Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2007
inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser
for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått
i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år.
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn
for budsjettpolitikken. Handlingsregelen innebærer at statens
varierende inntekter fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres
til Statens pensjonsfond - Utland. Tilbakeføringen til
statsbudsjettet skal over tid svare til forventet realavkastning
av fondskapitalen, anslått til 4 pst. Bruken av petroleumsinntekter
frikobles på denne måten fra de til dels betydelige
svingningene i petroleumsproduksjon, petroleumspriser og årlig
fondsavkastning.
Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning
i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes
på lang sikt. I tillegg legger retningslinjene vekt på at
bruken av petroleumsinntekter det enkelte år må tilpasses
konjunktursituasjonen. Ved å holde tilbake på bruken
av oljepenger i gode tider kan finanspolitikken støtte
opp under pengepolitikken og legge til rette for en stabil utvikling
i norsk økonomi.
Bruken av petroleumsinntekter måles
ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.
I Nasjonalbudsjettet 2007 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2007 anslått til 71 mrd. kroner. Salderingen av budsjettet
for 2007 innebar ingen endring i dette anslaget. Endringer i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2007 innebar en reduksjon i det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet på 3,2 mrd. kroner, til 67,8
mrd. kroner.
I Nasjonalbudsjettet 2008 ble anslaget på det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 justert opp med
0,7 mrd. kroner til 68,5 mrd. kroner. Oppjusteringen hadde sammenheng
med endret regnskapsmessig behandling av helseforetakenes lånefinansierte
investeringer, som isolert sett bidro til å øke
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 med 3,5 mrd.
kroner. Anslaget for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ble
samtidig økt med 2,8 mrd. kroner, utover det som direkte
kan føres tilbake til den sterke konjunkturoppgangen i
norsk økonomi.
Etter Nasjonalbudsjettet 2008 og Gul bok for
2008 er det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen
i 2007. Den nye informasjonen trekker i retning av en ytterligere
oppjustering av statens strukturelle skatteinntekter med om lag
3 mrd. kroner. Den delen av inntektsveksten som kan føres
tilbake til konjunkturutviklingen er da holdt utenom.
Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter
og avgifter i forbindelse med nysalderingen bidrar til å redusere
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 med 6,9 mrd.
kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2008. Reduksjonen
er medregnet en nedjustering av anslaget for investeringslån
til helseforetakene med 0,8 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2007 kan etter dette anslås til 58,6 mrd.
kroner, som er 12,7 mrd. kroner under forventet realavkastning av
Statens pensjonsfond - Utland.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 i
stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2007. Mer fullstendige
beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert
på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi,
legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i
Revidert nasjonalbudsjett.
Det oljekorrigerte underskuddet anslås
nå til 2,8 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken
av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring
fra Statens pensjonsfond - Utland.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med
51,3 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte
skatteinntekter fra fastlandsøkonomien på 41,8 mrd.
kroner, hvorav en betydelig del kan føres tilbake til konjunktursituasjonen.
Netto renteendringer bidrar til å redusere det oljekorrigerte
underskuddet med 629 mill. kroner, hvorav 638 mill. kroner i økte
renteinntekter og 9 mill. kroner i økte renteutgifter. Øvrige
inntekter er økt med om lag 3,1 mrd. kroner, hvorav om
lag 1,3 mrd. kroner skyldes økte utbytter.
Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres
med om lag 3,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert
budsjett. Utgiftene utenom dagpenger og renter økte med
om lag 1,7 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer
vedtatt i første halvår i år, mens utgiftene
reduseres med om lag 5,1 mrd. kroner i forslag som er fremmet for
Stortinget i andre halvår. Merutgifter som skyldes reguleringen
av grunnbeløpet i folketrygden, takstoppgjøret
for leger, psykologer og fysioterapeuter og lønnoppgjøret
i staten er ikke medregnet i disse tallene. Det er for øvrig
gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første
halvår i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Anslaget for statens netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten i 2007 er nedjustert med 45,2 mrd. kroner
fra 364,9 mrd. kroner i saldert budsjett til 319,7 mrd. kroner.
Av denne reduksjonen står innbetalte skatter for 33,5 mrd.
kroner, mens forventet innbetaling fra SDØE er nedjustert
med 13,1 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsproduksjonen
i 2007 er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg
er både investeringer og driftskostnader høyere
i 2007 enn forventet. Så langt i år har gjennomsnittlig oljepris
ligget høyere enn forventet. Dette har bidratt til å dempe
nedgangen i kontantstrømmen noe. Innbetalte avgifter fra
petroleumsvirksomheten i 2007 er om lag i tråd med hva
som ble forventet i saldert budsjett, mens utbytte fra Statoil ASA
er 1,4 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet
anslås nå til vel 2 3/4 pst.
fra regnskapet for 2006. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten
er på 6,9 pst. I Nasjonalbudsjettet 2007, som ble fremmet høsten
2006, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått
til 2 3/4 pst. I Revidert nasjonalbudsjett 2007
ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til
3 3/4 pst.
Anslag på regnskap 2007 viser et oljekorrigert
underskudd på 2,8 mrd. kroner, som er 41,2 mrd. kroner lavere
enn i 2006. Fra regnskapet for 2006 til nysaldert budsjett 2007 øker
inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto med vel 68,8 mrd. kroner.
Skatte- og avgiftsinntektene øker med vel 68,9 mrd. kroner,
mens andre inntekter går noe ned. Fra regnskapet for 2006 øker
utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med om lag 27,6 mrd. kroner,
hvorav veksten i folketrygdens stønadsutgifter utgjør
om lag 13,1 mrd. kroner. Av dette skyldes om lag 7 mrd. kroner merutgifter
som følge av reguleringen i folketrygdens grunnbeløp
fra 1. mai 2007 og resultatet av takstforhandlingene for leger,
psykologer og fysioterapeuter.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten i 2007 anslås nå til
319,7 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens
pensjonsfond - Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte
underskudd er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond
- Utland, avsettes det dermed netto 316,9 mrd. kroner i fondet i
2007. Renteinntekter og utbytte i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond
anslås til 76,5 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og Statens pensjonsfond - Utland anslås dermed til 393,4 mrd.
kroner.
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås
til 56,9 mrd. kroner i 2007 mot 31,7 mrd kroner i 2006. Endringene
fra 2006 til 2007 i gjeldsavdrag og tilbakebetalinger må ses
i lys av innløsningen av kontolånene til Statens
pensjonsfond - Norge i 2006.
Statoil ASA gjennomførte flere tilbakekjøp
av egne aksjer i markedet i 2006, noe som innebærer at
staten har innløst aksjer i selskapet i 2007. I forbindelse
med kapitalnedsettelsen i selskapet har staten fått utbetalt vel
2,4 mrd. kroner. Inntektene blir overført til Statens pensjonsfond
- Utland. Staten hadde ikke inntekter fra salg av aksjer i Statoil
ASA i 2006.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2007 anslås
nå til vel 2 3/4 pst. fra regnskapet
for 2006. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått
til 6,9 pst.
Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten
korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger
til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg
korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold
og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter
på inntektssiden. For veksten fra 2006 til 2007 gjelder
dette følgende forhold:
– Dekning
av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette
er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet
fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Arbeids-
og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet
og Kunnskapsdepartementet.
– Endrede regler for dagpenger.
– Utgifter til et forsikringsteknisk
oppgjør med Posten BA i forbindelse med at Posten trakk
seg ut av Statens Pensjonskasse fra og med 1. januar 2006. Hoveddelen
av utgiftene ble utbetalt i 2006, mens et mindre beløp
til sluttoppgjør betales i 2007. Endringen vil innebære
lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.
– Kompensasjonsordninger for å gjennomføre utslippsreduserende
tiltak som ble opprettet i forbindelse med avgiftsopplegget for
2007. Utgiftene til kompensasjonsordningene motsvares av økte inntekter.
– I 2007 ble arbeidsgiveravgiften
for arbeidstakere over 62 år økt som en del av
endringene av IA-avtalen. Utgiftene for statsansatte i forbindelse med
endringene motsvares av økte inntekter.
– Ordningen med regionalt differensiert
arbeidsgiveravgift ble lagt om mellom 2006 og 2007. Dette medfører
lavere utgifter for noen statlige virksomheter i 2007. Reduksjonen
i utgiftene motsvares av tilsvarende reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgiften.
– For å gi et mer helhetlig
uttrykk for statens ressursbruk vil investeringslånene
til helseforetakene bli budsjettert "over streken" fra og med 2008-budsjettet.
I tråd med denne nye praksisen er lånerammen til
helseforetakene inkludert i statens utgifter i 2006 og 2007 slik
at tallene blir sammenlignbare.
– Refusjoner mv. som ikke er med
i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår
både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet.
Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere
utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder
blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger,
fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for
statsansatte.
– Merutgifter som motsvares av
merinntektsfullmakter.
Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene
på statsbudsjettet for 2007 etter at budsjettet ble vedtatt
i Stortinget høsten 2006. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt
for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 1.1 Statsbudsjettets
og Statens pensjonsfond - Utlands inntekter og utgifter eksklusive
lånetransaksjoner i 2007 (mill. kroner)
| | Saldert
budsjett 2007 Vedtatt høsten 2006 | Endringer
til og med fram-
leggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2007 | Endringer
etter Revidert nasjonal-budsjett 2007 | Forslag til nysaldert budsjett 2007 |
1. | Statsbudsjettets
stilling | | | | |
| A Statsbudsjettets inntekter
i alt | 1 026 144 | -46 863 | 48 876 | 1 028 157 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 384 493 | -61 787 | 18 300 | 341 006 |
| A.2 Inntekter
utenom petroleumsinntekter | 641 651 | 14 924 | 30 576 | 687 151 |
| B Statsbudsjettets utgifter
i alt | 715 393 | 1 276 | -5 403 | 711 266 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 19 600 | 1 701 | 5 | 21 306 |
| B.2 Utgifter
utenom petroleumsvirksomhet | 695 793 | -425 | -5 407 | 689 961 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd (A.2-B.2) | -54 142 | 15 349 | 35 983 | -2 810 |
+ | Overført
fra Statens pensjonsfond - Utland | 54 142 | -15 349 | -35 983 | 2 810 |
= | Statsbudsjettets
overskudd før
lånetransaksjoner | 0 | 0 | 0 | 0 |
2. | Statens
pensjonsfond - Utland | | | | |
| Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra
petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond
- Utland | 364 893 | -63 488 | 18 295 | 319 700 |
- | Overført til statsbudsjettet | 54 142 | -15 349 | -35 983 | 2 810 |
+ | Renteinntekter
og utbytte i fondet mv. | 75 300 | -3 000 | 4 200 | 76 500 |
= | Overskudd
i Statens pensjonsfond - Utland | 386 051 | -51 139 | 58 478 | 393 390 |
3. | Statsbudsjettet
og Statens pensjonsfond - Utland | | | | |
| Samlet overskudd | 386 051 | -51 139 | 58 478 | 393 390 |
Kilde: Finansdepartementet
Nysaldert budsjett 2007 viser et oljekorrigert
underskudd på 2,8 mrd kroner, som er 51,3 mrd. kroner lavere
enn i saldert budsjett 2007.
Medregnet forslag i denne proposisjonen er det
foreslått eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som
samlet sett øker inntektene (eksklusive petroleumsvirksomhet
og lånetransaksjoner) med om lag 45,5 mrd. kroner siden
budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette
er økte anslag for skatter og avgifter med 41,8 mrd. kroner, økte
utbytter med 1,3 mrd. kroner, salg av beredskapslagrene for petroleumsprodukter
med 0,7 mrd. kroner og økte inntekter fra Statens Innkrevingssentral
med 0,3 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte inntekter
fra salg av Vestbanetomta med 0,3 mrd. kroner. Renteinntektene øker med
om lag 0,6 mrd. kroner.
Nysaldert budsjett 2007 viser at utgiftene siden
saldert budsjett 2007 er vedtatt eller foreslått redusert
med 5,8 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet
og lånetransaksjoner). Samlet sett reduseres utgiftene
i folketrygden med om lag 6,0 mrd. kroner fra saldert budsjett.
Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet
i folketrygden fra 1. mai 2007 er ikke medregnet i disse
tallene. Utgiftene til dagpenger er satt ned med om 2,4 mrd. kroner
gjennom året, hvorav vel 2,1 mrd. kroner ble vedtatt i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Utenom dagpenger
ble bevilgningene til stønader under folketrygden redusert
med om lag 2,1 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2007. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer
at stønadene utenom dagpenger settes ytterligere ned med
om lag 1,5 mrd. kroner. Gjennom året er dermed utgiftene
til stønader utenom dagpenger under folketrygden redusert
med til sammen om lag 3,6 mrd. kroner. I løpet av budsjettåret
er det i tillegg gjort en rekke øvrige bevilgningsendringer
som til sammen bidrar til å øke utgiftene med
omlag 0,2 mrd. kroner. Det meste av dette ble vedtatt av Stortinget
i vårsesjonen.
Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 er det vedtatt eller
fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer
reduserte utgifter med til sammen om lag 5,4 mrd. kroner, hvorav
reduserte utgifter i folketrygden, medregnet dagpenger, utgjør om
lag 1,8 mrd. kroner. Øvrige utgiftsreduksjoner i andre
halvår gjelder blant annet følgende saker:
– Utbetalingene
til finansieringsordningene under EØS-avtalen og andre
pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner under Utenriksdepartementet er
foreslått satt ned med til sammen 460 mill. kroner.
– Tilskuddet til Statens Pensjonskasse
er foreslått satt ned med 426,8 mill. kroner.
– Bevilgningene til utbygging
og drift av barnehager er foreslått satt ned med 297,5
mill. kroner.
– Bevilgningene til Statens lånekasse
for utdanning er foreslått satt ned med 288,4 mill. kroner.
– Utgiftene til byggeprosjekter
under Fornyings- og administrasjonsdepartementet er foreslått
satt ned med 244,5 mill. kroner.
– Bevilgningene til integreringstilskudd
til kommunene og opplæring for voksne innvandrere er foreslått
satt ned med til sammen 189,9 mill. kroner.
Samtidig er det fremmet forslag om økte
utgifter, blant annet:
– Bevilgningen
til poliklinikk og innsatsstyrt finansiering under helseforetakene
er foreslått økt med til sammen 160,1 mill. kroner.
– Bevilgningen til ressurskrevende
tjenester i kommunene er foreslått økt med 185,1
mill. kroner.
– Tilskuddet til sysselsetting
av sjøfolk er foreslått økte med 100
mill. kroner.
– Bevilgningene til kontantstøtte
og barnetrygd er foreslått økt med til sammen
96,6 mill. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 319,7 mrd.
kroner, som er 45,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2007,
og 18,3 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Etter at det er overført 2,8 mrd. kroner til statsbudsjettet
avsettes det netto 316,9 mrd. kroner i Statens pensjonsfond - Utland.
Inklusive renteinntekter og utbytte på 76,5 mrd. kroner
anslås overskuddet i Statens pensjonsfond - Utland til
393,4 mrd. kroner i 2007. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond
- Norge anslås til 3,9 mrd. kroner i 2007. Samlet overskudd
i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed
til 397,3 mrd. kroner i 2007.
I Nasjonalbudsjettet 2007 ble kapitalen i Statens
pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2007 anslått til 2 182
mrd. kroner. Dette anslaget ble redusert til 2 094 mrd.
kroner i Nasjonalbudsjettet 2008, blant annet på grunn
av en sterkere kronekurs. Regnskapstall fra Norges Bank viser at
kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland var 1 932 mrd.
kroner ved utgangen av september. Ved utgangen av oktober var verdien
av fondet 2 008 mrd. kroner. Et lavere anslag for oljekorrigert underskudd
i 2007 i denne proposisjonen enn anslått i Nasjonalbudsjettet
2008 bidrar til høyere netto overføringer fra
statsbudsjettet til Statens pensjonsfond - Utland. En sterkere kronekurs
de siste månedene bidrar derimot til at verdien av kapitalen
har blitt redusert målt i norske kroner. Det er imidlertid
rimelig å legge til grunn at utviklingen i valutakursen
ikke påvirker den internasjonale kjøpekraften
av fondet. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond -
Utland ved utgangen av 2007 vil bli presentert i statsregnskapet
for 2007.
Anslag på regnskap 2007 viser et brutto
finansieringsbehov på 56,9 mrd. kroner, som er 8,7 mrd. kroner
lavere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6. Det reduserte finansieringsbehovet
må ses i sammenheng med at det ved slutten av 2006 ble
foretatt ekstraordinære tilbakekjøp av statsobligasjonslån
med forfall i 2007. På denne bakgrunn ble bevilgningen
til avdrag på innenlandsk statsgjeld redusert med 6,4 mrd.
kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Videre
bidrar innbetalinger til staten i forbindelse med at selskapene
DnBNor ASA, Hydro ASA og Yara International ASA gjennomfører
tilbakekjøp av egne aksjer, til å redusere finansieringsbehovet
med om lag 3,3 mrd. kroner.
Tabell 1.2 Statsbudsjettet
lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2007 (mill. kroner)
| | Saldert budsjett
2007 vedtatt høsten 2006 | Endringer
til og med framleggelsen av Revidert nasjonal-budsjett 2007 | Endringer
etter Revidert nasjonalbudsjett 2007 | Nysaldert budsjett 2007 |
| Lånetransaksjoner
utenom petroleumsvirksomheten | | | | |
| Utlån, aksjetegninger
mv. | 89 266 | 858 | 8 350 | 98 474 |
- | Tilbakebetalinger | 59 682 | 3 728 | 7 769 | 71 180 |
- | Statsbudsjettets
overskudd | 0 | 0 | 0 | 0 |
= | Netto finansieringsbehov | 29 584 | -2 870 | 581 | 27 924 |
+ | Gjeldsavdrag | 36 020 | -6 374 | 0 | 29 646 |
= | Statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov | 65 604 | -9 244 | 581 | 56 940 |
| Netto
finanstransaksjoner knyttet til
petroleumsvirksomheten | | | | |
| Salg av aksjer i Statoil
ASA, avdrag mm. | 0 | 2 434 | 8 | 2 442 |
- | Utlån,
aksjetegninger mv. | 0 | 0 | 0 | 0 |
= | Netto finanstransaksjoner
knyttet til
petroleumsvirksomheten overføres til
Statens pensjonsfond - Utland | 0 | 2 434 | 8 | 2 442 |
Kilde: Finansdepartementet
Fra saldert budsjett 2007 til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med om lag 925 mill. kroner,
mens folketrygdens inntekter er økt med 9 455 mill.
kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med
8 530 mill. kroner i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2007.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet
vil bli. I proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens
finansieringsbehov for 2007 dekkes ved statstilskudd uten angivelse
av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår
som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike
departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet
i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk
oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt
av eller foreslått for Stortinget i år.
I saldert budsjett 2007 ble det bevilget 246 375,6 mill.
kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger
i bevilgningen på i alt 2 751,6 mill.
kroner:
– En reduksjon
på 12,0 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av
St.prp. nr. 44 (2006-2007) Om endringer i statsbudsjettet for 2007
under Helse- og omsorgsdepartementet.
– En reduksjon på 4 171,4 mill.
kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2007,
jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2007.
– En økning på 21,0
mill. kroner i forbindelse med takstoppgjøret for fysioterapeuter,
jf. St.prp. nr. 80 (2006-2007) Om endringar i statsbudsjettet for 2007
som følgje av takstoppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar.
– En økning på 6 914,0 mill.
kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai
2007, jf. St.prp. nr. 83 (2006-2007) Om trygdeoppgjeret 2007.
I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer
på til sammen -1 826,6 mill. kroner i
forbindelse med nysalderingen høsten 2007, jf. St.prp.
nr. 10 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet, St.prp. nr. 12
(2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og St.prp. nr.
20 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet.
Anslag på regnskap 2007 viser at det
oljekorrigerte underskuddet er 22,5 mrd. kroner lavere enn anslått
i Gul bok 2008. Etter framleggelsen av Gul bok 2008 innebærer
ny informasjon om utgiftsanslagene for de regelstyrte ordningene
i folketrygden reduserte utgifter. Samlet innebærer øvrige
bevilgningsendringer på utgiftssiden fremmet i denne proposisjonen
og i omgrupperingsproposisjoner fremmet av andre departementer også netto
reduserte utgifter og netto økte inntekter utenom
skatter og avgifter. Ny informasjon innebærer i tillegg
at anslaget på skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker
med 16,6 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet
2008. Oppjusteringen etter Nasjonalbudsjettet 2008 er i hovedsak knyttet
til likningen for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere
utenom petroleum for inntektsåret 2006. Netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten anslås nå 0,4 mrd.
kroner høyere enn i Gul bok 2008.
Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra
det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant
annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger,
skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte
bevilgninger fra 2007 til 2008.
Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i
Statens pensjonsfond - Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens
pensjonsfond - Utland ut fra regnskapsførte inntekter og
utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke
statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid
endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for
budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære
endret netto avsetning i fondet.
Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet
fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen,
vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt
ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres
opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert
underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre
at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse
om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005-2006).
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland,
Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund,
frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf
Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk
Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg
Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per
Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim,
viser til at denne innstillinga er avgjeven på bakgrunn
av førebels utgåve av St.prp. nr. 28 (2007-2008).
Komiteen viser vidare til brev
av 12. desember 2007 frå finansminister Kristin
Halvorsen om feil i St.prp. nr. 28 (2007-2008). Brevet følgjer
som vedlegg til denne innstillinga.
Komiteen sluttar seg til forslaget
til vedtak II i denne innstillinga om at folketrygda sitt finansieringsbehov
for 2007 skal dekkast ved statstilskott.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den økonomiske
politikken regjeringen Bondevik II førte har lagt et godt
grunnlag for vekst i økonomien. Bedriftene går
godt og folk kommer i arbeid. Nå øker skatteinntektene
kraftig, noe som sikrer tjenestetilbud og velferd i hele landet.
Skatteinntektene i 2006 ble over 20 mrd. kroner høyere
enn anslaget i saldert budsjett. I nysalderingen nå viser
det seg at skatteinntektene fra Fastlands-Norge blir nesten 42 mrd.
kroner høyere i 2007 enn antatt ved budsjettfremleggelsen
i fjor. I dagens situasjon er mangelen på arbeidskraft
en hemsko for videre utbygging av velferden. Tiltak som øker arbeidstilbudet
vil derfor gjøre det mulig å bygge ut velferden. Disse
medlemmer mener derfor at arbeidsmarkedspolitikk, skattepolitikk
og pensjonssystem må innrettes enda sterkere mot målet
om høyere arbeidsdeltakelse og inkludering i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det oljekorrigerte underskuddet nå anslås
til 2,8 mrd. kroner. Dette betyr at Regjeringen nesten ikke bruker
oljepenger. Skulle man fulgt handlingsregelen kunne man anvendt
75,6 mrd. kroner. Dette innebærer at Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2007 med en merbruk av oljepenger i forhold til
Regjeringen på 22,8 mrd. kroner også lå godt
innenfor handlingsregelen, om man ser bort fra den tåkeleggingen
beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet innebærer
med sine aktivitetskorrigeringer.
Underskuddet på statsbudsjettet er
redusert med hele 51,3 mrd. kroner siden budsjettet ble saldert
i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2007. Disse medlemmer merker
seg samtidig at statsbudsjettets utgifter er redusert med 5,4 mrd.
kroner til 711,3 mrd. kroner.
For statens inntekter har anslagene også store
avvik. Skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien øker
med 41,8 mrd. kroner. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
er økt med 18,3 mrd. kroner utover anslag i saldert budsjett
etter Revidert Nasjonalbudsjett for 2007.
Tallene som fremkommer i nysalderingen for 2007 på skatteinntekter
viser at disse medlemmers foreslåtte skatte-
og avgiftslettelser i forbindelse med disse medlemmers forslag til
alternativt budsjett for 2007 ikke ville medført det provenytapet
for staten som Finansdepartementet anslo. Eksempelvis tilsvarer
statens merinntekter av engangsavgiften ved kjøp av ny bil
om lag 20 prosent reduksjon i engangsavgiften. Disse medlemmer foreslo
10 prosent reduksjon for budsjettåret 2007. Statens merinntekter
innenfor skatt på lønn tilsvarer om lag disse
medlemmers foreslåtte lettelser slik at dette også kunne
vært gjennomført uten inntektstap for staten.
Det er videre verdt å fremheve at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett vrir utgiftene over på investeringer,
i motsetning til Regjeringen som i større grad prioriterer
utgifter til offentlig forbruk.
I forbindelse med nysalderingen for 2007 mener disse
medlemmer det er rom for noen store grep: Nedbetaling av
helseforetakenes gjeld med 2 mrd. kroner, tilleggsbevilgning til
helseforetakene på 1 mrd. kroner, styrking av kommunesektoren
med 2 mrd. kroner, 2 000 kroner ekstra til minstepensjonistene
denne julen, noe som anslås til et proveny på 146,6
mill. kroner, og nedbetaling av bompengegjelden med 11,7 mrd. kroner.
Dette er merinntekter som man ikke har budsjettert med, og som dermed
bør komme folket til gode.
Videre mener disse medlemmer det
er rom for noen ytterligere investeringer innenfor politiet, og foreslår
bevilget 40 mill. kroner til investeringer i politiet, herav 10
mill. kroner til Oslopolitiet, jf. Innst. S. nr. 88 (2006-2007)
og St.prp. nr. 18 (2007-2008).
Disse medlemmer fremmer også forslag
om at rammen til de regionale helseforetakene økes med
150 mill. kroner, samt 2,5 mill. kroner til gratis influensavaksine,
jf. Innst. S. nr. 101 (2007-2008) og St.prp. nr. 10 (2007-2008).
I denne innstilling fremmer dessuten disse
medlemmer forslag om 20 mill. kroner til frivillige organisasjoner
for å styrke arbeidet disse gjør for de fattigste.
Disse medlemmer foreslår
også at NOx-avgift som ikke
er satt i miljøfond eller benyttet til miljøtiltak settes
i fond.
Disse medlemmer presiserer at
nedbetaling av bompengeselskapenes gjeld ikke vil være å betrakte som
en kostnad i regnskapsmessig forstand, men som en omplassering av
formue fra omløpsmidler til anleggsmidler, og altså en
investering i varige verdier, og ikke en reduksjon av nasjonalformuen.
Dette fremkommer ikke i budsjettsystemet, ettersom dette er utgiftsbasert,
og ikke skiller på kostnader eller investeringer slik et
vanlig regnskap mer korrekt ville gjøre. Disse medlemmer mener
dette er en svakhet ved systemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at god vekst i norsk økonomi
og høye skatteinntekter har gitt rom for å styrke
viktige velferdsområder som kommer innbyggerne til gode.
I dagens situasjon er mangelen på arbeidskraft en hemsko
for videre utbygging av velferden. Økte skatter som brukes
til økte offentlige utgifter vil forsterke problemene.
Det er derimot vel dokumentert at lavere skatt på lavere
og vanlige inntekter vil øke arbeidstilbudet. Tiltak som øker
arbeidstilbudet vil derfor gjøre det mulig å bygge
ut velferden.
Disse medlemmer viser til at
den økonomiske politikken regjeringen Bondevik II førte
har lagt et godt grunnlag for vekst i økonomien. Bedriftene
går godt og folk kommer i arbeid. Nå øker
skatteinntektene kraftig. Det sikrer tjenestetilbud og velferd i
hele landet. For å sikre at de gode tidene skal vare, vil disse medlemmer investere
i fremtidens velferd gjennom å gjøre det mer lønnsomt å jobbe
og prioritere kunnskap, forskning og samferdsel.
Disse medlemmer viser til at
dagens regjering har rundt 130 mrd. kroner mer i skatteinntekter
i 2008-budsjettet enn regjeringen Bondevik II hadde i 2005. Kristin
Halvorsen er "verdens heldigste finansminister". Det blir svært
misvisende av de rødgrønne å spre budskapet
om at skattelettelser i forrige periode gir mindre velferd. Skatteinntektene
i 2006 ble over 20 mrd. kroner høyere enn anslaget i saldert
budsjett. I nysalderingen nå viser det seg at skatteinntektene
fra Fastlands-Norge blir nesten 42 mrd. kroner høyere i 2007
enn antatt ved budsjettfremleggelsen i fjor. Det betyr at valget
ikke står mellom skatt og velferd. En vekstfremmende skattepolitikk
som stimulerer ansatte og bedrifter til innsats og verdiskaping øker
fremtidens velferd.
Disse medlemmer mener at hovedutfordringen i
dag er den økende mangelen på arbeidskraft som
presser opp kostnadsnivået og renten. Det viktigste for å dempe
presset i økonomien er å øke tilgangen
på arbeidskraft. Et bredt spekter av tiltak er nødvendig
for å få flere fra trygd til arbeid, frigjøre
arbeidskraft gjennom modernisering av offentlig sektor, øke
arbeidsinnvandringen og andre tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide. Disse
medlemmer viser til en undersøkelse som organisasjonen
IKT-Norge fikk gjennomført som viste at fire av ti vil
jobbe mer hvis de får beholde mer av egen inntekt. I dagens
situasjon er det uforståelig at Regjeringen ser bort fra
sammenhengen mellom lavere skatt og flere i arbeid. Finansministeren
snakker ofte om at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Disse
medlemmer velger å foreslå skattelette
for å stimulere arbeidslysten og dempe presset i økonomien.
Skatteinntektene har vokst med over 40 mrd. kroner årlig
siden 2005. Med oppjusteringen av skatteinngangen i nysalderingen
med ca. 42 mrd. kroner siden saldert budsjett bekreftes at skattelette
i forrige periode ikke har redusert skatteinntektene og heller ikke
grunnlaget for velferden. Derfor er det naturlig å sette
skattene videre ned, både for å øke arbeidstilbudet og
trygge norske arbeidsplasser. Disse medlemmer ser
at representanter for de rødgrønne partiene snakker
om å øke skattene etter 2009. Det er viktig å peke
på at de ekstra petroleumsinntektene, som nå fases
inn i norsk økonomi etter etableringen av handlingsregelen
i 2001, skulle brukes til vekstfremmende skattelettelser, kunnskap
og forskning samt infrastruktur. De rødgrønne
ser ut til å ha glemt denne intensjonen om å øke
vekstevnen i norsk økonomi.
Aldri har statens økonomiske handlingsrom
vært større. Den rødgrønne regjeringen
kan glede seg over rekordstore skatteinntekter og høy oljepris.
Bare siden 2005 har skatteinntektene i Fastlands-Norge økt
med i overkant av 130 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener vi uansett
trenger små og mellomstore bedrifter som kan trygge arbeidsplassene
og sikre både verdiskaping og velferd fremover. Vi trenger
innovasjon i form av entreprenører og grundere som tør å satse
egen tid og ressurser. Når de lykkes, vil hele samfunnet
høste fruktene av deres innsats.
Disse medlemmer tror i motsetning
til de rødgrønne at private og offentlige tilbud
utfyller hverandre. Det ene er like viktig som det andre. En allergi
mot private løsninger på område etter
område vil medføre dårligere tjenester
for innbyggere i hele landet.
Tabell 2.1 Forslag om endringar
i skattar og avgifter (mill. kroner)
Kap. | Post | | Endringer
før nysaldert budsjett | Endringer
i nysalderingen | Sum
endringer |
| | | | | |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | - | 2 900 | 2 900 |
| 72 | Fellesskatt | - | 13 182 | 13 182 |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | - | 687 | 687 |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | - | -13 700 | -13 700 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| - | -19 770 | -19 770 |
| 74 | Arealavgift mv. | - | 200 | 200 |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | - | -100 | -100 |
5509 | | Avgift på utslipp
av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | | -130 | -130 |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | - | 336 | 336 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter
| - | 32 | 32 |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Avgift | - | 12 800 | 12 800 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige
drikkevarer | - | 239 | 239 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | |
| 70 | Avgift | - | -95 | -95 |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
mv. | -20 | 2 990 | 2 970 |
| 72 | Årsavgift | - | 125 | 125 |
| 73 | Vektårsavgift | - | -29 | -29 |
| 75 | Omregistreringsavgift | - | 80 | 80 |
| 76 | Avgift på bensin
| - | -730 | -730 |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn og
fritidsbåt (diselavgift) | - | 290 | 290 |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| - | 25 | 25 |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | |
| 70 | Forbruksavgift | - | -781 | -781 |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| - | -59 | -59 |
| 71 | Avgift på smøreolje
| - | 3 | 3 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift
| - | -129 | -129 |
| 71 | Svovelavgift | - | 12 | 12 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | - | 136 | 136 |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | -1 | -1 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | - | -1 | -1 |
5548 | | Miljøavgift på klimagasser | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK)
og Perfluorkarbon (PFK) | - | 19 | 19 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx | | -143 | -143 |
5555 | | Sjokolade- og sukkervareavgift | | | |
| 70 | Avgift | - | -38 | -38 |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift | - | -73 | -73 |
5557 | | Avgift på sukker | | | |
| 70 | Avgift | - | -4 | -4 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje
| - | 97 | 97 |
| 71 | Miljøavgift på kartong
| - | -92 | -92 |
| 72 | Miljøavgift på plast
| - | -3 | -3 |
| 73 | Miljøavgift på metall
| - | -22 | -22 |
| 74 | Miljøavgift på glass
| - | 3 | 3 |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Avgift | - | 524 | 524 |
5568 | | Sektoravgifter under Kultur-
og kirkedepartementet | | | |
| 70 | Avgift til tiltak mot pengespillproblemer
| 12 | - | 12 |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks-
og matdepartementet | | | |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen
| 7 | | 7 |
| 71 | Totalisatoravgift | 7 | | 7 |
| 72 | Miljøavgift, plantevernmiddel
| -7 | | -7 |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Kredittilsynet, bidrag
fra tilsynsenhetene | 10 | 2 | 12 |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren
| - | -17 | -17 |
5584 | | Andre avgifter | | | |
| 70 | Etterslep, netto tilbakebetaling
av utgåtte avgifter | - | -130 | -130 |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | - | 3 000 | 3 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift
| - | 6 621 | 6 621 |
Sum | 9 | 8 256 | 8 265 |
Kilde: Finansdepartementet
Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra
Fastlands-Norge anslås til 631,4 mrd. kroner i 2007, en økning
på hele 12,3 pst. fra 2006. Den svært høye veksten
i statens skatte- og avgiftsinntekter må ses i lys av at
norsk økonomi er inne i en meget kraftig høykonjunktur.
Anslaget på statens skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge
i 2007 er oppjustert med 41,8 mrd. kroner siden saldert budsjett
og 16,6 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet 2008. Oppjusteringen
etter Nasjonalbudsjettet 2008 er i hovedsak knyttet til likningen for
selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere utenom petroleum
for inntektsåret 2006. Utliknede skatter for etterskuddspliktige
skattytere økte med nærmere 38 pst. fra inntektsåret
2005 til inntektsåret 2006. Likningen medfører
store restskatter for etterskuddspliktige skattytere, som forventes å bli
innbetalt i november 2007.
I det opprinnelige budsjettopplegget anslås
skatte- og avgiftsinntektene i budsjettåret med utgangspunkt
i anslag på regnskap for året før. Den
kraftige økningen i anslagene for skatte- og avgiftsinntekter
siden saldert budsjett for 2007 må dels ses i sammenheng
med at skatteinntektene i 2006 ble høyere enn lagt til
grunn i Nasjonalbudsjett 2007. I tillegg har skatte- og avgiftsinngangen
gjennom 2007 vært høyere enn opprinnelig anslått,
noe som må ses i sammenheng med at veksten i norsk økonomi
har vært sterkere enn ventet. De reviderte skatte- og avgiftsanslagene
er basert på opplysninger for innbetalte skatter og avgifter
til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede
skatter for inntektsåret 2006 for personlige skattytere
og selskaper mv. (etterskuddspliktige skattytere).
Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt
og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i 2007 anslås til
357,7 mrd. kroner. Dette er 26,4 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett.
Inntektene fra merverdiavgiften anslås nå til
184,0 mrd. kroner i 2007, som er en økning på 12,8
mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter
og toll anslås til 89,7 mrd. kroner i 2007, som er 2,6
mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen
av inntektene fra særavgifter skyldes blant annet høyere
inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.
Betalte direkte skatter (ordinær skatt
og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2007 anslås
nå til 190,3 mrd. kroner. Anslaget er 33,5 mrd. kroner
lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig
at petroleumsproduksjonen i 2007 vil bli lavere enn lagt til grunn
i saldert budsjett. I tillegg blir både investeringer og
driftskostnader høyere i 2007 enn forventet. Så langt
i år har gjennomsnittlig oljepris ligget høyere
enn forventet. Dette har bidratt til å dempe nedgangen
i innbetalte skatter.
Totalt anslås innbetalte avgifter fra
petroleumsvirksomheten nå å utgjøre 5,0
mrd. kroner i 2007, som er 30 mill. kroner lavere enn anslått
i saldert budsjett. I forhold til saldert budsjett er forventet
innbetalt arealavgift oppjustert med 200 mill. kroner, mens innbetalingene
fra både CO2-avgiften og NOx-avgiften er nedjustert med om lag 100
mill. kroner hver.
Anslagene for betalte skatter og avgifter er
blant annet basert på innbetalingene så langt
i år, utlignet skatt for 2006 og pris- og produksjonsutviklingen
hittil i år.
Komiteen tek framstillinga til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at statens skatte- og avgiftsinntekter er blitt langt høyere
enn forutsatt, og har økt med 45,5 mrd. kroner siden behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Disse medlemmer viser
til sine merknader under kapittel 1.3.
I løpet av 2007 vil havfiskeflåten
og norsk næringsliv ha betalt inn 1,2 mrd. kroner i NOx-avgift. Disse medlemmer viser
til at størstedelen av den NOx-avgiften
som er innkrevd for 2007 ikke er satt av til miljøfond
eller brukt til miljøtiltak. Avgiften fungerer følgelig
i dag som en regulær avgift.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med et forslag som innebærer at et beløp
tilsvarende det som er innkrevd av NOx-avgift
i 2007 og som ikke er anvendt til miljøtiltak, settes i
et fond for miljøtiltak."
I forbindelse med Sydvaranger Gruve AS’ planer
om re-etablering av gruvevirksomheten i Sør-Varanger har selskapet
bedt om at en tinglyst heftelse på gnr. 22 bnr. 56 i Sør-Varanger
kommune slettes.
Sydvaranger ASA drev sin virksomhet uten konsesjon
i og med at den startet opp før industrikonsesjonsloven
ble vedtatt i 1917, og selskapet var derfor ikke underlagt lovbestemt
hjemfallsplikt. Staten fikk imidlertid en opsjon på å overta
gruverettighetene uten vederlag i 2026 og til å overta
selskapets anlegg med tilbehør, eiendommer og øvrige
rettigheter til lovlig takst gjennom en tinglyst erklæring
fra selskapet datert 15. september 1927.
Den lovbestemte hjemfallsretten for bergverksvirksomhet
ble opphevet i 1990. I forslaget om opphevelse, som fikk bred tilslutning
i Stortinget, ble det uttalt at det ikke var hensyn verken av kontrollmessig
eller økonomisk art som tilsa opprettholdelse av hjemfallsretten,
samt at den heller ikke bidro til å sikre nasjonal kontroll
over viktige naturresurser. Begrunnelsen bak opphevelsen av den
lovbestemte hjemfallsretten gjør seg gjeldende i samme
grad der gruvevirksomheten, som i dette tilfellet, ikke har vært
underlagt konsesjonsregulering.
Da staten avviklet sin gruvevirksomhet i Sydvaranger
ASA på 90-tallet var det en klar forutsetning at staten
skulle trekke seg helt ut av virksomheten.
På bakgrunn av opphevelsen av hjemfallsretten
i 1990 og avviklingen av statens engasjement i Sydvaranger,
som begge ble behandlet av Stortinget, mener Regjeringen at heftelsen
bør slettes.
På forespørsel fra Nærings-
og handelsdepartementet har Bergvesenet foretatt en vurdering av
forventet verdi av bergrettighetene i 2026. Kartlegging fra tidligere
drift viser at de aktuelle forekomstene som dekkes av bergrettighetene
fra 1903, har en beregnet malmreserve på ca. 140 millioner
tonn. Sydvaranger Gruve AS planlegger et årlig uttak på 7
millioner tonn. Med den planlagte utvinningstakten vil den gjenstående
malmreserven i 2026 maksimalt utgjøre i underkant av 30 millioner
tonn. Dersom heftelsen skulle opprettholdes, vil selskapet stå fritt
til å øke uttaksmengden pr. år, slik at
forekomsten vil kunne være utdrevet i 2026.
I tillegg til de 140 millioner tonn som planlegges utdrevet,
har forekomsten et ytterligere potensial på 65 millioner
tonn utvinnbar jernmalm. Eventuell drift på disse forekomstene
vil innebære store kostnader, blant annet til bryting av
store mengder gråberg, som vil redusere lønnsomheten
og som gjøre det usikkert om det overhodet er foretningsmessig
forsvarlig med drift på disse forekomstene.
Bergvesenets beregninger tilsier at statens
opsjon til å overta gruverettighetene ikke kan forventes å ha
noen økonomisk verdi av betydning. Selskapet står
dessuten fritt til å øke utvinningstakten, slik
at forekomsten i sin helhet vil kunne være utdrevet når
opsjonstidspunktet inntrer.
Fordi det er tale om frafall av en usikker opsjon mange år
frem i tid og av begrenset økonomisk verdi, anser Nærings-
og handelsdepartementet at sletting av heftelsen ikke vil komme
i konflikt med statsstøtteregelverket.
På denne bakgrunn foreslår
Regjeringen at Stortinget samtykker til at heftelsen på gnr.
22 bnr. 56 kan slettes, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa om at heftet på gnr. 22 bnr. 56
kan slettast, jf. forslag III under kapittel 7 Tilråding
frå komiteen.
Det foreslås at bevilgningen på kap.
1600, post 1 blir redusert med 6 mill. kroner.
For 2007 er det bevilget til sammen 6 mill.
kroner til etablering av en nettbasert finansportal for å bedre informasjonen
til kundene i finansmarkedet. Bevilgningen er postert på kap.
1600, post 21 (4 mill. kroner) og kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid, post 21 Spesielle driftsutgifter (2
mill. kroner). Barne- og likestillingsdepartementet er ansvarlig for å etablere
nettportalen og har inngått en avtale med Forbrukerrådet
om etableringsprosjektet finansportalen.no. Barne- og likestillingsdepartementet
er forvalter av budsjettmidlene til prosjektet og forestår
utbetaling av prosjektmidler til Forbrukerrådet. Hittil
i år er det utbetalt 4 mill. kroner til prosjektet, hvorav
2 mill. kroner på kap. 865 post 21, og 2 mill. kroner på kap. 1600
post 21. For den videre forvaltning av budsjettmidlene legges det
opp til at restbevilgningen på 2 mill. kroner på kap.
1600 post 21 blir overført til kap. 865 post 21. Bevilgningen
foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt avtale
med Vinmonopolet og senere Arcus-Gruppen AS om kostnadsfri innlevering
og destruksjon av alkoholdige drikkevarer. Nedgang i beslag av sprit
og økning i beslag av øl og vin har medført
at Arcus-Gruppen AS ikke lenger kan framstille teknisk sprit av
beslaglagte, alkoholholdige drikkevarer. Med bakgrunn i dette er
avtalen mellom Toll- og avgiftsdirektoratet og Arcus-Gruppen AS revidert,
og den reviderte avtalen medfører økte utgifter
for toll- og avgiftetaten fra og med 2007. Merutgiftene i 2007 vil
beløpe seg til 1,2 mill. kroner, og det foreslås
at bevilgningen på kap. 1610 post 1 økes med tilsvarende
beløp.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet hvor det framgår at
prosjektet er under replanlegging, og at kostnadsrammen vil gjennomgås
på nytt i løpet av 2008. Som følge av
endrede forutsetninger for framdriften i prosjektet, foreslås
bevilgningen på kap. 1610 post 45 redusert med 15 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det vises til omtale under kap. 1618, post 22
og post 45. Bevilgningen på kap. 1618, post 1 foreslås økt
med til sammen 47,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 1618, post 21
dekker bl.a. skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til
innkreving av skatter og avgifter. På grunn av lavere rettsgebyr
for utleggsforretninger og noe lavere innkrevingsaktivitet foreslås
bevilgningen på kap. 1618, post 21 redusert med 14 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det vises til omtale av SKARP-prosjektet i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Det foreslås å omdisponere
3 mill. kroner fra kap. 1600 post 1 og 16,5 mill. kroner fra kap.
1618, post 1 - til sammen 19,5 mill. kroner - til kap. 1618, post
22 for å dekke utgifter i SKARP-prosjektet. Omdisponeringen
innebærer ikke at prosjektet totalt sett blir dyrere enn
omtalt i nevnte proposisjon. Bevilgningen foreslås derfor økt
med 19,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 1618, post 45
dekker blant annet skatteetatens utgifter til større IT-utskiftinger. Utskifting
av IT-utstyr i skatteetaten skjer i mindre grad enn tidligere som
store prosjekter. Mindre omfattende utstyrsanskaffelser regnskapsføres
i stor grad som driftsutgifter. Det foreslås derfor å omdisponere 64
mill. kroner fra kap. 1618, post 45 til kap. 1618, post 1. Eventuelle
større utstyrsanskaffelser i 2007 vil bli dekket av overført
beløp fra foregående budsjettår på kap.
1618, post 45. Bevilgningen foreslås redusert med 64 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene
postert på kap. 1620, post 21, mens inntektene posteres
på kap. 4620, post 2. Inntektene fra de brukerfinansierte
oppdragene skal fullt ut dekke utgiftene. På grunnlag av nye
anslag foreslås bevilgningen på kap. 1620, post
21 økt med 21 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Senter for statlig økonomistyring har
behov for å oppdatere programvare og teknisk infrastruktur
innenfor regnskapsområdet. Bevilgningen på kap.
1631, post 1 foreslås derfor økt med 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Innkreving av rettsgebyr i tilknytning til tvangsforretninger
er flyttet fra Brønnøysundregistrene til Statens
innkrevingssentral (SI). I den forbindelse foreslås overført
1,5 mill. kroner fra kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten,
post 1 Driftsutgifter, til kap. 1634, post 1 til dekning av SIs økte
utgifter i 2007.
Det vises til omtale av utviklingen av en database
for registrering av utlegg fra både alminnelige namsmenn og
særnamsmenn i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet.
Utviklingen av utleggsdatabasen innebærer merkostnader
for SI. I den forbindelse foreslås overført 1,5
mill. kroner fra kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten,
post 1 Driftsutgifter, til kap. 1634 post 1.
Ny lov om tvistemål ble vedtatt av
Stortinget i 2005, jf. Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) Om lov om endringer
i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover),
og er besluttet iverksatt fra 1. januar 2008. Den nye loven
innebærer at det må lages nye rutiner og standardbrev
for forlikssaker i saksbehandlingssystemet SIAN. Utgiftene dette
medfører er utelukkende tilknyttet alminnelige namsmenns
bruk av systemet. I den forbindelse foreslås overført
1 mill. kroner fra kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten,
post 1 Driftsutgifter, til kap. 1634 post 1.
Samlet innebærer ovenstående
at bevilgningen på kap. 1634 post 1 foreslås økt
med 4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås
kap. 1650, post 89 økt med 9,1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I saldert budsjett 2007 er det på kap.
2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget 9 674,7 mill.
kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2007, ble bevilgningen på kap.
2309 økt med til sammen 1 551,2 mill. kroner,
til 11 225,8 mill. kroner. Bevilgningsøkningen i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 skyldes bl.a. at
det måtte tas høyde for merutgifter til lønnsoppgjøret
som følge av at lønnsvekstanslaget i 2007 ble satt
opp i Revidert nasjonalbudsjett 2007, og at det i reguleringen av
grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007 skulle
kompenseres for høyere lønnsvekst fra 2005 til
2006 enn lagt til grunn i oppgjøret våren 2005.
Bevilgningen på kap. 2309 skal blant
annet dekke tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret
for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp,
takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer
og oppgjøret for vernepliktige. I proposisjoner som ble
fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene
anslått til i alt 8 358,3 mill. kroner.
Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2007
som følge av lønnsoppgjøret i staten,
viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, er 27,2 mill.
kroner for lavt. Videre ble det ikke fremmet bevilgningsforslag
i tilknytning til takstoppgjøret for psykologer og leger
i vårsesjonen ettersom avtalen ble inngått senere
enn opprinnelig tiltenkt. Bevilgningsforslag som følge
av disse avtalene utgjør 59 mill. kroner, og er fremmet
i St.prp. nr. 10 (2007-2008). Det innebærer at bevilgningen
på kap. 2309 må settes ned med 8 444,5 mill.
kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør
mv.
Det er per 30. september regnskapsført
utgifter på til sammen 92,4 mill. kroner direkte
på kap. 2309. Dette gjelder i hovedsak billighetserstatninger
fastsatt av Justissekretariatene. I tillegg vil det ved Finansdepartementets
samtykke eller kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser
under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Det har vært
svært store utbetalinger til billighetserstatninger så langt
i år sammenliknet med tidligere år. Det anslås
nå at de samlede utbetalinger av billighetserstatninger
i 2007 blir på 120 mill. kroner. Hvor mye som for øvrig
vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre
siste månedene av året og samlet omfang av overskridelsessamtykker
er usikkert, men Finansdepartementet antar at 50 mill. kroner er
tilstrekkelig til å dekke disse merutgiftene. På denne
bakgrunn bør det gjenstå om lag 170 mill. kroner
under kap. 2309 etter nysalderingen.
Bevilgningen foreslås på denne
bakgrunn redusert med 11 056,53 mill. kroner, hvorav dekning
av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør
mv. utgjør 8 444,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 82 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 254 (2006-2007), ble
kap. 2315 bevilget med 800,00 mill. kroner til dekning av utgifter
ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele
bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.
De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet
for 2007 av lønnsoppgjøret for 2007 er 27,2 mill. kroner
høyere enn opprinnelig antatt. Det foreslås derfor
at bevilgningen under kap. 2315 økes med 27,166 mill. kroner.
På grunnlag av nye anslag foreslås
følgende endringer av bevilgningene på kap. 4610:
– Post 1
reduseres med 0,7 mill. kroner
– Post 2 økes med 0,3
mill. kroner
– Post 3 økes med 0,8
mill. kroner
– Post 11 økes med 10
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås
følgende endringer av bevilgningene på kap. 4618:
– Post 1 økes
med 12,3 mill. kroner
– Post 5 økes med 7,2
mill. kroner
– Post 7 reduseres med 0,3 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås
bevilgningen på kap. 4620 post 1 økt med 0,2 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det vises til omtale under kap. 1620, post 21.
Bevilgningen på kap. 4620 post 2 foreslås økt
med 21 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås
bevilgningen på kap. 4620 post 85 økt med 1 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås
følgende endringer i bevilgningene på kap. 4634:
– Post 85 økes
med 75 mill. kroner
– Post 86 økes med 180
mill. kroner
– Post 87 økes med 2
mill. kroner
– Post 88 økes med 33
mill. kroner
Økningen på post 85 skyldes økning
i antall nedbetalingsordninger og høyere månedsbeløp
for disse ordningene. Økningen på post 86 skyldes økt
volum for forenklede forelegg og at et større antall krav
gjøres opp raskere enn tidligere. Økningen på post
87 skyldes økt volum for overlastgebyr. Økningen
på post 88 skyldes en betydelig økning av overført
kravbeløp til SI.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I saldert budsjett 2007 er det på kap.
5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 52,8 mill.
kroner. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble bevilgningen økt
med 38 mill. kroner knyttet til dagbøter Oslo
Børs har ilagt Seadrill Ltd i anledning manglende
overholdelse av tilbudsplikt overfor aksjonærene i Eastern
Drilling ASA. Bøtene skal tilfalle statskassen, jf. verdipapirhandelloven § 14-1
annet ledd. Bevilgningen utgjør etter dette 90,8 mill.
kroner.
Det ble i november gjennomført auksjon
av frekvenser i båndene 2500-2690 MHz og 2010-2025 MHz. Samlede
inntekter fra denne auksjonen utgjør om lag 229 mill. kroner
som vil innbetales i 2007.
Samferdselsdepartementet har videre kunngjort
auksjon av den fjerde ledige 3G-lisensen i desember og eventuelle
auksjonsinntekter vil bli innbetalt i 2007. Denne lisensen ble forsøkt
auksjonert i 2006, men det kom ingen bud selv om fire selskap hadde
meldt interesse. Ved auksjonen av den tredje 3G-lisensen i 2003 var
auksjonsinntektene 62 mill. kroner. Det er ikke innarbeidet inntekter
fra denne auksjonen i bevilgningsforslaget.
Det er svært vanskelig å anslå størrelsen
på auksjonsinntekter på forhånd da dette
er avhengig av betalingsviljen til de selskap som deltar. Det er
derfor ikke budsjettert med inntekter fra auksjoner, men Stortinget
har gitt Finansdepartementet fullmakt til å innhente inntekter
ved auksjon av frekvenstillatelser.
Under dette kapitlet inntektsføres
i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre
under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn om
lag 50 mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2007. På bakgrunn
av regnskapstall per 30. september og forventede inntekter
i 4. kvartal, anslås slike uforutsette inntekter nå til
om lag 200 mill. kroner. Tilbakeførte tilskuddsmidler
mv. som gjelder Utenriksdepartementet utgjør en vesentlig
del av disse merinntektene.
Samlet foreslås bevilgningen under
kap. 5309 Tilfeldige inntekter økt med 380,282 mill. kroner
til 471 mill. kroner.
Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret
i 2007 er Kredittilsynet tildelt 2,3 mill. kroner. Ettersom virksomheten
er selvfinansiert, foreslås kap. 5580 post 70 økt
med samme beløp.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På denne posten føres alle
inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll-
og avgiftsetatens område, jf. nærmere orientering
i St.prp. nr. 34 (2003-2004).
I perioden 1994-2001 ble det innkrevd flypassasjer-/flyseteavgift.
Avgiften var fram til 1. april 2000 dobbelt så høy
for flygninger mellom Norge og andre EØS-stater som for
innenlandsflygninger. Bl.a. på bakgrunn av en grunngitt
uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan innrømmet
staten at differensieringen måtte avvikles som stridende
mot Norges EØS-rettslige forpliktelser.
Flyselskapet KLM tok ut stevning mot staten
hvor det ble krevd tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift.
I påvente av avgjørelse i saken ble det fra statens side
akseptert utsatt foreldelsesfrist for enkelte andre flyselskaper.
Lagmannsrettens dom 20. august 2007 er anket til Høyesterett.
Det foreslås at det utbetales 30 mill. kroner til dekning
av deler av kravet i 2007. Denne delen av kravet er ikke omstridt.
Tvisten for Høyesterett er om selskapet har krav på ytterligere
tilbakebetaling.
De selskapene som fikk utsatt foreldelsesfristen
i påvente av rettsavgjørelsen, har nå fremmet
krav om tilbakebetaling av innbetalt avgift. Kravene er fremmet for
toll- og avgiftsetaten, og det legges til grunn at disse medfører
en tilbakebetaling i 2007. Det foreslås å avsette
100 mill. kroner til dekning av den delen av tilbakebetalingskravene
som ikke er omstridt.
I alt foreslås det bevilget 130 mill.
kroner for tilbakebetaling på kap. 5584 (ny) post 70.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Statens kontantbeholdning varierer gjennom året
i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Innskuddene
i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn
av renten banken får på sine fordringer, som i
stor grad består av valutareservene. Gjennomsnittlig innestående
i 2007 vil bli høyere enn tidligere lagt til grunn. På denne
bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 5605, post
80 økt med 319,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På bakgrunn av nye anslag foreslås
bevilgningen på kap. 5605, post 82 redusert med 58,5 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres
innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes
av Finansdepartementet og andre departementer, og renteinntekter
av likviditetslån til industrien som forvaltes av Innovasjon
Norge. På bakgrunn av nye anslag foreslås kap.
5605 post 83 økt med 30 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I 2002 ble det opprettet en låneordning
for bl.a. de regionale helseforetakene. Rentene kapitaliseres og
tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning
for opptrekksrenter under de respektive departementene. Post 84
er den motsvarende inntektsposten. Som følge av endringer
i anslaget på kap. 732 post 91 foreslås bevilgningen
på kap. 5605 post 84 økt med 8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å foreta
korrigeringer i kapitalregnskapet i følgende to saker:
Kapitalregnskapet foreslås korrigert
med 4 623 018,15 kroner til debet konto
63.51.16 "Utlån og utestående fordringer, Finansdepartementet"
og til kredit konto for forskyvning i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.
Bakgrunnen er avtale mellom den norske stat og Serbia-Montenegro
i 2001 om kapitalisering av påløpte, ikke betalte
renter, samt morarenter, på et lån til Jugoslavia
fra 1983 samt gjeldslettelse i 2006 over Utenriksdepartementets
budsjett. Kapitalregnskapet er ikke blitt korrigert for å gjenspeile
reell hovedstol på lånet, og dette foreslås
derfor gjort nå.
Kapitalregnskapet foreslås korrigert
med 17 231 860 kroner til kredit konto
80.44.44 "12 pst. statslån 1985-90/2007" og til
debet konto for forskyvning i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.
Bakgrunnen er feilposteringer fra tidligere år som har
medført at det feilaktig gjenstår en saldo i kapitalregnskapet på ovennevnte
beløp. Kapitalregnskapet foreslås derfor korrigert
for dette.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa om fullmakt til å gjere korrigeringar
i kapitalrekneskapen, jf. forslag IV under kapittel 7 Tilråding
frå komiteen.
I saldert budsjett for 2007 ble det under kap.
2800, post 50 bevilget 364 893 mill. kroner. Grunnlaget
for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås satt ned
med 45 192,6 mill. kroner i denne proposisjonen, slik
at samlet bevilgning under kap. 2800, post 50 blir 319 700,4 mill.
kroner. Overføringen til Statens Pensjonsfond - Utland
vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen
av regnskapet for 2007, basert på regnskapsførte
inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Under kap. 5800 ble det i fjor høst
som overføring fra Statens pensjonsfond - Utland, bevilget
54 142 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte
underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et
oljekorrigert underskudd på 2 810 mill. kroner.
Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke
det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2007. Samlet
sett foreslås derfor overføringen fra Statens
pensjonsfond - Utland redusert med 51 332 mill. kroner
i denne proposisjonen, til 2 810 mill. kroner.
Komiteen viser til rettebrev
12. desember 2007 frå finansministeren der det
heiter at ved ein feil er forslag til ny løyving for kap.
5800 post 50 i St.prp. nr. 28 (2007-2008) Ny saldering av statsbudsjettet
for 2007, sett 50 000 kroner for høgt. Brevet
følgjer som vedlegg til denne innstillinga.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til
brevet frå finansministeren og fremjar følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endringer
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond -
Utland: | |
| 50 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 51 332 050 000 |
| | fra kr 54 142 000 000 til
kr 2 809 950 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag til nedbetaling av bompengegjeld for å fjerne
bomstasjoner på landets veistrekninger med 11,7 mrd. kroner,
tilleggsbevilgning til helseforetakene med 1 mrd. kroner, ekstraordinær
tilleggsbevilgning til kommunene med 2 mrd. kroner, økte
midler til helseforetakene på 150 mill. kroner, samt bevilgningsforslag
til gratis influensavaksine på 2,5 mill. kroner, jf. Innst.
S. nr. 101 (2007-2008) og St.prp. nr. 10 (2007-2008) og forslag
til økt investeringsbevilgning til politiet på 40
mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 88 (2006-2007) og St.prp. nr. 18
(2007-2008). Disse medlemmer foreslår også å bevilge
2 000 kroner til hver minstepensjonist i desember med anslått proveny
på 146,6 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
20 mill. kroner til frivillige organisasjoner i desember for å gjøre
julen mer hyggelig for de aller mest vanskeligstilte. Disse
medlemmer foreslår at dette dekkes inn ved økt
bevilgning under kap. 5800 post 50. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å øke kap. 5800 post 50 med
kr 15 059 100 000 i forhold
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800) | |
| 50 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 36 272 900 000 |
| | fra kr 54 142 000 000 til
kr 17 869 100 000" | |
Bevilgningen knyttet til statslånemidler
er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner.
Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov.
Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov
på 56 940 mill. kroner foreslås samme
beløp bevilget på kap. 5999.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å sette
av 2 mrd. kroner til å nedbetale sykehusgjeld. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke
kap. 5999 post 90 med 2 000 000 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 6 663 626 000 |
| | fra kr 65 604 000 000 til
kr 58 940 374 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 88 (2007-2008)
og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | |
| 30 | (Ny) Investeringsbudsjett,
bevilges med | 30 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 88 (2006-2007)
og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 45 | (NY) Investeringsbudsjett,
bevilges med | 10 000 000 " |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at situasjonen i eldreomsorgen er alvorlig mangelfull og prekær
i en rekke kommuner. Det er nødvendig med økte
midler for å heve kvaliteten og bedre tilbudet til den
enkelte bruker.
Disse medlemmer viser også til
det økte vedlikeholdsetterslepet i skolen, samt behovet
for investeringer i IKT-utstyr og IT-infrastruktur i skolen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å øke det statlige bidraget
for å sikre elevene et godt inneklima og topp teknisk utstyr
og oppdaterte skolebøker. Disse medlemmer ønsker
derfor å bevilge 2 mrd. kroner mer til kommunesektoren.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 67 | (Ny) Ekstraordinært
innbyggertilskudd, kan overføres,
bevilges med | 2 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til debatten om fattigdomsproblematikken som alle partiene i Stortinget
har vært opptatt av de siste årene. Disse
medlemmer har registrert at til tross for dette engasjementet
og intensjonene i den rød-grønne regjeringens
erklæring fra Soria Moria er ikke forholdene for de fattigste
i Norge blitt bedre. Det er fremdeles mange som ikke har anledning
til å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser
eller kjøpe julepresanger til barn eller barnebarn. De
fleste mennesker i Norge har anledning til å feire jul
med litt ekstra god mat og presanger til sine nærmeste,
og disse medlemmer mener at dette burde være
en mulighet for alle borgere i vårt rike land. Disse medlemmer vil
nevne at statsbudsjettet for 2007 har et overskudd på 393
mrd. kroner.
Disse medlemmer vil peke på det
gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner,
kanskje særlig i advents- og julesesongen. Fattighuset,
Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Disse
medlemmer mener at det vil være mulig å skape
en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning
til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere
juletilstelninger for dem som ikke selv ser seg i stand til det. Disse
medlemmer vil derfor bevilge 20 mill. kroner til fordeling
mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte
i julen og ber Regjeringen sørge for å fordele
disse 20 mill. kroner til de frivillige organisasjonene som arrangerer
juletilstelninger for vanskeligstilte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 70 | Frivillig arbeid, forhøyes
med | 20 000 000 |
| | fra kr 21 800 000 til kr
41 800 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er
finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger
i markedet for deretter å gjennomføre utbygging
av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter
som er ferdig prosjektert og klare til oppstart.
Disse medlemmer viser til at
disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger
for å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er
planlagt bygget. Disse medlemmer viser videre til
at de fleste prosjektene er ferdig bygget, mens andre er under utbygging.
I tillegg er det også vedtatt å gjennomføre en
del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene er at pengene
allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Disse medlemmer mener
med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter
fra bilistene og bruken av midler til veiformål, at det
er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og ekstraordinære
bevilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finansiert
gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter
vil ikke skape vesentlig økt etterspørsel i markedet
da midlene enten er bundet eller allerede brukt. Oppgitt bompengegjeld
pr. 31. desember 2005 er 11,6 mrd. kroner iht. til svar
på Fremskrittspartiets spørsmål nr. 149
til Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2007. Svar på spørsmål nr. 214 fra Fremskrittspartiets
stortingsgruppe til Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2008 viste at departementet ikke har nyere anslag,
men at tallet per 31. desember 2005 nå var justert
til 11,7 mrd. kroner.
Disse medlemmer minner om det
tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt 7
mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene
allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være
en identisk problemstilling.
Disse medlemmer viser til at
beløpet på 11,7 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter
vedtatt i 2006, ei heller låneopptak på eldre
bompengeprosjekter opptatt i 2006. Disse medlemmer ønsker
at veiprosjekter som omfattes av disse to forhold også beregnes
og legges frem for Stortinget i egen sak.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 11,7 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
I
"På statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1323 | | Bompengeprosjekter - overslagsbevilgning | |
| 70 (NY) | Sletting av bompengeselskapenes
gjeld på veiprosjekter
pr. 31. desember 2007, kan overføres,
bevilges med | 11 700 000 000" |
II
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2007, samt
evt. ny bompengegjeld opptatt i 2007 for andre bompengefinansierte
prosjekter. Prosjektene har ulikt innhold i form av vei- og kollektivtiltak
og har ulik fremdrift. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig
gjeldsovertakelse og gjeldssletting for veiprosjektene. Stortinget
ber Regjeringen vurdere alternativ løsning der staten trer
inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember
2007, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne
av trafikantene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Rapport 2007/8 Økonomi og levekår for
ulike grupper, 2006, fra Statistisk sentralbyrå (SSB),
og har merket seg at enslige minstepensjonister tjener minst av
alle de store gruppene i samfunnet. Selv sosialhjelp gir 17 000
kroner mer å rutte med i året.
Disse medlemmer viser til at
vi i dag har ca. 73 300 aleneboende minstepensjonister
i Norge. Ifølge tallene fra SSB er det 8 pst. av de enslige
minstepensjonistene som opplyser at de har betalingsproblemer når det
gjelder elektrisitet og kommunale avgifter. 13 pst. opplyser at
de bor i bolig med råte, fukt eller er utsatt for forurensning.
Disse medlemmer viser videre
til den foretatte undersøkelsen av SSB hvor det fremkommer
at ca. 45 000 minstepensjonister ikke har råd
til en ukes ferieopphold, og at ca. 18 000 minstepensjonister
ikke har råd til å spise kjøtt og fisk
annenhver dag.
Disse medlemmer viser videre
til uttalelser fra tidligere arbeiderpartistatsråd Thorbjørn
Berntsen, i Dagsavisen 29. juni 2007, hvor han sier: "Jeg
begriper ikke hvordan mange av disse kvinnene får det til å gå rundt.
Pensjonen er for lav, man trenger ikke gå mange rundene
i en matbutikk for å se det."
Disse medlemmer viser til at
Norge i 2007 går med et overskudd i statsøkonomien
med nesten 400 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener derfor
at man både bør og har råd til å gi
den gruppen som har det aller vanskeligst, rent økonomisk,
et inntektsløft.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
minstepensjonen til enslige minstepensjonister med 2 000 kroner
for desember måned 2007.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2007 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2655 | | Uførhet | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 32 838 400 |
| | fra kr 1 390 000 000 til
kr 1 422 838 400" | |
2670 | | Alderdom | |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 111 562 600 |
| | fra kr 4 810 000 000 til
kr 4 921 562 600 | |
2680 | | Etterlatte | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 2 199 000 |
| | fra kr 62 000 000 til kr
64 199 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene
har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert
underskudd som ved utgangen av 2007 kan nærme seg 2,6 mrd.
kroner, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlingsrom
svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør
at likviditeten blir presset. Disse medlemmer mener
en gjeldslette er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene
skal kunne klare å få kontroll på både
gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. De regionale
helseforetakenes lånesaldo per 31. desember 2006
var på 9,9 mrd. kroner, som er brukt til investeringer. Disse
medlemmer foreslår at den samlede gjelden til staten
reduseres med 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | |
| 92 | Ekstra avdrag på investeringslån,
bevilges med | 2 000 000 000" |
Komiteen viser til at forslag til løyving under salderingskapitla 5800 og 5999 frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er teken inn under kapittel 7 Tilråding frå komiteen. Forslag til løyving under desse kapitla frå mindretalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, er teken inn under kapittel 6 Forslag frå mindretal.
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 1
På statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
440 | | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | |
| 30 | (Ny) Investeringsbudsjett,
bevilges med | 30 000 000 |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 45 | (Ny) Investeringsbudsjett,
bevilges med | 10 000 000 |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 67 | (Ny) Ekstraordinært
innbyggertilskudd, kan overføres,
bevilges med | 2 000 000 000 |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 66 | (Ny) Styrking av grunnopplæringen
(øremerket), bevilges med | 400 000 000 |
621 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 70 | Frivillig arbeid, forhøyes
med | 20 000 000 |
| | fra kr 21 800 000 til kr
41 800 000 | |
1323 | | Bompengeprosjekter – overslagsbevilgning | |
| 70 | (Ny) Sletting av bompengeselskapenes
gjeld på veiprosjekter
pr. 31. desember 2007, kan overføres,
bevilges med | 11 700 000 000 |
2655 | | Uførhet | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 32 838 400 |
| | fra kr 1 390 000 000 til
kr 1 422 838 400 | |
2670 | | Alderdom | |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning, førhøyes
med | 111 562 600 |
| | fra kr 4 810 000 000 til
kr 4 921 562 600 | |
2680 | | Etterlatte | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, førhøyes
med | 2 199 000 |
| | fra kr 62 000 000 til kr
64 199 000 | |
3732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | |
| 92 | (NY) Ekstra avdrag på investeringslån,
bevilges med | 2 000 000 000 |
5800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800) | |
| 50 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 36 272 900 000 |
| | fra kr 54 142 000 000 til
kr 17 869 900 000 | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 6 663 626 000 |
| | fra kr 65 604 000 000 til
kr 58 940 374 000 | |
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
et forslag som innebærer at et beløp tilsvarende
det som er innkrevd av NOx-avgift i 2007
og som ikke er anvendt til miljøtiltak, settes i et fond
for miljøtiltak.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2007, samt
evt. ny bompengegjeld opptatt i 2007 for andre bompengefinansierte
prosjekter. Prosjektene har ulikt innhold i form av vei- og kollektivtiltak
og har ulik fremdrift. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig
gjeldsovertakelse og gjeldssletting for veiprosjektene. Stortinget
ber Regjeringen vurdere alternativ løsning der staten trer
inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember
2007, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne
av trafikantene.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
1600 |
|
Finansdepartementet: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
6 000 000 |
|
|
fra kr 247 500 000 til kr 241 500 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 31 200 000 til kr 29 200 000 |
|
1610 |
|
Toll- og avgiftsetaten: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 200 000 |
|
|
fra kr 1 098 400 000 til kr 1 099 600 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,nedsettes med |
15 000 000 |
|
|
fra kr 106 100 000 til kr 91 100 000 |
|
1618 |
|
Skatteetaten: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
47 500 000 |
|
|
fra kr 3 602 800 000 til kr 3 650 300 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nedsettes med |
14 000 000 |
|
|
fra kr 101 500 000 til kr 87 500 000 |
|
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres,forhøyes med |
19 500 000 |
|
|
fra kr 169 400 000 til kr 188 900 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,nedsettes med |
64 000 000 |
|
|
fra kr 64 000 000 til kr 0 |
|
1620 |
|
Statistisk sentralbyrå: |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,forhøyes med |
21 000 000 |
|
|
fra kr 185 000 000 til kr 206 000 000 |
|
1631 |
|
Senter for statlig økonomistyring: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 251 700 000 til kr 254 700 000 |
|
1634 |
|
Statens innkrevingssentral: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
4 000 000 |
|
|
fra kr 230 800 000 til kr 234 800 000 |
|
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m.: |
|
|
89 |
Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,forhøyes med |
9 100 000 |
|
|
fra kr 16 064 000 000 til kr 16 073 100 000 |
|
2309 |
|
Tilfeldige utgifter: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
11 056 353 000 |
|
|
fra kr 11 225 888 000 til kr 169 535 000 |
|
2315 |
|
Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
27 166 000 |
|
|
fra kr -27 166 000 til kr 0 |
|
2800 |
|
Statens pensjonsfond - Utland: |
|
|
50 |
Overføring til fondet, nedsettes med |
45 192 600 000 |
|
|
fra kr 364 893 000 000 til kr 319 700 400 000 |
|
|
|
Inntekter |
|
4610 |
|
Toll- og avgiftsetaten: |
|
|
1 |
Ekspedisjonsgebyr, nedsettes med |
700 000 |
|
|
fra kr 7 200 000 til kr 6 500 000 |
|
|
2 |
Andre inntekter, forhøyes med |
300 000 |
|
|
fra kr 2 100 000 til kr 2 400 000 |
|
|
3 |
Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer, forhøyes med |
800 000 |
|
|
fra kr 1 200 000 til kr 2 000 000 |
|
|
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner, forhøyes med |
10 000 000 |
|
|
fra kr 250 000 000 til kr 260 000 000 |
|
4618 |
|
Skatteetaten: |
|
|
1 |
Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, forhøyes med |
12 300 000 |
|
|
fra kr 21 700 000 til kr 34 000 000 |
|
|
5 |
Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med |
7 200 000 |
|
|
fra kr 14 800 000 til kr 22 000 000 |
|
|
7 |
Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, nedsettes med |
300 000 |
|
|
fra kr 2 000 000 til kr 1 700 000 |
|
4620 |
|
Statistisk sentralbyrå: |
|
|
1 |
Salgsinntekter, forhøyes med |
200 000 |
|
|
fra kr 300 000 til kr 500 000 |
|
|
2 |
Oppdragsinntekter, forhøyes med |
21 000 000 |
|
|
fra kr 185 000 000 til kr 206 000 000 |
|
|
85 |
Tvangsmulkt, forhøyes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 6 500 000 til kr 7 500 000 |
|
4634 |
|
Statens innkrevingssentral: |
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med |
75 000 000 |
|
|
fra kr 125 000 000 til kr 200 000 000 |
|
|
86 |
Bøter, inndragninger, forhøyes med |
180 000 000 |
|
|
fra kr 1 170 000 000 til kr 1 350 000 000 |
|
|
87 |
Vegadministrasjonsgebyr, forhøyes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 55 000 000 til kr 57 000 000 |
|
|
88 |
Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med |
33 000 000 |
|
|
fra kr 115 000 000 til kr 148 000 000 |
|
5309 |
|
Tilfeldige inntekter: |
|
|
29 |
Ymse, forhøyes med |
380 282 000 |
|
|
fra kr 90 783 000 til kr 471 065 000 |
|
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt: |
|
|
70 |
Toppskatt mv., forhøyes med |
2 900 000 000 |
|
|
fra kr 19 400 000 000 til kr 22 300 000 000 |
|
|
72 |
Fellesskatt, forhøyes med |
13 182 000 000 |
|
|
fra kr 134 118 000 000 til kr 147 300 000 000 |
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver: |
|
|
70 |
Avgift, forhøyes med |
687 000 000 |
|
|
fra kr 1 963 000 000 til kr 2 650 000 000 |
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum: |
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med |
13 700 000 000 |
|
|
fra kr 84 400 000 000 til kr 70 700 000 000 |
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter, nedsettes med |
19 770 000 000 |
|
|
fra kr 139 370 000 000 til kr 119 600 000 000 |
|
|
74 |
Arealavgift mv., forhøyes med |
200 000 000 |
|
|
fra kr 900 000 000 til kr 1 100 000 000 |
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
100 000 000 |
|
|
fra kr 3 500 000 000 til kr 3 400 000 000 |
|
5509 |
|
Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
130 000 000 |
|
|
fra kr 630 000 000 til kr 500 000 000 |
|
5511 |
|
Tollinntekter: |
|
|
70 |
Toll, forhøyes med |
336 000 000 |
|
|
fra kr 1 664 000 000 til kr 2 000 000 000 |
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter, forhøyes med |
32 000 000 |
|
|
fra kr 80 000 000 til kr 112 000 000 |
|
5521 |
|
Merverdiavgift: |
|
|
70 |
Avgift, forhøyes med |
12 800 000 000 |
|
|
fra kr 171 200 000 000 til kr 184 000 000 000 |
|
5526 |
|
Avgift på alkohol: |
|
|
70 |
Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, forhøyes med |
239 000 000 |
|
|
fra kr 10 109 000 000 til kr 10 348 000 000 |
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
95 000 000 |
|
|
fra kr 6 907 000 000 til kr 6 812 000 000 |
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner mv.: |
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner mv., forhøyes med |
2 990 000 000 |
|
|
fra kr 19 010 000 000 til kr 22 000 000 000 |
|
|
72 |
Årsavgift, forhøyes med |
125 000 000 |
|
|
fra kr 7 992 000 000 til kr 8 117 000 000 |
|
|
73 |
Vektårsavgift, nedsettes med |
29 000 000 |
|
|
fra kr 381 000 000 til kr 352 000 000 |
|
|
75 |
Omregistreringsavgift, forhøyes med |
80 000 000 |
|
|
fra kr 2 120 000 000 til kr 2 200 000 000 |
|
|
76 |
Avgift på bensin, nedsettes med |
730 000 000 |
|
|
fra kr 8 930 000 000 til kr 8 200 000 000 |
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt |
|
|
|
(dieselavgift), forhøyes med |
290 000 000 |
|
|
fra kr 6 115 000 000 til kr 6 405 000 000 |
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv.: |
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer, forhøyes med |
25 000 000 |
|
|
fra kr 347 000 000 til kr 372 000 000 |
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft: |
|
|
70 |
Forbruksavgift, nedsettes med |
781 000 000 |
|
|
fra kr 6 481 000 000 til kr 5 700 000 000 |
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv.: |
|
|
70 |
Avgift på mineralolje, nedsettes med |
59 000 000 |
|
|
fra kr 700 000 000 til kr 641 000 000 |
|
|
71 |
Avgift på smøreolje, forhøyes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 91 000 000 til kr 94 000 000 |
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv.: |
|
|
70 |
CO2-avgift, nedsettes med |
129 000 000 |
|
|
fra kr 4 556 000 000 til kr 4 427 000 000 |
|
|
71 |
Svovelavgift, forhøyes med |
12 000 000 |
|
|
fra kr 124 000 000 til kr 136 000 000 |
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall: |
|
|
70 |
Avgift på sluttbehandling av avfall, forhøyes med |
136 000 000 |
|
|
fra kr 589 000 000 til kr 725 000 000 |
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier: |
|
|
70 |
Trikloreten (TRI), nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 |
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER), nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 |
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser: |
|
|
70 |
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), forhøyes med |
19 000 000 |
|
|
fra kr 207 000 000 til kr 226 000 000 |
|
5549 |
|
Avgift på utslipp av NOx: |
|
|
70 |
Avgift på utslipp av NOx, nedsettes med |
143 000 000 |
|
|
fra kr 845 000 000 til kr 702 000 000 |
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
38 000 000 |
|
|
fra kr 1 114 000 000 til kr 1 076 000 000 |
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
73 000 000 |
|
|
fra kr 1 090 000 000 til kr 1 017 000 000 |
|
5557 |
|
Avgift på sukker: |
|
|
70 |
Avgift, nedsettes med |
4 000 000 |
|
|
fra kr 204 000 000 til kr 200 000 000 |
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje: |
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med |
97 000 000 |
|
|
fra kr 572 000 000 til kr 669 000 000 |
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong, nedsettes med |
92 000 000 |
|
|
fra kr 352 000 000 til kr 260 000 000 |
|
|
72 |
Miljøavgift på plast, nedsettes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 89 000 000 til kr 86 000 000 |
|
|
73 |
Miljøavgift på metall, nedsettes med |
22 000 000 |
|
|
fra kr 121 000 000 til kr 99 000 000 |
|
|
74 |
Miljøavgift på glass, forhøyes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 46 000 000 til kr 49 000 000 |
|
5565 |
|
Dokumentavgift: |
|
|
70 |
Avgift, forhøyes med |
524 000 000 |
|
|
fra kr 5 005 000 000 til kr 5 529 000 000 |
|
5580 |
|
Sektoravgifter under Finansdepartementet: |
|
|
70 |
Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med |
2 300 000 |
|
|
fra kr 194 600 000 til kr 196 900 000 |
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser: |
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren, nedsettes med |
17 000 000 |
|
|
fra kr 167 000 000 til kr 150 000 000 |
|
5584 |
|
Andre avgifter: |
|
(NY) |
70 |
Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter, bevilges med |
130 000 000 |
5605 |
|
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: |
|
|
80 |
Av statskassens foliokonto i Norges Bank, forhøyes med |
319 400 000 |
|
|
fra kr 6 025 100 000 til kr 6 344 500 000 |
|
|
82 |
Av innenlandske verdipapirer, nedsettes med |
58 500 000 |
|
|
fra kr 971 300 000 til kr 912 800 000 |
|
|
83 |
Av alminnelige fordringer, forhøyes med |
30 000 000 |
|
|
fra kr 50 000 000 til kr 80 000 000 |
|
|
84 |
Av driftskreditt til statsbedrifter, forhøyes med |
8 000 000 |
|
|
fra kr 220 680 000 til kr 228 680 000 |
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter: |
|
|
71 |
Trygdeavgift, forhøyes med |
3 000 000 000 |
|
|
fra kr 72 600 000 000 til kr 75 600 000 000 |
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift, forhøyes med |
6 621 000 000 |
|
|
fra kr 103 179 000 000 til kr 109 800 000 000 |
|
5800 |
|
Statens pensjonsfond - Utland: |
|
|
50 |
Overføring fra fondet, nedsettes med |
51 332 050 000 |
|
|
fra kr 54 142 000 000 til kr 2 809 950 000 |
|
5999 |
|
Statslånemidler: |
|
|
90 |
Lån, nedsettes med |
8 663 626 000 |
|
|
fra kr 65 604 000 000 til kr 56 940 374 000 |
|
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2007 dekkes ved statstilskudd.
III
Sletting av heftelse i Sør-Varanger
Stortinget samtykker til at heftelsen på gnr. 22 bnr. 56 i Sør-Varanger kommune kan slettes.
IV
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 kan foreta følgende korrigeringer i kapitalregnskapet:
-
1. Kr 4 623 018,15 til debet konto 63.51.16 og til kredit konto for forskyvning i balansen.
-
2. Kr 17 231 860 til kredit konto 80.44.44 og til debet konto for forskyvning i balansen.
St.prp. nr. 28 (2007-2008) Nysaldering av statsbudsjettet2007 - rettelse
Finansdepartementet er blitt kjent med at det er en feil i vedtakslisten i omgrupperingsproposisjonen til Fornyings- og administrasjonsdepartementet (St.prp. nr. 6 (2007-2008)). Forslagene til bevilgningsvedtak er korrekte, men tallene for endringer fra/til er gale. Feilen gjelder kap. 1580 Byggeprosjekter under husleieordningen, post 33 Videreføring av byggeprosjekter. Bevilgningen foreslås økt med 220 450 000 kroner. I tallene for endringer fra/til heter det imidlertid at bevilgningen forhøyes fra 1 350 300 000 kroner til 1 570 800 000 kroner. Det tilsvarer en endring på 220 500 000 mill. kroner, altså 50 000 kroner mer enn bevilgningsforslaget. Det korrekte skulle ha vært at bevilgningen forhøyes med 220 450 000 kroner, fra 1 350 300 000 kroner til 1 570 750 000 kroner.
I Finansdepartementets tall som ligger til grunn for forslagene til bevilgningsendringer i nysalderingsproposisjonen (St.prp. nr. 28 (2007-2008)), har vi basert oss på saldoverdiene (fra/til-tallene). Det innebærer at de samlede bevilgningsendringene i løpet av budsjettåret i Finansdepartementets tallgrunnlag dermed er summert 50 000 kroner for høyt.
I nysalderingsproposisjonen fremmes det et endelig forslag til overføring fra Statens pensjonsfond - Utland (kap. 5800, post 50) for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på statsbudsjettet slik at statsbudsjettet utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner går i balanse. Ettersom Finansdepartementet har basert bevilgningsforslaget på kap. 5800, post 50 i nysalderingsproposisjonen på et tallgrunnlag som viser 50 000 kroner for høye utgifter, vil det med de bevilgningsforslagene som er fremmet høsten 2007, dermed ligge an til et overskudd i statsbudsjettet utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner på 50 000 kroner.
For å rette denne feilen slik at statsbudsjettet utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner går i balanse, bør bevilgningen på kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland, post 50 Overføring fra fondet settes ned med 50 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 28 (2007-2008). Endringene fremgår av tabellen nedenfor.
Bevilgning |
Endring i St.prp. nr. 28 |
Justering |
Ny nedsettelse |
Kap 5800, post 50 |
-51 332 000 000 |
-50 000 |
-51 332 050 000 |
Oslo, i finanskomiteen, den 13. desember 2007
Reidar Sandal
leiar og ordførar |