Regjeringen legger til grunn at staten skal
være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige
norske selskap. Gjennom sitt eierskap ønsker staten å bidra
til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. Stortingsmeldingen
omhandler selskaper som helt eller delvis eies direkte av departementene.
I meldingen klargjøres Regjeringens mål med statens
eierskap i det enkelte selskap. Dette vil danne et bedre grunnlag
for et aktivt eierskap. Det vil også lette styrenes strategiske arbeid
ved at det klargjør forventninger og mål staten har
som eier.
Meldingen fokuserer primært på utøvelse
av eierskapet i de kommersielle delene av statens direkte eierskap.
Dette eierskapet kan betegnes som statens forretningsmessige eierskap.
I tillegg er de største og viktigste sektorpolitiske selskapene
omtalt. Siste del av meldingen gir en gjennomgang av dette eierskapet. Meldingen
behandler ikke bredden av statens eierskap i for eksempel kultursektoren,
som har andre mål enn bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Ulike selskaper innen forskning og utvikling omtales imidlertid
i meldingen.
I St.meld. nr. 3 (Statsregnskapet) gis det hvert år
en samlet oversikt over statens direkte eierskap. Statens formuesforvaltning
for øvrig skjer i stor grad gjennom Statens pensjonsfond.
Staten skal med sitt eierskap bidra til selskapenes langsiktige
vekst og industrielle utvikling. Dette krever en aktiv eierskapspolitikk
hvor det formuleres forventninger til styrene om å ha høye
ambisjoner. Regjeringen vil stille krav til avkastning og utbytte
som bygger opp under selskapenes langsiktige mål. Eierskapet
skal utøves innenfor rammen av allment aksepterte eierstyringsprinsipper.
Regjeringen vil vurdere sine eierandeler i det
enkelte selskap med utgangspunkt i et aktivt eierskap og samfunnets
behov. Regjeringen tar sikte på at statens eierskap i norsk
næringsliv skal ligge på om lag samme nivå som
i dag. I tråd med dette varsles det i stortingsmeldingen
at Regjeringen vil foreslå at Stortinget trekker tilbake
fullmakter gitt i tidligere stortingsperioder til å redusere
statens eierandeler gjennom salg av aksjer.
Regjeringen har langsiktige mål for
statens eierskap. Dette innebærer at hensyn til miljø,
omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling må tas
med i styrenes vurderinger for å understøtte en
langsiktig utvikling. Dersom et heleid selskap pålegges å gjennomføre investeringer
eller annen virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig
forsvarlig, legges det til grunn at selskapene skal kompenseres
gjennom egne bevilgninger.
Det er et mål for Regjeringen å legge
til rette for videreforedling av norske råvarer innenlands
når det er økonomisk grunnlag for det. Virksomheter
som er sentrale i samspillet med forsknings- og innovasjonsmiljøer
må videreutvikles i Norge. Dette er viktig for å opprettholde
og styrke næringsklynger og verdikjeder.
Regjeringen vil legge stor vekt på å vurdere
styrenes arbeid på en god og systematisk måte,
og på å sette sammen kompetente styrer som kan
ivareta aksjonærenes mål.
Regjeringen har lagt frem forslag om endringer
i allmennaksjeloven som gir mulighet for større aksjonærinnflytelse
og innsyn i forbindelse med lederlønnsfastsettelsen enn
tidligere, blant annet i forbindelse med bruk av aksjeopsjoner.
Regjeringen legger opp til at staten stemmer nei dersom det fremmes
forslag om opsjoner i selskaper som omfattes av denne meldingen. I
tillegg forventer Regjeringen at styrene setter tak for hvor mye
en eventuell insentivpakke kan bli verdt i forhold til fast lønn.
Dette er et viktig virkemiddel for å få kontroll
med lederlønnsutviklingen.
Regjeringen ønsker å styrke
kunnskapen om og bidra til økt åpenhet om det
statlige eierskapet. Nærings- og handelsdepartementet vil
derfor utarbeide et nytt årlig dokument som gir offentlig
uttrykk for Regjeringens eierpolitikk slik den er kommunisert til
Stortinget, og innenfor de rammer Stortinget har fastlagt. Dokumentet
vil bli samordnet med Statens eierberetning. Regjeringen vil bygge
videre på dagens organisering av eierskapsforvaltningen.
Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, føre
en forutsigbar utbyttepolitikk, og omtaler i meldingen statens langsiktige
utbytteforventninger for de heleide selskapene. Det legges ikke
opp til å endre eksisterende regelverk for utbyttefastsettelse
i de heleide selskapene.
Regjeringen vil foreslå å opprette
et eget statlig fond for marine næringer. Regjeringen vil
videre utrede behovet for og eventuelt utformingen av statlige fond for å bidra
til bedre tilgang på kapital på områder
der det avdekkes særlige behov. En vurdering av behovet for økt
statlig engasjement innenfor såkornfond vil inngå i
dette. Det vil bli tatt initiativ til en gjennomgang av gründerfinansieringen
og vurdering av opprettelse av en gründerbank. I tillegg
vil Regjeringen prioritere tiltak som bidrar til økt kommersialisering
av forskningsbaserte forretningsideer.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen
Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode
Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg,
frå Høgre, Torbjørn Hansen og Petter
Løvik, frå Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik,
frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn,
frå Senterpartiet, leiaren Lars Peder Brekk, og frå Venstre, Leif
Helge Kongshaug, viser til St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et
aktivt og langsiktig eierskap.
Komiteen er samd med Regjeringa
i at staten som eigar må ha som hovudmål å bidra
til langsiktig verdiskaping og industriell utvikling i selskapa.
Dette føreset at selskapa er konkurransedyktige over tid.
Staten må utforma eigarskapet sitt slik at denne nødvendige føresetnaden
ikkje vert svekka. Eit profesjonelt utført eigarskap, med
klåre avgrensingar mellom oppgåvene til eigar,
styre og tilsett leiarskap i selskapa, vil styrkja selskapa sin
konkurranseposisjon i marknaden.
Komiteen strekar under at staten
som eigar må setja resultatmål for selskapa om
langsiktig marknadsmessig avkastning i dei selskapa der staten primært
har forretningsmessige mål. Dette er ikkje til hinder for
at staten som eigar samtidig klårgjer forventningar om
at selskapa har eit sterkt fokus på korleis omsyna til
m.a. miljø, omstilling, mangfald, etikk, samt forsking
og utvikling kan fylgjast opp i selskapa si utforming og oppfølging
av forretningsmessige strategiar.
Komiteen er samd med Regjeringa
i at regulatoriske tiltak, tenestekjøp m.m. ofte vil vera
meir presise og effektive verkemiddel for å nå spesifikke
mål enn gjennom eigarstyring. Statleg eigarskap kan støtta
politiske mål om ei overordna god industriell utvikling gjennom å sikra
nasjonal forankring av hovudkontor i viktige selskap.
Komiteen viser til at i tråd
med prinsippa for god eigarstyring vil staten gi sine signal til
styra i tråd med aksjelovas avgjerdsreglar.
Komiteen er nøgd med
at Regjeringa har følgt opp Eigarskapsutvalet si oppmoding
i NOU 2004:7 Statens forretningsmessige eierskap om å dela
opp og presentera dei einskilde statlege eigardelene etter kva føremål eigarskapet
har.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, føreset
at det jamleg, t.d. minst ein gong kvar stortingsperiode, vert gjort
ei eksplisitt vurdering av om innplasseringa av selskapet framleis
er dekkande for formålet med eigarskapet.
Fleirtalet viser elles til spesifikke
kommentarar i dei einskilde kapittel til dei ulike framlegga frå Regjeringa.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at statens egne prinsipper retter seg mot alle statlige
selskaper enten de er heleide eller deleide. Dette er prinsipper
som er i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper
og de omhandler vesentlige forhold som likebehandling, åpenhet,
uavhengighet, styresammensetting, styrets rolle mv. Disse prinsippene
suppleres av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
som retter seg mot børsnoterte selskaper. Dette
flertallet legger til grunn at disse prinsippene, samt OECDs
retningslinjer for statlig eierskap blir fulgt opp i praksis i eierskapspolitikken.
Dette flertallet legger vekt
på at statlig eierskap er viktig, bl.a. fordi det sikrer
råderetten over våre felles naturressurser, nasjonal
forankring av viktige selskaper og inntekter til fellesskapet. Dette
flertallet er derfor glad for at Regjeringen vil sikre et
sterkt offentlig og nasjonalt eierskap, og for at det statlige eierskapet
skal være langt mer aktivt enn under regjeringen Bondevik
II. Etter dette flertalletsmening legger
St.meld. nr. 13 (2006-2007) et godt grunnlag for dette, og for at
staten også skal være en langsiktig og forutsigbar
eier. Gjennom meldingen klargjøres Regjeringens mål
med statens eierskap i det enkelte selskap, og viktige hensyn som
Regjeringen forventer at alle selskapene ivaretar. Dette varsler
om en ny kurs i den statlige eierskapspolitikken.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre legg til
grunn at statens eigne prinsipp for godt eigarskap, dei nasjonale
retningslinene for godt eigarskap og OECDs retningsliner for statleg
eigarskap vert følgt opp i praksis i eigarskapspolitikken
overfor samtlege selskap med heilt eller delvis statleg eigarskap.
Desse medlemene viser til at
dette vil vera ei vidareføring av dei retningsliner og
praksis for statleg eigarstyring som har vorte lagt til grunn dei
seinare år, og som det har vore brei politisk semje om.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høyre og Venstre visert til at i tråd med
prinsippa for god eigarstyring kan og skal ikkje staten gje direkte
instruksar eller signal til styra om konkrete vedtak, verken formelt
eller uformelt. Saker som krev tilslutning frå eigarane
i samband med selskapa sine vedtekter skal avgjerast gjennom aksjonærdemokratiets
vanlege reglar.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i Soria Moria-erklæringen har varslet en langt mer aktiv
statlig eierskapspolitikk og innføring av en ny, forsterket
ervervslov. Siden valget høsten 2005 har det også vært
en rekke utspill både fra Regjeringen, fagbevegelsen og
partihold om inngrep og nye tiltak i retning strengere politisk
regulering av næringslivet, særlig knyttet til
utøvelsen av statlig eierskap. Det har vært utspill
om nye statlige oppkjøp, inngrep i enkeltsaker, politisk
styring av Statkraft gjennom utbyttenivå, nye formål
for delprivatiserte bedrifter, krav om endringer i ledelse og styre
i børsnoterte bedrifter mv. Disse medlemmer konstaterer
også at eierskapsmeldingen har vært utsatt en
rekke ganger. Disse medlemmer mener at usikkerheten
som regjeringspartiene har skapt rundt utøvelsen av statens
eierskap er uheldig for de berørte selskaper, så vel
som for statens omdømme som eier i næringslivet.
I dette perspektivet mener disse medlemmer at det
er positivt at eierskapsmeldingen ikke inneholder den varslede kursendringen,
men i grove trekk viderefører og følger opp eierskapspolitikken
til den forrige regjering.
Disse medlemmer viser til at
mange av anbefalingene i St.meld. nr. 13 (2006-2007) stammer fra
NOU 2004:7 Statens forretningsmessige eierskap (Reinertsen-utvalget). Disse
medlemmer ser det som positivt at regjeringen Bondevik IIs
initiativ blir fulgt opp av regjeringen Stoltenberg II, og vil i
stor grad slutte seg til de konklusjoner Regjeringen har trukket
i forhold til oppfølging av utvalgets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen av å sikre et nasjonalt eierskap
til strategisk viktige selskaper. Det er av stor viktighet at det
gjennomføres en profesjonalisering av det statlige eierskapet,
slik at det kan sikres et formelt skille mellom den politiske rollen
og den forretningsmessige rollen. Disse medlemmers viktigste
kritikk mot dagens statlige eierskap er at dette er et direkte statlig
eierskap med betydelig mulighet for politisk påvirkning
og at dette svekker selskapenes omdømme i aksjemarkedet. Disse
medlemmer mener at det offentlige beslutningssystemet hindrer rasjonell
og forretningsmessig opptreden og at departement og regjering derfor
er dårlig egnet til å utøve et profesjonelt
eierskap.
Disse medlemmer mener et statlig
nedsalg isolert sett vil bety lite for å styrke et privat
norsk eierskap. Derfor er det nødvendig at det legges en
plan for å styrke det private eierskapet på en
slik måte at det over tid bidrar til å rette opp
den totale ubalanse mellom verdens mest kapitalsterke stat og et
svakt privat eierskap i Norge. Disse medlemmer mener
at statens kapitalstyrke må benyttes til å sikre
nasjonal forankring innenfor næringer der Norge har utviklet,
eller fra naturens side, har særlige fortrinn. Disse
medlemmer mener dette kan gjøres gjennom fondskonstrusjoner som
er profesjonelt styrt gjennom en fond-i-fond-modell som også vil
stimulere til privat eierskap og risikokapital. Det er behov for
kapital til både oppstart og videreutvikling av selskaper
og disse medlemmer vil her fremheve Argentum som
et allerede etablert godt eksempel på offentlig/privat-samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil sikre norsk eierskap i næringslivet
gjennom å styrke det private eierskapet. Disse medlemmer vil åpne
for mer privat eierskap i heleide statlige selskaper, og gradvis
redusere det statlige eierskapet. Erfaringen viser at dette gir
selskapene bedre utviklingsmuligheter, økt verdiskaping
og en bedre balanse mellom statlig og privat eierskap i næringslivet. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å beholde
hovedkontorfunksjoner og nasjonal kompetanse i nøkkelnæringer,
og at det av den grunn er nødvendig å beholde
en statlig minoritetskontroll i en del selskaper der staten allerede
har et direkte eierskap. Disse medlemmer viser til
at staten ikke har et kapitalbehov, og at vurderinger av omfanget
av eierskapet derfor bør ta utgangspunkt i utviklingen
i det enkelte selskap og i den næring selskapet opererer
i.
Disse medlemmer viser til at
forrige runde med omfattende privatisering skjedde under regjeringen Stoltenberg
I gjennom børsnotering og omfattende nedsalg i Telenor
og Statoil. Disse medlemmer viser til at Høyre
og Venstre støttet regjeringen Stoltenberg I i disse prosessene. Disse
medlemmer mener at erfaringen i etterkant viser at delprivatisering styrker
selskapenes konkurranseevne og mulighet for internasjonal satsing.
På denne bakgrunn er det underlig at Regjeringen nå inntar
en mer dogmatisk linje i slike spørsmål.
Disse medlemmer viser til at
Soria Moria-erklæringen varsler gjeninnføring
av en ny og forsterket ervervslov. Videre har det fra regjeringshold
vært uttalt at det vurderes ordninger som skal gi økte omkostninger
for bedrifter som gjør omstilling og at Regjeringen vurderte
innføring av plikt til salg ved nedleggelse av virksomheter. Disse
medlemmer konstaterer med tilfredshet at det likevel ikke
ble fremmet forslag om en ny ervervslov, men registrerer at Regjeringen
har sendt på høring en lov om omstilling. Tall
fra World Banks oversikt, Doing Business fra 2006, viser at Norge
er god på omstilling. Tidsbruken er lav. Det er lite byråkrati
i forbindelse med omstilling. Samtidig er det gode ordninger for
ansatte som berøres. Gode vilkår for omstilling
er et konkurransefortrinn for Norge. I arbeidslivet blir høy
grad av fleksibilitet i forbindelse med omstilling kombinert med
trygghet for de ansatte omtalt som den nordiske modellen. Disse medlemmer er
kritiske til nye lovreguleringer som svekker dette konkurransefortrinnet
gjennom økt byråkrati og tidsbruk ved omstilling
i næringslivet.
Disse medlemmer mener at en profesjonell utøvelse
av statlig eierskap er nødvendig for ikke å svekke
selskaper staten er eier i. Dette gjelder særlig børsnoterte
selskaper. Prosessen rundt utnevnelse av styreleder i Norges største
selskap, Statoil, i 2006 var et eksempel på meget uheldig
og uprofesjonell utøvelse av statlig eierskap. En slik
eierstyring er skadelig for selskapene og finansmarkedene. Børsdirektør
Bente A. Landsnes fremhevet i høring i næringskomiteen 5. februar
2007 denne episoden sammen med medieutspill i enkeltsaker, som faktorer
som kan føre til en lavere verdsettelse av norske børsnoterte
selskaper.
Disse medlemmer konstaterer at
det står i meldingen at det samlet sett ikke er mangel
på kapital i Norge og deler denne vurderingen. Norsk næringsliv
er dominert av statlig og utenlandsk eierskap. Disse medlemmer mener
at et økt mangfold av eiere er viktig for å styrke
norske bedrifters konkurranseevne. Norsk privat kapital blir i dag
diskriminert i forhold til statlig og utenlandsk kapital gjennom
formuesskatten og arveavgiften. Disse medlemmer ønsker å redusere
og på sikt fjerne disse skattene.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til fraksjonenes merknader under de enkelte selskaper og kapitler i
innstillingen.
Størstedelen av statens forretningsmessige
eierskap forvaltes i dag av Nærings- og handelsdepartementet. Statlig
myndighetsutøvelse skjer normalt gjennom å utforme
regelverk, ved å knytte betingelser til lovhjemlede konsesjoner,
gjennom bevilgninger, ved å inngå avtaler samt
ved å fatte vedtak i enkeltsaker. En beslektet form for
myndighetsutøvelse er bruk av økonomiske virkemidler
som kjøp av tjenester og avgiftspålegg.
Målet med eierskapet, konkurranseforhold, budsjettmessige
og regulatoriske forhold mv. har stor betydning for hvilket virkemiddel
som er best egnet til å nå bestemte politiske
mål. Ønsket om en høy grad av åpenhet
rundt bruk av offentlige midler, samt Grunnloven § 75 d
om Stortingets bevilgningsmyndighet setter rammer for eierstyring
som virkemiddel.
Grunnloven § 3 fastslår
at den utøvende makt er hos Kongen (regjeringen). Stortinget
kan likevel gi generelle retningslinjer og instruere Regjeringen
i enkeltsaker, i form av plenarvedtak eller lovvedtak. Som hovedregel
skal forvaltningen bygges opp slik at Regjeringen og departementene
har instruksjons- og kontrollmyndighet over andre organer. Ut over
rammene som følger av Grunnloven og forvaltningsretten, er
det i hovedsak selskapslovgivningen, konkurranseretten og børs-
og verdipapirretten som stiller krav til eierskapsutøvelsen.
Andre sentrale rettslige rammer følger av EØS-regelverket.
Selskapenes ledelse består av styret
og daglig leder. Ifølge aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-12
og tilsvarende bestemmelser i de andre selskapslovene hører forvaltningen
av selskapet under styret og daglig leder. Dette innebærer
at den forretningsmessige ledelsen av selskapet og ansvaret for
denne ligger hos selskapsledelsen. Innenfor de generelle og spesielle
rammer som Stortinget fastsetter for virksomheten, fremmer staten som
eier sine interesser gjennom generalforsamling/foretaksmøte.
Bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-1
innebærer at statsråden gjennom generalforsamlingen
står i et overordningsforhold til styret i statsaksjeselskaper,
og kan gi instrukser som styret har plikt til å følge.
I deleide selskaper må det som er sagt
foran modifiseres på grunn av hensynet til de andre aksjeeierne
og aksjelovens likhetsprinsipp, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-21.
Dette betyr at staten, selv om staten er flertallsaksjeeier, ikke
må begunstige seg selv på bekostning av de øvrige
aksjeeierne i selskapet.
Når Stortinget har bestemt at staten
skal delta i en virksomhet organisert som en selvstendig juridisk enhet,
har dette konsekvenser for hvordan politiske føringer og
andre mål må kommuniseres, og hvordan og i hvilken
grad det kan gripes inn i virksomhetens drift. Gjennom å organisere
virksomhet som selvstendige rettssubjekter, som statsforetak eller
aksjeselskaper, fraskriver staten seg i utgangspunktet muligheten til
direkte å påvirke den løpende driften.
Gjennom deltakelse i nominasjonsprosesser og valg til styrende organer,
fastlegging av selskapets formål og øvrige vedtekter,
og gjennom å trekke opp rammer for virksomheten på generalforsamlingen
kan staten som eier likevel øve innflytelse på selskapets
virksomhet. Innflytelsen vil avhenge av størrelsen på statens
eierandel. I meldingen omtales hva en eier oppnår av innflytelse
i et selskap med noen aktuelle eierandeler, og hvordan dette påvirker
eierstyringen.
Eierdepartementenes oppgaver innebærer
oppfølging av selskapenes økonomiske resultater
og utvikling for øvrig. Eierdepartementene påser
videre at selskapene har kompetente styrer som møter de
krav som følger av selskapenes strategiske utfordringer
og tjener aksjonærfellesskapets interesser. Staten har
ikke egne styrerepresentanter i deleide selskaper. Det forutsettes at
alle styrets medlemmer skal søke å ivareta selskapets og
aksjonærenes felles interesser.
Nominasjon av styremedlemmer skjer i børsnoterte selskaper
vanligvis gjennom egne valgkomiteer. Som hovedregel vil staten ønske å være
representert i valgkomiteene. Valgkomiteen fremmer vanligvis også forslag
om godtgjørelse. I selskaper med statlige eierandeler forutsettes
godtgjørelsen å ligge på nivå med sammenlignbare
private aksjeselskaper.
Alle viktige saker angående selskapene
som berører forholdet mellom storting og regjering omtales
fortløpende i stortingsframlegg. Dette er typisk saker
som gjelder endringer i eierandel, saker som har budsjettkonsekvenser
eller er av særskilt politisk interesse, herunder blant
annet eierstrategi for heleide selskaper.
Nærings- og handelsdepartementet utgir
to ganger i året en eierberetning som viser den økonomiske
utviklingen i selskapene, viktige hendelser og oversikt over styrer
mv. Flere viktige selskaper som forvaltes av andre departementer
er også inkludert i rapporten. De siste årene
har departementet videre arrangert en årlig eierskapskonferanse
hvor personer med variert ståsted og erfaring fra norsk
og utenlandsk næringsliv inviteres til en dialog om aktuelle
saker.
Verdien av statens direkte eierskap i norsk
næringsliv er betydelig, og staten har et langsiktig perspektiv
på sine investeringer. Avkastning på investert
kapital er derfor et sentralt tema i den statlige eierskapsforvaltningen.
Det følger blant annet av statens økonomireglement
at det skal utformes avkastningsmål til selskaper med statlig
eierandel. Med avkastningsmål menes eierens forventninger
til avkastning i form av utbytte og verdistigning på kapitalplasseringen.
Det fastsettes ikke mål for avkastning for selskaper som ikke
er basert på forretningsmessig drift, eller som er avhengig
av statstilskudd til videreføring av driften. Disse selskapene
følger i stedet statens bevilgningsregelverk med hensyn
til bevilgninger og rapportering.
Det er viktig at staten som stor eier, på linje
med andre aksjonærer uttrykker synspunkter og forventninger
til selskapets utbyttepolitikk.
I selskaper som har et forretningsmessig hovedmål, er
høy verdiskaping over tid et overordnet mål. Selskapets
utbyttepolitikk skal støtte opp under dette målet. Statens
utbytteforventninger skal reflektere hva staten som eier mener er
en riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd for å nå målet
om høy verdiskaping over tid. De forventninger om utbytte
som staten uttrykker overfor det enkelte selskap, skal være
forutsigbare og normalt ligge fast over en periode på flere år.
I tillegg til de langsiktige utbytteforventningene
utarbeider departementet også forventninger til det årlige utbyttet
som skal vedtas på generalforsamlingen etter forslag fra
styret.
Staten som aksjonær står ikke
fritt til å bestemme utbyttenivået i deleide selskaper.
Ifølge aksjeloven/allmennaksjeloven kan generalforsamlingen
ikke vedta et høyere utbytte enn det styret foreslår
eller godtar.
Komiteen viser til dei generelle
merknadene i kapittel 1.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre deler Regjeringens
oppfatning av at statlig myndighetsutøvelse normalt må skje
gjennom utforming av lovverk, konsesjoner, bevilgninger, avtaler
og vedtak i enkeltsaker. Disse medlemmer vil understreke
at det må være størst mulig åpenhet
rundt bruken av offentlige virkemidler, og at staten må være åpen
om eierstyringen siden staten er både regulator og myndighet. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen
skiller mellom myndighetsrollen og eierskapsrollen i forvaltningen.
Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 22
(2001-2002), jf. Innst. S. nr. 264 (2001-2002), ble det truffet to
vedtak om å utrede organiseringen og forvaltningen av statens
eierskap:
"Stortinget ber Regjeringa setja ned eit hurtigarbeidande
utval for å få ein brei gjennomgang med sikte på ei
betre organisering og forvaltning av det statlege eigarskapet."
"Stortinget
ber Regjeringa kome attende til Stortinget med ei eiga sak om ulike
modellar for ei meir profesjonell utøving av statens eigarskap."
På denne bakgrunn ble "Statseierskapsutvalget"
oppnevnt ved kgl.res. 15. november 2002.
Utvalget avga sin innstilling til Nærings-
og handelsdepartementet 16. mars 2004, NOU 2004:7 Statens forretningsmessige
eierskap.
Utvalget har i samsvar med mandatet avgrenset
sine vurderinger til å omfatte de større eierandelene
i forretningsorienterte aksjeselskaper og heleide selskaper som
forvaltes direkte av departementene.
Utvalgets vurderinger og anbefalinger er konsentrert om
drøftelser av målene med eierskapet, og i forlengelse
av dette forbedringer som kan oppnås gjennom endringer
i organiseringen av eierskapet og de sentrale reglene som styrer
beslutningsprosessene.
Statseierskapsutvalgets innstilling har vært
ute på alminnelig høring til berørte
offentlige og private foretak og organisasjoner. Høringsinstansene
støtter gjennomgående utvalgets vurderinger og
anbefalinger. Utvalgets innstilling og høringsuttalelsene
følger meldingen som utrykte vedlegg.
Som et utgangspunkt for en klargjøring
av målene med eierskapet, deler utvalget selskapene med
statlige eierandeler inn i fire kategorier:
1. Selskaper med bedriftsøkonomisk
verdimaksimering som hovedmål.
2. Selskaper med bedriftsøkonomisk
verdimaksimering som hovedmål, men der det i tillegg er ønskelig
at eierskapet bidrar til nasjonal forankring av virksomheten.
3. Selskaper som skal bidra til å realisere
spesifikt definerte mål, i tillegg til bedriftsøkonomisk
verdimaksimering.
4. Selskaper der eierskapet hovedsakelig
har andre mål enn bedriftsøkonomisk verdimaksimering.
Utvalget peker på at andre mål,
som adresserer bredere samfunnsinteresser, har stor betydning for
alle selskaper uavhengig av eierskapet. Utvalget mener at selskaper
med statlig eierskap bør være ledende innen arbeidet
med samfunnsansvar.
I denne selskapskategorien er bedriftsøkonomisk verdimaksimering
målet med det statlige eierskapet. Dette medfører
at det ikke er noen grunn til å praktisere en annen operativ
forvaltning av eierandelene enn den som anvendes av private forvaltningsmiljøer.
Kravet til en god industriell utvikling står etter utvalgets
oppfatning ikke i motstrid til det verdimaksimerende målet, men
er en forutsetning for verdimaksimering.
Statens eierskap i denne selskapskategorien
er rent forretningsmessig motivert, men med den tilleggsdimensjon
at det sikrer en norsk forankring av selskapets hovedkontor, eventuelt
også norskbasert styre og ledelse. Denne eierstrategien
skal sikre at investeringsmulighetene ivaretas nasjonalt med positive
effekter for næringsutviklingen, uten å legge
begrensninger på utenlandsengasjementer. Det blir opp til
den øvrige næringspolitikken å legge
til rette for at nasjonale rammebetingelser er gode nok til at det
blir attraktivt å investere nasjonalt.
Operasjonalisering av verdimaksimering og en
god industriell utvikling for disse selskapene vil være
den samme som i kategori 1.
For enkelte selskaper kan situasjonen være
nokså lik kategori 2, i den forstand at det ikke er behov
for særskilt oppfølging i eierskapsforvaltningen
for å realisere spesifikt definerte mål. Målene
realiseres ved at selskapet driver sin virksomhet på forretningsmessig
basis innenfor den aktuelle sektor. Dette gjelder for eksempel der
målet med eierskapet er å sikre kontroll med at det
fortsatt foregår produksjon av varer og tjenester av betydning
for nasjonal sikkerhet eller for å ivareta nasjonal suverenitet.
Det samme gjelder der målet med statlig eierskap er å sikre
nasjonalt eierskap til naturressurser og ønsker om å korrigere
svikt i kapitalmarkedene ved å bidra til konkurranse, kapital
m.m.
Statens eierskap i denne kategorien med selskaper har
hovedsakelig sektorpolitiske formål. Selv om utvalget ikke
har vurdert forvaltningen av eierskapet i disse selskapene, antas
det at en del av utvalgets argumentasjon også har relevans
for disse virksomhetene.
Statseierskapsutvalgets vurderinger og anbefalinger knyttet
til forbedringer i forvaltningen og organiseringen av det statlige
eierskapet dreier seg om konsekvenser av omfanget av statens eierskap
for velfungerende markeder, statens rollehåndtering og
beslutningsgrunnlag, konkretisering av mål, utøvelse
av eierrollen, utbyttepolitikk og kapitaltilførsel, endringer
i eierandeler og Stortingets og regjeringens styring og kontroll.
Stortingets styring med eierskapet har sitt
grunnlag i bevilgningsmyndigheten i Grunnlovens § 75.
Videre skal saker som medfører endringer i statens eierskap stortingsbehandles.
Utvalget peker på at Stortingets styring
i stor grad er basert på behandling av enkeltsaker knyttet
til forvaltningen av det enkelte selskap, i mindre grad til overordnede
strategiske linjer for det statlige eierskapet i ulike typer eierandeler.
Praksis med at det legges frem generelle stortingsmeldinger om eierskapet
bidrar til å korrigere dette bildet, men utvalget mener
likevel at det kan være grunn til å stille spørsmål
ved om utbredt saktil-sak-behandling er det mest hensiktsmessige.
Avgivelse av fullmakter med tilhørende
bevilgningsvedtak fra Stortinget til ansvarlig statsråd,
er ett virkemiddel som kan vurderes for å redusere saksbehandlingstiden
og for at beslutningene skal kunne skje rent forretningsmessig.
Utvalget mener at fullmakter kan anvendes i større utstrekning
enn i dag, og mener at det her bør kunne utarbeides fullmaktskorridorer
innenfor de aktuelle flertallsgrensene i selskapslovgivningen. Utvalget
anbefaler at det legges opp til at Stortinget med jevne mellomrom
tar stilling til mål og grad av måloppnåelse
på helhetlig grunnlag for statens eierskap. I denne sammenheng
bør også de nødvendige fullmakter gis.
Utover en slik politisk vurdering av mer omfattende karakter,
mener utvalget at det bør utgis årlige eierberetninger.
Utvalget argumenterer for at slike årlige eierberetninger
bør omfatte hele det statlige eierskapet og ikke bare de
selskapene som har bedriftsøkonomisk verdimaksimering som
hovedmål. Effektiv målrealisering og synliggjøring
av selskapenes verdiskaping er av like stor betydning for selskaper
med andre hovedmål enn bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Komiteen viser til dei generelle
merknadene i kapittel 1.1.
Regjeringen ser et mangfold av eierskap som
en styrke for tilgangen på kapital og kompetanse til næringslivet.
Nasjonalt eierskap kan være et virkemiddel som bidrar til å sikre
at selskapene har hovedkontor og forskningsaktiviteter i Norge.
Utenlandsk eierskap kan på sin side bidra til å sikre
kompetanseoverføring fra internasjonale miljøer.
Regjeringen mener at det samlet sett ikke er
knapphet på kapital i norsk næringsliv. Regjeringen
mener likevel at det fortsatt finnes utfordringer i deler av kapitalmarkedet
og at det i fremtiden kan vise seg å være behov
for strategiske investeringer. Statlig eierskap kan være
avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal
forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene
fremover. Vi ser en forsterket tendens til at norske kunnskapsbedrifter
selges ut så snart de når et internasjonalt nivå.
I mange tilfeller kan salg føre til at vi ikke får
bygd opp langsiktig kunnskapsindustri og kompetansemiljøer
i Norge. Vi står i fare for å undergrave resultatene
av langvarig forskning og utvikling, som ikke på noen måte
reflekteres i kortsiktige børsverdier. Derfor må det
utvikles en bedre strategi for å sikre nasjonalt eierskap
til nøkkelbedrifter i kunnskapssamfunnet.
Entreprenører har behov både
for kapital og for kompetanse om forretningsmuligheter og videreutvikling av
produkter. Regjeringen vil på dette grunnlag igangsette
en gjennomgang av hvordan gründerfinansieringen kan forbedres,
herunder vurdere opprettelsen av en gründerbank, en styrking
av virkemidlene for gründere i Innovasjon Norge, og andre
virkemidler.
Gjennom lovendringer de siste årene,
har universiteter og høyskoler fått nye muligheter
og et tydeligere ansvar for kommersialisering av forskningsresultater. Regjeringen
vil videreutvikle virkemidlene som understøtter og følger
opp kommersialiseringsaktivitetene ved landets forskningsinstitusjoner.
Regjeringen vil derfor også følge opp virkemidlene
for kommersialisering av forskningsbaserte innovasjoner i norske
bedrifter og vil, innenfor bevilgningene til forskning, prioritere
tiltak som bidrar til økt kommersialisering av forskningsbaserte
forretningsideer.
Fra et rent markedsmessig synspunkt vil det
normalt være grunn til å anta at den norske stat
bør holde noe av sin kapital i unoterte foretak for å oppnå en
tilfredsstillende diversifisering av porteføljen. Et annet
argument for statlig involvering i markedet for unoterte aksjer
er knyttet til det institusjonelle grunnlaget. Et offentlig fond
basert på markedsmessig avkastningskrav, det vil si med
en målsetting om så høy finansiell avkastning som
mulig, får som ekstern effekt at man oppnår en profesjonalisering
av markedet. En tredje begrunnelse er at staten kan vurdere å gå inn
i prosjekter dersom det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme
prosjekter som ikke vil bli finansiert gjennom private ordninger. Dette
krever at det kan godtgjøres at det forligger et slikt
lønnsomhetspotensial og at myndighetene er i stand til å realisere
dette potensialet. Forventet avkastning av prosjektene bør
stå i forhold til risikoen i prosjektene.
Å øke investeringene i Argentum
kan bidra til å øke den risikojusterte forventede
avkastningen til statens samlede finansielle plasseringer. Ved en
slik løsning vil man også benytte allerede opparbeidet
kompetanse om dette markedet, og man kan bidra til en videre utvikling av
markedets profesjonalitet. Regjeringen vil på dette grunnlag
følge kapitalsituasjonen for Argentum, herunder foreta
en nærmere evaluering, før den eventuelt kommer
tilbake til Stortinget med spørsmål om ny kapitaltilførsel.
Regjeringen vil vurdere om staten skal øke
sitt bidrag til såkornfond, og herunder vurdere om det
er mer hensiktsmessig å bidra med egenkapital i stedet
for lånekapital gjennom en fond-i-fond-konstruksjon av
samme type som Argentum. Denne utredningen vil bli sett i sammenheng
med den generelle utredningen som vil bli gjennomført.
Det er viktig at utviklingen i marin sektor
skjer gjennom samarbeid mellom private og offentlige aktører, og
private aktører har en viktig rolle i finansieringssammenheng.
Et bidrag fra det offentlige vil være å bidra
med risikokapital, herunder eierkapital. Regjeringen vil på denne
bakgrunn foreslå å opprette et eget statlig fond
for marine næringer. Den endelige innretningen og organiseringen
av fondet vil måtte vurderes nærmere.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, er samd med Regjeringa
i at det samla sett ikkje er mangel på kapital i norsk næringsliv.
I hovudtrekk er marknadene for lånekapital og eigenkapital
effektive. Det er kompetanseutvikling, ikkje tilføring
av meir kapital frå staten si side, som vil vera avgjerande
for ei god innanlands industriell utvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen
i eierskapsmeldingen har varslet at den vil følge kapitalsituasjonen
for Argentum, herunder foreta en nærmere evaluering, før
den eventuelt kommer tilbake til Stortinget med spørsmål
om ny kapitaltilførsel.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at det likevel fortsatt finnes utfordringer i deler
av kapitalmarkedet, og det kan i fremtiden vise seg å være
behov for strategiske investeringer. Det er en forsterket tendens
til at norske kunnskapsbedrifter selges ut så snart de
når et internasjonalt nivå. Det må utvikles
bedre strategier for å sikre nasjonalt eierskap til nøkkelbedrifter
i kunnskapssamfunnet. Regjeringen varsler derfor at den vil utrede
behovet for og eventuelt utforming av statlige fond, for å bidra
til bedre tilgang på kapital på områder
der det avdekkes særlig behov. Dette flertallet viser
også til at Regjeringen vil vurdere opprettelse av en gründerbank.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil peika
på at det kan vera gode argumenter for å gje Folketrygdfondet
høve til å diversifisera porteføljen
si betre, ved å tillata at ein mindre del av fondskapitalen,
etter konkret avveging av avkastningspotensialet frå fondet
si side, vert investert i unoterte bedrifter i Noreg.
Desse medlemene er tilfredse
med at Regjeringa bygger vidare på ordninga med nasjonale
såkornfond.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre kan ikkje sjå at det
vil vera aktuelt med nye statlege fond som skal investera i børsnoterte
føretak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er mangel på privat risikokapital til både
oppstart og videreutvikling av selskaper i Norge. Videreutvikling
av Argentum-modellen for både oppstart og venturekapital
etter en fond-i-fond-modell er etter disse medlemmers mening
av stor betydning for en styrket næringsutvikling og muligheter
for nye næringer.
Disse medlemmer vil at Argentum
skal styrkes i tråd med sin investeringsstrategi og at
det utredes muligheten av å etablere flere fond etter Argentum-modellen
for å styrke risikokapitaltilgangen for bedrifter i en
videreutviklingsfase. Risikokapitaltilgangen i oppstartsfasen skal
etter disse medlemmers mening styrkes ved å etablere
nye såkornfond etter en fond-i-fond-modell.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å styrke Argentum Fondsinvesteringer AS i tråd
med selskapets investeringsstrategi."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
muligheten for å etablere flere fond knyttet til både
såkorn og vekstfase bygget opp etter en fond-i-fond-modell."
Disse medlemmer mener at den
statlige kapitalen som frigjøres gjennom salg av eierandeler
i selskaper, skal brukes aktivt for å bidra til videre
vekst og sysselsetting i Norge gjennom opprettelse av ulike fondskonstruksjoner. Disse
medlemmer mener det er behov for å øke
tilgangen på risikokapital i Norge gjennom fondskonstruksjoner
bygget opp etter en fond-i-fond-modell. Etter disse medlemmers oppfatning
er det også behov for å opprette fond der avkastningen
er øremerket infrastrukturutbygging og kvalitetsheving
gjennom rassikring av utsatte strekninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kroner. Avkastningen øremerkes
veiinvesteringer med 70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert
bussbasert kollektivtrafikk, 25 pst. og bredbånd 5 pst."
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et eget fond på 30 mrd. kroner for gjennomføring
av rassikringstiltak i vegsektoren."
Komiteen er samd i at det vil
vera rett å vurdera statlege kapitalinnskot som verkemiddel
særleg for å kunne realisera fleire oppstartsbedrifter
med potensielt lønsame forretningsidear. Sjølv
om marknaden for investeringar i unoterte selskap, inkludert bedrifter
i oppstartsfasen, er i kraftig utvikling, kan det framleis vera
mangel på investorar som har både den kapitaltyngde,
langsiktigheit og industrielle strategiske kompetansen som er naudsynt
for å kunne utvikla ein forretningsidé til eit
kommersielt produkt. Dette gjeld både marin sektor og andre
sektorar med potensiale for betre gründerskap.
Komiteen er difor positiv til
at det vert varsla ei samla vurdering av korleis staten som investor
med marknadsmessige avkastningskrav til investeringane kan styrkja
entreprenørskap i samfunnet. Det må vera ein klår
føresetnad at staten føretek slike eventuelle investeringar
gjennom fond eller andre verktøy som kan kombinera kapitaltilføring
med tilføring av utviklingskompetanse. Komiteen er
samd med Regjeringa i at ei vidareføring og styrking av
Argentum sitt høve til investeringar kan vera eit aktuelt
verkemiddel.
Komiteen vil understreka at kapitaltilføring
til gründerverksemder berre er eitt av fleire verkemiddel for å kunne
auka omfanget av entreprenørskap i samfunnet. Dette må inngå i
ein samla politikk for å stimulera til nyskaping og innovasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har
varslet at de vil sikre gründere og etablerere gode sosiale
ordninger, blant annet ved å se på vilkårene
for selvstendig næringsdrivende til å kombinere
yrkeskarriere med småbarnsomsorg. Flertallet slutter
seg til vurderingen av at det er gode grunner til å støtte
en ordning med 100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødsels-
og adopsjonspenger for selvstendig næringsdrivende, uavhengig
av om tilleggsforsikring er tegnet. Flertallet registrerer
at Regjeringen med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen og
tidligere stortingsvedtak, vil arbeide videre med sikte på å bedre
trygderettighetene for selvstendig næringsdrivende.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til
at andre verkemiddel som må inngå i ei samla satsing
på nyskaping og innovasjon er verkemiddelapparatet til
Innovasjon Noreg, eit skatte- og avgiftsregime som stimulerer forsking
og utvikling, samt sosiale ordningar som betrar den økonomiske tryggleiken
for gründerar til dømes i samband med sjukdom
eller mellombelse avbrot av arbeid i samband med graviditet og fødsel.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre er nøgd med at representantar
for regjeringspartia no syner vilje til å betra trygdeordningane
for sjølvstendig næringsdrivande i samband med
graviditet og fødsel. Desse medlemene syner
til at dette vart satt på den politiske dagsorden gjennom
konkrete framlegg i høyringsnotat frå regjeringa
Bondevik II, og til at Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
både i Revidert nasjonalbudsjett 2006 og i statsbudsjettet
2007 kom med konkrete framlegg om å likestilla trygderettane
til sjølvstendig næringsdrivande i samband med
graviditet og fødsel med trygderettane som ordinære
arbeidstakarar har. På desse tidspunkta vart det diverre
ikkje fleirtal for framlegga. Desse medlemene syner
og til handsaminga av Dokument nr. 8:113 (2005-2006) frå representantane
Erna Solberg, Jan Tore Sanner òg Olemic Thommessen i Innst.
S. nr. 41 (2006-2007). På bakgrunn av dei nye signala frå regjeringspartia,
legg desse medlemene til grunn at likestillinga mellom trygderettane
til sjølvstendig næringsdrivande og ordinære
arbeidstakarar kjem på plass i Revidert nasjonalbudsjett
2007.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
St.meld. nr. 13 (2006-2007) omhandler selskaper som helt eller delvis eies
direkte av staten og forvaltes av departementene. Gjennom sitt eierskap ønsker
staten å bidra til god og stabil utvikling av næringslivet
i Norge. I meldingen klargjøres bl.a. Regjeringens mål
med statens eierskap i det enkelte selskap.
Flertallet vil videre understreke
at et mangfold av eierskap, privat og statlig eierskap, nasjonalt
og utenlandsk eierskap, er viktig for tilgangen på kapital
og kompetanse. Nasjonalt eierskap er viktig for å sikre
at bedriftene har hovedkontor og forskningsaktiviteter i Norge.
Privat eierskap styrkes gjennom gode og forutsigbare rammevilkår
for privat virksomhet, bl.a. gjennom konkurransedyktige skattemessige
rammevilkår og ved å føre en ansvarlig
budsjettpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfredse
med at Regjeringen har lagt frem en melding om det statlige eierskapet,
men mener det er et like stort behov for at det legges frem en sak
om tiltak for å styrke det norske private eierskapet. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en egen melding innen våren 2008 om hvordan det norske
private eierskapet kan styrkes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen knapt
omtaler privat eierskap i eierskapsmeldingen. Disse medlemmer viser
til at det er en sterk ubalanse mellom et dominerende statlig og
utenlandsk eierskap på den ene siden og et relativt svakt
privat norsk eierskap for børsnoterte selskaper. For utviklingen
av nye og eksisterende bedrifter i Norge mener disse medlemmer at
det er et behov for en strategi for å styrke det private
eierskapet gjennom reduksjon og på sikt avvikling av den
særnorske formuesskatten og lettelser i arveavgiften.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:28 (2005-2006) om å styrke ansattes mulighet for
medeierskap i egen bedrift, jf. Innst. S. nr. 138 (2005-2006). Stimulering
av ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU,
og slike virkemidler har i lang tid vært vanlig i land
som for eksempel USA. Erfaringer fra land som har ordninger for
medeierskap, viser at det resulterer i økt produktivitet
og konkurransekraft. Internasjonale undersøkelser viser
at slike ordninger har mange positive konsekvenser, bl.a. gir det
større motivasjon blant de ansatte, økt innovasjon
og økt lønnsomhet. Disse medlemmer mener
at skatteincentivene ved kjøp av aksjer i egen bedrift
må styrkes.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti syner til tidlegare framlegg frå Kristelig
Folkeparti om avvikling av formuesskatt på arbeidande kapital
og om lemping av arverettreglane i samband med generasjonsskifte
i familieeigde bedrifter. Dette vil stimulera aktivt og verdiskapande
privat eigarskap og gründarskap.
Regjeringen vil opprettholde et sterkt offentlig
og nasjonalt eierskap for å sikre en god næringsutvikling, og
oppnå avkastning og inntekter til fellesskapet. Selskaper
med staten som eier skal sikres profesjonelt og aktivt eierskap
samt forutsigbar utbyttepolitikk. Statlig eierskap bidrar til et
større innslag av langsiktighet og stabilitet på eiersiden,
og til å sikre et nasjonalt eierskap i noen av de største
selskapene i landet. Det er betydningen av langsiktighet, stabilitet
og nasjonal forankring av eierskapet som gjør at staten
også gjennom sitt direkte eierskap spiller en viktig næringspolitisk rolle
i Norge.
Et godt statlig eierengasjement forutsetter
at staten er aktiv i sine eierposisjoner. Staten skal være
like aktiv og profesjonell i sin eierskapsutøvelse som
gode private eiere av lignende eierskapstype. En slik aktiv eierrolle
må utøves innenfor rammen av anerkjente regler om
god eierstyring og selskapsledelse. Tre områder er særlig
viktige for en slik aktiv oppfølging av eierskapet; valg
av medlemmer til styrer og bedriftsforsamlinger, klargjøring
av statens mål med eierskapet og oppfølging av
virksomhetens økonomi i bred forstand.
For staten som eier er det viktig at selskapene
har industrielt og finansielt kompetente styrer, som kan utøve
et effektivt tilsyn med virksomhetene. Styrene skal også lede
selskapenes strategiske arbeid. God forståelse for selskapets
roller i samfunnet og det enkelte selskaps betydning for den samlede
industrielle utvikling er derfor viktig. Styrenes kompetanse og
uavhengighet av selskapsledelsen er viktige krav. Det må også settes
krav til styrene om å gi bred og åpen informasjon overfor
aksjonærer og andre interessentgrupper om selskapenes virksomhet.
Staten som aksjonær forventer at ansatte og lokale myndigheter
bringes tidlig inn i prosessen når det er spørsmål
om større omstillinger av virksomheten.
Regjeringen har et langsiktig perspektiv på sitt
eierskap. Det innebærer en aktiv holdning også til
selskapenes vekst og planer når det gjelder nyinvesteringer og
satsing på forskning og utvikling.
Det er viktig at selskaper med statlige eierandeler
får anledning til å ta ut det verdiskapingspotensialet
de besitter, gjennom å forfølge forretningsmuligheter både
i Norge og i utlandet. Gjennom å konkurrere internasjonalt
kan selskapene få økt kompetanse og større
markeder, noe som også vil kunne være en viktig forutsetning
for en langsiktig, god industriell og verdimessig utvikling av selskapenes
virksomhet i Norge.
Regjeringen vil sørge for en bred oppfølging
i forhold til statens mål. I tillegg kan behovet for kompetanse
i de enkelte styrene endre seg over tid. Staten vil derfor kreve
at styrene gjennomfører egenevalueringer, og vil gjøre
egne vurderinger. Ved manglende resultatoppnåelse
eller kompetanse skal staten delta aktivt i arbeidet med å endre
styresammensetningen.
Hovedformålet med statens eierskap
er å bidra til selskapenes langsiktige verdiskaping og
industrielle utvikling. Bare dersom selskapene er konkurransedyktige
over tid, kan de videreføre og videreutvikle sin rolle
i norsk økonomi og samfunn.
Selskaper med statlig eierskap må også håndtere
miljømessige hensyn godt, og bringe frem et mangfold i ledelsen
på alle nivåer. Høye etiske standarder
i alle forhold vil være nødvendig for å opprettholde
selskapets verdier og legitimitet. Lønnsbetingelsene og
eventuelle andre kompensasjonsordninger for selskapets ledelse må være
konkurransedyktige men ikke lønnsledende ut fra en norsk
sammenheng, og åpne for innsyn. En aktiv eierskapspolitikk
innebærer at staten formulerer klare forventninger til
utviklingen på disse områdene, og at dette kommuniseres åpent
til selskapene. Dette gir en vesentlig tilleggsdimensjon til de
alminnelige bedriftsøkonomiske krav til avkastning og utbytte, og
skal understøtte målet om en langsiktig verdiskaping
og god industriell utvikling.
I den grad staten som eier pålegger
heleide statlige selskap å gjennomføre investeringer
eller annen virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig
forsvarlig, legger regjeringen opp til at selskapet vil bli kompensert
gjennom egne bevilgninger over statsbudsjettet.
Staten har tidligere tilkjennegitt hovedprinsipper
for godt eierskap. Disse prinsippene suppleres av Norsk anbefaling
for eierstyring og selskapsledelse som retter seg mot børsnoterte
selskaper. Slike prinsipper sier imidlertid mindre om hvilke hensyn
eiere kan ønske å ivareta gjennom sitt eierskap
i det enkelte selskap. Derfor har Regjeringen i denne meldingen
lagt vekt på å gjøre rede for hvilke
hensyn som staten vil ivareta i sin eierskapspolitikk.
Et viktig spørsmål er i hvilken
grad statsråden bør benytte myndigheten til å instruere
styret i heleide selskaper. Utgangspunktet må være
at Stortinget og regjeringen/statsråden fastsetter
overordnede mål, mens det er styrets ansvar å gjennomføre
disse. Når staten gjennom generalforsamlingen/foretaksmøtet
instruerer styret, eller omgjør et styrevedtak, løftes
ansvaret opp på generalforsamlingen/foretaksmøtet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, deler Regjeringa sitt syn
på kva som må vera hovudinnhaldet i ein aktiv eigarskapspolitikk.
I dei selskapa som har forretningsmessige mål for si verksemd
skal det stillast klåre krav om marknadsmessig avkastning
på lengre sikt og ei god industriell utvikling. Forventningar
til selskapa om å investera i forsking og utvikling, etterleva
høge etiske standard, ta sterke omsyn til miljøet
i verksemda, ha ein politikk for mangfald i leiinga på alle
nivå, og ha ein lønspraksis som er moderat og
opent kommunisert, skal understøtta det overordna målet
om langsiktig marknadsmessig avkastning og god industriell utvikling.
Fleirtalet ser på samansetning
av styre for selskapa og oppfølging av styra sitt arbeid
som ei viktig eigaroppgåve. Fleirtalet understrekar
at staten som profesjonell eigar skal følgja dei spelereglene
som gjeld på dette området, og på den
måten hjelpe til at staten og medeigaranes verdiar vert
tatt vare på og auka.
Fleirtalet føreset at
det er ein nær og jamleg dialog mellom staten som eigar
og styre og leiinga i selskapa staten eig, innan dei rammene som
er definert av lov og retningsliner for god eigarskaputøving.
Etter eit anna fleirtal i
komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, si meining er dette ei tydeleggjering
av den praksis for statleg eigarstyring som har vore lagt til grunn
dei seinare år. Merksemd kring mellom anna etiske retningslinjer
er eit ledd i den aktive eigarskapspolitikken som denne Regjeringa
fører, som dette fleirtaletstøttar.
Dette flertallet viser til at
det ikke er mulig å identifisere en statsrabatt på selskaper
som staten forvalter aksjer i, og at det heller ikke er grunnlag
for å hevde at andre norske selskaper prises lavere som
følge av statens eierskapspolitikk. Dette flertallet slutter
seg for øvrig til statsrådens svarbrev til næringskomiteen
av 9. februar 2007 og 12. februar 2007 (vedlagt)
der dette er omtalt.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre syner til
at dette vil vera ei vidareføring av dei retningsliner
og praksis for statleg eigarstyring som har vorte lagt til grunn
dei seinare år, og som det har vore brei politisk semje
om.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ikke har egne representanter i styrene, men at styrene
som kollegium er ansvarlig overfor alle eiere. Disse medlemmer viser
til diskusjonen om statsrabatt og understreker betydningen av åpenhet
og profesjonalitet i utøvelsen av eierskapet. Ryddighet
i forhold til arbeidet i styrene har betydning for utviklingen i
selskapene staten er eier i. Et klart skille mellom eierrollen og myndighetsrollen
er viktig også av hensyn til konkurransesituasjonen i de
næringer staten er engasjert i gjennom eierskap i enkeltbedrifter.
I et demokratisk perspektiv må beslutninger og signaler
som gis, være tilgjengelig for offentligheten.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens formuleringer i eierskapsmeldingen ikke samsvarer helt med
en del enkeltutspill fra Regjeringens parlamentariske grunnlag. Disse
medlemmer mener at dobbeltkommunikasjon i eierskapspolitikken
er uheldig fordi det skaper tvil om håndteringen av eierskapet
i bedrifter med andre eiere, mange ansatte og betydelig virksomhet
nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder særlig en del
utspill i media med krav om inngrep fra Regjeringen overfor ledelse
eller styre i tilknytning til strategiske beslutninger hvor ansvarsfordelingen
er åpenbar og beslutningsmyndighet ligger hos ledelse og styre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en ny aktiv næringspolitikk med en profesjonalisering
av det statlige eierskapet ved et i størst mulig grad indirekte
eierskap som på en god måte kan skille politikk
og profesjonell eierskapsforvaltning. En slik profesjonalisering
er av stor betydning for selskapers troverdighet i en skarp konkurransesituasjon. Disse
medlemmer mener at det statlige eierskapet begrunnet i behovet
for å utnytte vår enorme statlige kapital til å skape
vekst også i Norge, skal organiseres i størst
mulig grad indirekte gjennom fond-i-fond-løsninger. Disse
medlemmer vil fremheve muligheten av etablering av ett eller
flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt
og har som oppgave å investere statens enorme kapitalstyrke
også i norske fremtidige vekstnæringer.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av en aktiv næringspolitikk der den statlige
kapitalstyrken benyttes også for å legge grunnlag
for fremtidig vekst i Norge. Disse medlemmer legger
til grunn en modell med indirekte eierskap som vil motvirke en uheldig
konkurransesituasjon for selskaper med statlige eierandeler.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at mange av Regjeringens særlige målsettinger
med eierskap vil være et hinder og en usikkerhetsfaktor
for selskaper som er i en konkurransesituasjon og som trenger langsiktige
og troverdige rammebetingelser. Regjeringens modell for forvaltning
av det statlige eierskapet vil, etter disse medlemmers mening,
for mange selskaper kunne virke uheldig.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en
fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra
når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke."
Statseierskapsutvalget la til grunn at selskaper
med statlig eierskap bør være ledende innen arbeidet
med samfunnsansvar. Utvalget viste til at staten vil kunne få svekket
legitimitet dersom staten ikke også gjennom eierrollen
etterlever høye standarder på dette området. Regjeringen
støtter dette synet og vil gjennom de kvartalsvise møtene
som selskapene har med statens eierforvaltning, følge opp
forhold som understøtter selskapenes langsiktige verdiskaping.
Aktivt samfunns-ansvar innebærer at økonomi og
etikk omforenes i alle deler av virksomheten. Samfunnsansvarlig
selskapsledelse innebærer at selskapet bestreber seg på å ha
en gjennomgående god praksis overfor alle sine interessenter.
Arbeidet med samfunnsansvar er ikke, og bør ikke, ses som
løsrevet fra arbeidet med forretningsstrategi og virksomhetsutvikling.
Regjeringen forventer at alle selskaper med statlige eierandeler,
som ikke allerede gjør det, utformer et verdigrunnlag og
etiske retningslinjer. Dette skal gjennomføres aktivt i
selskapene.
I meldingen er det redegjort nærmere
for forhold Regjeringen vil være opptatt av i eierdialogen
med selskapene. Dette er forhold som Regjeringen forventer at styrene
tar med i sine vurderinger og som er ment å understøtte
en langsiktig høy avkastning og god industriell utvikling.
Selskaper hvor staten er dominerende eier forventes i
særlig grad å opptre som ansvarlige aktører
og aktive medspillere i omstillingsprosesser i sårbare
lokalsamfunn. Staten har videre en nærings- og regionalpolitisk rolle
ved omstillinger. I ensidige industrisamfunn bør det gjennom
omstillingsprogrammer fremmes utvikling i stedet for avvikling.
I utgangspunktet bør utfordringene knyttet til omstilling
løses innenfor rammene av det eksisterende virkemiddelapparatet.
Det er også åpnet for en ekstraordinær
statlig innsats i spesielle tilfeller.
Regjeringen ønsker at næringslivet
har et høyt ambisjonsnivå for satsing på forskning
og utvikling (FoU), og har som målsetting at selskaper
med statlig eierandel skal bidra til økt privat deltakelse
i forskning og utvikling i Norge. Investeringer i forskning og utvikling
vil variere fra selskap til selskap, blant annet avhengig av sektor,
selskapets livssyklus, strategi mv., og bør ikke sees separat
fra foretakets øvrige kompetanseområder. Norske
selskaper med en stor offentlig eierandel er allerede blant de ledende
innen forskning og utvikling i Norge.
Regjeringen er opptatt av at selskapene har
en bevisst holdning til at det investeres tilstrekkelig i de ansattes kompetanseutvikling.
Selskapene bør tilrettelegge for trainee- og lærlingordninger
som en viktig rekrutteringsbase.
Langsiktig verdiskaping forutsetter effektiv
bruk av ressurser og minimalisering av negativ påvirkning
på det ytre miljø. Dette innebærer at
selskapenes arbeid med miljøspørsmål
må skje systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten.
Regjeringen ønsker at statlige selskaper skal være
i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen
sin bransje.
Regjeringen forutsetter at selskaper med statlig
eierandel er i fremste rekke når det gjelder HMS-arbeid. Det
må være en selvfølge at selskapenes HMS-arbeid også omfatter
deres internasjonale virksomheter.
Det er en utbredt erkjennelse at brudd på etiske
regler i forretningsdriften utgjør en stadig større økonomisk risikofaktor.
Gjennom ansvarlig adferd, og ved å stille krav til leverandører
og andre forretningspartnere, ønsker staten at selskapene
skal bidra til velstandsvekst og en positiv utvikling av arbeidslivsstandarder
og menneskerettigheter i landene de har virksomhet i. Selskapene
som omfattes av meldingen bør i utformingen av etiske retningslinjer
for virksomhetene blant annet vurdere de hensyn som ligger til grunn
for Pensjonsfondets etiske retningslinjer. Slike etiske retningslinjer bør,
som Pensjonsfondets retningslinjer, være i tråd med
FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.
I tillegg bør retningslinjene være i tråd
med OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse i selskaper
med statlig eierandel.
I juli 2002 trådte den reviderte likestillingsloven
i kraft. Loven stiller blant annet strengere krav om at arbeidsgivere
aktivt skal arbeide og redegjøre for hva slags innsats
de legger i virksomhetens likestillingsarbeid. Rekruttering av kvinner
til lederstillinger i selskapene er en oppgave for selskapenes styre
og administrasjon. Dette følger av aksjelovens rollefordeling.
Det må drives en bevisst utviklings- og utvelgelsespolitikk nedover
i selskapenes virksomheter, slik at det blir flere kvinner å velge
blant når topposisjonene skal besettes. Bevisst satsing
nedover i organisasjonen er et viktig ledelsesansvar. I eierforvaltningen
vil det bli fulgt opp at styrene er aktive på dette feltet.
Komiteen forventar at samtlege
selskap som staten har eigarposter i, traktar etter høge
etiske standardar i all si verksemd. Dette har både ein
eigenverdi og vil støtta hovudmålet om ei god
og langsiktig bærekraftig avkastning.
I tråd med det aksepterte utsegna om
at dei tilsette er selskapas fremste aktiva, forventar komiteen at
selskapa med statlege eigarposter har eit nært samarbeid med
det statlege verkemiddelapparatet når omstillingsprosessar
vert planlagd og gjennomførd. Tidleg involvering av og
god dialog med tilsette sine representantar skal vera sjølvsagt.
Det må vera eit særleg fokus mot å finna
løysingar som inneber nye aktive alternativ for overtallige,
slik at ein unngår varig utstøyting frå arbeidslivet
gjennom uførepensjon eller andre trygdeordningar.
Komiteen stør Regjeringa
si presisering av at eit systematisk arbeid med miljøspørsmål
i verksemdene betyr at det er klårt definerte ansvarsliner
for både gjennomføring og evaluering av miljøarbeid
og resultat i kvar enkelt verksemd.
Komiteen forventar at alle selskapa
med statlege eigarposter praktiserer nulltoleranse mot korrupsjon, og
har gode system på plass for å kontrollera dette.
Komiteen støtter at
de beste tradisjoner for samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner
skal tas med når selskapet har virksomhet i andre land.
Komiteen er enig i at det skal
være en selvfølge at selskapenes HMS-arbeid også omfatter
deres internasjonale virksomheter.
Komiteen legg til grunn at Regjeringa,
gjennom ansvarlege departement, tek opp dei einskilde tverrgåande
omsyna som er nemnt i eigarskapsmeldinga i den jamlege dialogen
med verksemdene.
Komiteen føreset at
departement med forvaltningsansvar for større eigarposter
har høg kompetanse på oppfølginga av
desse omsyna, til liks med oppfølginga av krava til forretningsmessig
avkastning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn
at statlige selskaper skal være i fremste rekke når
det gjelder miljøtiltak innen sin bransje.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om at selskapene i utformingen av etiske retningslinjer
for virksomhetene blant annet skal vurdere de hensyn som ligger
til grunn for Pensjonsfondets etiske retningslinjer.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at Regjeringen ønsker at næringslivet
har et høyt ambisjonsnivå for satsing på forskning
og utvikling (FoU), og har som målsetting at selskaper
med statlig eierandel skal bidra til økt privat deltakelse
i forskning og utvikling i Norge.
Dette flertallet forventer at
forretningsmessige selskaper med statlige eierandeler driver sin
virksomhet ut fra hva som best tjener selskapet og aksjonærene i
et langsiktig perspektiv. Virksomhetene har god tilgang
til det omfattende virkemiddelapparatet som forskningspolitikken
allerede har generert. Dette flertallet har et høyt
ambisjonsnivå for næringslivets satsing på forskning
og utvikling, og forventer at selskapene har en bevisst holdning
til egen FoU-virksomhet. Etter dette flertallets mening
bør styrene arbeide aktivt og ambisiøst med forskning
og innovasjon for å utvikle virksomheten, og for å legge
til rette for kommersialisering av forskning internt i bedriften og
gjennom knoppskyting. Selskapene bør også ha en bevisst
tilnærming til å kommunisere egne forskningsresultater
og kommersialisere resultater fra andre forskningsmiljøer
og selskaper gjennom samarbeid.
Dette flertallet understreker
betydningen av at industri- og teknologibedriftene som staten er
en stor eier i, framover legger til grunn en strategi for økt forskning
og utvikling.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vonar at
den høge ambisjonen for næringslivet si forskingsinnsats
som Regjeringa seier at den har, gjev seg utslag i ein meir offensiv
forskingspolitikk. Konkrete tiltak som bør gjennomførast
er å komme ut av "kvileskjæret" når det
gjeld satsing på høgare utdanning og forsking,
og styrka SkatteFUNN-ordninga, som regjeringspartia valde å stramma
inn i samband med handsaminga av statsbudsjettet 2007.
Desse medlemene ser det som naturleg
at den varsla eigarberetninga som skal publiserast årleg,
inneheld ei vurdering frå eigardepartementet både
om finansielle resultat og om korleis departementet ser på verksemdene
sitt arbeid med dei tverrgåande omsyna.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringens hvileskjær
på forskning er alvorlig for norske arbeidsplasser på kort
og lengre sikt. For å nå de ambisiøse
målene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) - Vilje til forskning
- må andelen forskning i både privat og offentlig
sektor økes. Regjeringens kutt i SkatteFUNN for 2007 og
de reduserte overføringene til Forskningsfondet i forhold
til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 er negativt
om Norge skal nå sine målsetninger på forskningsområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et profesjonelt statlig eierskap ikke kan sette selskaper med
statlig eierandel i en konkurransemessig vanskelig situasjon gjennom
helt andre og skiftende rammebetingelser enn sine viktigste konkurrenter.
Regjeringen legger, etter disse medlemmers oppfatning,
til grunn en holdning der skiftende politiske signaler vil få direkte
konsekvenser for den daglige driften.
Disse medlemmer mener dette viser
behovet for en organisering av eierskapet som er indirekte, der
statlige eierandeler forvaltes profesjonelt og ikke blandes med
politisk synsing.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2007 der Forskningsfondet
foreslås styrket med 25 mrd. kroner, den uheldige svekkelse
av SkatteFUNN reverseres og universitetene og høyskolene
styrkes utover Regjeringens forslag.
Regjeringen vil sikre moderasjon i lederlønninger
i selskaper der staten er en betydelig eier. Regjeringens foreslåtte
endringer i aksjeloven m.v. om lederlønnsfastsettelse,
jf. Ot.prp. nr. 55 (2005-2006), innebærer at styret skal
utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn
og annen godtgjørelse til ledende ansatte samt at denne
erklæringen skal behandles av generalforsamlingen. Forslaget
om saksbehandlingsregler for lederlønn vil gi aksjonærene
i allmennaksjeselskapene økt innsyn i og innflytelse over
selskapets lederlønnspolitikk. Endringene i allmennaksjeloven
vil innebære økt innflytelse for generalforsamlingen
ved at denne også skal stemme over erklæringen.
Det er imidlertid viktig at aksjelovgivningens foreskrevne rollefordeling
mellom selskapenes styrende organer opprettholdes. Det vil fortsatt
være styret i det enkelte selskap som er ansvarlig for å vedta
de konkrete lønns- og insentivordningene. Det er videre
styrets vurdering hvorvidt de enkelte elementer i en eventuell insentivordning
er en nødvendig del av en samlet kompensasjonspakke for å sikre
konkurransedyktig avlønning av ledere og medarbeidere i
et selskap. Staten som aksjonær vil vurdere hvordan styret
håndterer dette ansvaret som en del av den totalvurderingen
som gjøres av styrets arbeid i det enkelte selskap.
Regjeringen ser behov for mer moderasjon og
nøkternhet i selskapenes ledelse. Staten vil på denne
bakgrunn stemme mot inngåelse av nye avtaler som innebærer
opsjonsordninger i de selskapene som omfattes av denne meldingen.
De selskapene hvor staten er aksjeeier bør
imidlertid kunne benytte seg av andre insentivordninger i lederlønnsfastsettelsen.
Eventuelle insentivordninger må imidlertid utformes på en
måte som sikrer moderasjon i utviklingen av ledernes lønnsbetingelser.
Videre må det være et tak for verdien av programmet
som framstår som rimelig.
For å sikre styrets uavhengighet skal
styret ikke være omfattet av insentivprogrammer.
Nærings- og handelsdepartementet vil
i samarbeid med andre berørte departementer, utforme en
generell veiledning før generalforsamlingene i 2007.
Komiteen er samd med Regjeringa
i at det må vera eit mål at leiarlønninger
i selskap med statleg eigarskap ikkje hindrar selskapa i å rekruttera
dei beste leiarane. Konkurransedyktig løn er eit verkemiddel
for å rekruttera leiarar med dei beste føresetnader
for å nå dei måla som staten og øvrige
eigarar har sett for selskapet. Samstundes er det uheldig om statlege
selskap framstår som lønsleiande i sine respektive
bransjar. Komiteen meiner difor at det er fullt legitimt
at staten som eigar, i tråd med retningsliner for god eigarskapstyring, brukar
si eigarmakt til å hindra avløningssystem som kunne
gje toppleiarane ei samla løn, inklusiv insentivbaserte
ordningar, som ville vera unormalt høgt for vedkomande
bransje.
Komiteen ser på insentivbaserte
ordningar som eit verkemiddel for å samordna leiarane og
tilsette sine økonomiske interesser med eigarane. Det er
styra si oppgåve å vedta slike ordningar, innan
dei rammene som eigarane har sett i generalforsamlinga. Men komiteen strekar
under at staten som eigar må medverka til at slike insentivordningar
er rettferdige, dvs. at avløninga har samband med forhold
som leiarane og selskapet elles faktisk kan påverka.
Komiteen deler Regjeringa sin
skepsis til korleis mange opsjonsordningar for leiarar har vore
utforma. Prinsipielt bør opsjonsordningar handsamast frå eigarhald
som andre insentivordningar. Som eigar må staten sjå til
at rammene for alle insentivordningar er slik at dei vert opplevde
som rettferdige, og ikkje framstår som eit isolert reiskap
for å auka leiarlønene. Dette bør kommuniserast
klårt i eigarskapspolitikken.
Under føresetnad om at dette
vert oppfylgt, ser ikkje medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre noko sterkt behov for at
staten automatisk skal røysta imot alle former for opsjonar
til tilsette i statlege selskap.
Disse medlemmer viser til at
opsjoner og medeierskap for ansatte er et mye brukt virkemiddel
for bedrifter i oppstartsfasen for å sikre tilgang på kvalifisert
og motivert arbeidskraft i en fase hvor kapitaltilgangen er begrenset. Disse
medlemmer mener denne type virkemidler brukt på riktig
måte bidrar positivt til utviklingen av nye bedrifter og
vil understreke at debatten om opsjonspakker for ledende ansatte
i børsnoterte selskaper ikke må føre
til generelle innstramminger i muligheten for å bruke slike belønningsvirkemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn aksjelovgivningens rollefordeling mellom selskapenes styrende
organer der det er styret som har ansvaret for lønns- og
intensivordninger. Disse medlemmer mener statlig
eierskap ikke skal være et hinder for å kunne
tilby markedsbaserte betingelser for å rekruttere ledere
med de beste forutsetninger for å lede selskapet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til utviklingen i Sverige, hvor fjerning av
opsjonsordninger og strengere regulering av belønningssystemene
i de statseide bedriftene medførte en kraftig økning
i den ordinære grunnlønn. Disse medlemmer er
skeptiske til for stor grad av detaljstyring fra generalforsamlingene
i slike spørsmål og viser til at det er styret
som foretar den endelige vurderingen basert på generelle
retningslinjer behandlet i generalforsamling.
Regjeringen deler oppfatningen om at bedre opplysning
av målene med det statlige eierskapet vil kunne danne grunnlag
for et mer aktivt og verdiøkende eierskap. En kategorisering
av eierskap etter formål er et godt hjelpemiddel i denne
sammenheng. I selskapsgjennomgangen i kapittel 8 i meldingen har
Regjeringen formulert statens mål med eierskapet for hvert enkelt
selskap.
Størrelsen på den eierandelen
staten ønsker å ha i de største selskapene
må blant annet sees i lys av hvilken betydning selskapene
har for norsk økonomi og verdiskaping. Regjeringen vil
sikre nasjonal forankring av viktige selskaper og nøkkelfunksjoner
i samfunnet. Det er nødvendig med en eierandel på over
en tredjedel i et selskap for å sikre dette. Det er betydningen
av langsiktighet, stabilitet og nasjonal forankring av eierskapet
i noen av de store norske industrikonsernene som gjør at staten
gjennom sitt direkte eierskap, har spilt og fortsatt spiller en
viktig næringspolitisk rolle i Norge.
Nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner
i store selskaper er av betydning for verdiskapingen. Dette er derfor
et viktig politisk spørsmål både i Norge og
i mange andre land. Norsk hovedkontor i selskaper av strategisk
betydning bidrar også til å sikre og utvikle spesialisert
industriell og finansiell kompetanse og generell lederkompetanse.
Regjeringen vil derfor sikre nasjonalt eierskap til nøkkelselskaper
i kunnskapssamfunnet, og være opptatt av at disse selskapene
også videreutvikler virksomheten i Norge.
Selskapers etterspørsel etter kompetanse
er en drivkraft i utviklingen av innenlandske forsknings- og utdannelsesinstitusjoner,
samtidig som slike institusjoner på et høyt nivå kan
bidra til fremvekst av internasjonalt konkurransedyktige selskaper.
Det er derfor grunn til å anta at hovedkontorenes lokalisering
er viktig for nasjonale kompetansemiljøer.
Nasjonalt forankret beslutnings- og styringskompetanse
kan ha stor betydning for leverandørindustrien, og dermed
nasjonal verdiskaping og arbeidsplasser. Staten vil gjennom sitt
eierskap bidra til at hovedkontormiljøer på områder
av nasjonal strategisk betydning forblir i Norge.
Regjeringen vil sikre råderetten over
landets store naturressurser, spesielt innenfor energi. Råderetten over
landets naturressurser er regulert ved lov, forskrifter mv. Statlig
eierskap i blant annet Statkraft og Statskog er virkemidler ved
utnyttelsen av disse ressursene til felleskapets beste. Målet
om at inntektene fra naturressursene skal komme hele befolkningen
til gode, ivaretas gjennom skattesystemet. Statens eierskap i energiselskapene
er likevel en viktig tilleggskomponent i Regjeringens politikk for
at inntektene fra naturressursene skal komme fellesskapet til gode
i størst mulig grad. Et omfattende statlig eierskap innenfor
energisektoren har således gitt et ekstra inntektsbidrag
til fellesskapet gjennom høye utbytter de siste årene.
Gjennom det statlige eierskapet ønsker
Regjeringen å sikre at Norge har en godt utbygd infrastruktur
når det gjelder hovedveier, jernbane, flyplasser og sentralnettet
for strøm. Kommunene ivaretar også viktig infrastruktur
som distribusjonsnett for strøm, vannforsyning og avløp,
havner og lokale veier. Det offentlige har videre et spesielt ansvar
for å sikre at samfunnet har et rikt og mangfoldig kulturtilbud.
Staten vil bruke sitt eierskap innen kultursektoren til å ivareta
samfunnets behov for kvalitet, mangfold, og nyskaping.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, viser til den inndelinga
av hovudføremål med eigarskapet som Statseigarskaputvalet
har gjort framlegg om, og som Regjeringa har formalisert i eigarskapsmeldinga.
Dei same hovudmåla - forankring av hovudkontor i viktige
verksemder, kontroll med inntekter frå utnytting av naturressursar
og sektorpolitiske mål - vart trekt fram i den førre eigarskapsmeldinga
(St.meld. nr. 22 (2001-2002), jf. kapittel 4.3). Fleirtalet er
nøgd med at Regjeringa følgjer opp framlegget
frå Statseigarskaputvalet.
Fleirtalet deler Regjeringa si
oppfatning om at betre opplysning av måla med det statlige
eigarskapet vil kunne legge grunnlag for eit meir aktivt og verdiaukande
eigarskap, og er nøgd med at Regjeringa på denne
måten klargjer målet med staten sitt eigarskap
i det enkelte selskap.
Fleirtalet viser til at endringar
i samfunn og i næringar gjer at kategoriseringa av dei
einskilde verksemdene etter hovudføremål for eigarskapet
kan endrast over tid. Fleirtalet legg til grunn at
det minst ein gong i kvar stortingsperiode vert gjort ei vurdering av
om det oppgjevne føremålet for statleg eigarskap framleis
er til stades i det einskilde selskap, eller om det kan vera grunn
til å endra kategoriseringa av selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
formålet med og behovet for statlig eierskap med jevne
mellomrom bør opp til en helhetsvurdering.
Regjeringen vil ta initiativ til at Nærings-
og handelsdepartementet utarbeider og årlig publiserer
et nytt dokument som gir offentlig uttrykk for Regjeringens eierpolitikk,
slik den er kommunisert til Stortinget. Dokumentet vil gjengi overordnede
mål for statens eierskap og rollefordelingen i statsforvaltningen
og mellom aksjonærer og selskapets organer. Det vil bli formulert
forventninger til kapitalavkastning og utbytte. For sektorpolitiske
selskaper og selskaper som mottar tilskudd stilles det krav til
effektiv drift. I dokumentet vil staten redegjøre for hvilke
hensyn den ønsker å legge vekt på i sin
løpende eierskapsforvaltning, og hvilke forventninger den
har til selskapenes styrer basert på dette.
Det er tre hovedmålgrupper for en slik
publikasjon: hel- og deleide selskaper, allmennheten og kapitalmarkedene.
Dokumentet vil bli oversendt selskapene og fulgt opp i møter.
Dokumentet vil ikke erstatte informasjon, vurderinger eller forslag
mv. som Regjeringen vil måtte legge frem for Stortinget
gjennom egne fremlegg.
Dokumentet vil bli samordnet med Statens eierberetning.
Statseierskapsutvalget anbefalte at Regjeringen
legger frem årlige eierberetninger for hele det statlige
eierskapet. En slik samlet fremstilling kan gi en god oversikt over
det statlige eierskapet, og bidra til bedre offentlig innsikt og
demokratisk kontroll med måten verdiene forvaltes på.
Regjeringen deler denne vurderingen og viser til at store deler
av statens eierskap nå omhandles i en samlet årlig
eierberetning fra Nærings- og handelsdepartementet. Den årlige
eierberetningen oversendes Stortinget til orientering.
Komiteen tek til etterretning
at Regjeringa årleg vil utarbeida eit nytt dokument som
gjev uttrykk for Regjeringa sin eigarskapspolitikk. Komiteen stør dei
rammene som Regjeringa har lagt for eit slikt dokument i svarbrev
av 9. februar 2007 til næringskomiteen på spørsmål
frå Høgre og Kristeleg Folkeparti (lagt ved innstillinga):
"Dette nye dokumentet vil beskrive mål for
statens eierskap, generelt og for de enkelte selskap - slik dette er
formulert i dokumenter som Stortinget har sluttet seg til. Videre
vil vi omtale organiseringen av eierskapsforvaltningen og sentrale
lover og prinsipper som statens eierskapsforvaltning må forholde
seg til. Det blir redegjort for sentrale hensyn som staten legger
vekt på i sin eierskapsforvaltning utover de rent økonomiske
krav og forventninger. Dette gjelder forhold som etikk, mangfold
i ledelse og styrer, miljøhensyn, evne til å håndtere
omstillinger godt osv. Staten har et langsiktig perspektiv på sitt
eierskap, og en god ivaretakelse av slike forhold vil styrke selskapenes
langsiktige utviklingsevne. I eierskapsmeldingen har vi
behandlet dette grundig, og det er dette som vil ligge til grunn
for omtalen i dokumentet."
Komiteen stør intensjonen
om å auka innsynet i staten sin eigarskapspolitikk.
Samstundes legg medlemene
i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre til grunn at innhaldet i eigarskapsmeldinga
vil vera godt kjent for både kapitalmarknaden, dei einskilde
verksemdene og for den del av befolkninga som har interesse for
eigarskapspolitikken. Ei rein repetisjon av innhaldet
i eigarskapsmeldinga i det årlege dokumentet vil ha avgrensa
nytte. Desse medlemene ber Regjeringa arbeida vidare med
ei utforming av eit slikt dokument som, innan dei rammene som er
vist til, faktisk gjev auka nytte for kapitalmarknaden, selskapa
og befolkninga, og som kan forsvara den offentlege ressursbruken
som vil gå med til å utarbeida eit slikt dokument.
Disse medlemmer understreker
at det nye dokumentet som skal uttrykke eierskapspolitikken må være
i samsvar med aksjeloven og de nasjonale retningslinjer for godt
eierskap. Disse medlemmer legger til grunn at dokumentet
ikke åpner for signaler som sår tvil om dette,
knyttet til enkeltsaker og strategiske vurderinger som hører
inn under styrenes ansvar for forretningsmessige beslutninger.
Forretningsmessige selskaper bør, når
ikke særlige hensyn taler imot det, forvaltes av Nærings-
og handelsdepartementet. Regjeringen vil i denne sammenheng peke
på at det ikke er praksis for forretningsmessig samordning
av statlige selskaper, men at det tvert imot er praksis for at de
konkurrerer mot hverandre i den grad de opererer i samme marked.
Dersom eierstyring ikke lenger behøver å bli
brukt sammen med regulatoriske instrumenter for å oppnå sektorpolitiske
mål, vil ansvaret for forvaltningen av eierskapet bli vurdert
endret. Selskaper med sektorpolitiske mål bør
være tilknyttet det departement som har det sektorpolitiske
ansvaret.
Det er viktig med et interdepartementalt samarbeid
i eierskapsspørsmål slik at departementsfellesskapets eierkompetanse
utnyttes best mulig.
I et lite antall selskaper forvaltes statens
aksjer eller andeler av flere departementer. Regjeringen vil gå inn for
at statens aksjer eller andeler i det samme selskapet forvaltes
i ett departement.
Det finnes en del eksempler på at statlige
forvaltningsetater eier virksomheter som er organisert i selskapsform.
Dersom dette er virksomheter med forretningsmessig formål,
og ikke rene driftsselskaper, bør det vurderes å legge
eierskapet direkte under det ansvarlige departement eller til Nærings-
og handelsdepartementet. Dette vil sikre en større grad
av politisk styring og kontroll. I enkelte tilfeller kan likevel
slik organisering være hensiktsmessig når den
samtidig støtter opp om sektorpolitikken.
Regjeringen mener at det ikke er riktig, som
alternativ til dagens departementstilknytning, å etablere
holdingselskap for å forvalte den norske stats eierandeler. Viktige
eierskapssaker er av en slik karakter at de krever behandling i
et politisk organ. Et særskilt forvaltnings-/holdingselskap
ville kunne medført dobbeltbehandling og uklarhet med hensyn
til ansvar. Regjeringen er enig med utvalget i at eierandeler hvor nasjonal
forankring er en del av statens mål, eller selskaper hvor
eierskapet er begrunnet i spesifikt definerte mål, ikke
bør legges inn i holdingselskap. Det må uansett
regnes med at vesentlige endringer i statens eierandeler i disse
selskapene vil kreve politisk behandling. Et holdingselskap kan
derfor antas å virke som et ekstra kompliserende og forsinkende
ledd i saksbehandlingsprosessen.
Dagens departementstilknytning sikrer åpenhet
om eierskapet og ivaretar demokratiske kontrollhensyn. Etter Regjeringens
oppfatning bør det bygges videre på den linje
og praksis som er lagt gjennom en årrekke, for å gjøre
beslutningsprosessen mer effektiv og tillitskapende. Dersom målene
med eierskapet er tydelige og forvaltningen er basert på et
effektivt og fleksibelt beslutningssystem, er det grunn til å tro
at sakene vil kunne håndteres like godt innenfor som utenfor
dagens departementsorganisering.
Komiteen syner til Regjeringa
si grunngjeving for at eigarskapsansvaret for eit nytt fusjonert
selskap av Statoil og Norsk Hydro si olje- og gassverksemd må leggjast
til Olje- og energidepartementet, jf. svar datert 9. februar
2007 til næringskomiteen på spørsmål
frå komiteen ved Kristeleg Folkeparti sin fraksjon. Av omsyn
til ei vidareføring av gjeldande avsetningsordning tek komiteen denne
organiseringa til orientering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er særs
positiv til opprettinga av eigarskapsavdelinga i Nærings-
og handelsdepartementet. Dette har vore med på å sikre
ytterlegare profesjonalisering av det statlege eigarskapet. Fleirtalet stør òg
at regjeringa Stoltenberg II fører vidare prinsippet som
regjeringa Bondevik II beslutta etter at tidlegare regjeringar starta
arbeidet, om at eigarskapsansvaret for verksemder som ikkje har
særskilde sektorpolitiske oppgåver, skal samlast
i Nærings- og handelsdepartementet, dersom ikkje andre
særskilde forhold tilseier noko anna.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en profesjonalisering av det statlige eierskapet
og for å finne en løsning som både sikrer
et nasjonalt eierskap av strategisk viktige selskaper, reduserer
det direkte statlige eierskapet samt styrker kapitaltilgangen til
norsk næringsliv. En løsning kan, etter disse
medlemmers oppfatning, være å overføre
statlige aksjer til forvaltning i ulike enheter som flere strukturfond.
En slik organisering av eierskapet vil sørge for et nødvendig
skille mellom politikk og profesjonell eierskapsforvaltning.
Etter Grunnloven § 19 er det
Kongen (regjeringen) som forvalter statens eiendom, herunder aksjer.
Det faller ikke inn under statsrådens myndighet etter Grunnloven § 19 å kunne
kjøpe eller selge aksjer i selskaper med statlig eierandel.
Dette må ha sitt grunnlag i særskilt fullmakt
fra Stortinget. Stortinget har selv ved behandlingen av Dokument
nr. 7 (1972-1973) i Innst. S. nr. 277 (1976-1977) lagt til grunn
at Stortinget har den reelle avgjørelsen når det
gjelder beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens engasjement
i selskaper hvor staten er eneaksjonær. Det er lagt til
grunn at praksisen beskrevet i Innst. S. nr. 277 (1976-1977) også gjelder
for deleide selskaper.
Regjeringen har i dag følgende forhåndsfullmakter fra
Stortinget som ikke er fullt utnyttet: Cermaq ASA (ned til 34 prosent),
Norsk Hydro ASA (opp til 51 prosent) og Telenor ASA (nedsalg til
51 prosent og ned til 34 prosent ved en fusjon-/oppkjøpstransaksjon
der selskapets aksjer blir brukt som oppgjørs- eller byttemiddel).
I tillegg har Regjeringen fullmakt til å redusere statens
eierandel i Statoil til 66,67 prosent. I forbindelse med fisjonen
av Norsk Hydro ASA ble det truffet vedtak om at statens eierandel
i Yara International ASA skal være minimum 33,4 prosent.
Disse fullmaktene ble gitt etter konkrete saksfremlegg, og ikke
som del av et generelt opplegg.
Regjeringen vil i senere fremlegg for Stortinget
foreslå at Stortinget trekker tilbake eksisterende fullmakter, gitt
i tidligere stortingsperioder, til å redusere statens eierandel
gjennom salg av aksjer. Adgangen til å kunne foreta industrielle
løsninger innenfor fullmaktenes rammer videreføres.
Regjeringen har etter en helhetlig vurdering
kommet til at den ikke vil foreslå et fullmaktssystem slik
statseierskapsutvalget har anbefalt. Dagens praksis innebærer
at selskapssaker kan behandles tilstrekkelig hurtig, også når
det er nødvendig å forelegge saken for Stortinget.
Regjeringen vil derfor behandle slike saker enkeltvis, i tråd
med tidligere praksis.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds
med at Regjeringa vil be Stortinget trekkja attende dei salsfullmaktene
som er gjevne, og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at staten har et betydelig
direkte eierskap i næringslivet. Disse medlemmer mener
at et statlig eierskap ikke er et mål i seg selv, men bør
ha en klar begrunnelse knyttet til det enkelte selskap, næringens
behov eller andre nasjonale forhold. Disse medlemmer mener
at det vil skape ryddigere forhold i skillet mellom myndighetsrolle
og eierrolle dersom det private eierskapet øker som andel
på bekostning av det statlige eierskapet.
Disse medlemmer mener at det
i mange tilfeller kan være positivt både for det
enkelte selskap og for næringen selskapet opererer i at
staten reduserer sin eierandel når tiden er moden for det. Disse
medlemmer stiller seg undrende til den dogmatiske tilnærmingen
til statlig eierskap som Regjeringen legger opp til. Det er vanskelig å se
det prinsipielle eller praktiske grunnlaget for at statens eierposter
skal låses akkurat på dagens nivå. Disse
medlemmer mener at dette ikke er en god eierskapspolitikk
i et lengre tidsperspektiv.
Disse medlemmer vil foreslå salgsfullmakter
i selskaper hvor det etter disse medlemmers oppfatning
i et kort til mellomlangt perspektiv kan være riktig med
en reduksjon i statens eierskap. Disse medlemmer vil
understreke at endringer i eierskap er langsiktige beslutninger
som må gjennomføres med utgangspunkt i selskapenes
behov, næringen selskapet opererer i og statens økonomiske
interesser som eier.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti tek til orientering at Regjeringa
vil be Stortinget trekkja attende dei salsfullmaktene som er gjevne,
men kan ikkje sjå at ei slik innskrenking av handlingsrom
gagnar det statlege eigarskapet.
Medlemene i komiteen fra Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at dei salsfullmaktene
som er unytta gjev Regjeringa høve til, men ikkje plikt
til, å gjennomføra endringar i den statlege eigardelen
innan rammene gjevne i fullmaktene. Disse medlemene viser òg
til statseigarskaputvalet sin argumentasjon for fordelar ved at
Regjeringa kan ha generelle fullmakter. Den statlege eigardelen bør
følgje av føremålet for det statlege
eigarskapet, og bør soleis kunne vera open for vurdering
over tid.
Regjeringen uttalte i Soria Moria-erklæringen
at offentlige selskaper skal sikres forutsigbar utbyttepolitikk.
Statseierskapsutvalgets forslag var å innføre aksjelovens
normalregler for utbyttebeslutninger i statsaksjeselskap og statsforetak.
Regjeringen vil føre en forutsigbar utbyttepolitikk i de
heleide selskapene. Dette ivaretas gjennom at staten for hvert enkelt
selskap utformer langsiktige utbytteforventninger for en periode
på 3-5 år. Regjeringen mener at dette vil gi styrene
i de enkelte selskapene den forutsigbarhet som trengs for å planlegge
virksomheten, og ser det derfor ikke som nødvendig å innføre
aksjelovens normalordning for statsaksjeselskap og statsforetak.
Staten har i noen år hatt avtaler med
enkelte børsnoterte selskaper med statlig eierandel om
proporsjonal sletting av statens aksjer i forbindelse med selskapenes tilbakekjøpsprogram.
Dette innebærer at når selskapene har kjøpt
tilbake og slettet egne aksjer har staten innløst et proporsjonalt
antall aksjer mot avtalt kontantvederlag, slik at statens eierandel
ikke er blitt endret. Disse sakene er således ikke forelagt
Stortinget på forhånd.
Tilbakekjøp av egne aksjer ses som
en effektiv måte å tilpasse selskapets egenkapital
til selskapets behov, og vurderes positivt i aksjemarkedet.
Regjeringen mener at børsnoterte selskaper
med statlig eierandel bør ha tilsvarende mulighet som andre
selskaper til å benytte tilbakekjøp av aksjer
som supplement til den ordinære utbyttepolitikken. Om det
er aktuelt for staten å delta i en slik ordning bør
imidlertid vurderes konkret i den enkelte sak.
Komiteen viser til framlegget
frå Statseigarskaputvalet om å innføra
aksjelova sine normalreglar for utbyttevedtak i statsføretak
og statsaksjeselskap.
Komiteen er samd med Regjeringa
i at selskap med statleg eigarskap må ha ein forutsigbar
utbyttepolitikk.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, stør
framlegget om å utforma langsiktige utbytteforventningar
på 3-5 års sikt.
Fleirtalet stør Regjeringa
si vurdering av at å utforma langsiktige utbytteforventningar
til desse selskapa gjev ein tilstrekkeleg plattform for langsiktig planlegging
frå selskapa si side, slik at dette framlegget frå utvalet
ikkje vert fylgt opp. Dette føreset at rammene for utbytteforventningane
ikkje vert vidare enn at det tek vare på omsynet til god
langsiktig planlegging frå selskapa sine styre. I det einskilde
budsjettår kan likevel det faktiske framlegget om utbytte
vera utanfor ramma.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre legg difor til grunn at
om Regjeringa i det årlege budsjettdokumentet gjer framlegg
om eit utbytte som både avvik frå styret sitt
eige framlegg og som avvik klårt frå midtpunktet
i ramma for utbytteforventningar, grunngjev samstundes Regjeringa
sitt framlegg og vurderer korleis dette kan påverka selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at aksjelovens normalregler også skal gjelde for heleide
statlige selskaper. Selskapenes utbetalinger av utbytte til staten
må være forenlig med selskapenes langsiktige strategier
og ikke være uforutsigbare slik at videreutvikling undergraves. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til den skiftende utbyttepolitikken Statkraft
har blitt til del og til Dokument nr. 8:25 (2004-2005), forslag
fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Øystein Hedstrøm
og Odd Roger Enoksen om lov om endring i lov 30. august
1991 nr. 71 om statsforetak, som omhandlet en mer forutsigbar utbyttepolitikk
for dette selskapet.
Statseierskapsutvalget har gitt en anbefaling
om hvordan staten kan dele inn sitt eierskap avhengig av målene
med eierskapet. Den målkategorisering som statseierskapsutvalget
anvender er etter Regjeringens oppfatning en hensiktsmessig tilnærmingsmåte
til dette. Selskapsgjennomgangen i kapittel 8 i meldingen er lagt
opp etter den inndelingen som er anbefalt av statseierskapsutvalget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at nedsalg/salg av statens eierinteresser skjer
over tid og at hensynet til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg
gjøres på en slik måte at markedet ikke
påvirkes negativt.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 9 |
Argentum Fondsinvesteringer AS er et investeringsselskap
som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte investeringsfond
for aktivt eierskap, såkalte Private Equity-fond. Regjeringen
vil gjennom eierskapet i Argentum legge til rette for at næringslivet
har langsiktig tilgang på eierkapital på markedsmessige
vilkår for selskaper i en utviklingsfase. Gjennom fond-i-fond-investeringer
bidrar Argentum til et godt samspill mellom privat og statlig kapital
og til videreutvikling og profesjonalisering av venturekapitalbransjen.
Regjeringen vil beholde 100 prosent eierskap i Argentum.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Argentum Fondsinvesteringer
AS til orientering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, peikar på at
det statlege eigarskapet i Argentum Fondsinvesteringer vert grunna
i manglande utvikling av Private Equity-marknaden i Noreg, både når
det gjeld kapital og kompetanse. Samstundes er det klårt
at denne marknaden er under kraftig utvikling i Noreg.
Fleirtalet peikar òg
på dei andre verkemidla som staten har for innovasjon og
nyskaping i næringslivet, og meiner at Argentum Fondsinvesteringer
fyller ut dette verkemiddelapparatet på ein god måte.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre,
viser til at Regjeringa i eigarskapsmeldinga varslar at den vil
følgje kapitalsituasjonen for Argentum, og gjere ei nærmare
evaluering, før den eventuelt kjem tilbake til Stortinget
med spørsmål om ny kapitaltilførsel. Dette
fleirtalet støttar dette.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre oppmoder
Regjeringa om å vurdera over tid om vilkåra for
fullt statleg eigarskap i Argentum Fondsinvesteringer AS er uforandra.
Ut frå det påpeika behovet
for både kompetanse og kapital til den unoterte marknaden
oppmodar desse medlemene Regjeringa om å vurdera
ei auka allokering til Argentum i samband med denne gjennomgangen.
Desse medlemene oppmodar òg
om at det vert vurdert om Argentum kan spela ei rolle i samband
med opprettinga av eit nytt marint fond.
Stiftelsesår: | 2005 |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Samferdselsdepartementet) |
Antall ansatte: | 245 |
Baneservice AS er etablert som et ledd i arbeidet
med å effektivisere jernbanesektoren i Norge. Parallelt
med vedtaket om utskillelse av Baneservice fra Jernbaneverket ble
det vedtatt en plan for økt konkurranseutsetting
av Jernbaneverkets produksjons- og servicetjenester. Regjeringen
er svært kritisk til måten konkurranseutsettingen
og nedbemanningen i Jernbaneverket ble foretatt på. Regjeringen
mener likevel det er ønskelig å bidra til et velfungerende
marked, og formålet med eierskapet er å legge
til rette for at Baneservice blir et bedriftsøkonomisk
lønnsomt selskap, som opererer i konkurranse med andre
aktører. Eierskapet vil bli vurdert når det er
utviklet et vel fungerende marked for disse tjenestene.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Baneservice AS
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Baneservice tilbyr
entreprenørtjenester innenfor vedlikehold og nyanlegg av
jernbane hovedsakelig for Jernbaneverket. Baneservice tilbyr også jernbanerelaterte
tjenester til private sporeiere og til trikk og T-bane. Baneservices utfordringer
er å vinne anbudskonkurranser som lyses ut av Jernbaneverket,
i konkurranse med andre selskaper.
Disse medlemmer mener at det
er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller
som bestiller og utfører av tjenester, og viser dessuten
til at selskapet opererer i et marked hvor det er private aktører.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avhende eierskapet i Baneservice AS."
Stiftelsesår: | 1962 |
Statens eierandel: | 15 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 94 |
De norske forretningsbankene etablerte Eksportfinans
som sitt spesialinstitutt for langsiktig finansiering og eksportkreditter.
Konsernet har som formål å drive finansieringsvirksomhet
for eksportnæringene, og gjennom datterselskapet Kommunekreditt
Norge AS å yte langsiktige lån til kommuner og
fylkeskommuner.
Formålet med statens eierskap i Eksportfinans
ASA er å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktige vilkår
sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter. Stabil nasjonal
tilknytning kan være en faktor som påvirker ratingen
til selskapet. Et statlig deleierskap bidrar til å opprettholde
norsk forankring av et viktig kompetansemiljø, og til at
også små og mellomstore bedrifter har tilbud om
konkurransedyktig eksportfinansiering. Regjeringen vil beholde dagens
eierandel.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Eksportfinans
ASA til orientering. Komiteen tar òg til
orientering at Regjeringa meiner at ein 15 pst. statleg eigardel
er nødvendig for at små og mellomstore bedrifter
mottek ei konkurransedyktig eksportfinansiering.
Komiteen viser til at Eksportfinans
ASA sitt datterselskap Kommunekreditt er ein viktig långjevar
til kommunesektoren, slik som òg det statleg majoritetseigde
selskapet Kommunalbanken AS er. Komiteen viser òg
til at Regjeringa heilt eller delvis har motivert eigarskapet i
både Eksportfinans og Kommunalbanken med ynskje om å medverka
til effektiv konkurranse om å tilby kommunesektoren gode
lånevilkår kombinert med krav til forretningsmessig
avkastning på innskotskapital. Komiteen legg
til grunn at dei sektorpolitiske og finansielle motiva vert lagt
same vekt på i utøvinga av det statlege
eigarskapet i begge selskapa, uavhengig av at dei er gruppert i
to ulike kategoriar.
Stiftelsesår: | 2000 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 128 |
Entra Eiendoms hovedformål er å dekke
statlige behov for lokaler. Gjennom etableringen av Entra ønsket
staten å sikre en mer effektiv utvikling og forvaltning
av statens eiendommer som lå i konkurranseutsatte markeder.
Selskapet har sin kjernekompetanse rettet mot offentlig sektor.
Statlige kunder vil av den grunn være en høyt
prioritert målgruppe for Entra.
Ordinære kontorlokaler utgjør
den vesentligste andelen av Entras utleide lokaler (88 prosent).
Undervisningslokaler utgjør omlag 10 prosent av arealet
som er utleid. Statlig eierskap sikrer avkastning og inntekter for
fellesskapet og bidrar til en god industriutvikling i Entra Eiendom.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap
i Entra eiendom AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
det inntrykk at styret og den administrative ledelse av Entra Eiendom
AS over tid bevisst har laget endringer i selskapets strategi uten å legge
et forslag om slik endring frem for generalforsamlingen til prinsipiell
godkjennelse. Disse medlemmer finner det kritikkverdig
at ulike statsråder ikke fanget opp denne endring og enten
stoppet den ved generalforsamlingsvedtak, eller fremmet en sak til
Stortinget med anmodning om godkjennelse av den strategi som var trukket
opp ved Stortingets behandling av etableringen av Entra Eiendom
AS.
Disse medlemmer ser at dagens
Entra Eiendom AS og deres forretningsmønster er godt egnet
til å drive sine forretninger i konkurranse på det åpne
marked, men da er begrunnelsen for at selskapet skal være heleiet
av staten også borte. Slik disse medlemmer ser
det bør derfor selskapet enten delprivatiseres og børsnoteres,
eller bli underlagt de begrensninger som lå i den strategi
og begrensning på deltagelse i det ordinære private
og forretningsmessige eiendomsmarked.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn
både et prinsipalt og et subsidiært forslag i
tråd med dette:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å børsnotere Entra Eiendom AS ved salg av
aksjer eller ved en aksjeemisjon slik at statens eierandel kan reduseres
til minimum 34 pst."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom
vedtak i generalforsamlingen i Entra Eiendom AS om å følge
en strategi som skal være å holde selskapets utleie
av eiendommer til statlige myndigheter på minimum 92 pst. av
den totale eiendomsportefølje."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at det ikke er en offentlig oppgave å drive
eiendomsutvikling og utleie av kontorlokaler. Entra Eiendoms virksomhet
er konkurranseutsatt og drives på forretningsmessige prinsipper.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget gjev Regjeringa fullmakt
til eit nedsalg av staten sine eigarinteresser i Entra Eiendom AS
til 0 pst."
Stiftelsesår: | 1992 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 261 |
Flytoget AS driver høyhastighetstog
mellom Asker og Oslo Lufthavn. Oppgaven til Flytoget er å bidra
til en høy kollektivandel av reisende til og fra Oslo Lufthavn
Gardermoen. Dette gir både samfunnsøkonomiske
og miljømessige gevinster. Regjeringen mener langsiktig
statlig eierskap i Flytoget tilrettelegger for en god forretningsmessig
utvikling av selskapet og en høy kollektivandel. Eierskapet
vil også sikre avkastning og inntekter for fellesskapet.
Regjeringen vil ikke legge opp til endringer i eierskapet for Flytoget.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Flytoget
AS til orientering. Fleirtalet tar òg til
orientering at Regjeringa meiner at 100 pst. statleg eigardel er
nødvendig for å oppnå ein høg
kollektivdel til/frå hovudflyplassen og ein god
forretningsmessig utvikling i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Flytoget AS’ virksomhet
er basert på å frakte reisende til og fra Oslo
Lufthavn. I 2004 og 2005 hadde Oslo Lufthavn en vekst på henholdsvis
11,8 og 7,2 pst., mens Flytoget AS opplevde en årlig passasjervekst
på henholdsvis 7,1 pst. og 6,1 pst. Disse medlemmer er
av den oppfatning at flytoget i likhet med andre jernbanestrekninger
bør konkurranseutsettes slik at det blir fri konkurranse
på transport av passasjerer på strekningen. Disse
medlemmer mener at det statlige eierskapet i Flytoget AS ikke
lenger har noe formål, og at det derfor bør avvikles og
at strekningen konkurranseutsettes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avvikle statens eierskap i Flytoget AS."
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 2 860 |
Mesta AS ble skilt ut som et statsaksjeselskap
fra Statens vegvesen 1. januar 2003. Selskapet er det største
norske entreprenørselskapet innen drift og vedlikehold
av veg. Mesta vil i tiden fremover fortsatt være et selskap
i endring og omstilling. Selskapet opererer i en bransje som er
preget av overkapasitet, sterk konkurranse og lav inntjeningsgrad.
Regjeringen vil vurdere den langsiktige utbyttepolitikken overfor
Mesta etter at selskapets kapitalisering er nærmere gjennomgått,
og komme tilbake til dette i et senere fremlegg til Stortinget.
Etableringen av Mesta AS innebar et klart organisatorisk
skille mellom myndighetsoppgavene til Statens vegvesen og produksjonsvirksomheten.
Samtidig ble det åpnet for bredere konkurranse om drift
og vedlikehold av vegnettet i Norge. Staten ønsker gjennom
sitt eierskap i Mesta AS å bidra til å utvikle
selskapet til en effektiv aktør i markedet for vegproduksjon
og vedlikehold. Regjeringen anser det ikke som aktuelt med endringer
i eierskapet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Mesta AS
til orientering. Fleirtalet tar òg til orientering
at Regjeringa ynskjer 100 pst. statleg eigardel for ei vidare utvikling
av selskapet som ein effektiv aktør i marknaden for vegproduksjon
og vedlikehald.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Mesta AS er et entreprenørselskap i ordinær
kommersiell virksomhet hvor en rekke store og små tilbydere
finnes. Det er etter disse medlemmers mening svært
få, om noen, grunner til at staten skal eie et entreprenørselskap
som er i konkurranse med private selskaper. Disse medlemmer er
opptatt av at det er sterk konkurranse mellom private tilbydere
i dette markedet og vil ivareta Mesta AS som selskap, men børsnotert
og eiet av private.
Derfor fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å børsnotere Mesta AS for deretter å selge
seg ut av selskapet."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Mesta etter omstillingen av Statens vegvesen driver etter
forretningsmessige prinsipper i konkurranse med andre aktører
i samme bransje. Disse medlemmer mener at begrunnelsen
for et fortsatt 100 pst. statlig eierskap er svak, samtidig som
det vil være positivt for utviklingen av Mesta dersom det
kom inn flere kompetente industrielle eller finansielle eiere i
selskapet. Det vil også kunne bedre konkurranseforholdene
i næringen dersom staten ikke har en så sterk
tilknytning til et enkelt selskap. Det er viktig å sikre
god konkurranse i markedet for vegproduksjon og vedlikehold.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg av statens eierinteresser i Mesta AS til 34 pst."
Stiftelsesår: | 1946 |
Statens eierandel: | 14,3 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 32 362, hvorav 2 839 i
SAS Braathens |
SAS er Skandinavias ledende flyselskap, og har
som hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikk
med utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa. Konsernet engasjerer
seg også i flyrelatert virksomhet forutsatt at dette øker
selskapets markedsverdi. Staten eier 14,3 prosent av aksjene i SAS. Sammen
med den svenske og danske stat utgjør statens eierskap
en offentlig eid aksjemajoritet i selskapet. Dette sikrer at strategiske
beslutninger skjer i Skandinavia. Svenske, danske og norske myndigheter
har tradisjonelt lagt vekt på å opptre samordnet
i forbindelse med viktige eierbeslutninger i selskapet. Regjeringen legger
til grunn at den norske stat også i fremtiden bør opptre
koordinert med den danske og svenske stat i viktige eierbeslutninger
i selskapet. Regjeringen har i dag ingen planer om å endre
sin eierandel i SAS AB.
Komiteen viser til at morselskapene
til SAS ble grunnlagt i årene 1918 (Det Danske Luftfartsselskap A/S),
1924 (AB Aerotransport) og 1927 (Det Norske Luftfartsselskap A/S).
Disse tre selskapene dannet SAS i 1946 på bakgrunn av en
avtale om å fortsette virksomheten i form av et konsortium.
Frem til 2001 var SAS-Konsortiet eid av de tre morselskapene SAS Norge
ASA (2/7), SAS Danmark A/S (2/7) og SAS Sverige
AB (3/7). I 2001 ble eierstrukturen i SAS endret gjennom
etablering av en felles aksje. Den danske, norske og svenske stat
eier respektive 14,3 pst., 14,3 pst. og 21,4 pst. av aksjene i SAS
AB. De øvrige aksjene eies av private.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i SAS AB til
orientering.
Fleirtalet er samd med Regjeringa
si vurdering av at det er viktig å opptre koordinert med
den danske og svenske stat om viktige eigaravgjerder, og at det
ikkje er noko som tilseier at den norske statlege eigardelen trengs å endrast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det har vært mye uro i selskapet det siste året.
Selskapet er også under press fra mange konkurrenter nasjonalt
og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at den
svenske regjeringen har planer om salg. Disse medlemmer mener
det ikke er noen grunn for at staten skal være deleier
i et flyselskap og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å selge aksjene i SAS AB."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det norske eierskapet i SAS AB er
historisk betinget og til at norske myndigheters viktigste prioritering
i innenriks luftfart blant annet er å sikre god konkurranse,
et godt tilbud og lave priser. Disse medlemmer mener
at det ikke er grunnlag for å øke eller videreføre
dagens eierandel i SAS AB dersom danske og svenske myndigheter avvikler
sitt eierskap.
Stiftelsesår: | 2000 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 0 |
Venturefondet har ingen egen drift, men forvalter investeringer
i distriktsfond hvor øvrige aksjonærer i stor
utstrekning er regionale aktører. Selskapet er i en avviklingsfase,
som startet mens det var eiet av SND Invest. Antall gjenværende
investeringer er redusert til to fond med eierandeler på 37,9
prosent i Trøndelag Vekst AS og 5 prosent i Sikon Øst
ASA. Regjeringen vil videreføre den avviklingen av fondet
som har pågått de siste 5 årene. Kapitalen
vil bli tilbakeført til statskassen så snart engasjementene
i fondet er avviklet.
Komiteen tek gjennomgangen av
eigarskapet i Venturefondet AS til orientering.
Stiftet: | 1994 |
Statens eierandel: | 43,54 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 3 681, hvorav 445 ansatte
i Norge |
Cermaq er, gjennom sine datterselskap i Mainstream-gruppen,
verdens nest største produsent av rød oppdrettsfisk.
Gjennom EWOS-gruppen er Cermaq en av verdens ledende produsenter
av fiskefôr til rød oppdrettsfisk. Cermaq ble
introdusert på Oslo Børs i oktober 2005. Statens
eierskap etter børsintroduksjonen ble redusert fra 79,38
prosent til 43,54 prosent.
Et viktig datterselskap til EWOS er EWOS Innovation
AS som driver med FoU.
I vedtektene står det at selskapet
skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin
sektor og i fiskeoppdrettsnæringen. Statens formål
med sitt eierskap i Cermaq er å forankre et nasjonalt eierskap
i en fremtidsrettet havbruksnæring. Stortinget har vedtatt
at selskapets hovedkontor skal ligge i Norge, jf. St.prp. nr. 4 (2000-2001),
jf. Innst.S. nr. 27 (2000-2001). Staten som eier har som mål
at Cermaq skal være en vesentlig aktør i utviklingen
av oppdrettsnæringen i Norge. Regjeringen har ingen planer
om å selge aksjer i selskapet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap
i Cermaq ASA til orientering. Fleirtalet meiner at
både nasjonal forankring av hovudkontoret til Cermaq og vidare
utvikling av oppdrettsnæringa i Noreg er strategisk viktig.
Eigarskapet må utformast etter desse måla.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Cermaq ASA ble introdusert
på Oslo Børs i oktober 2005. Statens eierskap
etter børsintroduksjonen ble redusert fra 79,38 pst. til
43,54 pst.
Disse medlemmer viser til at
av fjorårets 35,6 mrd. kroner i eksportinntekter fra fiskerinæringen, utgjorde
for første gang verdien av produkter fra akvakulturen mer
enn halvparten. De siste årene har norsk fiskeri-/oppdrettsnæring
vært i en rivende utvikling, og disse medlemmer er
av den oppfatning at oppdrettsnæringen nå er kommet
i en mer moden fase og viser til at det nå er flere store
aktører i næringen.
Disse medlemmer viser til at
staten har en betydelig eierandel i Cermaq ASA, og samtidig er den
som gir konsesjoner for oppdrettvirksomhet. Cermaq ASA er i direkte
konkurranse med mange andre selskaper i Norge.
Disse medlemmer mener det er
viktig at norske myndigheter fremstår som uavhengig forvalter
av næringens rammevilkår og at det ikke kan reises
anklager fra konkurrentland om subsidiering eller spesialbehandling
av enkeltaktører.
Disse medlemmer mener staten
skal avvikle sitt eierskap i Cermaq ASA, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til salg av aksjene i Cermaq ASA."
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti syner til at Stortinget tidlegare har gjeve Regjeringa
fullmakt til å redusera eigardelen i Cermaq frå 43,5
pst. til 34 pst. Denne medlemen kan ikkje sjå noko
behov for å annulera denne salsfullmakta, slik Regjeringa
har varsla at den vil gjera framlegg om.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 34 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 11 831, hvorav 9 608 i
Norge |
DnB NOR er Norges største finanskonsern
og er resultatet av fusjonen mellom DnB Holding og Gjensidige NOR
i 2003. Målt i markedsverdi er DnB NOR blant de største
finanskonsernene i Norden. Formålet med statens eierskap
i DnB NOR ASA er å sikre at konsernet har hovedkontor i
Norge, og at selskapet skal være en partner for norske
selskaper innenlands og på eksportmarkedet. Dette gir næringslivet
tilgang til et stort norskbasert finanskonsern med høy
kompetanse. Regjeringen vil opprettholde eierandelen på 34
prosent i DnB NOR slik Stortinget forutsatte i Innst. S. nr. 212 (2002-2003).
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i DnB NOR ASA
til orientering. Komiteen meiner at det må vera
uaktuelt for staten å redusere eigardelen under 34 pst.,
slik Stortinget la til grunn i Innst. S. nr. 212 (2002-2003).
Stiftelsesår: | 1987 |
Statens eierandel: | 50,001 prosent (Nærings-
og handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 3 372 |
Kongsberg Gruppen ASA er et internasjonalt teknologikonsern
med hovedkontor på Kongsberg og med virksomhet i en rekke
land rundt om i verden. Selskapets aksjer er notert på Oslo
Børs, og staten har en eierandel på 50 prosent.
Private aksjonærer og institusjonelle investorer eier resten
av aksjene. Markeder utenfor Norge utgjør en stadig større
og viktigere del av virksomhetens forretningsmiljø.
Kongsbergkonsernet har to hovedforretningsområder:
Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace.
Kongsberg Gruppen ASA representerer et viktig
og sentralt kompetansemiljø knyttet til avansert maritim elektronikk
og forsvarsteknologi. Staten er som største aksjonær
opptatt av å videreutvikle norsk kunnskapsindustri, og å sikre
en norsk forankring av selskapet med utgangspunkt i miljøet
som er bygget opp på Kongsberg. Staten vil gjennom dette
sikre og videreutvikle de økonomiske verdiene i konsernet
og oppnå avkastning på investert kapital.
Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Kongsberg
Gruppen ASA.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Kongsberg Gruppen ASA til orientering. Fleirtalet stør
understrekinga av selskapet si nasjonale forankring, og betydninga
av statleg eigarskap for å sikra dette. Fleirtalet er
samd i målet om forretningsmessig avkastning og vidareutvikling
av økonomiske verdiar.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre kan ikkje sjå at det
på dette punktet er nokon forskjell på statleg
og privat eigarskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norsk Forsvarsteknologi AS
i 1995 endret navn til Kongsberg Gruppen AS. I 1997 ble det gjennomført
en kapitalutvidelse samt en rettet emisjon til selskapets ansatte.
Statens eierandel ble som følge av dette redusert til 50,001
pst. Disse medlemmer vurderer den kompetansen som
Kongsberg Gruppen sitter på som viktig i et nasjonalt perspektiv
og at det er viktig at staten opprettholder eierandeler i selskapet. Disse
medlemmer mener at et eierskap på 34 pst. er med
på å sikre at forskning og utviklingsmiljøet
blir ivaretatt og at det ikke er noen sterke grunner for at staten
fremdeles skal eie over 50 pst. av Kongsberg Gruppen. Derfor fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til nedsalg i Kongsberg Gruppen ASA til 34 pst."
Stiftelsesår: | 1998 |
Statens eierandel: | 50 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 1193 ansatte, hvorav 552
i Norge |
Nammo-konsernet er engasjert i utvikling, produksjon
og salg av ammunisjon og tilhørende aktiviteter. Norden
er et strategisk hjemmemarked, med relasjoner til den internasjonale
industrien. Nammos visjon er å være en kostnadseffektiv
og velrenommert forsvarsprodusent innen ammunisjon og missile produkter.
Nammo har flere datterselskaper, bl.a. eier
selskapet 50 pst. i Nammo NAD AS, som er et demilitariseringsselskap
som driver med miljøvennlig destruksjon av gammel og ukurant
ammunisjon.
Nammo er en sentral norsk forsvarsbedrift og
en viktig aktør knyttet til kompetansemiljøet
på Raufoss. I fremtiden vil Nammo møte store utfordringer
i en europeisk forsvarsindustri hvor det skjer mange sammenslåinger. Regjeringen
legger vekt på et langsiktig eierskap som kan bidra til å understøtte
en god industriell utvikling i konsernet og å opprettholde
hovedkontorfunksjoner og øvrig virksomhet på Raufoss.
Regjeringen vil på denne bakgrunn beholde dagens eierandel
i Nammo.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Nammo AS til
orientering. Det er viktig for arbeidsplassane på Raufoss
at staten som ein profesjonell eigar bidreg aktivt til ein god industriell utvikling
basert på langsiktig lønsemd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at de statlige selskapene i
utformingen av etiske retningslinjer blant annet skal vurdere de
hensyn som ligger til grunn for Pensjonsfondets etiske retningslinjer.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti
og Venstre viser samstundes til saka omkring Nammo AS sitt
oppkjøp av Talley Defense Systems, og understrekar betydninga
av særs høg merksemd omkring korleis etiske retningslinjer
vert fylgt opp i praksis og kommunisert til opinionen.
Stiftelsesår: | 1905 |
Statens eierandel: | 43,82 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 32 765, hvorav 11 638 i
Norge |
Norsk Hydro ASA er et ledende energi- og aluminiumsselskap
notert på Oslo Børs. Staten fikk aksjemajoriteten
i selskapet i 1971. Overtakelsen av aksjemajoriteten ble spesielt
begrunnet ut fra oljepolitiske perspektiver. De øvrige
eierinteresser er spredt på et stort antall private aksjonærer
i Norge, Europa og USA. Etter at staten i mange år hadde
51 prosent av aksjene i selskapet ble andelen redusert til 43,82
prosent i 1999. Dette var en følge av en kapitalutvidelse som
Hydro foretok som ledd i å overta Saga Petroleum ASA. I
2004 skilte Norsk Hydro ASA ut mineralgjødselvirksomheten
i et eget børsnotert selskap, Yara International ASA. Statens
eierandel i Norsk Hydro ASA ble ikke endret som følge av
utskillelsen av Yara.
Norsk Hydro ASA er Norges største industriselskap og
en sentral aktør innenfor norsk olje- og gassutvinning.
Regjeringen mener staten bør ha en høy eierandel i
Norsk Hydro ASA for å sikre industriell kompetanse, videreforedling,
arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Det
er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Regjeringen vil opprettholde
eierandelen i Norsk Hydro ASA.
Komiteen viser til at Norsk Hydro
ASA har lange tradisjonar som forvaltar av norske naturressursar
og viktig industriverksemd i landet vårt. Selskapet har gjeve
viktige bidrag til forsking og utvikling, og vore ei stor eksportbedrift.
I dag er Norsk Hydro ASA eit leiande energi- og aluminiumsselskap.
Komiteen meiner at det er viktig å oppretthalda hovudkontorfunksjonar
og forskings- og utviklingsoppgåver i Noreg.
Komiteen merkar seg at Regjeringa
vil oppretthalda eigardelen i Norsk Hydro ASA.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Norsk Hydro
ASA til orientering.
Fleirtalet er samd i at staten
bør ha ein høg eigardel i dette selskapet for å sikra
industriell kompetanse, vidareforedling, arbeidsplassar og forvaltning
av store norske naturressursar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk Hydro ASA er Norges største industriselskap
og en sentral aktør innenfor norsk olje- og gassutvinning
og aluminium. Disse medlemmer mener staten bør
ha en høy eierandel i Norsk Hydro ASA for å sikre
industriell kompetanse, videreforedling, arbeidsplasser og forvaltning
av store norske naturressurser. Det er også viktig å opprettholde
hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge.
Da aksjeandelen ble reduser til 43,82 pst. i
1999 i forbindelse med Hydros oppkjøp av Saga, ble regjeringen gitt
fullmakt til å kjøpe seg tilbake til en eierandel
på 51 pst. i Norsk Hydro ASA, Fremskrittspartiet stemte imot.
Det vises til Stortingets vedtak av 17. juni 1999, jf.
St.prp. nr. 81 (1998-1999) og Innst. S. nr. 234 (1998-1999).
Disse medlemmer viser til at
staten i mange år hadde 51 pst. av aksjene i selskapet.
Andelen ble redusert til 43,82 pst. i 1999, noe som har vært
med å styrke selskapet. Disse medlemmer mener
et statlig nedsalg til 34 pst. vil ivareta selskapet på en
god måte mht. å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge og vil derfor fremme følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg i Norsk Hydro ASA til 34 pst."
Komiteen viser til at Norsk Hydro
ASA har underteikna ein integrasjonsavtale med Statoil ASA, og komiteen merker
seg at Regjeringa har varsla ei eiga sak til Stortinget om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at statsministeren i pressemelding den
18. desember 2006 varslet at Regjeringen vil be Stortinget
om fullmakt til å kjøpe seg opp til 67 pst. i det
fusjonerte selskapet. Disse medlemmer kan ikke se
at det er behov for en eierandel over 51 pst. for å nå målsetningene
med eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil imidlertid påpeke at Regjeringens
varslede oppkjøp i det nye sammenslåtte selskapet
ikke vil ha noen praktisk konsekvens for statens evne til å sikre
statens interesser i selskapet.
Komiteens medlem fra Venstre støtter
derfor ikke det varslede oppkjøpet.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti vil ta konkret stilling til ein eventuell kjøpsfullmakt
dersom Regjeringa kjem med framlegg om dette.
Stiftelsesår: | 1972 |
Statens eierandel: | 70,9 prosent
(Olje- og energidepartementet) |
Antall ansatte: | ca. 25 600 ansatte, hvorav
12 200 i Norge |
Statoil ASA er et integrert olje- og gasselskap
med virksomhet i 32 land. Statoil ASA er operatør for 60 prosent
av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, og den internasjonale
produksjonen er økende. Statoil er en av verdens største
oljeselgere og en betydelig selger av naturgass i det europeiske
markedet. Statoil har også betydelig industriell virksomhet.
Olje- og energidepartementet utøver
sitt eierskap basert på en felles eierskapsstrategi for
Petoro AS, SDØE og Statoil ASA som én økonomisk
enhet.
Statoil ASA ble opprettet som et helstatlig
oljeselskap i 1972. I 2001 ble det besluttet å gjennomføre
en bredere omorganisering av det statlige eierskapet til olje- og
gassforekomstene på norsk sokkel, og det ble besluttet
at Statoil ASA skulle delprivatiseres og børsnoteres i
Oslo og New York.
Regjeringen mener staten bør ha en
høy eierandel i Statoil ASA for å sikre industriell
kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Det
er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. I tillegg krever avsetningsordningen
at staten er majoritetseier i Statoil ASA. Regjeringen vil opprettholde eierandelen
i Statoil ASA.
Komiteen viser til at Statoil
ASA var eit heilstatlig olje- og gasselskap oppretta med føremål å utvinna
dei store petroleumsressursane på norsk sokkel. I 2001
vart selskapet delprivatisert etter framlegg frå regjeringa Stoltenberg
I og børsnotert i Oslo og New York. I dag er selskapet
eit integrert olje- og gasselskap med verksemd i 32 land. Komiteen merkar
seg at selskapet si internasjonale verksemd er aukande.
Komiteen meiner at det er viktig å oppretthalda hovudkontorfunksjonar
og forskings- og utviklingsoppgåver i Noreg.
Komiteen har merka seg at avsetningsordninga krev
at staten er majoritetseigar i Statoil ASA, og at Regjeringa vil
oppretthalda eigardelen i selskapet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Statoil ASA
til orientering.
Fleirtalet er samd i at staten
bør ha ein høg eigardel i Statoil ASA for å sikra
industriell kompetanse, arbeidsplassar og forvaltning av store norske
naturressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statoil ble deprivatisert og børsnotert
i Oslo og New York i 2001. Disse medlemmer viser
til den meget gode utvikling selskapet har hatt etter at selskapet
ble børsnotert, og disse medlemmer mener
den utviklingen bør fortsette for selskapet.
Disse medlemmer mener staten
bør ha en eierandel i Statoil for å sikre industriell
kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske ressurser. Der
er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Statoil
har også en svært viktig rolle overfor leverandørindustrien,
og et generelt samfunnsansvar. Disse medlemmer mener
et statlig nedsalg til 34 pst. vil ivareta selskapet på en
god måte mht. å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge og vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg i Statoil ASA til 34 pst."
Komiteen viser til at Statoil
ASA har underteikna ein integrasjonsavtale med Norsk Hydro ASA,
og komiteen merkar seg at Regjeringa har varsla ei
eiga sak til Stortinget om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) om eierskap
i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE hvor et flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre uttalte følgende:
"Flertallet mener at målet om å bygge
opp petroleumskompetanse er nådd. I dag er ikke statlig
eierskap nødvendig for å videreutvikle kompetansen.
Videre mener flertallet at de økonomiske og styringsmessige begrunnelsene
for helstatlig eierskap ikke lenger er relevante. Dels fordi et
for omfattende statlig eierskap kan redusere incentivene til økt
verdiskaping på sokkelen, og dels fordi styring av virksomheten
bedre kan sikres gjennom andre virkemidler enn helstatlig eierskap
i selskaper. Staten kan dessuten sikre sine inntekter på andre
måter enn ved eierandeler i oljeselskaper. Med mindre omfang
av direkte eierskap kan staten utføre sin oppgave som kontrollør
og regulator på en mer effektiv måte. Flertallet
viser til at all petroleum i grunnen er statens eiendom og at det
gir staten den forhandlingsposisjon den trenger for å etablere
spilleregler på kontinentalsokkelen. Dette underbygges
også av statens rolle som bærer av norsk suverenitet
på kontinentalsokkelen."
Disse medlemmer mener at disse
argumentene fortsatt er gjeldende, og at delprivatiseringen av Statoil som
flertallet på Stortinget vedtok i 2001, i hovedsak har
vært vellykket. Nærings- og handelsminister Dag Terje
Andersen bekrefter, i sitt svar på spørsmål
fra Høyre og Kristelig folkeparti datert 9. februar
2007, at delprivatiseringen av Statoil har vært positivt
for selskapet.
Et høyt statlig deleierskap krever
imidlertid at staten er sitt ansvar, som medeier i et børsnotert
og kommersielt Statoil, bevisst. Disse medlemmer viser
til at vi har sett uheldige sider ved dagens høye statlige
medeierskap i Statoil under dagens regjering. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen skapte unødvendig usikkerhet om statens
rolle i Statoil gjennom sin håndtering av valget av styreformann
i selskapet våren 2006. Lignende usikkerhet har også blitt
skapt gjennom flere uttalelser i media fra Regjeringens parlamentariske
grunnlag, uttalelser som har sådd tvil om hvorvidt den
linje staten hittil har vist i forhold til sitt eierskap i Statoil
vil fortsette. Slik politisk usikkerhet er uheldig og reduserer
verdien på selskapet.
Disse medlemmer viser igjen til
Innst. S. nr. 198 (2000-2001) der flertallet, bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
uttaler følgende:
"Flertallet vil understreke at formålet
med å beholde statlig medeierskap i Statoil er å sikre
at selskapet forankres med hovedkontor i Norge. Et delprivatisert
Statoil skal ha full kommersiell frihet."
Disse medlemmer mener at dette
fortsatt må være formålet med det statlige
medeierskapet i Statoil. Disse medlemmer mener imidlertid
at dette formålet kan sikres med en lavere statlig eierandel
enn i dag. Det vil gi selskapet bedre utviklingsmuligheter, øke
verdiskapingen og sikre en bedre balanse mellom statlig og privat
eierskap. Med et redusert statlig eierskap reduseres dessuten den
politiske usikkerheten og "statsrabatten" på selskapets
aksjer.
Disse medlemmer viser til at
statsministeren i pressemelding den 18. desember 2006 varsler
at Regjeringen vil be Stortinget om fullmakt til å kjøpe
seg opp til 67 pst. i det fusjonerte selskapet. Disse medlemmer kan
ikke se at det er behov for en eierandel på over 51 pst.
for å nå målsetningene med eierskapet.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti vil peike på at det varsla oppkjøpet
av Regjeringa i det nye samanslåtte selskapet ikkje vil
ha nokon praktisk konsekvens for staten sin evne til å sikre
staten sine interesser i selskapet.
Denne medlemen vil ta konkret
stilling til ein eventuell kjøpsfullmakt dersom Regjeringa
kjem med framlegg om dette.
Stiftelsesår: | 1994 |
Statens eierandel: | 53,96 (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | ca. 27 600, hvorav 10 900
i Norge |
Telenor ASA er Norges største telekommunikasjonsselskap.
Telenors virksomhet er basert på formidling av tale, informasjon,
kunnskap og underholdning til sluttbrukere gjennom et bredt spekter
av moderne kommunikasjonstjenester. Over halvparten av selskapets
inntekter kom i 2005 fra virksomhet utenfor Norge. Selskapet er
børsnotert i Norge og USA.
Statens hovedmål med eierskapet er å bidra
til en god langsiktig industriell utvikling av selskapet. Telenor
er et sentralt selskap for videre utvikling av norsk IKT-kompetanse
og arbeidsplasser. Regjeringen er opptatt av at selskapet teknologisk
og industrielt videreutvikler seg i Norge. Regjeringen ønsker å sikre
en nasjonal forankring av eierskapet og at hovedkontorfunksjonene blir
liggende i Norge. Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Telenor
ASA.
Komiteen viser til at Telenor
vart omdanna til eit statleg allmennaksjeselskap i 1994 som fylgje
av dereguleringa i telemarknaden, og delprivatisert i 2000 etter
framlegg frå regjeringa Stoltenberg I.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Telenor ASA
til orientering, og ser på Telenor som eit svært
viktig selskap for ei vidare utvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplassar.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil påpeika
at ein mindre reduksjon i den statlege eigardelen i Telenor ikkje
vil ha nokon praktisk konsekvens for staten si evne til å sikra
føremålet for det statlege eigarskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Telenor er et sentralt selskap for videreutvikling av norsk
IKT-kompetanse og arbeidsplasser. Disse medlemmer er
opptatt av at selskapet teknologisk og industrielt videreutvikler
seg i Norge. Disse medlemmer ønsker å sikre
en nasjonal forankring av eierskapet og at hovedkontorfunksjonene
blir liggende i Norge. Telenor får positiv omtale for sitt
engasjement i utlandet og er et selskap som meglerhus og investorer
har tro på. Disse medlemmer viser til den
gode utvikling selskapet har gjort siden selskapet ble børsnotert
og delprivatisert, og disse medlemmer vil legge til
rette for at den positive utviklingen fortsetter og fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg i Telenor ASA til 34 pst."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at ved børsintroduksjon gjennomført
av regjeringen Stoltenberg I av Telenor ASA 4. desember
2000 ble aksjen notert til 42 kroner, tilsvarende en børsverdi
av egenkapitalen på 75,7 mrd. kroner. Den 21. mars
2007 prises aksjen til kr 117,50, tilsvarende en børsverdi
197,4 mrd. kroner på Oslo Børs. I perioden har
staten redusert sitt eierskap i Telenor ASA til 53,96 pst. av aksjene.
Telenor har etter børsnoteringen hatt en bedre utvikling
enn tilsvarende selskaper i samme næring. Disse
medlemmer deler Regjeringens positive vurdering av børsnoteringen
av Telenor ASA, og viser til at en delprivatisering ofte styrker
selskapenes forretningsmessige muligheter nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer legger til grunn
at det i et langsiktig perspektiv vil være tilstrekkelig
at staten har negativt flertall i Telenor og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51 pst.,
og ned til 34 pst. ved en fusjon-/oppkjøpstransaksjon
der selskapets aksjer blir brukt som oppgjørs-
eller byttemiddel."
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti syner til at Stortinget tidlegare har gjeve Regjeringa
fullmakt til å redusera eigardelen i Telenor frå 54
pst. til 51 pst. og ned til 34 pst. ved ein fusjon-/oppkjøpstransaksjon
der selskapet sine aksjar vert nytta som oppgjers- eller byttemiddel. Denne
medlemen kan ikkje sjå noko behov for å annulera
denne salsfullmakta, slik Regjeringa har varsla at den vil gjera
framlegg om.
Stiftelsesår: | 2004 |
Statens eierandel: | 36,21 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 7 067, hvorav 1 117 i Norge. |
Yara er et norskbasert internasjonalt rettet
kjemikonsern som i hovedsak fokuserer på produksjon, omsetning
og distribusjon av nitrogenkjemikalier til ulike anvendelser. Produktenes
viktigste anvendelse er til mineralgjødsel. Yara International
ASA ble skilt ut fra Norsk Hydro ASA og børsnotert den
25. mars 2004. Innenfor sitt marked er Yara International
verdensledende. Virksomheten representerer en viktig industri i Norge,
og Regjeringen legger vekt på å opprettholde hovedkontorfunksjoner,
produksjon og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Regjeringen
vil opprettholde dagens eierandel i Yara International.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Yara International ASA til orientering.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil påpeika
at ein mindre reduksjon i den statlege eigardelen i Yara ikkje vil
ha nokon praktisk konsekvens for staten si evne til å sikra
føremålet for det statlege eigarskapet.
Disse medlemmer viser til at
innenfor sitt marked er Yara verdensledende. Virksomheten representerer
en viktig industri i Norge, og disse medlemmer legger
vekt på viktigheten av å kunne opprettholde hovedkontorfunksjoner,
produksjon samt forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av utskillelsen og børsnotering av Yara (Agri)
fra Norsk Hydro, der alle partier var enige om at staten skulle
ha eierandeler på minimum 33,4 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg av statens eierinteresser i Yara International ASA
til 34 pst."
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 50 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 150 |
BaneTele AS er en sentral aktør i bredbåndsmarkedet i
Norge. Regjeringen har som mål at BaneTeles virksomhet
skal videreutvikles og styrkes basert på et nett som er åpent
for alle leverandører av bredbåndstjenester på kommersielle
vilkår. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske
prinsipper. Statens eierskap bidrar til å sikre nasjonal
kontroll over viktig infrastruktur.
Nettet som BaneTele AS disponerer, utgjør
en viktig nasjonal infrastruktur og har stor betydning for muligheten
til å sikre reell konkurranse i bredbåndsmarkedet. Med
en eierandel på 50 prosent og særskilte bestemmelser
i aksjonæravtale kan staten påvirke de strategiske
valgene til selskapet slik at de er forenlig med dette målet.
Regjeringen vil opprettholde dagens eierandel i BaneTele.
Komiteen viser til handsaminga
av staten sitt sal av 50 pst. eigarskap til Bredbåndsalliansen
i Innst. S. nr. 6 (2006-2007).
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre
og Venstre, tek gjennomgangen av føremålet med
statens eigarskap i Bane- Tele AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandling av BaneTele høsten 2006 der disse medlemmer
fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en børsnotering og delprivatisering av BaneTele."
Forslaget fikk ikke flertall, Regjeringen valgte
Bredbåndsalliansen, selv om disse hadde et bud 200 mill. kroner
lavere enn det beste tilbudet. Bredbåndsalliansen er eid
av offentlige kraftselskaper. Disse medlemmer mener
at det er viktig for BaneTele å få inn andre enn
offentlige eiere, for å ivareta en profesjonell utvikling
av selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til salg av aksjene i BaneTele AS."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at selskapet denne gang selges til høystbydende.
Stiftelsesår: | 1999 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 12 |
Electronic Chart Centre AS (ECC) har som oppgave å bygge
opp og drive en autorisert elektronisk sjøkarttjeneste
for internasjonal maritim industri. Selskapet har en avtale med
Sjøkartverket om leveranse av forvaltning, kvalitetssikring
og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonskart
til en fast pris i henhold til egenregiprinsippet. Hovedmålet
med statens eierskap i ECC AS er å oppfylle Norges forpliktelser
i henhold til internasjonale konvensjoner om sikkerhet til sjøs,
samt dekke samfunnets behov for sikker navigering gjennom å forvalte
og tilgjengeliggjøre autoriserte elektroniske sjøkart
eiet av sjøkartverkene. ECC AS skal opptre forretningsmessig
og bygge opp under Norge som en sjøfartsnasjon ved å bidra
til økt sikkerhet til sjøs nasjonalt og internasjonalt.
Regjeringen vil beholde det statlige eierskapet i ECC.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Electronic Chart
Centre AS til orientering.
Stiftelsesår: | 1999 |
Statens eierandel: | 80 prosent (Kommunal- og
regionaldepartementet) |
Antall ansatte: | 36 |
Kommunalbanken AS ble stiftet 1. november
1999. Ved stiftelsen var selskapet heleid av staten, men i 2000 ble
20 prosent av aksjene solgt til Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Kommunalbankens formål er å yte lån til
kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper
som utfører kommunale oppgaver, enten mot kommunal garanti,
statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.
Kommunalbanken har den høyest oppnåelige
kredittvurdering (AAA-rating). Selskapets kundemasse bidrar i vesentlig
grad til bankens gode kredittverdighet. Kommunalbanken har samme
utlånsbetingelser til små og mellomstore kommuner
som til store kommuner. I dagens lånemarked for kommunesektoren
er det konkurranse mellom flere aktører med høy
kredittvurdering, og dette bidrar til å gi kommunene gode
lånebetingelser. Statens eierskap i Kommunalbanken er medvirkende
til et godt fungerende lånemarked. Regjeringen legger ikke
opp til endringer i statens eierskap i selskapet.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Kommunalbanken
AS til orientering.
Komiteen syner til omtalen av
kategoriseringa av Eksportfinans/Kommunekreditt og Kommunalbanken i
avsnitt 6.2.3.1.
Stiftelsesår: | 1996 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Samferdselsdepartementet) |
Antall ansatte: | 10 648 |
Persontrafikk med tog og buss, samt godstrafikk
på jernbane utgjør NSBs hovedvirksomheter. NSB
utfører transporttjenester med tog for staten. Avtalen
om dette omfatter et spesifisert togtilbud som det ikke er bedriftsøkonomisk
lønnsomt å drive, men som staten anser det er
samfunnsmessig viktig å opprettholde. Inntektene fra staten
utgjør om lag 40 prosent av den samlede omsetningen av
persontransport med tog.
Jernbanen er et prioritert satsingsområde
for Regjeringen. For å sikre toget en sterk posisjon i
konkurransen med andre transportmidler, er det viktig at staten holder
frem med sitt eierskap til NSB-konsernet, særlig fordi
NSB pr. i dag er den eneste reelle aktøren som tilbyr persontransporttjenester
på hele det norske jernbanenettet.
Jernbanedrift er en virksomhet med relativt
høy økonomisk risiko som følge av store
faste kostnader. Dette gjør det nødvendig med
en eier som har et langsiktig perspektiv på virksomhetens
utvikling. Statens eierstrategi overfor NSB skal bidra til at selskapet
gir størst mulig verdiskaping. NSB skal sikre et publikumsvennlig
og trafikksikkert togtilbud. I tillegg er staten opptatt av at selskapet
bidrar til å styrke norsk næringsliv og effektiviteten
i norsk økonomi gjennom å utvikle et moderne og
effektivt godstransporttilbud. Det legges ikke opp til endringer
i eierskapet for NSB AS.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i NSB AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 143
(2006-2007).
Stiftelsesår: | 1996 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Samferdselsdepartementet) |
Antall ansatte: | 20 541 årsverk,
hvorav 18 945 i Norge |
Formålet med statens eierskap i Posten
er å sikre et landsdekkende tilbud av formidling av leveringspliktige
tjenester og at selskapet oppfyller de samfunnspålagte
tjenestene på en god og kostnadseffektiv måte. Innenfor
disse rammene skal selskapet sikre en god forvaltning av statens
verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Selskapet
skal gi et tilbud av posttjenester tilpasset de enkelte kundegruppenes behov
til konkurransedyktige priser.
Målsettingen på postområdet
ivaretas hovedsakelig gjennom sektorspesifikk regulering og ordningen
med statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester.
Posten er gitt enerett på formidling av lukket adressert
brevpost innenfor en definert vekt- og prisgrense og er gjennom konsesjonen
og lov om grunnleggende banktjenester i Postens ekspedisjonsnett
pålagt å tilby leveringspliktige posttjenester
og grunnleggende banktjenester i hele landet.
Stortinget opphevet tidligere vedtak om endelig avvikling
av eneretten til Posten den 9. juni 2006, jf. Innst. S.
nr. 182 (2005-2006), St.prp. nr. 58 (2005-2006) og vedtak nr. 396.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Posten Norge AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en slik landsomfattende og kvalitetsspesifikk tjeneste i prinsippet
kan drives av private selskaper. Disse medlemmer mener
Posten må få lov til å utvikle seg i
et konkurranseutsatt marked slik de selv har ønsket. Staten
bør ha ansvar for at en landsomfattende og spesifisert
posttjeneste er tilgjengelig, som en del av en kommunikasjonsinfrastruktur. Disse medlemmer viser
til at Posten har monopol på distribusjon av brev under
50 gram. Konsesjonskravet er at 85 pst. av brevene skal fram over
natten. Undersøkelse i fjor viste at bare 82,4
pst. av brevene kom frem i tide. Disse medlemmer mener
Posten må frigjøres fra en del krav som pålegges,
som banktjenester og monopol på en del sendinger. Posten
er også en stor aktør på godstransport
med lastebil (Nor-Cargo) og budbil/ekspresstjeneste (Box-delivery).
På drøye to år har Posten kjøpt
opp 24 bedrifter innen logistikk og transport for til sammen 3,5
mrd. kroner. Slike funksjoner bør kunne selges ut, og over
tid bør den statlige virksomheten kun omfatte "infrastrukturnettet".
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak for Stortinget om en omstilling av Posten Norge AS."
Stiftelsesår: | 1992 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 1 995 |
Statkraft-konsernet er Nordens tredje største
produsent av elektrisitet, og Europas nest største målt
i fornybar energiproduksjon. Den største delen av konsernets
kraftproduksjon kommer fra vannkraft. Totalt disponerer Statkraft-konsernet
kraft fra 132 vannkraftverk i Norge. I tillegg eier Statkraft 19
kraftverk i Sverige og fire i Finland. Kraftverkene kjennetegnes
ved lang levetid, generelt høy reguleringsevne og stor magasinkapasitet.
Statkrafts virksomhet skal drives på kommersielt grunnlag
og styres på bakgrunn av avkastningskrav, utbytteforventninger
og eventuelt spesifikke eierkrav.
Statkrafts hovedoppgave er å være
en effektiv produsent av kraft i Norge. Statkraft skal være
ledende i Europa innen miljøvennlig energi og selskapet
kan fortsatt delta i industriell utvikling i Norge og Europa. Vesentlige
investeringer utenfor Norden skal fortrinnsvis skje i samarbeid
med andre. Regjeringen forventer at selskapet ligger i front med
hensyn til økt utbygging og oppgradering av miljøvennlig
kraftproduksjon i Norge og at det vil være blant de første
som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare
energikilder når det er bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Regjeringen forventer at Statkrafts styre innenfor
en forretningsmessig ramme har høye ambisjoner for selskapets
forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Eierskapet i Statkraft SF sikrer staten kontroll
med vannressursene og naturmiljøet. Videre sikrer statlig eierskap
hovedkontorfunksjoner og utvikling av det norske kompetansemiljøet
innen energiproduksjon generelt og miljøvennlig energiproduksjon
spesielt. På denne måten bidrar statlig eierskap
til å bevare og utvikle Norge som industrinasjon.
Statkraft skal innenfor EØS-regelverket
arbeide for å møte industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning.
Statens eierskap i Statkraft sikrer også at
avkastning og inntekter fra norsk vannkraft kommer fellesskapet til
gode. Statkraft SF skal være 100 prosent statlig eid og
selskapet skal eie 100 prosent av Statkraft AS.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Statkraft SF
til orientering.
Komiteen viser til at Statkraft-konsernet
er ein stor produsent av elektrisitet i Norden og er nest størst i
Europa målt i fornybar energiproduksjon. Komiteen legg
til grunn at verksemda i Statkraft SF vert drive på kommersielt
grunnlag, og skal styrast ut frå krav til avkastning, forventningar
til utbytte og eventuelle spesifikke eigarkrav.
Komiteen er samd i at hovudoppgåva
til Statkraft er å vera ein effektiv produsent av kraft
i Noreg. Samstundes meiner komiteen at selskapet
skal vera leiande i Europa innan miljøvenleg energi, og
selskapet kan framleis delta i industriell utvikling i Noreg og Europa. Komiteen er
samd med Regjeringa i at Statkraft SF skal liggje i front med omsyn
til auka utbygging og oppgradering av miljøvenleg kraftproduksjon
i Noreg. Vidare forventar komiteen at selskapet er blant
dei første til å ta i bruk nye miljøvenlege,
herunder nye fornybare energikjelder.
Komiteen meiner at styret i Statkraft
innanfor ei forretningsmessig ramme skal ha høge ambisjonar
om forsknings- og utviklingsaktivitetar i selskapet. Komiteen meiner
selskapet skal utvikle det norske kompetansemiljøet innan
energiproduksjon generelt og særleg miljøvenleg
energiproduksjon.
Komiteen viser til at Statkraft
SF har leveransar av elektrisk kraft til norsk industri. Dette er
leveransar som så langt har sikra konkurransekrafta til
norsk kraftkrevjande industri.
Komiteen viser i denne samanheng
til den generelle merknaden om utbyttepolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil understreke at Statkraft skal ha et
hovedfokus på økt el-produksjon i Norge, og viser
i den sammenheng til Statkrafts regionale betydning. I den forbindelse
er det viktig at Statkraft arbeider for en god industriell utvikling
av sine regionale partnere.
Flertallet mener det er riktig
at Regjeringen fortløpende vurderer om selskapet kan bedre
sin innsats innen områdene ny fornybar energi, industrikraftavtaler
og som regional utvikler gjennom sine regionale selskaper.
Flertallet viser til at Eierskapsmeldingen
underbygger Statkraft SFs rolle som et betydelig kraftselskap. Innenfor
produksjon av miljøvennlig energi skal Statkraft sammen
med regionale partnere skape verdier for eiere, kunder og samfunn.
Flertallet vil i den forbindelsen
understreke betydningen av at Statkraft må innta en betydelig
og ledende rolle som produsent av ny fornybar energi i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med at Regjeringen fremhever Statkrafts
rolle for å imøtekomme industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning. Dette flertallet vil
understreke betydningen av at Statkraft innenfor rammene av EØS-avtalen
ivaretar industriens behov for stabile og langsiktige kraftavtaler,
slik at dette understøtter industrielle langsiktige strategier.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har merka
seg at staten tek store årlege utbytte frå selskapet.
Desse medlemene har vidare merka
seg at det er ynskjeleg med ein meir langsiktig utbyttepolitikk
for å gi selskapet betre høve til å planleggje
nye investeringar.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti er samd i at Statkraft
SF innanfor EØS-reglane skal arbeide for å møte
industriens trong for stabil og langsiktig kraftforsyning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen tar et enormt utbytte fra Statkraft hvert år
(2006 på 98 pst.). Statkraft er et ledende kraftselskap
i Europa, og disse medlemmer mener selskapet bør
ha eiere som opptrer profesjonelt når det gjelder drift
og utbyttepolitikk.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at staten både er en stor produsent av kraft og
samtidig er regulator i markedet. Disse medlemmer viser
til at ca. 88 pst. av vannkraften i Norge er eid av det offentlige. Disse
medlemmer viser til den positive utviklingen andre heleide
statlige selskaper har hatt etter børsnotering og delprivatisering
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å børsnotere Statkraft SF for deretter å gjennomføre
et nedsalg til 51 pst. eierandel."
Komiteens medlem fra Venstre ser
det ikke som noe politisk mål at industrien skal ha et
eget kraftregime, men heller premieres gjennom energiøkonomiserende
og miljøvennlige tiltak. Det er dette medlems oppfatning
at langsiktige forretningsmessige leveringsavtaler til industrien
skaper et fungerende energimarked, og sikrer industrien kraft til
stabile og konkurransedyktige vilkår.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Fornyings-
og administrasjonsdepartementet) |
Antall ansatte: | 65 |
Statskonsult AS ble etablert som aksjeselskap 19. desember
2003 med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2004. Driftsårene
2004-2006 er forutsatt å være en omstillingsperiode
for å forberede selskapet til endrede rammebetingelser
som aksjeselskap.
Statskonsult AS er et kompetansesenter for forvaltningspolitikk.
Statskonsult, skal, under ordinære markeds- og konkurransemessige
rammer, tilby tjenester som fremmer god forvaltningsutvikling. Statskonsult har
nær tilknytning til det forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet.
Regjeringen har startet en samlet gjennomgang av dette apparatet.
Statskonsult vil være en av enhetene som vil inngå i
en slik helhetlig vurdering.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Statskonsult AS
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en betydelig del av selskapets
virksomhet omfatter oppgaver som statlig virksomhet ikke selv trenger å utføre.
Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre
på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader
enn staten selv. Disse medlemmer viser til at mange
private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende
offentlige, og i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører
forbedringer i kvalitet og kostnader.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avhende eierskapet i Statskonsult AS."
Stiftelsesår: | 1916 |
Statens eierandel: | 99,94 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 314 |
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS driver kullgruvevirksomhet
på Svalbard gjennom det heleide datterselskapet Store Norske
Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Om lag 95 prosent av produksjonen eksporteres.
Gruvedriften skal drives på et forretningsmessig grunnlag
og uavhengig av statlig støtte. Kostnadsnivået
til gruveselskapet, målt etter sum kostnader pr. tonn kull,
har økt bekymringsfullt de siste årene. I tillegg
har brannen i Svea Nord påført selskapet et betydelig økonomisk
tap. Forsikringsoppgjøret er brakt inn for domstolene.
Departementet gjennomgår situasjonen sammen med selskapet,
og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse.
Nærings- og handelsdepartementet legger betydelig vekt
på at selskapet i de nærmeste årene styrker
sin finansielle soliditet gjennom nedbetaling av gjeld.
Formålet med statens eierskap i Store
Norske Spitsbergen Kulkompani er å bidra til at samfunnet
i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som
understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk.
Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper
og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert
kapital.
Ut fra nasjonale hensyn mener Regjeringen at
det er viktig at staten fortsatt er den dominerende aksjonæren i
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Arbeidsplassene knyttet
til kullgruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til
stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard.
Regjeringen har et langsiktig perspektiv på statens eierskap
og vil ikke redusere statens eierskap.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at driften av Store Norske er å anse som ren kommersiell
virksomhet, og at selskapets drift har en viss geopolitisk betydning
for Norge. Disse medlemmer viser til at driften er
stedbunden, og at et nedsalg ikke vil føre til utflagging
av bedriften. Ved en eventuell full avvikling av det statlige eierskapet,
vil det være en risiko for at selskapet blir kjøpt
opp for så å kunne bli nedlagt, noe som vil ha
meget stor betydning for hele svalbardsamfunnet. Store deler av
Svalbard er i dag vernet, og det er en betydelig risiko for at staten
kommer til å verne mer areal som er en ulempe for gruvedriften. Disse
medlemmer mener dette taler for at staten bør ha
eierandeler i SNSK A/S, for å motvirke en slik
utvikling. Disse medlemmer mener at selskapets vedtekter
bør endres slik at selskapet kan drive også andre
steder enn på Svalbard. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å børsnotere Store Norske Spitsbergen Kulkompani
AS for deretter å gjennomføre et nedsalg til 70
pst. statlig eierandel."
Stiftelsesår: | 1988 |
Statens eierandel: | 51 prosent (Landbruks-
og
matdepartementet) |
Antall ansatte: | 46 |
Hovedmålet med statens eierskap i VESO
er at bedriften skal være en aktiv formidler av kompetanse og
tjenester fra de veterinære forskningsmiljøene
og det veterinærmedisinske fagfelt. Stortinget har i St.-prp.
nr. 84 (2000-2001) gitt fullmakt til å selge inntil 66 prosent
av aksjene i VESO. Høsten 2001 ble 49 prosent av aksjene
solgt til SIVA SF. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk
grunnlag.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Veterinærmedisinsk
Oppdragssenter AS til orientering.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Samferdselsdepartementet) |
Antall ansatte: | 2 716 |
Selskapets hovedoppgave er planlegging, utbygging og
drift av 46 statlige lufthavner, flysikringstjenesten for sivil
og militær luftfart, og tilrettelegging for sikker og effektiv
luftfart.
Formålet med statens eierskap i Avinor
AS er å gi publikum sikre, miljøvennlige og gode
reisetilbud i alle deler av landet. Selskapet skal oppfylle de samfunnspålagte
forpliktelsene på en god og kostnadseffektiv måte.
Videre skal selskapet gi staten god verdiutvikling over tid. Regjeringen
er opptatt av å videreføre det statlige eierskapet
i Avinor AS blant annet for å ha kontroll med strategisk
viktig infrastruktur og for å sikre en solidarisk overføring
av ressurser mellom lufthavner med ulikt inntektspotensial på en
effektiv og robust måte.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Avinor AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 142
(2006-2007).
Stiftelsesår: | 1918 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 0 |
Bjørnøen AS eier all grunn
og enkelte kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya.
Bjørnøen AS ble overtatt av den norske stat i
1932. Selskapet ble i 1967 administrativt underlagt Kings Bay AS,
som også leverer forvaltningstjenester til selskapet. Deler
av statstilskuddet til Kings Bay overføres til drift av
Bjørnøen.
Formålet med statens eierskap i Bjørnøen
AS er å ivareta norsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya
som selskapet har hjemmel til. Bjørnøya har en
strategisk viktig geografisk posisjon, midt mellom Norges fastland
og Svalbard. Et mindre landareal på øya vil kunne
ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn
i forbindelse med eventuell utvinning av olje i Barentshavet og
andre aktiviteter i nordområdene.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Bjørnøen
AS til orientering.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Olje- og
energidepartementet) |
Antall ansatte: | 34 |
Enovas hovedformål er å fremme
en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Enova skal i den forbindelse forestå forvaltningen av midlene fra
Energifondet. Den årlige budsjettrammen for Enova fastsettes
av Olje- og energidepartementet og dekkes av Energifondet. Selskapet
genererer ikke egne inntekter. Det fastsettes derfor heller ikke
utbytte fra Enova. Formålet med statens eierskap i Enova
SF er å sikre eierskap til et virkemiddel for å oppnå energipolitiske
mål.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Enova SF til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 59 (2000-2001):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke
behov for å bygge opp et nytt og omfattende byråkrati
for å organisere arbeidet med omlegging av energibruk og
energiproduksjon.
Disse medlemmer ser på energi
som en handelsvare som skal omsettes fritt uten innblanding fra
det offentliges side, og tar avstand fra det hysteri som er skapt om
at man i Norge sløser med energi. Energiforbruket i norske
husstander er ikke større enn i våre naboland, og
disse medlemmer minner i tillegg om at Norge i dag fremstår
som en stormakt når det gjelder energiproduksjon, og at
vi bare bruker 6-7pst. av den energi vi produserer.
Disse
medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de
forskjellige energikilder, uten noen form for subsidiering eller
annen forskjellsbehandling.
Disse medlemmer støtter
ikke ytterligere avgifter på elektrisitet til husholdningene,
og tar derfor avstand fra den foreslåtte finansieringsmodell
som er foreslått fra Regjeringen.
Disse medlemmer
mener at det må være markedsprisen på energi
som må avgjøre om det er lønnsomt for brukerne å igangsette
enøktiltak. Det er grunn til å tro at landets
bedrifter og husholdninger vil ha fokus på å spare
energi fordi det utgjør en kostnad som de aller fleste ønsker å få redusert.
Disse
medlemmer mener derfor at det er den enkleste økonomiske
gevinst som må være det viktigste incitament for
eventuelt å spare energi."
Disse medlemmer mener enøk-tiltak
skal være frivillige og ikke basere seg på politisk
bestemte løsninger som gjennomføres av Enova.
Tilbud om enøk-tiltak gjennomføres i dag av de
fleste energiselskap, og derfor mener disse medlemmer at
Enovas tilbud ivaretas av energiselskapene allerede og fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
Enova SF."
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Olje- og
energidepartementet) |
Antall ansatte: | 143 |
Gassco AS er operatør for rørledninger
og transportrelaterte gassbehandlingsanlegg. Gassco har
ansvar for den helhetlige driften av gasstransportsystemet og for å sikre
at transport- og behandlingsanleggene tjener alle produsentene av
gass og bidrar til en samlet effektiv utnyttelse av gassressursene.
Transportsystemet eies av et interessentskap, bestående
av selskaper som er produsenter av gass på norsk sokkel.
Formålet med statens eierskap i Gassco
AS er å ivareta operatøransvaret for transport
av all gass fra den norske kontinentalsokkelen. Den ansvarlige for
driften av transportsystemene for gass skal opptre nøytralt
i forhold til alle brukerne av transportsystemet. I henhold til
Gasscos vedtekter skal overskudd fra selskapet utbetales til staten
som utbytte, med mindre generalforsamlingen vedtar noe annet.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Gassco AS til
orientering.
Stiftelsesdato: | 1966 |
Statens eierandel: | 53,4 prosent (Arbeids-
og
inkluderingsdepartementet
og Justisdepartementet) |
Antall ansatte: | 130 |
Industritjeneste AS (ITAS) er en attføringsbedrift som
har sin virksomhet innen industri, service og tjenesteytelser, herunder
avklarings- og attføringstjenester til Aetat. Staten eier
53,4 prosent av aksjene, som er forvaltet av Justisdepartementet
og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med henholdsvis 46,1 prosent
og 7,3 prosent. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 20
(2005-2006), jf. Innst. S. nr. 47 (2005-2006) og tilknyttet vedtak
III, samtykket Stortinget til salg av aksjer i AS Rehabil, Blindes
produkter og Industritjeneste AS.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Industritjeneste AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at selskapet ble opprettet som bedrift i 1966 etter initiativ
fra Norges Vernesamband. Justisdepartementet overtok aksjene i 1980
da staten overtok ansvaret fra Norges Vernesamband. I ITAS arbeider
det til enhner tid ca. 140 yrkesvalghemmede på vei til
varig jobb i det ordinære arbeidslivet.
De fleste andre selskaper av denne typen eies
av kommuner eller fylkeskommuner, og på denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å overføre den statlige eierandelen i Industritjeneste
AS til Oslo kommune."
Stiftelsesår: | 1916 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 22 |
Formålet med statens eierskap i Kings
Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund utvikles
som senter for norsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard.
Kings Bays formål gjør det
vanskelig å generere overskudd som kan avsettes til egenkapital.
Departementet har derfor vurdert det som uhensiktsmessig å fastsette
utbyttepolitikk for selskapet, men stiller i stedet krav til at
driften skal gå i balanse.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Kings Bay AS
til orientering.
Stiftelsesår: | 1990 |
Statens eierandel: | 80,5 prosent (Arbeids-
og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet) |
Antall ansatte: | 30 |
Det er ikke fastsatt avkastningskrav for selskapet
og det betales ikke ut utbytte.
Formålet med statens eierskap i KITH
da selskapet ble etablert i 1990 var at virksomheten skulle bli
et virkemiddel for å nå nasjonale helsepolitiske
mål ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren
AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne tjenesten kan drives av private aktører. Selskapets
inntekter kommer delvis ved at selskapet utøver nasjonale
oppgaver på vegne av og finansiert av sentrale myndigheter. Disse
medlemmer mener det er uheldig at staten er bestiller og
utfører av tjenester og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avhende eierskapet i Kompetansesenteret for IT i
helse- og sosialsektoren AS."
Stiftelsesår: | 1987 (Navneskifte til Norsk Eiendomsinformasjon
AS i 1995) |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Justisdepartementet) |
Antall ansatte: | 58 |
Selskapet er etablert med sikte på å gi
samfunnet sikker adgang til pålitelig informasjon om fast
eiendom. Grunnboken skal sikre rettigheter som kan knyttes til fast
eiendom. Grunnbokens kvalitet og troverdighet må opprettholdes
og videreutvikles. Virksomheten til Norsk Eiendomsinformasjon gir
samfunnsmessige gevinster ved å sikre private og offentlige
brukere god tilgjengelighet til grunnboksopplysninger uten at dette belaster
offentlige ressurser.
Formålet med statens eierskap i Norsk
Eiendomsinformasjon AS er å sikre at oppgaver av samfunnsmessig
betydning knyttet til drift, vedlikehold og systemutvikling av Grunnboken
ivaretas på en trygg måte.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Norsk Eiendomsinformasjon
AS til orientering.
Stiftelsesår: | 1996 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Kultur- og
kirkedepartementet) |
Antall ansatte: | 3 600 |
NRK ble etablert i 1933. Siden 1996 har NRK
vært et statlig aksjeselskap.
NRKs allmennkringkastingsvirksomhet skal utgjøre kjernevirksomheten
i form av fjernsynskanalene NRK1 og NRK2 og radiokanalene P1, P2
og P3. Den skal også omfatte annen redaksjonell virksomhet
som tekst-TV, Internett og andre medieplattformer som egner seg
til formidling av redaksjonelt innhold. Selskapet kan i tillegg
drive kommersiell virksomhet med formål å skape
inntekter til allmennkringkastingsvirksomheten.
Formålet med statens eierskap i NRK
er først og fremst å sørge for god allmennkringkasting
som kan dekke behov for samfunnsmessig, demokratisk og kulturell
karakter. Det er nedfelt i kringkastingsloven kapittel 6 at staten
skal eie alle aksjer i NRK AS, og at selskapet har til formål å drive
allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Norsk rikskringkasting AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til Fremskrittspartiets merknader
og forslag i Innst. S. nr. 118 (2006-2007).
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Kunnskapsdepartementet) |
Antall ansatte: | 57 |
NSDs hovedformål er å forbedre
mulighetene og arbeidsvilkårene for norsk empirisk forskning
som er avhengig av tilgang til data. NSD deler ikke ut utbytte. I
tråd med vedtektene overføres eventuelt overskudd tilbake
til egenkapitalen, slik at selskapet kan videreutvikle sin aktivitet
i henhold til formålet.
Formålet med statens eierskap i NSD
er å sikre dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren.
Selskapet samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører
for å drive utviklingsarbeid i tråd med sitt formål.
Det statlige eierskapet bidrar til å sikre at utdannings-
og forskningssektorenes behov knyttet til dataforvaltning og tjenesteyting
ivaretas på en tilfredsstillende måte. Statlig
grunnfinansiering og kjøp av tjenestene bidrar til oppfyllelse
av selskapets mål.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Norsk Samfunnsvitenskapelig
Datatjeneste AS til orientering.
Stiftelsesår: | 1946 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Kultur- og
kirkedepartementet) |
Antall ansatte: | 370 |
Norsk Tipping AS ble opprettet i 1946. Lov om
pengespill angir nærmere regler for selskapets drift i
forhold til styrefunksjoner, forvaltning av selskapets midler og
fordeling av selskapets overskudd.
Formålet med statens eierskap i Norsk
Tipping AS er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot
et moderat og ansvarlig tilbud som ikke skaper samfunnsmessige problemer.
Innenfor de rammer som er fastlagt av myndighetene skal selskapet
tilby ansvarlig spilleglede og generere overskudd til samfunnsnyttige
formål. Kanalisering av spillelyst gjennom et offentlig
selskap er blitt ansett som en tjenlig organisering av pengespill, fordi
det skjer i betryggende former under offentlig kontroll og innsyn
innenfor et fastsatt lovverk. I tillegg gjør offentlig
eie at de betydelige inntektene som følger med pengespill
kommer fellesskapet til gode.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Norsk Tipping
AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles mellom idretten
og frivillige lag og organisasjoner i sin helhet.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Olje- og
energidepartementet) |
Antall ansatte: | 53 |
Petoro AS ivaretar Statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE) på vegne av staten. Selskapet
er rettighetshaver for statens deltakerandeler i utvinningstillatelser
på norsk sokkel. Det overordnede langsiktige målet
for Petoros forvaltning av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest
mulig avkastning til staten. Bevilgningene over statsbudsjettet
dekker Petoros løpende kostnader i det gjeldende budsjettår.
I henhold til Petoros vedtekter skal overskudd fra selskapet tilfalle
staten, med mindre generalforsamlingen vedtar noe annet.
Formålet med statens eierskap i Petoro
er å sikre en best mulig ivaretakelse av Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsutvinning på norsk sokkel (SDØE-porteføljen).
Petoro ivaretar svært store verdier for staten. Staten ønsker
en best mulig ivaretakelse av disse verdiene og det er derfor viktig å ha
en god og aktiv oppfølging av Petoro. En vesentlig oppgave
for staten som eier av Petoro vil være å legge
forholdene til rette for at selskapet når de mål
staten har for selskapet samt sikre at selskapet driver sin aktivitet
innenfor de til enhver tid gjeldende rammer.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Petoro AS til
orientering.
Komiteen viser til at Petoro
AS tek vare på Statens direkte økonomiske engasjement
(SDØE) på vegne av staten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen skal legge fram en stortingsproposisjon
om StatoilHydro, og avventer denne.
I lys av integrasjonsavtalen mellom
Statoil ASA og Norsk Hydro ASA, meiner medlemene i komiteen
frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre at det er naudsynt at Regjeringa utgreier og
vurderer nærare moglege konsekvensar for Petoro AS av ein
fusjon mellom Statoil ASA og olje- og gassverksemda i Norsk Hydro
ASA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av mangfold på norsk sokkel, og registrerer at
det er fremkommet synspunkter på at en fusjon mellom Hydro/Statoil
vil kunne medføre sterk statlig dominans. Disse
medlemmer registrerer at Petoro mener mangfoldet må økes,
og at internasjonale oljeselskaper må få flere
godbiter på norsk sokkel slik at de bruker mer innsats
her. Disse medlemmermener
den planlagte fusjonen mellom Hydro og Statoil må medføre
at Regjeringen legger frem en sak for Stortinget om fremtidig eierstruktur
for Petoro.
Stiftelsesår: | 2002 |
Statens eierandel: | 80 prosent
(Kunnskapsdepartementet) |
Antall ansatte: | 80 |
Formålet med statens eierskap i Simula
Research Laboratory AS er at senteret skal drive grunnleggende langsiktig
forskning på utvalgte områder innen programvare-
og kommunikasjonsteknologi. Senteret ble etablert med utgangspunkt
i satsingen på IT-Fornebu og som en del av det statlige
bidraget. Det ble ansett som viktig at staten bidro som et ledd
i økt satsing på forskning innen IKT. Statlig
eierskap i Simula-senteret bidrar til å sikre et høyt
internasjonalt nivå på forskningen i Norge, samtidig
som det utdannes høyt kvalifiserte forskere. Statlig finansiering
bidrar til oppfyllelse av selskapets mål.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Simula Research Laboratory AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at selskapet driver avansert forskning og var en del av satsingen
på IT-Fornebu. Disse medlemmer mener at
IT-Fornebu nå er i en moden fase, det statlige eierskapet
i Simula Research Laboratory AS bør derfor kunne reduseres,
og disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget
gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Simula Research Laboratory
AS til 60 pst. eierandel."
Stiftelsesår: | 1968 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 32 |
Formålet med statens eierskap i SIVA
SF er å bidra til innovasjon og næringsutvikling
gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons-
og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har
et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften
i distriktene. Staten skal gjennom å utøve overordnet
styring og kontroll i SIVA sørge for at selskapet på en
effektiv måte er en pådriver for innovasjon, verdiskaping
og nye arbeidsplasser. De siste årene har SIVA i større
grad blitt en nasjonal virkemiddelaktør blant annet gjennom
at Nærings- og handelsdepartementet gir tilskudd til SIVAs
virksomhet.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i SIVA SF til
orientering.
Stiftelsesår: | 1992 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Olje- og
energidepartementet) |
Antall ansatte: | 599 |
Statnett SF er systemansvarlig i det norske
kraftsystemet. Statnett har ansvaret for at det til enhver tid er momentan
balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge.
Det fastsettes ikke avkastningskrav for Statnett,
da reguleringsregimet for nettselskaper er basert på et
normalt avkastningskrav med regler for maksimum og minimum avkastning
fastsatt av NVE. Statnett SF har i henhold til formålsparagrafen
ansvaret for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling
av det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett skal
for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.
Statnett er et spesielt foretak med klare myndighets- og
monopoloppgaver innen kraftsektoren. Systemansvaret er en viktig
samfunnsoppgave. For å oppnå et effektivt kraftmarked
er det viktig at systemansvaret utøves på en god
måte. Videre skal Statnett drives etter samfunnsøkonomiske
kriterier. Statens eierskap i Statnett bidrar til at foretaket oppfattes
som en nøytral aktør i markedet. Eierskapet til
Statnett SF er generelt med på å sikre at foretaket
utfører sine samfunnsoppgaver på en effektiv måte.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Statnett SF
til orientering.
Komiteen viser til Statnett SF
si rolle som systemansvarleg i det norske kraftsystemet. Selskapet
har ansvar for ei samfunnsøkonomisk og rasjonell drift
og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Komiteen legg
vekt på at det statlege eigarskap i Statnett SF gjer at
foretaket vert oppfatta som ein nøytral aktør
i markedet.
Komiteen vil peike på at
situasjonen i kraftmarknaden gjer det ønskelig å utbetre
flaskehalsar. Vidare har Statnett ei rolle som tilretteleggar for
effektiv utnytting og utvikling av nettet, som eit grunnlag for å utløyse
ny kraftproduksjon. Komiteen har i den samanhengen
merka seg at det er stor trong for opprusting og utbygging av overføringsnettet.
Stiftelsesår: | 1993 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Landbruks-
og matdepartementet) |
Antall ansatte: | 198 |
Statskog SF forvalter om lag 70 000 km2, noe mer enn 1/5 av landarealet.
Statskog SF er landets største skogeier og har om lag 7
prosent av det samlede produktive skogsarealet i landet. Formålet
med statens eierskap i Statskog SF er å sikre effektiv
ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov
for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. Videre er en stor del av
Statskogs areal statsallmenninger der de bruksberettigede i vedkommende
allmenning har omfattende rettigheter regulert gjennom fjelloven,
statsallmenningsloven og bygdeallmenningsloven. Gjennom statlig
eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål
knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten
skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag. Regjeringen
vil beholde Statskog som et 100 prosent eid selskap.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Statskog SF til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Statskog er landets
største skogeier og har om lag 7 pst. av det samlede produktive
skogarealet i landet. Det er disse medlemmers oppfatning
at fast eiendom fortrinnsvis bør forvaltes av private grunneiere
og ikke av statlige eller andre offentlige organer. Særlig
er dette uheldig på områder der Statskog som forretningsaktør konkurrerer
med private aktører, og ofte med ulike rammebetingelser.
Det må derfor være i statlige myndigheters interesse å føre
en politikk som bidrar til å sikre distriktenes livsgrunnlag,
samt å legge til rette for økt vekst i disse områdene.
Et viktig virkemiddel i denne sammenheng vil være at statlige
myndigheter legger opp til at lokalbefolkningen får forvalte
de ressursene som finnes lokalt. Disse medlemmer viser for øvrig
til Dokument nr. 8:71 (2001-2002) og Innst. S. nr. 150 (2001-2002).
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for og fremme forslag om salg av utvalgte deler av Statskog SFs
produktive skogeiendommer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at for mange kommuner er Statskog den største grunneieren
og opererer som en kommersiell aktør og er prisdrivende
mht. tomtepriser og hyttebygging. Disse medlemmer mener
at skog og eiendomsarealer som ikke blir solgt bør tilfalle
den enkelte kommune, under den klare forutsetning at allemannsretten
opprettholdes og at kommunene ikke innfører noen form for
diskriminering med bakgrunn i etnisk bakgrunn/tilhørighet,
eller hvor i landet man bor når det gjelder bruk av eiendommene
som overtas. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om overføring av skog og eiendomsarealer til kommunene
og at Statskog SF avvikles."
Stiftelsesår: | 1993 |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Kunnskapsdepartementet) |
Antall ansatte: | 73 |
Formålet med statens eierskap i UNINETT
AS er å sikre drift og videreutvikling av et nasjonalt
elektronisk tjenestenett for informasjonsutveksling mellom enkeltgrupper
og grupper av brukere innen forskning og utdanning i Norge. Andre
institusjoner og/eller brukere kan også tilbys
UNINETTs tjenester dersom alternative tjenesteleverandører
ikke finnes, og dette er til nytte for selskapets primære
målgruppe. Statens eierskap i UNINETT AS sikrer ivaretakelse
av overordnede hensyn knyttet til samordning og videreutvikling av
den totale nasjonale infrastrukturen for avansert forskning og høyere
utdanning. Staten bidrar til at selskapet når sine mål
gjennom grunnfinansiering og kjøp av selskapets tjenester.
I tråd med selskapets vedtekter deles
det ikke ut utbytte.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i UNINETT AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at selskapet driver forskningsnettet. Etter disse medlemmers syn
kan selskapet selges til de som bruker nettet eller kommersielle
aktører. Andre institusjoner og/eller brukere
kan også tilbys UNINETTs tjenester.
På den bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avhende eierskapet i UNINETT AS."
Stiftelsesår: | 2002 |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Kunnskapsdepartementet) |
Antall ansatte: | 52 |
Formålet med statens eierskap i UNIS
er å medvirke til at senteret kan gi studietilbud på universitetsnivå og drive
forskning med utgangspunkt i Svalbards plassering i et høyarktisk
område. Forskningspolitisk er Svalbard en viktig arena
for å internasjonalisere norsk forskning og for
samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer.
Statlig eierskap i UNIS ivaretar slike forskningspolitiske hensyn.
Staten bidrar videre til oppfyllelse av selskapets mål
gjennom statlig grunnfinansiering.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Universitetssenteret
på Svalbard AS til orientering.
Stiftelsesår: | 1922 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Helse- og
omsorgsdepartementet) |
Antall ansatte: | 1701 |
Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret
både for eierstyringen og sektorstyringen av Vinmonopolet. Denne
styringsformen bidrar til å sikre legitimitet i forhold
til EØS-avtalen. Etter EØS-retten kan detaljmonopolet
opprettholdes fordi det har som formål å beskytte
offentlig sunnhet mot alkoholens skadevirkninger, og det er derfor
av betydning at de sektorpolitiske formålene er førende
for all styring av selskapet. Gjeldende styringsform bidrar til
at de sektorpolitiske formålene med Vinmonopolet lettere
oppnås.
Formålet med statens eierskap til AS
Vinmonopolet er å forvalte ett av de viktigste virkemidlene
i norsk alkoholpolitikk. Gjennom å begrense tilgjengeligheten av
alkoholholdige drikkevarer, kontroll med omsetningen og fravær
av privatøkonomiske interesser bidrar Vinmonopolet til å begrense
alkoholkonsumet, og derigjennom forebygge sosiale og helsemessige
problemer som følge av alkoholbruk.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i AS Vinmonopolet til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at ordningen med vinmonopol skal opphøre, og at alle alkoholholdige
drikker skal kunne selges i vanlige forretninger, basert på overholdelse
av alkohollovens bestemmelser.
I forbindelse med den statlige overtagelsen
av spesialisthelsetjenesten fra og med 2002, ble det etablert fem
regionale helseforetak i 2001; Helse Øst RHF, Helse Sør
RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. De
regionale helseforetakene eier sine respektive underliggende
helseforetaksgrupper bestående av somatiske og psykiatriske sykehus
og annen virksomhet innen spesialisthelsetjenesten.
Samlet er det om lag 100 000 ansatte
i helseforetakene. De enkelte helseforetak er juridisk og økonomisk selvstendige
enheter, og arbeidsgiver for sine ansatte. Gjennom statsbudsjettet
for 2006 bevilges det samlet vel 70 mrd. kroner til regionale helseforetak.
Staten ivaretar eierskapet dels gjennom eierstyring og dels gjennom
de årlige bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene.
Formålet med statens eierskap i de
regionale helseforetakene er å ha et instrument for å oppnå nasjonale helsepolitiske
mål. Eierskapet er et sektorpolitisk virkemiddel, og foretakene
skal drives kostnadseffektivt. En sentral målsetting med
det statlige eierskapet er helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten,
og bedre ressursutnyttelse for å ivareta og videreutvikle
gode helsetjenester til befolkningen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i dei regionale helseforetaka til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004),
Innst. S. nr. 82 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007),
om å opprette et statlig sykehusdirektorat som skal komme til
erstatning for dagens regionale helseforetak. Disse medlemmer anser
at helseforetakene vil fungere best som egne rettssubjekter med
et fritt, uavhengig statlig sykehusdirektorat som sørger
for at betalingssystemet videreutvikles og oppdateres slik at det
blir mer treffsikkert og tilpasset de reelle utgiftene.
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding innen våren 2008 om hvordan det norske private eierskapet kan styrkes.
Forslag 2
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg av statens eierinteresser i Yara International ASA til 34 pst.
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre:
Forslag 3
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Baneservice AS.
Forslag 4
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til salg av aksjene i Cermaq ASA.
Forslag 5
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til salg av aksjene i BaneTele AS.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for og fremme forslag om salg av utvalgte deler av Statskog SFs produktive skogeiendommer.
Forslag frå Framstegspartiet og Høgre:
Forslag 7
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avvikle statens eierskap i Flytoget AS.
Forslag 8
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til nedsalg i Kongsberg Gruppen ASA til 34 pst.
Forslag 9
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Statskonsult AS.
Forslag frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti:
Forslag 10
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å børsnotere Entra Eiendom AS ved salg av aksjer eller ved en aksjeemisjon slik at statens eierandel kan reduseres til minimum 34 pst.
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke Argentum Fondsinvesteringer AS i tråd med selskapets investeringsstrategi.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å etablere flere fond knyttet til både såkorn og vekstfase bygget opp etter en fond-i-fond-modell.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kroner. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med 70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk, 25 pst. og bredbånd 5 pst.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget fond på 30 mrd. kroner for gjennomføring av rassikringstiltak i vegsektoren.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen gjennom vedtak i generalforsamlingen i Entra Eiendom AS om å følge en strategi som skal være å holde selskapets utleie av eiendommer til statlige myndigheter på minimum 92 pst. av den totale eiendomsportefølje.
Forslag 17
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å børsnotere Mesta AS for deretter å selge seg ut av selskapet.
Forslag 18
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge aksjene i SAS AB.
Forslag 19
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Norsk Hydro ASA til 34 pst.
Forslag 20
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Statoil ASA til 34 pst.
Forslag 21
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Telenor ASA til 34 pst.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om en omstilling av Posten Norge AS.
Forslag 23
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å børsnotere Statkraft SF for deretter å gjennomføre et nedsalg til 51 pst. eierandel.
Forslag 24
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å børsnotere Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS for deretter å gjennomføre et nedsalg til 70 pst. statlig eierandel.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen avvikle Enova SF.
Forslag 26
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å overføre den statlige eierandelen i Industritjeneste AS til Oslo kommune.
Forslag 27
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren AS.
Forslag 28
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Simula Research Laboratory AS til 60 pst. eierandel.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om overføring av skog og eiendomsarealer til kommunene og at Statskog SF avvikles.
Forslag 30
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i UNINETT AS.
Forslag frå Høgre og Venstre:
Forslag 31
Stortinget gjev Regjeringa fullmakt til eit nedsalg av staten sine eigarinteresser i Entra Eiendom AS til 0 pst.
Forslag 32
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51 pst., og ned til 34 pst. ved en fusjon-/oppkjøpstransaksjon der selskapets aksjer blir brukt som oppgjørs- eller byttemiddel.
Forslag frå Høgre:
Forslag 33
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg av statens eierinteresser i Mesta AS til 34 pst.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
St.meld. nr. 13 (2006-2007) - om et aktivt og langsiktig eierskap - vert lagd ved protokollen.
Det vises til brev fra Stortingets næringskomite datert
6. februar med spørsmål fra Høyre.
Spørsmål og svar følger
forløpende.
1. Det private direkte
eierskapet er på om lag 4 pst. på Oslo Børs.
Hva vil Statsråden gjøre for å øke
det private personlige eierskapet på Oslo Børs?
Grunnlaget for å utvikle et sterkere
privat eierskap i Norge er gode og stabile rammebetingelser for næringslivet.
Dette bidrar blant annet regjeringen til gjennom en ansvarlig budsjettpolitikk.
For første gang siden 2001 økte antall norske
privatpersoner som eier aksjer i 2006. Økningen kommer
både for kvinner og menn. Størst økning
finner vi likevel blant menn hvor det nå er 232.090 personer
som eier aksjer etter en økning på i underkant
av 6000 personer. Til sammenligning ble det 2400 flere kvinner som
eier aksjer i løpet av 2006, slik at antall kvinner i Norge
som eier aksjer nå beløper seg til 108.731.
2. Mener Regjeringen at
erfaringene fra delprivatiseringen av Statoil og Telenor har vært
positive eller negative for selskapene, staten som eier og for norsk næringsliv?
Samlet sett vurderer regjeringen at børsnoteringene av
Statoil og Telenor har fungert positivt for selskapenes effektivitet.
Børsnoteringene stiller imidlertid staten overfor nye utfordringer
i utformingen av eierrollen innenfor de rammene som gjelder i disse
tilfellene. Slike problemstillinger står sentralt i St.
meld. nr. 13 (2006-2007).
Ett av flere hensyn med børsnotering
av Statoil og Telenor var å gi selskapene økt
fleksibilitet til å hente inn kapital fra finansmarkedet
og muligheter til å utvide sine virksomheter ved å benytte
aksjer. Både Statoil og Telenor hentet inn kapital gjennom å utstede aksjer
ved børsintroduksjonene.
Finansmarkedenes oppfølging av selskapene
og løpende verdivurdering anses imidlertid positivt i forhold
til kapitaldisiplin, fokus på verdiskapende strategisk
utvikling og rapportering. Børsnoteringene av selskapene
må også ses i lys av arbeidet med å skille statens
roller. Børsnoteringen av selskapene har bidratt til et
klarere skille mellom eierrollen og de andre rollene staten har
som politikkutøver og myndighet.
Konsekvensene av børsnoteringene for
staten som eier må vurderes i forhold til målene
for det statlige eierskapet. I St.meld. nr 13 (2006-2007) klassifiseres Statoil
og Telenor som selskaper med forretningsmessige mål og
hvor det er viktig at det statlige eierskapet kan sikre nasjonal
forankring av hovedkontor. For selskaper med denne målsettingen
bidrar børsnoteringen som nevnt til at eksponeringen mot
finansmarkedet krever forretningsmessig fokus. Det er imidlertid
også utfordringer ved dette. Selskapene kan blant annet
bli for mye konsentrert mot kortsiktige hensyn i aksjemarkedet.
Dette er effekter som motvirkes gjennom blant annet statens vektlegging
av selskapenes langsiktige industrielle utvikling og verdiskaping.
Etter børsnoteringene har staten hatt
god avkastning i form av verdiøkning og utbytter fra både
Telenor og Statoil. Børsnoteringene er imidlertid ikke
alene grunnen til den gode verdiutviklingen. Mye av grunnlaget for
utviklingen ble lagt gjennom beslutninger i selskapene lenge før
de ble børsnotert. Som en illustrasjon kan det for eksempel
også vises til at heleide Statkraft også har hatt
en meget god verdiutvikling i denne perioden. Videre har utviklingen
i olje- og gassmarkedet, herunder prisutviklingen, hatt stor betydning
for verdiøkningen i Statoil.
3. Ulike Regjeringer har
gjennomført en gradvis reduksjon av statens eierskap i
enkeltselskaper basert på ulike hensyn. I flere tilfeller
har en reduksjon i statens eierskap gitt bedriftene nye muligheter,
blant annet i et internasjonalt marked. Ser Regjeringen bort fra
at det kan være en fordel for enkelte av virksomhetene
i statens portefølje med større eller mindre reduksjoner
i statens eierposisjon i årene fremover?
Regjeringen har i eierskapsmeldingen understreket
at den vil opprettholde det statlige eierskapet om lag på dagens
nivå. Den har videre fremholdt at det er viktig at statlige
selskaper får anledning til å ta ut det verdiskapningspotensialet
de besitter, gjennom å forfølge forretningsmuligheter
både i Norge og i utlandet.
Regjeringen har i eierskapsmeldingen utelukket
salg av aksjer i tilknytning til de fullmakter som allerede er etablert.
Adgangen til å kunne gjennomføre industrielle
løsninger innenfor fullmaktenes rammer vil imidlertid bli
videreført. Det fremgår også at dersom
staten ikke selv vil bidra helt eller delvis til å finansiere
videre industriell utvikling, vil muligheten for å finansiere dette
gjennom partnerskap med private investorer måtte vurderes.
4. Børsdirektør
Bente A. Landsnes uttalte i høringen i næringskomiteen
den 5. februar 2007 at utenlandske investorer igjen har innført
en "statsrabatt" på Oslo Børs. Denne rabatten
omfatter også selskaper der staten ikke er medeier. Hva
vil Statsråden gjøre for å fjerne denne
politiske risikoen som utenlandske investorer priser inn på sine
investeringer i norske selskaper?
Vi kan ikke se det er grunnlag for å hevde
at de ligger inne noen "statsrabatt" i den faktiske prisingen av
selskaper hvor staten er medeier i dag. Kfr. svar på spørsmål
14 nedenfor.
Regjeringen har i eierskapsmeldingen beskrevet
en eierskapspolitikk som innebærer at den vil forholde
seg til alminnelige prinsipper for eierstyring og selskapsledelse
slik det fremgår av "Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse" og "Statens prinsipper for godt eierskap". De hensyn
som staten ønsker å ivareta i sitt eierskap -
slik det også er redegjort for i stortingsmeldingen - underbygger
selskapenes langsiktige utvikling og lønnsomhet.
5. Utbytteandelen i Statkraft
er høy og Regjeringen varsler i eierskapsmeldingen at den
skal reduseres. Ville Regjeringen foreslått et like høyt
utbytte i Statkraft for 2006 hvis selskapet hadde vært
delprivatisert og børsnotert? Hindrer det høye
aksjeutbyttet Statkrafts vekstmuligheter?
Dersom Statkraft var delprivatisert, slik tilfellet
er for Telenor og Statoil, ville utbyttehåndteringen skjedd
i samsvar med (allmenn)aksjeloven § 8-2. Dette medfører
at staten ikke kunne ha besluttet et høyere utbytte enn
det selskapets styre har foreslått eller godtar. I statsbudsjettet
ville dette også blitt håndtert på samme måte
som for andre deleide selskaper.
Statkrafts styre må foreta sine disposisjoner
innenfor de rammer som følger av selskapets finansielle
kapasitet og statens kommuniserte utbyttepolitikk. I Norge har konkurransemyndighetene
satt grenser for Statkrafts videre ekspansjon mht oppkjøp.
Jeg er for øvrig ikke kjent med at Statkraft har vært
forhindret fra å foreta investeringer i ny produksjonskapasitet
i Norge som følge av manglende kapital. Høye
utbytter i årene fremover kan begrense Statkrafts muligheter
for å vokse i utlandet. Men det må også her
legges til at staten ikke har blitt forelagt eller sagt nei til
forslag om kapitalforhøyelser for å finansiere
investeringer i utlandet.
6. Er det aktuelt å flytte
forvaltningen av eierskapet i flere selskaper til Nærings-
og handelsdepartementet?
Regjeringen vurderer løpende departementstilknytningen
for de enkelte selskapene ut i fra en sammensatt vurdering der det
blant annet legges vekt på hensyn til velfungerende markeder,
statlig risikohåndtering, forsvarlig rollehåndtering
og ivaretakelse av sektorkompetanse og generell eierkompetanse.
Det foreligger pr i dag ingen planer om flytting
forvaltningen av eierskapet i flere selskaper til Nærings- og
handelsedepartementet.
7. Hva er begrunnelsen
for å evaluere Argentum?
I eierskapsmeldingen fremgår det at
regjeringen vil "følge kapitalsituasjonen for Argentum,
herunder foreta en nærmere evaluering, før den
eventuelt kommer tilbake til Stortinget med spørsmål
om ny kapitaltilførsel." En evaluering er et vanlig element
i Nærings- og handelsdepartementets behandling av eventuelle forslag
til økt egenkapital i selskaper som departementet forvalter
aksjer i. En evaluering av Argentum vil måtte omfatte selskapets økonomiske
resultater og virkningene i det norske markedet for ikke-børsnoterte foretak,
sammenholdt med de mål og forutsetninger som ble etablert
ved opprettelsen.
8. Staten investerer i
svært begrenset grad i unoterte bedrifter. Vil Regjeringen
vurdere å endre innretningen på det statlige eierskapet
i Norge gjennom å spre investeringene på flere
kategorier selskaper?
Som det fremgår av eierskapsmeldingen
vil regjeringen vurdere en rekke spørsmål knyttet
til kapitalmarkedet. Vi arbeider nå videre med disse spørsmålene
og vil presentere dette for Stortinget.
9. Hvilket behov er det
for ytterligere såkornfond, og foreligger det konkrete
planer om å introdusere nye såkornfond før
de eksisterende er evaluert?
Gjennom den landsdekkende og distriktsrettede såkornordningene
er grunnlaget lagt for en vesentlig styrking av tilbudet av kompetent
kapital. Fullt kapitalisert vil de nye fondene tilføre
norsk nyskapende næringsliv ca. 2,4 mrd. kroner. Selv om
de nye såkornfondene vil styrke kapitaltilbudet betydelig,
betyr ikke dette at alle flaskehalser nødvendigvis er borte.
Vi er derfor i ferd med å kartlegge kapitalmarkedet for
små og mellomstore bedrifter for å se på om
det er områder hvor det kan være behov for en
forsterket offentlige innsats.
10. Regjeringen peker på behovet
for statlig eierskap for nasjonal forankring av såkalte
nøkkelvirksomheter og viser til en tendens med utsalg av
norske kunnskapsbedrifter. Kan det spesifiseres noe nærmere
hvilke bedrifter Regjeringen ser på som nøkkelvirksomheter og
kunnskapsbedrifter?
Nasjonal forankring
av hovedkontorfunksjoner i viktige selskaper har en betydning. Det
bidrar til å beholde beslutningsmyndighet, forskning og
utvikling og kompetanse i Norge.
For staten må først og fremst
håndteringen av det statlige eierskapet ta utgangspunkt
i og understøtte dette målet.
Den økonomiske politikken generelt
og den brede næringspolitikken spesielt vil være
det viktigste bidraget staten kan ha for å skape grunnlag
for at private ønsker å drive og eie næringsvirksomhet
i Norge, og således bidra til nasjonal forankring av virksomhet
som er viktig for landet. Det kan ikke stilles opp en liste over
hvilke selskaper dette er.
11. Kan det ligge andre
enn rent forretningsmessige målsetninger til grunn for
delprivatiserte selskaper staten eier i, i så fall hvilke?
Aksjeselskaper må drives og styres
etter aksjelovens bestemmelser. Det betyr at disposisjoner i selskapet generelt
må tjene aksjonærfellesskapet og de kan ikke favorisere
enkeltaksjonærer på bekostning av andre.
Børsnoterte selskaper vil ha verdiskaping
og forretningsmessig avkastning som overordnet mål. Strategien
fastsettes i lys av dette. Aksjonærene må selvsagt kunne
ha formeninger om ulike strategiske veivalg, men det vil være
styret som er ansvarlig for de endelige beslutningene. Når
staten i eierskapsmeldingen blant annet vektlegger hensynet til
miljø, arbeidet mot korrupsjon, betydningen av etikk samt
forskning og utvikling er det nettopp ut i fra ønsket om å understøtte
en langsiktig god industriell utvikling, noe som igjen er en forutsetning
for markedsmessig avkastning.
12. Er aksjeselskap egnet
som organisasjonsform hvis staten som eier sammen med andre skal
legge til grunn andre enn rent forretningsmessige målsettinger?
Aksjeselskapsformen er en fleksibel måte å organisere
virksomhet på som kan tilrettelegge også for annet enn
forretningsmessige mål.
Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal
ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk
utbytte (vinningsformål), skal imidlertid vedtektene inneholde bestemmelser
om anvendelse av overskudd.
13. Er det grunn til at
statens syn som eier skal komme frem gjennom andre kanaler enn gjennom
valgkomite og generalforsamling i delprivatiserte selskaper?
I forhold til de børsnoterte selskapene
er det vanlig at aksjonærer både i Norge og i
utlandet kommuniserer inn forventninger til selskapene vedrørende
strategi, avkastnings- og utbytteforventninger mv. Staten opptrer
i denne sammenheng likt som andre profesjonelle forvaltere av aksjer.
Dette skjer gjennom møter med selskapenes såkalte
investor relations-kontakter eller med økonomi/finansdirektør.
Som forvalter av statens aksjer i en rekke børsnoterte selskaper
forventer jeg at styrene vurderer statens forventninger på samme
måte som styrene vurderer tilsvarende forventinger som
andre aksjonærer og interessenter måtte spille
inn. Styret må deretter balanserer ut de ulike hensynene,
og er ansvarlige for de beslutninger som treffes.
14. Begrunnelsen for at
statsrabatten har kommet tilbake handler i følge Børsdirektøren
om opplevelsen i markedet av politisk uro, ikke først og
fremst de konkrete forslagene. Eksempler er regjeringens rot rundt styrelederskiftet
i Statoil våren 2006, krav om at TSS ikke kunne selges
fra Telenor, lederlønnsdebatten, ulike krav ift. Statoil/Hydro
fusjonen. Ser Statsråden at dette er et problem, og vil
de årlige styringsbrevene evt. rydde denne problematikken
av veien?
Jeg registrer at børsdirektøren
i forbindelse med høringen på eierskapsmeldingen
har formidlet synspunkter på at enkelte analytikere og
investorer legger inn en statsrabatt på de selskapene staten
er eier.
Det er etter min vurdering ikke grunnlag for å hevde at
selskaper med statlig eierandel i dag faktisk prises med noen rabatt.
Det skyldes at det neppe er mulig med tilstrekkelig utsagnskraft å identifisere
alle enkeltelementene som til sammen bestemmer prisingen av en aksje.
Utenlandske investorer økte i 2006
sin andel av aksjene på Oslo Børs fra 37 pst til
39 pst. Det er også i stor grad utenlandske investorer
som er med å fastsette prisene, da de flere dager står
for over 70 pst av all handel på Oslo Børs. Det
er således lite som tyder på at utenlandske investorer
ser noe problem i å investere i norske aksjer generelt
og i selskaper med statlig eierandel spesielt.
Det står ikke noe sted i eierskapsmeldingen
at regjeringen vil etablere årlige styringsbrev. Regjeringen
har heller ingen slike planer.
Derimot vil regjeringen etablere ett nytt årlig dokument som har
som formål å skape økt åpenhet
og forutsigbarhet om statens eierskap. I eierskapsmeldingen er det
flere steder understreket betydningen av at eierskapet må forvaltes
ut i fra alminnelige prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.
Jeg vil understreke at jeg er meget bevisst
at måten staten som eier opptrer på i de børsnoterte
selskapene har stor betydning for den generelle tilliten til Oslo Børs.
Dette er også et tungtveiende hensyn for regjeringens ønske
om økt åpenhet og forutsigbarhet knyttet til eierskapet,
samt regjeringens tilslutning til "Norsk anbefaling for eierstyring
og selskapsledelse" og videreføringen av "Statens prinsipper
for godt eierskap".
15. Vil styringsbrevene
inneholde et detaljnivå som blir vanskelig for bedriftene å forholde
seg til, og hva er evt. konsekvensene/sanksjonene ved at
disse brevene ikke blir fulgt opp av selskapene?
Regjeringen har sagt den vil utgi ett dokument i tillegg til den årlige
publikasjonen "Statens Eierberetning". Dette nye dokumentet vil
beskrive mål for statens eierskap, generelt og for de enkelte
selskap - slik dette er formulert i dokumenter som Stortinget har
sluttet seg til. Videre vil vi omtale organiseringen av eierskapsforvaltningen
og sentrale lover og prinsipper som statens eierskapsforvaltning
må forholde seg til. Det blir redegjort for sentrale hensyn
som staten legger vekt på i sin eierskapsforvaltning utover
de rent økonomiske krav og forventninger. Dette gjelder
forhold som etikk, mangfold i ledelse og styrer, miljøhensyn,
evne til å håndtere omstillinger godt osv. Staten
har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, og slike
en god ivaretakelse av slike forhold vil styrke selskapenes langsiktige
utviklingsevne. I eierskapsmeldingen har vi behandlet dette grundig,
og det er dette som vil ligge til grunn for omtalen i dokumentet.
Etableringen av et nytt politikkdokument vil
ikke endre styrets ansvar etter allmennaksjeloven. Det er en selvfølge
at når staten åpent informerer allmennheten om
hvilke hensyn som er viktige i eierskapsforvaltningen, så vil
dette også være forhold som selskapenes oppnådde
resultater blir målt opp mot og som vil være blant
de momenter som ligger til grunn når staten deltar sammen
med andre aksjonærer ved valg av medlemmer til selskapenes
styrende organer.
16. Vil styringsbrevene
også basere seg på likebehandling av aksjonærer
ref. aksjeloven og norsk anbefaling for eierstyring?
Som det fremgår overfor vil det ikke
bli sendt ut noen "styringsbrev". Det forhold at staten i et åpent
dokument vil kunngjøre hvilke hensyn den legge vekt på i sin
eierskapsutøvelse, og hvilke formål staten har
for sitt eierskap i de enkelte selskaper skaper ingen utfordringer
med hensyn til likebehandling av aksjonærer.
17. Ser Regjeringen for
seg at styringsbrevene vil inneholde spesielle endringer fra år
til år siden disse skal presenteres med relativt stor hyppighet?
Se svarene overfor. Det vil ikke bli utsendt
noen "styringsbrev".
18. Forutsigbarhet og langsiktighet
understrekes av de fleste aktører som avgjørende
i forholdet til utøvelsen av eierskapspolitikken. Eierskapsmeldingens
innhold bærer ikke bud om store endringer, men styringsbrevene
og uttalelser fra Statsråden om at selskapene skal lytte
til staten som eier sine "holdninger" og "signaler" bærer
bud om endring i utøvelsen av eierskapet. Hva innebærer
dette, og vil staten i delprivatiserte selskaper forholde seg til
de samme åpne kanalene som øvrige aksjonærer?
Staten som aksjonær vil fortsatt forholde
seg til selskapene som andre større profesjonelle eiere.
Prinsippene for godt eierskap ligger fast. I tillegg vil som nevnt
regjeringen bidra til enda større åpenhet om eierskapspolitikken.
Det vises til brev fra Stortingets næringskomite datert
6. februar med spørsmål fra Kristelig
Folkeparti.
Spørsmål og svar følger
forløpende.
1. Regjeringen har satt
opp følgende delmål for statens 100 % eierskap
av Statkraft: "Statkraft skal innenfor EØS-regelverket
arbeide for å møte industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning." Hvilke konkrete tiltak mener departementet
at staten henholdsvis kan og vil gjennomføre gjennom et
100 % eierskap for å bidra til at dette
målet oppfylles?
Gjennom føringen om at Statkraft innenfor
EØS-regelverket skal arbeide for å møte
industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning, er staten
tydelig overfor selskapet med hensyn til et av de mål staten
har med eierskapet i Statkraft. Jeg forventer at selskapet innenfor
EØS-regelverket utviser en høy grad av fleksibilitet
med hensyn til å inngå langsiktige markedsmessige
kontrakter med norsk industri. Det mener jeg vil være til
fordel for både Statkraft og norsk industri på lang
sikt. Jeg legger til grunn at Statkrafts styre følger de
strategiske rammer som er trukket opp i St.meld. nr. 13 (2006-2007).
Dersom Statkraft AS ikke hadde vært 100 % eid
av staten ville styret i Statkraft AS måtte ha lagt vekt
på at andre aksjonærer kunne hatt avvikende synspunkter
på selskapets strategiske retning. Dette kunne ha medført
en endret strategi for selskapet som avvek fra statens mål
med eierskapet.
I den grad det skulle vise seg mulig å gi
industrien nye industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår
uten at dette er i strid med statsstøtteregelverket, vil
dette kunne pålegges Statkraft så lenge selskapet
er eid 100 % av staten. Dette ville bli vanskelig
dersom selskapet ble privatisert på grunn av krav til likebehandling
av aksjonærer.
2. Hvilke av disse tiltakene
vil bli umuliggjort gjennom å bringe inn private minoritetseiere
i selskapet?
Det vises her til svar på spørsmål
nr. 1.
3. Mener departementet
at det på bakgrunn av det oppstilte målet om å møte
industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning bør
gis nærmere presiseringer for Statkrafts prioriteringer
mellom ekspansjon utenlands og utbygging av innenlandsk kraftproduksjon?
I St.meld. nr. 13 (2006-2007) presiserer vi
at Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv
produsent av kraft i Norge. Vi forutsetter også at Statkraft
skal være ledende i Europa innen miljøvennlig
energi og at selskapet fortsatt kan delta i industriell utvikling
i Norge og Europa. Det vil bidra til å styrke Norge som
energinasjon. Vi har også forutsatt at Statkraft ligger
i front med hensyn til utbygging og oppgradering av miljøvennlig
kraftproduksjon i Norge og være blant de første
som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare
energikilder når det er bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Statkraft er kjent med dette og departementet mener ikke at det
er behov for ytterligere presiseringer.
4. Departementet gir signal
i Eierskapsmeldingen om at Statkrafts utbytte skal ligge i øvre
kvartil, dvs. mellom 75 og 100 %. Hvilke fordeler
og ulemper mener departementet at en klarere utbyttepolitikk (konkret
måltall eller vesentlig snevrere ramme for årlig utbytte)
ville gi for oppfyllelsen både av de samfunnsmessige og
forretningsmessige mål som departementet har satt opp for
Statkrafts virksomhet?
I eierskapsmeldingen har vi forutsatt at utbyttet
fra Statkraft normalt vil ligge i øvre kvartil. Både
for selskapet og for staten er det hensiktsmessig at utbyttepolitikken
i Statkraft angis som et intervall. Det skyldes for det første
at Statkrafts resultater svinger fra år til år. For
det andre er det med utgangspunkt i konsernets resultat begrensninger
med hensyn til Statkrafts evne til å utbetale utbytte.
Aksjelovens § 8-1 og § 8-5 setter begrensinger
på å betale utbytte og avgi konsernbidrag fra
selskapene i konsernet. I datterselskapene i konsernet med minoritetsaksjonærer
er det heller ikke nødvendigvis mulig for Statkraft å ta
opp ønsket utbytte, og i selskaper Statkraft er minoritetseier
i, er det et års forsinkelse på utbyttene. Disse
forholdene gjør at det er hensiktsmessig å ha
en vis fleksibilitet i utbyttepolitikken i form av et intervall.
5. I høring om
Eierskapsmeldingen 5. februar 2007 hevdet Oslo Børs
at den tidligere omtalte "statsrabatten" på store norske
børsnoterte selskaper med statlig eierandel i all hovedsak
var forsvunnet etter opprettelsen av eierskapsavdelingen i Nærings-
og Handelsdepartementet. Oslo Børs hevdet også at
store utenlandske investorer nå la inn en statsrabatt igjen,
primært som følge av uklare politiske styringssignaler
og uryddig kommunikasjon blant annet ved utpeking av ny styreleder
i Statoil, forsøk på politisk innblanding i Telenors
forretningsmessige disposisjoner og signaler om politisk misnøye
med valg av styreleder i det framtidige fusjonerte selskapet Statoil-Hydro.
Er departementet enig eller uenig med Oslo Børs’ betraktning
om tilstedeværelsen av en slik statsrabatt?
Jeg registrer at børsdirektøren
i forbindelse med høringen på eierskapsmeldingen
har formidlet synspunkter på at enkelte analytikere og
investorer legger inn en statsrabatt på de selskapene staten
er eier.
Det er imidlertid etter min vurdering lite som
tyder på at utenlandske investorer er spesielt bekymret
for å investere i Norge og på Oslo Børs.
Utenlandske investorer økte i 2006 sin andel av aksjene
på Oslo Børs fra 37 % til 39 %.
Det er også i stor grad utenlandske investorer som er med å fastsette
prisene, da de flere dager står for over 70 % av
all handel på Oslo Børs.
Det er metodisk vanskelig å undersøke
om statlig eierskap påvirker aksjeprisen. Det skyldes at
det ikke er mulig å identifisere alle enkeltelementene
som til sammen bestemmer prisingen av en aksje.
6. Oslo Børs hevdet
også at det var en " smitteeffekt " fra en evt. statsrabatt
på de store delstatlige børslokomotivene til mindre,
heleide private foretak. Dette vil i så fall innebære
at egenkapitalkostnaden til mindre, norske private foretak stiger
som følge av hvordan statlig eierskapspolitikk oppleves
i markedet. Hva er departementets vurdering av dette forholdet?
Jeg er av den oppfattning at det ikke er mulig å identifisere
en statsrabatt på selskaper som staten forvalter aksjer
i. Det er dermed heller ikke grunnlag for å generelt hevde
at andre norske selskaper prises lavere som følge av statens
eierskapspolitikk.
7. Dersom de varslede årlige
styringsdokumentene vil inneholde noe som oppfattes av markedet
som endret eierskapspolitikk eller strategi overfor de børsnoterte
selskapene staten er deleier i, vil staten som majoritetseier kunne
bli beskyldt for å institusjonalisere forskjellsbehandling
mellom eiere og eiergrupperinger. Dette vil være i strid
både med aksjeloven og børsforskriften. Hvordan
vil departementet sikre at de årlige styringsdokumentene
ikke åpner for en slik praksis?
Det står ikke noe sted i eierskapsmeldingen
at regjeringen vil etablere årlige styringsbrev. Regjeringen
har heller ingen slike planer.
Derimot vil regjeringen etablere et nytt årlig
dokument som har som formål å skape økt åpenhet
og forutsigbarhet om statens eierskap. Dette nye dokumentet vil beskrive
mål for statens eierskap, generelt og for de enkelte selskap
- slik dette er formulert i dokumenter som Stortinget har sluttet
seg til. Videre vil vi omtale organiseringen av eierskapsforvaltningen
og sentrale lover og prinsipper som statens eierskapsforvaltning
må forholde seg til. Det bli redegjort for sentrale hensyn som
staten legger vekt på i sin eierskapsforvaltning utover
de rent økonomiske krav og forventninger. Dette gjelder
forhold som etikk, mangfold i ledelse og styrer, miljøhensyn,
evne til å håndtere omstillinger godt osv. Staten
har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, og slike
en god ivaretakelse av slike forhold vil styrke selskapenes langsiktige
utviklingsevne. I eierskapsmeldingen har vi behandlet dette grundig,
og det er dette som vil ligge til grunn for omtalen i dokumentet.
Jeg vil understreke at jeg er meget bevisst
at måten staten som eier opptrer på i de børsnoterte
selskapene har stor betydning for den generelle tilliten til Oslo Børs.
Dette er også et tungtveiende hensyn for regjeringens ønske
om økt åpenhet og forutsigbarhet knyttet til eierskapet.
8. Er det noen risiko for
at slike årlige styringsdokumenter inneholder instrukser
eller "signaler" til de enkelte selskap som kan oppfattes som forsøk
på å gripe inn i eller overstyre det ansvar som
tilligger selskapenes styrer og daglige ledelse?
De hensyn staten som aksjonær er opptatt
av knyttet til forhold som avkastning, utbytte, helse, miljø,
sikkerhet, omstillinger, mangfold, etikk, arbeid mot korrupsjon
forsking og utvikling, osv. er ment å understøtte
en langsiktig god utvikling. Som aksjonær forventer jeg
at styrene vurderer disse og tilsvarende forventinger som andre
aksjonærer måtte spille inn. Styret må deretter
balanserer ut de ulike hensynene, og er ansvarlige for de beslutninger
som treffes. Etableringen av et nytt politikkdokument vil ikke endre
styrets ansvar etter allmennaksjeloven, og vil heller ikke ha karakter
av noen bindende instruks.
9. Dersom slike årlige
styringsdokumenter gitt til børsnoterte selskaper med statlige
majoritetsandeler ikke skal inneholde strategiendringer i forhold
til eierskapsmeldingens skisserte målsetninger, og heller
ikke skal gi signaler på områder som styret og
daglig ledelse har ansvar for, hvilken merverdi mener departementet
at et slikt dokument kan gi i forhold til å klargjøre
statens hensikt med eierskap i det enkelte selskap?
Økt åpenhet har i seg selv
en merverdi. I tillegg vil dokumentet gjøre det mulig for
selskapenes styrer å bli kjent med hvilke mål
og forventninger staten som aksjonær har. Den første
utgaven av det nye dokumentet vil bli utgitt i vår, og
her vil både allmennheten, selskapene og kapitalmarkedsaktører
enda enklere enn før kunne sette seg inn i statens eierskapspolitikk.
Dette er et vesentlig bidrag til økt åpenhet.
10. I de selskaper som
har viktige sektorpolitiske målsetninger og hvor staten
er eneeier, vil det allerede i dag foreligge flere styringsdokumenter
som presenteres og gjennomgås på årlig
basis. Hvordan vil departementet sikre at et nytt årlig
styringsdokument faktisk gir merverdi for både selskap
og opinion, og samtidig unngå å skape en ny og
fordyrende byråkratisk prosess?
Publikasjonen om statens eierpolitikk vil være
et felles dokument for statens direkte eierskap og omfatte både
forretningsmessige og sektorpolitiske selskaper. Den nye publikasjonen
vil imidlertid ikke redegjøre nærmere for de sektorpolitiske
hensynene som følger av tildelingsbrevene for selskaper
som har det. Publikasjonen om statens eierpolitikk vil ha en mer
generell utforming og ikke stå i noe motsetningforhold
til de mer spesielle føringer som måtte ligge
i tildelingsbrev.
For noen selskaper lages det særlige
eiermeldinger til stortinget. I disse meldingene vil de tverrgående
problemstillingene som skal drøftes i det nye dokumentet kunne
bli ytterligere drøftet og rettet inn mot det aktuelle
selskapet.
11. Departementet signaliserer
at Argentum skal evalueres. Hvilke konkrete elementer knyttet til
Argentums oppdrag og aktiviteter mener departementet at det er behov
for å evaluere?
I eierskapsmeldingen fremgår det at
regjeringen vil "følge kapitalsituasjonen for Argentum,
herunder foreta en nærmere evaluering, før den
eventuelt kommer tilbake til Stortinget med spørsmål
om ny kapitaltilførsel." En evaluering er et vanlig element
i Nærings- og handelsdepartementets behandling av eventuelle forslag
til økt egenkapital i selskaper som departementet forvalter
aksjer i. En evaluering av Argentum vil måtte omfatte selskapets økonomiske
resultater og virkningene i det norske markedet for ikke-børsnoterte foretak,
sammenholdt med de mål og forutsetninger som ble etablert
ved opprettelsen.
12. Departementet foreslår å opprette
et nytt marint fond som skal foreta lønnsomme investeringer
i bedrifter i oppstartsfasen i denne sektoren. Slike statlige fond begrunnes
gjerne enten med svikt i kapitalmarkedet eller med at en gjennom
slike fond kan tilføre bedrifter i oppstartsfasen en kompetanse
som de ellers ikke ville ha tilgang til. Mener departementet at
disse forutsetningene for å gjennomføre nye tiltak
er særlig til stede når det gjelder marin sektor?
Marin sektor er en sektor med stor grad av forskningsaktivitet
og gründerrelatert virksomhet, og hvor det bl.a. er høy
risiko på grunn av lange utviklingsfaser og høy
andel produksjon basert på biologiske ressurser. Dette
er tradisjonelt virksomhet hvor det er grunn til å tro
at det er svikt i kapitalmarkedet eller behov for å tilføre
kompetanse. For eksempel er utviklingen av havbruk og forskning
på oppdrett av nye arter et område hvor det foregår
betydelig forskning og utvikling. I rapporten "Planmessig igangsetning
av nye arter i oppdrett" trekkes det frem at "... det er store summer
som skal til for å kommersialisere nye arter i oppdrett
og risikoen er relativt høy...". Også i rapporten
"Oppdatert felles plan for satsing på torsk" påpekes
kapitalbehovet i dette arbeidet. En stor del av denne aktiviteten
foregår langs kysten og i områder hvor det tradisjonelt
har vært mindre tilgang på kapital. På denne
bakgrunn utredes det nå hvordan et slik fond skal kunne
innrettes.
13. Alternativet til et
nytt statlig sektorfond kan være å benytte eksisterende
statlige fondsinstrumenter (Argentum) og legge inn marin sektor
som et satsingsområde her. Hva er departementets begrunnelse
for å opprette et nytt og separat fond framfor å bygge
på den organisatoriske infrastruktur som allerede finnes?
Før opprettelse av et fond for marin
sektor vil det være behov for en gjennomgang av de ordningene
som allerede eksisterer, og hvordan et nytt fond eventuelt skal
spille sammen med og komplimentere disse. Hvordan et nytt marint
fond skal organiseres er fremdeles under utredning, og ingen beslutning
er fattet. Tilknytning til eksisterende ordninger vil måtte
vurderes.
14. Regjeringen har varslet
at den vil kjøpe seg opp til 67 % i det
fusjonerte selskapet bestående av Statoil og Hydros olje
og gass virksomhet. Foreligger det noen konkrete planer om hva 67 % eierskap
skal benyttes til, som ikke kan oppnås gjennom den eierandel
som følger av dagens aksjonærstruktur i de to
selskapene?
Staten har i dag 70,9 % eierandel
i Statoil ASA og 43,82 % i Norsk Hydro ASA. Basert
på det bytteforholdet som Statoil og Hydro har foreslått,
vil statens eierandel i det fusjonerte selskapet bli 62,5 %.
Regjeringen har signalisert at den ønsker at statens eierandel i
det fusjonerte selskapet over tid skal økes fra 62,5 % til
67 %. Ved børsnoteringen av Statoil i
2001 ble det åpnet opp for nye eiere i selskapet med inntil
1/3 av selskapets verdi, jf. Innst.S. nr. 198 (2000-2001).
En 67 % statlig eierandel i det fusjonerte selskapet
vil dermed være en naturlig videreføring av denne
politikken.
En eierandel på over 2/3 gir
kontroll med forhold som endringer i selskapskapitalen (kapitalforhøyelser og
fusjoner) og i vedtektene.
Ved en 67 % eierandel vil
staten være uavhengig av øvrige aksjonærer
dersom det skulle bli ønskelig å endre vedtektene.
15. Dersom eierskapet av
det fusjonerte selskapet Statoil-Hydro skal forankres utenfor NHDs
eierskapsavdeling, må det være et minstekrav at
tilsvarende eierskapskompetanse besittes i det alternative ansvarlige eierskapsdepartement.
Vil det være mulig å kunne ha en parallell spisskompetanse
på eierskapsutøvelse i to departementer, og vil
dette i så fall være en kostnadseffektiv løsning
for staten?
Olje- og energidepartementet (OED) vil være
ansvarlig for oppfølgingen av statens eierskap i det fusjonerte selskapet.
OED har hatt ansvaret for statens eierskap i Statoil siden departementet
ble opprettet i 1978. Dermed har departementet tatt stilling til
svært mange viktige eierskapsdisposisjoner i årenes
løp. OED besitter betydelig kompetanse på eierskapsspørsmål
og hadde blant annet ansvaret for børsnoteringen av selskapet
i 2001 og senere salg av aksjer i 2004 og 2005. Det er helt vesentlig
for oppfølgingen av det nye selskapet at eierdepartementet
har meget bred kompetanse innen olje- og gassfaglige spørsmål.
Statoil avsetter i dag statens olje og gass sammen med sin egen.
Skal avsetningsordningen bestå, må statens eierskap
i det fusjonerte selskapet, SDØE og Petoro tilligge ett
og samme departement. Olje- og energidepartementet har ansvaret
for å følge opp SDØE og Petoro og må derfor
også forvalte statens eierskap i det fusjonerte selskapet.
Internt i OED er det organisatorisk skille mellom
ressursforvaltning og eieroppfølging av Statoil ved at disse
oppgavene ivaretas i to ulike avdelinger.
16. Med 67 % eierskap
kan staten i teorien diktere selskapsvedtektene i det nye selskapet
uavhengig av hva andre aksjonærgrupperinger måtte
mene. Vurderer departementet det som aktuelt å benytte
et 67 % eierskap til å fremme forslag
om punkter i vedtektene som kan være i strid med ønskene
til øvrige aksjonærgrupperinger?
Forslag til vedtekter i det fusjonerte selskapet
er i dag ikke kjent. Vedtektene vil være en del av fusjonsplanen som
skal vedtas i selskapenes ekstraordinære generalforsamlinger
i juni 2007. I selskaper der staten er aksjonær sammen
med andre, ønsker staten å opptre med samme rettigheter
og plikter som enhver annen aksjonær. Dette er i tråd
med statens prinsipper for godt eierskap som det er redegjort for
i St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og
langsiktig eierskap og "Norsk anbefaling om eierstyring og
selskapsledelse". Det er selvsagt at likebehandlingsprinsippet i
allmennaksjeloven respekteres.
17. I høringen
om eierskapsmeldingen 5. februar 2007 viste Forum for Miljø og
Utvikling til den såkalte "triple bunnlinjen", dvs. selskapenes
resultat både når det gjelder finansielle overskudd
samt deres etiske og miljømessige resultat. Vurderer departementet
det som aktuelt som majoritetseier å be om en detaljert
rapportering av resultatoppnåelse langs alle disse tre
aksene, for eksempel på nivå med innholdet i det
såkalte "Global Reporting Initiative"?
I eierskapsmeldingen er det lagt til grunn at
større selskaper med internasjonal virksomhet bør
vurdere å benyttet rapporteringsstandarden "Global Reporting Initiative".
Jeg er kjent med at en rekke store selskaper som DnB NOR, Kongsberg
Gruppen, Statoil, Statkraft SAS og Telenor allerede benytter denne
standarden.
Jeg forventer at selskapene i sine årsberetninger
rapporterer på sentrale forhold som har betydning for selskapets
aksjonærer.
18. Vil departementet tilføre
eierskapsavdelingen kompetanse i eierskapsstyring innen miljø og
etikk, ved siden av kompetansen som allerede besittes når
det gjelder eierskapsstyring for å følge opp skisserte
finansielle mål for eierskapet?
Når regjeringen nå har vektlagt
et økt fokus på miljø, forskning og utvikling,
samfunnsansvar mv. vil det være naturlig at Nærings-
og handelsdepartementet vurderer ulike måter å knyttet
til seg nødvendig kompetanse på ut i fra de utfordringer
som skal håndteres.
19. Ønsket om å bevare
hovedkontor i Norge i viktige næringssektorer er en hovedårsak
for å holde på statlig eierskap i de store børsnoterte
selskapene Statoil, Hydro, Telenor, Yara og DnB, og er også en
viktig motivasjon for eierskapet i Statkraft. Andre store industrielle
foretak uten statlig eierskap er Orkla og Aker Kværner.
Vurderer departementet det som mindre viktig å sikre nasjonalt
eierskap i disse selskapene, eller vil oppkjøp være
aktuelt for å sikre en stabil nasjonal forankring av hovedkontorene
også i disse selskapene?
Regjeringen er opptatt av nasjonal forankring
av hovedkontorfunksjoner i viktige selskaper ut i fra ønsket
om å beholde beslutningsmyndighet, forskning og utvikling
og kompetanse i Norge. For staten må håndteringen
av dagens statlige eierskap ta utgangspunkt i og understøtte
dette målet.
I tillegg er det en rekke andre store betydningsfulle selskaper
som det ut i fra et næringspolitisk ståsted er viktig å sikre
nasjonal forankring av. Det betyr likevel ikke nødvendigvis
at staten bør kjøpe seg inn i disse selskapene.
Regjeringen er tilhenger av et blandet eierskap
mellom private og statlig aktører, nasjonale og internasjonale.
Så vel Orkla som Aker Kværner har i dag en nasjonal
tilknytning gjennom et privat eierskap.
Det vises til næringskomiteens brev
av 31. januar 2007 vedrørende ovennevnte.
St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et
aktiv og langsiktig eierskap fokuserer primært på utøvelse
av eierskapet i de kommersielle delene av statens direkte eierskap. Dette
eierskapet kan betegnes som statens forretningsmessige eierskap.
I tillegg er de største og viktigste sektorpolitiske selskapene
omtalt. Selskaper som er omtalt fremgår av tabell 2.1 i
meldingen. Den informasjon næringskomiteen etterspør
knyttet til disse selskapene fremgår av kapittel 8.
En oversikt over statens eierandeler i disse
selskapene, men også over andre selskaper
gis i St.meld. nr. 3 hvert år. Jf. St.meld. nr. 3 (2005-2006) Statsrekneskapen medrekna folketrygda som
ble lagt fram av Finansdepartementet 28. april 2006. I
vedlegg 3 tabell 3.5 vises aksjer eid av staten per 31. desember
2005 (følger vedlagt). Som det fremgår har universiteter,
høyskoler og forskningsinstitusjoner en rekke aksjeinteresser som
i hovedsak er innrettet mot forskning og innovasjonsaktiviteter(
i størrelsesorden 100 forskjellige selskaper). Under departementene
og ulike etater er det et tilsvarende antall selskaper. Av de som
ikke er nevnt i St. meld. nr. 13 (2006-2007) er blant annet en del
selskaper under Kirke- og kulturdepartementet som har kulturpolitiske
formål. I tillegg er det en rekke mindre aksjeinteresser
som har ulik bakgrunn og formål.
Det finnes ikke noen samlet fremstilling av
den selskapsinformasjon som næringskomiteen etterspør knyttet
til disse andre selskapene. Det er heller
ikke mulig å utarbeide slik informasjon innenfor den svarfrist
komiteen har satt.
Oslo, i næringskomiteen, den 29. mars 2007
Lars Peder Brekk
leiar |
Ingebrigt S. Sørfonn
ordførar |