Fra 1. januar 2004 erstattet den generelle
momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner den begrensede
ordningen, som hadde vært i drift siden 1. mai
1995. Formålet med ordningen er å nøytralisere
de konkurransevridninger som kunne oppstå som følge
av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer
og tjenester fra private nå blir økonomisk likestilt
med kommunal egenproduksjon.
Det var forutsatt at ordningen skulle finansieres
av kommunesektoren selv gjennom en engangsreduksjon i de frie inntektene.
Det knytter seg en viss usikkerhet til beregningene
av uttrekket. Derfor varslet departementet i budsjettproposisjonen
for 2004 at man i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2005 ville komme tilbake til en vurdering av det totale uttrekksbeløpet
når de samlede kompensasjonskravene fra kommunesektoren
og private virksomheter var kjent.
Tallene fra Skattedirektoratet viser at samlet
momskompensasjon ble vel 9,3 mrd. kroner. Dette tilsvarer anslaget
som lå til grunn for det samlede uttrekket.
Kommunene har fått utbetalt noe høyere
og fylkeskommunene noe lavere momskompensasjon enn opprinnelig beregnet.
I forbindelse med etterregning av uttrekket
av rammetilskuddet i forbindelse med den nye momskompensasjonsordningen
som ble innført i 2004, omdisponeres 50 mill. kroner i
2005 fra kommunenes rammetilskudd til fylkeskommunenes rammetilskudd.
For enkelte kommuner og fylkeskommuner kan trekket
i rammetilskuddet ha vært betydelig høyere enn
det som er mottatt i momskompensasjon. En særskilt vurdering
av disse kommunene/fylkeskommunene vil bli foretatt til
høsten. Det settes av 100 mill. kroner på skjønnstilskuddet
som en engangsbevilgning til å kompensere disse kommunene/fylkeskommunene.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 70 mill.
kroner på kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. De
resterende 30 mill. kroner dekkes innenfor rammen av skjønnstilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at et flertall i Stortinget vedtok å innføre
en generell momskompensasjonsordning for kommuner og fylkeskommuner
fra 2004. Flertallet var imot denne omleggingen,
fordi det nye systemet ikke var tilstrekkelig utredet og fordi det
er et ytterligere press for kommunene til å konkurranseutsette
tjenestene sine.
Flertallet viser til at en foreløpig
oversikt over trekk og kompensasjon for kommuner og fylkeskommuner
tyder på at det ikke er en rettferdig fordeling. Flertallet vil
peke på at kommunene har fått utbetalt noe høyere
og fylkeskommunene noe lavere momskompensasjon enn opprinnelig beregnet.
Videre har enkelte kommuner og fylkeskommuner fått et betydelig
høyere trekk enn det som er mottatt i momskompensasjon. Flertallet vil
understreke at det er nødvendig å korrigere ordningen
både for fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner,
og for den enkelte kommune og fylkeskommune. Flertallet mener
det i statsbudsjettet for 2006, når de endelige regnskapstallene
foreligger, må fremlegges en oversikt over trekk og kompensasjon
for de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Videre må det
være en oversikt over refordeling for å korrigere
eventuelle skjevheter. Flertallet vil videre understreke
at korrigeringen av ordningen må innebære et varig
lavere uttrekk, ikke bare korrigering for 2005.
Flertallet mener ordningen gir
utilsiktede fordelingsvirkninger kommunene imellom, store svingninger
i kompensasjon knyttet til investeringer, og fører med
seg mer administrasjon og byråkrati. Flertallet mener
ordningen må endres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at stortingsflertallet
vedtok å innføre momskompensasjon for kjøp
av tjenester i 2004, jf. Innst. S. nr. 5 (2003-2004). Formålet
med denne ordningen er at momsen ikke skal påvirke kommunenes valg
av tjenesteleverandører. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig for ordningen at uttrekk skjer på en
tilfredsstillende måte og gir de tilsiktede virkninger
om ordningen ikke skal komme i miskreditt. Disse medlemmer viser
til at Kommunal- og regionaldepartementet i etterberegningene
har sammenstilt de samlede kompensasjonskravene i 2004 med de opprinnelige
beregningene. Disse medlemmer har merket seg at kommunene
ser ut til å motta noe mer i kompensasjon enn det samlede
trekket, noe som skyldes at kompensert merverdiavgift for investeringer
ble høyere enn det man hadde forutsatt. Disse medlemmer har
merket seg at fylkeskommunene samlet sett kommer ut med et negativt
avvik.
Disse medlemmer vil holde fast
på prinsippet om at momskompensasjonsordningen skal være
et "null-sum-spill" også for den enkelte kommune og ikke
gi utilsiktede virkninger. Disse medlemmer er tilfreds
med at det i Revidert nasjonalbudsjett 2005 er foreslått
bevilget ekstra skjønnsmidler til formålet. Disse
medlemmer viser til departementets brev av 15. november
2004 til kommuner og fylkeskommuner der det signaliseres at utfallet
av ordningen for den enkelte kommune og fylkeskommune skal vurderes
når reviderte regnskapstall foreligger i midten av juni 2005.
Dersom det viser seg å være grunnlag for å gjøre justeringer
i det kortsiktige uttrekket, vil det bli foretatt korreksjoner. Disse
medlemmer forutsetter at ingen kommuner vil tape på ordningen
knyttet til drift i det enkelte år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at momskompensasjonsordningen knyttet til investering får
en rettferdig fordeling.
Disse medlemmer viser til at
intensjonen med momskompensasjonen var å nøytralisere
de konkurransevridninger som kan oppstå som følge
av merverdiavgiftsystemet, ved at kommunenes kjøp av varer
og tjenester gjennom private blir gjennom ordningen likestilt med
kommunal egenproduksjon.
Disse medlemmer har vært
tilhengere av denne endringen, men har registrert at den har fått
enkelte utilsiktete utslag, og disse medlemmer er
derfor glad for at et samlet storting tidligere har gitt uttrykk for
at alle kommuner og fylkeskommuner skal kompenseres krone for krone
for det eventuelle utilsiktete tap. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng også vise til Fremskrittspartiets merknader
om denne saken i St.prp. nr. 64 (2003-2004) Kommuneproposisjonen
2005 og i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ved salderingen
av statsbudsjettet for 2005 påse at det skjer en eventuell
refordeling av uttrekk og kompensasjon i ordningen med momskompensasjon."