Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om
jordbruksoppgjøret i 2006, med forslag om endrede bevilgninger
på statsbudsjettet for 2006 og andre vedtak i forbindelse
med oppgjøret. Sluttprotokoll fra forhandlingene, med beregnet
utslag av avtalen på referansebruk og referat fra forhandlingsmøte
16. mai, følger proposisjonen som trykt vedlegg.
Den inngåtte jordbruksavtalen er basert
på premissene i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og
matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S.
nr. 167 (1999-2000), Stortingets behandling av inneværende
jordbruksavtale, Innst. S. nr. 263 (2004-2005), og Regjeringens
politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erklæringen,
jf. kap. 2.
Jordbruksforhandlingene i 2006 omfatter bevilgninger
over statsbudsjettet for kalenderåret 2007 og omdisponeringer
innenfor rammen for 2006. Videre er det forhandlet om målpriser
for perioden 1. juli 2006-30. juni 2007.
Den inngåtte jordbruksavtalen er basert
på premissene i St.meld. nr. 19 (1999-2000) om norsk landbruk og
matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S.
nr. 167 (1999-2000), Stortingets behandling av inneværende
jordbruksavtale, Innst. S. nr. 263 (2004-2005), og Regjeringens
politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erklæringen,
jf. kap. 2.
St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk
og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I
Innst. S. nr. 167 slutter flertallet i Næringskomiteen seg
til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret
skal baseres på de mål og retningslinjer som er
trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling
av St.meld. nr. 19. Meldingen legger vekt på landbrukets
samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt.
Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter
hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering
av mat- og landbrukspolitikken.
I Soria Moria-erklæringen heter det
om landbruksområdet innenfor næringspolitikken:
"Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting
og sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har
flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre matforsyningen og
samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet.
Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk
og reindrift, og den er viktig også for næringer
som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Norsk matjord
er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta
vare på for våre etterkommere. Målet
er å opprettholde et levende landbruk over hele landet."
Jordbrukets krav ble lagt fram 28. april.
Statens tilbud ble lagt fram 6. mai. Den 16. mai ble Statens
forhandlingsutvalg enige med representantene fra Norges Bondelag
i Jordbrukets forhandlingsutvalg om en jordbruksavtale for 2006-2007.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la
28. april fram et felles krav om økte inntektsmuligheter
med en presentert ramme på 1 720 mill. kroner. Kravet
var fordelt med 1 380 mill. kroner i økte bevilgninger
på kap. 1150 og 40 mill. kroner i målprisøkninger.
I tillegg var det lagt til grunn en økning i jordbruksfradraget
ved skattelikningen tilsvarende 300 mill. kroner og disponering
av ledige midler tilsvarende 166 mill. kroner. Til grunn for kravet
lå:
– Kompensasjon
for kostnadsveksten fra 2006 til 2007
– Kronemessig lik utvikling med
andre grupper fra 2006 til 2007
– Ekstra lavinntektstillegg
– At 80 pst. av økt arbeidsproduktivitet
skal beholdes i jordbruket.
I tillegg til forslaget om økt jordbruksfradrag
foreslo jordbruket også enkelte andre endringer i skattesystemet
utenfor avtalen. Strukturprofilen i budsjettstøtten ble
foreslått forsterket, blant annet gjennom å kreve
at bunnfradraget i produksjonstilskuddene blir fjernet i løpet
av 2 år. I tillegg foreslo jordbruket enkelte nye tilskuddsordninger
bl.a. for å styrke beiting og driftsformer med svakest økonomi.
I fordelingen av kravet hadde jordbruket prioritert virkemidler
som gir direkte inntektseffekt for den enkelte bonde. Samtidig krevde
de en styrking av velferdsordningene. Storfekjøttproduksjonen
og saueholdet var prioritert, både økonomisk og
i virkemiddelutformingen. Jordbruket krevde videre konkrete og målrettede
tiltak for å legge forholdene til rette for økt verdiskaping
i landbruket særlig gjennom å styrke investerings-
og finansieringsstøtten. Det ble også krevd endringer
i kvoteordningen for melk.
Statens tilbud ble lagt fram 6. mai.
Tilbudet hadde en samlet ramme på 580 mill. kroner, fordelt
med økte bevilgninger på kapittel 1150 tilsvarende
100 mill. kroner, en omdisponering av ledige midler på 135
mill. kroner, reduserte målpriser tilsvarende 80 mill.
kroner, samt at det, utenfor avtalen, ble lagt til grunn en økning i
jordbruksfradraget tilsvarende en inntektsverdi på 425
mill. kroner. Tilbudet ga grunnlag for en økning i jordbruksinntektene
på 4 pst. Det ble også pekt på at forbedret
markedsbalanse vil kunne gi ytterligere inntekstvekst.
En økning i jordbruksfradraget får
inntektseffekt for de bruk som har næringsinntekt fra jordbruket
over et visst nivå. I og med at en utvidelse av jordbruksfradraget
utgjorde en vesentlig del av rammen for tilbudet, innebar det at
familiebruk som henter inntekt fra jordbruket ble prioritert i tråd
med Regjeringens politiske plattform i Soria Moria-erklæringen.
Videre var det lagt vekt på tiltak for økt beiting
med husdyr gjennom et nytt beitetilskudd, å prioritere
distriktsjordbruket, velferdsordningene samt å bedre finansieringsordninger
og å styrke kapitalsituasjonen i Landbrukets utviklingsfond.
Videre ble det foreslått betydelig økte satsinger
på økologisk jordbruk.
I møte mellom partene 9. mai
meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg at tilbudet ga grunnlag for
forhandlinger. Statens forhandlingsutvalg la fram en sonderingsskisse
med utkast til sluttløsning mandag kveld den 15. mai.
Etter videre sonderinger mellom partene ble det 16. mai
holdt forhandlingsmøte. Her meddelte Norges Bondelag at
de ønsket å gå videre i forhandlingene
basert på sonderingsskissen, og avklaringer i sonderingene,
med sikte på en forhandlingsløsning. Norsk Bonde-
og Småbrukarlag meddelte at den framlagte skissen, og avklaringer
i sonderingene, ikke ga grunnlag for forhandlingsløsning
med denne organisasjonen. Med utgangspunkt i Hovedavtalens bestemmelser
som regulerer hvordan en avtale skal følges opp når
den inngås med bare én organisasjon, fortsatte
staten forhandlingene med Norges Bondelag. I plenumsmøte
på kvelden den 16. mai inngikk Statens forhandlingsutvalg
og Norges Bondelag ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med
sluttprotokoll. Norges Bondelag har meddelt at organisasjonens styre
har godkjent avtalen. Den inngåtte avtalen vil bli gjort
gjeldende for alle produsenter i jordbruket.
Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes
med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, avgitt
fra Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen omfatter inntekter
fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer.
Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del
tilleggsnæringer er ikke med. Totalkalkylens normaliserte
regnskaper vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av utviklingen
i landbruksbefolkningens samlede inntektsforhold.
Figur én viser vederlag til arbeid
og egenkapital pr. årsverk etter normaliserte regnskaper
i Totalkalkylen. Totalkalkylen gjøres opp før
skatt. Fra og med inntektsåret 2000 ble det innført
et skattefradrag for jordbruket, som senere er utvidet. Dette kommer
ikke inn i Totalkalkylen. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget
er lagt til i figuren.
Beregningen av den underliggende inntektsutviklingen
vil være avhengig av hvilke år en tar utgangspunkt i.
For perioden 2002-2006 gir årets kalkyle en inntektsvekst
i jordbruket på vel 13 pst. Dette er noe mer enn det som
ble lagt til grunn for fjorårets avtale. Andre grupper
vil ende på noe over 15,5 pst.
Spesielt for svin er det fortsatt et markedsoverskuddsproblem
og derfor muligheter for inntektsøkning innenfor gjeldende
rammebetingelser.
Antall bruk i drift, årsverk
og inntekt i jordbruket i perioden 1996-2005.
[Figur:]
Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea,
Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten
blant OECD-landene.
OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser
næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto
inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte
og virkning av importbeskyttelsen (skjermingsstøtte). Støttenivået
i Norge målt ved PSE-prosenten har endret seg lite de siste
ti årene og var for 2004 på 68 pst. PSE-prosenten
i gjennomsnitt for OECD var 30 pst. i 2004. Endringer i PSE-prosenten
kan skyldes både endringer i det interne støttenivået
og også valutakurser, men særlig vil endringer
i verdensmarkedspriser ha stor betydning.
CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk
for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge
av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring
fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2004 på -53
pst. I gjennomsnitt for OECD var CSE på -20 i 2004.
I perioden 1989-2000 var det en økning
i totalt jordbruksareal i drift på 4,8 pst. Denne utviklingen
har nå flatet ut. For perioden 2000-2005 er totalt jordbruksareal
i drift estimert til å bli redusert med 0,7 pst.
Jordbruket sto for 3,4 pst. av samlet sysselsetting
i 2005. Nedgangen i sysselsettingen de siste årene har vist
en økende tendens. Statistisk sentralbyrå gjennomførte
en ny undersøkelse av arbeidsforbruket i jordbruket i 2005.
På grunnlag av resultatene fra denne, regner Budsjettnemnda
for jordbruket nå med en årlig reduksjon i arbeidsforbruket
på vel 4 pst.
Totalt antall jordbruksbedrifter har gått
ned fra 99 400 til 53 200 (-46 pst.) i perioden
1989 til 2005. Fra 1999 til 2005 ble antall jordbruksbedrifter redusert med
24 pst. og en stadig større andel har over 200 dekar jord.
Fra og med 1999 har det også vært en reduksjon
i antallet jordbruksbedrifter mellom 200 og 300 dekar. Gjennomsnittlig
antall dekar pr. jordbruksbedrift på landsbasis har økt
fra 100 dekar i 1989 til 195 dekar i 2004. Arealet på jordbruksbedriftene
som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved
salg eller utleie. Leid areal har økt med 50 pst. i perioden
1979-2005 og utgjorde ca. 4 mill. dekar, tilsvarende 38 pst. av
arealet, i 2005.
Antall jordbruksbedrifter med melkeproduksjon
er redusert med 30 pst. i perioden 1999 til 2005, og utgjorde i
2005 15 800 bedrifter. I samme periode er antallet samdrifter
i melkeproduksjonen mer enn tredoblet. Antall etablerte
samdrifter var ved utgangen av 2005 1 481 mot 432 i 1999.
I 2005 var det i gjennomsnitt 2,3 deltagere i samdrifter med melkeproduksjon.
Det har gjennomgående vært
en sterk strukturendring i alle produksjoner de senere årene.
For korn har f.eks. gjennomsnittsarealet pr. jordbruksbedrift økt
fra 153 dekar i 1999 til 192 dekar i 2005. Gjennomsnittlig antall
verpehøner pr. bruk har økt fra omtrent 780 til 1 300
i samme periode. I 2005 var gjennomsnittlig besetningsstørrelse
46 for jordbruksbedrifter med purker, og har dermed økt
med 40 pst. siden 1999. Gjennomsnittlig antall melkekyr pr. bruk økte
fra 14 i 1999 til 17 i 2005.
Ifølge Budsjettnemnda for jordbruket
har Vestlandet hatt svakest produksjonsutvikling for de fleste produksjoner
de siste årene. Vestlandet har også størst
reduksjon i arbeidsforbruk og er den eneste landsdelen med en viss
reduksjon i både totalareal og areal av eng/beite.
I perioden 1989-1999 var reduksjonen i antall jordbruksbedrifter
relativt sett størst på Østlandet og
i Nord-Norge. Fra 1999 til 2005 har den årlige prosentvise
reduksjonen relativt sett vært størst i Nord-Norge og
på Vestlandet.
Brutto pristap som følge av markedsoverskudd
er beregnet å øke for 2005 og 2006. Totalt brutto
pristap for jordbruket inkluderer pristap i forhold til avtalepris og økt
omsetningsavgift utover avgift ved markedsbalanse. Dette utgjorde
til sammen omtrent 250 mill. kroner i 2004 og er beregnet til omtrent
490 mill. kroner i 2005 og 2006. Pristapet er beregnet til å være
størst for svin i 2005 og 2006.
Landbruks- og matdepartementet har en rekke
virkemidler som skal bidra til næringsutvikling i landbruket. Noen
forvaltes på sentralt nivå, andre fylkesvis eller lokalt
i kommunene. Ordningene vedtas både i forbindelse med jordbruksforhandlingene
og gjennom behandlingen av statsbudsjettet.
Tabellen gir en oversikt over ordninger som
skal bidra til næringsutvikling i jord- og skogbruk. I
tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2005 med en
låneramme på 700 mill. kroner. I proposisjonen
er omtalt noen av ordningene, fordelt på det som er innenfor
og utenfor jordbruksavtalen.
Innvilgingsrammer for næringsutvikling
i 2005
(mill. kroner)
Ordninger
for næringsutvikling i landbruket | 2005 |
Kompetansetiltak (KIL) | 6,0 |
Kvalitetssystemer i landbruket
(KSL) | 20,0 |
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler
(inkl. melke- og storfeprogram) | 326,0 |
Spesielle miljøtiltak
(informasjons-
og utviklingsarbeid f.o.m. 2005) | 13,5 |
SMIL | 115,0 |
Organisert beitebruk | 8,6 |
Utviklingstiltak innen økologisk
landbruk | 38,0 |
Nedskriving økologisk
korn | 3,0 |
Utviklingsprogram for geiteholdet | 10,0 |
Kadaverhåndtering | 5,0 |
Diverse prosjekter | 3,0 |
SUM innenfor
jordbruksavtalen | 548,1 |
Overføring til
Samisk utviklingsfond (SUF) | 2,0 |
Verdiskapingsprogram for
matproduksjon | 114,6 |
Sentrale bygdeutviklingsmidler | 38,0 |
Bioenergi | 23,0 |
Skogbruk | 133,0 |
Mat, skole og helse | 5,0 |
Støtte
til utkantbutikker forvaltet av
MERKUR | 2,5 |
SUM utenfor
jordbruksavtalen | 318,1 |
SUM totalt til næringsutvikling | 866,2 |
Den generelle samfunnsutviklingen gjør
seg også gjeldende i landbruket ved at kvinner i og i tilknytning til
landbruket nå i gjennomsnitt har høyere utdannelse enn
menn. Kvinner på gårdsbruk har for første
gang større lønnsinntekt enn menn i gjennomsnitt.
Andelen kvinnelige personlige brukere var økende fra 1979
til 2001, i perioden etter har den vært stabil på ca.
13 pst. Størst andel kvinner finner vi på mindre
bruk. Ca. 33 pst. av nye kvinnelige eiere og over 50 pst. av alle
kvinnelige eiere er over 60 år. Når det gjelder
fordeling mellom driftsformer, er det størst andel kvinner
blant bønder med sau, geit og hest.
Målet for landbruks- og matpolitikken
på miljøområdet er en bærekraftig
ressursforvaltning med et sterkt jordvern, bevaring og vedlikehold
av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet.
Miljøvernforvaltningen og landbruksforvaltningen har
overvåkingssystemer både for kulturlandskapet (3Q-overvåkingen)
og forurensningsovervåking relatert til avrenning av næringssalter
og plantevernmidler (JOVA-overvåkingen). 3Q er konsentrert
til dagens aktive dyrkingslandskap (ca. 3,3 pst. av Norges areal) og
omfatter i mindre grad utmarksarealer (høstingslandskapet).
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har mer spesifikk overvåking
rettet mot biologisk mangfold, men overvåking av kulturlandskap
og biologisk mangfold omfattes i liten grad av denne. I tillegg
arbeider Statens landbruksforvaltning med et resultatkontrollsystem
for miljøvirkemidlene. 3Q-overvåkingen hadde sitt
første år hvor en registrerte endringer (bare fylkene
rundt Oslofjorden) i 2005, og resultatene herfra viser at gjengroingen
av kulturlandskapet også er betydelig selv innenfor et
så kort tidsspenn som 5 år. Resultater for de
andre landsdelene kommer fortløpende i de kommende årene.
Omtrent 30 000 jordbruksforetak har
mottatt regionale miljøprogramtilskudd. Det vil si ca.
58 pst. av det totale antallet jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd.
Det har vært en ca. 50-50 fordeling av midlene mellom forurensningstiltak
og kulturlandskapstiltak. 16 av 18 regionale miljøprogram
har tilskudd til skjøtsel og/eller beite av verdifulle
naturtyper/landskap. Det gis støtte til 65 000
beitedyr på ulike inn- og utmarkstiltak, og det gis støtte
til skjøtsel av ca. 500 000 dekar for å hindre
gjengroing. Det gis videre støtte til i overkant av 1 400
setre.
Statens landbruksforvaltning (SLF) har på oppdrag fra
avtalepartene i fjorårets jordbruksoppgjør evaluert ordningen
med Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). SMIL-ordningen
har virket i 2 år, så det er derfor tidlig å dra
klare konklusjoner på hvordan kommunalisering vil komme
til å fungere. Når det gjelder SMIL prioriteres
ofte gjengroing og skogrydding som tiltak. Både tilskudd
til organiserte beitelag og skogsrydding i SMIL er ofte lite korrelert
med særlig viktige og verdifulle arealer og kulturlandskap.
Utviklingen i primærproduksjonen har
stagnert eller gått tilbake fra 2004 til 2005. Ved utgangen
av 2005 var 4,2 pst. av det totale jordbruksarealet økologisk
eller er under omlegging mot 3,9 pst. i 2004. Antall økologiske driftsenheter
har økt med 12 enheter til 2496. Det er tilbakegang av
alle dyreslag bortsett fra ammekyr. Arealer til økologisk
potet-, grønnsaker og frukt- og bærproduksjon
er redusert. Arealer til økologisk korndyrking har hatt
en liten økning. Trolig skyldes tilbakegangen i produksjonen
langsom utvikling i markedet de siste årene, og følgelig
usikkerhet knyttet til muligheten for å ta ut merpris.
Tine har varslet at det fra 2007 ikke vil bli utbetalt merpris til
melkeprodusenter utenfor Tines definerte klynger.
Det har vært en god utvikling i markedet
for økologiske produkter i 2005.
Økologisk melkeproduksjon utgjør
om lag 1,7 pst. av total melkeproduksjon. Tine er den største
mottakeren av økologisk melk. Fra februar 2005 produserer
Tine all sin kefir på økologisk melk. Alle økologiske
melkeprodukter fra Tine har hatt en god økning. Andelen økologisk
melkeproduksjon som når forbruker som økologisk
produkt, har økt fra 25 pst. i 2004 til i underkant av
50 pst. i 2005.
Tall fra to av de store butikkjedene viser en økning
i omsetning av økologiske produkter i butikk fra 2004 til 2005
på 30-40 pst. Melkeprodukter, kjøtt, frukt og grønt
og barnemat er de kategoriene som øker mest i salg. Storhusholdningssegmentet
utgjør en stadig viktigere del av omsetningen av økologiske
produkter.
I løpet av 2005 har SLF støttet
til sammen 11 såkalte helkjedeavtaler. Pr. april 2006 er
det gitt støtte til 16 slike avtaler. Avtalene omfatter
alle sentrale produksjonstyper, og de fleste store markedsaktører
deltar. Tilbakemeldinger fra de aktører som er involvert
i helkjedeavtaler, tyder på at dette har vært
et viktig bidrag til den positive markedsutviklingen.
Fire butikkjeder har gått sammen om å gjennomføre en
kampanje for økologiske produkter høsten 2006. Tiltaket
er støttet med midler fra SLF. Gjennomføringen
skjer i nært samarbeid med foredlings- og grossistledd.
Store deler av næringsmiddelindustrien
er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende
grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens
utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til jordbrukets
avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne
styrkes. Ifølge tall fra SSB var produksjonsverdien i norsk nærings-
og nytelsesmiddelindustri anslagsvis 134 mrd. kroner i 2004, inkl.
fiskevarer og dyrefôr.
Prisene på matvarer steg klart mindre
enn den generelle prisveksten gjennom 90-tallet. Fra juli 2001 t.o.m. mars
2006, steg matprisene 1,6 prosentpoeng mer enn konsumprisindeksen.
Til tross for momsøkningen på mat i 2006 og økning
i emballasjeavgiften, har matprisene fra desember 2005 t.o.m. mars
2006 bare steget 0,3 prosentpoeng mer enn konsumprisindeksen. De siste
12 månedene har matprisene steget med 0,9 pst., mens den
generelle konsumprisveksten har vært 2,4 pst.
Husholdningenes andel utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer
har vært fallende over lang tid, men er stabilisert siste
2 år. Av totale forbruksutgifter var andelen, iflg. SSBs
forbruksundersøkelser, i perioden 2002-2004 11,9 pst. Herav
gikk 10,6 pst. til matvarer.
Det er mange årsaker til høyere
prisnivå og større prisvekst på mat i
Norge enn i Sverige, bl.a. et høyere pris-/kostnads-
og lønnsnivå, konkurranseforhold og utviklingen
i råvareprisene. Jordbruksavtalene har gitt prisøkning
på råvarene de siste årene. I perioden
2002 t.o.m. 2005 er målprisene økt tilsvarende
975 mill. kroner totalt. Det har lagt til rette for en økning
i råvareprisene til industrien på om lag 1 1/2
pst. årlig i gjennomsnitt. I sum kan utslaget i forbrukerprisene
på mat for disse årene anslås til om
lag 1 1/4 pst.
Den norske næringsmiddelindustrien
blir i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse
gjennom import av landbruksvarer. Spesielt utsatt er bearbeidede
landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon
(RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt
jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 5,2
mrd. kroner i 2005.
For norsk næringsmiddelindustri er
det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel
innenfor dette voksende markedet. Dette vil også være
viktig for underleverandørene til RÅK-industrien,
både primærprodusenter og foredlingsindustri.
Om lag 13 pst. av norsk melkeproduksjon går til RÅK-industrien.
Det er beregnet at denne RÅK-industrien gir avsetning fra
over 5000 årsverk i jordbruket og 2000 årsverk
i foredlingsindustrien.
Importen til Norge av RÅK-varer skjer
i hovedsak fra EU. Utviklingen i råvareprisene i Norge
sammenlignet med EU er således et viktig element i konkurransevilkårene
for industrien og avsetning for norske jordbruksprodukter. For de
råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen
blir råvareprisforskjeller kompensert med utbetaling av
tilskudd. Prisutjevning skjer i form av tilskudd ved eksport av
ferdigvarer (eksportrestitusjon) eller prisnedskriving av innenlandske
jordbruksvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer.
Landbruks- og matministeren har varslet at sporing på matområdet
skal være et matpolitisk satsingsområde. Det er
igangsatt et rammeprosjekt kalt "E-sporing", for gradvis utbygging
av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling
av informasjon i matkjeden. Systemet skal i første omgang
omfatte landbasert matproduksjon og omsetning. Ambisjonen er at
systemet skal være fullt operativt i 2010. EU er i ferd
med å revidere regelverket for merking. Norge skal delta
aktivt med innspill inn til dette arbeidet, og det er et prioritert
arbeid fra Mattilsynet i 2006/07. Spørsmålet
om opprinnelsesmerking blir et sentralt tema.
Den såkalte Uruguay-runden med multilaterale
forhandlinger om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen
av Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organisation - WTO)
1. januar 1995. Samtidig ble det etablert egne avtaler
om landbruk (Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære
forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser
for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter
på tre områder: markedsadgang, internstøtte
og eksportsubsidier. Inntil en ny landbruksavtale er ferdigforhandlet,
vil Norge være bundet av forpliktelsene i dagens landbruksavtale.
Landbruksforhandlingene er en del av den brede
forhandlingsrunden som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse
i Doha i 2001. 1. august 2004 ble det vedtatt et rammeverk
som la føringer for de videre forhandlingene for landbruksvarer,
industrivarer inkludert fisk og forenkling av handelsprosedyrer.
Ministerkonferansen i Hongkong i desember 2005 innebar
et skritt videre i forhandlingene ved at en kom til enighet om blant
annet følgende:
– Alle former
for eksportstøtte skal elimineres innen utgangen av 2013.
– Alle landbruksvarer skal fordeles
i fire bånd etter hvor høye tollsatser de har.
Ulike tollkutt skal foretas for de varer som havner i de enkelte
bånd med utgangspunkt i at de høyeste tollsatsene
skal reduseres mest. Enkelte produkter kan defineres som sensitive
og gis lavere tollkutt.
– For internstøtte skal
medlemslandene deles inn i tre bånd etter størrelsen
på internt støttenivå (absolutt nivå).
Land med høyest støttenivå skal redusere
sin internstøtte mest.
– De minst utviklede landene (MUL)
skal gis toll- og kvotefrihet for minst 97 pst. av alle sine varer
inn til i-landenes markeder innen utgangen av 2008.
Målsettingene fra Hongkong om tallfestede
forpliktelser for reduksjoner i tollsatser og internstøtte
innen utgangen av april 2006 har forhandlerne ikke klart å oppfylle.
Det er imidlertid enighet om å intensivere forhandlingene
uten at det er satt en formell sluttdato.
Landbrukspolitikken er ikke er en del av EØS-avtalen,
men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for
norsk landbruk og næringsmiddelindustri på flere
områder. Prisutviklingen på landbruksproduktene
i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften
til i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt
både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Utformingen
av EUs landbrukspolitikk har også betydning for graden
av sammenfall i interesser mellom EU og Norge i internasjonale prosesser
som WTO-forhandlingene.
I forbindelse med midtveis-evalueringen av Agenda 2000
ble det i juni 2003 vedtatt en ny omfattende reform av EUs landbrukspolitikk.
Reformen ble innført fra 2005-2006 og det ble introdusert
en ny produksjonsuavhengig støtte pr. bruk. Tidligere støtte
pr. dyr og hektar blir overført til den nye ordningen.
Støtten blir deretter fordelt ut på arealet på hvert
bruk slik at støtteretter kan omsettes. En hovedhensikt
med omleggingen er at markedspriser i større grad skal
avgjøre hva bøndene vil produsere. Støtten
pr. bruk skal også dekke verdier ved landbruket som ikke
blir reflektert i produktprisen (ikke-handelsmessige forhold). Reformen
innebærer at en større del av overføringene
til landbruket i EU faller innenfor kategorien grønn støtte i
WTO.
For å få utbetalt full støtte
vil bøndene bli kontrollert i forhold til om de holder
landbruksareal i god hevd og god miljøtilstand. De vil
også på stikkprøvebasis bli kontrollert
i forhold til lovkrav om miljø, matvarekvalitet, dyrevelferd
og dyrehelse/folkehelse.
Avtalen følger opp Soria Moria-erklæringen
bl.a. gjennom å:
– sikre
utøvere i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår
på linje med andre grupper. I tillegg legger avtalen til
rette for en nivåheving i inntektene.
– prioritere bønder som
henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården
og fra annen primærnæringsvirksomhet (jf. utvidelsen
av jordbruksfradraget)
– styrke distrikts- og strukturprofilen
på kap. 1150, og legge til rette for at investeringsvirkemidler
og tilgang til økt melkekvote fordeles på flere
foretak
– styrke miljøprofilen,
herunder tiltak for kulturlandskapet
– stimulere til økt beiting
med husdyr
– styrke satsingen på økologisk
jordbruk
– forbedre kapitaltilgangen ved
investeringer og generasjonsskifter ved økte rammer for
investeringstilskudd
– forbedre avløserordningene
ved sykdom og for ferie og fritid.
Avtalens hovedprofil skal legge til rette for
en attraktiv jordbruksnæring som produserer trygge kvalitetsvarer,
tjenester og fellesgoder samfunnet etterspør.
Det er av stor betydning å utforme
en politikk som gir tilstrekkelig konkurransekraft på hjemmemarkedet, både
i volummarkedet, i nisjemarkeder og gjennom alternativ næringsutvikling.
Det er et nødvendig grunnlag for et aktivt landbruk over
hele landet. Fortsatt produktivitetsframgang vil derfor være
nødvendig.
Regjeringen ønsker å legge
til rette for en fortsatt variert bruksstruktur. Bestemmelsene om
kvotetak i melkeproduksjon og bestemmelsene for samdrifter videreføres.
Samtidig endres flere virkemidler med betydning for strukturutviklingen,
jf. opplisting over. Videre innebærer avtalen at det skal
foretas en egen gjennomgang og vurdering av strukturutviklingen
i norsk landbruk i de senere tiårene. Det skal også foretas
en gjennomgang av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter.
Årets totalregnskap viser en marginal
reduksjon i inntekter pr. årsverk i jordbruket fra 2004
til 2005. Fra 2005 til 2006 budsjetterer Budsjettnemnda for jordbruket
(BJF) med en inntektsvekst i jordbruket på knapt 3 pst.,
tilsvarende 4 700 kroner pr. årsverk (inkl. verdien av
jordbruksfradraget ved ligningen). Fjorårets avtale skulle
legge til rette for en inntektsvekst på knapt 6 pst. Sterkere
kostnadsvekst enn forutsatt, spesielt i energikostnadene, er en
hovedårsak til lavere vekst.
Budsjettnemndas materiale viser at arealbruken
er stabil, eller svakt synkende, etter en periode med økning.
Produksjonsvolumene er stabile eller svakt økende, og det
er en viss reduksjon i driftskostnadsvolumene. Fortsatte forbedringer
i kostnadsutviklingen både i jordbruket, i omsetningsorganisasjonene
og i de videre omsetningsledd, vil ha stor betydning både
for industriens konkurransekraft og for utbetalingsprisene til råvareprodusentene.
Skatt er ikke forhandlingstema i jordbruksoppgjøret. Gjennom
brev fra finansministeren, datert 5. mai 2006, ble avtalepartene
gjort kjent med at Regjeringen tar sikte på å øke
jordbruksfradraget innenfor en provenyramme på 283 mill.
kroner i budsjettet for 2007. En provenyramme på 283 mill.
kroner tilsvarer en inntektsverdi før skatt for jordbruket
på 425 mill. kroner. Med BFJs anslag på 60 300 årsverk
i 2007 gir utvidelsen av fradraget en gjennomsnittlig verdi på vel
7 000 kroner pr. årsverk.
I brev datert 12. mai 2006 orienterte
finansministeren om utformingen av det utvidede jordbruksfradraget:
"Finansdepartementet vil komme tilbake til den endelige
utformingen av jordbruksfradraget i forbindelse med statsbudsjettet
til høsten. Endringene vil imidlertid inneholde følgende
elementer:– En økning
av det generelle fradraget fra 36 000 kroner til 45 000
kroner.
– En økning i det prosentvise
fradraget for næringsinntekt utover det generelle fradraget
(i dag 19 prosent) til om lag 32 pst.
– En økning i det maksimale
fradraget som i dag er på 71 500 kroner til om
lag 141 000 kroner."
I sluttprotokollen viser partene til at det
er en tilsiktet effekt at jordbruket får nytte av fradraget
med grunnlag i at foretakene genererer positiv næringsinntekt.
Etter vanlige rutiner vil Skattedirektoratet ta hensyn til det utvidete
fradraget ved utskriving av forskuddsskatt for 2007. Regjeringen
viser videre til at jordbruksfradraget er et WTO-legalt virkemiddel.
Partene har lagt provenyrammen på 283
mill. kroner, tilsvarende en inntektsverdi før skatt på 425
mill. kroner, og innretningen på fradraget til grunn for
jordbruksavtalen og den videreutformingen av virkemidlene i den.
Jordbrukets brutto inntekter består
av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten.
Brutto inntektsmuligheter i markedet begrenses bl.a. av markedsmulighetene
i et avgrenset hjemmemarked og målprisene. Partene har
i utgangspunktet lagt til grunn uendrede brutto inntektsmuligheter
i 2007, før virkning av årets oppgjør.
Avtalen er basert på anslag for utviklingen
i kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for
andre grupper, jf. tabell under. Prognosene for 2007 er hentet fra
Budsjettnemnda for jordbruket, Teknisk beregningsutvalg og Statistisk
sentralbyrå. Videre er det lagt inn 270 mill. kroner til
nivåheving i inntektene ut over anslaget på lik
prosentvis utvikling som for andre grupper.
Oppbygging av økonomisk
ramme
| Grunnlag | Volum | Pris, % | Sum endr. |
| 2006 | % | el. % p.a. | Mill. kroner |
1. Driftskostnader | 13 350 | -0,5 % | 1,9 % | 186 |
2. Kapitalkostnader | | | | 438 |
3. Arbeid | 9 825 | -4,3 % | 4,0 % | -46 |
A.
Sum framskriving, 4 pst. inntektsvekst, mill. kroner | | 580 |
B.
Nivåheving og andel av produktivitetsgevinst, mill. kroner | | 270 |
SUM RAMME
(A+B), mill. kroner | | | 850 |
Finansieringen av rammen går fram av
tabellen nedenfor.
Finansiering av rammen
| Mill. kroner |
Økt jordbruksfradrag,
inntektsverdi før skatt | 425 |
Målpriser fra
01.07.06 | 40 |
Ledige midler på avtalen
2006 | 165 |
Budsjett,
kap. 1150 i 2007 | 220 |
Sum målpriser
og budsjett | 850 |
Utslaget av rammen utgjør om lag 14 100
kroner pr. årsverk på årsbasis. Inkludert
kostnadsøkning og BFJs prognose for produktivitetsutvikling
fra 2006 til 2007, legger det grunnlag for en inntektsvekst på vel
6,5 pst.
Inkludert omfordeling innenfor budsjettrammen
og økt utnyttelse av jordbruksfradraget, viser referansebruksberegningene årsutslag
mellom 12 400 og vel 40 000 kroner pr. årsverk.
Et gjennomsnittsutslag på brukene som er representert i
referansebrukssystemet kan anslås til om lag 17 000
kroner pr. årsverk.
Avtalepartene har lagt vekt på at næringsmiddelindustriens
konkurranseevne skal opprettholdes som følge av avtalen.
Bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien tar
hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser
og valutakurser. Med grunnlag i prinsippet om råvarepriskompensasjon
og forbruksprognoser fra Statens landbruksforvaltning reduseres
bevilgningen med 14 mill. kroner.
Avtalen innebærer at målprisen
for svinekjøtt reduseres med 1,00 kr/kg og at
råvareprisen på matmel reduseres med 2 øre/kg
som følge av økning i matkorntilskuddet. Målprisene
på korn endres ikke. Målprisøkningen
på melk tas ut på ikke smakssatte produkter, og øvrige
produktgrupper skjermes for økningen. For øvrig økes
målprisene noe på sauekjøtt, egg og i
grøntsektoren innenfor en samlet ramme for målprisøkninger
på 40 mill. kroner.
Gjennom avtalen forsterkes kulturlandskapstiltakene,
særlig med sikte på å hindre gjengroing,
og stimulere til økt beiting. Avtalen innebærer
derfor bl.a.:
– I nasjonalt
miljøprogram etableres det et nytt beitetilskudd, innenfor
en samlet bevilgning på 125 mill. kroner.
– Bevilgningen til regionale miljøprogram økes
med 50 mill. kroner og beiting gis ekstra prioritet.
– Bevilgningen til Spesielle miljøtiltak
i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) økes med 10 mill. kroner.
Midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling
er viktig for et framtidsrettet, effektivt og attraktivt jordbruk.
I avtalen gjøres følgende endringer:
– Fondet
samles på kap. 1150 fra 1. januar 2007. Av hensyn
til kapitalsituasjonen i fondet er bevilgningen økt med
10 mill. kroner. I tillegg tilføres fondet 166 mill. kroner
av ledige midler.
– Samlet innvilgningsramme økes
med 48 mill. kroner i 2007.
– Rammen for investeringsvirkemidler
(fylkesvise BU-midler) økes med 45 mill. kroner, verdiskapingsprogrammet
for mat reduseres med 15 mill. kroner, skog/bioenergi økes
med vel 20 mill. kroner og rammen for kommunale miljøtiltak
(SMIL) økes med 10 mill. kroner.
– Den særskilte avgrensingen
av melk-/storfeprogrammet fjernes. Det skal ikke være
nedre grense for søknadsbehandling eller støttebeløp
og ulike eierformer skal sidestilles.
– Det etableres tak for investeringsstøtte
på 600 000 kroner pr. søknad, unntatt
for Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen.
– Det etableres et utviklingsprogram
for grønt reiseliv i Norge innenfor en ramme på 25
mill. kroner for 2007.
Strukturprofilen på direkte tilskudd
(kap. 1150) styrkes med om lag 100 mill. kroner (driftstilskudd
melk, tilskudd til husdyr og arealtilskudd). Det vises videre til
endringene under Landbrukets utviklingsfond over, endringene i kvoteordningen
for melk og utvidelsen av jordbruksfradraget. Den geografiske differensieringen styrkes
bl.a. ved at bevilgningene til distriktstilskudd økes med
vel 20 mill. kroner. Tilskudd til regionale miljøprogram økes
med 50 mill. kroner.
Bevilgningen til tiltak for økologisk
jordbruk økes med om lag 25 mill. kroner i 2007. Et større
satsingsprogram for økologisk sauehold, prisnedskriving
for økologisk korn og særlig prioritering av økologisk melkeproduksjon,
både med hensyn på tilskudd og tilgang på produksjonskvoter,
er en del av dette. Det legges til grunn, som en forutsetning for økningene
for økologisk jordbruk, at det offentlige, direkte og indirekte,
bidrar til å øke forbruket av økologiske
matvarer.
Som følge av avtalen gjennomføres
forslagene fra en arbeidsgruppe som har utredet et "Helhetlig kvalitetssystem
i norsk matproduksjon". Tiltakene skal bidra til å styrke
norsk matproduksjon i en skjerpet internasjonal konkurranse, herunder
utnytte synergieffekter bl.a. knyttet til bedre samordning med Mattilsynets
oppgaver. KSL-sekretariatet og stiftelsen Matmerk slås sammen,
"Godt norsk" avvikles og det skal utvikles en ny merkeprofil i tett
samarbeid med merkebrukerne og øvrige aktører.
Kompetanseutviklingsmidlene (KIL) skal forvaltes av den nye organisasjonen.
Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet
utslaget av avtalen på referansebrukene, som er basert
på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings
(NILF) driftsgranskinger. Verdien av gjeldende jordbruksfradrag
er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før endring.
Tabell 6.6 i proposisjonen viser både det isolerte utslaget,
målt i brutto inntektsøkning pr. årsverk,
av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, og samlet
effekt inkludert utvidelsen av jordbruksfradraget. Forbedring av
markedsbalansen vil kunne gi forbedringer i resultatet for flere
av referansebrukene, spesielt i svineholdet.