4.1 Sammendrag

4.1.1 Generelt

For å hindre at det for høye aktivitetsnivået ved utgangen av 2004 videreføres i 2005, og for å sikre oppgjør av fordringer tilknyttet leverte tjenester fra Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon i 2004, vil forsvarssjefen innenfor sitt fullmaktsområde, iverksette tiltak for å sikre nødvendig og tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å balansere årets budsjett, og sikre at betydelig merforbruk ikke gjentas. Oppfølging og kontroll, på alle nivå i organisasjonen, av at tiltakene gir nødvendig og forutsatt effekt, vil være avgjørende for å sikre overholdelse av de vedtatte budsjettrammene for 2005.

For å sikre at virksomheten for 2005 gjennomføres iht. tildeling, samtidig med at de overordnete målene i omstillingen av Forsvaret nås, vil det bli satt inn strakstiltak, og tiltak på kortere og lengre sikt som vil gi, spesielt Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon, de nødvendige verktøy for å holde kontroll med forpliktelser, og sikre utarbeidelse av troverdige prognoser.

Forsvarssjefen presenterte, 20. desember 2004, prognoser som viste at budsjettet for Forsvarets militære organisasjon i 2004 som helhet ville balansere, med en mulighet for en mindre overskridelse på Hæren som ville bli dekket av tilsvarende mindreforbruk på andre kapitler. Det at Forsvarsdepartementet så sent på året ble forsikret om at budsjettet for 2004 var i balanse, forteller klart at oversikten på bl.a. personelldata og forpliktelsesregnskapet har vært for dårlig, og ikke egnet til utarbeidelse av pålitelige prognoser.

Forsvarsdepartementet har derfor satt spesiell fokus på tiltak som skal kunne gjøre Forsvaret i stand til å utarbeide gode prognoser, noe som er helt avgjørende for å få til effektiv økonomistyring. Tiltakene som er listet er ikke uttømmende. Det er gjort klart overfor kapitteleierne at de i tillegg har et selvstendig ansvar for å holde seg innenfor budsjettrammene og selv etablere et pålitelig prognoseverktøy for sin virksomhet. Det er videre gjort klart at det om nødvendig må iverksette ytterligere tiltak for å få kontroll med økonomistyringen.

4.1.2 Allerede igangsatte og umiddelbart fore­stående tiltak for å bedre økonomistyringen i Forsvaret

Personelldata

• – Forsvarsstaben etablerte høsten 2004 et prosjekt med oppgave å redusere antall feil i grunnlaget for personell- og organisasjonsdata. Dette var nødvendig både for å redusere antall feil, og for å øke forståelsen blant personell- og organisasjonsmedarbeiderne om viktigheten av å håndtere prosessene riktig. Arbeidet videreføres i 2005 i linjeorganisasjonen.

• – Den enkelte kapitteleier med underlagte ledd er gitt i oppdrag å foreta en fullstendig gjennomgang av alle organisasjons- og personelldata, samt å sikre at alle forsvarets avdelinger praktiserer lik behandling av disse i det nye lønns- og regnskapssystemet, og i randsystemene som dette bygger på. De er også pålagt å følge opp rutinene som er etablert for å oppdatere og kvalitetssikre organisasjons- og personelldata på månedsbasis. For å lette dette arbeidet er det igangsatt et prosjekt "Leveranse organisasjon og personell". Prosjektet skal sørge for automatisk overføring av data mellom de forskjellige applikasjonene med en identifisering av organisatoriske avvik i datagrunnlaget og oppretting av disse. Prosjektet har videre som oppdrag å følge opp datakvaliteten i organisasjons- og personellsystemene, herunder å gi pålegg til og følge opp de enkelte sjefene for driftsenhetene i Forsvaret. Dette for å sikre en korrekt kvalitet på dataene.

Anviser- og attestasjonsfullmakter

• – Forsvaret har i dag et stort antall personer med anviser- og attestasjonsfullmakt. Anslagsvis fordelt med 717 i Hæren, 353 i Sjøforsvaret og 219 i Luftforsvaret. Forsvarssjefen er gitt i oppdrag å sørge for at antall anvisere og attestanter reduseres og er regulert og ansvarsmessig balansert mot hverandre, samt forankret mot budsjettansvaret. En reduksjon og regulering av antall bestillere og attestanter vil forenkle prosessen med å holde kontroll og oversikt over forpliktelsene, og antall feil vil gå ned. Risikoen for at fakturaer blir liggende over forfall blir også redusert, siden hver attestant bruker systemet oftere og fanger opp fakturaer etter hvert som de kommer inn.

Forsvarsbygg - Husleieordningen

• – Forsvarssjefen har pålagt kapitteleierne å gjennomgå alle inngåtte husleieavtaler knyttet til bygningsmasse, med formål å øke tempo i utrangeringen for derved å redusere EBA-kostnadene.

• – Alle Forsvarets enheter er pålagt å betale husleie til Forsvarsbygg forskuddsvis og i kvartalsvise rater. Det samme gjelder utførte tjenester knyttet til drift av bygningsmassen, hvor det gjennomføres en foreløpig avregning mot faktisk utførte tjenester i september, med endelig avregning i begynnelsen av påfølgende regnskapsår. Dette for å unngå at husleieutgifter blir overført fra et år til et annet, men betales og kostnadsføres i det enkelte år.

Leveranser - FLO

• – Forsvarets logistikkorganisasjon og kundene hadde i 2004 ikke tilstrekkelig dialog på alle nivåer med tanke på de økonomiske konsekvensene relatert til aktivitetsnivået, og kjøp/salg av tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Dette påvirket spesielt økonomistyringen hos kunder som ikke hadde full oversikt over enhetens samlede økonomiske forpliktelser. Horisontal samhandel vil derfor bli gjenstand for videreutvikling, for i størst mulig grad å sikre en felles mal for gjennomføring i alle forsvarsgrener. Videreutviklingen vil bygge på positive erfaringer utledet av de grenene som har hatt tilfredsstillende økonomistyring i 2004, og resultatet vil bli implementert i dialog med Forsvarets logistikkorganisasjon.

• – Utarbeidelse og nødvendig korrigering av prognoser i 2004 har vært mangelfull i Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon. Det har vist seg å være en kompetanse- og organisasjonsmessig utfordring å øke bevisstheten rundt avtaler om eiendom, bygg og anlegg, horisontal samhandlingsleveranser og driftsanskaffelser som forpliktende faktorer i økonomistyringen. Den enkelte kapitteleier har selv ansvaret for å ha tydelige prognoser på eget område. Dette oppnås ved bl.a. å redusere antall personer med bestillerfullmakt, anvisningsfullmakt og attestasjonsrett, særlig i Hæren. Antallet personer med slike fullmakter vil bli vesentlig redusert i forhold til dagens nivå.

• – Ny elektronisk løsning for internfakturering ble iverksatt 24. januar 2005, og gir Forsvarets militære organisasjon også en teknisk understøttelse for fakturering mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og kundene. Gevinsten er bl.a. raskere oppgjør mellom leverandør og kunde, bedre oversikt over utestående fordringer og en mer forutsigbar kontantstrøm. Tiltaket er også listet i Forsvarets militære organisasjons tiltaksliste for oppfølging av riksrevisjonssaker. Riksrevisjonen har gitt positiv tilbakemelding på dette tiltaket i forbindelse med oppfølging av feil i 2003-regnskapet.

• – Dialogen mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og kundene i 2004 om innhold i og praktisering av horisontal samhandel/leveranseavtaler må styrkes for å oppnå større lojalitet, ansvarliggjøring og forutsigbarhet i kontantstrømmen. Dette er et sentralt tiltak for å klargjøre reelle krav mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og kundene. Avtalene må være så klare og forpliktende for alle at det ikke oppstår konflikt om fakturagrunnlaget. Forsvarsstaben og Forsvarets logistikkorganisasjon vil derfor fortsette arbeidet med å sikre at avtalepartnerne har en omforent forståelse av leveranseavtalenes innhold og forpliktelser, særlig på områder hvor en slik forståelse var sviktende i 2004.

• – Gjeldende leveranseavtaler mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og kundene er under revisjon. De nye avtalene baseres på drifts- og årsverksnivået for Forsvarets logistikkorganisasjon i 2005. Nye oppdaterte leveranseavtaler med basis i Revidert nasjonalbudsjett vil bli etablert. For fremtidige budsjettår vil departementet gjennom styringsdialogen med Forsvarets militære organisasjon, stille krav om at leveranseavtalene for det påfølgende budsjettår skal være utarbeidet som del av grunnlaget for etatssjefens budsjettforslag.

• – Dersom kundene unntaksvis har behov for tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon som ligger utenfor de inngåtte leveransekontraktene, skal kundene og Forsvarets logistikkorganisasjon i dialog prisfastsette og akseptere vilkårene for leveranse innen det tidspunkt bestillingen finner sted. Fakturering og betaling for de utførte tjenestene skal deretter skje fortløpende og innenfor samme år.

Kostnadskontroll

• – Forsvarsdepartementet har iverksatt tiltak for å redusere administrative utgifter, herunder spesielt bruk av konsulenter og reiseutgifter. Forsvaret benytter seg av eksterne konsulenter for å knytte til seg kompetanse som Forsvaret ikke innehar eller som det ikke er hensiktsmessig å tilsette personell for å dekke. I det omfattende arbeidet med omstillingen og moderniseringen av Forsvaret, er det i mange tilfeller både nødvendig og rasjonelt å benytte eksterne konsulenter. For å bedre kontrollen med konsulentbruken har departementet imidlertid iverksatt nye retningslinjer som innskjerper godkjenning av kontrakter for konsulentbruk og som pålegger etatssjefen personlig å godkjenne hvert enkelt oppdrag før kontraktsinngåelse, samt en tettere oppfølging og månedlig rapportering av status til departementet.

• – Alle eksisterende konsulentoppdrag i Forsvaret vil i tillegg bli kritisk gjennomgått, og oppdragene vil bli avsluttet dersom disse ikke primært brukes for å følge opp på følgende områder:

• – Ekstern risikoanalyse av større materiellprosjekter.

• – Spesiell kompetanse knyttet til materiellprosjekter.

• – Saker vedrørende økonomistyring og riksrevisjonsoppfølging.

• – De totale reiseutgiftene i Forsvaret anses for høye. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal lage nye retningslinjer for reisevirksomheten i Forsvaret. Hensikten vil være å iverksette tiltak for å redusere reiseutgiftene. I tillegg er alle enheter underlagt forsvarssjefen pålagt å redusere reiseutgiftene til et minimum. Departementet vil i sin etatsstyring følge opp dette temaet spesielt.

Ledelse og virksomhetsstyring

• – På bakgrunn av revidert Reglement for økonomistyring i staten er Forsvarsdepartementets retningslinjer til etatene vedrørende etatsstyring og departementets økonomiinstruks til etatene revidert. Disse retningslinjene gjelder for alle departementets underliggende etater, herunder Forsvarets militære organisasjon, Forsvarsbygg, Forsvarets forsk­ningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Forsvarsstaben ga 30. desember 2004 ut nye oppdaterte retningslinjer for økonomiforvaltning for Forsvarets militære organisasjon. Målgruppen for retningslinjene er budsjett- og resultatansvarlige sjefer, samt alle ansatte som har en rolle innenfor økonomiforvaltning i Forsvarets militære organisasjon. Forsvarsdepartementets nye økonomiinstruks til etatene trådte i kraft 11. mars 2005. Målgruppen er etatssjefene. Forsvarstaben vil utgi rettelser og tillegg til etatens retningslinjer for økonomiforvaltning basert på disse. En oppdatering planlegges i løpet av 2005. Departementets nye retningslinjer for etatsstyring ble oversendt underlagte etater 9. mars 2005. Formålet med retningslinjene for etatsstyring er dels å beskrive styringsdialogen mellom departementet og underliggende etater, dels å beskrive etatenes roller og ansvar i gjennomføringen av styringsdialogen.

• – Forsvarsdepartementet har gjennomgått og oppdatert Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF). Regelverket ble iversatt 1. september 2004, og målgruppen er alt personell i Forsvaret som jobber med anskaffelser.

• – Gjennom et eget prosjekt i regi av Program Golf, er det i løpet av 2004 lagt til rette for fire nye integrerte plan- og styringsprosesser. Prosessene omfatter rullerende 4 års planlegging, årlig planlegging, oppdragsplanlegging, samt mål- og resultatoppfølging. For 2005 har departementet utarbeidet en samlet strategisk virksomhetsplan for forsvarssektoren. Hensikten er å klargjøre og legge til rette for helhetlig og enhetlig styring av den samlede virksomheten i forsvarssektoren.

• – Ny økonomisjef i Forsvarets militære organisasjon ble utnevnt 21. januar 2005 i en nyopprettet stilling i Forsvarsstaben. Det vil etter drøftinger med personellorganisasjonene bli etablert en egen personell-, økonomi- og styringsstab i Forsvarsstaben medio 2005. Inntil denne er på plass vil sjef personell og drift være fungerende økonomisjef. Økonomisjefen vil rapportere direkte til sjef Forsvarstab. Personell-, økonomi-, og styringsstaben skal blant annet ivareta det overordnede ansvaret i Forsvarets militære organisasjon med hensyn til regnskapsrapportering og regnskapsoppfølging, samt personell og organisasjonsforvaltning. Dette vil i sum gi bedre økonomistyring i Forsvarets militære organisasjon, herunder økt forutsigbarhet i personell- og økonomiforvaltningen og bedre prognoser for regnskapsforbruket.

• – Det ble i januar 2005 utarbeidet en egen styringsportal på Forsvarets intranett. Dette er en nettside med lenker som gir alle som er involvert i virksomhetsstyring, en enkel tilgang til aktuelle systemer og relevant informasjon, herunder tilgang til kontoplan, virksomhetsplan og iverksettingsbrev, samt verktøy for planlegging og oppfølging. Den primære målgruppen er linjeledere innenfor virksomhetsstyring, sjefer for driftsenhetene i Forsvaret og underlagte sjefer med budsjett- og resultatansvar samt konsern- og virksomhetskontrollere. I tillegg er attestanter og anvisere samt personal- og organisasjonsmedarbeidere viktige målgrupper. Hensikten er å bedre informasjonstilgangen og dermed prognosegrunnlaget for alt berørt personell.

• – Det er iverksatt endrede rutiner knyttet til vurdering og dokumentasjon av forvaltningskompetanse og evne til økonomistyring for personell i Forsvaret. Evne til økonomistyring vil heretter få innvirkning på videre karriere i Forsvaret. Skjema for tjenesteuttalelse vil tilpasses, slik at forvaltningskompetanse og evne til økonomistyring fremgår.

• – Som en følge av at regnskapet for 2003 ble underkjent, ble det, i påvente av endelig kontraktsinngåelse, iverksatt en ekstern gjennomgang av ale rutinene for forvaltning i Forsvarets militære organisasjon for å konkretisere forbedringsmuligheter innenfor økonomiforvaltning. Endelig kontraktsinngåelse er planlagt medio april.

• – Det ble også inngått en foreløpig ekstern avtale om kvalitetssikring av regnskapsførselen med tilhørende rapportering. Endelig kontraktsinngåelse også for dette arbeidet er planlagt medio april.

Kompetanse

• – Forsvarsstaben iverksatte 20. januar 2005 en tiltakspakke for å heve kompetansen innen forvaltning, økonomi og regnskapsfunksjoner i Forsvarets militære organisasjon. Bedre kompetanse og derigjennom økt forståelse for systemene vil gi bedre oversikt over forpliktelsesbildet, noe som igjen vil gi bedre kvalitet på prognosene. Tiltakspakken består av spesialtilpassede kurs og samlinger for virksomhetskontrollere og sjefer for drifts­enhetene i Forsvaret. Kompetansepakken vil blant annet bestå av:

• • – Sjefskurs med fokus på arbeidsgiveransvaret, styringssystem, økonomiforvaltning, anskaffelsesregelverk og materiellforvaltning. Målet er å øke bevisstheten om ansvar og myndighet.

  • – Virksomhetskontrollerkurs om grunnleggende metoder og rutiner for styring av virksomheten og kunnskap om funksjonelle muligheter i regnskapssystemet. Disse kursene er igangsatt.

  • – Virksomhetskontrollerseminar for å øke bevisstheten om overordnede styringsprosesser. Dette tiltaket er igangsatt.

  • – Nettverkssamlinger for sentrale personer innenfor hvert kapittelområde med fokus på å skape helhetsforståelse for virksomheten, sammenheng mellom sentrale roller og funksjonell kunnskap om regnskapssystemet.

• – Som en del av tiltakspakken er det også opprettet en egen kompetansegruppe som skal drive oppsøkende virksomhet for å gi støtte ved funksjonelle problemer, demonstrere og gi opplæring til bestiller- og attestantrollene, samt øvrig opplæring i regnskapssystemet.

Tiltak for bedre økonomistyring på lengre sikt

Leveranseprosjekt 2 (LP 2) vil være et meget viktig prosjekt for å bedre økonomistyringen i Forsvaret.

Forsvaret hadde tidligere et økonomisystem som ikke tilfredsstilte Økonomiregelverket i staten. Leveranseprosjekt 1 (LP 1) i Program Golf var i så måte et nødvendig og riktig tiltak for å imøtekomme krav til eksternregnskapet i regelverket. Innføringen av LP 1 var første trinn i tilpasningen til økonomiregelverket, og gjør at Forsvarets militære organisasjon fra 1. januar 2004 tilfredsstiller funksjonelle minimumskrav, som er knyttet til eksternregnskapet.

Systemet er en vesentlig del av omstillingen, både relatert til innsparing og for å bidra til riktig og rettidig informasjon i styringen og omstillingen. En mer rasjonell styring og forvaltning står sentralt i Forsvarets utvikling. Effektive informasjonssystemer skal bedre styringen og ledelsen av operativ virksomhet, effektivisere ressursstyringen av hele Forsvarets virksomhet og være et sentralt virkemiddel i transformasjonen av Forsvaret. Ved å innføre et felles integrert forvaltningssystem med fokus på mer rasjonell styring og kontroll av logistikk-, materiell- og økonomifunksjonene, skal det også oppnås betydelige besparelser, som igjen vil komme Forsvarets operative virksomhet til gode. Selv om den tekniske løsningen i dag fungerer tilfredsstillende, så vil det for Forsvaret, som for enhver organisasjon som implementerer et stort økonomi- og regnskapssystem, fortsatt gå noe tid før de nye rutinene og prosessene har modnet og gir full effekt. Innføring av alle fasene i program Golf vil strekke seg over flere år.

Regjeringen har, i en rekke stortingsproposisjoner de siste årene, orientert Stortinget om LP 1. I budsjettproposisjonen for 2005 redegjorde Regjeringen for erfaringer med innføringen av LP 1. Forsvaret vil tillegge disse erfaringer betydelig vekt når man nå vurderer tempo og fremdrift for gjennomføringen av LP 2. Dette gjelder spesielt opplæring av personell, kvalitet på masterdata og grensesnittproblemer ved tilknytning til randsystemer.

I den samme budsjettproposisjonen redegjorde Regjeringen for at LP 2 ville bli lagt frem for Stortinget som et kategori 1-prosjekt for godkjenning, så snart de nødvendige beslutningsdokumenter er utarbeidet og har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Det ble videre informert om at LP 2 var planlagt gjennomført med tre leveransefaser. Som et resultat av ekstern kvalitetssikring og erfaringer med innføringen av LP 1, velger Regjeringen, i første omgang, kun å gjennomføre første leveransefase av LP 2 i et redusert omfang, som derved blir et kategori 2-prosjekt. Dette reduserer risikoen ved gjennomføringen av prosjektet.

LP 2 er et omstillingsprosjekt som vil innføre ny teknologi for å understøtte en ny organisasjon som skal arbeide med felles prosesser. Forsvarets logistikkorganisasjon er tidligere omorganisert fra å være fire selvstendige forvaltninger til å bli en felles logistikkorganisasjon for Forsvaret. Dagens Forsvarets logistikkorganisasjon opererer fremdeles med mange av de gamle datasystemene som de tidligere forvaltningene benyttet, og arbeidsprosessene innenfor Forsvarets logistikkorganisasjon har fremdeles mange likhetstrekk med de som ble benyttet ved de forskjellige grenvise forvaltningene. For at Forsvarets logistikkorganisasjon skal kunne nå innsparingsmålene som er satt for organisasjonen, og for at Forsvarets logistikkorganisasjon skal kunne fremstå som én felles organisasjon, er det nødvendig å innføre ett felles system som understøtter et felles sett av prosedyrer både i fredsdrift og operasjoner.

Andre prosjekter av samme kategori redegjør normalt bare for omfanget av systemløsningen (teknologien). For Program Golf utgjør investeringen i systemløsninger ca. 40 pst. av det samlede investeringsomfang. Resterende andel er kostnader forbundet med endring av prosedyrer og organisasjon.

Resultatmålene for kategori 2-prosjektet LP 2 er:

• – En integrert forsyningsløsning med felles innkjøp og lagerhold

• – Et fullstendig internregnskap med konsolidering, budsjettering og økonomioppfølging - muliggjør vertikal styring og horisontal samhandel

• – Eksternregnskapsløsningen (LP 1-løsning) innføres til de enheter som benytter andre systemløsninger enn SAP.

Dette muliggjør en forsvarlig forvaltning som:

• – Tilfredsstiller Økonomiregelverkets krav til virksomhetsstyring

• – Bidrar til bedre ressursutnyttelse gjennom reell horisontal samhandel

• – Bidrar til styring og kontroll med Forsvarets materiell- og økonomifunksjoner

LP 1 innførte et lønns- og regnskapssystem som gjorde at Forsvaret tilfredsstilte krav til eksternregnskap i henhold til statens økonomiregelverk. Med LP 2 vil Forsvaret innføre et internregnskapssystem som understøtter hele Forsvarets militære organisasjon, og som gir relevant og rettidig ledelsesinformasjon gjennom bl.a. å etablere et forpliktelsesregnskap. LP 2 vil også bidra til løsning av noen av de påpekninger fra Riksrevisjonen som ikke var omfattet av LP 1. Sammen med LP 1 vil LP 2 gjøre at Forsvarets militære organisasjon får et gjennomgående regnskapssystem i henhold til Økonomiregelverket i staten.

For at Forsvaret tidligst mulig skal kunne tilfredsstille Økonomiregelverket i staten fullt ut, og for å understøtte den videre omstillingen av Forsvarets logistikkorganisasjon, er det kritisk viktig at Program Golf LP 2 startes opp så snart som mulig. Oppstartstidspunktet vil være avhengig av når Forsvarets militære organisasjon har løst de gjenværende problemene tilknyttet regnskapsfunksjonene og når en har endelig dokumentasjon på at systemene i LP 1 fungerer tilfredsstillende. Dessuten må det sannsynliggjøres at informasjon fra LP 1 brukes slik at man oppnår en god, strategisk økonomistyring i Forsvarets militære organisasjon.

Det er anskueliggjort betydelige innsparinger som følge av innføringen av LP 2. De totale gevinstene er anslått til minimum 150 mill. kroner årlig på driftsbudsjettet. Gevinstene er fordelt på innsparing av årsverk og øvrige driftskostnader. Innføringen av LP 2 vil erstatte 42 gamle IT-systemer innenfor materiellstyring og forsyning. Det å kunne få riktig og rettidig informasjon som grunnlag for styringen og omstillingen, er dog like viktig som de rent økonomiske gevinstene. Utsettelser av LP 2 vil innebære betydelige merkostnader.

Prosjektet har vært underlagt ekstern kvalitetssikring. De største utfordringene i anskaffelsen er knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjons evne til å ta imot løsningen og innføre denne i en organisasjon som allerede er hardt belastet med omstilling. Forsvarets logistikkorganisasjon vil derfor sette av et betydelig antall årsverk for å understøtte innføringen, i tillegg til de personer som støtter innføringen fra prosjektets side. Videre er det stor usikkerhet knyttet til konvertering av data fra gamle forsynings- og materiellsystemer som skal fases ut. Det er allerede startet opp et arbeid i Program Golf for å avdekke hvilke problemer som kan oppstå i forbindelse med mangelfull datakvalitet for å unngå de samme problemer som oppsto med innføringen av LP 1.

Det er antatt at revidert LP 2 vil beløpe seg til i underkant av 400 mill. kroner på kap. 1760 post 45. Regjeringen vil holde Stortinget informert om kostnadsutviklingen i Program Golf i de årlige budsjettproposisjoner. For 2005 har Forsvaret satt av til sammen 412 mill. kroner fordelt på 196 mill. kroner på kap. 1760 post 45 og 216 mill. kroner på kapittel 1760 post 1 til Program Golf.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen vil vise til de tiltak for bedret økonomistyring for Forsvaret som Regjeringen beskriver både i St.meld. nr. 29 (2004-2005) og i St.prp. nr. 65 (2004-2005) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet (Revidert nasjonalbudsjett). Komiteen viser videre til brev datert 4. mai 2005 til de parlamentariske lederne i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Komiteen har merket seg at forsvarssjefen innenfor sitt fullmaktsområde vil iverksette tiltak for å sikre nødvendig og tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å balansere årets budsjett og sikre at et uhjemlet merforbruk ikke gjentas. Komiteen har videre merket seg at det både er satt inn strakstiltak og tatt grep for å sikre at Forsvaret har de nødvendige redskap for budsjettkontroll, regnskapsførsel og økonomistyring.

Komiteenhar merket seg at enkelte tiltak gir rask effekt, mens andre må virke over tid før ønskede resultater oppnås.

Komiteen vil gi anerkjennelse til de ansatte i Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og Forsvarets øvrige administrasjon for den innsats de har gjort det siste halve året for å få til en helt nødvendig kontroll med økonomien og en endret kultur i hele organisasjonen. Komiteen viser til Dokument nr. 3:8 (2004-2005) der Riksrevisjonen trekker følgende konklusjon:

"Riksrevisjonen ser det slik at FMO innenfor et relativt kort tidsrom har stått overfor store utfordringer ved både å gjennomføre en betydelig endring av sin regnskapsorganisasjon og innføre et nytt regnskapssystem. Dette har medført klare utfordringer med tanke på å etablere nye rutiner, gjennomføre kompetanseheving med mer. Riksrevisjonen ser positivt på den utviklingen som nå finner sted omkring regnskapsføringen i FMO. Det vil fortsatt ta tid før de gjennomførte og planlagte tiltakene for forbedringen sikrer at regnskapsførsel og økonomiforvaltning vil tilfredstille regelverket for økonomistyring i staten. Med Golf LP 1 bør det være etablert et betydelig bedre grunnlag for et fullstendig, nøyaktig og pålitelig bevilgningsregnskap. Det forutsettes likevel at både rutiner, kompetanse og bemanning hos brukere og i regnskapsorganisasjonen følges opp og i nødvendig grad utvikles videre. Først når Golf LP 2 er gjennomført med blant annet løsning for internregnskap, kan det forventes at FMO har tilgjengelig et hensiktsmessig verktøy for å oppfylle de kravene til økonomistyring og kontroll som følger av bevilgningsreglementet og økonomiregel­verket".

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen vil særskilt understreke betydningen av tilstrekkelig kompetanse innen økonomi og administrasjon. Komiteen er kjent med at Sjøkrigsskolen i sitt utdanningsopplegg har økonomi, administrasjon og regnskap som fag. Komiteen vill be om at dette også innføres ved Krigsskolen og Luftkrigsskolen. Komiteen vil understreke betydningen av tilstrekkelig kompetanse innen økonomi og administrasjon, og ber om at dette blir lagt vekt på i utdanningsopplegget for alle krigsskolene.

Komiteen har merket seg at det er iverksatt en tiltakspakke for kompetanseheving innen FMO, for å gi økt forståelse for de systemer som skal gi bedre oversikt over forpliktelser og prognosebildet. Tiltakspakken består av spesialtilpassede kurs og samlinger for virksomhetskontrollene og sjefen for driftsenhetene i Forsvaret. Dette med spesiell fokus på sjefsansvar, virksomhetskontroll og forståelse for systemet. Komiteen har videre merket seg at det ved Forsvarets stabsskole II i løpet av skoleåret gis et 4 ukers kurs i forvaltnings- og økonomistyring og at det ved etablering av et nytt mastergradsstudium vil bli tilbudt en fordypningsmodell i virksomhetsstyring.

Komiteen mener at det i tillegg bør vurderes å ansette sivilt personale med utdanning og erfaring innen forvaltning, ledelse og økonomi.

Komiteen har merket seg at departementet i meldingen erkjenner at de totale reiseutgiftene i Forsvaret anses for høye. Komiteen vil vise til at det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal lage egne retningslinjer for reisevirksomheten i Forsvaret for å redusere utgiftene. Komiteen vil sterkt understreke at slike tiltak er nødvendige. Komiteen erkjenner imidlertid at såkalte rettighetsreiser og pendlerordninger må opprettholdes for å få kvalifisert personell.

Komiteen vil vise til at Riksrevisjonen gjennom en årrekke har påpekt ufullstendige egenkontroller og dokumentasjon av tellinger av Forsvarets materiell. Komiteen vil videre vise til at det i forbindelse med innbrudd i våpenlagre har framkommet opplysninger om at Forsvaret etter den kalde krigens slutt, fortsatt har over 100 våpenlagre som nå ligger langt fra nærmeste militære avdelinger og som til dels er ubevoktet.

Komiteen viser til svar fra departementet på spørsmål nr. 31 fra komiteen, der det gjøres rede for at 80 pst. av lagrene i FLO ble talt i 2004, og at det er etablert visitasjonsprotokoll ved alle avdelinger. Gjeldende bestemmelser tilsier årlig rapportering av materiellregnskapsoppfølging. Alle lagre i FLO vil i 2005 følges opp med kvartalsvis rapportering av egenkontroll og føring av visitasjonsprotokoll. Komiteen har merket seg at det i mars 2005 ble igangsatt en fullstendig materiell opptelling i Hæren for å sikre at korrekte inngangsdata kan gi grunnlag for et korrekt materiellregnskap framover. Komiteen har også merket seg at materiell knyttet til norske styrker er under opptelling. Komiteen har også registrert at en sjef for FLO 4. april i år ble pålagt å sette ned en arbeidsgruppe for å klargjøre bestemmelsene for FLOs lagervirksomhet.

Komiteen mener det er svært uheldig at det fortsatt er så vidt mange våpenlagre i Forsvaret og vil vise til at håndvåpen er definert som sensitivt militært materiell.

I Dokument nr. 3:8 (2004-2005) gis det informasjon om at Forsvarsstaben har nedsatt en granskingskommisjon for ett år siden, som skal sluttføre sitt arbeid 17. juni i 2005. Komiteen mener at en rekke våpenlagre må legges ned og våpnene samles i færre og bevoktede lagre.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en vurdering av å samle håndvåpen og lettere militært utstyr fra ubevoktede lagre over i færre og bevoktede anlegg."

Komiteen vil vise til at det er foretatt en komparativ analyse av det danske og det norske forsvar, og at resultatet er lagt inn i en rapport datert 31. januar 2005. Selv om dette bare er en rapport fra en arbeidsgruppe, og at den ikke er bearbeidet videre, og selv om det selvsagt er store forskjeller mellom Danmark og Norge, er en del av sammenligningsgrunnlaget interessant.

Blant de konklusjoner som er trukket er:

• – lønnskostnadene er høyere i det norske forsvaret enn i Danmark

• – Norge bruker mer penger på materiellstruktur enn Danmark

• – Norges kommando - og basestruktur koster mer enn tilsvarende for Danmark

• – Danmark har en mer gripbar (deployerbar) struktur i forhold til deltakelse i internasjonale operasjoner

• – Norge bruker ca. dobbelt så mye på kjøp av konsulenttjenester enn Danmark

• – Danmark har hatt avdelingsbefal en stund og har færre offiserer med høyere grad enn Norge

• – Danmark har ikke hatt årsverksreduksjoner som styringsmål, men har fokusert på lønn, kostnader, kompetanse og befalsstrukturen.

Komiteen mener Regjeringen må vurdere hvordan det norske forsvaret kan få ned kostnadene på de områdene der Danmark har greid å redusere. Komiteen er kjent med at rapporten inngår som en del av det tidlige forarbeidet for neste langtidsplan, og mener det er positivt dersom rapporten kan gi grunnlag for at Forsvaret kan redusere kostnader der Danmark har greid det.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 65 (2004-2005) foreslår at Forsvaret dekker inn til sammen 600 mill. kroner på 2005-budsjettet av det uhjemlede merforbruket i 2004. De 600 mill. kroner fordeles på følgende måte:

• – Hærens driftsbudsjett foreslås redusert med 130,6 mill. kroner

• – FLO foreslås redusert med 138,1 mill. kroner

• – Materiellinvesteringen foreslås redusert med 70 mill. kroner

• – Investeringen i EBA, bl.a. region felt Østlandet skyves på og reduseres med 135 mill. kroner.

Det resterende beløpet spares inn ved at det planlegges en midlertidig reduksjon i utdanningsaktiviteten ved Krigsskolen, samt noe redusert deltakelse på kurs og utdanning i utlandet. Komiteen har merket seg at dette vil kunne tas inn igjen senere i perioden. Komiteen har videre merket seg at samlede utgifter til forberedelse av operasjoner i utlandet vil reduseres ved å benytte Telemarksbataljonen, ISAF (International Security Assistance Force) i Afghanistan fra sommeren 2005, istedenfor en sammensatt styrke som siste halvår. Komiteen tror det vil styrke ISAF i tillegg til å være besparende.

Komiteen viser til at innsparingsforslagene er behandlet i Innst. S. nr. 240 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005), Revidert nasjonal­budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret over utøvelsen av styring og kontroll med virksomhet og økonomi i Forsvaret, også på det overordnete plan - herunder sett i lys av prosessen med integrert strategisk ledelse, som Stortinget har gitt sin prinsipielle tilslutning til. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram egen sak for Stortinget for hvordan samordningen av den politiske og militære ledelse skal organiseres i framtiden - også ut fra behovet for en forbedret virksomhetsstyring."

Disse medlemmer ser med uro på de negative konsekvenser vedvarende mangelfull styring og kontroll med bl.a. økonomien i Forsvaret kan fryktes å skape utad i befolkningen og innad i organisasjonen, inkl. på arbeidsmiljø og samarbeidsklima som følge av belastninger - både som følge av omstillingspress og økonomistyring. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen uten opphold etablere et utvalg som kan gjennomgå forhold knyttet til ledelse, organisering og styring i forsvarssektoren."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til Riksrevisjonens Dokument nr. 3:7 (2004-2005) - Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon, som våren 2005 ligger til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I Riksrevisjonens Dokument nr. 3:7 (2004-2005) fremkommer at Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon i september 2002 viser at Forsvarsbygg ikke kan legge fram sikre holdepunkter for at eiendommen ble solgt til markedspris, slik fullmakten fra Stortinget forutsetter. Riksrevisjonens dokument viser også at salget av flystasjonen gav et netto utlegg for staten på 10,9 mill. kroner. Disse medlemmer viser til nevnte behandling og Riksrevisjonens konklusjon, som er at Lista Flystasjon ikke ble avhendet i tråd med fullmakten gitt av Stortinget.

Disse medlemmer tar ikke stilling til hva som har skjedd i dette konkrete salget, eller alvorlighetsgraden i forholdet, men vil kun konstatere at Lista Flystasjon er solgt ut av statlig eie, og at Riksrevisjonen mener salget ble gjennomført på et grunnlag som var feil. Disse medlemmer ser situasjonen som svært uheldig, både fordi Riksrevisjonen konkluderer som den gjør, men også fordi Lista Flystasjon nå er under et annet eierskap.

Disse medlemmer har likevel, etter en vanskelig, omfattende og grundig vurdering, konkludert med at det vil være mest riktig at salget reverseres, og at staten må ta konsekvensene av at salgsprosessen etter Riksrevisjonens mening ikke er korrekt gjennomført.

Disse medlemmer vil på dette grunnlag fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Lista flystasjon blir tilbakeført til staten slik at det offentlige får muligheter til å kunne bruke sin forkjøpsrett på linje med andre aktører."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Riksrevisjonen ikke konkluderer med at det nødvendigvis var galt å selge Lista flystasjon til Lista Flypark AS, men setter spørsmålstegn ved og kritiserer deler av saksbehandlingen rundt salget. Disse medlemmer viser videre til at kommuners forkjøpsrett til eiendommer ble innført etter at dette salget ble gjennomført, og at Riksrevisjonen ikke uttaler seg sterkere enn at "Det kan derfor stilles spørsmål ved om samarbeidet med Farsund Kommune er ivaretatt slik Stortinget har forutsatt." Disse medlemmer mener således det ikke finnes grunnlag for å foreslå å be Regjeringen "å sørge for at Lista flystasjon blir tilbakeført til staten slik at det offentlige får mulighet til å bruke sin forkjøpsrett." Disse medlemmer vil videre vise til at et slikt vedtak ikke nødvendigvis lar seg gjennomføre i praksis da salget er gjennomført, og eiendommen nå eies av Lista Flypark AS. Disse medlemmer vil understreke at et eventuelt vedtak om å be Regjeringen sørge for at Lista flystasjon tilbakeføres til staten kan medføre betydelige kostnader, uten at det er avsatt budsjettmidler til dette. En slik anmodning fra Stortinget, uten kostnadsbegrensninger, vil selvsagt kunne påvirke nåværende eiers eventuelle pristilbud.

Disse medlemmer vil videre vise til at Lista Lufthavn AS fortsatt har forkjøpsrett til viktige deler av Lufthavnen, etter at disse inngikk avtale om leie og fikk opsjon på eiendommen. Dette skjedde i 1996, og ble godkjent av Forsvarsdepartementet under daværende forsvarsminister Jørgen Kosmos ledelse. Denne forkjøpsretten medfører at eiendommen uansett kan ende i privat eie.

Disse medlemmer vil vise til at dersom staten fortsatt hadde eid Lista flystasjon, er det ikke sikkert at Farsund kommune ville valgt å benytte forkjøpsrett til eiendommen etter de regler som nå er innført. Denne forkjøpsretten gjelder kun kjøp til takst. Etter disse medlemmers oppfatning er det således betydelig risiko for at dersom det skulle vise seg mulig å få tilbakeført eiendommen til staten, så kan staten bli sittende med eiendommen, og tilhørende kostnader, fordi det viser seg at kommunen ikke vil overta eiendommen til de betingelser Forsvarsdepartementet har fullmakt til å akseptere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at spørsmålet om gjenkjøp av Lista Flystasjon og forlegninger er tatt opp som tema i denne saken. Når disse medlemmer går inn i denne problematikken, må utgangspunktet være å finne et fornuftig formål for et gjenkjøp, og derved en realistisk mulighet for et fornuftig bruk av området. Det kan konstateres at arbeidet hittil med å få til næringsetablering og arbeidsplasser i produksjon eller annet privat fornuftig formål ikke har vært noen suksess. Disse medlemmer har derfor foretatt en grundig vurdering og har konstatert at på slutten av 1990-tallet ble det drevet et relativt stort asylmottak med 400-500 plasser i forlegningene på Lista Flystasjon som det er hevdet passer perfekt til et slikt formål. Når det nå også er etablert behov for lukkede mottak for asylsøkere som har fått endelig avslag på sin søknad, men som Regjeringen allikevel ikke vil sende ut og asylsøkere som gjennom sin adferd bør plasseres på lukkete mottak, så burde Lista Flystasjon være perfekt til et slikt lukket mottak. Når tiden er inne for hjemsending er det også en stor fordel av at selv store fly kan benytte flystasjonen og rullebanen slik at en problematisk og muligens kostbar transport via en annen flyplass kan unngås.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for tilbakekjøp av Lista Flystasjon og at det på området etableres et lukket asyl- og utreisemottak for asylsøkere som har fått endelig avslag på sin asylsøknad og asylsøkere som på grunn av sin adferd eller myndighetenes vurdering bør være i lukket mottak."