Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund,
Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna
Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot
Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen,
er enig med forslagsstillerne i at norsk utviklingspolitikk
bygger på følgende hovedpilarer: bistand, gjeldslettetiltak
og stimulering til økt handel.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006-2007) Statsbudsjettet 2007, der et flertall
"mener god utviklingspolitikk forutsetter
en reell opptrapping av bistanden, offensive tiltak for gjeldsettergivelse
og internasjonale avtaler for å bedre utviklingslandenes
handelsvilkår. Det siste forutsetter ikke minst en slutt
på USAs og EUs omfattende eksportsubsidier, som ødelegger
for næringsutviklingen i mange utviklingsland, kombinert
med tollettelser og andre tiltak som kan forbedre spesielt lavinntektslandenes
markedsadgang til industrilandene".
Komiteen vil videre understreke
at FNs tusenårsmål må være retningsgivende
for norsk utviklingspolitikk. Det betinger at land og regioner har
fred, velfungerende stater, en åpen økonomi, velferdsstat
og et fungerende arbeidsliv. Komiteen mener derfor
at norsk utviklingspolitikk også må være
en integrert del av vår utenrikspolitikk.
Komiteen vil også legge
vekt på å sikre utviklingslandene et
handlingsrom til å utvikle bærekraftig produksjon
av både jordbruksvarer, industrivarer og tjenester, noe
som bør kunne ivaretas under WTO-regelverket. Komiteen vil
i den forbindelse vise til "aid for trade"-prosjektet. Komiteen mener
Regjeringen må styrke arbeidet for å gi utviklingsland
bedret markedsadgang for egne varer og tjenester, gjerne i samarbeid
med EU.
Komiteen viser til at Norge og
EU og enkelte andre industriland har gitt ensidig tollfritak gjennom tollpreferansesystemet
GSP - til de minst utviklede land, såkalte MUL-land. I
den forbindelse ber forslagsstillerne Regjeringen gå gjennom
denne ordningen og vurdere hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk
og handelspolitikk kan styrkes på dette området. Komiteen vil
slutte seg til dette.
Komiteen mener det er viktig
at man nå foretar en gjennomgang av tolltariffer og GSP-ordningen,
og at man får vurdert hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk
og handelspolitikk kan styrkes på dette området.
I tillegg bør man iverksette tollfritak, herunder også lavere
tolltariffer overfor flere utviklingsland. Komiteen ser
de fremlagte forslagene som viktige skritt i retning av en mer rettferdig
og åpen verdenshandel som tar sikte på å inkludere
snarere enn å ekskludere de fattige landene fra muligheten
til velstandsøkning på basis av økonomisk
samhandel.
Komiteen viser til brev fra utenriksministeren
til komiteen 7. mars 2007 der det går fram at forutsetningene
for å gi slike særfordeler til utviklingsland
er gitt i beslutninger i UNCTAD og GATT (WTO) i forbindelse med
etablering av GSP, videre at siste endring fra norsk side ble iverksatt
1. juli 2002, da det ble innført toll- og kvotefri markedsadgang
for alle varer fra alle de minst utviklede landene. Komiteen vil
videre vise til at spesialbehandling av MUL er en del av de pågående
forhandlingene i den såkalte Doha-runden og at GSP har
fått betydelig oppmerksomhet under forhandlingene i runden,
selv om GSP ikke inngår i forhandlingsmandatet gitt av
ministerkonferansen i 2001.
Komiteen vil for øvrig
vise til at Regjeringen i brevet redegjør for at det er
nedsatt en interdepartemental gruppe som går gjennom GSP-ordningen
og at Regjeringen også ønsker å se nærmere
på hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk
og handelspolitikk kan styrkes.
Komiteen viser videre til brev
fra utenriksministeren til komiteen datert 26. mars 2007, der det
går fram at gruppen er i avslutningsfasen av sitt arbeid.
Rapporten "Utviklingslandenes markedsadgang til Norge, en gjennomgang
av den norske GSP-ordningen med forslag til forbedringer", ble oversendt
komiteen 23. april 2007. Rapporten har tatt for seg en
rekke sider ved GSP-ordningen og har særskilt sett på:
– Hvilke
land som skal være med i GSP-ordningen - og på hvilken
måte?
– Tollpreferansen for industrivarer
og for landbruksvarer.
– Administrative forenklinger.
Komiteen vil vise til at når
det gjelder utvidelse av ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang
til å omfatte flere lavinntektsland enn de definerte MUL-landene,
sier rapporten at
"Det anbefales at GSP-ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang
til det norske markedet for alle varer fra de land som omfattes,
som hittil kun har omfattet de 50 minst utviklede land (MUL), utvides
til å gjelde alle lavinntektsland iht. til den til enhver
tid gjeldende DAC-liste, og som samtidig har en befolkning under 75
millioner innbyggere. Dette vil innebære at denne ordningen
(heretter kalt "nulltoll-ordningen") vil omfatte 14 lavinntektsland
i tillegg til de 50 MUL som den gjelder for i dag. Foreligger det
særlige handels- og utviklingsrelaterte hensyn, må det
utvises skjønn i forhold til en rigid anvendelse av DAC-listen
når det gjelder hvilke land som skal være omfattet."
Komiteen ser positivt på rapportens
konklusjoner. Komiteen vil imidlertid vise til at
utenriksministeren i sitt oversendelsesbrev gjør oppmerksom
på at rapporten er sendt ut på åpen høring
med frist 1. juni 2007, før Regjeringen tar stilling
til anbefalingene i rapporten, og fatter vedtak om forbedringer
og forenklinger i den norske GSP-ordningen. Komiteen tar
dette til etterretning og ser fram til den varslede oppfølgingen, og
forventer at dette skjer så raskt som mulig.
Komiteen har merket seg at utenriksministeren
i brevet av 7. mars 2007 varsler at forbedrede vilkår
for lavinntektsland som ikke er definert som MUL-land, vil bli et
sentralt spørsmål i oppfølgingen av arbeidsgruppens
rapport. Komiteen mener det vil være et positivt
bidrag fra Norges side og avventer Regjeringens framlegg overfor
Stortinget. Komiteen er enig i innholdet i representantforslaget,
men vil på grunn av den framlagte rapporten avvente Regjeringens
behandling og vil derfor vedlegge representantforslagets II protokollen.
Komiteen vil for øvrig
vise til at frihandelsavtalen mellom EFTA og SADC ga Botswana og
Namibia MUL-status.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det i altfor lang tid har vært
et for stort fokus på bistand som verktøy i utviklingspolitikken,
samtidig med at handelsaspektet har hatt for liten fokus. Det er
etter disse medlemmers syn nødvendig at
man nå videreutvikler en politikk som i større
grad bidrar til å tilrettelegge for en bærekraftig
velstandsutvikling i fattige land. En bærekraftig økonomi
innebærer at de fattige landene får muligheten
til å delta i verdenshandelen i stedet for å bli
utestengt fra markedet grunnet proteksjonistiske importrestriksjoner
fra de rike landenes side. Disse medlemmer mener
den tradisjonelle utviklingspolitikken med den sterke vektleggingen
av bistandsoverføringer har ført til at mange
fattige land er klientifisert, og at dette har hemmet grunnlaget
for økonomisk vekst og velstandsutvikling i disse landene.
Det er etter disse medlemmers oppfatning nødvendig
at Norge går frem som et eksempel til etterfølgelse
i forhold ved å ta et oppgjør med en dobbeltmoralsk
politikk hvor man har tatt mål av seg til å bidra
til oppbygging av produksjon i fattige land, for deretter å stenge grensene
for import av disse landenes produkter.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av å få gjennomført det som ligger i
Doha-runden, og forutsetter at Norge er en aktiv pådriver
for dette. Disse medlemmer viser til at målet
med Doha-runden er å trekke utviklingslandene sterkere
med som deltakere i verdenshandelen, og derigjennom bidra til større økonomisk
vekst og bedre velferd også i de fattigste landene. Disse
medlemmer viser til redegjørelse presentert for
FNs generalforsamling 30. oktober 2006 av Gary Clyde Hufbauer
fra Peterson Institute for International Economics, som fremholder
at 400 millioner mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil hindres i å løftes
ut av fattigdommen, dersom Doha-runden kollapser. Disse medlemmer viser
videre til at det i samme redegjørelse fremkom at fullstendig
frihandel ville gi en årlig gevinst for den globale økonomien
på 2000 milliarder amerikanske dollar.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007), jf.
St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007, vedrørende dette
temaet.