Forslagsstillerne peker på at norsk internasjonal utviklingspolitikk bygger på tre hovedpilarer:
-
– utvikling gjennom økt bistand til verdens fattige,
-
– utvikling gjennom målrettede gjeldslettetiltak,
-
– utvikling gjennom å stimulere til økt handel.
I det generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences - GSP) har Norge, i likhet med EU-landene og enkelte andre industriland, gitt en ensidig tollreduksjon eller tollfritak til enkelte utviklingsland. GSP-ordningens hensikt er å bedre utviklingslandenes markedsadgang. Ordningen får konsekvenser for handel med landbruks- og næringsmiddelvarer og handel med klær og enkelte ferdige tekstilvarer, hvor det eksisterer ulike tollsatser.
Ordningen er mest fordelaktig for en del av de såkalte MUL-landene, de minst utviklede landene slik definert av FN. I henhold til forskriften om varers opprinnelse mv. ved bruk av tollpreferansesystemet for utviklingsland (nr. 158 av 20. februar 1998) § 11 første ledd annet punktum, er det norske tollmyndigheter som bestemmer hvilke av MUL-landene som skal gis den mest fordelaktige behandlingen. For tiden gis 29 av de vel 50 MUL-landene denne fordelsbehandlingen. Disse landene har toll- og kvotefri adgang til markedet for alle sine varer. De øvrige utviklingslandene innenfor den alminnelige GSP-ordningen har mindre fordeler. I realiteten må disse landene konkurrere på lik linje med industriland som USA, Japan, Canada, osv. I forhold til verdens rikeste handelsblokk, EØS, kommer disse landene - de øvrige utviklingslandene - i en svakere posisjon. Dette gjelder både for industrivarer og for mange landbruksprodukter.
For å bli definert som et MUL-land må landene være kjennetegnet ved:
I tillegg er det et kriterium at landene skal ha et innbyggerantall under 75 millioner. Enkelte MUL-land, for eksempel Bangladesh, har imidlertid befolkningstall som er høyere enn dette.
Dagens tollpreferanseordning gir utslag som kan være vanskelige å forstå ut fra et utgangspunkt om å bedre markedsadgangen for produsenter i fattige land. Den viktigste årsaken til dette er den betydelige forskjellen mellom ingen tollsats overfor flere MUL-land, og betydelige tollsatser på land som kan ha omtrent like lavt bruttonasjonalprodukt pr. innbygger som land innenfor MUL-gruppen. Land som Ghana, Kenya, Vietnam, Papua Ny-Guinea og Nicaragua vil for eksempel ikke innvilges tollfritak, selv om de alle ifølge databasen i World Economic Outlook for september 2006 hadde lavere BNP pr. innbygger enn flere land som er innenfor MUL-ordningen i det norske GSP-systemet.
Verdien av å være definert som et GSP-land (ikke MUL) er begrenset. Ut fra ønsket om å bidra til utvikling av fattige lands økonomier kan det etter forslagsstillernes syn forstås at den praktiske nytten er begrenset når det gjelder GSP-land som Bahamas, Brunei og Kuwait, men ikke de landene utenfor MUL-gruppen som er vist til ovenfor. Dagens "enten-eller"-system synes ikke tilpasset selve hensikten med GSP-ordningen, mener forslagsstillerne. Selv om kun land definert som MUL beholder aller beste vilkår (full tollfrihet), bør det etter forslagsstillernes syn være mulig å innvilge lavere tollsatser for flere fattige land utenfor MUL-gruppen enn det GSP-land har i dag.
De gjenværende tollsatser er begrunnet med behovet for å beskytte innenlandsk produksjon, særlig av landbruksvarer, ut fra et legitimt ønske om å bevare bosetting og kulturlandskap over hele landet. Det er etter forslagsstillernes syn imidlertid tvilsomt om samtlige av de tollmurer som mange utviklingsland møter i det norske markedet, kan begrunnes i dette hensynet. Slike (høye) tollsatser bør forbeholdes varegrupper hvor det er en klar konflikt mellom innenlandsk produksjon og import av varer fra land innenfor en eventuelt justert GSP-ordning, mener forslagsstillerne. Landbrukspolitiske målsettinger kan også ivaretas sammen med nulltoll, eller sterkt reduserte tollsatser innenfor et system med forutsigbare importkvoter.
Norge står fortsatt foran krevende forhandlinger om tollsatser på landbruksvarer i videreføringen av Doha-runden i WTO. Uten å forskuttere utfallet av slike internasjonale forhandlinger, mener forslagsstillerne det like fullt vil være rom for å vurdere ensidige norske tiltak for å forbedre markedsadgangen for varer fra enkelte utviklingsland på områder med begrenset eller ingen konflikt med landbrukspolitiske mål.
Det er tidligere varslet i Stortinget at Regjeringen ville gå gjennom hele GSP-ordningen i løpet av 2006, med sikte på å legge fram forslag om forandringer i GSP-systemet og tolltariffer i forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2007. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp.
Det synes å være behov for en samlet gjennomgang av hvordan utformingen av tolltariffene og det generelle tollpreferansesystemet bidrar til målet om bedre markedsadgang for utviklingsland. En slik gjennomgang bør vise:
-
– alternative metoder for en bedre preferansebehandling av fattige utviklingsland som for tiden ikke tilhører gruppen av MUL-land,
-
– en vurdering av om flere land som defineres som MUL av FN, også bør kvalifisere for beste fordelsbehandling innenfor det norske GSP-systemet, og
-
– hvilke gjenværende tolltariffer som utviklingsland møter, som ikke kan begrunnes ut fra behov for å beskytte produsenter i Norge.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå tolltariffer og GSP-ordningen, og vurdere hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk og handelspolitikk kan styrkes på dette området, og orientere Stortinget om dette på en egnet måte.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tollfritak eller lavere tolltariffer overfor flere utviklingsland, da spesielt landene i gruppen mellom MUL og mellominntektsland, i skatte-, avgifts- og tollforslaget for 2008."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund,
Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna
Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot
Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen,
er enig med forslagsstillerne i at norsk utviklingspolitikk
bygger på følgende hovedpilarer: bistand, gjeldslettetiltak
og stimulering til økt handel.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006-2007) Statsbudsjettet 2007, der et flertall
"mener god utviklingspolitikk forutsetter
en reell opptrapping av bistanden, offensive tiltak for gjeldsettergivelse
og internasjonale avtaler for å bedre utviklingslandenes
handelsvilkår. Det siste forutsetter ikke minst en slutt
på USAs og EUs omfattende eksportsubsidier, som ødelegger
for næringsutviklingen i mange utviklingsland, kombinert
med tollettelser og andre tiltak som kan forbedre spesielt lavinntektslandenes
markedsadgang til industrilandene".
Komiteen vil videre understreke
at FNs tusenårsmål må være retningsgivende
for norsk utviklingspolitikk. Det betinger at land og regioner har
fred, velfungerende stater, en åpen økonomi, velferdsstat
og et fungerende arbeidsliv. Komiteen mener derfor
at norsk utviklingspolitikk også må være
en integrert del av vår utenrikspolitikk.
Komiteen vil også legge
vekt på å sikre utviklingslandene et
handlingsrom til å utvikle bærekraftig produksjon
av både jordbruksvarer, industrivarer og tjenester, noe
som bør kunne ivaretas under WTO-regelverket. Komiteen vil
i den forbindelse vise til "aid for trade"-prosjektet. Komiteen mener
Regjeringen må styrke arbeidet for å gi utviklingsland
bedret markedsadgang for egne varer og tjenester, gjerne i samarbeid
med EU.
Komiteen viser til at Norge og
EU og enkelte andre industriland har gitt ensidig tollfritak gjennom tollpreferansesystemet
GSP - til de minst utviklede land, såkalte MUL-land. I
den forbindelse ber forslagsstillerne Regjeringen gå gjennom
denne ordningen og vurdere hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk
og handelspolitikk kan styrkes på dette området. Komiteen vil
slutte seg til dette.
Komiteen mener det er viktig
at man nå foretar en gjennomgang av tolltariffer og GSP-ordningen,
og at man får vurdert hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk
og handelspolitikk kan styrkes på dette området.
I tillegg bør man iverksette tollfritak, herunder også lavere
tolltariffer overfor flere utviklingsland. Komiteen ser
de fremlagte forslagene som viktige skritt i retning av en mer rettferdig
og åpen verdenshandel som tar sikte på å inkludere
snarere enn å ekskludere de fattige landene fra muligheten
til velstandsøkning på basis av økonomisk
samhandel.
Komiteen viser til brev fra utenriksministeren
til komiteen 7. mars 2007 der det går fram at forutsetningene
for å gi slike særfordeler til utviklingsland
er gitt i beslutninger i UNCTAD og GATT (WTO) i forbindelse med
etablering av GSP, videre at siste endring fra norsk side ble iverksatt
1. juli 2002, da det ble innført toll- og kvotefri markedsadgang
for alle varer fra alle de minst utviklede landene. Komiteen vil
videre vise til at spesialbehandling av MUL er en del av de pågående
forhandlingene i den såkalte Doha-runden og at GSP har
fått betydelig oppmerksomhet under forhandlingene i runden,
selv om GSP ikke inngår i forhandlingsmandatet gitt av
ministerkonferansen i 2001.
Komiteen vil for øvrig
vise til at Regjeringen i brevet redegjør for at det er
nedsatt en interdepartemental gruppe som går gjennom GSP-ordningen
og at Regjeringen også ønsker å se nærmere
på hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk
og handelspolitikk kan styrkes.
Komiteen viser videre til brev
fra utenriksministeren til komiteen datert 26. mars 2007, der det
går fram at gruppen er i avslutningsfasen av sitt arbeid.
Rapporten "Utviklingslandenes markedsadgang til Norge, en gjennomgang
av den norske GSP-ordningen med forslag til forbedringer", ble oversendt
komiteen 23. april 2007. Rapporten har tatt for seg en
rekke sider ved GSP-ordningen og har særskilt sett på:
– Hvilke
land som skal være med i GSP-ordningen - og på hvilken
måte?
– Tollpreferansen for industrivarer
og for landbruksvarer.
– Administrative forenklinger.
Komiteen vil vise til at når
det gjelder utvidelse av ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang
til å omfatte flere lavinntektsland enn de definerte MUL-landene,
sier rapporten at
"Det anbefales at GSP-ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang
til det norske markedet for alle varer fra de land som omfattes,
som hittil kun har omfattet de 50 minst utviklede land (MUL), utvides
til å gjelde alle lavinntektsland iht. til den til enhver
tid gjeldende DAC-liste, og som samtidig har en befolkning under 75
millioner innbyggere. Dette vil innebære at denne ordningen
(heretter kalt "nulltoll-ordningen") vil omfatte 14 lavinntektsland
i tillegg til de 50 MUL som den gjelder for i dag. Foreligger det
særlige handels- og utviklingsrelaterte hensyn, må det
utvises skjønn i forhold til en rigid anvendelse av DAC-listen
når det gjelder hvilke land som skal være omfattet."
Komiteen ser positivt på rapportens
konklusjoner. Komiteen vil imidlertid vise til at
utenriksministeren i sitt oversendelsesbrev gjør oppmerksom
på at rapporten er sendt ut på åpen høring
med frist 1. juni 2007, før Regjeringen tar stilling
til anbefalingene i rapporten, og fatter vedtak om forbedringer
og forenklinger i den norske GSP-ordningen. Komiteen tar
dette til etterretning og ser fram til den varslede oppfølgingen, og
forventer at dette skjer så raskt som mulig.
Komiteen har merket seg at utenriksministeren
i brevet av 7. mars 2007 varsler at forbedrede vilkår
for lavinntektsland som ikke er definert som MUL-land, vil bli et
sentralt spørsmål i oppfølgingen av arbeidsgruppens
rapport. Komiteen mener det vil være et positivt
bidrag fra Norges side og avventer Regjeringens framlegg overfor
Stortinget. Komiteen er enig i innholdet i representantforslaget,
men vil på grunn av den framlagte rapporten avvente Regjeringens
behandling og vil derfor vedlegge representantforslagets II protokollen.
Komiteen vil for øvrig
vise til at frihandelsavtalen mellom EFTA og SADC ga Botswana og
Namibia MUL-status.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det i altfor lang tid har vært
et for stort fokus på bistand som verktøy i utviklingspolitikken,
samtidig med at handelsaspektet har hatt for liten fokus. Det er
etter disse medlemmers syn nødvendig at
man nå videreutvikler en politikk som i større
grad bidrar til å tilrettelegge for en bærekraftig
velstandsutvikling i fattige land. En bærekraftig økonomi
innebærer at de fattige landene får muligheten
til å delta i verdenshandelen i stedet for å bli
utestengt fra markedet grunnet proteksjonistiske importrestriksjoner
fra de rike landenes side. Disse medlemmer mener
den tradisjonelle utviklingspolitikken med den sterke vektleggingen
av bistandsoverføringer har ført til at mange
fattige land er klientifisert, og at dette har hemmet grunnlaget
for økonomisk vekst og velstandsutvikling i disse landene.
Det er etter disse medlemmers oppfatning nødvendig
at Norge går frem som et eksempel til etterfølgelse
i forhold ved å ta et oppgjør med en dobbeltmoralsk
politikk hvor man har tatt mål av seg til å bidra
til oppbygging av produksjon i fattige land, for deretter å stenge grensene
for import av disse landenes produkter.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av å få gjennomført det som ligger i
Doha-runden, og forutsetter at Norge er en aktiv pådriver
for dette. Disse medlemmer viser til at målet
med Doha-runden er å trekke utviklingslandene sterkere
med som deltakere i verdenshandelen, og derigjennom bidra til større økonomisk
vekst og bedre velferd også i de fattigste landene. Disse
medlemmer viser til redegjørelse presentert for
FNs generalforsamling 30. oktober 2006 av Gary Clyde Hufbauer
fra Peterson Institute for International Economics, som fremholder
at 400 millioner mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil hindres i å løftes
ut av fattigdommen, dersom Doha-runden kollapser. Disse medlemmer viser
videre til at det i samme redegjørelse fremkom at fullstendig
frihandel ville gi en årlig gevinst for den globale økonomien
på 2000 milliarder amerikanske dollar.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007), jf.
St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007, vedrørende dette
temaet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå tolltariffer og GSP-ordningen, og vurdere hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk og handelspolitikk kan styrkes på dette området, og orientere Stortinget om dette på en egnet måte.
II
Dokument nr. 8:38 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dagfinn Høybråten, May-Helen Molvær Grimstad og Line Henriette Holten Hjemdal om preferansebehandling og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland, II - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 22. februar 2007
hvor det bes om Utenriksdepartementets uttalelse vedrørende
forslag fremsatt i dokument nr. 8:38 (2006-2007).
Innledningsvis vil jeg understreke at Regjeringens politikk
er å utnytte den fleksibilitet WTO-regelverket og -forhandlingene
måtte gi til beste for en god balanse i avtalen - der vi
er særlig opptatt av handelsregelverket nettopp skal fremme økt
handel for utviklingslandene.
I forslaget vises det til at Norge gjennom det
generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences
- GSP) har et instrument til ensidig å gi preferensielle
tollsatser til utviklingsland. Forutsetningene for å gi
slike særfordeler til utviklingsland er gitt i beslutninger
i UNCTAD og GATT (WTO) i forbindelse med etableringen av GSP. Den
norske GSP-ordningen ble iverksatt i 1971 og har senere gjennomgått en
rekke endringer. Den siste større endring ble iverksatt
1.7.2002 da det ble innført toll- og kvotefri markedsadgang
for alle varer fra alle de minst utviklede land (MUL).
Skillet mellom MUL og andre utviklingsland er
allment akseptert i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Spesialbehandling
for utviklingsland og ytterligere særbehandling av MUL
er et gjennomgående trekk ved WTO-avtalene og ved de pågående
forhandlingene i den såkalte Doha-runden.
Kriteriene for hvilke land som tilhører
MUL-gruppen er fastsatt av FN, FN gir for tiden MUL-status til 50
land. I Dok 8:38 påpekes det at skillet mellom MUL og andre
utviklingsland kan gi utslag som kan være vanskelig å forstå. Å foreta
et slikt skille, vil alltid reise dilemmaer. Kriteriene for og utvelgelsen
av MUL er gjenstand for regelmessige gjennomganger og vedtak i FN.
Vi må derfor forholde oss til dette som en inndeling som
har bred internasjonal aksept.
Ytterligere differensiering innenfor u-landsgruppen utover
skillet mellom MUL og andre utviklingsland, er et kontroversielt
tema. Forsøk på slik differensiering er gjort
ut fra ulike kriterier. Kun i ett tilfelle er en slik sak blitt
prøvet for WTOs tvisteløsningssystem. Man har derfor
begrenset grunnlag for å avgjøre hva slags differensiering
som kan aksepteres i WTO. Det må imidlertid kunne antas
at en ytterligere differensiering vil kunne være mulig,
dersom denne begrunnes ut fra de aktuelle landenes handels- og utviklingsrelaterte behov,
og er basert på objektive kriterier. Et endelig svar kan
man imidlertid bare få gjennom prøving i WTOs
tvisteløsningssystem.
Det kan for øvrig nevnes at GSP har
fått betydelig oppmerksomhet under forhandlingene i Doha-runden, selv
om GSP ikke inngår i forhandlingsmandatet gitt av ministerkonferansen
i Doha i 2001. Under ministerkonferansen i Hong Kong i 2005 fremkom
det enighet om en rekke spørsmål av særlig
interesse for utviklingsland og MUL. Ett av disse var
at alle i-land, samt u-land som ser seg i stand til det, forplikter
seg til å gi toll- og kvotefri markedsadgang for 97% av
alle varer fra alle MUL. Som nevnt har Norge innført en
slik ordning for 100% av varene fra alle MUL. Det er også økende
fokus på åpenhet omkring de ulike lands GSP-ordninger,
i lys av at åpenhet omkring regionale/bilaterale
handelsavtaler er en del av forhandlingsmandatet fra Doha. Hvordan
det kan skapes økt åpenhet omkring GSP, er nå satt
på dagsorden i WTOs komite for handel og utvikling. Økt åpenhet
vil også kunne tenkes å skape utvidet grunnlag
for fremtidige saker i tvisteløsningssystemet.
Det påpekes i forslaget at Regjeringen
i Stortinget har varslet at den ville foreta en ny gjennomgang av den
norske GSP-ordningen i 2006. Bakgrunnen var et forarbeid gjort under
forrige regjering gjennom en studie foretatt av Norsk utenrikspolitisk
institutt, NUPI. Studien forelå omtrent samtidig med regjeringsskiftet
i 2005, og er offentig tilgjengelig på NUPIs internettsider,
med lenke også fra UDs sider.
Regjeringens initiativ til en gjennomgang er
blitt fulgt opp ved at det i begynnelsen av 2006 ble etablert en
interdepartemental arbeidsgruppe for å forestå gjennomgangen.
Gruppen består av representanter fra Utenriksdepartementet,
Finansdepartmentet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og
matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Toll-
og avgiftsdirektoratet og Direktoratet for utviklingssamarbeid.
Jeg ser frem til resultatet av dette arbeidet og håper
på bakgrunn av det å kunne ta nye skritt fremover.
Som påpekt i forslaget, står
Norge fortsatt foran krevende forhandlinger om tollsatser på landbruksvarer
i videreføringen av Doha-runden i WTO. Vi har behov for
fortsatt beskyttelse av innenlandsk produksjon ut fra et legitimt ønske
om å bevare bosetting og kulturlandskap over hele landet.
Da Norge har fjernet all toll på industrivarer med unntak
for visse klær og tekstiler, dreier spørsmålet
om toll og tollpreferanser i GSP seg i stor grad om landbruksvarer.
De intense WTO-forhandlingene frem til juli
2006 gjorde at arbeidsgruppen avventet situasjonen. Gruppen er imidlertid
nå i ferd med å avslutte sitt arbeid og jeg forventer å motta
gruppens rapport om kort tid.
Rapporten og den videre oppfølging
vil omhandle alle de spørsmål som reises i representantforslaget.
Således vil det for eksempel være
aktuelt med tiltak for at GSP-ordningen skal iverksettes for flest
mulig av de land ordningen gjelder for. Slik iverksettelse forutsetter
at vedkommende land har oppfylt de nødvendige vilkår
om notifikasjon av landets kompetente myndigheter og stempelavtrykk
mv., i henhold til opprinnelsesforskriftens § 29.
Som det påpekes i representantforslaget er det bare 29
av 50 MUL som har oppfylt disse vilkårene.
Når det gjelder representantforslagets
del I kan jeg således bekrefte at Regjeringen er i ferd
med å gjennomgå GSP-ordningen. Regjeringen vil
orientere Stortinget om dette på egnet måte.
Regjeringen ønsker også å se
nærmere på hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk
og handelspolitikk kan styrkes. Det kan i den forbindelse nevnes
at Regjeringen, på initiativ fra Utviklingsministeren,
rett før jul nedsatte et utviklingsutvalg som har som målsetning å vurdere
samsvar mellom alle politikkområder i forhold til utviklingsland.
Sammenhengen mellom utviklingspolitikk og vår handelspolitikk vil
bli et sentralt tema for utvalget som forventes å komme
med sin innstilling om ett års tid. Siktemålet bør
være å sikre at norsk handelspolitikk er i tråd
med de målene som vi ønsker å oppnå i
utviklingspolitikken. Når det gjelder representantforslagets
del II vil jeg som nevnt ikke foregripe anbefalingene fra den interdepartementale
arbeidsgruppen. Det synes imidertid klart at forbedrede vilkår
for lavinntektsland som ikke er definert som MUL (dvs. land i gruppen
mellom MUL og mellominntektsland), vil bli et sentralt spørsmål
i oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport.
GSP-ordningen og toll- og kvotefri markedsadgang for
de fattigste landene er av betydning for utviklingslandenes muligheter
for å eksportere til Norge. Samtidig må vi, på grunnlag
av erfaringene til nå, konstatere at anvendelse er begrenset.
Det kreves også andre virkemidler for å styrke
de fattigste landenes deltakelse i internasjonal handel. Jeg vil
derfor nevne at Utenriksdepartementet nylig har igangsatt arbeidet
med en handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid ("aid
for trade"). Målet er at en slik plan skal foreligge i
løpet av våren slik at den kan inngå i
grunnlaget for utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2008. Implementeringen
av denne planen vil være et viktig bidrag fra norsk side
for å sikre bedre utnyttelse av dagens markedsadgang, og
av den forbedrede markedsadgangen som utviklingslandene vil kunne
få som følge av Doha-runden.
Jeg håper denne orienteringen er av
nytte for komiteens arbeid.
Jeg viser til brev av 22. februar 2007
hvor det bes om Utenriksdepartementets uttalelse vedrørende
forslag fremsatt i dokument nr. 8:38 (2006-2007) og mitt svarbrev
av 7. mars 2007. I mitt svarbrev gjør jeg rede
for ulike sider ved GSP-ordningen, og viser til at Regjeringens
initiativ til en gjennomgang er blitt fulgt opp ved at en interdepartemental
arbeidsgruppe er blitt etablert for å foreslå forbedringer
og forenklinger i den norske GSP-ordningen. Gruppen har avventet
arbeidet noe i lys av utviklingen i WTO, men er nå i avslutningsfasen i
sitt arbeid.
Jeg har nå fått opplyst at
jeg vil få overlevert gruppens rapport før påske.
Gruppen foreslår at rapporten går på åpen
høring, med en høringsfrist på seks uker, før
Regjeringen behandler saken og tar stilling til hvordan vi vil gå videre
med forslagene til forbedringer. Jeg har til hensikt å gi
min tilslutning til gruppens forslag om åpen høring.
I lys av den forestående høringen finner jeg det
riktigst å avvente alle politiske vurderinger og beslutninger
i denne saken til høringsuttalelsene foreligger. Samtidig
vil derfor arbeidsgruppens rapport og dens forslag være
kjent for stortingsrepresentantene ved en mulig nær forestående
drøfting i Stortinget, og disse vil da også være
relevante for Stortingets behandling av representantforslaget i
dokument nr. 8:38 (2006-2007).
Jeg håper denne tilleggsorienteringen
vil være av nytte for komiteens arbeid.
Jeg viser til brev av 22. februar 2007
hvor det bes om Utenriksdepartementets uttalelse vedrørende
forslag fremsatt i dokument nr. 8:38 (2006-2007), og mitt svarbrev
av 7. mars 2007, og dessuten mitt brev av 26. mars
med tilleggsinformasjon om at rapport fra en interdepartemental
arbeidsgruppe kunne forventes å foreligge om kort tid.
Jeg forstår at Utenrikskomiteen på den bakgrunn
har besluttet å utsette behandlingen av det aktuelle forslaget.
Vedlagt oversendes 20 eksemplarer av rapporten, som
har fått tittelen "Utviklingslandenes markedsadgang til
Norge. En gjennomgang av den norske GSP-ordningen med forslag til
forbedringer". Jeg har gitt min tilslutning til at rapporten sendes
på åpen høring med frist 6. juni
2007 (inkludert netthøring på www.regieringen.no),
før Regjeringen tar stilling til anbefalingene i rapporten.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 16. mai 2007
Olav Akselsen
leder |
Marit Nybakk
ordfører |