12.1 Sammendrag

Eiendomsforvaltningsutvalget leverte sin innstilling NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle i november 2004. Utvalgets arbeid var knyttet til mang­lende vedlikehold av den kommunale og fylkeskommunale bygningsmassen. I utredningen stilles det blant annet opp mål og kriterier for god eiendomsforvaltning i kommunesektoren. Dette er mål og kriterier som kommunesektoren kan ta i bruk umiddelbart. Departementet vil blant annet følge opp utvalgets forslag knyttet til økonomireglene i kommuneloven, noe som vil gi økt kunnskap om kommunal eiendomsforvaltning.

Regjeringen tar sikte på å videreføre rentekompensasjonsordningen for skoleanlegg. Ved utgangen av 2005 vil det da gjenstå 5 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner. Disse skal etter planen fases inn i de fire påfølgende årene.

Kommunal- og regionaldepartementet anser også oppfølgingen av tiltak knyttet til Eiendomsforvaltningsutvalgets utredning, både enkeltvis og samlet, til å være bidrag til byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for elevene.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at en undersøkelse gjennomført av Eiendomsforvaltningsutvalget viste at 70 pst. av kommunene og nær 80 pst. av fylkeskommunene vurderer tilstanden for sin bygningsmasse som god eller meget bra. Undersøkelsen avdekket imidlertid at det er store variasjoner kommunene imellom.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at KS har rekna etterslepet på vedlikehald av bygningar i kommunesektoren til om lag 40 mrd. kroner. Fleirtalet meiner dette er eit særs alvorleg signal om at mange kommunar og fylkeskommunar utset naudsynt vedlikehald på grunn av ein trong kommuneøkonomi. Fleirtalet har merka seg at eit av forslaga frå Eiendomsforvaltningsutvalget er å tilføra kommunane 1 mrd. kroner ekstra pr. år i fem år. Fleirtalet viser vidare til at KS meiner det er behov for ein plan som går over 20 år og der kommunane vert tilført 2 mrd. kroner årleg. Fleirtalet meiner låneordningane til skulebygg og kyrkjebygg vil vera til hjelp for dei kommunane som har høve til å nytta desse ordningane, men er sterkt usamd med Regjeringa i at desse tiltaka er tilstrekkelege. Fleirtalet viser til sine respektive kommuneopplegg for 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti registrerer at Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse gir ingen indikasjoner på at et høyere inntektsnivå fører til en bedre tilstand for bygningene. Undersøkelsen viser til at skolebygg anses å være blant de bygg som har den beste tilstanden, mens kirkebygg vurderes å være i dårligst forfatning. Disse medlemmer trekker den konklusjon at låneordningen for skolebygg, som ble opprettet i 2002, har fungert etter hensikten. Disse medlemmer har forventninger til at en tilsvarende låneordning for kirkebygg, som ble opprettet i statsbudsjettet 2005, også skal få positiv effekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at KS har løftet etterslepet i vedlikehold fram som et område hvor det kreves ekstraordinære midler. Det vises til at dette etterslepet har bygget seg opp gjennom flere tiår. Disse medlemmer vil først og fremst fremheve at vedlikehold av kommunale bygg er et kommunalt ansvar, og at mange kommuner har gjort en god jobb med vedlikehold av bygningsmassen. Dersom det nå skulle settes av ekstraordinære midler, mener disse medlemmer at de kommunene som har fulgt opp vedlikeholdet ville bli den tapende part. I tillegg mener disse medlemmer at det vil føre til ubalanse og manglende incentiver for fremtidige prioriteringer av vedlikehold lokalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om byggvedlikehold for skolebygg. Disse medlemmer peker på at behovet for oppussing og opprusting av skolebygg antas å være betydelig større enn det som dekkes av planlagt rentekompensasjonsordning, som har en total investeringsramme på 15 mrd. kroner. Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legge frem uavhengige analyser av samlet behov for nødvendig opprusting av skolebygg, for å sikre elevenes skolemiljø i henhold til opplæringslovens kapittel 9a, med tilhørende plan for finansiering. Disse medlemmer minner om at ordningen er ment å være avdragsfri de fem første årene, og ber derfor også om at det i Kommuneproposisjonen for 2007 gis en vurdering av økonomiske virkninger for de kommuner som påbegynner tilbakebetaling og en vurdering av om det er nødvendig med ytterligere finansieringsbistand fra staten.