Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT)
har forandra verda, ikkje berre ein gong, men fleire. Vår
felles kunnskap i kombinasjon med rask teknologiutvikling gir store
moglegheiter for ei vidare utvikling av informasjonssamfunnet. Digital
kompetanse i befolkninga, gode offentlege tenester og føreseielege
rammevilkår er naudsynt for at Noreg framleis skal vere
eit av verdas beste land å bu i. At vår felles utvikling
skal vere inkluderande og omfatte alle, er meir enn ei hjartesak
for Regjeringa. Det er tvingande nødvendig.
IKT er i sin natur grenseoverskridande og grip
inn på alle sektorar og samfunnsområde. Er det
berre ein vilje til koordinering, gir dette store moglegheiter for
gevinstar ved samordna utnytting av samfunnets felles ressursar.
Dette bør skje gjennom eit godt samarbeid mellom privat
og offentleg sektor, mellom innbyggjarar og myndigheiter, og mellom
menneske med ulike evner og ressursar. Slik kan vi få til
ei meir effektiv utnytting av offentlege ressursar, ei fornying
og effektivisering av offentleg sektor og betre tenester til innbyggjarar
og næringsliv. Slik kan vi oppretthalde og fornye eit konkurransedyktig
næringsliv og heve den allmenne og digitale kompetansen
i befolkninga.
Meldinga femnar breitt. Den grip fatt i fleire
store tema, og byr opp til debatt om vesentlege vegval og utfordringar
for fellesskapet. Den går inn på tema som omhandlar
kompetanse og digital inkludering og set søkjelyset på ei
utvikling der universelt utforma løysingar bør
vere det føretrekte. Den føreskriv ei fornya og effektivisert
offentleg forvaltning med gode og standardiserte tekniske løysingar
som kan nåast av brukaren når brukaren sjølv ønskjer
det.
Meldinga set søkelyset på næringsutvikling
og auka IKT-forsking. Den tek for seg personvernspørsmål knytte
til IKT-bruk, og den tek for seg samfunnstryggleik knytt til ein
felles elektronisk infrastruktur som offentlege myndigheiter, næringsliv
og dei fleste av oss er kopla opp mot. Regjeringa har mange mål
og ambisjonar for samfunnsutviklinga, blant anna nedfelt i Soria
Moria-erklæringa. Og somme av desse måla skal
Regjeringa nå vesentleg lettare gjennom den retninga for
IKT-politikken som meldinga gir.
Det er knivskarp internasjonal konkurranse om å skape
verdiar gjennom IKT. Derfor er det viktig korleis vi legg forholda
til rette for den einskilde, for bedrifter og for institusjonar,
slik at Noreg kan ligge i første rekkje også vidare
framover.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud, Arne Sortevik og Hanne Dyveke Søttar, fra Høyre, Øyvind
Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny
Klinge, og fra Venstre, fung. leder Borghild Tenden, vil
vise til at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) griper
inn i alle samfunnsområder. Høy digital kompetanse
i befolkningen, framtidsrettete IKT-løsninger i offentlig
virksomhet og gode rammevilkår for vekst og innovasjon,
er nødvendig for at Norge fortsatt skal ha et konkurransedyktig næringsliv
og fortsatt være et av verdens beste land å bo
i.
Komiteen er derfor tilfreds med
at Regjeringen har lagt fram den første helhetlige stortingsmeldingen om
IKT. Meldingen favner bredt, inneholder gode beskrivelser av helheten
og har samtidig tydelige satsinger og prioriteringer. Komiteen vil
vise til den gode mottakelsen som "Eit informasjonssamfunn for alle"
har fått både i IKT-bransjen og blant så å si
alle andre høringsinstanser. En felles forståelse
for utfordringer og løsninger innenfor IKT er viktig for å nå viktige
mål og ambisjoner for samfunnsutviklingen.
Komiteen vil trekke fram at ett
av formålene med stortingsmeldingen er å bidra
til en offentlig debatt om IKT-utviklingen som et viktig politikkområde
i utvikling, der løsningene må utformes i en dialog
mellom offentlige myndigheter, næringsliv og befolkningen.
Komiteen vil vise til at tverrpolitisk
enighet om IKT-politikken er viktig for å skape forutsigbarhet
vedrørende spørsmål som er avgjørende
for vår evne til modernisering av offentlig sektor, innovasjon
og nyskaping. Det er viktig at det offentlige opptrer som en medspiller,
som yter borgere og næringsliv gode tjenester og service.
Komiteen vil i denne sammenheng
vise til Skattedirektoratets IKT-satsing i de senere år
og elektronisk selvangivelse, som et eksempel til etterfølgelse
for andre deler av offentlig forvaltning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
en offensiv statlig politikk for IKT og Internett er avgjørende
for å skape vekst og utvikling, og nødvendig for å oppnå økt
demokrati, inkludering og sosial utjamning og styrket rettssikkerhet
i Norge.
Flertallet vil videre gi ros
til KS og mange av deres medlemmer, for gode samarbeids- og koordineringsinitiativer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til mer spesifikke merknader under de enkelte kapitler, men vil
allerede innledningsvis understreke at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
(FAD) må få et klart mandat fra Regjeringen til å utøve
en langt sterkere koordinering enn meldingen legger opp til. Ikke
bare FADs underliggende etater, men også de øvrige
departementer og deres respektive underliggende statlige enheter
må kunne instrueres og gis frister for å innføre
tiltak der det er påkrevd for å nå målene
i meldingen. Disse medlemmer mener fornyings- og
administrasjonsministeren må ha mandat til å kreve
samordning på tvers, spesielt i forhold til kravene som
stilles for leveranser til det offentlige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på viktigheten av at ett departement skal ha ansvaret
for koordineringen av offentlig forvaltning, samtidig som det skal
ha ansvaret for statens overordnede IKT-politikk. Disse medlemmer viser
til at man ønsker å etablere et Transport- og
kommunikasjonsdepartement, og at dette departementet får det
samlede koordineringsansvaret for statens IKT-politikk.
Disse medlemmer konstaterer at
Fremskrittspartiet med dagens flertall ikke vil få tilslutning
til sitt standpunkt om at det bør opprettes et eget Transport- og
kommunikasjonsdepartement, som også skal ha det overordnede
og koordinerende ansvaret for IKT-politikken. Disse medlemmer vil
derfor subsidiært gå inn for dagens organisering,
at det overordnede ansvaret for IKT-politikken legges til Fornyings-
og administrasjonsdepartementet (FAD).
Disse medlemmer peker på at
aktiv og samordnet bruk av IKT i offentlig sektor er en viktig forutsetning
for å sikre arbeid med tjenesteinnovasjon, kvalitetsforbedring
i offentlige tjenester og effektiv ressursbruk i offentlig sektor.
De samlede utgiftene til investering og drift i IKT i offentlig
sektor er anslått til å være på vel
10 mrd. kroner årlig. Et meget stort antall systemer er
i drift på ulike nivåer og enheter.
Disse medlemmer understreker
at standardiserte løsninger som gir god mulighet for kommunikasjon/integrasjon,
må vektlegges også i et rammeverk for offentlig
virksomhet basert på mål- og resultatstyring.
Disse medlemmer anbefaler at
offentlige virksomheter i sine årlige budsjetter og flerårige
planer omtaler og synliggjør arbeid med IKT og effekten
av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
opptatt av flere og bedre tjenester til brukerne. Færre
permflyttere muliggjør flere varme hender til omsorg, og
frigjør ressurser til et bedre tilbud innen andre viktige offentlige
oppgaver.
Kapittel 2 i meldinga drøftar kvifor
det trengst ein heilskapleg IKT-politikk.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT),
og spesielt Internett, har ført til store økonomiske
og sosiale endringar i heile verda.
Samfunnet er blitt så avhengig av IKT/Internett
at det er nødvendig å setje fokus på utviklinga,
vurdere sterke og svake sider, og utforme nødvendig politikk
og teknologiske krav for å sikre at IKT framleis kan vere
ei vesentleg drivkraft for økonomisk vekst og velstand
i framtida.
Liberaliseringa av telekommunikasjonsmarknadene og
den raske teknologiske utviklinga har endra betydninga av IKT fundamentalt.
Auka kapasitet og utbreiing gjer det mogleg å leggje nye
tenester ut på nettet og fange opp nye brukargrupper. Utviklinga
går så fort at politikkutforming og regulering
har vanskeleg for å hengje med. Teknologisk konvergens
mellom faste og mobile nett vil venteleg ha stor betydning i åra
som kjem.
To hovudbodskapar i kapitlet er:
– Den raske
utviklinga held fram, i minst 10 år til. Den underliggjande
teknologiske utviklinga held fram i same tempo, og dermed òg
dei raske endringane i marknaden og hos brukarane.
– Det trengst ein bevisst og heilskapleg
politikk for IKT. Dei land som har ein gjennomtenkt politikk for å utnytte
moglegheitene og hauste gevinstane ved IKT, og samtidig motverke
eller dempe uønskte konsekvensar, vil oppnå meir
vekst og betre velferd.
Tempoet er ei utfordring i seg sjølv,
fordi avgjerdsprosessar knytte til ny politikk og nytt regelverk
kan ta år. På IKT-området skjer endringar
ofte raskt, og det oppstår dermed ein risiko for at vurderingar
og forslag "går ut på dato".
Fordi IKT-politikken er grenseoverskridande
og inngår i dei fleste av dei tradisjonelle politikkområda,
blir det stadig behov for tverrgåande initiativ. Eit moderne samfunn,
som det norske, med høgt tempo og stor dynamikk, skaper
eit kontinuerleg behov for ny politikk og ny regulering, samtidig
som teknologien sjølv endrar premissane for den reguleringa
som til kvar tid gjeld innan ei rekke politikkområde.
Utviklinga og gjennomføringa av ein
heilskapleg IKT-politikk er nødvendig for ei vidare utvikling
av informasjonssamfunnet. Regjeringa har tru på at dei land
som fører ein politikk som tek i bruk moglegheitene og
haustar gevinstane ved IKT, samtidig som dei evnar å motverke
eller dempe uønskte verknader, vil oppnå ein større
vekst og ei betre velferdsutvikling enn dei landa som ikkje tek
tak i endringsbehova.
I pkt. 2.3 i meldinga gis ei oversikt over offentleg IKT-politikk
i Noreg.
Den norske IKT-politikken og dei ulike handlingsplanane
for eNoreg har over fleire år blitt utvikla med ei sterk
tilknyting til europeisk IKT-politikk.
Den noverande planen, eNoreg 2009, vart lagd
fram i juni 2005, og har tidsperspektiv fram mot 2009.
eNoreg 2009 har tre overordna målområde.
Det første hovudområdet er knytt til einskildmennesket
i det digitale Noreg.
Det andre hovudområdet i eNoreg 2009
er knytt til vekst og verdiskaping.
Det tredje hovudområdet gjeld samhandlinga
internt i offentleg sektor. I perioden fram til 2009 skal det leggjast
til rette for digital samhandling i offentleg sektor slik at formell
kommunikasjon mellom offentlege verksemder skal skje elektronisk.
Undervegsrapporten per oktober 2006 viser at
vi har komme eit langt sprang nærmare med å realisere
eNoreg 2009, og at det er ei markant utvikling for ei rekkje av
måla. Vi er i fremste rekkje internasjonalt med omsyn til
blant anna tilgang til Internett, offentlege tenester på nett,
spreiing av mobilteknologi, bruk av IKT i industri og næringsliv,
gode offentlege register og effektive betalingsløysingar.
Undervegsrapporten peiker på seks sentrale
utfordringar for arbeidet dei kommande åra med å nå måla
i eNoreg 2009:
– Utfordring
1: Sikre digital inkludering.
– Utfordring 2: Bruk av IKT i
undervising stagnerer på for lågt nivå.
– Utfordring 3: Å utnytte
digitalisering til å endre arbeidsprosessane i det offentlege.
– Utfordring 4: Fleire og betre
digitale tenester retta mot innbyggjarar og næringsliv.
– Utfordring 5: Raskare overgang
til elektroniske forretningsprosessar og ehandel i offentleg sektor.
– Utfordring 6: Auka offentleg
prioritering av forsking på IKT.
IKT-politikken kryssar både grenser
og politiske fagfelt av natur. IKT-politikken er derfor eit av dei
viktigaste områda for internasjonalt samarbeid og koordinering.
I Europa er det konsensus om at dei fleste store utfordringane i
IKT-politikken er felles, og berre kan løysast i fellesskap.
Av same grunn har Noreg vore ein aktiv deltakar i utforminga av
den europeiske IKT-politikken dei siste 10-15 åra.
Den overstyrande planen for all IKT-politikk
i EU i dag, same kva ansvarleg direktorat og område det gjeld,
er "i2010, A European Information Society for Growth and Employment",
som er det første underprogrammet under "den nye Lisboa-strategien".
Tre hovudpilarar blir sette opp i strategien
i 2010:
– Eit felles
europeisk informasjonsområde.
– Investering og innovasjon i
forsking.
– Inkludering, betre offentlege
tenester og livskvalitet.
Det er den enorme auken i kapasitet som har
gjort dagens IKT-samfunn mogleg, der IKT-bruk trengjer inn i kvar
krinkelkrok av tilværet gjennom til dømes minibanken,
fartsboksen, e-posten og nettbloggen. IKT-utviklinga har så langt
vore prega av plutselege kvantesprang.
Kvart kvantesprang har hatt dramatiske konsekvensar
både i privat og offentleg sektor: Det er sjølve
evna til å lagre, formidle og behandle informasjon som
stadig blir forbetra. Det er vanskeleg å føreseie
den teknologiske utviklinga framover med nokon særleg grad
av presisjon. Det vi veit er at mange trekk frå den noverande
teknologiutviklinga vil halde fram i minst 10 år til:
– Datamaskinane
vil gå raskare.
– Lagringskapasiteten vil bli
større.
– Datasambanda vil bli hurtigare.
– Trådlaus kommunikasjon
vil bli vanlegere, hurtigare og krevje mindre straum (særleg
over kort avstand).
– Komponentane vil bli mindre.
– Utfordringane innan IKT-tryggleik
vil auke.
Innan telefoni og kommunikasjon er det fleire
kjende trendar som kjem til å halde fram, blant anna:
Internett er blitt verdas viktigaste felles
infrastruktur. Den eksplosive veksten skaper store utfordringar
for trafikken på og vidareutviklinga av Internett. Utfordringane
knyter seg til fleire forhold, blant anna tryggleik, økonomi
og forretningsmodellar, skalering og oppgradering og sensur og overvaking.
Marknaden for reine IKT-produkt skil seg frå andre marknader
på viktige punkt. Effektane gjer at det lett oppstår
monopol med fare for misbruk av marknadsmakt. Derfor er
det behov for god og oppdatert regulering for å sikre forbrukarane
mot overpris, og for at mindre aktørar og nye løysingar
skal kunne vinne fram. Det er òg ønskjeleg med
standardar som gjer ein mindre avhengig av bestemte format og produkt
frå visse bedrifter. Regulering og standardisering er krevjande
verkemiddel. Det er vanskeleg å lage standardar utan å lage
bremser for ønskt innovasjon.
Utviklinga innan IKT går hurtig, og
det er vanskeleg å komme med sikre spådommar om
kva for teknologi som er den rette, kva som er den rette standarden,
mv. Derfor bør politikken og reguleringa som hovudregel vere
teknologinøytral. Tung offentleg verkemiddelbruk for å fremje
bestemte teknologiar kan lett få vesentlege negative sideeffektar.
IKT-utviklinga fører med seg ei rekkje
spennande men krevjande politiske utfordringar. Ein vellukka IKT-politikk
skal bidra til å nå Regjeringa sine mål
på ei rekkje felt, mellom anna:
– fornyinga
av offentleg sektor,
– nærings- og arbeidslivspolitikken,
– utdanningspolitikken,
– helse- og sosialpolitikken,
– regionalpolitikken, og
– miljøpolitikken.
Det er derfor vanskeleg å avgrense
IKT-politikken, og det vil vere behov for å utøve
tverrgåande IKT-politikk innan nær sagt alle tradisjonelle
politikkområde.
Det raske tempoet i utviklinga på IKT-området
er ei utfordring i seg sjølv. I vårt styresett
tek det til dømes ein god del år å førebu
og fremje lovforslag.
Det offentlege har minst fire ulike roller på IKT-området:
regelmakaren, losen, tenesteytaren og utbyggjaren.
Eit aktuelt døme er breibandsutbygginga.
Her har Noreg med stort hell stimulert til offentleg etterspørsel (gjennom
HØYKOM-programmet frå 1999), og elles satsa på ei
marknadsbasert utbygging av breibandsnettet. Men ca. 5 pst. av innbyggjarane
vil ikkje få breibandstilbod frå marknaden. Det
er Regjeringa sitt mål at alle skal ha tilbod om breiband.
Staten må derfor ta eit ansvar for å understøtte
den marknadsbaserte utbygginga.
Komiteen vil vise til at mange
trekk i den nåværende teknologiutviklingen vil
holde fram i raskt tempo også i de kommende årene.
Derfor trengs det en helhetlig tilnærming til politikken. Komiteen har
tro på at de land som fører en politikk som tar
i bruk mulighetene og høster gevinsten av IKT, også vil
ha de beste forutsetninger for å dempe uønskede
virkninger.
Komiteen vil trekke fram at siste
undervegsrapport for e2009-satsingen viser at det over tid er ført
en politikk som har brakt Norge i første rekke internasjonalt
når det gjelder blant annet tilgang til Internett, offentlige
tjenester på nett, spredning av mobilteknologi og bruk
av IKT i industrien og næringslivet. Samtidig har Norge
store utfordringer knyttet til blant annet digital inkludering,
IKT i undervisning, utnytting av IKT i arbeidsprosesser i offentlig
virksomhet, ehandel og forskning på IKT.
Komiteen er tilfreds med at Norge
deltar aktivt i mange av de europeiske IKT-initiativene. Føringene som
EU har lagt inn i disse programmene, må sikres implementering
gjennom de norske sektormyndigheter som er berørt av dem.
Komiteen er kjent med at EU har
et sterkt fokus på behovet for å digitalisere
offentlige innholdsressurser (bibliotek, museer, samlinger, arkiver).
Digitalisering vil tjene som viktig basis for verdiskaping og verdiøkende
tjenester i næringslivet, som verdifullt innhold for skole
og utdanning, og som kvalitetsinnhold på nettet til allmenn
bruk. Blant annet har EU-direktivet om viderebruk av offentlig informasjon
satt saken på dagsorden i Europa.
Komiteen er kjent med at EU-programmet
eContentplus er utformet for å stimulere til bedre tilgjengelighet
til eksisterende digitalt innhold i Europa. EU har også oppfordret
medlemslandene til å igangsette nasjonale digitaliseringsprogrammer,
for å sikre økt tilgang til alt det materiale
som ennå ikke er digitalisert. Dette handler også om
en politikk for bevaring ettersom digitalisering innebærer
en sikring for ettertiden av objekter, som i sin fysiske form, kanskje
er i ferd med å gå tapt.
Komiteen er glad for at det i
meldingen gis en beskrivelse av status for det norske arbeidet på dette området.
Et arbeid som pågår ved flere institusjoner, herunder
blant annet Nasjonalbiblioteket, NRK og Norsk lydarkiv og med nokså lange
tidsperspektiver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre mener
imidlertid det må komme en sterkere økonomisk
prioritering av dette området for at Norge skal verne kulturskatter
og følge den europeiske satsingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er opptatt av at mest mulig forskningsinformasjon blir åpen
og tilgjengelig for allmenheten, og ber derfor Regjeringen vurdere
muligheter og kostnader for frikjøp av resultater av offentlig
delfinansiert forskning, som i dag publiseres i lukkede betalingsdatabaser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre merker
seg at tilsvarende som for kulturarven (ABM-sektorens data), er
det aktpågivende for EU å få til en felles
europeisk infrastruktur for geografiske data/kartdata.
Dette vil bidra til flere nytteanvendelser på tvers av
landene, og økt verdiskaping på tjenesteområdet.
EU har vedtatt INSPIRE-direktivet som skisserer en felles infrastruktur
for europeiske kartdata. Dette er sentral IKT-politikk, og viktig
for tjenesteindustrien i årene som kommer (kart inngår
som kjent i mange anvendelsesområder).
Disse medlemmer merker seg videre
at EU også innen skole- og utdanningsområdet gjør
bestrebelser på å få til økt
deling av digitalt innhold på tvers av utdanningsnivåer,
skoler, land og kulturer. Standardisering, rettighetshåndtering
og delingskultur er sentralt. Disse medlemmer har
fått opplyst at norske miljøer i svært
liten grad er med i denne type prosjekter, angivelig på grunn
av ressursmangel. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Norge bør bli en aktiv deltaker i dette
felleseuropeiske prosjektet.
Et ytterligere område med interessante
EU-initiativer på digitalt innhold, som disse medlemmer har merket
seg, er vitenskapelig publisering. Spesielt der det offentlige delfinansierer
forskning, har EU for de nærmeste årene målsatt å stimulere
nye forretningsmodeller for å "bryte" med de vitenskapelige
tidsskriftenes hegemoni på området. Problemet
er at vitenskapelige artikler og forskningsdata i for stor grad
"gjemmes bort" i forlag og tidsskriftsdatabaser, med betalingsløsninger
og manglende søkbarhet på tvers. Dette hemmer europeisk
forskning, og det hemmer den allmenne tilgjengeligheten. Forsøk
med åpne publiseringsarkiver, forfatterbetalte og myndighetsbetalte
tidsskrifter vil bli utprøvd, blant annet gjennom eContentplus-programmet,
som Norge deltar i. Disse medlemmer er noe forundret
over at stortingsmeldingen går så raskt forbi dette
temaet i det den så vidt nevner at "det også bør vurderes
om forskningsresultater skal publiseres" i forbindelse med den digitale
allmenningen. Dette bør være et opplagt område
hvor problemforståelse og ny politikk bør utvikles.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
mulighetene for og kostnadene ved frikjøp av resultater
av offentlig delfinansiert forskning, som i dag publiseres i lukkede betalingsdatabaser,
etter modell av arbeidet med dette innenfor EUs eContentplus-program."
Disse medlemmer peker på viktigheten
av at Kunnskapsdepartementet i sin budsjettproposisjon og styringsdialog
må forutsette at Utdanningsdirektoratet engasjerer seg
og deltar i EU-prosjektene rundt tilgjengeliggjøring av
læringsressurser. Videre må Kulturdepartementet
i sin budsjettproposisjon og styringsdialog forsikre seg om at ABM
Utvikling og Nasjonalbiblioteket har tilstrekkelig ressurser til
sin deltakelse i internasjonalt samordningsarbeid for å gjøre
Europas kulturarv mer tilgjengelig på nettet. Endelig må Miljøverndepartementet
sørge for at Statens kartverk setter av ressurser til å delta
i de nødvendige internasjonale aktiviteter som påligger
oss gjennom Norges tilslutning til INSPIRE-direktivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at EU gjennom sitt initiativ "i2010 - A European Information
Society for Growth and Employment", har et strategisk rammeverk
for politikken innen IKT og medier. Rammeverket er godt gjennomarbeidet,
og setter de ulike hovedutfordringene og utviklingstrekkene innen
IT og medier i sammenheng. Disse medlemmer er kjent
med at i2010 skal promotere den europeiske utviklingen av en åpen
og digital økonomi, og utnyttelsen av IKT til å bidra
til å oppnå sosial inkludering og økt
livskvalitet. Som rammeverk favner initiativet mange programmer
og tiltak som adresserer gjennomgående problemstillinger,
herunder regulatoriske forhold, IKT-forskningsbehov, standardisering,
harmonisering og samarbeid mellom landene.
Disse medlemmer understreker
at en hovedpilar i i2010 er utviklingen av et åpent, felleseuropeisk
innholdsmarked. Dette kan bidra til inkludering og til mer konkurranse
og tjenesteinnovasjon. Etter disse medlemmers syn
speiler stortingsmeldingen i liten grad det overordnede, europeiske
"prosjektet" - selv om prosjektet i praksis vil ha sterke føringer
for norske disposisjoner i årene som kommer. EU fokuserer
mye på et europeisk innholdsmarked,
mens norske føringer handler i stor grad om et nasjonalt
marked. Disse medlemmer vil for eksempel peke på at
under i2010 ligger EUs ambisiøse "flaggskip"-satsing "Digital Libraries"
("Europe"s Cultural and Scientific Heritage at a Click
of a Mouse") som skal gjøre flere millioner bøker
og andre objekter digitalt tilgjengelig for europeiske brukere innen
få år. Denne satsingen refereres til i mange sammenhenger
i underliggende dokumenter i EU, men i stortingsmeldingen er saken
ikke viet plass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at ansvaret for IKT- og mediepolitikken
er i dag oppdelt i for mange ulike departementer. Fornyings- og
administrasjonsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nærings-
og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet
og Miljøverndepartementet er antakelig de viktigste sektordepartementene
når det gjelder digitalt innhold. Disse medlemmer understreker
at også Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og
Helse- og omsorgsdepartementet (de to siste gjennom sine viktige
underliggende virksomheter) er helt sentrale IKT-politiske aktører. Disse
medlemmer vil peke på at en sterkere samordning
bør til og at dagens fragmentering ikke er hensiktsmessig
for å få best mulig IKT-tjenester ut av begrensede
ressurser. Sektoransvarsprinsippet er viktig rent generelt, men
det må balanseres mot samordningsbehov for å skape
de beste forutsetningene for en samlet og offensiv IKT-politikk.
Disse medlemmer gjentar derfor
at FAD må få en langt sterkere koordineringsmyndighet.
Slik kan Norge fortsette å være et foregangsland
på IKT-bruk i offentlig sektor.
Av kapittel 3 i meldinga går det fram
at IKT gir høgare produktivitet og auka velferd.
IKT er ei sentral drivkraft i økonomien.
Nylege EU-data viser at IKT-sektoren representerer 5 pst. av landas bruttonasjonalprodukt,
men driv 25 pst. av den totale veksten i samfunnet og 40 pst. av
produktivitetsveksten. IKT er ein gjennomgripande teknologi som
bidrar til å auke produktiviteten i ei rekkje sektorar
og næringar, alt frå fôring i oppdrettsnæringa,
via automatisering i industrien til drastiske endringar i vidt forskjellige
servicenæringar som varehandel, bank og forsikring. I tillegg
er teknologien ein mogleggjerar for ein meir effektiv og betre offentleg
tenesteproduksjon. Og jo høgare produktivitetsveksten er,
jo meir kan vi ta ut i form av auka velferd.
Generelt kan utviklinga i og bruken av IKT seiast å påverke
den økonomiske veksten gjennom tre kanalar:
1. Innovasjonar i IKT-næringa
som blant anna omfattar datamaskinar, programvare og kommunikasjonsutstyr,
gir auka produktivitetsvekst i denne industrien.
2. Produktivitetsvekst i IKT-næringa
fører til lågare prisar og betre kvalitet på IKT-utstyr.
Det gjer det lønnsamt for næringslivet elles å auke
investeringane i IKT-utstyr. Med meir og betre utstyr kan produksjonen
per arbeidar auke hos brukarane av IKT.
3. Produktivitetsvekst som resultat av
meir effektiv bruk av IKT i næringslivet. Dette kan vere
effektiv bruk av IKT gjennom nye tenester, endra forretningsmodellar
og organisasjonsmessige tilpassingar.
Det er venta at Europa i framtida vil hente
dei største gevinstane frå meir effektiv bruk
av IKT.
OECD peiker på at IKTs stadig aukande
betydning for verdiskaping, inneber at politikarar bør
etablere slike rammevilkår at næringslivet maktar å hente
ut gevinstane som er knytte til effektiv bruk av teknologien. Politikk
for å auke utbreiinga av IKT i næringslivet er
ikkje tilstrekkeleg. Politikken må òg rettast
inn mot å skape gode vilkår for vekst og innovasjon.
Komiteen vil vise til at teknologiske
løsninger bidrar til å produsere varer og tjenester
mer effektivt enn før. Jo høyere produktivitetsveksten
er uten økt bruk av ressurser, jo mer gevinster vil vi
kunne ta ut i form av f.eks. økt lønn eller fritid.
Komiteen vil peke på viktigheten
av å legge til rette for å skape gode vilkår
for vekst og innovasjon gjennom blant annet styrking av IKT-forskning
i offentlig sektor og forskningsmiljøene og i næringslivet.
Et viktig virkemiddel for å stimulere til FoU i næringslivet
har vært Skattefunn-ordningen. Når Skattefunn
skal evalueres, vil komiteen trekke fram at ordningen
har fungert godt for IKT-næringen, ikke minst for små og
mellomstore bedrifter. I tillegg vil komiteen understreke
viktigheten av at offentlig sektor investerer i IKT-utstyr og IKT-kompetanse
for å legge til rette for en mer effektiv bruk av IKT i
den enkelte sektor og på tvers av sektorene, og i det offentliges
kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som bidrag
til produktivitetsveksten i Norge.
Komiteen vil vise til "Lisboa-strategien"
og at Norge har en offensiv politikk for å møte
utfordringene knyttet til globalisering.
Internett er blitt verdens viktigste faste infrastruktur, og komiteen vil
derfor framheve betydningen av å inkludere alle grupper
slik at ingen møter stengsler, men kan ta i bruk grenseløse
muligheter i verdensveven.
Komiteen støtter Regjeringens
syn om at reguleringer og politikk som hovedregel skal være
teknologinøytral. Samtidig er det viktig at myndighetene
initierer teknologiske løsninger som bidrar til å inkludere hele
befolkningen og til å nå prioriterte samfunnsmål innenfor
velferd, innovasjon, kunnskap og miljø.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil trekke fram
IKT-sektorens fundamentale betydning for produktivitetsveksten i økonomien.
Norge kan ikke konkurrere globalt gjennom lave lønninger,
men gjennom å satse på kunnskap, teknologiske
løsninger, velferdsstat og høy produktivitet.
IKT er et avgjørende virkemiddel også for å videreutvikle
"den nordiske modellen".
Flertallet vil spesielt trekke
fram at IKT er et viktig virkemiddel for å utvikle en grønn
kunnskapsøkonomi. Miljøorganisasjonen WWF har
for eksempel beregnet at det er mulig å oppnå betydelige
kutt i utslipp av klimagasser gjennom å satse på IKT-løsninger
som videokonferanser, telekonferanser, distansearbeid, e-handel
og nye tekniske metoder. Intelligente transportsystemer (ITS) trekkes
også fram som et virkemiddel for å redusere klimautslipp
fra samferdselssektoren. I nordområdepolitikken vil IKT
spille en viktig rolle innenfor forskning, overvåking og
forvaltning av klima, natur og miljø.
Flertallet mener IKT må løftes
fram som et verdifullt virkemiddel i miljøpolitikken.
Av kapittel 4 i meldinga går det fram
at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet.
Noreg ligg i verdstoppen med omsyn til utbreiing
av IKT i samfunnet. Dette gir lettare tilgang til tenester og informasjon,
offentleg som privat, for alle dei som er ein del av informasjonssamfunnet.
IKT gir mange nye moglegheiter. Nettopp derfor er det om å gjere å leggje til
rette for dei som av forskjellige grunnar står utanfor informasjonssamfunnet,
anten det er sjølvvald eller ikkje. Tilgang til og bruk
av IKT, i eit samfunn i rask forandring, er eit verkemiddel for å oppretthalde grunnleggjande
prinsipp som deltaking og inkludering.
Det er særleg tre føresetnader
som ligg til grunn for Regjeringas arbeid med digital inkludering;
digital tilgang, universell utforming og digital kompetanse.
Med bakgrunn i dette ser Regjeringa behov for
blant anna:
– å sikre
heile landet eit tilbod om tilknyting til breibandsnett,
– å satse på universelt
utforma teknologi,
– å styrkje satsinga
på digital kompetanse i befolkninga, og
– å styrkje satsinga
på IKT i utdanninga.
Digital tilgang dreier seg først og
fremst om å sikre alle eit godt tilbod om høghastigheitsnett.
Bustad skal ikkje vere avgjerande for om du kan delta i informasjonssamfunnet
eller ikkje. Derfor føreslår Regjeringa auka løyvingar
til breiband i 2007.
Høykom er eit sentralt verkemiddel
som skal hjelpe til å støtte opp under måla
frå Soria Moria-erklæringa. Ordninga byggjer på tilskot
etter søknad.
Universell utforming av IKT-løysingar
er ein føresetnad for at alle skal kunne delta. Det er
eit klart mål for Regjeringa at all teknologisk utvikling
med IKT innan offentleg sektor skal byggje på universelt
utforma løysingar, det gjeld automatar så vel
som PC-løysingar. Privat sektor blir oppfordra til å gjere
det same.
Digital kompetanse i heile befolkninga er essensielt. Regjeringa
vil derfor auke fokuset på digital kompetanse, og leggje
betre til rette for utsette grupper som eldre og dei utanfor arbeidslivet,
grupper som i dag heng etter når det gjeld tilgang til
elektroniske løysingar. Men elevar og arbeidstakarar må òg
utvikle sin digitale kompetanse gjennom skule og arbeidsliv, og
på den måten bli kritiske mediebrukarar. Satsinga
på IKT i skuleverket blir styrkt ytterlegare. Viktige element
er å sikre tilgang til PC og Internett for alle elevar
og lærarar, og å auke bruken av digitale
læremiddel. Regjeringa har som mål at norsk skule
skal vere ein føregangsskule i verda når det gjeld
bruk av IKT i undervisning og læring. Men samtidig er det
viktig å fokusere også på andre arenaer
for tileigning av kompetanse. Frivillige organisasjonar speler ei
nøkkelrolle i dette arbeidet, det same gjer biblioteka
og offentlege kontor som eksempelvis NAV. Digital kompetanse er ikkje
noko ein tileignar seg ein gong for alle, slik som det å sykle
eller symje.
Godt digitalt innhald er ein nøkkel
til kunnskap, og Regjeringa vil derfor fokusere på slik
tilgang. Det er viktig å gjere tilgangen til innhald, eksempelvis
frå Nasjonalbiblioteket, NRK og andre kunnskapskjelder, så enkel
som mogleg.
1. Breiband i heile
landet:
Regjeringa vil sikre dei siste 4-5 prosentane
av innbyggjarane eit breibandstilbod. Dei auka midlane til breibandsutbygging
skal gå til auka utbygging i distrikta og vil bli fordelte
gjennom Høykom-ordninga. For 2007 legg Regjeringa opp til
ei total løyving på om lag 122 mill. kroner, den
største løyvinga til Høykom nokon gong.
Av desse midlane skal 100 mill. kroner øyremerkjast distriktsområde
utan eksisterande breibandstilbod. Det offentlege skal bidra til
utvikling og utbygging gjennom vedvarande sterk etterspørsel
etter breibandstenester. Utgangspunktet for breibandspolitikken
skal framleis vere at det er marknadsaktørane
som skal etablere nett og tenester. Styresmaktene skal berre understøtte
utviklinga der marknaden sviktar.
2. Offentlege verksemder skal bidra til
tilgang på utstyr:
Det skal satsast vidare på biblioteka
si rolle som formidlar av rettleiing og tilgang til elektroniske tenester.
Alle relevante offentlege kontor bør ha publikumsterminalar
tilgjengelege og kunne gi rettleiing i bruk av sine elektroniske
tenester.
3. Satsing på IKT i skulen:
Det skal leggjast til rette for auka bruk av
digitale læremiddel. Over tid skal dette medverke til reduksjon
av elevanes utgifter til læremiddel. Skulen si rolle i
arbeidet med utjamning av mellom anna digitale skilje vil bli behandla
i ei eiga stortingsmelding om utdanning som verkemiddel for sosial utjamning.
Det skal leggjast til rette for ei identitetsforvaltning for grunnopplæringa
som byggjer på Feide-prosjektet.
4. Den digitale allmenningen:
Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil saman
med aktuelle departement som til dømes Kultur- og kyrkjedepartementet
og Kunnskapsdepartementet greie ut om det er mogleg å kjøpe
fri forskjellig opphavsrettsleg verna materiale, slik at ein på sikt
kan gjere ein digital allmenning tilgjengeleg for befolkninga. Kunnskapsdepartementet vil
i samarbeid med Kultur- og kyrkjedepartementet leggje til rette
for pedagogisk tilrettelegging av nasjonalarven.
5. Universelt utforma offentlege elektroniske
tenester:
Regjeringa vil følgje opp forslaget
frå Syseutvalet i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet,
og fremje forslag om ein ny ikkje-diskriminerings- og tilgjengelegheitslov.
Regjeringa ønskjer at offentlege elektroniske tenester
skal ha universell utforming dersom ikkje spesielle forhold gjer
det umogleg. Fornyings- og administrasjonsdepartementet greier
ut konsekvensane av å ta IKT inn i denne lova.
Under leiing av Fornyings- og administrasjonsdepartementet
skal relevante kompetansemiljø utvikle rettleiingar og
detaljering av standardar og krav for universell utforming av IKT.
I dette arbeidet må ein også utarbeide indikatorar
for korleis universell utforming skal takast i bruk.
Når tenlege indikatorar for universell
utforming av IKT ligg føre, vil ein vurdere å ta
dei inn i offentlege rapporteringssystem som KOSTRA og det nye StatRes.
6. WAI-kriteria ved utvikling av offentlege
nettstader:
Ved all nyutvikling eller omfattande vidareutvikling
av offentlege nettstader blir offentlege verksemder oppfordra til å følgje
WAI-kriteria (jf. det internasjonale standardiseringsprogrammet
for verdsveven) slik dei kjem fram i Noreg.no sine kvalitetskrav
for nettstader. Ved tildeling av offentleg støtte til andre
nettstader vil Regjeringa også oppmode om at det bør
stillast krav om at dei følgjer WAI-kriteria.
Etatar som ligg under Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
blir pålagde å nytte WAI-kriteria slik dei kjem
fram i Noreg.no sine kvalitetskrav for nettstader, ved nyutvikling
eller omfattande vidareutvikling av sine eksterne og interne nettstader.
Arbeidet med kvalitetsvurdering av nettenester skal
trappast opp. Frå 2007 skal også nokre sentrale,
private nettstader med stor nytteverdi vurderast av Noreg.no. Noreg.no
skal tilby ei merkeordning som synleggjer i kva grad offentlege
og private nettstader er utforma etter kriterium for tilgjengelegheit.
7. Klårare ansvarsforhold i arbeidet
med universell utforming av IKT:
Organiseringa av det offentlege arbeidet med universell
utforming av IKT og elektroniske tenester skal gjennomgåast
med sikte på enklare og klårare tilbod og ansvarsforhold.
Det skal utarbeidast ein ny handlingsplan for auka tilkomst for
personar med nedsett funksjonsevne, der IKT vil få ein
sentral plass.
8. Stimulere til utvikling av løysingar
som gir auka tilkomst til IKT-baserte produkt og tenester:
Regjeringa ønskjer at satsinga på IT
Funk vert vidareført i seks nye år frå 2007.
9. Offentlege verksemder skal bidra til
digital kompetanseutvikling:
Offentlege verksemder skal bidra til ei digital kompetanseutvikling
i befolkninga, ved i større grad å inngå samarbeid
både med arbeidslivet og ideelle verksemder.
Offentlege kontor med publikumstenester vert oppmoda
til å opprette publikumsterminalar og organisere rettleiing
for å sikre tilgang til elektroniske tenester for den delen
av befolkninga som ikkje har tilgang til datautstyr heime eller
på arbeidet.
10. Informasjonen som blir gitt til skular,
foreldre, unge og forbrukarar knytt til trygg bruk av Internett,
skal koordinerast ytterlegare:
Dette er ei oppfølging av tiltaksplanen
"Barn, unge og Internett", ein felles tiltaksplan for tryggare bruk
av Internett for barn og unge. Her blir arbeidet med å sikre
ein tryggare bruk frå mange departement, underliggjande
etatar og verksemder, bransjeorganisasjonar, einskilde aktørar
i marknaden og frivillige organisasjonar koordinert og presentert
på ein samordna måte.
11. Kunnskapsløftet skal følgjast
opp:
Arbeidet med å sikre alle elevar digital
kompetanse som ei grunnleggjande ferdigheit, blir følgt
opp i tilknyting til innføringa av Kunnskapsløftet.
Det same gjeld arbeidet med å sikre alle lærarar
nødvendig kompetanse og ferdigheiter til å utnytte IKT
i undervisning og læring.
Universitet og høgskular skal medverke
til ei digital kompetanseutvikling blant studentar og fagfolk som
ein integrert del av eiga verksemd innanfor utdanning og forsking.
Lærestadene skal samspele med nasjonale tiltak som UNINETT
og Noregsuniversitetet om å vidareutvikle ein god og effektiv
bruk av IKT i norsk høgre utdanning.
Komiteen støtter meldingens
mål og ambisjoner om digitale muligheter og kompetanse
til alle og fornying av offentlig sektor.
Komiteen vil vise til at Regjeringen
vil utarbeide en handlingsplan for økt tilgjengelighet
for personer med nedsatt funksjonsevne, der IKT vil få en
sentral plass. Komiteen mener utfordringene er betydelige på dette
området. Komiteen vil be Regjeringen om å prioritere
arbeidet med universell utforming.
Komiteen viser til meldingens
målsetting om at all teknologisk utvikling innenfor IKT
og media skal bygge på universell utforming, og vil be
Regjeringen om å prioritere dette arbeidet. Begrepet universell utforming
er tatt i bruk innenfor mange av samfunnets områder og
det er bestemmelser om universell utforming i lover, forskrifter,
handlingsplaner og programmer. Universell utforming er også framhevet
i mange politiske dokumenter som en god strategi som skal gjennomføres
for å oppnå tilgjengelighet for alle på ulike
områder. Dette gjelder for eksempel innenfor samferdsel,
teknologi og utforming av det offentlige rom, for å nevne
noe. Likevel er vi kommet svært kort på dette
området, noe ikke minst de funksjonshemmedes organisasjoner
peker på.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
vil styre utviklingen av rettledning, standarder og krav til universell
uforming av IKT. Det er også svært positivt at WAI-kriteriene
skal følges i alle etater som er underlagt Fornyings- og
administrasjonsdepartementet.
Komiteen ser det som naturlig
at en beslutning om at etater under FAD er pålagt å bruke
WAI-kriteriene, følges opp med sterke føringer
slik at alle offentlige virksomheter tar i bruk WAI-kriteriene ved
nyutvikling eller omfattende videreutvikling av interne og eksterne nettsteder,
og ved tildeling av støtte til andre nettsteder.
Komiteen støtter arbeidet
med å skape en digital allmenning gjennom blant annet å kjøpe
fri opphavsrettslig vernet materiale og gjøre det tilgjengelig
for befolkningen. Komiteen vil spesielt trekke fram
at materiale fra Statens kartverk og viktige landsdekkende kulturinstitusjoner
som arkiver, biblioteker og museer (ABM) vil være avgjørende
for å etablere en digital kunnskapsallmenning.
Komiteen vil peke på at
etableringen av en digital allmenning der en legger til rette for
digital gjenbruk av informasjon og materiale til ikke-kommersielle
formål basert på gratisprinsippet for den enkelte
bruker, også vil kunne være med å stimulere
til verdiskaping og ny virksomhet basert på dette materialet,
slik man har sett i enkelte andre land der man har tilrettelagt
for fri bruk av offentlig informasjon og materiale.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at informasjonssamfunnet er tilrettelagt for alle. Meldingens høye
ambisjoner om å gjøre Norge til en ledende kunnskaps-
og IKT-nasjon og at ingen skal måtte stå utenfor
dette på grunn av faktorer som alder, geografi og økonomi,
er bra. Komiteen vil her peke på enkelte
utfordringer vi står overfor for å oppfylle disse ambisjonene.
Kravene til digital kompetanse i Kunnskapsløftet er en
av dem. Norsk skole skal være en foregangsskole i verden
i forhold til bruk av IKT i undervisning og læring og pedagogisk
IKT-bruk. For å komme dit, må det satses systematisk
på kompetanseutvikling av lærerne i egen og elevers
bruk og anvendelse av IKT i undervisningen, og av skoleledere.
Det skal være naturlig å bruke IKT i undervisning
og studiearbeid både i grunnutdanningen og høyere
utdanning. Det må derfor i tillegg til kompetanseheving
også satses systematisk på investering i utstyr
som gjør dette mulig.
Komiteen mener samtidig at det
er viktig i et samfunn med økt bruk av teknologi, og der
tjenester fra offentlig og privat sektor blir mer og mer digitalisert, å sørge
for at alle aldersgrupper har nødvendig digital kompetanse
til å delta. Det er derfor nødvendig også å legge
til rette for livslang læring og tilgang til utstyr og veiledning
av kompetente veiledere som er til stede. Det er store grupper seniorer
som ikke er brukere av IKT, eller som har gått ut av arbeidslivet,
og som ikke klarer å "henge med" i utviklingen fordi kompetansenivået
ikke opprettholdes og utvikles gjennom jevnlig bruk og ny læring,
eller som ikke har råd til å betale for dette
selv. I tillegg har vi grupper som av andre grunner ikke er brukere
av IKT. Det er viktig at disse gruppene også kan ha tilgang
til manuelle tjenester og serviceformer når de blir etterspurt,
slik at de ikke blir ekskludert fra tjenestene.
Komiteen vil vise til Storbritannia
der den britiske regjeringen har etablert et nasjonalt prosjekt
for tilrettelegging av digital inkludering, gjennom blant annet opprettelse
av kommunale sentra der innbyggerne kan benytte utstyr og få veiledning
i bruken av det, og opprettelse av "Home Access Taskforce", i samarbeid
med næringsliv og organisasjoner.
Komiteen mener at frivillige
organisasjoner, blant annet Seniornett, har en viktig rolle i å fremme
digital inkludering og er glad for at Regjeringen støtter
opp om dette arbeidet.
Komiteen vil peke på at
det digitale biblioteket vil være et viktig samfunnsbyggende
prosjekt som både styrker IKT-kompetansen og biblioteket
som en arena for kunnskap, kultur, inkludering og samhandling.
Komiteen vil vise til at tilgangen
til PC og Internett i hjemmene er svært høy i
Norge, men ikke alle har utstyr og kompetanse til å bruke
det hjemme. For å sikre digital inkludering der ingen faller
utenfor, er det viktig å legge til rette for offentlige
møteplasser der alle som ønsker det, kan få tilgang
til utstyr og veiledning i å bruke det.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
en møteplass for digital inkludering kan for eksempel være
bibliotekene i kommunene der gratisprinsippet rår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at møteplasser for digital inkludering
kan for eksempel være NAV-kontorene og bibliotekene i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,vil
be Regjeringen orientere Stortinget på egnet måte
om status og planer for IKT-infrastruktur og opplæring
innenfor IKT i grunnskoler og videregående skoler, herunder
en vurdering av hvorvidt det bør utvikles normer og standarder
for maskinpark og nettilknytning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller
seg bak Regjeringens ambisjon om digital kompetanse til alle og
fornying av offentlig sektor. Dette betinger at alle har tilgang
til infrastruktur for å kunne tilegne seg digital kompetanse
og benytte seg av digitale offentlige tjenester.
Disse medlemmer mener at det
bør vurderes å opprette en allianse mellom næringsliv,
organisasjoner og myndigheter for å sikre dette etter modell
av den britiske regjeringsoppnevnte Home Access Taskforce.
Digitale skiller i norsk utdanning kan føre
til kunnskapsskiller, og at elever ikke når de kompetansemål
de har krav på. Disse medlemmer ber Regjeringen om å iverksette
en nasjonal opptrappingsplan mellom nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter
for å sikre alle minimum infrastruktur i grunnskolen og
videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er svært viktig for kvaliteten i høyere
utdanning at det finnes tilgjengelig og topp moderne IKT-utstyr,
og at det er nødvendig med en ekstrasatsing ut over de
nødvendige overføringene til universiteter og
høyskoler. For at et investeringsløft innenfor
IKT ikke skal ha noen negativ innvirkning på norsk økonomi
i form av økt fare for inflasjon, vil disse medlemmer legge
opp til at IKT-løftet finansieres over utenlandsbudsjettet
ved at innkjøpene gjøres i andre land. Disse
medlemmer vil vise til utenlandsbudsjettet i Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det ble foreslått å legge
inn 300 mill. kroner til innkjøp av IKT-ustyr fordelt på universiteter
og høyskoler basert på antall studenter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Kunnskapsløftet definerer å kunne bruke digitale
verktøy som en av de grunnleggende ferdighetene, og at
de nye læreplanene har definert kompetansemål
for digitale ferdigheter i alle relevante fag, og videre at det
er fastsatt kompetansemål for dette allerede etter 2. klasse,
noe som innebærer at opplæring i IKT også gjelder
de minste barna.
Flertallet har
også merket seg at Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver legger vekt på at "Barn bør få oppleve
at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon
og innhenting av kunnskap".
Flertallet viser til at gratis
læremidler skal innføres i videregående
skole fra og med høsten 2007, og at det i denne sammenhengen
også er satt av midler til å kunne fremme økt
innføring av digitale læremidler. Flertallet understreker
at lærere med høy IKT-kompetanse er en forutsetning
for god pedagogisk bruk av IKT i skolen, og viser til at IKT-kompetanse
derfor er et relevant satsingsområde innenfor den omfattende satsingen
på kompetanse som følger av innføringen
av Kunnskapsløftet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at kunnskapen om IKT har en enorm betydning for en stor
del av arbeidsplassene i Europa. Betydningen av IKT i utdannings-
og arbeidslivet vil etter all sannsynlighet bare bli enda større
i fremtiden.
Disse medlemmer vil vise til
at Kunnskapsløftets krav om digitale ferdigheter i grunnopplæringen, betinger
digitalt kompetente lærere og skoleledere. Disse
medlemmer har merket seg at det i dag ikke finnes slike
kompetansetilbud. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
om å iverksette etter- og videreutdanningstilbud i pedagogisk
IKT-bruk for alle lærere, og som en obligatorisk del av
førskole- og lærerutdanning. I tillegg bør
det iverksettes egen satsing for skoleledere i endringsledelse med
fokus på IKT.
Disse medlemmer vil peke på at
digitalt innhold er en viktig drivkraft for pedagogisk IKT-bruk
og å sikre alle elever digital kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at IKT bør integreres i undervisningen så tidlig
som mulig, og vil at det innføres IKT som obligatorisk
fag allerede fra 1. klasse i grunnskolen. Det er videre viktig å sikre
alle elever i grunnskole og videregående skole tilgang
til teknologien, samtidig som det er avgjørende at alle
elever får en god opplæring i bruk av IKT.
Disse medlemmer mener at skole-PC
bør innføres som en del av skolemateriellet til
elever på videregående skole, og at hele grunnutdanningen
bør være offentlig finansiert. Disse medlemmer vil
også at det arbeides for å fjerne merverdiavgiften
på digitale læremidler i grunnopplæring
og i høyere utdanning. Disse medlemmer peker
også på at IKT-basert læring gir nye
muligheter for å øke læringsutbyttet
og for å styrke samarbeid mellom hjem og skole i hele grunnutdanningen.
Dette forutsetter at PC og bredbånd blir tilgjengelig også i
elevenes hjem. Disse medlemmer understreker at også de
utfordringer dette gir i en samlet IKT-strategi for offentlig sektor
generelt og for utdanningssektoren spesielt, må følges
opp av Regjeringen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de norske språkteknologiske
fagmiljøene (universitetene, Forskningsrådet og
Språkrådet) står samlet bak et uttalt
behov og ønske om at en nasjonal språkbank blir
etablert. De fleste land har etablert språkbanker. Flertallet viser
til at Norsk språkbank (under etablering) mener at kostnadene
ved en nasjonal språkbank vil bli noe mindre enn meldingen
antyder, om lag 80 mill. kroner over fem år. Flertallet mener
en norsk språkbank er et viktig bidrag til å sikre
norsk språk i den digitale tidsalderen, til beste for nordisk
språkforskning og for utvikling av programvare basert på norsk
tale eller tekst.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd
med at bevilgningene til utbygging av bredbånd er økt
betydelig, og at det i 2007 er fordelt 122 mill. kroner til prosjekter gjennom
HØYKOM-satsingen. Beregninger viser at bredbåndsdekningen
vil ved utgangen av 2007 være på 98 pst. De estimerte
kostnadene ved å oppnå full dekning er redusert
fra 800-1 000 mill. kroner til ca. 500 mill. kroner. Flertallet mener
dette viser at målet om tilgang til bredbånd for
alle husstander og bedrifter vil nås i nær framtid. Flertallet ber
Regjeringen føre en aktiv politikk for å nå målet
så raskt som mulig.
Flertallet vil peke å at
for å oppnå full dekning, kan det være
nødvendig å få bedre kartlagt den reelle dekningsgraden
for å nå alle innbyggerne i kommunene, da tilbakemeldinger
viser at det er "hvite felter" på kartet for dekningsgrad
både i sentrale strøk og i distriktene som ikke
nås av den markedsstyrte utbyggingen. Flertallet viser
til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) vil følge
dette opp gjennom å kartlegge bredbåndsdekningen
på kommunenivå for bedre å kunne bedømme
situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
Regjeringen må levere bedre tall til Stortinget for hva
som er status i bredbåndsdekningen. Disse medlemmer viser
til at bredbåndsdekningen i mange kommuner er langt dårligere
enn den status man kan få inntrykk av ved å lese
Nexia-rapporten som FAD nylig har lagt frem og sidene 101 og 102
i FADs budsjettproposisjon for 2007.
Disse medlemmer mener det er
viktig med full åpenhet om hvilke områder av landet
som ikke har bredbåndsdekning for å vite hvor
innsats er påkrevd. Dessuten er det et rimelig krav å kunne
måle Regjeringens status i forhold til de rødgrønnes
løfte om 100 pst. bredbåndsdekning innen 2007.
Regjeringen har i sine valgløfter gått lenger
enn stortingsvedtaket i forbindelse med bredbåndsmeldingen
(St.meld. nr. 49 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 133 (2003-2004),
vedtak III), og da må den finne seg i å bli målt
på det.
Disse medlemmer understreker
at Nexia-rapporten som Regjeringen nylig fremla, bygger på en metode
med 15 såkalte referansekommuner. I sine anslag for hva
full bredbåndsdekning vil koste, bygger den på aggregerte
tall ut fra de nevnte referansekommunene. Disse medlemmer har
grunn til å tro at stabilitet og hastighet for Internett
over mobilnettene UMTS og CDMA 450 raskt vil forbedres. Disse medlemmer anser
likevel ikke at den internettaksess som tilbys over mobilnettet,
enten det er med UMTS eller CDMA 450 MHz-teknologi fra ICE, i øyeblikket har
en faktisk hastighet til å kunne anses som et bredbåndsnett. Disse
medlemmer mener derfor det er feilaktig å regne
inn ICE i bredbåndsutbyggingen.
Disse medlemmer etterlyser også mer
konkrete rapporter og tidsplaner for fremdrift i forhold til meldingens øvrige
tiltak.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen har lovet bredbånd til alle i løpet
av 2007, og at Regjeringen mener at det mangler 500 mill. kroner
for å oppnå full dekning. Disse medlemmer vil
videre vise til at Regjeringen hevder at man i Norge nå har
98 pst. dekning. Disse medlemmer mener at dette ikke
gir et riktig bilde av den faktiske situasjonen, fordi beregningen
som Regjeringen har lagt til grunn, er basert på hvorvidt
det er dekning i en kommune og ikke på hvor stor del av
befolkningen i landets kommuner som har tilgang på bredbånd. Disse
medlemmer vil også peke på at det i den
forbindelse også må ses på kvaliteten
og hastigheten på bredbåndstilbudet, samtidig
som man på bakgrunn av dette får utarbeidet en
ny oversikt for å få vite hvor stor den reelle
dekningsgraden er og hvor stort investeringsbehovet virkelig er.
Disse medlemmer stiller seg bak
Regjeringens ambisjon om at alle innbyggere skal ha tilbud om tilknytning
til bredbåndsnettet innen utgangen av 2007. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det er behov for en bedre
kartlegging av den reelle dekningsgraden for tilgang til bredbånd,
særlig i distriktene. En slik kartlegging må se
på andel av befolkningen som har tilgang, og ikke antall
kommuner. Ved en kartlegging må det også ses på kvalitet
og hastighet på bredbåndstilbudet.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
gjennomføre en helhetlig kartlegging av bredbåndsdekningen
som et grunnlag for å avdekke det reelle offentlige investeringsbehovet
innen fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Disse medlemmer vil peke på at
konkurranse mellom ulike tilbydere skaper bedre tilbud. Dette er viktig
også i distriktene, og det bør derfor tilstrebes
at flest mulig kan koble seg til minst to ulike aksessleverandører
som er uavhengig av hverandre.
Disse medlemmer har merket seg
at Finnmark fylke mangler stamnettkapasitet, og at fylkeskommunen
ikke har fått støtte på sine HØYKOM-søknader. Disse
medlemmer ber Regjeringen iverksette særskilte
tiltak for Finmark.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet i forbindelse med trontaledebatten
i Stortinget foreslo å etablere et infrastrukturfond på 300
mrd. kroner, hvorav 5 pst. av den årlige avkastningen
skulle benyttes til bredbåndssatsing/IKT-infrastruktur.
Dette ville sørget for at man årlig hadde fått
500 mill. kroner til denne satsingen som i løpet av få år
ville sikret bredbånd av god kvalitet til alle innbyggerne
i Norge som ønsket det.
Av kapittel 5 i meldinga går det fram
at IKT-forsking er nødvendig for vidare framgang.
Forsking har vore, og vil òg framover,
vere heilt avgjerande for utviklinga innan informasjons- og kommunikasjonsteknologi,
også for bruken av teknologien. Forskinga må vere
brei og femne over teknologi, samfunnsvitskap, jus og humaniora.
Deltaking i internasjonalt forskingssamarbeid
er avgjerande også for norsk forskingsinnsats. Ein annan føresetnad
er tilstrekkeleg realfagskompetanse i samfunnet.
I 2003 utgjorde dei samla driftsutgiftene til
IKT-forsking i Noreg 5,3 mrd. kroner, fordelte med 4,3
mrd. kroner i næringslivet, noko over 700 mill. kroner
i instituttsektoren og nærmare 300 mill. kroner i universitets-
og høgskolesektoren.
Næringslivet står i dag for
litt under halvparten av den totale FoU-innsatsen i Noreg. Om lag
ein tredjedel av dette er forsking i IKT-næringane, som
altså er meir forskingsintensive enn andre næringar.
Den offentlege forskingsinnsatsen viser eit
noko anna bilete. Løyvingane til IKT-forsking over budsjetta til
Forskingsrådet har stagnert dei seinare åra, trass
i at IKT allereie i 1999 blei utpeikt som eitt av fire prioriterte
område. Denne prioriteringa blei stadfesta i St.meld. nr.
20 (2004-2005) Vilje til forskning, der IKT blei utpeikt til eitt
av tre prioriterte teknologiområde. Regjeringa ønskjer å sikre
IKT-forskinga betre kår i åra som kjem. IKT-forskinga
skal derfor opprioriterast innanfor dei gjeldande rammer
for forskinga.
IKT-forskinga skal også bidra i satsinga
på nordområda og gjennomføringa av det
internasjonale polaråret. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien
har gode føresetnader for å kunne bidra til verdiskaping,
velstand og tryggleik i nord- og polarområda. Ein del av
tildelingane til desse særlege satsingane skal derfor gå til
IKT-forsking.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har stor
og aukande innverknad på økonomisk vekst og produktivitet,
vert teken i bruk i aukande grad i heile samfunnet og påverkar
samfunnet på nye måtar. Regjeringa vil fremje
ein kultur for nyskaping og gründerverksemd på alle
forskingsområde, gjennom eit samspel mellom næringsliv,
offentleg sektor og forskingsmiljø. Regjeringa ønskjer
at IKT-forsking skal gi vesentlege bidrag til ein slik kultur og
eit slikt samspel.
Regjeringa vil intensivere IKT-forskinga på brei basis:
1. Regjeringa har som
mål å auke den samla forskingsinnsatsen
i Noreg til 3 pst. av bruttonasjonalprodukt innan 2010. Dette er
eit ambisiøst mål, som legg til grunn ei kraftig
offentlig satsing og ein sterk auke i FoU-innsatsen til næringslivet.
2. Regjeringa vil prioritere og styrkje
IKT-forskinga i dei generelle løyvingane til FoU i tråd
med føringane som ligg i St. meld. nr. 20 (2004 - 2005)
Vilje til forskning.
3. I satsinga på nordområda
vil Regjeringa prioritere mellom anna IKT-forskinga.
4. Regjeringa vil arbeide for å styrkje
IKT-forskinga gjennom eit breitt spekter av verkemiddel under Noregs
forskingsråd og bidra til at dei ulike satsingane blir
sedde i samanheng. Programmet Kjernekompetanse og verdiskaping i
IKT (VERDIKT) vil vere eit sentralt verkemiddel.
5. Regjeringa vil styrkje rekrutteringa
til IKT og IKT-relevante fag, mellom anna gjennom oppfølging
av Kunnskapsdepartementets realfagsstrategi og Forskingsrådets
strategi for grunnforsking innan matematikk, naturvitskap og teknologi.
6. Regjeringa vil vidareutvikle offentleg
sektors rolle som god og krevjande kunde innanfor IKT-feltet. Ut
over løyvingane til FoU spelar det offentlege ei viktig
rolle i næringsutviklinga som kunde og bestillar av ulike
produkt, utviklingsprosjekt og tenester.
7. Regjeringa ønskjer at Noreg
skal delta i EUs sjuande rammeprogram for forsking og teknologisk utvikling
og vil leggje fram ein eigen proposisjon om norsk deltaking etter
at endeleg vedtak er treft i EU, venteleg rundt årsskiftet.
8. Noreg er invitert og har takka ja til å delta
i utforminga av europeiske teknologiplattformar. Dette er viktig
både for norsk IKT-forsking og for anna norsk deltaking
i europeisk forskingssamarbeid. Regjeringa vil oppfordre til at
fleire norske nasjonale teknologiplattformer blir oppretta der det
er etablert store europeiske teknologiplattformer med aktiv norsk
deltaking.
9. Regjeringa legg opp til at den norske
EUREKA-deltakinga innanfor IKT-området blir vidareført
og om nødvendig styrkt.
10. Regjeringa vurderer jamleg deltaking
i ulike handlingsprogram innanfor IKT-området i EU.
11. Regjeringa vil òg styrkje
samarbeidet om IKT-forsking med land utanom Europa, mellom
anna gjennom å utnytte dei nye bilaterale avtalane med USA
og viktige asiatiske land.
Komiteen har merket seg at IKT-næringens
organisasjoner, herunder SINTEF, Hydro, Telenor og Det Norske Veritas,
har pekt på et betydelig behov for å øke utdanningen
av forskere innen IKT. Komiteen har merket seg at
Simula School of Research and Innovation at The University of Oslo
(SSRI) har blitt opprettet. Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen synes å følge opp med støtte
til SSRI.
Komiteen mener økt forskerutdanning
er et helt sentralt element i å realisere ambisjonene for økt forskningsinnsats
i norsk næringsliv. Komiteen har merket
seg at SSRI, i tett samarbeid med UiO, vil utdanne doktorander med
god tilknytning til næringslivet. Etter komiteens mening
er dette en svært spennende modell som utvilsomt vil være
ett av flere mulige tiltak som man med fordel kan videreutvikle
for å styrke norsk IKT-forskning.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av at man sikrer rekruttering til IKT- og IKT-relevante
fag. Til tross for positive effekter knyttet til realfagssatsingen
som har preget utdannings- og forskningssystemet de senere år,
er det viktig at man opprettholder et bredt fokus og trykk innenfor
dette området.
Komiteen vil understreke betydningen
av å bygge videre på tankegangen knyttet til etableringen
av inkubatorer i tilknytning til universiteter og høyskoler
for å styrke kommunikasjon og samarbeid mellom forskning
og næringsliv. Dette er særlig relevant i forhold
til satsing på IKT-relatert forskning.
Komiteen viser til den grundige
gjennomgangen i meldingen som forteller at statlige bevilgninger
til forskning og utvikling innenfor IKT har sakket akterut, til
tross for at IKT allerede i 1999 ble utpekt som ett av fire prioriterte
områder.
Komiteen er derfor enig med Regjeringen
i at det er nødvendig å prioritere og å ha
en mer offensiv satsing på IKT-forskningen i de generelle
bevilgningene til FoU. Komiteen vil spesielt understreke
behovet for økt grunnforskning innenfor IKT. Dette kan
blant annet gi grobunn for ny industri og nye arbeidsplasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at programmet
Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) er et sentralt
virkemiddel som må styrkes. Flertallet er også enig
i at FoU er et betydelig virkemiddel i nordområdestrategien
og utviklingen av en helhetlig og bærekraftig forvaltning
av området Lofoten-Barentshavet. Flertallet mener
det er viktig at styrket IKT-forskning i nord- og polarområdene
må ha som mål å styrke FoU-miljøene
også i Nord-Norge. Flertallet vil også vise
til betydningen av å satse på FoU innenfor intelligente
transportsystemer (ITS). I tillegg til å fremme effektive
transportløsninger vil satsing på ITS kunne bidra
til reduserte klimautslipp og andre miljøforbedringer i
transportsektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også peke
på at Regjeringen i budsjettet for 2007 ikke har bevilget
penger til en eneste ny stipendiatstilling. Regjeringen bryter dermed
den vedtatte opptrappingsplan, noe som bidrar svært negativt
i arbeidet med å styrke IKT-forskningen.
Av kapittel 5 i meldinga går det fram
at IKT gir eit konkurransedyktig og kunnskapsorientert næringsliv.
Utviklinga innan informasjons- og kommunikasjonsteknologien
har dei siste åra prega utviklinga og rammevilkåra
spesielt for tenestesektoren, der størstedelen av verdiskapinga
i næringslivet skjer.
Målt i omsetnad er IKT-næringa
den fjerde største næringa i landet med ein omsetnad
i 2005 på 177 mrd. kroner. Målt i verdiskaping
er sektoren sjuande størst med om lag 54 mrd. kroner. Sektoren
sysselsette 63 528 personar i 2004, noko som utgjorde 4,2
pst. av sysselsetjinga i fastlandsøkonomien.
Vekselverknaden mellom ein god IKT-leverandørindustri
og utnyttinga av teknologien i næringslivet elles, er av
stor betydning. Næringspolitikken kan derfor bidra til
IKT-utviklinga på to måtar. Den må for
det første leggje til rette for gode rammevilkår
som bidrar til innovasjon og verdiskaping i IKT-næringane,
og då blant anna gjennom virkemiddelapparata Innovasjon Noreg
og SIVA. For det andre må styresmaktene leggje forholda
til rette for vidareutvikling og bruk av IKT i alt næringsliv,
og i samfunnet elles.
Ei av utfordringane er å gjere næringslivet
betre i stand til å effektivisere ved hjelp av IKT. Utfordringa er
blant anna mangelfull kompetanse i små og mellomstore bedrifter,
både med omsyn til basis brukarkompetanse, men også teknologisk
spisskompetanse. Å auke IKT-kompetansen i næringslivet
er eit klart mål for Regjeringa. Den store utbreiinga av
teknologi blant folk er eit viktig konkurransefortrinn. Framover
vil store årskull gå ut i pensjon, samtidig som
etterspørselen etter spisskompetanse i næringslivet
aukar. Noko av denne kompetansen er tilgjengeleg frå land
utanfor Europa. Lang behandlingstid i Noreg har i fleire tilfelle hatt
som konsekvens at etterspurd kompetanse i staden har gått
til verksemder og utdanningsinstitusjonar i andre land. Regjeringa
er derfor oppteken av å leggje til rette for at søknadsbehandling
i samband med rekruttering frå land utanfor Europa skal
bli raskare.
Det er også ei utfordring å få fleire
bedrifter til effektivt å ta i bruk e-handelsløysingar.
Regjeringa ønskjer å stimulere til vidare utbreiing
av e-handel.
Den tekniske utviklinga har ført til
at fleire sektorar har fått ein felles basis i digital
teknologi. Denne samansmeltinga av tele-, data- og mediesektorane
blir kalla for "konvergens". Konvergensutviklinga har innverknad
på kva tenester som blir tilbydde og korleis marknaden
opptrer. Endringane fører til at aktørar tilbyr
fleire tenester over same infrastruktur, same tenester over forskjellige
infrastrukturar og at mottakarar tek imot fleire tenester på same
terminal. Endringsprosessane skjer i heile verdikjeda.
Nærings- og handelsdepartementet vil
saman med Kultur- og kyrkjedepartementet, Samferdselsdepartementet
og Fornyings- og administrasjonsdepartementet etablere ei interdepartemental
konvergensgruppe. Hovudføremålet til gruppa skal
vere å fremje konvergensutviklinga. Etableringa av arbeidsgruppa
inneber inga endring av kompetansefordelinga mellom departementa.
I samband med opprettinga av den interdepartementale konvergensgruppa
vil det samtidig bli nedsett eit kontaktutval (referansegruppe)
for IKT-sektorane, sett saman av medlemmene av den interdepartementale
konvergensgruppa pluss representantar frå marknadsaktørar.
Ein god del av Regjeringas tiltak for næringslivet
er generelle og ikkje IKT-spesifikke, men fleire av ordningane er
spesielt viktige for IKT-næringa og for effektiv bruk av
IKT i næringslivet. Regjeringa ser behov for å styrkje
næringslivets kompetanse, bidra til å leggje til
rette for berekraftig lokalt næringsliv, styrkje næringslivets
innovasjonsevne, leggje til rette for effektiv vidarebruk av offentlege
data og sjå nærare på regulatoriske utfordringar
som den teknologiske utviklinga og utbreiinga av nye tenester fører
med seg.
Regjeringas tiltak på desse områda
er desse:
1. Styrkje løyvinga
til Program for basiskompetanse i arbeidslivet:
Regjeringa ønskjer å styrkje
løyvinga til Program for basiskompetanse og har foreslått å løyve
35,4 mill. kroner til programmet over 2007-budsjettet. Løyvinga
for 2006 var på 25 mill. kroner.
2. Styrkje satsinga for å tiltrekkje
utanlandsk faglært arbeidskraft til norske bedrifter:
Regjeringa har i budsjettet for 2007 føreslått å løyve
2,5 mill. kroner til styrking av kapasiteten i Utlendingsdirektoratet
(UDI) til behandling av søknader frå faglært
arbeidskraft. I budsjettet er det vidare føreslått
at Arbeids- og velferdsetaten blir tildelt 7,5 mill. kroner til
arbeidet med å styrkje støtta til arbeidsgivarar
som ønskjer å rekruttere utanlandsk arbeidskraft
gjennom EURES (det europeiske formidlingsarbeidet)
3. Berekraftige lokalsamfunn:
Regjeringa ønskjer å leggje
til rette for eit lønnsamt og konkurransedyktig næringsliv
i alle delar av landet. Dette skal skje gjennom bruk av verkemiddelapparata
Innovasjon Noreg og SIVA.
4. Innovasjon i eksisterande næringsliv:
Regjeringa ønskjer å stimulere
til innovasjon i eksisterande næringsliv gjennom å yte
støtte til industrielle forskings- og utviklingskontraktar.
5. Leggje til rette for nytt kunnskapsintensivt næringsliv:
For å leggje til rette for nytt kunnskapsintensivt næringsliv
vil Regjeringa styrkje løyvinga til etablerarstipend og
inkubatorstipend.
6. Vidarebruk av offentleg informasjon:
Regjeringa vil føre ein heilskapleg
politikk som sikrar effektiv vidarebruk av offentleg informasjon for
auka verdiskaping og utvikling av nye tenester. For å leggje
til rette for vidarebruk av offentlig informasjon, skal hovudregelen
om at innsyn skal vere gratis oppretthaldast, og betaling skal berre takast
i særlege tilhøve og då med eit kostnadsbasert
prinsipp som hovudregel.
Komiteen vil trekke fram at IKT-sektoren
er en av landets største og viktigste næringer,
noe som tydelig dokumenteres i meldingen. Selv om Regjeringens tiltak
for næringslivet er generelle, så er det viktig å løfte fram
virkemidler og satsinger som er viktige for IKT-næringen
og for effektiv bruk av IKT i næringslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil derfor at innovasjon
og nyskaping i IKT-næringen bør få en
større plass innenfor det samlede virkemiddelapparatet
for næringsutvikling. Offentlig sektor er også en
viktig aktør i å fremme norsk næringsutvikling
basert på IKT.
Flertallet vil også trekke
fram Regjeringens strategi for å øke IKT-kompetansen
i arbeidsstyrken gjennom blant annet opptrappingen av Program for
basiskompetanse i arbeidslivet, samt tiltak for å øke rekrutteringen
av kvalifisert arbeidskraft fra land utenfor EØS. Flertalletstøtter disse virkemidlene og
tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens
forslag om å styrke satsningen for å tiltrekke
utenlandsk faglært arbeidskraft til norske bedrifter. IKT-næringen
lider av mangel på kompetanse og det er nødvendig
for denne næringen at UDI blir tilført ekstra midler
slik at tidligere vedtak om en "fast-track" for ekspertinnvandring
kan bli satt i verk. Disse medlemmer ber Regjeringen
vurdere om det kan etableres en prekvalifiseringsordning der næringen
selv tar ansvar for en del av kvalitetssikringen av arbeidstakere som
søker om arbeidstillatelse over "ekspertkvoten". Dette
vil kunne lette UDIs saksbehandling av denne type søknader
og dermed redusere behandlingstiden. Tilgang på IKT-kompetanse
i form av eksperter er svært viktig for at fornying i offentlig
og privat sektor skal fortsette.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til representantforslag fra Høyre, Dokument nr. 8:32 (2006-2007).
Tiltakene som der er foreslått vil bidra til å sikre
nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen
på arbeidskraft. Disse medlemmer vil vise
til at i dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å: 1. Snarest mulig fjerne
overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.
2. Snarest mulig utforme en strategi for å informere utenlands
(både innenfor EØS-området og utenfor) om
muligheter for arbeid i Norge, herunder muligheten for norskkurs
i utlandet og bruk av "jobbavis" eller lignende for å spre
informasjon.
3. Utrede en modell med forhåndsgodkjenning
av bedrifter og et hurtigsporsystem.
4. Endre reglene for arbeidstillatelse
som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse
i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.
5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse
av arbeidstillatelser.
6. Vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge.
7. Vurdere skatteincentiver for kompetent
utenlandsk arbeidskraft med sikte på å gjøre
Norge mer attraktivt for høykompetent arbeidskraft.
8. Åpne for nabolandvisum for
russiske statsborgere.
9. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre
en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.
10. Styrke samordningen mellom UDI, politiet,
utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre
saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.
11. Utrede muligheten for visum med lang
varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokalisert både
i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset
inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen
av våre Schengen-forpliktelser."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til behandlingen av Dokument nr. 8:32 (2006-2007).
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at det er flere tiltak som kan bedre saksbehandlingen
i saker om arbeidstillatelse. Dette medlem er bekymret
over at Utlendingsdirektoratets restanser øker, og at teknologibedrifter
som er avhengig av personell med høy kompetanse blir tapere
når saksbehandlingstiden er så lang som den er. Dette
medlem viser til at det ikke alltid var like enkelt å få dyktige fagfolk
fra utenfor EØS-området til å vente i
flere måneder mens Utlendingsdirektoratet behandlet søknaden. Dette
medlem er glad for at Regjeringen i budsjettet for 2007
foreslo å styrke kapasiteten i Utlendingsdirektoratet (UDI)
til behandling av søknader om faglært arbeidskraft.
Dette medlem mener imidlertid
at det må gjøres mer for å tiltrekke
oss arbeidskraft. Dette medlem ønsker derfor
at reglene om arbeidsinnvandring endres og justeres etter dagens
og fremtidens behov: Overgangsreglene for de nye EU-landene bør
oppheves og dagens kompetansekrav fjernes. Det bør innføres
et jobbsøkervisum slik at folk utenfor EØS kan
få søke jobb i Norge. Søknad om et slikt
visum bør kunne behandles på utlendingsstasjonene. Dette
medlem vil også utrede en ordning hvor det er mulig å søke
om visum fra Norge hvis vedkommende allerede er i landet av lovlige
grunner. I dag reiser mange unødvendig ut og inn av Norge
for å omgå reglene om at en ikke kan søke
fra Norge.
Videre ønsker dette medlem at
utlending utenfor EØS-området som allerede har
et konkret jobbtilbud i Norge, normalt bør få oppholdstillatelse
for ett år av gangen. Dette medlem ønsker
også at utenlandske studenter automatisk skal få seks
måneders visum for å søke jobb etter
fullført utdannelse.
Det er en selvfølge for dette
medlem at de som kommer til Norge for å jobbe,
skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som nordmenn. Dette
medlem vil derfor at det må innføres strengere
sanksjoner for de arbeidsgivere som utnytter utlendinger når
det gjelder lønn og arbeidsforhold.
I kapittel 7 i meldinga går det fram
at ei døgnopen elektronisk forvaltning gir betre tenester.
Noreg ligg langt framme internasjonalt i å ta
i bruk IKT i offentleg sektor. Men sektoren er stor, aktørane er
mange og samspelet kan bli betre.
Kvar einskild statleg verksemd har sjølv
ansvaret for innkjøp eller utvikling av eigne IKT-løysingar,
samtidig som vi har ein sjølvstyrt kommunal sektor. Mange elektroniske
tenester er dermed lite samordna ved at løysingane har
vore "lokalt" utvikla utan at det har vore stilt felles krav til
løysing.
Regjeringas ambisjon er todelt. Brukarane skal
møte ein open, tilgjengeleg og samanhengande offentleg sektor
som tilbyr heilskaplege og fullstendige digitale tenester gjennom
gode elektroniske sjølvbeteningsløysingar. Og
Regjeringa vil effektivisere og frigjere ressursar ved bruk av IKT,
for dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet
samtidig som administrasjonen blir redusert. Rett bruk av IKT gjer
begge delar mogleg.
Regjeringa vil leggje til rette for ei døgnopen
elektronisk forvaltning der verksemdene i langt større
grad må samarbeide. Dette vil utfordre organisatoriske,
juridiske og forvaltningsmessige prosessar i offentleg sektor. Realiseringa
av ei døgnopen forvaltning skal baserast på hovudprinsipp
om utvikling av elektroniske sjølvbeteningsløysingar,
etablering av tverrsektorielle fellesløysingar og etablering
av felles arkitekturprinsipp for IKT-løysingane i offentleg
sektor.
Ein slik arkitektur kan i utgangspunktet ikkje
omfatte alle aspekt av offentleg IKT-bruk, men bør i første omgang
fokusere på å samordne tenesteyting via Internett
til innbyggjarar og næringsliv.
Elektroniske tenester, både til innbyggjarar
og næringsliv, skal vere tilgjengelege via innbyggjarportalen
Miside og næringslivsportalen Altinn. Kvar einskild verksemd
vil ha ansvaret for å følgje opp dette i praksis.
Etableringa av tverrsektorielle felleskomponentar skal støtte
opp om utviklinga av desentraliserte løysingar og verke
på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå.
Eit døme på slike felleskomponentar er løysingar
for sikker innlogging av personar og verksemder. Vidare skal store
nye statlege IKT-prosjekt vurdere i kva grad dei har komponentar
som kan brukast i ein felles offentleg IKT-infrastruktur. Etableringa
av felles arkitekturprinsipp for offentleg sektor er sjølve
rammeverket for oppbygging av offentlege IKT-system.
Regjeringa vil basere sin programvarepolitikk
primært på opne standardar. Bruk av opne IKT-standardar er
viktig fordi:
– det legg
grunnlag for velfungerande elektronisk samhandling mellom offentlege
verksemder, og mellom offentleg sektor og omverda,
– det motverkar at offentlege
verksemder og brukarar blir låste til spesielle teknologiar
og leverandørar,
– det ved publisering av informasjon
og tenester frå offentleg sektor bidrar til likebehandling
og inkludering av alle innbyggjarar, uavhengig av kva for programvare
eller programvareplattform den einskilde vel, og
– det kan bidra til jamnare konkurransevilkår
mellom aktørane, noko som kan vere til fordel for norsk
IKT-næring.
Regjeringa ønskjer òg at offentlege
verksemder i større grad tek i bruk løysingar
baserte på open kjeldekode. Open kjeldekode er programvare
som blir tilbode under spesielle lisensvilkår som gir brukar
tilgang til å lese kjeldekoden (i eit leseleg programmeringsspråk), og
rett til å endre eller vidareutvikle programvara. Ein kultur
for å dele eigenutvikla programvare vil kunne komme organisasjonar,
bedrifter, studentar og IKT-spesialistar til gode.
Realiseringa av prinsippa om bruk av opne IKT-standardar
og open kjeldekode vil i større grad enn tidlegare krevje
tverrsektorielle samordningsfunksjonar innan bl.a. standardisering,
omgrepsbruk og finansiering. Dermed er det også nødvendig å utgreie
nye måtar å organisere og styre IKT-arbeidet på.
Det er eit innarbeidd styringsprinsipp i offentleg
sektor at kvar einskild sektor og verksemd i størst mogleg grad
sjølv skal bestemme over kva verkemiddel dei vil gjere
bruk av for å oppfylle krav og forventningar frå overordna
myndigheit. Dette gjeld òg for verksemdas investeringar
i og bruk av IKT. Det betyr at kvar einskild sektor og etat også utarbeider
eigne IKT-planar og strategiar. Linjeansvarsprinsippet blir gjenspegla
ikkje minst i budsjettprosessane og i samband med regelverksutforming.
1. Etablering av elektroniske
sjølvbeteningsløysingar:
Kvar einskild verksemd/sektor må gjere
relevante tenester tilgjengelege via portalane Miside og Altinn,
i tillegg til evt. formidling gjennom verksemdas eigen nettstad.
Verksemda/sektoren har ansvaret for å følgje
opp dette tiltaket.
2. Etablering av ei publiseringsteneste
for offentlege elektroniske postjournalar:
Denne skal bidra til å fremje openheit
og styrkje demokratiet ved å gi folk flest betre kunnskap
om og innsyn i offentlege aktivitetar, ressursbruk og resultat.
3. Systematiske brukarundersøkingar:
Alle statlege etatar skal gjennomføre systematiske brukarundersøkingar
som også skal omfatte verksemdas utoverretta IKT-tenester.
Som ein hovudregel skal resultata offentleggjerast.
4. Etablere ein overordna IKT-arkitektur
for offentleg sektor:
Arkitekturen skal vere lagdelt og vil minimum bestå av
eit presentasjonslag, eit felleskomponentlag og eit verksemdslag.
Arkitekturen skal i størst mogleg grad baserast på opne
standardar og eit regime for informasjonstryggleik. Innan utgangen av
2007 skal det utarbeidast ei meir detaljert beskriving av arkitekturprinsippa
med tilhøyrande strategi, målbilete og retningslinjer.
Sektoranes og verksemdenes IKT-strategiar og store offentlege IKT-prosjekt
skal byggje på og understøtte desse.
5. Utarbeiding av ein referansekatalog
over forvaltningsstandardar:
Det skal etablerast forvaltningsstandardar som skal
presenterast samla i ein såkalla referansekatalog.
Referansekatalogen skal gi offentlege verksemder, leverandørar
og andre interesserte ei oversikt over tilrådde og obligatoriske
forvaltningsstandarar med relevans for IKT-løysingar i det
offentlege. Referansekatalogen skal byggjast opp gradvis over tid,
og vil i 2007 bli utvida til fleire nye område.
6. Det skal vurderast å etablere
felleskomponentar:
For å understøtte den stadig
meir komplekse elektroniske samhandlinga i og med offentleg forvaltning,
og samtidig bidra til ei mest mogleg brukarretta forvaltning som
utnyttar knappe ressursar på ein mest mogleg effektiv måte,
skal det vurderast å etablere felleskomponentar for offentleg
sektor. I den samanheng må ein bl.a. vurdere korleis dette
bør finansierast, styrast og organiserast.
7. Samarbeid med store IKT-prosjekt om
felleskomponentar:
I store nye IKT-prosjekt i staten skal prosjektet vurdere
om dei kan bruke felles IKT-komponentar, eller om prosjektet kan
ha eller utvikle komponentar som kan stillast til rådvelde
for fellesskapet. Det er ein føresetnad at vurderingane
ikkje må føre til særleg negative konsekvensar
for prosjektet og for noverande driftsløysingar mv. knytte
til desse.
8. Vurdere oppbygging av eit fornya folkeregister:
Regjeringa skal i samband med arbeidet med felles
personopplysningar vurdere eit fornya folkeregister.
9. Vurdere felles krav for IKT-tryggleiksprosessar
i staten:
På område der det er spesielle
lovkrav, avtalerettslege forhold eller evt. særleg risiko,
vil Regjeringa vurdere å stille krav om sertifisering.
IKT-tryggleiken i offentleg sektor skal byggje på nasjonal
strategi for informasjonstryggleik, jf. kap. 9.5. For å lykkast
med å implementere elektronisk forvaltning er det derfor
ein føresetnad at ein har systematisk styring av styresmaktenes
og verksemdenes IKT-tryggleik.
10. Etablering av eit nasjonalt kompetansemiljø for open
kjeldekode:
For at offentlege verksemder skal ha betre føresetnader
for å ha eit aktivt forhold til open kjeldekode, skal det
opprettast eit kompetansemiljø som fungerer som nøkkelressurs
for offentlege verksemder på dette området.
11. Preferanse for open kjeldekode:
Regjeringa vil vurdere vilkåra for å kunne
føre ein preferansepolitikk for open kjeldekode, slik at offentlege
verksemder skal velje open kjeldekode når slike løysingar
er like kostnadseffektive og med god nok kvalitet i forhold til
dei leverandøreigde. I tillegg vil FAD vurdere
etablering av generelle prinsipp om at programvare som blir utvikla
på oppdrag frå det offentlege, skal gjerast tilgjengeleg
som open kjeldekode.
12. Open kjeldekode som tema i relevant
utdanning:
Regjeringa vil vurdere korleis ein kan styrkje opplæring
og bevisstgjering om open kjeldekode i vidaregåande skuleopplæring,
og samstundes forbetre undervisningstilbodet på dette området
på høgskule- og universitetsnivå.
13. Avklare organisering av arbeidet med
felleskomponentar:
Regjeringa vil vurdere korleis arbeidet med
felles IKT-arkitektur for offentleg sektor, etablering av felleskomponentar,
det vidare arbeidet med forvaltningsstandardar m.m. i tida framover
bør organiserast, styrast og finansierast.
Komiteen viser til at Norge er
langt framme internasjonalt i å ta i bruk IKT i offentlig
sektor, men at samspillet mellom aktørene kan bli langt
bedre.
Komiteen viser til at alle aktuelle
høringsinstanser er enig i at staten skal basere sin programvarepolitikk på åpne
IKT-standarder.
Komiteen er klar over at innarbeidete
styringsprinsipper tilsier at hver enkelt sektor i størst
mulig grad skal bestemme virkemiddel som de vil bruke for å oppfylle
krav og forventninger fra overordnet myndighet. Samtidig viser erfaringene
fra flere store statlige IKT-prosjekter at det kan være
behov for mer samhandling og felles arkitektur i forhold til systemene
og programvare som blir innkjøpt og tatt i bruk, for å sikre
at systemene kan kommunisere på tvers der det er behov for
det. Det er viktig at bl.a. den nye NAV-etaten lærer av
disse erfaringene og utvikler IKT-systemer som bygger på de
forslag som fremmes i meldingen.
Komiteen har merket seg at høringsinstansene
er opptatt av en bedre koordinering av statens innkjøp
og styring av IKT. Komiteen er også opptatt
av dette og ber Regjeringen vurdere hvordan en best kan sikre kvalitetssikring,
gjenbruk og at systemene kommuniserer med hverandre i forbindelse
med store IKT-investeringer.
Komiteen er opptatt av et bredt
samarbeid for å utvikle gode digitale løsninger
i det offentlige. Det er derfor viktig at de ansatte sikres medinnflytelse,
samtidig som innbyggere, næringsliv og andre brukere høres.
E-Bygg er et slikt eksempel på et samarbeidsprosjekt mellom
kommuner, stat, fagbevegelse og næringslivet, og som har
som mål å standardisere de tekniske løsningene
ved digitaliseringen av byggesaker.
Komiteen vil vise til at for å sikre
gode offentlige tjenester for brukerne, må informasjon
og kommunikasjon være uavhengig av brukerens teknologivalg
og funksjonsevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
vil etablere et nasjonalt kompetansemiljø for åpen
kildekode, og støtter dette. Dette er viktig for utviklingsarbeid, innovasjon
og nyskaping i offentlig virksomhet og IKT-bransjen. Flertallet vil
be Regjeringen om å vurdere innspillet fra Teknologirådet
om å etablere flere pilotprosjekter i det videre arbeidet.
Flertallet støtter også Regjeringens
forslag om å vurdere en preferansepolitikk for åpen
kildekode, samt de konkrete tiltakene i meldingen for å fremme
en døgnåpen forvaltning og god elektronisk
samhandling mellom offentlige virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber om at
det iverksettes effektmålinger av alle IKT-investeringer
i offentlig sektor og et system for gjenbruk av løsninger.
Disse medlemmer mener at all
offentlig informasjon og offentlige løsninger må bygge
på åpne standarder og være universelt
utformet. Offentlig informasjon må også kunne
benyttes i næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at når man vurderer
om programvare med åpen kildekode skal velges, må ikke
bare lisenskostnader, men også utgifter til opplæring
og drift inngå i sammenlikningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at økt bruk av IKT i offentlig sektor, internt i saksbehandlingen
og i kommunikasjonen med innbyggerne legger til rette for effektivisering,
bedre kvalitet og reduserte kostnader. Innsatsen representert ved
IKT-investeringer i det offentlige forventes derfor i stor grad å fungere
selvfinansierende; flere sektorer sett under ett. Dette tilsier
vilje til forsert satsing og investering, også om de lønnsomme
effekter ikke synliggjøres i ett og samme budsjettår. Disse
medlemmer viser til at i Danmark er det fastslått
at en investering i IKT i offentlig sektor på 1 mrd. kroner
kan gi en innsparing på 17 mrd. kroner. Disse medlemmer advarer
mot å anse "en krone brukt, som en krone tapt" i denne
sammenhengen, men peker både på at investeringen
må følges av oppfølging og krav til forventede
innsparinger, og at effekten følges opp over flere år.
Disse medlemmer mener at det
ikke er en statlig oppgave å bygge kompetanse i Norge på åpen
kildekode, dette fordi man mener at markedet vil greie dette på egenhånd. Disse
medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag
om å etablere et nasjonalt kompetansesenter på åpen
kildekode, fordi et slikt senter raskt vil ende opp med å konkurrere
med nye og eksisterende kompetansemiljøer innen privat
sektor. Disse medlemmer støtter imidlertid
arbeidet som gjøres på å samordne IT-politikken,
og viser til at disse medlemmer støttet Regjeringens bevilgning
under kap. 1508 post 22 i Budsjett-innst. S. nr.13 (2006-2007).
Disse medlemmer ser at det i
mange tilfeller er gevinster knyttet til åpen kildekode
når det gjelder åpenhet, stabilitet, adaptibilitet,
kvalitet, innovasjonstakt, sikkerhet og pris. Disse medlemmer mener allikevel
at spørsmålet om man skal velge åpen
kildekode eller om man skal benytte proprietær programvare,
bør være opp til den enkelte virksomhet ut ifra hva
som er mest hensiktsmessig under hensyn til sikkerhet, økonomi,
samordning og kommunikasjon med andre systemer i offentlig sektor.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det norske utdanningssystemet skal tilby den utdanningen studenter
og arbeidsgivere etterspør. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringens tiltak om å vurdere åpen
kildekode som tema i relevant utdanning er unødvendig,
fordi et slikt tilbud bør vokse frem nedenfra gjennom etterspørsel,
og ikke gjennom statlige pålegg og tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
sette fortgang i arbeidet med etableringen av elektronisk signatur
og elektronisk ID. Verifisering av innhold skal innen år
2009 alltid kunne garanteres ved hjelp av elektroniske signaturer. Disse medlemmer er
også opptatt av at nødvendig informasjonssikkerhet
ivaretas i alle offentlige tjenester og databaser for privatpersoner
og virksomheter. Det bes derfor om at Regjeringen vurderer en endring
av anbuds- og innkjøpsreglement for det offentlige, der informasjonssikkerhet
alltid skal vurderes.
Disse medlemmer er kjent med
at det arbeides med ny og sikrere smartkortteknologi. Dette er et
viktig arbeid som vil ha stor betydning for fremtidig tillit til
elektronisk handel, transaksjoner og informasjonssikkerhet generelt.
Av kapittel 8 i meldinga går det fram
at eit godt personvern er ein føresetnad for informasjonssamfunnet.
Personvern kan definerast og framstillast på mange ulike
måtar. Sentralt står at kvart einskild menneske
er ukrenkjeleg og har krav på respekt frå andre
menneske, respekt for eigen integritet og privatlivets fred. Personvernet
er såleis nært knytt til einskildindividets høve
til privatliv, sjølvråderett (autonomi) og sjølvutfalding. Retten
til privatliv følgjer bl.a. av den europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK) artikkel 8 og står sentralt i EUs personverndirektiv
(95/46 EF).
Vi etterlet oss stadig fleire elektroniske spor,
samtidig som personvernet blir utfordra gjennom ei meir omfattande
registrering og intensiv bruk av personopplysningar. Føremåla
kan ofte vere dei aller beste, nettopp derfor er det òg
viktig å erkjenne kor sårbart personvernet er.
At det er viktig å kjempe mot terrorisme og organisert
kriminalitet, er vanskeleg å argumentere mot, og dermed
er det også lettare å få aksept for "nye" overvakings-
og kontrolltiltak. Personvernet risikerer dermed å "bytast
bort" mot økonomiske eller andre fordelar.
Det er fleire sentrale myndigheitsorgan på personvernområdet.
Justisdepartementet har ansvar for personopplysningsloven, Helse-
og omsorgsdepartementet har ansvar for helseregisterloven og Fornyings-
og administrasjonsdepartementet har ansvar for personopplysningsforskriftene,
etatsstyring av Datatilsynet og det administrative ansvaret for
Personvernnemnda.
Undersøkingar viser at kunnskapen om
personvern er dårleg, både blant folk flest og
i bedriftene. Det same gjeld etterlevinga av personvernlovgivinga.
Personverninteressene blir utfordra av andre
interesser, både kommersielle og ideelle interesser. Særleg den
einskildes ønske om diskresjon kan komme i konflikt med
andre interesser. Kvart einskilt tiltak kan verke harmlaust, men
summen av tiltak over tid kan vere uheldig for personvernet. Ei
viktig utfordring framover vil vere å ha blikk for heilskapen
og dei mangearta personvernutfordringane vi står overfor.
Regjeringa føreslår derfor å etablere
ein personvernkommisjon som skal gjennomføre ein heilskapleg statusgjennomgang,
og samtidig utgreie korleis personvernet kan unngå å lide
skade ved innføring av ny teknologi.
Parallelt med arbeidet med å etablere
ein personvernkommisjon vil Regjeringa setje i verk andre nødvendige
tiltak, med blant anna fokus på retten til å vere anonym,
og utvikling av løysingar som sikrar eit slikt tilbod der
anonymitet er tenleg og identifikasjon ikkje nødvendig.
Regjeringa vil også ha tiltak for å stimulere til
bruk og utnytting av teknologi på måtar som styrkjer personvernet,
blant anna ved bruk av såkalla personvernfremjande teknologiar.
Vidare blir det skissert tiltak for å greie ut behovet
for betre samordning av ulike tilsynsmyndigheiter og behovet for
betre harmonisering av regelverket på personvernområdet.
Meldinga føreslår også tiltak
for å auke kunnskapen om personvern og lovgivinga på området,
særleg med omsyn til bevisstgjering og målretting
av informasjon til barn og unge om trygg og sikker bruk av Internett. Rettstryggleiken
ved bruk av automatiserte avgjerdsstøttesystem, og innføring
av eventuelle krav til ivaretaking av personvern i innkjøps-
og utviklingsprosessar, er andre område som blir tekne
opp.
1. Nedsetjing av ein
personvernkommisjon:
Kommisjonen skal ta for seg den sårbare
stillinga personvernet har i møte med den teknologiske utviklinga
og komme med forslag som kan styrkje personvernet sin status. Her
skal ein også sjå nærmare på samanhengen
mellom ulike føresegner som regulerer personvern for å sikre
koordinering, harmonisering av omgrepsbruk og hindre overlapping,
og for å gjere regelverket lettare tilgjengeleg:
– Forholdet
mellom personopplysningsloven og særlovgivinga.
– Forholdet mellom teiepliktføresegner
innanfor ulike område.
– Behovet for konkrete rettslege
reguleringar på livsområde der det er eit særleg
behov for avklaring av personvernspørsmål.
– Utvikling av meir sektorprega
retningslinjer.
2. Regjeringa går inn for at det
framleis må vere tilbod om anonyme løysingar i
samanhengar der det ikkje er nødvendig å identifisere
seg.
Anonyme løysingar skal vere tilgjengelege
i samanhengar der dette er føremålstenleg. Regjeringa
vil greie ut moglegheita for
– Pseudonyme
løysingar som alternativ til full anonymitet og full identifikasjon.
– Pseudonyme sertifikat i løysingar
for digital signatur der dette er tilstrekkeleg.
– Anonyme betalingskort som alternativ
til bankkort/kredittkort som er knytte til identitet.
3. Regjeringa vil setje i verk tiltak som
støttar bruk av personvernfremjande teknologi. Det offentlige
bør vise veg i dette arbeidet gjennom:
– Regelverksendringar
som gir meir direkte støtte til bruk av personvernfremjande
teknologi.
– Personvernkrav som standard
i nye IKT-system, bl.a.:
4. Regjeringa vil setje
i verk tiltak for å betre verksemdenes etterleving av personopplysningsloven, irekna å
5. Regjeringa vil greie ut korleis rettstryggleiken
kan varetakast på ein tilstrekkeleg måte i forhold
til heil- og delvis automatiserte avgjerdsløysingar. Ein
skal òg sjå på høvet til klage
og omgjering ved eventuelle feil, høvet til innsyn og dokumentasjon og
kor tilgjengelege ulike program er.
6. Regjeringa vil setje i verk utgreiingsarbeid
der ein vil sjå nærmare på:
– Utvikling
av verktøy for gjennomføring av internkontroll
i samsvar med personopplysningsloven.
– Utvikling av generelle verktøy
for varetaking av krav til informasjonstryggleik.
– Korleis ein kan gjera personopplysningsloven meir
operativ gjennom forenkling og rydding av vanskelege omgrep.
– Behovet for harmonisering med
anna regelverk på personvernområdet.
7. Regjeringa vil gå gjennom
arbeidsdelinga mellom Datatilsynet og andre tilsynsmyndigheiter
som har oppgåver som omfattar behandling av personvernopplysningar,
med tanke på å leggje til rette for nærmare
samarbeid og samordning.
8. Det skal setjast i verk tiltak for å sikre
at bevisstgjering av barn og unge om personvern og digital dømmekraft
står sentralt i undervisninga, gjennom målretta
informasjon om teknologiske moglegheiter og utfordringar på personvernområdet.
9. Regjeringa vil setje i verk tiltak som
sikrar tilstrekkeleg kompetanse, forståing og intern metodikk hos
styresmakter og verksemder. Tiltaka skal sikre at det blir vurdert å ta
personvernspørsmål og tenlege tiltak tidleg inn
i regelutvikling som omhandlar innkjøps- og andre utviklingsprosessar.
10. Regjeringa vil treffe tiltak for å systematisere
og styrkje forskingsinnsatsen på personvernområdet. Det
bør etablerast eit tverrfagleg forskingsprogram på IKT
og personvern i vid tyding av problemstillinga.
Komiteen vil peke på at
teknologien kan og må utnyttes også for å styrke
personvernet. Innbyggerne må på en enkel måte
få tilgang til personlige data som offentlige myndigheter/enheter
har registrert og oversikt over bruken av slike data.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil iverksette tiltak som støtter bruk av personvernfremmende teknologi,
og tiltak for å sikre at offentlig sektor etterlever personopplysningslovens
bestemmelser.
Komiteen har merket seg påpekningen
av at automatisert saksbehandling innen offentlig sektor vil øke og
derved i økende grad danne grunnlag for vedtak i enkeltsaker. Komiteen vil
peke på at det er viktig at både personvern og
rettssikkerhet ivaretas.
Komiteen deler bekymringen for
den sårbare stillingen personvernet har i møtet
med den teknologiske utviklingen, der spesielt nye digitale løsninger, økt konvergens
mellom ulike medier og teknologier og økt elektronisk overvåking
og registrering, byr på store utfordringer når
det gjelder å ivareta rettssikkerhet og personvern.
Komiteen vil vise til årsmeldingen
fra Datatilsynet og Personvernnemnda som inneholder tankevekkende
bekymringsmeldinger, blant annet undersøkelser som avdekker
manglende oppfølging, sikker-hetsnivå og kunnskaper
om personvern blant arbeidsgivere og arbeidstakere.
Komiteen vil vise til Datatilsynets årsmelding
for 2005 som peker på flere tydelige trender hvor personvernet
enten står under et sterkt press eller er på vikende
front. Dette gjelder områder som privat etterforsking,
unngåelse av informasjonsplikten, internasjonal bekjempelse
av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt og personvern
knyttet til offentlige databaser og journalsystemer, gjenbruk og
lagring av sensitive personopplysninger, publisering av personopplysninger
på Internett og andre nye medier og bortfall av anonyme/sporløse
alternativer.
Komiteen vil peke på at
retten til å være anonym i utgangspunktet gjelder
overalt, både på vegene, når man snakker
i telefonen eller når man surfer på Internett. Komiteen er
derfor glad for at Regjeringen nå signaliserer at det skal
legges opp til reelle sporfrie alternativer i bomstasjonene.
Komiteen understreker betydningen
av og behovet for Datatilsynet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre,viser
til at Datatilsynet har arbeidet med flere saker som vil berøre
en stor gruppe personer, dette gjelder også de som ikke
er mistenkt for noe. Det å være skeptisk til bruk
av overvåking og lagring av informasjon fra den enkelte
blir ofte møtt med at: den som ikke har noe å skjule,
har heller ikke noe å frykte. Flertalletmener at det å bruke denne typen
argumentasjon er å sette det hele på hodet. Det
er det samme som å si at vi ikke bør ha krav på noe
privatliv, og at det ikke finnes grenser for hvor langt inn i den
private sfæren staten skal ha rett til å gå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at Datatilsynets virksomhet
må styrkes. Samtidig er det viktig at samarbeid med andre
tilsynsmyndigheter og ombud styrkes. Endelig peker disse
medlemmer på behovet for å forsterke en
aktsom holdning i alle offentlige etater til personvernspørsmål,
til rettssikkerhet knyttet til automatisert saksbehandling og til
samarbeid med Datatilsynet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at et sterkt personvern
er avgjørende både for den enkeltes frihet og
for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for
et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes
mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen
i privatlivet. Flertallet vil peke på at
vi stadig ser et økt press mot personvernet. Den teknologiske
utviklingen og ulike krav til kontroll og sikkerhet stiller oss
overfor store utfordringer knyttet til en prinsipiell personvernpolitikk.
Flertallet vil vise til forslaget
fra representantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om
oppnevning av en kommisjon for personvern, Dokument nr. 8:54 (2005-2006). Flertallet er
glad for at Regjeringen støtter forslaget om opprettelse
av en personvernkommisjon.
En slik kommisjon vil etter flertallets syn
kunne gjennomgå de utfordringer personvernet står
overfor i dag og i tiden som kommer. Flertallet mener
kommisjonens arbeid bør munne ut i en utredning som gir Stortinget
en helhetlig oversikt over utfordringene for personvernet. Flertallet vil
samtidig peke på at en slik kommisjon må kunne
fremme forslag som kan øke bevisstheten om personvern,
og ruste oss mot en framtid hvor det stadig vil komme nye saker
i spennet mellom et godt personvern og andre hensyn. Flertallet vil
i den forbindelse peke på hvor stor utfordring det er å være
i forkant av, eller i takt med den teknologiske utviklingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at trender som viser at personvernet enten står under
et sterkt press eller er på vikende front, underbygger
forslaget fra Regjeringen om å nedsette en personvernkommisjon med
sikte på en bred gjennomgang for å styrke personvernets
stilling. Flertallet støtter også Regjeringens forslag
om å styrke personvernet gjennom personvernfremmende teknologier
og gjennom krav om anonyme løsninger der anonymitet er
tjenlig for individ og samfunn og der identifikasjon ikke er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at en
eventuell implementering av EUs datalagringsdirektiv vil få konsekvenser
for den grunnleggende retten til å kommunisere anonymt. Disse medlemmer er
bekymret for at en eventuell implementering av dette direktivet
vil gripe inn i både ytringsfriheten og personvernet, og
fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, ved
eventuell implementering av Datalagringsdirektivet (2006/24/EF), sikre
at dataopplysninger som direktivet pålegger landene å lagre,
maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at den teknologiske
utviklingen har gått fremover i høyt tempo, og
at utviklingen også i de kommende årene vil gå svært
raskt fremover. Disse medlemmer er svært positive
til at man må fortsette å legge til rette for
at den teknologiske utviklingen fortsetter. Disse medlemmer vil
allikevel peke på at man med en så rask teknologisk
utvikling, må sørge for å møte
utfordringene i forhold til hvordan man må forholde seg
til en rekke problemstillinger som man ikke så den gangen
teknologien ble tatt i bruk. Disse medlemmer vil
spesielt peke på viktigheten av å sikre den enkeltes
personvern.
Disse medlemmer støtter
opprettelsen av en personvernkommisjon slik det er beskrevet i tiltak
8.1 i meldingen. Disse medlemmer legger til grunn
at personkommisjonens arbeid fremlegges som melding til Stortinget. Disse
medlemmer forutsetter at Stortinget holdes orientert om
kommisjonens arbeid og at meldingen som følger opp kommisjonens
arbeid fremlegges for Stortinget innenfor en tidsramme på 2 år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en melding basert på personvernkommisjonens arbeid
innen 2 år etter kommisjonens oppnevnelse."
Disse medlemmer understreker,
slik det også gjøres i meldingen, at arbeidet
i en kommisjon bør skje parallelt med revisjon av personopplysningsloven.
I tillegg må annet arbeid for å sikre og styrke
personvernet ikke stoppe i påvente av personvernkommisjonens arbeid.
Det må arbeides aktivt med andre tiltak.
Disse medlemmer peker spesielt
på at retten til å være anonym henger
nøye sammen med retten til privatliv som er nedfelt bl.a.
i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Disse
medlemmer vil også understreke, slik meldingen
gjør, at det er behov for en bred sektorovergripende rettspolitisk
diskusjon omkring den fremtidige retten til anonym aktivitet. Disse
medlemmer vil sterkt understreke at det fortsatt ikke bare
skal være mulig, men også en rett å være
anonym for enkeltpersoner. Disse medlemmer understreker
at tekniske løsninger for å sikre dette finnes.
Det skal også være et krav til nye løsninger
at anonymitet sikres.
Disse medlemmer vil understreke
at den første oppgaven der Regjeringen vil bli testet på personvern, er
implementeringen av EUs datalagringsdirektiv 2006/24/EF. Disse
medlemmer stemte ikke for et forslag fra Venstre fremsatt
i Stortinget den 8. mars 2007 om å pålegge Regjeringen
det eksakte alternativet 6 måneder, direktivets minimumsramme,
men understreker at Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt
av at Norge velger en streng implementering. Disse medlemmer ber
Regjeringen se hen til de øvrige nordiske lands håndtering
av saken. Det må være strenge rutiner og hyppig
kontroll med sletting og hvem som har tilgang til systemer som lagrer
personopplysninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre har merket seg behovet for å samle,
ajourføre og klargjøre lover og forskrifter som gjelder
personvern. Disse medlemmer understreker også behovet
for at arbeid med nye lover/lovendringer også omfatter
personvernaspektet.
Disse medlemmer peker på at
det samme hensyn også gjelder mht. innkjøp og
utvikling av datastøttesystemer. Det er imidlertid viktig
at slike hensyn vektlegges fra start for å unngå unødige
ekstrakostnader. Disse medlemmer understreker at
personvern ikke er til hinder for å oppnå effektivisering
og forbedringer ved hjelp av IKT.
Disse medlemmer understreker
følgende grunnlag for personvern; retten til å være
anonym, retten til å kreve sletting av elektroniske spor
og krav om ikke-aktiv overvåking der tiltak ikke er begrunnet
med trygghet for liv, helse og eiendom.
Disse medlemmer mener at det å gjenbruke
personopplysninger for nye formål, er problematisk for personvernet
av flere årsaker. Den registrertes rett til kunnskap om
hva opplysningene om ham eller henne skal brukes til, står
helt sentralt i europeisk personverntenkning. Den registrerte blir
informert om ett formål, og danner seg en forståelse
av hvordan opplysningene skal brukes. Dersom opplysninger blir benyttet
til nye formål som den registrerte ikke har vært
kjent med, så fjerner man muligheten til oversikt. Uten
oversikt blir den enkelte fratatt muligheten til å bruke
sine øvrige rettigheter etter personvernlovgivningen. Den
som har opplysninger, får mer makt på bekostning
av den registrerte. Forskjellige formål kan også innebære
ulike krav til kvalitet og etterrettelighet. Opplysninger som er
innsamlet for ett spesifikt formål, er ikke automatisk tilstrekkelige
og relevante for alle andre formål.
Disse medlemmer vil understreke
at spørsmål knyttet til overvåking og
registrering i samferdselssektoren er viktige spørsmål
som det er på høy tid å få drøftet
på bred basis. Helautomatiske bomstasjoner på veganlegg,
betalingsbrikke plassert i bil for betaling på veg og ferjer,
for annen transport og i parkeringsanlegg gjør "sporing"
mulig. Slike og liknende tiltak innenfor samferdselssektoren kan
ses på som skritt i retning av et overvåkingssamfunn,
der det vil være mulig å overvåke overalt
og alltid hvor vi kjører, når vi kjører,
hvor fort vi kjører og hvordan vi kjører. Retten
til å kunne bevege seg fritt og uregistrert på norske
veger er en viktig rett, og derfor bør tiltak som reduserer
eller begrenser denne retten diskuteres nøye. Disse
medlemmer viser til at med varslede tiltak innen samferdselssektoren
ikke så langt frem i tid, blir det ingen mulighet til å være
anonym, det gir mindre frihet for lovlydige borgere.
Disse medlemmer viser til at
Datatilsynet i brev av 10. oktober 2006 til Samferdselsdepartementet
vedr. EFC-direktivet, spesielt har pekt på at det i utkast
til kommende samtykkeproposisjon ikke ser ut til at Stortinget blir
"informert på den måte, med den grundighet og
den respekt det fortjener" og at "proposisjonsutkastet omhandler
bare et lite element av den overvåkingsstruktur som nå introduseres
i samferdselssektoren". Videre heter det at Datatilsynet mener "EFC-direktivet kan åpne
for et av de mest personverninngripende tiltak som er plassert på den
politiske dagsorden de 26 år Datatilsynet har eksistert".
Disse medlemmer viser også til
at Teknologirådet sammen med kolleger i en rekke europeiske
land har gått gjennom personvernets stilling. Det legges hver
dag igjen en rekke elektroniske spor som visker ut skillet mellom
hva som er privat og hva som er offentlig. Teknologirådene
anbefaler skjerpede tiltak for å styrke personvernets stilling. Disse
medlemmer peker på at dette er særlig
aktuelt innenfor samferdselssektoren.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om å lovfeste lovlydige borgeres rett til
anonym ferdsel i vegtrafikken."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at overvåkingssystemer kan misbrukes,
og at de kan endre maktbalansen mellom den enkelte og det offentlige. Disse
medlemmer er opptatt av å sikre den enkeltes personvern,
og er derfor sterkt bekymret for de svake begrunnelsene man legger til
grunn for å lagre alle våre bevegelser, og den
manglende viljen man ser til å vurdere risikoen
ved systemene. Disse medlemmer mener at det av og
til kan virke som om systemene tas i bruk bare fordi løsningene
finnes, og fordi det er effektivt og praktisk for den som overvåker,
at enkeltmennesket automatisk blir identifisert.
Disse medlemmer vil vise til
at for Fremskrittspartiet blir det spesielt provoserende at en av hoveddrivkreftene
for dette er økende omfang av bompengefinansiering og tilhørende
innkreving av bompenger.
Disse medlemmer forutsetter at
Personvernkommisjonen vurderer slike problemstillinger nøye.
Disse medlemmer understreker
igjen retten til å være anonym, retten til å kreve
sletting av elektroniske spor og krav om ikke-aktiv overvåking
der tiltak ikke er begrunnet med trygghet for liv og helse.
Disse medlemmer vil peke på at
ved behandling av saker som gir mulighet for overvåkning
av kjøretøy og personer, vil Fremskrittspartiet
primært kreve slike saker utsatt til personvernforhold
er behandlet; subsidiært legge inn forslag om ikke-aktiv
overvåkning og aktiv sletting av spor.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det er viktig at personvernhensyn og personvernvennlige
teknologier innarbeides i slike prosjekter allerede i designfasen,
og at det bør kunne settes krav til at konsekvensvurdering
også gjennomføres for personvernforhold i slike
saker.
Av kapittel 9 i meldinga går det fram
at alle har ei rolle i å vareta IKT-tryggleiken i samfunnet.
Kompleksiteten i dagens IKT-system og nettverk aukar,
både i det private næringsliv og i offentleg forvaltning.
Når i tillegg samfunns- og verksemdskritiske system blir
kopla mot Internett står vi overfor store tryggleiksutfordringar.
Arbeidet med IKT-tryggleik omfattar i denne samanheng vern og utvikling
av informasjonssystem og nettverk slik at dei blir robuste og sikre.
I tillegg handlar det om å innføre nye tenkje-
og handlemåtar ved bruk av informasjonssystem og nettverk
og ved utveksling av informasjon. Berre ei tilnærming som
tek tilbørleg omsyn til interessene til alle aktørane
og til arten av system, nettverk og tilknytte tenester, kan sørgje
for effektiv IKT-tryggleik.
Problemstillingar ein arbeider med på dette
området, i tillegg til dei generelle personvernutfordringane,
er pornografi, valdeleg innhald, mobbing mv. Eit særskilt fokus
er retta mot å verne barn og unge mot ulovleg og skadeleg
innhald på nett. Tryggleik på nett er nært knytt
til digital kompetanse.
Omgrepet IKT-tryggleik byggjer på desse
tre basiseigenskapane:
– Integritet
- at systemet er sikra mot manipulering med systemets funksjon og
informasjon.
– Tilgjengelegheit - at systemet
er sikra mot avbrot i den forventa funksjonen og at systemet har
tilgang til nødvendig datainnhald.
– Konfidensialitet - at systemets
funksjon og datainnhald er sikra mot innsyn.
IKT-tryggleiken er eit naturleg deltema i den
samla IKT-politikken. Dette kapitlet, og spesielt avsnitt 9.4, utgjer
dessutan Regjeringas svar på den utgreiinga Stortinget
har bedt om den 2. mars 2006, under behandling av Riksrevisjonens
undersøking om å sikre IT-infrastruktur, jf. Dokument
nr. 3:4 (2005-2006) og Innst. S. nr. 85 (2005-2006).
Regjeringas overordna mål er at den
generelle IKT-tryggleiken i samfunnet skal vere god. Samfunnskritisk IKT-infrastruktur
skal vere robust og sikker i forhold til dei truslar den blir utsett
for. Dei kritiske informasjonssystema skal vere sikra slik at skadeverknadene
ved tryggingsbrot ikkje er større enn det ein kan definere som
akseptabel risiko.
Det generelle medvitet om risikoar knytte til
informasjonssystem og nettverk, om politikk, rutinar, tiltak og
prosedyrar for å ta hand om desse risikoane, og om behovet
for at dei blir sette i verk, skal aukast. Tidlegare har IKT-tryggleik
vore ei oppgåve for spesialistar. Dette er grunnleggjande
endra. No har alle ei rolle i å få til IKT-tryggleik
i praksis: offentleg sektor, private bedrifter, og dei individuelle
brukarane både på jobben og i fritida.
Riksrevisjonens undersøking av myndigheitenes arbeid
med å sikre IKT-infrastruktur (Dokument nr. 3:4 (2005-2006))
konkluder med at IKT-tryggleiksarbeidet i Noreg er prega av mange
aktørar og uklare ansvarsforhold og at få planlagde
tiltak i Nasjonal strategi for informasjonstryggleik er gjennomførte.
Riksrevisjonen meiner at det offentleges vern mot IKT-angrep no bør
få høgaste prioritet, og at departementa må leggje meir
vekt på ei koordinert, heilskapleg styring og oppfølging
av arbeidet med IKT-tryggleik.
Rapporten er behandla av Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité, og komiteen leverte si innstilling 7. februar
2006. Stortinget behandla innstillinga frå kontroll- og
konstitusjonskomiteen (Innst. S. nr. 85 (2005-2006) 2. mars
2006. Komiteen har i sine merknader konstatert at det framleis manglar
grunnleggjande avklaringar når det gjeld ansvarsfordelinga
for koordinering og tverrgåande tilsynsoppgåver
innan IKT-tryggleik.
Regjeringa har gjennomgått ansvarsforholda
rundt IKT-tryggleiken.
På same måte som for anna
arbeid med tryggleik og beredskap, tek alt IKT-tryggleiksarbeidet
utgangspunkt i tre berande prinsipp:
– Ansvarsprinsippet:
Den som har eit ansvar i ein normal situasjon, har også ansvar
ved ekstraordinære hendingar.
– Likskapsprinsippet: Den organisasjon
ein har til dagleg, skal vere mest mogleg lik den ein har under kriser.
– Nærleiksprinsippet:
Kriser skal handterast på lågast mogleg nivå.
Primæransvaret for sikring av informasjonssystem og
nettverk ligg hos eigar eller operatør, dernest har kvart
fagdepartement eit overordna sektoransvar. Fornyings- og administrasjonsdepartementets
samordningsansvar for IKT-tryggleik skal berre gjelde førebyggjande,
tverrsektorielt arbeid. I tråd med dette har Regjeringa
i budsjettframlegget for 2007 føreslått å overføre
budsjettansvaret for NorCERT (Norwegian Computer Emergency Response
Team) frå FAD til Forsvarsdepartementet. FAD har ansvaret
for Norsk Senter for Informasjonssikring, NORSIS, som arbeider førebyggjande.
For å sikre den norske informasjonsinfrastrukturen
er det nødvendig å:
– Sørgje
for god vern av informasjonsinfrastrukturen gjennom førebyggjande
tiltak. Tiltaka som blir sette i verk vil vere av teknisk så vel
som av administrativ karakter.
– Kunne svare effektivt på IKT-tryggleikshendingar gjennom
beredskapstiltak. Tiltaka som blir sette i verk vil vere av teknisk
så vel som av administrativ karakter.
– Sørgje for berekraft
i tryggleiksarbeidet gjennom bl.a. kompetanseutvikling og standardisering.
Koordineringsutvalet for førebyggjande
informasjonstryggleik (KIS) har sett i gang eit arbeid med å revidere
Nasjonal strategi for informasjonstryggleik.
Informasjonstryggleik er ei tverrsektoriell
utfordring. Regjeringa vil vise til at det er viktig å vise
fleksibilitet i utnyttinga av samfunnet sine samla ressursar på dette
området. Det må i større grad enn i dag
vere vilje til å setje inn ressursane der behovet til kvar
tid er størst, og på dei område og tiltak
som gir størst effekt for IKT-tryggleiken. For å oppnå kostnadseffektive
tiltak knytt til sikring av IKT-infrastruktur er det viktig å innrette
planlegging og finansiering fleksibelt slik at tiltaka som skal
setjast i verk i størst mogleg grad blir koordinert og
integrerte med anna planlagd utbygging av infrastruktur.
Stortinget vil bli orientert om hovudpunkta
i den reviderte informasjonstryggleiksstrategien i samband med budsjettproposisjonen
for 2008.
Komiteen er bekymret over manglende
sikkerhet knyttet til IKT og infrastruktur, og er kjent med Riksrevisjonens
rapport som har evaluert forhold knyttet til informasjonssikkerhet.
Komiteen er kjent med at Fornyings-
og administrasjonsdepartementet (FAD) 13. mars 2007 sendte ut på høring
et forslag til strategi for bruk av eID og e-signatur i offentlig
sektor. Samtidig ble det fra Justisdepartementet sendt
et forslag om nasjonalt ID-kort på høring, som
det foreslås at også utstyres med elektronisk
ID. Forslaget fra FAD innebærer at det skal utvikles
et felles rammeverk for autentisering for offentlig sektor. Dette
medfører at den enkelte innbygger kan bruke samme eID mot
alle offentlige virksomheter.
Komiteen vil trekke fram personvernutfordringer knyttet
til Internett med pornografi, voldelig innhold, mobbing, spredning
av personlig informasjon osv. Det er særlig viktig å ha
fokus på barn og unges rettigheter og krav på beskyttelse.
Trygghet på nett er nært knyttet til digital kompetanse. Komiteen støtter
Regjeringens satsing på økt IKT-kompetanse blant
barn og unge, inkludert styrking av digital dømmekraft
og nettvett.
Komiteen viser til gjennomgangen
av Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid
med å sikre IKT-infrastruktur. Her konkluderes det med
at IKT-sikkerheten er preget av mange aktører og uklare ansvarsforhold
og at planlagte tiltak ikke blir gjennomført.
Komiteen er tilfreds med Regjeringens
oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse. Koordineringsutvalget
for forebyggende informasjonssikkerhet har satt i gang et arbeid
med å revidere Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet.
På grunn av sterk dynamikk på området
er den gjeldende strategien utdatert når det gjelder faglig
innhold og tiltak.
Komiteen viser til at Regjeringen
i sin reviderte strategi for informasjonssikkerhet trolig vil vektlegge noen
tiltaksområder sterkere framover. Det gjelder spesielt
behovet for å verne samfunnskritisk IKT-infrastruktur, å fremme
en trygghetskultur i forhold til informasjonssystemer
og nettverk, samt styrke den norske forskningskompetansen innenfor
IKT-sikkerhet. Komiteen støtter disse vurderingene.
Komiteen ser fram til at Regjeringen
orienterer om den reviderte strategien for informasjonssikkerhet
i budsjettproposisjonen for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker årlige
tilbakemeldinger til Stortinget på statusen i arbeidet
med IKT-sikkerhet og sårbarhet. Disse medlemmer vil
understreke at mye, som med relativt beskjedne midler, kan gjøres
på den enkelte arbeidsplass og i det enkelte hjem i forhold
til IKT-sikkerhet. Disse medlemmer er derfor opptatt
av at det offentlige i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner,
driver holdningsskapende arbeid. I sum er denne innsatsen svært
viktig.
Framtidige tiltak på dei områda
som er tekne opp i meldinga, vil bli vurderte i samband med dei årlege forslaga
til statsbudsjett.
Gevinstar frå investeringar i IKT oppstår
ofte andre stader enn der investeringa skjer, og gjerne nokre år seinare.
Det er derfor utfordrande å estimere effektar, og konsekvensvurderingane
bør tolkast i lys av dette.
Arbeidet med å sikre eit breibandstilbod
til dei siste 4-5 prosentane av befolkninga er godt i gang med løyvingane
på 2007-budsjettet. Eventuelle behov utover det som no
ligg av midlar i 2007 budsjettet, vil bli vurderte i samband med
budsjettframlegga.
Forslaga om publikumsterminalar ved alle relevante offentlege
kontor, ei styrkt rolle for biblioteka som formidlar og identitetsforvaltning
i grunnopplæringa skal følgjast opp innanfor dei økonomiske
rammene som gjeld. Forslaga er ei oppfordring til verksemdene, og ikkje
absolutte krav. I NAV er installering av publikumsterminalar allereie
planlagd. Det er gitt auka løyvingar til digitale læremiddel
i utdanningssektoren.
Ein plan frå Nasjonalbiblioteket for
digitalisering av deira samlingar, aviser, tidsskrift, bøker,
handskrifter, noter, bilete, kart, plakatar, film, fjernsyn, musikk
og radio syner ein samla kostnad på 140 mill. kroner for perioden
2006-2010. Dei reknar at det trengst "friske" midlar på totalt
62 mill. kroner for perioden 2007-2010.
Kunnskapsdepartementet har til dømes
grovt berekna at kostnader ved å kjøpe fri NRK
sitt arkivmateriale til bruk i utdanningssektoren vil utgjere om
lag 10 mill. kroner.
Arbeidet med auka digital kompetanse i skulen
skjer i hovudsak innanfor lokale budsjettrammer. I tillegg kjem
særlege løyvingar til bl.a. IKT i utdanninga under Kunnskapsdepartementet
sitt budsjett. For 2007 er løyvinga ca. 105 mill. kroner
som går til tiltak som program for digital kompetanse.
Arbeidet med digital allmenning vil bli vurdert i samband med dei årlege forslaga
til statsbudsjett.
Alle tiltak som krev nye pengar, vil bli behandla
i dei ordinære budsjettprosessane. Styrking av IKT-forskinga
er det føresett skal finne stad ved ei omprioritering innanfor
gjeldande budsjettrammer for forsking. Dette gjeld IKT-forsking
generelt, så vel som prioriteringa av IKT-forsking i satsinga
på nordområda.
Verkemiddelapparatet som består av
Innovasjon Noreg, SIVA og Noregs Forskingsråd er Regjeringas hovudreiskapar
for å bidra til å styrkje konkurranseposisjonen
til IKT-næringane, og næringslivets bruk av IKT.
Regjeringa ønskjer gjennom bruken av verkemiddelapparatet å stimulere
til innovasjon i eksisterande og nytt kunnskapsbasert næringsliv
i heile landet. Dette skal skje bl.a. gjennom bruk av forskings-
og utviklingskontraktar, etablerarstipend og inkubatorstipend.
Kunnskapsdepartementet sette i 2006 av 25 mill. kroner
for å styrkje basiskompetansen i næringslivet.
I budsjettframlegget for 2007 har Regjeringa føreslått å auke
denne løyvinga til 35,4 mill. kroner. Regjeringa har i
budsjettframlegget for 2007 sett av 2,5 mill. kroner til styrking
av kapasiteten i UDI til behandling av søknader vedrørande
faglært arbeidskraft. I budsjettet er det vidare føreslått
at Arbeids- og velferdsetaten blir tildelt 7,5 mill. kroner til
arbeidet med å styrkje hjelpa til arbeidsgivarar som ønskjer å rekruttere
utanlandsk arbeidskraft gjennom EURES (det europeiske formidlingsarbeidet).
For brukaren vil det bli ei vesentleg forenkling
dersom alle statlege verksemder gjer relevante tenester for næringsliv
og innbyggjarar tilgjengelege i høvesvis Altinn og Miside.
Dei vil då finne "alle tenester på ein stad",
og dei må ikkje halde seg til mange forskjellige typar
innlogging.
Etablering av overordna arkitekturprinsipp vil
gi føringar på korleis sektorar og verksemder
i det offentlege bør innrette sine framtidige IKT-løysingar
og elektroniske tenester for å samhandle elektronisk med publikum,
næringslivet og med andre offentlege verksemder. Arkitekturprinsippa
vil gi ei meir samordna IKT-utvikling i offentleg sektor, blant
anna auke potensialet for gjenbruk og reduserte kostnader.
Bruk av opne standardar legg grunnlag for velfungerande
elektronisk samhandling mellom offentlege verksemder, og mellom
offentleg sektor og omgivnadene.
Som ansvarleg for IT-politikken har FAD hovudansvaret
for det vidare arbeidet med IT-arkitektur, felleskomponentar og
forvaltningsstandardar i offentleg sektor. I dette ligg òg
ansvar for å utgreie behovet for endringar av verkemiddelapparatet
(styring, finansiering og organisering). Over FAD sitt
budsjett skal det gjerast nærmare konsekvensvurdering som
ledd i det vidare utgreiingsarbeidet.
Løysingar med opne kjeldekode gir eit
potensial for lågare kostnader.
I kapittel 8 i meldinga er det føreslått
ei rekkje personvernfremjande tiltak. Det er lagt til grunn at analysar
og tiltak skjer innanfor budsjetta til dei ansvarlege departementa.
Gjennom god ivaretaking av personvernet vil
f.eks. folk lettare slutte opp om elektronisk handel og elektronisk
forvaltning.
Regjeringa har gjennomgått ansvarsforholda
rundt IKT-tryggleiken. Primæransvaret for sikring av informasjonssystem
og nettverk ligg hos eigar eller operatør, og ligg innanfor
leiingas linjeansvar. Tryggingsarbeidet må ivaretakast
i dagleg oppgåveløysning og finansierast innanfor
rammene for finansiering av den ordinære verksemda. Kvart
fagdepartement har eit overordna sektoransvar. Tiltak i sektorane
skal finansierast innanfor gjeldande budsjettrammer.
Samordningsutvalet for førebyggjande
informasjonstryggleik (KIS) har sett i gang eit arbeid med å revidere
Nasjonal strategi for informasjonstryggleik.
Stortinget vil bli orientert om hovudpunkta
i den reviderte informasjonsstrategien i samband med budsjettframlegget
for 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil berømme IKT-meldingen
for å få fram ressursbehov og satsinger, blant
annet for å oppnå bredbånd til alle og
prioritering av IKT i FoU og næringspolitikken. I tillegg
tydeliggjøres mål og virkemidler for blant annet
digital allmenning, digital kompetanse, digital inkludering, samordning
av offentlige IKT-prosjekter, personvern og sikkerhet.
Flertallet viser til at framtidige
tiltak vil bli fulgt opp og vurdert i de årlige budsjetter,
og slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en melding for Stortinget om status og planer for å styrke
IKT-infrastrukturen og opplæringen innenfor IKT i utdanningssektoren.
Det er ønskelig at Regjeringen vurderer en norm for maskinpark
og nettilknytning for landets grunnskoler og videregående
skoler."
"Stortinget ber Regjeringen sikre at alle fremtidige IKT-leveranser
til staten er av en standard som sikrer at informasjon som saksdokumenter
mv. sikres for ettertiden og senere kan fremhentes på en
enkel og rimelig måte."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at kravene i alle fremtidige IKT-leveranser til staten ikke
bare formelt, men reelt er av en standard som sikrer at dokumentutveksling
kan foregå på tvers, på en enkel måte,
og uavhengig av om sender og mottaker bruker ulik leverandør
av den relevante programvare. Programvare/applikasjoner
må kunne konvertere filformat automatisk."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at tiltak og planer i meldingen
i all hovedsak forutsettes gjennomført innenfor eksisterende
budsjettrammer. Disse medlemmer mener det er urealistisk.
Spesielt fordi man ikke legger opp til en sterkere styring av det
offentliges anskaffelser og drift av IKT, men også fordi
meldingen setter mange meget ambisiøse mål, herunder
i forhold til økt kompetanse hos landets lærere
og styrking av IKT-opplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets forslag om etableringen av et infrastrukturfond
på 300 mrd. kroner, hvor 5 pst. av den årlige
avkastingen som for IKT- områder på 500 mill.
kroner, ville sikret bredbånd av god kvalitet til alle
innbyggerne i Norge som ønsket det.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet
i 2007 foreslo å benytte 300 mrd. kroner over utenlandsbudsjettet
til investering i IKT-utstyr til universiteter og høyskoler. Disse
medlemmer viser til at dette ville bidratt til å gjøre
universitetene og høyskolene godt rustet til å møte
både dagens og fremtidens ufordringer innenfor IKT-området.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge årlig
redegjørelse til Stortinget om oppfølging og virkning
knyttet til de tiltakene som er omtalt i St.meld. nr. 17 (2006-2007)."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene
for og kostnadene ved frikjøp av resultater av offentlig
delfinansiert forskning, som i dag publiseres i lukkede betalingsdatabaser,
etter modell av arbeidet med dette innenfor EUs eContentplus-program.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell implementering
av Datalagringsdirektivet (2006/24/EF), sikre
at dataopplysninger som direktivet pålegger landene å lagre,
maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
for Stortinget om status og planer for å styrke IKT-infrastrukturen
og opplæringen innenfor IKT i utdanningssektoren. Det er ønskelig
at Regjeringen vurderer en norm for maskinpark og nettilknytning
for landets grunnskoler og videregående skoler.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen sikre at alle fremtidige IKT-leveranser
til staten er av en standard som sikrer at informasjon som saksdokumenter
mv. sikres for ettertiden og senere kan fremhentes på en
enkel og rimelig måte.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at kravene i alle fremtidige IKT-leveranser til staten ikke bare
formelt, men reelt er av en standard som sikrer at dokumentutveksling
kan foregå på tvers, på en enkel måte,
og uavhengig av om sender og mottaker bruker ulik leverandør
av den relevante programvare. Programvare/applikasjoner
må kunne konvertere filformat automatisk.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding basert
på personvernkommisjonens arbeid innen 2 år etter
kommisjonens oppnevnelse.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om å lovfeste lovlydige borgeres rett til anonym ferdsel
i vegtrafikken.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremlegge årlig
redegjørelse til Stortinget om oppfølging og virkning
knyttet til de tiltakene som er omtalt i St.meld. nr. 17 (2006-2007)
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til meldinga og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
St.meld. nr. 17 (2006-2007) - eit informasjonssamfunn
for alle - vedlegges protokollen.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 29. mars 2007
Borghild Tenden
fung. leder |
Irene Johansen
ordfører |