Arbeids- og inkluderingsdepartementet ved Petroleumstilsynet
har ansvaret for regelverk og tilsyn med yrkesdykking i petroleumsvirksomheten
på norsk sokkel og på landanleggene. Departementet
har også, ved Direktoratet for arbeidstilsynet, ansvaret
for regelverk og tilsyn med øvrig yrkesdykking innaskjærs
med unntak av dykking i Forsvarets regi.
Det vises i meldingen til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 47 (2001-2002) om pionerdykkerne i Nordsjøen.
Det er videre opprettet en partssammensatt arbeidsgruppe under Sikkerhetsforum,
jf. Innst. S. nr. 238 (2004-2005), som har sett nærmere
på dette spørsmålet. Rapporten ble oversendt
departementet høsten 2005. Partene og Petroleumstilsynet
stiller seg bak rapporten og den er vedlagt som utrykt vedlegg til
stortingsmeldingen.
Departementet har i meldingen kort beskrevet
de tiltak som arbeidsgruppen foreslo iverksatt. Departementet har
for øvrig bedt Petroleumstilsynet om en nærmere
vurdering av de enkelte forslagene i rapporten med tanke på eventuell
oppfølging.
Departementet har i meldingen gått
gjennom sentrale sider ved dykkingen i petroleumsvirksomheten. Gjennomgangen
baserer seg på resultater fra tilsyn og oppfølging
av virksomheten fra Petroleumstilsynet, samt rapporten fra den partssammensatte
arbeidsgruppen. Departementet har også mottatt innspill
til arbeidet utarbeidet av bl.a. LOs Dykkerutvalg og Nordsjødykker
Alliansen.
Departementet har videre sett nærmere
på innaskjærs yrkesdykking som foregår
innenfor departementets ansvarsområde. Dette omfatter yrkesdykking
innenfor Direktoratet for arbeidstilsynets ansvarsområde,
samt dykking ved landanleggene som er lagt til Petroleumstilsynets
ansvarsområde.
I forbindelse med dykking i petroleumsvirksomheten uttaler
departementet at det er viktig å understreke at dagens
arbeidssituasjon for dykkere i norsk petroleumsvirksomhet er forsvarlig.
Dykking på norsk kontinentalsokkel har i et HMS-perspektiv
hatt en positiv utvikling siden begynnelsen av 1990-tallet. Det
har ikke vært dødsfall siden 1987, og det har
bare vært rapportert fire tilfeller av trykkfallsyke siden
1990.
HMS-regelverket gjelder fullt ut for dykking
som for andre aktiviteter i petroleumsvirksomheten. Når
det gjelder dykking ved landanleggene, er rammene for denne virksomheten
gitt i forskrifter fra Direktoratet for arbeidstilsynet som er gjort
gjeldende på Petroleumstilsynets myndighetsområde.
Dykking i petroleumsvirksomheten har de siste
10 år ligget på en gjennomsnittlig aktivitet på cirka
68 000 manntimer i metning per år. Dette tilsvarer
rundt 180 fartøysdøgn. Det er forventet at dykkingen
på sokkelen holder seg på dagens aktivitetsnivå fram
til 2010.
Det er etablert en rekke særlige tiltak
når dykking i petroleumsvirksomheten foregår.
Dette skiller denne virksomheten fra øvrig petroleumsvirksomhet
på sokkelen. Grunnlaget for en skjerpet praksis er at dykking ansees å være
så fysisk og psykisk krevende at den kan påvirke
helsemessige forhold. De særlige tiltakene er derfor utformet
med sikte på å minimalisere helserisikoen ved
dykking. Tiltakene blir nærmere redegjort for i meldingen
herunder krav til helse og helsemessig oppfølging, rapportering
av aktivitet og hendelser, samtykkeordning, tilsyn med aktivitetene
samt beredskap for dykkeoperasjoner.
Videre redegjøres det i meldingen for
risiko for senskader og helseoppfølging, utdanning av dykkepersonell samt
partssammensatt arbeidsgruppe og foreslåtte tiltak.
Komiteen har merket seg at dagens
arbeidssituasjon for dykkere i petroleumssektoren synes forsvarlig. Erfaringen
fra dykkervirksomheten i Nordsjøen har vist at dette er
en svært risikofylt aktivitet. Komiteen har
registrert at det er en positiv utvikling mht. ulykker siden 1990-tallet
og ønsker å styrke denne utviklingen.
I komiteens høring den 15. mai
2006 ble det fra Norsk undervannsintervensjons (NUI AS) og LOs olje- og
gassutvalgs side fremhevet at det er behov for et bedret utdanningstilbud
på alle nivå. Komiteen mener at
en fremtidsrettet utdanning må legge til rette for at alle
kategorier personell involvert i både overflatebaserte
og metningsdykkeroperasjoner, benytter utstyr og metoder som er
i tråd med de forskrifter og standarder som gjelder den
aktuelle dykkemetode.
Komiteen understreker at utdanningen
også må legge til rette for at dykkerne får
mulighet til å gå over i retrettstillinger og
gir tilbud om videreutdanning, når den aktive dykkerperioden
er over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,legger til grunn at arbeidet med å få på plass
et slikt utdanningstilbud ved Høyskolen i Bergen, fortsetter. Flertallet viser
til at Kunnskapsdepartementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006
viser til at saken blir presentert på nytt i statsbudsjettet
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at man vil vurdere spørsmålet knyttet til et utdanningstilbud
ved Høyskolen i Bergen, i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at næringen allerede
har igangsatt et prosjekt for å utrede hvordan en langtidsoppfølging
av dykkere rundt Nordsjøen kan foregå. OLF samarbeider
med IMCA og har tatt initiativ til et dykkemedisinsk samarbeid mellom
fagmiljøet på Haukeland sykehus og universitetet
i Aberdeen. Disse fagmiljøene har for øyeblikket
et praktisk samarbeid som etter planen skal munne ut i felles retningslinjer
for oppfølging. Flertallet understreker
viktigheten av arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven
til å tilrettelegge arbeid for arbeidstakere med redusert arbeidsevne,
herunder vurdere omplassering/overgang til annet arbeid. Flertallet viser
videre til at ett av målene med NAV-reformen er å sikre
den enkelte bruker gode, samordnede tiltak og tjenester. Etableringen av
NAV-kontor og bruk av individuelle planer vil sikre langtidsoppfølging
for utsatte arbeidstakergrupper, og det er et mål at individuell
plan skal være et verktøy som sikrer den enkelte
oppfølging der både helsetjenester og arbeidsrettede
tjenester er inkludert.
Det er etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstres mening behov for en forbedret langtidsoppfølging
av dykkerne i petroleumsnæringen. Tilsvarende behov eksisterer
imidlertid også for andre yrkesutøvere i næringen. Disse
medlemmer ber departementet sørge for at det utarbeides
et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstakergrupper.
Oppfølgingen bør både inkludere helsetilbud og
bistand til fortsatt yrkesaktivitet på land der dette er mulig.
Etter disse medlemmers mening bør et slikt
oppfølgingsarbeid organiseres innenfor NAV-etaten. Det
er viktig at det utarbeides rutiner og systemer for at de enkelte
NAV-kontorene kan møte brukere med særlige behov
på en god og kvalifisert måte.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det utarbeides et system for langtidsoppfølging
av utsatte arbeidstakergrupper. Oppfølgingen bør
både inkludere helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet
på land der dette er mulig."
Komiteenhar merket seg at departementet i forbindelse
med oppfølgingen av forslagene til den partssammensatte
gruppen som har sett på forholdene rundt dykking i petroleumsvirksomheten,
også vil vurdere oppfølgning av forslaget om å utrede
behovet for en beredskapsordning for bruk av dykking som innsatsmiddel
i petroleumsvirksomheten og annen sivil virksomhet.