Jeg viser til brev av 22. februar 2007
hvor det bes om Utenriksdepartementets uttalelse vedrørende
forslag fremsatt i dokument nr. 8:38 (2006-2007).
Innledningsvis vil jeg understreke at Regjeringens politikk
er å utnytte den fleksibilitet WTO-regelverket og -forhandlingene
måtte gi til beste for en god balanse i avtalen - der vi
er særlig opptatt av handelsregelverket nettopp skal fremme økt
handel for utviklingslandene.
I forslaget vises det til at Norge gjennom det
generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences
- GSP) har et instrument til ensidig å gi preferensielle
tollsatser til utviklingsland. Forutsetningene for å gi
slike særfordeler til utviklingsland er gitt i beslutninger
i UNCTAD og GATT (WTO) i forbindelse med etableringen av GSP. Den
norske GSP-ordningen ble iverksatt i 1971 og har senere gjennomgått en
rekke endringer. Den siste større endring ble iverksatt
1.7.2002 da det ble innført toll- og kvotefri markedsadgang
for alle varer fra alle de minst utviklede land (MUL).
Skillet mellom MUL og andre utviklingsland er
allment akseptert i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Spesialbehandling
for utviklingsland og ytterligere særbehandling av MUL
er et gjennomgående trekk ved WTO-avtalene og ved de pågående
forhandlingene i den såkalte Doha-runden.
Kriteriene for hvilke land som tilhører
MUL-gruppen er fastsatt av FN, FN gir for tiden MUL-status til 50
land. I Dok 8:38 påpekes det at skillet mellom MUL og andre
utviklingsland kan gi utslag som kan være vanskelig å forstå. Å foreta
et slikt skille, vil alltid reise dilemmaer. Kriteriene for og utvelgelsen
av MUL er gjenstand for regelmessige gjennomganger og vedtak i FN.
Vi må derfor forholde oss til dette som en inndeling som
har bred internasjonal aksept.
Ytterligere differensiering innenfor u-landsgruppen utover
skillet mellom MUL og andre utviklingsland, er et kontroversielt
tema. Forsøk på slik differensiering er gjort
ut fra ulike kriterier. Kun i ett tilfelle er en slik sak blitt
prøvet for WTOs tvisteløsningssystem. Man har derfor
begrenset grunnlag for å avgjøre hva slags differensiering
som kan aksepteres i WTO. Det må imidlertid kunne antas
at en ytterligere differensiering vil kunne være mulig,
dersom denne begrunnes ut fra de aktuelle landenes handels- og utviklingsrelaterte behov,
og er basert på objektive kriterier. Et endelig svar kan
man imidlertid bare få gjennom prøving i WTOs
tvisteløsningssystem.
Det kan for øvrig nevnes at GSP har
fått betydelig oppmerksomhet under forhandlingene i Doha-runden, selv
om GSP ikke inngår i forhandlingsmandatet gitt av ministerkonferansen
i Doha i 2001. Under ministerkonferansen i Hong Kong i 2005 fremkom
det enighet om en rekke spørsmål av særlig
interesse for utviklingsland og MUL. Ett av disse var
at alle i-land, samt u-land som ser seg i stand til det, forplikter
seg til å gi toll- og kvotefri markedsadgang for 97% av
alle varer fra alle MUL. Som nevnt har Norge innført en
slik ordning for 100% av varene fra alle MUL. Det er også økende
fokus på åpenhet omkring de ulike lands GSP-ordninger,
i lys av at åpenhet omkring regionale/bilaterale
handelsavtaler er en del av forhandlingsmandatet fra Doha. Hvordan
det kan skapes økt åpenhet omkring GSP, er nå satt
på dagsorden i WTOs komite for handel og utvikling. Økt åpenhet
vil også kunne tenkes å skape utvidet grunnlag
for fremtidige saker i tvisteløsningssystemet.
Det påpekes i forslaget at Regjeringen
i Stortinget har varslet at den ville foreta en ny gjennomgang av den
norske GSP-ordningen i 2006. Bakgrunnen var et forarbeid gjort under
forrige regjering gjennom en studie foretatt av Norsk utenrikspolitisk
institutt, NUPI. Studien forelå omtrent samtidig med regjeringsskiftet
i 2005, og er offentig tilgjengelig på NUPIs internettsider,
med lenke også fra UDs sider.
Regjeringens initiativ til en gjennomgang er
blitt fulgt opp ved at det i begynnelsen av 2006 ble etablert en
interdepartemental arbeidsgruppe for å forestå gjennomgangen.
Gruppen består av representanter fra Utenriksdepartementet,
Finansdepartmentet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og
matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Toll-
og avgiftsdirektoratet og Direktoratet for utviklingssamarbeid.
Jeg ser frem til resultatet av dette arbeidet og håper
på bakgrunn av det å kunne ta nye skritt fremover.
Som påpekt i forslaget, står
Norge fortsatt foran krevende forhandlinger om tollsatser på landbruksvarer
i videreføringen av Doha-runden i WTO. Vi har behov for
fortsatt beskyttelse av innenlandsk produksjon ut fra et legitimt ønske
om å bevare bosetting og kulturlandskap over hele landet.
Da Norge har fjernet all toll på industrivarer med unntak
for visse klær og tekstiler, dreier spørsmålet
om toll og tollpreferanser i GSP seg i stor grad om landbruksvarer.
De intense WTO-forhandlingene frem til juli
2006 gjorde at arbeidsgruppen avventet situasjonen. Gruppen er imidlertid
nå i ferd med å avslutte sitt arbeid og jeg forventer å motta
gruppens rapport om kort tid.
Rapporten og den videre oppfølging
vil omhandle alle de spørsmål som reises i representantforslaget.
Således vil det for eksempel være
aktuelt med tiltak for at GSP-ordningen skal iverksettes for flest
mulig av de land ordningen gjelder for. Slik iverksettelse forutsetter
at vedkommende land har oppfylt de nødvendige vilkår
om notifikasjon av landets kompetente myndigheter og stempelavtrykk
mv., i henhold til opprinnelsesforskriftens § 29.
Som det påpekes i representantforslaget er det bare 29
av 50 MUL som har oppfylt disse vilkårene.
Når det gjelder representantforslagets
del I kan jeg således bekrefte at Regjeringen er i ferd
med å gjennomgå GSP-ordningen. Regjeringen vil
orientere Stortinget om dette på egnet måte.
Regjeringen ønsker også å se
nærmere på hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk
og handelspolitikk kan styrkes. Det kan i den forbindelse nevnes
at Regjeringen, på initiativ fra Utviklingsministeren,
rett før jul nedsatte et utviklingsutvalg som har som målsetning å vurdere
samsvar mellom alle politikkområder i forhold til utviklingsland.
Sammenhengen mellom utviklingspolitikk og vår handelspolitikk vil
bli et sentralt tema for utvalget som forventes å komme
med sin innstilling om ett års tid. Siktemålet bør
være å sikre at norsk handelspolitikk er i tråd
med de målene som vi ønsker å oppnå i
utviklingspolitikken. Når det gjelder representantforslagets
del II vil jeg som nevnt ikke foregripe anbefalingene fra den interdepartementale
arbeidsgruppen. Det synes imidertid klart at forbedrede vilkår
for lavinntektsland som ikke er definert som MUL (dvs. land i gruppen
mellom MUL og mellominntektsland), vil bli et sentralt spørsmål
i oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport.
GSP-ordningen og toll- og kvotefri markedsadgang for
de fattigste landene er av betydning for utviklingslandenes muligheter
for å eksportere til Norge. Samtidig må vi, på grunnlag
av erfaringene til nå, konstatere at anvendelse er begrenset.
Det kreves også andre virkemidler for å styrke
de fattigste landenes deltakelse i internasjonal handel. Jeg vil
derfor nevne at Utenriksdepartementet nylig har igangsatt arbeidet
med en handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid ("aid
for trade"). Målet er at en slik plan skal foreligge i
løpet av våren slik at den kan inngå i
grunnlaget for utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2008. Implementeringen
av denne planen vil være et viktig bidrag fra norsk side
for å sikre bedre utnyttelse av dagens markedsadgang, og
av den forbedrede markedsadgangen som utviklingslandene vil kunne
få som følge av Doha-runden.
Jeg håper denne orienteringen er av
nytte for komiteens arbeid.