Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT)
har forandra verda, ikkje berre ein gong, men fleire. Vår
felles kunnskap i kombinasjon med rask teknologiutvikling gir store
moglegheiter for ei vidare utvikling av informasjonssamfunnet. Digital
kompetanse i befolkninga, gode offentlege tenester og føreseielege
rammevilkår er naudsynt for at Noreg framleis skal vere
eit av verdas beste land å bu i. At vår felles utvikling
skal vere inkluderande og omfatte alle, er meir enn ei hjartesak
for Regjeringa. Det er tvingande nødvendig.
IKT er i sin natur grenseoverskridande og grip
inn på alle sektorar og samfunnsområde. Er det
berre ein vilje til koordinering, gir dette store moglegheiter for
gevinstar ved samordna utnytting av samfunnets felles ressursar.
Dette bør skje gjennom eit godt samarbeid mellom privat
og offentleg sektor, mellom innbyggjarar og myndigheiter, og mellom
menneske med ulike evner og ressursar. Slik kan vi få til
ei meir effektiv utnytting av offentlege ressursar, ei fornying
og effektivisering av offentleg sektor og betre tenester til innbyggjarar
og næringsliv. Slik kan vi oppretthalde og fornye eit konkurransedyktig
næringsliv og heve den allmenne og digitale kompetansen
i befolkninga.
Meldinga femnar breitt. Den grip fatt i fleire
store tema, og byr opp til debatt om vesentlege vegval og utfordringar
for fellesskapet. Den går inn på tema som omhandlar
kompetanse og digital inkludering og set søkjelyset på ei
utvikling der universelt utforma løysingar bør
vere det føretrekte. Den føreskriv ei fornya og effektivisert
offentleg forvaltning med gode og standardiserte tekniske løysingar
som kan nåast av brukaren når brukaren sjølv ønskjer
det.
Meldinga set søkelyset på næringsutvikling
og auka IKT-forsking. Den tek for seg personvernspørsmål knytte
til IKT-bruk, og den tek for seg samfunnstryggleik knytt til ein
felles elektronisk infrastruktur som offentlege myndigheiter, næringsliv
og dei fleste av oss er kopla opp mot. Regjeringa har mange mål
og ambisjonar for samfunnsutviklinga, blant anna nedfelt i Soria
Moria-erklæringa. Og somme av desse måla skal
Regjeringa nå vesentleg lettare gjennom den retninga for
IKT-politikken som meldinga gir.
Det er knivskarp internasjonal konkurranse om å skape
verdiar gjennom IKT. Derfor er det viktig korleis vi legg forholda
til rette for den einskilde, for bedrifter og for institusjonar,
slik at Noreg kan ligge i første rekkje også vidare
framover.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud, Arne Sortevik og Hanne Dyveke Søttar, fra Høyre, Øyvind
Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny
Klinge, og fra Venstre, fung. leder Borghild Tenden, vil
vise til at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) griper
inn i alle samfunnsområder. Høy digital kompetanse
i befolkningen, framtidsrettete IKT-løsninger i offentlig
virksomhet og gode rammevilkår for vekst og innovasjon,
er nødvendig for at Norge fortsatt skal ha et konkurransedyktig næringsliv
og fortsatt være et av verdens beste land å bo
i.
Komiteen er derfor tilfreds med
at Regjeringen har lagt fram den første helhetlige stortingsmeldingen om
IKT. Meldingen favner bredt, inneholder gode beskrivelser av helheten
og har samtidig tydelige satsinger og prioriteringer. Komiteen vil
vise til den gode mottakelsen som "Eit informasjonssamfunn for alle"
har fått både i IKT-bransjen og blant så å si
alle andre høringsinstanser. En felles forståelse
for utfordringer og løsninger innenfor IKT er viktig for å nå viktige
mål og ambisjoner for samfunnsutviklingen.
Komiteen vil trekke fram at ett
av formålene med stortingsmeldingen er å bidra
til en offentlig debatt om IKT-utviklingen som et viktig politikkområde
i utvikling, der løsningene må utformes i en dialog
mellom offentlige myndigheter, næringsliv og befolkningen.
Komiteen vil vise til at tverrpolitisk
enighet om IKT-politikken er viktig for å skape forutsigbarhet
vedrørende spørsmål som er avgjørende
for vår evne til modernisering av offentlig sektor, innovasjon
og nyskaping. Det er viktig at det offentlige opptrer som en medspiller,
som yter borgere og næringsliv gode tjenester og service.
Komiteen vil i denne sammenheng
vise til Skattedirektoratets IKT-satsing i de senere år
og elektronisk selvangivelse, som et eksempel til etterfølgelse
for andre deler av offentlig forvaltning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
en offensiv statlig politikk for IKT og Internett er avgjørende
for å skape vekst og utvikling, og nødvendig for å oppnå økt
demokrati, inkludering og sosial utjamning og styrket rettssikkerhet
i Norge.
Flertallet vil videre gi ros
til KS og mange av deres medlemmer, for gode samarbeids- og koordineringsinitiativer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til mer spesifikke merknader under de enkelte kapitler, men vil
allerede innledningsvis understreke at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
(FAD) må få et klart mandat fra Regjeringen til å utøve
en langt sterkere koordinering enn meldingen legger opp til. Ikke
bare FADs underliggende etater, men også de øvrige
departementer og deres respektive underliggende statlige enheter
må kunne instrueres og gis frister for å innføre
tiltak der det er påkrevd for å nå målene
i meldingen. Disse medlemmer mener fornyings- og
administrasjonsministeren må ha mandat til å kreve
samordning på tvers, spesielt i forhold til kravene som
stilles for leveranser til det offentlige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på viktigheten av at ett departement skal ha ansvaret
for koordineringen av offentlig forvaltning, samtidig som det skal
ha ansvaret for statens overordnede IKT-politikk. Disse medlemmer viser
til at man ønsker å etablere et Transport- og
kommunikasjonsdepartement, og at dette departementet får det
samlede koordineringsansvaret for statens IKT-politikk.
Disse medlemmer konstaterer at
Fremskrittspartiet med dagens flertall ikke vil få tilslutning
til sitt standpunkt om at det bør opprettes et eget Transport- og
kommunikasjonsdepartement, som også skal ha det overordnede
og koordinerende ansvaret for IKT-politikken. Disse medlemmer vil
derfor subsidiært gå inn for dagens organisering,
at det overordnede ansvaret for IKT-politikken legges til Fornyings-
og administrasjonsdepartementet (FAD).
Disse medlemmer peker på at
aktiv og samordnet bruk av IKT i offentlig sektor er en viktig forutsetning
for å sikre arbeid med tjenesteinnovasjon, kvalitetsforbedring
i offentlige tjenester og effektiv ressursbruk i offentlig sektor.
De samlede utgiftene til investering og drift i IKT i offentlig
sektor er anslått til å være på vel
10 mrd. kroner årlig. Et meget stort antall systemer er
i drift på ulike nivåer og enheter.
Disse medlemmer understreker
at standardiserte løsninger som gir god mulighet for kommunikasjon/integrasjon,
må vektlegges også i et rammeverk for offentlig
virksomhet basert på mål- og resultatstyring.
Disse medlemmer anbefaler at
offentlige virksomheter i sine årlige budsjetter og flerårige
planer omtaler og synliggjør arbeid med IKT og effekten
av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
opptatt av flere og bedre tjenester til brukerne. Færre
permflyttere muliggjør flere varme hender til omsorg, og
frigjør ressurser til et bedre tilbud innen andre viktige offentlige
oppgaver.