NSB-konsernets kjernevirksomhet er persontransport
og godstransport på jernbane, samt busstransport.
Konsernet omfatter i dag morselskapet NSB AS
og blant annet selskapene CargoNet AS, NSB Anbud AS, Nettbuss AS,
NSB Eiendom AS, ROM Eiendom AS og Mantena AS.
Persontransport med tog møter stadig
større konkurranse fra andre transportmidler. På korte
og mellomlange avstander møter toget i særlig
grad konkurranse fra personbilen. Endringer i transportmarkedet
stiller NSB-konsernet overfor store utfordringer knyttet til effektivisering
og omstilling av virksomheten, samt markedsposisjonering og tilpasning
av transporttilbudet.
NSB-styrets strategi for virksomheten var utgangspunktet
for et systematisk forbedringsarbeid i NSB for å øke
konkurransekraften og inntektene fra persontogtrafikken. Dette la
grunnlag for et positivt vendepunkt i trafikkutviklingen i 2003
etter en periode med nedgang i antall reisende med tog. På tross
av stadig større konkurranse fra andre transportmidler økte
antall reisende med tog med NSB med 4,6 pst. i perioden 2003-2005.
NSBs satsing på kombinerte godstransporter,
transport av containere og semitrailere på jernbanen, har
gitt en betydelig økning i transportvolumet. CargoNet, hvor
NSB eier 55 pst. av aksjene, har økt antall lasteenheter
med 50 pst. i perioden.
Fra 1. januar 2006 ble hele det norske jernbanenettet åpnet
for internasjonal godstransport. Fra 1. januar 2007 vil også det
innenlandske godstransportmarkedet åpnes for jernbaneforetak
fra andre EØS-land. Dette innebærer at det blir
konkurranse på all godstransport fra 1. januar 2007.
Nettbuss har også hatt en positiv utvikling
i antall reiser i perioden 2003-2005. I perioden økte antall
reisende med Nettbuss med 33 pst. Oppkjøp av busselskaper
og utfallet av anbudskonkurranser gjør det vanskelig å sammenlikne
antall reisende fra år til år.
For å kunne realisere togets potensial
ytterligere mener styret i NSB at vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen
på trafikktunge strekninger må økes vesentlig.
Ifølge styret legger eksisterende jernbaneinfrastruktur
blant annet begrensninger på den videre godstransportutviklingen.
Ytterligere oppgradering av infrastrukturen vil gi redusert fremføringstid,
forbedret punktlighet og regularitet, og derved øke togets
konkurranseevne. Dette vil også bidra til økt
sikkerhet og komfort for de reisende.
Når det gjelder vedlikehold og investeringer
i jernbaneinfrastrukturen, prioriterer NSB-styret tiltak innenfor
flere områder:
I forbindelse med stortingsbehandlingen av St.meld. nr.
6/Innst. S. nr. 118 (2004-2005) ba flertallet regjeringen
nøye vurdere forvaltningen av eierskapet til de driftsavhengige
eiendommene i NSB, herunder stasjoner og terminaler. På denne
bakgrunn nedsatte Samferdselsdepartementet høsten 2005
en arbeidsgruppe for å vurdere organiseringen av stasjons-
og godsterminalfunksjoner i det nasjonale jernbanenettet. Høsten 2006
ble arbeidsgruppens rapport sendt på høring til berørte
parter. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra
Jernbaneverket, NSB, Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet.
Stortinget vil bli orientert om konklusjonene av dette arbeidet
på en hensiktsmessig måte.
Det pågår for tiden forhandlinger
mellom Samferdselsdepartementet og NSB om ny rammeavtale om statlig
kjøp av persontransporttjenester med tog som etter planen
vil gjelde for perioden 2007-2010.
Ansvaret for kjøp av lokale bussrutetjenester
i Norge er tillagt fylkeskommunene og det er opp til den enkelte
fylkeskommune å avgjøre hvilken kontraktsform
som skal brukes ved kjøp av bussrutetransport. Dette må derfor
NSBs styre drøfte med de fylkeskommuner hvor Nettbuss AS
transporterer passasjerer.
I henhold til § 9 i lovforslaget
om likeverd og tilgjengelighet, jf. NOU 2005:8, vil både
offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten ha plikt
til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme
universell utforming så langt det ikke medfører
en uforholdsmessig byrde for virksomheten.
Dersom ovennevnte lovforslag blir vedtatt, vil
NSB som utøver av transporttjenester rettet mot allmennheten,
være lovpålagt å arbeide aktivt og målrettet
for å fremme universell utforming.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at NSB-konsernets kjernevirksomhet er persontransport og godstransport
på jernbane, samt busstransport.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket
seg at på tross av stadig større konkurranse fra
andre transportmidler, økte antall reisende med tog med
NSB med 4,6 pst. i perioden 2003-2005. I perioden 2000 til 2003
gikk antall reisende med NSB ned med 11,6 pst.
Flertallet mener dette viser
at NSB har gjort et godt arbeid for å snu en negativ utvikling,
slik det ble understreket i St.meld. nr. 6 (2004-2005). Et systematisk
forbedringsarbeid la grunnlaget for et positivt vendepunkt i trafikkutviklingen
i 2003.
Flertallet understreker at det
er viktig at NSB fortsetter dette arbeidet.
Flertallet har merket seg at
kollektivtrafikkens andel av trafikken økte i 2004 og 2005. Flertallet mener
det må arbeides systematisk for å øke
kollektivtrafikkens andel ytterligere framover. NSB vil ha en avgjørende
rolle i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det i stamnettutredningene går fram at persontrafikken
skal videreutvikles i regionene og i de større byene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er bekymret for at en stadig større
andel av godstrafikken går på veg. Jernbanen har
en konkurransekraft når store godsmengder skal fraktes
over lange avstander. I meldingen vises det til at det har vært
en vekst i kombinerte transporter i Norge og at CargoNet nå i
hovedsak satser på kombinerte transporter.
Flertallet understreker målet
om å få en større del av godstransport
over fra veg til bane. For å lykkes med dette må utbyggingen
av dobbeltspor, kryssingsspor og godsterminaler fortsette i stort
omfang. NSB må også gjennom sitt datterselskap
CargoNet fortsette innsatsen for å skape et enda mer attraktivt
alternativ til lastebil.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er kjent med at det er en utfordring å skaffe
tilstrekkelig kapasitet til å møte etterspørselen etter
godstrafikk på jernbane. Mens bevilgende myndigheter og
Jernbaneverket må ta utfordringen når det gjelder
infrastruktur, må NSB og datterselskapet CargoNet aktivt
møte utfordringen med å skaffe nok materiell.
Dette flertallet er opptatt av
at godstrafikk på jernbane ikke skal svekkes som følge
av den innførte NOx-avgiften,
og viser til at departementet vil følge utviklingen nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er tvilende til at de avgiftskompenserende
tiltak virkelig kompenserer for NOx-avgiften. Disse
medlemmer mener avgiften er konkurransevridende og viser
til sine alternative statsbudsjett for 2007 der avgiften er fjernet.
Disse medlemmer viser til at
CargoNet de siste årene har hatt en god utvikling, og at
det har vært vekst i godstransporten på jernbanenettet. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at i den videre utbyggingen
av jernbanenettet må tiltak som bidrar til å øke
kapasiteten innenfor godstransporten, prioriteres.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at CargoNet får større konkurranse.
Det er viktig at det tilrettelegges for dette også infrastrukturmessig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
er viktig å videreføre satsingen på jernbanen
framover.
Flertallet viser til at el-avgiften
for skinnegående transport ble fjernet i budsjettet for
2007, med virkning fra 1. januar 2007. Dette gir kostnadsbesparelser
for CargoNet og styrker konkurransekraften til toget som godstransportør.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den historiske satsingen på jernbane i statsbudsjettet
for 2007. Jernbanebudsjettet er nå på 7,1 mrd.
kroner, 15,3 pst. høyere enn i 2006. NSBs virksomhet er
avhengig av en god infrastruktur for å kunne realisere
togets potensial, og i 2007-budsjettet er det spesielt investeringene
som øker. Investeringer i linjen økte med 50,3
pst. fra 2006 til 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at den suksess
NSB nå opplever, skyldes de strukturendringer i selskapet
som ble vedtatt under Bondevik II-regjeringen, og den historiske
jernbanesatsingen som da ble gjennomført.
Komiteen viser til at det pågår
et arbeid for å vurdere organiseringen av stasjons- og
godsterminalfunksjoner i det nasjonale jernbanenettet. Komiteen ser det
som positivt at NSBs pågående arbeid med utvikling
av sine stasjons- og terminalområder ikke stopper opp i
påvente av utfallet av denne gjennomgangen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det kan være riktig å vurdere å la
driftsoperatører delta i utvikling av nye stasjonsområder.
Komiteen viser til at tilgjengelighet
til transport er ett av hovedmålene i transportpolitikken.
Hensynet til likeverd og at alle skal ha like muligheter til samfunnsdeltakelse
uavhengig av funksjonsevne, er et viktig prinsipp som må følges
opp.
Komiteen vil understreke at selskapet
må ha stor oppmerksomhet knyttet til at det er mange ulike
funksjonshemminger som skal tas hensyn til ved universell utforming.
Komiteen viser til høringsinnspill
fra FFO og Norges Handikapforbund som uttrykker bekymring for arbeidet
med universell utforming. Komiteen viser til at det
i den nye fireårige kjøpsavtalen med NSB for første
gang er slått fast at togtilbudet skal utformes slik at
flest mulig kan utnytte tilbudet på en ordinær
og likeverdig måte. Det er også satt av 100 mill.
kroner i kjøpsavtalen til oppgradering av togmateriell
for å gjøre togene mer tilgjengelig for alle. Komiteen mener
NSB skal legge til grunn prinsipp for universell utforming når
selskapet anskaffer nytt materiell eller oppgraderer eksisterende
materiell. Komiteen forutsetter også at
brukerorganisasjoner trekkes aktivt inn i arbeidet med å utvikle
et transporttilbud som er mest mulig tilgjengelig for alle.
Komiteen viser til oppfølgingen
av NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet. I henhold til lovforslaget vil
både offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten
ha plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme
universell utforming. Komiteen mener dette tydeliggjør
NSBs forpliktelser til å fremme universell utforming.
Komiteen viser til at flere organisasjoner
er opptatt av at man ved utskifting av materiell og nyinnkjøp vektlegger
universell utforming for å sikre at alle skal ha muligheten
til å benytte jernbanens tilbud likeverdig.
Komiteen vil be Regjeringen sørge
for at selskapet ved innkjøp av nytt materiell og utstyr
skal tilfredsstille kravene til universell utforming. I tillegg
til at det sørges for aktiv deltakelse fra brukerorganisasjonene,
slik at man sikrer god universell utforming av materiell og utstyr.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Regjeringen
i den nye rammeavtalen med NSB har slått fast at togtilbudet
skal utformes slik at flest mulig kan benytte tilbudet på en
ordinær og likeverdig måte. Disse medlemmer mener
imidlertid at Regjeringen i kjøpsavtale med NSB i tillegg
bør stille mer spesifikke krav om tilgjengelighet ved innkjøp
av nye tog og ved oppgradering av eksisterende materiell. Disse medlemmer mener
at forpliktende krav om å gjøre eksisterende materiell
tilgjengelig og konkrete krav om universell utforming i alle nye
innkjøp NSB gjør i perioden, bør være
en del av en slik kjøpsavtale.
Disse medlemmer vil understreke
at både Samferdselsdepartementet og NSB har et ansvar for å gjøre nytt
og eksisterende materiell tilgjengelig for funksjonshemmede. Disse
medlemmer vil således peke på at det er
nettopp i avtaler om offentlig kjøp at konkrete og forpliktende
krav om bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede kan og bør
stilles.