9.1 Sammendrag

Kommunesektoren har gjennomgått betydelige endringer de siste årene. Hoveddrivkreftene bak disse omstillingene har blant annet vært behov for kvalitetsutvikling, oppgaveendringer og ressurspress. Kommunesektoren har møtt disse utfordringene med en rekke virkemidler. De viktigste av disse er endret organisering (færre nivåer, flere og mer selvstendige resultatenheter, mer profesjonalisert ledelse, bestiller/utfører-organisering, nye politiske styringsformer), sterkere brukerfokus (økt vekt på service og møtet med publikum, økt bruk av brukertilfredshetsundersøkelser, mv.), mer målrettet arbeid med kvaliteten i tjenestene, mer bruk av konkurranse og sterkere vektlegging av måling på alle nivåer. Regjeringen mener at det er grunn til å gi honnør til sektoren for et omfattende utviklingsarbeid som har gitt resultater. Samtidig er det viktig å understreke at moderniseringsarbeidet må fortsette og intensiveres, og at det er store forskjeller i hvor langt den enkelte kommune har kommet. Regjeringen mener at det er mange eksempler på kommuner som driver godt utviklingsarbeid, og en hovedutfordring framover blir å redusere forskjellen mellom de gode og de mindre gode kommunene.

I tillegg til å bidra til gode rammevilkår og økt kommunalt handlingsrom, dreier Regjeringens politikk for modernisering i kommunesektoren seg om å støtte kommunalt omstillings- og utviklingsarbeid. Regjeringen har de senere årene bidratt til dette gjennom ulike prosjekter, blant annet videreutvikling av KOSTRA, kommunenettverk for fornyelse og effektivisering, Referansekommuneprosjektet, Stifinnerprogrammet og veiledning knyttet til ulike former for konkurranseutsetting. I tillegg er det på oppdrag fra Regjeringen gjennomført en rekke studier som gir nyttig kunnskap både for stat og kommuner i omstillingsarbeidet. Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for modernisering som vil presentere moderniseringsambisjonene for neste stortingsperiode. Her vil det bli lagt vekt på å identifisere tverrgående tiltak, legge til rette for økt valgfrihet, i større grad legge opp til målinger for å fange opp brukertilfredshet, kvalitet og effektivitet, og legge til rette for gjennomføring av igangsatte reformer.

9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig med omstilling av offentlig sektor for å få best mulig velferdstjenester for innbyggerne. Flertallet mener målet med fornyelsesarbeidet i kommunesektoren skal være å bruke mindre ressurser på administrasjon og mer på tjenester og velferd for å gi innbyggerne en tryggere og enklere hverdag. Flertallet vil understreke at kravet til effektivisering ikke må gå på bekostning av kvaliteten på tilbudet. Endrings- og utviklingsarbeid i kommunene må sette søkelyset på kvalitetsutvikling, nye samarbeidsrelasjoner, kompetanseutnyttelse og produktivitetsforbedringer gjennom aktiv medvirkning fra de ansatte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at de offentlige velferdsordningene våre er viktige for å sikre utjevning og fordeling. Dette flertallet mener privatisering av offentlige velferdstilbud innebærer at det offentlige fraskriver seg ansvaret for at alle får like muligheter og samme trygghet. Dette flertallet mener markedets logikk og mekanismer ikke er egnet til å løse viktige oppgaver som utdanning, helse og omsorg innenfor et solidarisk fellesskap. Forsøk på å skape markeder for velferdstjenester fører derfor til kostbare, byråkratiske og upraktiske løsninger. Derfor sier dette flertallet nei til privatisering og konkurranseutsetting av grunnleggende velferdstjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig i at det vil være et stort behov for omstilling og nytenkning i kommunesektoren, samt at sterkere og mer robuste kommuner vil være en forutsetning for å kunne opprettholde et likeverdig tjenestetilbud og et velfungerende lokaldemokrati i alle deler av landet.

Disse medlemmer vil påpeke at økt konkurranse om arbeidskraft og kompetanse, større forventninger fra innbyggerne til tjenestetilbudet, den demografiske utviklingen, begrensede økonomiske ressurser og tilpassing til ny teknologi vil være de største utfordringene for kommunesektorene de nærmeste årene. Særlig vil dette være utfordrende for de mange små kommunene. Skal kommunesektoren klare å møte disse utfordringene, må omstillingen i retning av større brukertilpasning, mer effektiv ressursutnyttelse og mer robuste kommuneorganisasjoner ytterligere forsterkes. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er grunn til å gi honnør til sektoren for et omfattende utviklingsarbeid som gir resultater, men det må understrekes at dette arbeidet må fortsette, og intensiveres. Det er disse medlemmers vurdering at det er store forskjeller i endringsevne og resultater enkeltkommunene imellom. Det vil derfor være av stor betydning at det legges til rette for at kommunene kan ta i bruk den kunnskap som er utviklet i de senere år om hva som kjennetegner den gode kommunen. Disse medlemmer er positiv til at Regjeringen vil legge fram en handlingsplan der moderniseringsambisjonene for neste stortingsperiode presenteres.

Disse medlemmer viser til at på oppdrag fra blant andre Kommunal- og regionaldepartementet, har TNS Gallup foretatt en stor kommuneundersøkelse. Formålet med undersøkelsen var å få vite hva innbyggerne i kommunene mener om tjenestene de mottar. Undersøkelsen viser at innbyggerne er mer fornøyd med tjenestene nå enn de var for et år siden. Både i denne undersøkelsen og ved tidligere undersøkelser er det barnehagetilbudet, fysioterapeuttjenesten og folkebibliotekene som innbyggerne er mest fornøyd med. Videre er også innbyggerne godt fornøyd med eldresentrene, kino, legetjenestene og kvaliteten og tilgjengeligheten på drikkevannet. Disse medlemmer vil videre vise til at undersøkelsen viser at de som faktisk bruker tjenestene er mest fornøyde, mens de som er mest kritiske er de som ikke benytter tjenestene til kommunene.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at kommunene i landet vårt gis mulighet til å gjøre lokale valg, lokale prioriteringer, og ved dette at også innbyggerne gis en mulighet til selv å velge hvordan den enkelte kommune skal løse velferdsoppgavene. Disse medlemmer vil presisere at Konkurranseutsetting og brukervalg vil føre til bedre kvalitet på tjenestene. Når ulike tjenesteytere må konkurrere med hverandre, vil det bli økt fokus på kvalitet. Disse medlemmer er også opptatt av at økt brukervalg fører til økt brukermedvirkning, og gir mer makt til hver enkelt innbygger. Disse medlemmer er opptatt av at det å ha noe konkurranse og det å ha større grad av valgfrihet, også innebærer at offentlig sektor lærer av andre driftsformer, noe som er positivt for å utvikle kvaliteten i tjenestene. Konkurranseutsetting og dermed økt brukervalg og valgfrihet betyr innflytelse og kontroll over egen hverdag og mulighet til å gå fra å være passiv mottaker til å være aktiv bruker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at i en nylig utgitt rapport fra Statskonsult ble det slått fast at det offentlige (stat, fylkeskommuner og kommuner) har et gjennomsnittlig effektiviseringspotensial på 20 pst., noe som tilsvarer om lag 45 mrd. kroner i besparelser for hele offentlig sektor. Disse medlemmer vil understreke at det er gjennom konkurranseutsetting at man kan ha et håp om å hente ut denne potensielle innsparingsgevinsten.

Disse medlemmer vil videre vise til at studier fra blant andre OECD, Sandbekk-utvalgets innstilling (NOU 2000:19), SNF og ECON understreker at konkurranseutsetting gir i hovedsak følgende positive effekter:

• – Utløser kostnadsmessige gevinster.

• – Tvinger frem en tydeliggjøring/synliggjøring av kvalitet.

• – Tvinger frem profesjonalisering av offentlige bestillinger og kjøp av tjenester.

• – Kan ha en smitteeffekt på andre offentlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at endrings- og utviklingsarbeidet i kommunene i tiden framover må gjøres i samarbeid med de ansatte.

Disse medlemmer mener det er lite troverdig av Regjeringen å snakke om valgfrihet, når mange med store behov mangler tilbud eller får altfor lite hjelp. Det er fremdeles ventelister til sykehjemsplass i mange kommuner og derfor helt meningsløst å snakke om valgfrihet så lenge tilbudet mangler. Disse medlemmer mener det er behov for bedre behovsdekking, mer medbestemmelse fra brukere på hva slags hjelp en skal få og hvordan tildelte timer og hjelp skal brukes, samt mulighet til å klage og bytte hjelper hvis en ikke er fornøyd.

Dette må ligge til grunn for brukertilpassing av kommunale tjenester. Disse medlemmer vil peke på at hvis valgfrihet til sykehjemsplass skal være reell, må det være en konstant overkapasitet av plasser. Dette er verken økonomisk forsvarlig eller realistisk.

Disse medlemmer betrakter i motsetning til Regjeringen ikke omsorgs- og opplæringsoppgaver som en vare som kan settes ut på anbud. Disse medlemmer er uenig i det ensidige fokus på konkurranseutsetting og privatisering og markedstenkningen som ligger til grunn for Regjeringens politiske løsninger for kommunesektoren. Disse medlemmer vil blant annet vise til rapporten fra Asplan Analyse som viser at kostnadene ved konkurranseutsetting er betydelige og ikke lønner seg på sikt. Rapporten viser at omstillinger fungerer bedre i samarbeid med de ansatte.

Disse medlemmer viser til boken "Omsorg som vare" av Rolf Rønning. Rønning har forsket direkte på hva brukerne av omsorgstjenester mener og hvordan de opplever tjenestetilbudet i kommuner som hadde konkurranseutsatt tjenestene, kommuner i effektiviseringsnettverket og kommuner etter vanlig modell. Konklusjonen som kan leses i etterordet er at:

"Resultatene viser at det var ubetydelig forskjell mellom de to organisasjonsmodellene (konkurranseutsatt eller i effektiviseringsnettverket), mens de to "ordinære" kommunene kom langt bedre ut når det gjeldt brukerkvalitet".

Dette viser at fravær av konkurranseutsetting ikke er noen garanti for brukervennlighet. Hvis det fokuseres for sterkt på kostnadseffektivitet, forhåndsdefinering og avgrensing av oppgaven, vil dette styre relasjonen mellom bruker og hjelper. Da blir situasjonen lik enten tjenesten er konkurranseutsatt eller ikke. Disse medlemmer mener en må legge til grunn en forståelse av at kvalitet på omsorgstjenester handler om so­siale relasjoner som ikke kan forhåndsdefineres. Mot dette står sterke krefter som fokuserer på kostnadseffektivitet og markedstenkning.

Disse medlemmer vil påpeke at konkurranse er forsøkt i større skala i Oslo. Disse medlemmer viser til at det ikke på noe tidspunkt er framlagt forsk­ningsresultater eller undersøkelser som gir grunnlag for å si at konkurranseutsetting har gitt kvalitativt bedre sykehjemstjenester i Oslo.

Disse medlemmer viser til beboerundersøkelser som Oslo kommune har gjennomført med personlig intervju av 800 sykehjemsbeboere. Beboernes svar var helt entydig: Av de ti sykehjem som kommer ut med høyest score for total tilfredshet finnes ingen konkurranseutsatte sykehjem. Fem av sykehjemmene er drevet av kommunen selv (Ryen Eldreboliger, Majorstutunet, Rødtvedt, Ljabruhjemmet og Kantarellen), og fem av sykehjemmene (Nordberghjemmet, Bekkelagshjemmet, Sofienbergsenteret, Ensjøtunet og Frognerhjemmet) er drevet av frivillige/ideelle organisasjoner. Mest tilfreds helhetlig sett er de som bor på det kommunaldrevne Kantarellen i bydel Søndre Nordstrand.

Ingen konkurranseutsatte sykehjemmene finnes blant de ti beste i Oslo. Fem av de sykehjem som kommer best ut drives av menighetene og Frelsesarmeen. Dette er en nyttig bekreftelse på hvor viktig det er å opprettholde de frivillige organisasjoners og andre ikke-kommer­sielle aktørers tilstedeværelse i drift av helse- og omsorgs­institusjoner. Slike organisasjoner tar et viktig samfunnsansvar for å dekke omsorgsbehov. I disse organisasjonene er de ansatte den viktigste kapitalen. Det er kostnadskrevende å delta i anbudsrutiner, og konsekvensen av å tape anbud blir at de ansatte er oppsagt og de kan ikke delta i senere anbud. Slik fører anbud til svekkelse av mangfoldet og truer med å avvikle den verdifulle innsatsen frivillige organisasjoner gjennom mange år har ytt innen omsorgssektoren.