viser til at det foregår arbeid for å snu utviklingen. Bl.a. har skognæringa i Nord- og Sør-Trøndelag engasjert Norsk senter for bygdeforskning til å gjennomføre en større undersøkelse. Prosjektet er kalt "Den nye skogeieren" og vil være avsluttet i løpet av 2006.

Komiteen mener situasjonen for verdiskapingen knyttet til skog er viktig, og foreslår derfor at det settes i gang et arbeid med å utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning. Dette arbeidet må inkludere hele næringskjeden fra skogen og industrien og gjerne i samarbeid med fylkene.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning av skog."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil slå fast at det viktigste incitamentet for å øke avvirkningen av skog ligger i skattesystemet. Dette medlem viser til egen merknad og forslag i Innst. O. nr. 125 (2004-2005) om at inntekter fra skogbruket skal beskattes som kapitalinntekt.

13.16.2 Veksthusnæringen

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at kostnadsnivået, strukturforskjeller og klimaforskjeller gjør at gartnerinæringen er helt avhengig av et stabilt importvern for å kunne opprettholde sin konkurranseutsatte produksjon.

Dette medlemvil understreke viktigheten av å øke satsningen og tilretteleggingen mht. bruk av biologiske bekjempningsmidler i veksthus. Som et ledd i å opprettholde og videreutvikle en ren og miljøriktig norsk produksjon, må det også satses på forskning og veiledning, samt anvendelse av nye og mer miljøriktige plantevernmidler.

Dette medlem peker på at det innbetales i størrelsesorden 85 mill. kroner årlig i miljøavgift på plantevernmidler. Dette medlem er av den oppfatning at en større del av avgiftsmidlene må tilbakeføres til næringen slik intensjonene var.