På statsbudsjettet for 2006 er det
løyvd 11,5 mill. kroner til å dekkje transaksjonskostnader
og fagleg bistand i samband med aksjesal i selskap under NHD si forvalting.
Posten skal òg dekkje konsulentbistand ved eigar- og strukturmessige
vurderingar og VPS-avgifter.
Dei samla utgiftene for 2006 ventast å bli
om lag 24 mill. kroner. Mellom anna er det utbetalt 10 mill. kroner
knytta til etablering av ei industriell løysing for BaneTele
AS. Løyvinga er elles nytta til å dekkje avgift for
deponering av aksjar i børsnoterte selskap i Verdipapirsentralen,
og til fagleg bistand knytt til mellom anna Cermaq ASA, Telenor
ASA, SAS AB, Statkraft SF, Nammo AS, Raufoss ASA og Store Norske
Spitsbergen Kulkompani A/S.
Når ein tek omsyn til dei vel 6,5 mill.
kroner som er overført frå 2004, er det behov
for ei løyving på 17,5 mill. kroner for 2006.
Nærings- og handelsdepartementet gjer på dette
grunnlaget framlegg om å auke løyvinga på post
21 Spesielle driftsutgifter med 6 mill. kroner, frå 11,5
til 17,5 mill. kroner.
Kings Bay AS eig grunn og mesteparten av bygg
og anlegg i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet
sitt føremål er drift og utnytting av eigedommane
og anna verksemd som står i samband med dette. Den primære oppgåva
er å tilby service- og infrastrukturtenester til norsk
og internasjonal naturvitskapleg forsking som blir drive med base
i Ny-Ålesund.
Styret har vurdert eigenkapitalsituasjonen i
selskapet og meiner at det er behov for å auke aksjekapitalen. med
inntil 5 mill. kroner. Etter departementet sitt syn vil ei kapitalutviding
i Kings Bay AS i det omfang som styret har foreslått, gi
ein meir høveleg kapitalstruktur. På denne bakgrunn
gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å løyve
5 mill. kroner på post 95 (ny) Aksjekapital, i aksjekapital
til Kings Bay AS på statsbudsjettet for 2006.
For å sikre god samordning mellom Innovasjon Norge
sitt internasjonaliseringsarbeid og utanrikstenesta sine om lag
100 stasjonar i utlandet vedtok Stortinget ved handsaming av St.prp.
nr. 51 og Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt
og nyskapende næringsliv, at "Stortinget samtykker i at den
nye enhetens utsendinger i utlandet integreres i utenrikstjenesten
og anmeldes som spesialutsendinger". Vedtaket blei ikkje lovfesta
i Ot.prp. nr. 14 (2002-2003) Om lov om Innovasjon Norge.
Det har vist seg vanskeleg å gjennomføre
den administrative integrasjonen av Innovasjon Norge i utanrikstenesta.
Noreg sine traktatplikter er til hinder for at utanriksstasjonane
kan engasjere seg i aktivitetar som kan reknast som næringsverksemd.
På stader der Innovasjon Norge si reiselivsverksemd er
av eit slikt omfang at det løyser ut plikt til meirverdiavgiftsregistrering
til styresmaktene i vertslandet, vil Innovasjon Norge måtte
ha eigne kontor. På dei andre stadene vil Innovasjon Norge
sine medarbeidarar vere meldt til styresmaktene i vertslandet ved
gjeldande utanriksstasjon om vertslandet godtek det. Dei utsende medarbeidarane
vil då vere andre utsendingar og ikkje spesialutsendingar.
Innovasjon Norge vil ha arbeidsgjevaransvaret for medarbeidarane
i utlandet.
Nærings- og handelsdepartementet gjer
med dette framlegg om å oppheve vedtaket som Stortinget
fatta ved handsaminga av St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 (2002-2003)
om at utsendingar i utlandet skulle integrerast i utanrikstenesta
og bli meldt som spesialutsendingar, jf. Forslag til vedtak III.
Dette vil ikkje føre til endringar i budsjettet til Innovasjon
Norge.
Investeringsprogrammet i dei baltiske landa
(Baltic Investment Programme, BIP) blei skipa av dei nordiske finansministrane
i 1992. Målet for programmet var å fremme utviklinga
i den private sektoren i dei baltiske landa.
Dei nordiske landa løyvde i alt 41,5
mill. ecu til baltiske investeringsfond som blei forvalta av Den
europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), Den Nordiske
Investeringsbanken (NIB) og Nordisk Prosjekteksportfond (NOPEF).
Det blei også skipa eit baltisk fond for teknisk samarbeid
der dei nordiske landa til saman løyvde 5,75 mill. ecu.
I 1998 vedtok dei nordiske finansministrane
at BIP skulle fasast ut frå byrjinga av 1999. Dei frigjorte
løyvingane skulle førast tilbake til dei nordiske
landa. Nærings- og handelsdepartementet gjer ut frå dette framlegg
om å løyve 55,6 mill. kroner på nytt
kap. 3934 Internasjonaliseringstiltak post 70 Tilbakeføring av
midlar frå det baltiske investeringsprogrammet på statsbudsjettet
for 2006.
Ein viser til handsaminga av St.prp. nr. 74
(2005-2006), jf. Innst. S. nr. 6 (2006-2007) Statens eierskap i BaneTele
AS.
Ein føresetnad for avtalene er at BaneTele
AS etter kapitalinnskotet frå Bredbåndsalliansen
skal betale tilbake eit ansvarleg lån frå staten
på 209,5 mill. kroner, i tillegg til om lag 73 mill. kroner
i renter frå 11. april 2003 og
fram til lånet blir betalt. Avtalen med BaneTele AS ble
undertegnet 16. november 2006.
På denne bakgrunnen gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å føre tilbakebetalinga
av det ansvarlege lånet på 209,5 mill. kroner
som inntektsløyving under kap. 3961 ny post 93 Tilbakebetaling
av ansvarleg lån, BaneTele AS, på statsbudsjettet
for 2006. Rentene blir inntektsført under kap. 5609 Renter frå selskap
under NHD si forvalting ny post 82 Renter, BaneTele AS.