Sammendrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 foreslås følgende endringer i plenarvedtakene på skatte- og avgiftsområdet, jf. forslag til romertallsvedtak:

• – Det foreslås at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke tas inn i merverdiavgiftsområdet fra 1. september 2006, med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift.

• – Det foreslås å gi et midlertidig fritak for engangsavgiften for hydrogenbiler med forbrenningsmotor med virkning fra 1. juli 2006.

• – Det foreslås redusert tilleggsavgift ved betaling av årsavgift etter forfall for kjøretøy som betaler årsavgift etter den laveste satsen.

• – Det foreslås å redusere produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.

For andre endringer på skatte- og avgiftsområdet vises det til Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) Om lov om endringar i skatte - og avgiftslovgivinga mv.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor og i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn det vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et svært høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden.

Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Den reelle skatten er den skatt og avgift man må betale når man skal kjøpe forskjellige varer som for eksempel bensin og strøm.

Når man fyller én liter bensin til 10 kroner, må man først ha tjent 18 kroner. 44,8 pst. forsvinner i marginalskatt på lønnen. Av de 10 kronene som betales for bensinen, utgjør bensinavgift og moms til sammen 5 kroner. Det betyr at den reelle marginalskatt på bensinforbruk er hele 72,2 pst.

Med inntekt over toppskattgrensen, kan den virkelige skatteprosenten ved kjøp av varer som bensin og alkohol bli mellom 70 og 90 pst. Marginalskatten, dvs. skatten på den siste kronen man tjener, er 44,8 pst. for alle som tjener mellom 394 000 og 750 000 kroner i 2006. Med dette som utgangspunkt blir eksempelvis de reelle skattesatsene for sigaretter 87,1 pst., øl 80,8 pst., vin 72,9 pst., strøm 64,9 pst., sjokolade 62,9 pst., brus 57,7 pst. og matvarer 51,1 pst.

Disse medlemmer viser videre til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter, for inneværende år, må jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag, er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Resultatene fra den forrige regjeringens politikk viser dette klart. Skatte- og avgiftslettelser stimulerte da økonomien slik at vi nå kan registrere en sterk vekst, økt sysselsetting, fallende arbeidsledighet og ikke minst økte skatteinntekter for det offentlige. Dynamikken i skatte- og avgiftslettelsers betydning for økonomien ble på den måten godt demonstrert.

Disse medlemmerser derfor med stor uro på den utvikling som nå skjer under den rød-grønne regjeringen på skatte- og avgiftssiden. Etter at sentrum-Høyre regjeringen gjennomførte skattereduksjoner med 24 mrd. kroner og hadde en forpliktende plan om blant annet å styre mot en avvikling av den særnorske formueskatten, så har den nye Regjeringen derimot forpliktende erklæringer om å øke det norske skattenivået. Et skatte- og avgiftsnivå som fra før ikke er spesielt lavt i forhold til de land norsk næringsliv konkurrerer med.

Disse medlemmer mener Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger over tid vil svekke vilkårene for at norsk næringsliv kan utvikle seg, tiltrekke seg norsk og internasjonal kapital og dermed skape nye arbeidsplasser. Resultatene av en slik passivitet i forhold til norske arbeidsplasser vil kunne bli problemer for bedriftenes konkurranseevne og dermed på sikt, en lavere total vekst i økonomien.