Myndighetene og partene i arbeidslivet har en
felles målsetting om et mer inkluderende arbeidsliv, hvor flest
mulig deltar, forebygger utstøting og fremmer inkludering.
På bakgrunn av de fysiske krav som stilles til arbeidstakere
i petroleumsvirksomheten vil det her være de to første
momentene som er særlig aktuelle.
De siste par år har det vært
flere alvorlige hendelser som har synliggjort sammenhengene mellom
forhold som er viktige både for et godt arbeidsmiljø og
for operasjonell sikkerhet. Petroleumstilsynet har ansvar for en
helhetlig oppfølging av arbeidsmiljøforhold både
på landanleggene og på innretningene på sokkelen.
Helhetlig oppfølging av arbeidsmiljø vil også omfatte
de forhold ved arbeidsmiljøet som har betydning for risiko
for storulykker. Myndighetene følger opp dette helhetlige
perspektivet med fokus på tverrfaglige tilsyn.
Styring av arbeidsmiljørisiko er et
komplekst felt samtidig som kontinuerlige endringsprosesser og hurtig
produktutvikling, er med på å skape vesentlige
endringer i hvilke mentale og fysiske arbeidsmiljøfaktorer arbeidstakerne
utsettes for. For virksomheten på sokkelen må styring
av arbeidsmiljørisiko også omfatte andre forhold
knyttet til oppholdet på innretningene, samt mulige helsemessige
effekter av helikoptertransporten.
I en rapport utarbeidet for Petroleumstilsynet
har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og ECON estimert omfang
og kostnader knyttet til arbeidsbetinget sykdom og skader. De samlede årlige
kostnadene er anslått til mellom 700 og 1 400 mill. kroner.
En stor andel av disse kostnadene skyldes arbeidsbetingede sykdommer.
Registre og undersøkelser av arbeidsrelaterte årsaker til
sykefravær og uføretrygding viser at muskelskjelettplager
er den enkeltvis største bidragsyter til kostnadene forbundet
med arbeidsrelaterte helseproblemer.
Eksempel på risikostyring av arbeidsmiljøfaktorer
er innsatsen for å sikre forsvarlig arbeidstid og tilstrekkelig
restitusjon på innretningene på sokkelen. Den
normale varighet av arbeidsperioden offshore, med 14 dager sammenhengende
og med 12 timers skift dag eller natt, er en ordning som med hensyn
til ukentlig arbeidstid, antall etterfølgende skift og
særlig antall etterfølgende nattskift, er spesielt
intensiv i forhold til norsk arbeidsliv forøvrig. Tre til
fire ukers varighet på friperioden er tilsvarende uvanlig.
Erkjennelsen av at det er en betydelig risiko knyttet til intense
arbeidsperioder og utstrakt bruk av nattskift er en underliggende årsak
til at HMS-forskriftene har bestemmelser knyttet til restitusjon
og hvile. Departementet har i tråd med Stortingets behandling
av St.meld. nr. 7 (2001-2002) lagt stor vekt på oppfølging
av næringens håndtering av kravene om å begrense
omfanget av nattarbeid og sikre muligheten for å sove uforstyrret
og normalt alene. Petroleumstilsynets vurdering er at tilbakemeldinger
fra selskapene tyder på at man nå i stor grad oppfyller
gjeldende krav, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til å begrense
omfanget av nattarbeid i forbindelse med revisjonsstans og andre
høyaktivitetsperioder.
Petroleumstilsynets data med hensyn til omfanget alvorlige
personskader i perioden 2001-2004 viser også økt
risiko for alvorlige personskader på natt og i arbeidsperiodens
siste uke. Departementet viser til at det er behov for økt
fokus på etterlevelsen av regelverkets bestemmelser om å begrense
nattarbeid til et minimum på grunn av de dokumenterte negative
effekter nattarbeid har på sikkerheten.
En arbeidsgruppe som departementet har nedsatt
for å utrede årsaker til, og omfanget av, ustøting
fra arbeidslivet på sokkelen, Knardahl-rapporten, peker
på skiftordningene som en mulig årsak til utstøting.
Når det gjelder større bygge-
og anleggsprosjekter ved landanleggene har partene etablert nye
arbeidstidsordninger. Departementet ber partene se hen til den etablerte
kunnskapen om risiko og helseeffekter av ulike skiftordninger ved
innføring av nye arbeidstidsordninger på land.
Departementet ser det som viktig at det legges
et grunnlag for en mer helhetlig forvaltnings- og tilsynspraksis
for arbeid på land og på sokkelen, der også forhold
omkring påstander om dobbeltarbeid for personell som arbeider
både på sokkel og på land følges
opp nærmere. Departementet vil i løpet av 2006
igangsette en forstudie for å innhente og etablere kunnskap
om arbeidsmønstre, omfang av overtid, restitusjonsmuligheter
m.m., samt undersøke konsekvenser av arbeidstidspraksis
på sokkelen. Departementet finner det også ønskelig
at framtidige FoU-prosjekter omkring restitusjon og hvile også adresserer
lederes restitusjonsforhold.
I 2003 nedsatte departementet en partssammensatt arbeidsgruppe
for å ytterligere følge opp utfordringene knyttet
til utstøting fra arbeidslivet på sokkelen. Arbeidsgruppen
skulle komme med forslag til tiltak, Knardahl-rapporten.
Departementet har de senere år satset
på en helhetlig forebygging av utstøting fra petroleumsvirksomheten gjennom
tydeliggjøring og oppfølging av forskriftskrav
til styring av arbeidsmiljø, tilrettelegging av arbeid
og restitusjonsforhold, styring av endringsprosesser og oppfølging
av arbeidsbetinget sykdom. Myndighetene har også deltatt
i ulike partsdrevne samarbeidsprosjekter, slik som "Aldring og helse"
og "Løft for forpleining". Petroleumstilsynet skal følge
opp IA-avtalens forsterkede arbeidsplass- og arbeidsmiljøfokus
på hensiktsmessig måte i sitt tilsyns- og veiledningsarbeid
og for øvrig delta i det organiserte samarbeidet i tilknytning
til avtalen. Blant konkrete forpliktelser i IA-avtalen er at "myndighetene
i løpet av 2006 vil utvikle en ny samhandlingsmodell mellom henholdsvis
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og den nye arbeids- og velferdsetaten".
Det reelle omfanget av arbeidsrelatert sykdom,
utstøting og død i petroleumsvirksomheten har
ikke tidligere vært gjenstand for systematiske beregninger
og vurderinger. Omfanget av arbeidsbetinget sykdom (ABS) rapportert
til Petroleumstilsynet har vært stabilt i perioden 2000-2004.
Nye rapporter fra STAMI og ECON gir et bredere perspektiv på omfang
og kostnader knyttet til arbeidsrelaterte skader og sykdommer på sokkelen
og i hvilken grad det kan antas å være forskjeller
fra sammenliknbar virksomhet på land. Det følger
av STAMIs rapport at andelen sykdom og fravær som totalt
sett antas å være arbeidsrelatert er om lag 30 pst.
Som synes å være noe lavere enn for arbeidstakere
på land.
Både STAMI og Knardahl-utvalget som
har utredet utstøting, peker imidlertid på at
det per i dag ikke er mulig å innhente direkte tall for
antall uføretrygdede fra sokkelen. Den samlede uføreraten
fra alle arbeidstakergrupper i sokkelvirksomheten synes imidlertid å være
lik bygg- og anleggsbransjen på land. Basert på en
sammenstilling av tilgjengelig data, konkluderer STAMI med at det
er visse indikasjoner på at den arbeidsrelaterte dødeligheten
blant nåværende og tidligere arbeidstakere på sokkelen
er noe høyere enn i den øvrige arbeidsstyrken
i Norge. Her pekes det på at det er stor usikkerhet omkring
anslagene. Kreftregisteret gjennomfører en omfattende kartlegging
av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet for
arbeidstakerne på sokkelen. Resultatene vil ikke foreligge
før 2009/2010. Departementet har imidlertid i
inneværende år tildelt midler til å videreføre
arbeidet med å strukturere materialet for analyse og de
første resultatene er ventet å foreligge i løpet
av 2007.
Det redegjøres også nærmere
for det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet herunder
fysisk arbeidsbelastning, støy og kjemisk arbeidsmiljø.
Arbeidsrelaterte hørselsskader er både
et helsemessig og et sikkerhetsmessig problem. Antall rapporterte
nye eller forverrede hørselsskader holder seg stabilt mellom
150 og 200 tilfeller årlig og støy oppleves av
mange som et betydelig arbeidsmiljøproblem i næringen.
Når det gjelder det kjemiske arbeidsmiljø vises
det til at petroleumsvirksomheten er en næring med utstrakt
bruk av kjemikalier innenfor de ulike arbeidsprosesser som boring,
produksjon og vedlikehold, der det kan være målkonflikter
i forhold til ønske om kjemikalienes egenskaper for å ivareta
krav til operasjonell- og teknisk sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre
miljø. Tema ble også omhandlet i St.meld. nr.
7 (2001-2002). Det er også den siste tiden blitt satt søkelys
på dette temaet, hvor det særlig er fokusert på helsekonsekvenser
av tidligere eksponering for kjemikalier, samtidig som også utfordringer
ved dagens situasjon blir belyst.
Departementet tok som følge av dette,
høsten 2005, initiativ til opprettelsen av en partssammensatt
arbeidsgruppe. Gruppen skulle gi en oversikt over tidligere og nåværende
eksponering, og potensiell helserisiko som følge av slik
eksponering samt skissere myndighetenes og selskapenes oppfølging,
og peke på kunnskaps- og forskningsbehov. Rapporten fra
arbeidsgruppen danner grunnlaget for stortingsmeldingens tekst på dette
området. Partene og Petroleumstilsynet stiller seg bak
rapporten og departementet velger å legge den ved stortingsmeldingen
som utrykt vedlegg.
I forbindelse med Petroleumstilsynets og selskapenes
felles prosjekt Risikonivå på norsk sokkel (RNNS), er
det etablert to indikatorer for styring av kjemisk arbeidsmiljø.
Resultatene fra selskapenes innrapportering peker på et
fortsatt forbedringspotensial med hensyn til gjennomføring
av risikovurderinger.
Gjennom arbeidsmiljøkartlegginger,
eksponeringsvurderinger og risikovurderinger, har det i økende
grad blitt satt fokus på eliminering og substitusjon av
helseskadelige kjemikalier. Det er oppnådd betydelige forbedringer
som følge av slike tiltak.
Det finnes ikke kilder som kan gi et fullstendig
bilde av omfanget av helseskader forårsaket av kjemikalier offshore.
Imidlertid har Petroleumstilsynet etablert et register over arbeidsbetinget
sykdom (ABS) som er en kilde som kan gi noe informasjon om dette.
Ved bedre utnyttelse av den informasjonen, samt informasjon bl.a.
fra de enkelte selskaper, deres bedriftshelsetjenester, de arbeidsmedisinske
avdelinger, Rikstrygdeverket (RTV) og DAYSY, vil det være
mulig å få mer kunnskap om dette feltet enn det
vi har i dag.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal
arbeidsgiveren sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig
helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer
dersom det kan være risiko for utvikling av helseskade.
De fleste selskaper har i dag etablert systemer for å ivareta
slik overvåking.
Departementet vil i samarbeid med partene i
næringen ta initiativ til en prosess for kvalifisering
og prioritering av FoU-behov og har allerede i inneværende år gitt
tilsagn om midler til et pilotprosjekt på kjemikalieområdet.
Når det gjelder personskader vises
det i meldingen til at i perioden 2001-2005 er omfanget av skader
meldt til Petroleumstilsynet markert avtakende fra 736 i 2001 til 377
i 2005. Omfang av alvorlige personskader er også blitt
redusert i samme periode fra 64 i 2001 til 44 i 2005. Gransking
av personskadehendelser viser oftest at samspillet mellom menneskelige,
tekniske og organisatoriske forhold skaper en kjede av svakheter
i sikkerhetsbarrierer og sikkerhetstiltak. Det redegjøres nærmere
for årsaken samt den videre oppfølging de nærmeste årene.
Komiteenpresiserer
at hovedregelen er at ansatte i petroleumsvirksomheten skal sove
uforstyrret og alene, og at dette fremgår av regelverkets
bestemmelser. Videre understreker komiteen at anbefalinger
og retningslinjer, som næringen utvikler, må skje
i nært samarbeid med de ansatte.
Tilstrekkelig tid til restitusjon og hvile er
grunnleggende viktig for å forebygge skader, uheldige hendelser
og ulykker. Med dette som bakgrunn vil komiteen fremheve
at arbeidstakere på alle nivå må sikres tilstrekkelig
hvile.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at det fortsatt er utfordringer
knyttet til overholdelse av reglene om å begrense omfanget av
nattarbeid, og ber om hyppige kontroller for å motvirke
brudd på arbeidstidsregelverket.
Flertalleter
tilfreds med departementets føre-var-holdning til problemstillingen
med overtid og utvidet oppholdsperiode. Bruken av overtid og utvidet
oppholdsperiode må vurderes i forhold til omfang og mulige
konsekvenser med hensyn til økt risiko for feilhandlinger
og skader. Dette skal bare tillates når det kan dokumenteres
at det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Nattarbeid har dokumenterte
negative effekter for sikkerheten, og må begrenses til
oppgaver og funksjoner som er nødvendige for å opprettholde
forsvarlig virksomhet. Flertallet presiserer at arbeidet
med reduksjonen av nattarbeid til et minimum, må omfatte alle
grupper på sokkelen. Flertallet synes det
er positivt at Regjeringen ønsker å følge
opp problemstillingen med personell som arbeider for samme arbeidsgiverpå sokkelen og på land
i hvileperioden, for å unngå virksomhet i strid
med arbeidstidsbestemmelsene. Flertallet er bekymret
for konsekvensene av at ledende personell på plattformene
ikke holder seg innenfor arbeidstidsreglene. Flertallet viser
til Innst. O. nr. 18 (2005-2006) om rekkevidden av omfangsbestemmelsene
for arbeidstidskapittelet. Det presiseres at det generelle forsvarlighetskravet
i arbeidsmiljøloven alltid gjelder.
Flertallet har merket seg at
meldingen antyder at det i fremtiden kan bli fremmet forslag om
et felles arbeidstidsregelverk for land- og sokkelbasert petroleumsvirksomhet,
og vil ta stilling til dette når det eventuelt fremlegges.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at petroleumsvirksomheten er en døgnkontinuerlig
virksomhet som krever tilstedeværelse og oppfølging
24 timer i døgnet.
Disse medlemmer vil påpeke
at arbeidstidsbestemmelsene må være forutsigbare.
Eventuelle endringer i arbeidstidsbestemmelser må foretas
gjennom endringer i lover og forskrifter, og ikke gjennom innstramming
i tilsynsmyndighetens praksis.
Disse medlemmer tror iverksettelse
av de signaler som blir gitt i meldingen hva gjelder regulering
av arbeidstid kan få følgende konsekvenser:
– Ytterligere
begrensninger av nattarbeid vil føre til produksjonstap
med betydelig økonomisk tap for samfunnet og selskapene.
Nattarbeid må være tillatt for å kunne
gjenopprette produksjon.
– En fortetting av arbeidet på dagtid
vil være en sikkerhetsmessig utfordring.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
arbeidsmiljølovens regler om adgang til nattarbeid gjøres
gjeldende for sokkelen."
Disse medlemmer vil understreke
at unntakene fra loven bare må gjøres i den utstrekning
det er nødvendig.
Disse medlemmer mener videre
at eventuelle begrensninger i bruk av overtid, nattarbeid og utvidet skift
må baseres på erfaringer og relevant forskning. Disse
medlemmer vil vise til at det ifølge næringen
verken foreligger forskning eller erfaringer som tilsier strengerekrav på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet
til forutsigbarhet med hensyn til reglene om nattarbeid. Eventuelle
endringer i nattarbeidsbestemmelser må foretas gjennom
endringer i lover og forskrifter og ikke gjennom innstramming i
tilsynsmyndighetens praktisering. For å ivareta behovet
for forsvarlig virksomhet, forutsigbarhet, produksjonssikkerhet,
samt ivaretakelse av behov for likebehandling, mener disse
medlemmer at det bør utredes om arbeidsmiljølovens
bestemmelser om nattarbeid kan gjøres gjeldende for sokkelen. Disse
medlemmer ber om hyppige kontroller for å motvirke
brudd på arbeidstidsregelverket. Disse medlemmer mener det
er essensielt å sikre muligheten for den enkelte arbeidstakers
behov for tilstrekkelig tid til restitusjon og hvile. Dette er grunnleggende
viktig for å forebygge skader, uheldige hendelser og ulykker.
Med dette som bakgrunn vil disse medlemmer fremheve
at arbeidstakere på alle nivå må sikres
tilstrekkelig hvile.
Komiteen har merket
seg at gjennomsnittsalderen på ansatte i petroleumsvirksomheten
er økende, og anser dette som et uttrykk for at mange trives
i yrket. Komiteen er imidlertid også kjent
med at der eksisterer utfordringer knyttet til utstøting
og arbeidsbetinget sykdom. Det er etter komiteens mening
svært viktig å motvirke utstøting og å arbeide
for å redusere belastningene for den enkelte arbeidstaker
som påføres sykdom. Komiteen ber
i den forbindelse departementet om å følge anbefalingene
i den såkalte Knardahl-rapporten.
Komiteen viser til at det er
igangsatt flere tiltak for å innhente mer kunnskap om arbeidsrelatert
sykdom og skade hos nåværende og tidligere ansatte
i petroleumssektoren, og synes dette er positivt. Det er viktig
at den kunnskapen som de iverksatte tiltakene frembringer, publiseres
raskt slik at erfaringene kan tas i betraktning i næringens
forebyggende HMS-strategi.
Det er etter komiteens mening
et særlig behov for økt kunnskap om konsekvenser
av kjemikalieeksponering, og det bes om at forskning vedrørende
dette prioriteres. Komiteen ber videre om at årsakene
til at kunnskap om skaderisiko ved uheldig kjemikalieeksponering
som var kjent på 1980-tallet ikke synes tatt hensyn til
i HMS-sammenheng før det var gått relativt lang
tid, søkes avdekket gjennom forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,er
tilfreds med at myndighetene og partene fokuserer sterkt på kjemisk
arbeidsmiljø. Innspillene fra den partssammensatte arbeidsgruppen som
meldingen viser til, må følges opp. Det er viktig å få konkret
oppfølging fra medisinsk ekspertise overfor de grupper
som nå frykter konsekvenser av tidligere eksponering for
kjemisk helsefare.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at vi i dag har et utbygd system
for å fange opp yrkesskadde gjennom obligatoriske forsikringsordninger
og trygderettigheter. Dette flertallet legger til
grunn at disse ordningene også dekker dem som har blitt
skadet etter kjemikalieeksponering i petroleumsindustrien. Konse-kvenser
av eksponering for kjemikalier i petroleumssektoren må utredes
nærmere og ny kunnskap om dette må komme til anvendelse
i de alminnelige ordningene for yrkesskadde. Dersom det finnes tilfeller
som ikke fanges opp av eksisterende yrkesskadeerstatnings- og trygdeordninger,
må det vurderes særskilte løsninger for
disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
også om at departementet utreder behovet for en egen erstatningsordning
for de oljearbeiderne som er blitt skadet som en følge
av kjemikalieeksponering, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse
med budsjettet for 2008.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
behovet for en egen erstatningsordning for de oljearbeiderne som
har blitt skadet som en følge av kjemikalieeksponering
og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til at en samlet justiskomité i Innst. S. nr. 152 (2004-2005),
jf. St.meld. nr. 44 (2003-2004), ga sin tilslutning til forslaget
fra regjeringen Bondevik II om at man i fremtiden skulle "tilkjenne
rimelighetsbaserte kompensasjonserstatninger gjennom tilpasning
av billighetserstatningsordningen". Disse medlemmermener det er behov for en nærmere
vurdering av hvordan billighetserstatningsordningen skal praktiseres
overfor de oljearbeiderne som er blitt skadet som en følge
av kjemikalieeksponering. Etter disse medlemmers oppfatning
bør en slik vurdering ta utgangspunkt i en anbefaling fra
departementet. En vurdering fra Stortingets side av hvilke vilkår
og betingelser som skal gjelde for at personer fra nevnte gruppe
skal få billighetserstatning, vil gi nyttig informasjon
til søkere fra nevnte gruppe samt mulighet for endring
av vilkår.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2008gi
en nærmere vurdering av hvordan billighetserstatningsordningen bør
praktiseres overfor de oljearbeiderne som er blitt skadet som en
følge av kjemikalieeksponering."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at ansatte i petroleumsnæringen har fortalt mediene om
flere tilfeller av underrapportering hva gjelder personskader og
uheldige hendelser. Underrapporteringen skal forekomme fordi dette
er hensiktsmessig for selskapenes renommé og fordi ansatte
frykter konsekvensene av å melde fra om avvik. I meldingen
konkluderes det på side 61 likevel med at det er "grunn
til å anta at registrering av personskader på sokkelen
gir et relativt godt bilde av det reelle omfanget av skader".
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker at det er behov for å følge
opp de årlige resultatene fra Risikonivå på norsk
sokkel- (RNNS) prosjektet. Dette flertallet viser
til at det vil bli fremmeten egen odelstingsproposisjon,
som blant annet tar opp styrket vern av varslere. Dette flertallet vil
påpeke at det er svært viktig at varslerne er beskyttet
mot arbeidsrettslige sanksjoner på grunn av varsling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i meldingen på side 61 konkluderes med at det
er "grunn til å anta at registrering av personskader på sokkelen
gir et relativt godt bilde av det reelle omfanget av skader".
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å følge opp de årlige resultatene
fra Risikonivå på norsk sokkel- (RNNS) prosjektet,
og viser til at det vil bli fremmet en egen odelstingsproposisjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er usikre på om myndighetene
fanger opp alle skader og avvik som forekommer i petroleumsnæringen.
Etter disse medlemmers mening er det behov for myndighetskontroll
som er mer grundig enn det dagens praksis tilsier. Kontrollen bør
blant annet også inkludere anonyme intervju med underordnede
arbeidstakere og det bes om at departementet legger til rette for
dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det videre er avgjørende
at varslerne får et bedre rettsvern, og at arbeidsrettslige
sanksjoner overfor varslere anses ugyldige med mindre det kan bevises
at reaksjonen ikke er begrunnet i varslingen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til et styrket rettsvern for varslerne som blant annet innebærer
at arbeidsrettslige sanksjoner overfor varslere anses ugyldige med
mindre det kan bevises at reaksjonen ikke er begrunnet i varslingen."