2.1 Samandrag

Det vil ikke være mulig å avlese virkningene av den løpende politikken, i forhold til de retningslinjer Stortinget har trukket opp, i utviklingen i jordbruket fra år til år. Virkningene av betydelige endringer i virkemiddelbruken vil først vise seg over tid. Videre vil det i de fleste sammenhenger ikke være mulig å vurdere utviklingen i relasjon til enkeltvirkemidler, men i forhold til den helhetlige virkemiddelbruken.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Det er tradisjon for at nemnda i alle viktige prinsipielle spørsmål arbeider seg frem til en faglig enighet. Materialet som BFJ utarbeider til jordbruksoppgjøret, består av Totalkalkylen for jordbruket, Referansebruksberegninger for jordbruket og Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.

Inntektsutviklinga for jordbruket

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, avgitt fra BFJ. Totalkalkylen omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende er det flere forhold som påvirker inntektene det enkelte år. Utøverne vil selv måtte ta ansvaret for å utnytte de muligheter jordbruksoppgjøret og markedet gir. Totalkalkylens normaliserte regnskaper gir ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter. Totalkalkylen har heller ikke, og kan ikke ha, samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk. Inntektsutviklingen bør derfor vurderes over noe tid.

Gjennomsnittlig prosentvis inntektsvekst er både for den siste femårsperioden og den siste tiårsperioden i årets normaliserte regnskap beregnet til om lag 2 3/4 pst. pr. år. Det er klart lavere enn gjennomsnittet for andre grupper.

Fra 2006 til 2007 forventes en økning på om lag 9 1/2 pst., når inntektsverdien av jordbruksfradraget er inkludert. Fjorårets avtale la i utgangspunktet til rette for en inntektsvekst på 6 1/2 pst. Sterkere inntektsvekst enn lagt til grunn skyldes særlig volumvekst i inntektene og klar forbedring av markedsbalansen i svineholdet.

Budsjettnemndas referansebruksberegninger viser gjennomgående inntektsvekst for alle produksjoner i 2007, ikke minst for sau og ammeku, og spesielt stor økning for svin/korn som følge av bedre markedsbalanse. Grovt sett viser referansebruksberegningene, som normaliserte regnskaper, en vekst på vel 15 000 kroner pr. årsverk fra 2006 til 2007. Nytt i årets BFJ-materiale er referansebruk med fjørfekjøtt og økologisk melkeproduksjon. Ifølge disse beregningene er inntektsnivået i økologisk melkeproduksjon om lag som for øvrige bruk med noenlunde samme driftsomfang. På kostnadssiden er det i hovedsak kraftfôrkostnadene og i noen grad kapitalkostnadene som er direkte påvirket av jordbruksoppgjøret.

Areal-, sysselsetjing og strukturutvikling

I perioden 1989-2000 var det en økning i totalt jordbruksareal i drift på 4,8 pst. Denne utviklingen har nå flatet ut. For perioden 2000-2006 er totalt jordbruks­areal i drift estimert til å bli redusert med 0,9 pst. Nedgangen i jordbruksarealet henger sammen med reduksjon i arealet med korn og oljevekster og andre åpen åker-vekster. Arealet med eng og beite har økt i samme periode.

BFJ anslår nå en reduksjon i antall årsverk på 4 pst. fra 2006 til 2007 og 3,5 pst. reduksjon til 2008. Fra 2007 til 2008 anslår BFJ reduksjonen i antall jordbruksbedrifter til om lag 3 pst.

Totalt antall jordbruksbedrifter har gått ned fra 99 400 til 51 199 (-44 pst.) i perioden 1989 til 2006. Gjennomsnittlig antall dekar pr. jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 202 dekar i 2006. Arealet på jordbruksbedriftene som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved salg og spesielt ved leie. Leid areal er mer enn doblet i perioden 1979-2006 og utgjorde ca. 4 mill. dekar, tilsvarende 39 pst. av arealet, i 2006.

Antall jordbruksbedrifter med melkeproduksjon er redusert med 35 pst. i perioden 1999 til 2006, og utgjorde i 2006 14 746 bedrifter. I samme periode er antallet samdrifter i melkeproduksjonen mer enn firedoblet. Antall godkjente samdrifter var ved utgangen av 2006 1 868 mot 432 i 1999. I 2006 var det i gjennomsnitt 2,3 deltagere i samdrifter med melkeproduksjon, og 23,4 pst. av total melkekvote var i samdrifter.

Det har gjennomgående vært en betydelig strukturendring i alle produksjoner de senere årene. I 2006 var for eksempel gjennomsnittlig besetningsstørrelse 52 for jordbruksbedrifter med purker, mot 26,5 i 1999.

Den relative fordelingen av antall jordbruksbedrifter med ulike produksjoner har holdt seg forholdsvis stabil mellom regioner siden 1989. Vestlandet har hatt svakest produksjonsutvikling for de fleste produksjoner. Antall foretak med saueproduksjonen i Vestlandsfylkene har for eksempel gått ned med 32 pst. fra 1999 til 2006. Vestlandet har også størst reduksjon i arbeidsforbruk og er den eneste landsdelen med en viss reduksjon i både totalt jordbruksareal i drift og areal av eng/beite.

Overføringar til jordbruket

Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importbeskyttelsen (skjermingsstøtte). Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har endret seg lite de siste ti årene og var for 2005 på 66 pst. PSE-prosenten i gjennomsnitt for OECD var 29 pst. i 2005. CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken. Norges prosentvise CSE var i 2005 på -53 pst. I gjennomsnitt for OECD var CSE på -17 pst.

Nærings- og bygdeutvikling

I januar 2007 la Landbruks- og matdepartementet fram strategien "Ta landet i bruk!". Strategien bygger opp under hovedmålene i landbrukspolitikken og danner et rammeverk for alle typer lønnsom næringsvirksomhet med utgangspunkt i gårdens menneskelige og materielle ressurser. I tillegg til den nasjonale strategien har alle fylker utarbeidet en regional strategi for næringsutvikling som skreddersyr virkemiddelbruken til de mest aktuelle utfordringene i regionen.

Midlene fra jordbruksavtalen (Landbrukets utvik­lingsfond) utgjør over 30 pst. av aktiviteten i Innovasjon Norge (IN), og spiller en viktig rolle for videreutvikling av eksisterende, og utvikling av ny næringsvirksomhet i Norge. Når det gjelder økonomiske investeringsvirkemidler, er det fremdeles langt større etterspørsel enn det som er tilgjengelig. Mange av søknadene gjelder midler til oppgradering av eksisterende driftsapparat for å imøtekomme nye krav til driftsbygninger og dyrevelferd, men det er også stor interesse for midler til utvidelser av driftsomfang, nye næringer og nye selskapsformer.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over ordninger som har til hensikt å bidra til næringsutvikling i jord- og skogbruk. I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2006 med en låneramme på 700 mill. kroner.

Innvilgingsrammer for næringsutvikling i 2006 (mill.kroner)

Etablering av Stiftelsen KSL Matmerk

I jordbruksoppgjøret 2006 ble det enighet om å slå sammen KSL-sekretariatet og stiftelsen Matmerk til en organisasjon fra 1. januar 2007. Den nye stiftelsen har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midlene)

De fylkesvise BU-midlene var i 2006 delt mellom melke- og storfeprogram og andre tiltak. Forvaltningsansvar fordeles mellom Innovasjon Norge (IN) og Fylkesmannen (FM) på regionalt nivå. Det er IN som forvalter de bedriftsrettede midlene, og FM som forvalter de øvrige midlene.

Av 1 549 bedriftsrettede tiltak er 643 registrert som kvinnetiltak. Dette utgjør 42 pst., en økning på 7 prosentpoeng fra 2005. Av de bedriftsrettede midlene har kvinnelige søkere mottatt 35 pst., en økning på 10 prosentpoeng fra 2005. 32 pst. av midlene til tradisjonelt jord- og hagebruk har gått til kvinner, en økning på 13 prosentpoeng fra 2005.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, inkl. Stiftelsen Matmerk og Offentlige strategier

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon forvaltes av IN som en egen programsatsing på mat. Hovedmålet for programmet er å bidra til økt verdiskaping innen primærproduksjon og foredling samt omstilling av norsk landbruk gjennom innovasjon og produktmangfold. INs kundeeffektundersøkelse viser at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er det virkemiddelet, av alle virkemidlene til IN, som har klart størst betydning for realisering av nye prosjekter og bedriftens utvikling og økt lønnsomhet.

Bevilgningen til Stiftelsen Matmerk og til Offentlige strategier inngikk i rammen til programmet i 2006. Gjennom offentlige strategier satses det på profilerende og salgsfremmende tiltak for norsk mat nasjonalt og internasjonalt med sikte på økt næringsutvikling på matområdet. I samsvar med LMDs strategiske plan for næringsutvikling profilerer prosjektene nå i høyere grad synergiene mellom mat og reiseliv, og koordineres med NHD og INs implementering av den nasjonale reiselivssatsingen. Det er lagt vekt på at mat- og reiselivsprosjektene skal bidra til å ivareta, forsterke og fremheve et steds lokale egenart knyttet til miljø, estetikk og kulturarv. Samlet ramme til Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon var på 101,2 mill. kroner i 2006.

Sentrale BU-midler

Av bevilgningen på 22,4 mill. kroner til reiseliv ble i 2006 17,3 mill. kroner brukt til markedsføring, herunder Norgeskampanjen, Bygdeturismekampanjen, Håndplukket og de internasjonale temaprosjektene på sykling, vandring, elve-/innlandsfiske og laksefiske. Resten av bevilgningen ble blant annet brukt til konferansen om mat og reisleiv, katalogen til Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, og utviklingen av det nasjonale økoturismeprosjektet i regi av GRIP.

Skogbruk og bioenergi

Den samlede omsetningen i hele skogsektoren ligger på ca. 40 mrd. kroner. Skogbruket skaper også store lokale verdier. Førstehåndsverdien av det tømmeret som blir hogd og omsatt, ligger årlig på ca. 3 mrd. kroner.

Økt bruk av bioenergi og økt trebruk som erstatning for mer energikrevende materialer vil gi viktige bidrag til energiforsyningen og minske de menneskeskapte klimautslippene. Beregninger viser at skogen i Norge årlig tar opp CO2 tilsvarende ca. 50 pst. av de totale utslippene av klimagasser.

Det er stort potensial for å øke avvirkningen. Vurderinger gjort ved Norsk institutt for skog og landskap viser at det er mulig å øke denne fra 8-11 mill. til 15 mill. m3 innenfor de rammer som er fastlagt i henhold til bransjestandarden Levende Skog og skogloven med tilhørende forskrifter. For å stimulere til økt aktivitet i skognæringen vedtok Regjeringen i 2006 å utvide og forbedre skogfondsordningen. Ordningen er viktig for å sikre langsiktige investeringer i skogbruket.

Likestilling og rekruttering

Hovedtendensen er at både andelen kvinnelige brukere og eiere har vært nokså stabil i de siste 5 årene. Den generelle samfunnsutviklingen gjør seg også gjeldende i landbruket ved at kvinner i og i tilknytning til landbruket nå i gjennomsnitt har høyere utdannelse enn menn. Kvinner på gårdsbruk har for første gang større lønnsinntekt enn menn i gjennomsnitt. Andelen kvinnelige personlige brukere var økende fra 1979 til 2001, i perioden etter har den vært stabil på ca. 13 pst. Når det gjelder fordeling mellom driftsformer, er det størst andel kvinner blant bønder med sau, geit og hest.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merka seg at det er store krav til nyinvesteringar og høge prisar på innsatsfaktorar til landbruket, noko som fører til at det er store behov for auka investeringsverkemidel i jordbruket.

Komiteen vil peike på at verdiskapingsprogrammet for mat fyller ein viktig funksjon i å vidareutvikle norsk landbruk når det gjeld produktmangfold og kvalitet og at programmet viser til gode resultat. Komiteen ser at matinnovasjonar, videreføring av lokale mattradisjonar og matkultur med base i både konvensjonelt og økologisk dyrka mat, har stor betydning for rekruttering, sysselsetjing, kvinnearbeidsplassar og ikkje minst reiselivssatsinga.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til grunnlagsmaterialet frå Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), som viser ein auke av jordbruksarealet frå 1995 til 2007, sjølv om det er estimert ein nedgang på 0,9 pst. i 2006. Noreg har eit lågt jordbruksareal pr. innbyggjar. Fleirtalet legg vekt på at landbrukspolitikken må bidra til at dei dyrka areala vert oppretthaldne.

Fleirtalet legg til grunn at dei landbrukspolitiske verkemidlane samla sett blir utforma slik at distriktsjordbruket blir prioritert.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at det i dette oppgjeret er lagt vekt på å styrke økonomien i det distrikts- og grasbaserte husdyrhaldet på bruk i alle storleikkategoriar. Det vert òg lagt vekt på at det er innført eit nytt driftstilskot for spesialisert sauehald, på inntil 7 500 kroner pr. bruk, at kravet til omsetjing for å ha rett til produksjonstilskot vert redusert frå 30 000 til 20 000 kroner pr. føretak, og at botnfrådraget er redusert med 1 000 kroner pr. bruk i frå 5 000 til 4 000 kroner.

Dette fleirtalet har merka seg at utviklinga i talet på bruk med sau går ned, og er difor samd i den prioriteringa som her er gjort.

Eit tredje fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at inntektsutviklinga per årsverk i jordbruket har vore klart svakare enn for andre grupper dei siste åra. Materialet i år frå BFJ viser ein gjennomsnittleg inntektsauke per årsverk i jordbruket på om lag 2 3/4 pst. både for siste 10-års og siste 5-års periode. Auken for andre grupper har vore på 4 pst. per år dei siste 5 åra.

Budsjettnemnda sitt grunnlagsmateriale viser òg at antall tilskotsberettiga bruk framleis går ned, men at reduksjonen har vore mindre dei siste åra. Overføringar av statlege kroner til landbruket har fått ein oppsving, noko som var signalisert gjennom Soria Moria-erklæringa.

Dette fleirtalet viser til at BFJ består av representantar frå Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Noregs Bondelag, jordbrukets fellesrepresentant, for tida frå Norske Felleskjøp, statistisk Sentralbyrå, Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i tillegg til ein uavhengig leiar. Dette fleirtalet viser til at det ifølgje Hovedavtala er nemnda si oppgåve å "framskaffe og tilverka grunnlagsmateriale for forhandlingar om jordbruksavtaler" og at nemnda på vanleg vis har avgitt vedteken innstilling til avtalepartane. Nemnda har òg på vanleg vis, for alle postar, dokumentert kva for endringar som er gjort i høve til materialet for fjoråret og kva for effekt det har hatt på kalkyla, slik det også er gjort greie for i proposisjonen. Formålet med å utarbeide normalisert rekneskap, og legge det til grunn for forhandlingane, er å jamne ut for tilfeldig variasjon og få eit mest mogleg stabilt uttrykk for inntektsutviklinga i ei langsiktig næring. Mange postar vert normaliserte/glatta, og dette fleirtalet held seg til at ei samla nemnd og alle avtalepartar har konkludert med at materialet slik det er framlagt som, frå i år også inneheld glatting av tilfeldig variasjon i realrentekostnaden mellom enkeltår i normaliserte rekneskap, utgjer det beste tallgrunnlaget for avtala, og at same beregningsgrunnlag også er nytta for 2008. Dette fleirtalet viser også til at det går fram av proposisjonen at inntektsutviklinga frå 2006 til 2007 isolert, er om lag den same i referansebruka og normaliserte rekneskap, etter glatting av realrentekostnaden. I referansebruka vert eit anna kapitalgodtgjøringsprinsipp nytta, som ikkje er sårbart for stor variasjon i konsumprisindeksen.

Dette fleirtalet vil peike på at endringane i brukstal skuldast ei rekkje ulike forhold. Oppgjeret i år kan isolert sett leggje til rette for å dempe nedleggingstakta. Kostnadene knytta til frakt av korn og kraftfôr har auka monaleg dei siste åra. Frakttilskotet er ikkje endra. Dette gir auka kostnadsulemper for distriktsjordbruket.

Dette fleirtalet viser vidare til regjeringsplattforma der det heiter at "Regjeringen ønsker å videreutvikle verdiskapingsprogrammene for mat ..." Dette fleirtalet vil derfor streke under kor viktig det er at det vert satsa vidare på dette programmet.

Dette fleirtalet har merka seg at dei nye brannføresegnene for fjøs med vinterfora sau gjeld for 30 dyr som er eitt år eller eldre pr. 1. januar. Det er presisert at fjøs der brannvarsling avgjort ikkje er naudsynt, vert å sjå bort frå. For å få ein mest mogleg lik praktisering av skjønn i desse tilfella, skal det lagast ein vegvisar til føresegna. Føresegna skulle vore i kraft frå 1. januar 2007, men ho er utsett til 1. september 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er god grunn til å anta at det gjeldende regelverket skaper et enormt byråkrati, både i offentlig forvaltning og hos aktørene i næringen, som legger bånd på store ressurser som heller kunne ha vært benyttet til verdiskaping i landbruket og tilflytt aktørene i næringen som inntekt fremfor som offentlige overføringer som i dag. Disse medlemmer viser til at statsråd Terje Riis-Johansen ikke ønsker å svare på hvor mange offentlig ansatte som er knyttet til landbruket i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning. Det vises i denne sammenheng til svar fra stats­råden på skriftlige spørsmål nr. 728 og 907 (2005-2006) fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr. Det er på bakgrunn av disse unnvikende svarene god grunn til å anta at antallet ansatte landbruksbyråkrater er svært høyt og at lite gjøres for å redusere antallet. Disse medlemmer mener at dette har avdekket en svakhet i offentlig forvaltning ved at man ikke har oversikt over hvilke arbeidsoppgaver de ansatte i offentlig sektor har. Professor ved Universitet for Miljø og Biovitenskap, Nordmann Aanesland, hevder i en rapport utarbeidet for Civita i 2006 at antallet landbruksbyråkrater ligger mellom 5 000 og 10 000. Dette er svært høyt når antallet bønder er under 50 000.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å foreta en beregning av hvor mange som arbeider med landbruksrelaterte spørsmål i offentlig forvaltning."

"Stortinget ber Regjeringen fremme en handlingsplan om avbyråkratisering av landbruket."

Disse medlemmer viser til at aktørene i jordbruket har et svært høyt antall lover og forskrifter som de må forholde seg til. Det må være et mål for offentlige myndigheter at dette antallet blir betydelig redusert, slik at bøndene kan få næringsfriheten tilbake. Disse medlemmer mener det er betenkelig at statsråd Terje Riis-Johansen ikke kan svare på hvor mange forskjellige lover og forskrifter som aktørene i landbruket må forholde seg til, og det vises i denne sammenheng til svar fra statsråden på skriftlig spørsmål nr. 381 (2006-2007) fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr.

Disse medlemmer mener at det må foretas en særskilt gjennomgang av hvilke skatter og avgifter som landbruket er ilagt, slik at det kan foretas en reduksjon av disse. Det er nødvendig at den verdiskaping som skapes i næringen, forblir hos aktørene i næringen og ikke slik som i dag, hvor staten tar inn store summer i skatter og avgifter for så å fordele noe tilbake i form av overføringer. Disse medlemmer ønsker ikke et system med særskilte skattefradrag, som for eksempel jordbruksfradraget, fordi dette er å begynne i feil ende. Det er kun et fåtall bønder som kan utnytte jordbruksfradraget fullt ut. Fokuset må være å innføre skattelettelse som kommer alle til gode, også små bruk. Dersom staten skal bidra til økte inntekter hos bøndene, må direkte skattelettelser og fjerning av særskilte skatter gjennomføres før man innfører særskilte fradrag. Oppheving av reguleringer og konsesjonsbestemmelser er også tiltak som vil kunne bidra til å øke inntektene hos de bønder som tenker moderne og som ønsker å satse på landbruket som fremtidig levemåte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 konkretisere hvilke skatter og avgifter som landbruket blir ilagt som næring."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 fremme konkrete tiltak for skatte- og avgiftsreduksjoner for landbruket."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader under kapittel 1.2.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti vil peika på at nedgangen i talet på bruk med sau òg kan ha samband med at særleg bruk i distrikta vert råka av dei nye brannføresegnene for fjøs med vinterfôra sau. Det er beklageleg at talet på bruk med sau går ned, både av omsyn til å kunne forsyna marknaden med norskprodusert kjøt, og av omsyn til å halda kulturlandskapet i hevd. Denne medlemen meiner difor at desse brannføresegnene burde vore vurdert på nytt, og at det då vert teke større omsyn til distriktslandbruket sine levevilkår.