Regjeringen legger til grunn at staten skal
være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige
norske selskap. Gjennom sitt eierskap ønsker staten å bidra
til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. Stortingsmeldingen
omhandler selskaper som helt eller delvis eies direkte av departementene.
I meldingen klargjøres Regjeringens mål med statens
eierskap i det enkelte selskap. Dette vil danne et bedre grunnlag
for et aktivt eierskap. Det vil også lette styrenes strategiske arbeid
ved at det klargjør forventninger og mål staten har
som eier.
Meldingen fokuserer primært på utøvelse
av eierskapet i de kommersielle delene av statens direkte eierskap.
Dette eierskapet kan betegnes som statens forretningsmessige eierskap.
I tillegg er de største og viktigste sektorpolitiske selskapene
omtalt. Siste del av meldingen gir en gjennomgang av dette eierskapet. Meldingen
behandler ikke bredden av statens eierskap i for eksempel kultursektoren,
som har andre mål enn bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Ulike selskaper innen forskning og utvikling omtales imidlertid
i meldingen.
I St.meld. nr. 3 (Statsregnskapet) gis det hvert år
en samlet oversikt over statens direkte eierskap. Statens formuesforvaltning
for øvrig skjer i stor grad gjennom Statens pensjonsfond.
Staten skal med sitt eierskap bidra til selskapenes langsiktige
vekst og industrielle utvikling. Dette krever en aktiv eierskapspolitikk
hvor det formuleres forventninger til styrene om å ha høye
ambisjoner. Regjeringen vil stille krav til avkastning og utbytte
som bygger opp under selskapenes langsiktige mål. Eierskapet
skal utøves innenfor rammen av allment aksepterte eierstyringsprinsipper.
Regjeringen vil vurdere sine eierandeler i det
enkelte selskap med utgangspunkt i et aktivt eierskap og samfunnets
behov. Regjeringen tar sikte på at statens eierskap i norsk
næringsliv skal ligge på om lag samme nivå som
i dag. I tråd med dette varsles det i stortingsmeldingen
at Regjeringen vil foreslå at Stortinget trekker tilbake
fullmakter gitt i tidligere stortingsperioder til å redusere
statens eierandeler gjennom salg av aksjer.
Regjeringen har langsiktige mål for
statens eierskap. Dette innebærer at hensyn til miljø,
omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling må tas
med i styrenes vurderinger for å understøtte en
langsiktig utvikling. Dersom et heleid selskap pålegges å gjennomføre investeringer
eller annen virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig
forsvarlig, legges det til grunn at selskapene skal kompenseres
gjennom egne bevilgninger.
Det er et mål for Regjeringen å legge
til rette for videreforedling av norske råvarer innenlands
når det er økonomisk grunnlag for det. Virksomheter
som er sentrale i samspillet med forsknings- og innovasjonsmiljøer
må videreutvikles i Norge. Dette er viktig for å opprettholde
og styrke næringsklynger og verdikjeder.
Regjeringen vil legge stor vekt på å vurdere
styrenes arbeid på en god og systematisk måte,
og på å sette sammen kompetente styrer som kan
ivareta aksjonærenes mål.
Regjeringen har lagt frem forslag om endringer
i allmennaksjeloven som gir mulighet for større aksjonærinnflytelse
og innsyn i forbindelse med lederlønnsfastsettelsen enn
tidligere, blant annet i forbindelse med bruk av aksjeopsjoner.
Regjeringen legger opp til at staten stemmer nei dersom det fremmes
forslag om opsjoner i selskaper som omfattes av denne meldingen. I
tillegg forventer Regjeringen at styrene setter tak for hvor mye
en eventuell insentivpakke kan bli verdt i forhold til fast lønn.
Dette er et viktig virkemiddel for å få kontroll
med lederlønnsutviklingen.
Regjeringen ønsker å styrke
kunnskapen om og bidra til økt åpenhet om det
statlige eierskapet. Nærings- og handelsdepartementet vil
derfor utarbeide et nytt årlig dokument som gir offentlig
uttrykk for Regjeringens eierpolitikk slik den er kommunisert til
Stortinget, og innenfor de rammer Stortinget har fastlagt. Dokumentet
vil bli samordnet med Statens eierberetning. Regjeringen vil bygge
videre på dagens organisering av eierskapsforvaltningen.
Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, føre
en forutsigbar utbyttepolitikk, og omtaler i meldingen statens langsiktige
utbytteforventninger for de heleide selskapene. Det legges ikke
opp til å endre eksisterende regelverk for utbyttefastsettelse
i de heleide selskapene.
Regjeringen vil foreslå å opprette
et eget statlig fond for marine næringer. Regjeringen vil
videre utrede behovet for og eventuelt utformingen av statlige fond for å bidra
til bedre tilgang på kapital på områder
der det avdekkes særlige behov. En vurdering av behovet for økt
statlig engasjement innenfor såkornfond vil inngå i
dette. Det vil bli tatt initiativ til en gjennomgang av gründerfinansieringen
og vurdering av opprettelse av en gründerbank. I tillegg
vil Regjeringen prioritere tiltak som bidrar til økt kommersialisering
av forskningsbaserte forretningsideer.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen
Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode
Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg,
frå Høgre, Torbjørn Hansen og Petter
Løvik, frå Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik,
frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn,
frå Senterpartiet, leiaren Lars Peder Brekk, og frå Venstre, Leif
Helge Kongshaug, viser til St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et
aktivt og langsiktig eierskap.
Komiteen er samd med Regjeringa
i at staten som eigar må ha som hovudmål å bidra
til langsiktig verdiskaping og industriell utvikling i selskapa.
Dette føreset at selskapa er konkurransedyktige over tid.
Staten må utforma eigarskapet sitt slik at denne nødvendige føresetnaden
ikkje vert svekka. Eit profesjonelt utført eigarskap, med
klåre avgrensingar mellom oppgåvene til eigar,
styre og tilsett leiarskap i selskapa, vil styrkja selskapa sin
konkurranseposisjon i marknaden.
Komiteen strekar under at staten
som eigar må setja resultatmål for selskapa om
langsiktig marknadsmessig avkastning i dei selskapa der staten primært
har forretningsmessige mål. Dette er ikkje til hinder for
at staten som eigar samtidig klårgjer forventningar om
at selskapa har eit sterkt fokus på korleis omsyna til
m.a. miljø, omstilling, mangfald, etikk, samt forsking
og utvikling kan fylgjast opp i selskapa si utforming og oppfølging
av forretningsmessige strategiar.
Komiteen er samd med Regjeringa
i at regulatoriske tiltak, tenestekjøp m.m. ofte vil vera
meir presise og effektive verkemiddel for å nå spesifikke
mål enn gjennom eigarstyring. Statleg eigarskap kan støtta
politiske mål om ei overordna god industriell utvikling gjennom å sikra
nasjonal forankring av hovudkontor i viktige selskap.
Komiteen viser til at i tråd
med prinsippa for god eigarstyring vil staten gi sine signal til
styra i tråd med aksjelovas avgjerdsreglar.
Komiteen er nøgd med
at Regjeringa har følgt opp Eigarskapsutvalet si oppmoding
i NOU 2004:7 Statens forretningsmessige eierskap om å dela
opp og presentera dei einskilde statlege eigardelene etter kva føremål eigarskapet
har.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, føreset
at det jamleg, t.d. minst ein gong kvar stortingsperiode, vert gjort
ei eksplisitt vurdering av om innplasseringa av selskapet framleis
er dekkande for formålet med eigarskapet.
Fleirtalet viser elles til spesifikke
kommentarar i dei einskilde kapittel til dei ulike framlegga frå Regjeringa.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at statens egne prinsipper retter seg mot alle statlige
selskaper enten de er heleide eller deleide. Dette er prinsipper
som er i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper
og de omhandler vesentlige forhold som likebehandling, åpenhet,
uavhengighet, styresammensetting, styrets rolle mv. Disse prinsippene
suppleres av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
som retter seg mot børsnoterte selskaper. Dette
flertallet legger til grunn at disse prinsippene, samt OECDs
retningslinjer for statlig eierskap blir fulgt opp i praksis i eierskapspolitikken.
Dette flertallet legger vekt
på at statlig eierskap er viktig, bl.a. fordi det sikrer
råderetten over våre felles naturressurser, nasjonal
forankring av viktige selskaper og inntekter til fellesskapet. Dette
flertallet er derfor glad for at Regjeringen vil sikre et
sterkt offentlig og nasjonalt eierskap, og for at det statlige eierskapet
skal være langt mer aktivt enn under regjeringen Bondevik
II. Etter dette flertalletsmening legger
St.meld. nr. 13 (2006-2007) et godt grunnlag for dette, og for at
staten også skal være en langsiktig og forutsigbar
eier. Gjennom meldingen klargjøres Regjeringens mål
med statens eierskap i det enkelte selskap, og viktige hensyn som
Regjeringen forventer at alle selskapene ivaretar. Dette varsler
om en ny kurs i den statlige eierskapspolitikken.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre legg til
grunn at statens eigne prinsipp for godt eigarskap, dei nasjonale
retningslinene for godt eigarskap og OECDs retningsliner for statleg
eigarskap vert følgt opp i praksis i eigarskapspolitikken
overfor samtlege selskap med heilt eller delvis statleg eigarskap.
Desse medlemene viser til at
dette vil vera ei vidareføring av dei retningsliner og
praksis for statleg eigarstyring som har vorte lagt til grunn dei
seinare år, og som det har vore brei politisk semje om.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høyre og Venstre visert til at i tråd med
prinsippa for god eigarstyring kan og skal ikkje staten gje direkte
instruksar eller signal til styra om konkrete vedtak, verken formelt
eller uformelt. Saker som krev tilslutning frå eigarane
i samband med selskapa sine vedtekter skal avgjerast gjennom aksjonærdemokratiets
vanlege reglar.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i Soria Moria-erklæringen har varslet en langt mer aktiv
statlig eierskapspolitikk og innføring av en ny, forsterket
ervervslov. Siden valget høsten 2005 har det også vært
en rekke utspill både fra Regjeringen, fagbevegelsen og
partihold om inngrep og nye tiltak i retning strengere politisk
regulering av næringslivet, særlig knyttet til
utøvelsen av statlig eierskap. Det har vært utspill
om nye statlige oppkjøp, inngrep i enkeltsaker, politisk
styring av Statkraft gjennom utbyttenivå, nye formål
for delprivatiserte bedrifter, krav om endringer i ledelse og styre
i børsnoterte bedrifter mv. Disse medlemmer konstaterer
også at eierskapsmeldingen har vært utsatt en
rekke ganger. Disse medlemmer mener at usikkerheten
som regjeringspartiene har skapt rundt utøvelsen av statens
eierskap er uheldig for de berørte selskaper, så vel
som for statens omdømme som eier i næringslivet.
I dette perspektivet mener disse medlemmer at det
er positivt at eierskapsmeldingen ikke inneholder den varslede kursendringen,
men i grove trekk viderefører og følger opp eierskapspolitikken
til den forrige regjering.
Disse medlemmer viser til at
mange av anbefalingene i St.meld. nr. 13 (2006-2007) stammer fra
NOU 2004:7 Statens forretningsmessige eierskap (Reinertsen-utvalget). Disse
medlemmer ser det som positivt at regjeringen Bondevik IIs
initiativ blir fulgt opp av regjeringen Stoltenberg II, og vil i
stor grad slutte seg til de konklusjoner Regjeringen har trukket
i forhold til oppfølging av utvalgets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen av å sikre et nasjonalt eierskap
til strategisk viktige selskaper. Det er av stor viktighet at det
gjennomføres en profesjonalisering av det statlige eierskapet,
slik at det kan sikres et formelt skille mellom den politiske rollen
og den forretningsmessige rollen. Disse medlemmers viktigste
kritikk mot dagens statlige eierskap er at dette er et direkte statlig
eierskap med betydelig mulighet for politisk påvirkning
og at dette svekker selskapenes omdømme i aksjemarkedet. Disse
medlemmer mener at det offentlige beslutningssystemet hindrer rasjonell
og forretningsmessig opptreden og at departement og regjering derfor
er dårlig egnet til å utøve et profesjonelt
eierskap.
Disse medlemmer mener et statlig
nedsalg isolert sett vil bety lite for å styrke et privat
norsk eierskap. Derfor er det nødvendig at det legges en
plan for å styrke det private eierskapet på en
slik måte at det over tid bidrar til å rette opp
den totale ubalanse mellom verdens mest kapitalsterke stat og et
svakt privat eierskap i Norge. Disse medlemmer mener
at statens kapitalstyrke må benyttes til å sikre
nasjonal forankring innenfor næringer der Norge har utviklet,
eller fra naturens side, har særlige fortrinn. Disse
medlemmer mener dette kan gjøres gjennom fondskonstrusjoner som
er profesjonelt styrt gjennom en fond-i-fond-modell som også vil
stimulere til privat eierskap og risikokapital. Det er behov for
kapital til både oppstart og videreutvikling av selskaper
og disse medlemmer vil her fremheve Argentum som
et allerede etablert godt eksempel på offentlig/privat-samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil sikre norsk eierskap i næringslivet
gjennom å styrke det private eierskapet. Disse medlemmer vil åpne
for mer privat eierskap i heleide statlige selskaper, og gradvis
redusere det statlige eierskapet. Erfaringen viser at dette gir
selskapene bedre utviklingsmuligheter, økt verdiskaping
og en bedre balanse mellom statlig og privat eierskap i næringslivet. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å beholde
hovedkontorfunksjoner og nasjonal kompetanse i nøkkelnæringer,
og at det av den grunn er nødvendig å beholde
en statlig minoritetskontroll i en del selskaper der staten allerede
har et direkte eierskap. Disse medlemmer viser til
at staten ikke har et kapitalbehov, og at vurderinger av omfanget
av eierskapet derfor bør ta utgangspunkt i utviklingen
i det enkelte selskap og i den næring selskapet opererer
i.
Disse medlemmer viser til at
forrige runde med omfattende privatisering skjedde under regjeringen Stoltenberg
I gjennom børsnotering og omfattende nedsalg i Telenor
og Statoil. Disse medlemmer viser til at Høyre
og Venstre støttet regjeringen Stoltenberg I i disse prosessene. Disse
medlemmer mener at erfaringen i etterkant viser at delprivatisering styrker
selskapenes konkurranseevne og mulighet for internasjonal satsing.
På denne bakgrunn er det underlig at Regjeringen nå inntar
en mer dogmatisk linje i slike spørsmål.
Disse medlemmer viser til at
Soria Moria-erklæringen varsler gjeninnføring
av en ny og forsterket ervervslov. Videre har det fra regjeringshold
vært uttalt at det vurderes ordninger som skal gi økte omkostninger
for bedrifter som gjør omstilling og at Regjeringen vurderte
innføring av plikt til salg ved nedleggelse av virksomheter. Disse
medlemmer konstaterer med tilfredshet at det likevel ikke
ble fremmet forslag om en ny ervervslov, men registrerer at Regjeringen
har sendt på høring en lov om omstilling. Tall
fra World Banks oversikt, Doing Business fra 2006, viser at Norge
er god på omstilling. Tidsbruken er lav. Det er lite byråkrati
i forbindelse med omstilling. Samtidig er det gode ordninger for
ansatte som berøres. Gode vilkår for omstilling
er et konkurransefortrinn for Norge. I arbeidslivet blir høy
grad av fleksibilitet i forbindelse med omstilling kombinert med
trygghet for de ansatte omtalt som den nordiske modellen. Disse medlemmer er
kritiske til nye lovreguleringer som svekker dette konkurransefortrinnet
gjennom økt byråkrati og tidsbruk ved omstilling
i næringslivet.
Disse medlemmer mener at en profesjonell utøvelse
av statlig eierskap er nødvendig for ikke å svekke
selskaper staten er eier i. Dette gjelder særlig børsnoterte
selskaper. Prosessen rundt utnevnelse av styreleder i Norges største
selskap, Statoil, i 2006 var et eksempel på meget uheldig
og uprofesjonell utøvelse av statlig eierskap. En slik
eierstyring er skadelig for selskapene og finansmarkedene. Børsdirektør
Bente A. Landsnes fremhevet i høring i næringskomiteen 5. februar
2007 denne episoden sammen med medieutspill i enkeltsaker, som faktorer
som kan føre til en lavere verdsettelse av norske børsnoterte
selskaper.
Disse medlemmer konstaterer at
det står i meldingen at det samlet sett ikke er mangel
på kapital i Norge og deler denne vurderingen. Norsk næringsliv
er dominert av statlig og utenlandsk eierskap. Disse medlemmer mener
at et økt mangfold av eiere er viktig for å styrke
norske bedrifters konkurranseevne. Norsk privat kapital blir i dag
diskriminert i forhold til statlig og utenlandsk kapital gjennom
formuesskatten og arveavgiften. Disse medlemmer ønsker å redusere
og på sikt fjerne disse skattene.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til fraksjonenes merknader under de enkelte selskaper og kapitler i
innstillingen.