Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Tove Nyhus og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Eli Årdal Berland og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Lothe, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, har merket seg at Norge i 2006 skal ha formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet og at formannskapsprogrammet spesielt fokuserer på fornyelsen av samarbeidet med nærområdene gjennom igangsetting av det nye samarbeidsprogrammet med Nordvest-Russland og det nye handlingsprogrammet for Arktis i 2006.
Komiteen har også merket seg at samarbeidsministrene i 2005 har lagt frem forslag til endringer i Ministerrådets struktur, for å fremme en tydeligere prioritering og effektivisering av samarbeidet. Endringene skal tre i kraft 1. januar 2006, og Norge vil som formannskapsland ha ansvar for gjennomføringen av reformene og vil derfor ha gode muligheter for å prege samarbeidet i den nye strukturen.
Komiteen viser til at det parlamentariske samarbeidet i Nordisk Råd står overfor nye utfordringer. Siden starten på Nordisk Råd for over 50 år siden, er det skjedd grunnleggende endringer i samarbeidet. Murens fall og åpningen for å diskutere utenriks- og sikkerhetspolitiske temaer har bidratt til dette. Landenes forhold til EU, samarbeidet med baltiske stater og Russland, så vel som Østersjøsamarbeidet og samarbeidet i de arktiske områdene har igjen økt betydningen av det nordiske parlamentarikersamarbeidet de siste årene. De nye utfordringene når det gjelder samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering og tiltak mot internasjonal kriminalitet og terror, kan også med fordel møtes i fellesskap av de nordiske land. Etter komiteens syn er utfordringen i dag å finne hensiktsmessige måter å fornye samarbeidet på i lys av disse endringene.
Komiteen vil understreke Nordisk Råds betydning for kontakt og samarbeid mellom landene i Norden. Felles verdier, like samfunnsmodeller og stor grad av språkfellesskap legger et godt grunnlag for nordisk samarbeid. Men det krever vilje og innsats. Komiteen mener det er viktig at det nordiske samarbeidet blir mer dynamisk og tilpasses de utfordringene og oppgavene som må løses i og mellom de nordiske landene, og mellom Norden og nærområdene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den nyvalgte presidenten Ole Stavads tiltredelsestale i Nordisk Råd i Reykjavik hvor han fremholdt:
"Involvering er avgjørende å få til slik at de nasjonale forsamlinger støtter opp om og setter i verk våre tanker og ideer. Vi må gjøre Nordisk Råd til det årlige toppmøtet for nordiske fellessaker."
Flertallet deler denne vurderingen og vil understreke viktigheten av at toppolitikere som regjeringsmedlemmer og parlamentariske ledere fra de ulike land er til stede og dermed får eierskap til de resolusjoner og anbefalinger Nordisk Råd vedtar.
Flertallet mener også at Stortingets fagkomiteer bør trekkes sterkere inn i det nordiske samarbeidet, og da spesielt i oppfølgingen av det norske formannskapsprogrammet for 2006.
Fjerning av grensehindringer har vært et prioritert område for det nordiske samarbeidet. På dette feltet er det oppnådd gode resultater, men det er fortsatt unødige hindringer blant annet i forhold knyttet til arbeidsmarkedet og sosiale rettigheter. Flertallet mener fjerning av grensehindringer fortsatt må være et prioritert mål for det nordiske samarbeidet.
Flertallet viser til at det har utviklet seg regionale samarbeidsstrukturer innenfor EU som en følge av utvidelsen. Eksempler på dette er samarbeidet mellom landene rundt Middelhavet og samarbeidet mellom de baltiske stater. Denne utviklingen gjør det enda viktigere at Norden videreutvikler et tett regionalt samarbeid.
Flertallet er imidlertid opptatt av en bedre samordning av norsk deltakelse i ulike parlamentarikerorganisasjoner og mener Nordisk Råd må ta initiativ og spille en ledende rolle i en slik sammenheng.
Forholdet til EU/EØS er av stor betydning for de nordiske land. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at Nordisk Råd får anledning til å diskutere EU/EØS-spørsmål av felles interesse for landene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at mange har tatt til orde for endringer og revitalisering av det nordiske samarbeidet. Nordisk Råds samlinger har etter manges mening utviklet seg i negativ retning med møtevirksomhet med lite innhold. Det nordiske samarbeidet fungerer bra på enkelte områder som vist til ovenfor, men det er grunn til å stille spørsmålet om dette i det hele tatt har noen sammenheng med Nordisk Råd.
Disse medlemmer mener derfor at samlingene må revitaliseres betydelig dersom man skal videreføre disse.
Disse medlemmer mener det er ingen tvil om at potensialet for forbedringer i det nordiske samarbeidet er stort, og etter disse medlemmers mening må det mer offensive grep til for et mer innholdsrikt og forpliktende samarbeid.
Disse medlemmer har merket seg at en av dem som har vært kritisk til dagens Nordisk Råd, er Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen. Under seneste samling i Reykjavik uttalte han bl.a. at vi ikke holder Norden-samarbeidet i live bare ved å stå for gode verdier som å utdele litteratur- og filmpriser. Han sa at det må være mer dynamikk i det nordiske samarbeidet og pekte på behovet for en løpende fornyelse. Han hevdet videre at kommende generasjoner ikke vil finne det nordiske samarbeidet attraktivt om ikke det reformeres, og tok til orde for å åpne for et tettere samarbeid med de baltiske landene og Russland dersom samarbeidet skal ha en framtid.
Disse medlemmer deler synspunktene til den danske statsminister. Disse medlemmer er kjent med de grep som er tatt for å få til en fornyelse av samarbeidet, som forelå til Nordisk Råds sesjon i oktober, men mener dette ikke er tilstrekkelig. Dersom denne samarbeidsformen i det hele tatt skal opprettholdes, mener disse medlemmer det må betydelig mer offensive grep til, og vil spesielt peke på ressursforvaltning i nord, sikkerhet og energisamarbeid som viktige områder.
Disse medlemmer vil derfor ta til orde for en total gjennomgang av samarbeidet, på alle plan, med hensyn til både innhold, form og hvor forpliktende det skal være.
Disse medlemmer vil videre be om at Regjeringen gjennom formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2006 setter på dagsordenen, og har fullt fokus på, løpende fornyelse og revitalisering.