Sammendrag

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ved Petroleumstilsynet har ansvaret for regelverk og tilsyn med yrkesdykking i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og på landanleggene. Departementet har også, ved Direktoratet for arbeidstilsynet, ansvaret for regelverk og tilsyn med øvrig yrkesdykking innaskjærs med unntak av dykking i Forsvarets regi.

Det vises i meldingen til Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2001-2002) om pionerdykkerne i Nordsjøen. Det er videre opprettet en partssammensatt arbeidsgruppe under Sikkerhetsforum, jf. Innst. S. nr. 238 (2004-2005), som har sett nærmere på dette spørsmålet. Rapporten ble oversendt departementet høsten 2005. Partene og Petroleumstilsynet stiller seg bak rapporten og den er vedlagt som utrykt vedlegg til stortingsmeldingen.

Departementet har i meldingen kort beskrevet de tiltak som arbeidsgruppen foreslo iverksatt. Departementet har for øvrig bedt Petroleumstilsynet om en nærmere vurdering av de enkelte forslagene i rapporten med tanke på eventuell oppfølging.

Departementet har i meldingen gått gjennom sentrale sider ved dykkingen i petroleumsvirksomheten. Gjennomgangen baserer seg på resultater fra tilsyn og oppfølging av virksomheten fra Petroleumstilsynet, samt rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen. Departementet har også mottatt innspill til arbeidet utarbeidet av bl.a. LOs Dykkerutvalg og Nordsjødykker Alliansen.

Departementet har videre sett nærmere på innaskjærs yrkesdykking som foregår innenfor departementets ansvarsområde. Dette omfatter yrkesdykking innenfor Direktoratet for arbeidstilsynets ansvarsområde, samt dykking ved landanleggene som er lagt til Petroleumstilsynets ansvarsområde.

I forbindelse med dykking i petroleumsvirksomheten uttaler departementet at det er viktig å understreke at dagens arbeidssituasjon for dykkere i norsk petroleumsvirksomhet er forsvarlig. Dykking på norsk kontinentalsokkel har i et HMS-perspektiv hatt en positiv utvikling siden begynnelsen av 1990-tallet. Det har ikke vært dødsfall siden 1987, og det har bare vært rapportert fire tilfeller av trykkfallsyke siden 1990.

HMS-regelverket gjelder fullt ut for dykking som for andre aktiviteter i petroleumsvirksomheten. Når det gjelder dykking ved landanleggene, er rammene for denne virksomheten gitt i forskrifter fra Direktoratet for arbeidstilsynet som er gjort gjeldende på Petroleumstilsynets myndighetsområde.

Dykking i petroleumsvirksomheten har de siste 10 år ligget på en gjennomsnittlig aktivitet på cirka 68 000 manntimer i metning per år. Dette tilsvarer rundt 180 fartøysdøgn. Det er forventet at dykkingen på sokkelen holder seg på dagens aktivitetsnivå fram til 2010.

Det er etablert en rekke særlige tiltak når dykking i petroleumsvirksomheten foregår. Dette skiller denne virksomheten fra øvrig petroleumsvirksomhet på sokkelen. Grunnlaget for en skjerpet praksis er at dykking ansees å være så fysisk og psykisk krevende at den kan påvirke helsemessige forhold. De særlige tiltakene er derfor utformet med sikte på å minimalisere helserisikoen ved dykking. Tiltakene blir nærmere redegjort for i meldingen herunder krav til helse og helsemessig oppfølging, rapportering av aktivitet og hendelser, samtykkeordning, tilsyn med aktivitetene samt beredskap for dykkeoperasjoner.

Videre redegjøres det i meldingen for risiko for senskader og helseoppfølging, utdanning av dykkepersonell samt partssammensatt arbeidsgruppe og foreslåtte tiltak.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at dagens arbeidssituasjon for dykkere i petroleumssektoren synes forsvarlig. Erfaringen fra dykkervirksomheten i Nordsjøen har vist at dette er en svært risikofylt aktivitet. Komiteen har registrert at det er en positiv utvikling mht. ulykker siden 1990-tallet og ønsker å styrke denne utviklingen.

I komiteens høring den 15. mai 2006 ble det fra Norsk undervannsintervensjons (NUI AS) og LOs olje- og gassutvalgs side fremhevet at det er behov for et bedret utdanningstilbud på alle nivå. Komiteen mener at en fremtidsrettet utdanning må legge til rette for at alle kategorier personell involvert i både overflatebaserte og metningsdykkeroperasjoner, benytter utstyr og metoder som er i tråd med de forskrifter og standarder som gjelder den aktuelle dykkemetode.

Komiteen understreker at utdanningen også må legge til rette for at dykkerne får mulighet til å gå over i retrettstillinger og gir tilbud om videreutdanning, når den aktive dykkerperioden er over.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,legger til grunn at arbeidet med å få på plass et slikt utdanningstilbud ved Høyskolen i Bergen, fortsetter. Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 viser til at saken blir presentert på nytt i statsbudsjettet for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at man vil vurdere spørsmålet knyttet til et utdanningstilbud ved Høyskolen i Bergen, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at næringen allerede har igangsatt et prosjekt for å utrede hvordan en langtidsoppfølging av dykkere rundt Nordsjøen kan foregå. OLF samarbeider med IMCA og har tatt initiativ til et dykkemedisinsk samarbeid mellom fagmiljøet på Haukeland sykehus og universitetet i Aberdeen. Disse fagmiljøene har for øyeblikket et praktisk samarbeid som etter planen skal munne ut i felles retningslinjer for oppfølging. Flertallet understreker viktigheten av arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven til å tilrettelegge arbeid for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, herunder vurdere omplassering/overgang til annet arbeid. Flertallet viser videre til at ett av målene med NAV-reformen er å sikre den enkelte bruker gode, samordnede tiltak og tjenester. Etableringen av NAV-kontor og bruk av individuelle planer vil sikre langtidsoppfølging for utsatte arbeidstakergrupper, og det er et mål at individuell plan skal være et verktøy som sikrer den enkelte oppfølging der både helsetjenester og arbeidsrettede tjenester er inkludert.

Det er etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres mening behov for en forbedret langtidsoppfølging av dykkerne i petroleumsnæringen. Tilsvarende behov eksisterer imidlertid også for andre yrkesutøvere i næringen. Disse medlemmer ber departementet sørge for at det utarbeides et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstakergrupper. Oppfølgingen bør både inkludere helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet på land der dette er mulig. Etter disse medlemmers mening bør et slikt oppfølgingsarbeid organiseres innenfor NAV-etaten. Det er viktig at det utarbeides rutiner og systemer for at de enkelte NAV-kontorene kan møte brukere med særlige behov på en god og kvalifisert måte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbeides et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstakergrupper. Oppfølgingen bør både inkludere helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet på land der dette er mulig."

Komiteenhar merket seg at departementet i forbindelse med oppfølgingen av forslagene til den partssammensatte gruppen som har sett på forholdene rundt dykking i petroleumsvirksomheten, også vil vurdere oppfølgning av forslaget om å utrede behovet for en beredskapsordning for bruk av dykking som innsatsmiddel i petroleumsvirksomheten og annen sivil virksomhet.