Under behandlinga av den alminnelege delen i
den nye straffelova bad justiskomiteen Regjeringa leggje fram ei
eiga sak for Stortinget snarast mogleg om soningsforholda for personar
som var under 18 år på fengslingstidspunktet.
Det sentrale i stortingsmeldinga er å følgje opp
bestillinga frå Stortinget og foreslå betringstiltak
for denne gruppa innsette.
Etter norsk lov og internasjonale konvensjonar
er ein person barn inntil fylte 18 år. Den kriminelle lågalderen
i Noreg er likevel 15 år. Meldinga tek først og fremst
for seg korleis samfunnet skal handtere lovbrytarar mellom desse
to aldersstega. Målet med stortingsmeldinga er å leggje
til rette for ei grunnleggjande gjennomtenking av korleis vi kan
redusere bruken av fengselsstraff overfor ungdom mellom 15 og 18 år
og korleis straffa kan gjerast meir tilpassa denne gruppa i dei
tilfella der ein ikkje kan unngå fengselsstraff. I meldinga
er det lagt stor vekt på å utvikle formålstenlege straffereaksjonar,
mellom anna tiltak for å redusere bruken av fengsel utan
vilkår. Regjeringa vil mellom anna i gjeldande straffelov
foreslå at den som var under 18 år på handlingstidspunktet,
kan bli dømd til fengsel utan vilkår berre når
det er særleg påkravd. Forslaga elles er prega
av at straffegjennomføringa skal vere progressiv. I dette
ligg det at valet av straffereaksjon skal styrast av eit ønske
om ikkje å bruke meir inngripande straff enn nødvendig,
og at det skal vere ei utvikling i soninga. Stortingsmeldinga vil
bli følgd opp med konkrete lovforslag så snart
som mogleg etter at Stortinget har behandla ho.
Regjeringa vil vurdere om straffelova på lengre
sikt skal gi domstolen heimel til å dømme unge
lovbrytarar under 18 år til opphald i institusjon i staden
for fengsel, og at gjennomføringa av reaksjonen helst skal
vere ei oppgåve for barnevernstenesta. I dag har vi eit
tospora system. Unge lovbrytarar mellom 15 og 18 år kan
både plasserast på institusjon etter barnevernlova
og straffeforfølgjast etter det ordinære straffesystemet,
dersom straffesaka ikkje blir rekna for å gjelde same straffbare forhold
som barnevernssaka. Ettersom det hastar med strakstiltak for å få barn
og unge ut av norske fengsel, har det i meldinga ikkje vore tid
til å drøfte ei meir gjennomgripande reform, eventuelt
i retning av eit einspora system i staden for det tospora systemet
vi har i dag. På lengre sikt bør ein likevel drøfte
og klargjere om ein kanskje bør føretrekkje eit
einspora system. Regjeringa foreslår at det blir sett ned
eit utval som skal komme med forslag til alternative straffereaksjonar overfor
unge lovbrytarar. Ein viktig del av mandatet til dette utvalet vil
vere å greie ut eit mogleg einspora reaksjonssystem for
denne gruppa.
Barn som er under 15 år på handlingstidspunktet,
kan ikkje straffast. Denne gruppa fell utanfor tiltak i straffesakskjeda,
og det er i første hand barnevernet som har myndigheit
til å setje inn tiltak ut frå kva som er til det beste
for barnet. Til dømes kan eit barn som har vist alvorlege åtferdsvanskar
ved alvorleg eller gjenteken kriminalitet, plasserast i institusjon
utan eige samtykke. Regjeringa vil ikkje foreslå tiltak
i stortingsmeldinga som gjeld gruppa under 15 år.
Stortingsmeldinga tek utgangspunkt i den forskinga og
erfaringa som ligg føre. Det er likevel sparsamt med forsking
om unge lovbrytarar, særleg når det gjeld barn og
unge i fengsel. Regjeringa vil derfor stimulere til ytterlegare
forsking om unge lovbrytarar, inkludert bruken av straff og tvang
og effekten av dette. Forskinga bør også omfatte
unge lovbrytarar med minoritetsbakgrunn, som er ei særleg
utsett gruppe.
I meldinga kapittel 1 er det tatt inn ein samla
oversikt over forslag frå Regjeringa.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
leiaren Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og
Hilde Magnusson Lydvo, frå Framstegspartiet, Jan Arild
Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, frå Høgre,
Elisabeth Aspaker og Cathrin Bretzeg, og frå Sosialistisk
Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, visar til den framlagde
meldinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at flere berørte etater ikke
har fått seg forelagt St.meld. nr. 20 (2005-2006) til høring
før saken ble oversendt Stortinget for behandling.
Disse medlemmer reagerer sterkt
på at dette ikke er gjort.
Disse medlemmer ser det som uholdbart å behandle
St.meld. nr. 20 (2005-2006) før de berørte etater
har fått saken til uttalelse. Disse medlemmer ber
på denne bakgrunn om at saken sendes tilbake til Regjeringen
for å sikre en forsvarlig saksbehandling.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"St.meld. nr. 20 (2005-2006) Alternative
straffereaksjoner overfor unge lovbrytarar sendes tilbake til Regjeringen
på grunn av mangelfullt forarbeid."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener primært
at St.meld. nr. 20 (2005-2006) må sendes tilbake til Regjeringen
fordi saken ikke er tilstrekkelig opplyst til at Stortinget kan
fatte vedtak. Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at det ikke vil være flertall for å sende stortingsmeldingen
tilbake og viser sekundært til sine merknader under de
enkelte kapitler i innstillingen.
Disse medlemmer undrer seg over
at Regjeringen legger frem en stortingsmelding der man inviterer Stortinget
til å ta stilling til viktige prinsipielle spørsmål,
samtidig som man varsler at det i etterkant skal nedsettes et offentlig
utvalg som skal gå nærmere inn på konsekvensene
av sentrale forslag i meldingen. Disse medlemmer mener
dette representerer en uheldig og bakvendt tilnærming til
svært viktige spørsmål, og at dette i
praksis innebærer at Stortinget inviteres til å ta
stilling på bakgrunn av en ufullstendig fremstilling av
sakens realiteter. Disse medlemmer er videre kjent
med at meldingen ikke har vært gjenstand for høring
hos involverte faginstanser, og at det fra politiet advares mot
helt konkrete forslag i meldingen. Disse medlemmer mener
det er all grunn til å ta innvendingene fra politihold
på alvor og ser at det kan reises tvil om meldingen er
tilstrekkelig gjennomarbeidet til at den kan behandles nå.
Disse medlemmer slutter seg til
at Norge må utvikle et straffegjennomføringsopplegg
for unge lovbrytere som er i pakt med de forpliktelser vi har etter FNs
barnekonvensjon. Disse medlemmer mener likevel dette
ikke er til hinder for at Norge kan holde fast ved prinsippet om
at kriminalomsorgen fortsatt skal ha hovedansvar for straffegjennomføring,
også for unge lovbrytere, selv om soning skjer gjennom
bruk av alternative straffereaksjoner og soningsopplegg utenfor
tradisjonelle fengselsmiljøer. Disse medlemmer vil
støtte at det utredes et ensporet system, og ser ikke at
dette er til hinder for at kriminalomsorgen fortsatt kan ha en rolle
i straffegjennomføring også for de yngste lovbryterne.
Disse medlemmer vil vise til
at meldingen inneholder forslag som er egnet til å reise
tvil om hva som er den reelle kriminelle lavalder, og mener Regjeringen må rydde
opp i denne uklarheten ved å legge til grunn dagens aldersgrense
på 15 år for det videre arbeidet med utforming
av kriminalpolitiske virkemidler overfor unge lovbrytere.
Disse medlemmer er innforstått
med at St.meld. nr. 20 (2005-2006) konsentrerer seg om aldersgruppen unge
lovbrytere mellom 15 og 18 år. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at kriminalitetsutviklingen viser at
også barn langt under den kriminelle lavalder blir involvert
i til dels alvorlige lovbrudd og mener det er grunn til å følge
denne utviklingen svært nøye. Disse medlemmer er
spesielt bekymret for at voksne kriminelle gjenger bevisst rekrutterer
barn yngre enn 15 år til å utføre kriminelle
handlinger for seg og at dette kan skje under et press disse barna
av ulike årsaker ikke mestrer å stå imot.
Det er derfor god grunn til å drøfte nærmere
hva samfunnet kan gjøre for å motvirke at nye
barn på denne måten dras inn i kriminalitet.
Disse medlemmerkonstaterer
at også yngre barn involveres i til dels alvorlig kriminalitet
og mener samfunnet må utvikle gode strategier for hvordan
lovbrytere under den kriminelle lavalder skal møtes og stoppes.
Tidlig og tydelig grensesetting kan være helt avgjørende
for å forebygge at yngre barn rekrutteres til mer alvorlig
kriminalitet senere. Disse medlemmer vil vise til
SLT-metoden og til at etablering av politiråd i kommunene
representerer viktige samarbeidsarenaer på lokalt nivå,
der ulike offentlige og private/frivillige aktører
i fellesskap kan planlegge og utvikle robuste tiltak for forebyggingsstrategier
som tar utgangspunkt i barns og unges nærmiljø. Disse medlemmer vil
påpeke at slik kompetanseutveksling på tvers av
offentlige etater og i samspill med fritidssektoren vil bidra til
at barnet kan få tett oppfølging store deler av
døgnet når dette anses nødvendig. Disse
medlemmer mener det er behov for en nærmere gjennomgang
av mulige virkemidler og reaksjonsmåter for å kunne
slå effektivt ned på lovbrudd begått
av barn under 15 år.