Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen
budsjettet for 2005, som en del av budsjettforliket mellom regjeringen
og Fremskrittspartiet, vedtok å bevilge 5 mill. kroner
til restaurering av hurtigruteskipet "Gamle Finmarken". Videre ble
det vedtatt å be Nordland fylkeskommune sette ned et utvalg
for å utrede hvordan hurtigrutens historie og "Gamle Finmarken"
skal tas vare på.
Flertalletviser
til Dokument nr. 8:121 (2002-2003) som ble fremmet av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, hvor det ble det foreslått å gi
hurtigruteskipet "Gamle Finnmarken" status som hurtigrutemuseum
under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.
Flertallet vil be Regjeringen, i tråd
med intensjonene i Dokument nr. 8:121 (2002-2003), bidra til at
utredningen fra Nordland fylkeskommune blir ferdigstilt så snart
som mulig slik at Stortinget kan behandle den i forbindelse med
statsbudsjettet for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at staten slettet gjelden til AS
Gardermobanen etter ferdigstillelse av banen, slik at selskapets økonomi
skulle bli enklere. Videre konstaterer disse medlemmer at
kapasiteten hos NSBs tog i Oslo-området er sprengt, særlig
i rush-tiden, samtidig som AS Gardermobanen har ledig kapasitet
på sine tog. Disse medlemmer viser til at det
har blitt gjort en rekke initiativ fra lokalt hold i Akershus om
at AS Gardermobanen må tilrettelegge et tilbud til pendlere
slik at offentlige investeringer innen jernbane blir fullt ut unyttet.
I tillegg er det et faktum at Gardermobanens tog legger beslag på en
stor del av jernbanenettkapasiteten i Oslo-området, noe
som gjør det umulig for NSB å sette inn flere
tog for å øke sin kapasitet. Lokale initiativ
har ikke nådd frem i saken, og disse medlemmer mener
derfor at Regjeringen må utrede muligheten for en slik økt
kapasitetsutnyttelse og bedring av tilbudet til lokale pendlere.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om utvidelse av AS Gardermobanens tilbud til også å gjelde
pendlere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i mange sammenhenger hevdes at når det er liten
kapasitetsreserve i anleggsbransjen, vil ikke flere bevilgninger
vil veibygging gi flere veier men kun føre til lønnspress
og derved kunne bidra til inflasjon. Disse medlemmer aksepterer
en slik situasjonsbeskrivelse, men mener likevel at en særskilt organisering
og finansiering av større prosjekter kan omgå en
slik situasjon. Det meste av arbeidet som gjøres om bord
i skip og plattformer på norsk kontinentalsokkel følger
et noenlunde fast skjema ved at man er på arbeid 12 timer
pr. døgn (lørdag som søndag) i 14 dager
for deretter å ha fri i opptil 4 uker. Anslagsvis to arbeidslag
jobber hver sin 14. dag. Arbeidstagerne kommer også fra
hele landet idet det normale er at arbeidsgiver dekker reisekostnader
fra hjemsted til skip eller plattform.
Hvis større samferdselsprosjekter ble
organisert på tilsvarende måte og utlyst på internasjonale
anbud, ville utenlandske arbeidstagere kunne stå for gjennomføringen
av større prosjekter uten vesentlig innvirkning på norsk
innenriksøkonomi, og uten press på lønninger eller
arbeidsmarked. Arbeidstagerne vil bo i midlertidige eller flyttbare
bo-systemer og reise til hjemlandet under friperioden og derfor
kunne sikre at større prosjekter som for eksempel 4 felts
motorvei Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Kristiansand, bygging
av Stadt-tunnel osv., fremskyndes i forhold til Nasjonal Transportplan.
Finansiering kunne skje over et eget utenlandsbudsjett for investeringer
og kjøp av utstyr som ikke har noen negativ makroøkonomisk
innvirkning på norsk økonomi.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2006 fremme forslag om å fremskynde større
samferdselsprosjekter som egner seg for en særskilt organisering
gjennom internasjonale anbud basert på arbeid etter turnusordninger
som benyttes på norsk sokkel."
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
avisene er blitt utsatt for stadig hardere angrep fra statens side
de senere årene. Både 2005 og de to neste årene
vil lokalavisene og de meningsbærende avisene oppleve en
kraftig portoøkning som i seg selv vil svekke økonomien
i avisene betydelig.
Dette medlem ser økningen
av avisportoen som et angrep på våre demokratiske
tradisjoner, og på Bygde- og Kyst-Norge. Det må også nevnes
at lokalavisene er viktige for næringslivet i
distriktene. Lokalavisene er en viktig del av bedrifters og privatpersoners kunngjørings-
og markedsføringsapparat.
Dette medlem vil påpeke
at de lokale fådagersavisene har over 1 000
ansatte, deriblant svært mange kvinner med høyere
utdannelse som ellers ville hatt problemer med å få seg
arbeid i distriktene. Hvor mange arbeidsplasser de lokale fådagersavisene
akkumulerer er vanskelig å si.
Dette medlem mener det er uholdbart
at Posten i tillegg til å benytte sin monopolsituasjon
til å kjøre opp distribusjonsomkostningene til
avisene, og særlig de lokale fådagersavisene og
de meningsbærende avisene, også driver med knallhard
konkurranse for å konkurrere ut disse avisene som markedsføringsapparat.
Dette medlem mener det er en
viktig side av saken at Postens DM, produksjon og utsending av flygeblad
og reklame i dag er blitt en av Postens viktigste inntektskilder,
og står for en omsetning på ca. 6 mrd. kroner.
Denne satsingen gjør Posten til en ny og direkte konkurrent
til lokalavisene, og mange i avisbransjen mener at Posten prøver å utnytte
sin monopolstilling til å ødelegge et av to av
lokalavisenes økonomiske fundament, inntektene fra annonsering.
Dette medlem mener Regjeringen
bør se nærmere på Postens portovirksomhet
overfor aviser.
Dette medlem mener det er betenkelig
hvis Posten arbeider etter en økonomisk strategi som på sikt
vil sanere Distrikts-Norge for de avisene som Stortinget har vedtatt
skal opprettholdes fordi de er viktige for en framtidsrettet og
demokratisk utvikling i landet.
Dette medlem ser med bekymring
på at Posten, som et resultat av den nyliberalistiske politikken
til Regjeringen og stortingsflertallet, har ført norsk
presse opp i et hjørne. Regjeringen og stortingsflertallet
presser stadig på for å få Posten til å drive
med stadig større overskudd som går inn i statskassen.
Denne strategien fører til at lokalavisene føler
seg kontinuerlig utsatt for "utpressing" av statsbedriften Posten.
Dette medlem påpeker
at man skal være klar over at lokalavisene er viktige for
at det skal være trivelig å bo i distriktene. Dette
medlem mener forslaget om å øke portoen
på aviser kan føre til nedleggelse av aviser og
noe som vil gjøre det enda litt verre å bo i Distrikts-Norge.
Dette medlem mener at pressestøtten
og økningen i portoen må ses i sammenheng. Enkelte
aviser har opplevd at distribusjonskostnadene har økt med
66 pst. fra 2000 til 2004. Fra 2003 til 2004 var økningen
for mange langt over 20 pst. For flesteparten av de lokale fådagersavisene
har portoøkningen vært mye høyere enn
pressestøtten, og portoutgiftene er i dag mye høyere
enn pressestøtten for disse avisene.
Enkelte aviser har forlatt Postens distribusjonsnett, men
meningsaviser som blir distribuert i distriktene og over hele landet,
ofte med noen få abonnenter i hver bygd, har ikke anledning
til det. Dette er aviser som er viktig for en demokratisk utvikling
av landet. Det gjelder aviser som Dagen, Vårt Land, Fiskaren
og Nationen. Og det gjelder de fleste lokalaviser.
Dette medlem mener Stortinget
ikke bør stimulere til eller drive en politikk som tillater
at statsbedriften Posten har en strategi som i sin konsekvens river bort
det økonomiske fundament som må til for at vi fortsatt
skal ha en mangfoldig og rik presseflora.