I meldingen legger Regjeringen fram forslag
til en helhetlig politikk for tannhelsetjenester til befolkningen.
Forslagene er særlig rettet mot å oppnå likeverdighet
i tilbud av tannhelsetjenester. Det overordnede målet er
utjevning av sosial ulikhet i tannhelse.
Etter Regjeringens vurdering er de største utfordringene
med tanke på likeverdige tannhelsetjenester knyttet til
geografi/bosted, personlig økonomi og den enkeltes
livssituasjon. Regjeringen legger avgjørende vekt på positive virkemidler
for å oppnå bedre geografisk tilgjengelighet til
tannhelsetjenester.
Regjeringen vil ikke foreslå universelle
finansieringsordninger. Det innebærer at de fleste voksne
i yrkesaktiv alder i hovedsak fortsatt forutsettes å betale
for nødvendig tannhelsehjelp selv, men det framholdes at
de foreslåtte stønadsordninger innebærer
at personer som kommer i livssituasjoner med ekstra behov for tannhelsehjelp,
langt på vei skal få hjelpen finansiert fra det
offentlige.
Regjeringen vil understreke at de privatpraktiserende
tannlegene utfører viktig helsearbeid, og at tannlegespesialistene
utfører viktige oppgaver for det offentlige.
Den private sektor har fri etableringsrett og
fri prisfastsetting i sin virksomhet. Regjeringen finner det ikke
formålstjenlig å gjøre inngrep i disse
hovedprinsippene, men foreslår tiltak som i økende
grad vil ansvarliggjøre de privatpraktiserende.
Regjeringen legger til grunn at ny lov om tannhelsetjeneste
vil være en oppfølging av meldingen.
Det redegjøres for tidligere dokumenter
av betydning for denne meldingen som:
Helsedirektoratets
utredningsserie nr. 7-92 Tannhelsetjenesten i Norge - beskrivelse,
vurdering og perspektiver mot 2015
St.meld. nr. 50 (1993-94) Samarbeid og
styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste,
jf. Innst. S. nr. 195 (1994-95)
Utredning om tannlegeutdanning i Tromsø
Statens helsetilsyns utredningsserie 5-99
Utdanning av spesialister og opprettelse av regionale odontologiske
kompetansesentra
Helsedepartementets rapport om tannhelsetjenesten
- geografisk fordeling, hensiktsmessig oppgavefordeling og samarbeid
mellom privat og offentlig sektor
Det vises til at Stortinget i ulike sammenhenger har
anmodet Regjeringen/departementet om å vurdere
endringer på tannhelsefeltets område, jf. Innst.
S. nr. 196 (2000-2001), Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) og
Innst. S, nr. 184 (2002-2003).
Det vises til at Tannhelseutvalget ble oppnevnt
i statsråd 13. mars 2004. Utvalget la fram sin innstilling
16. juni 2005. Det redegjøres for utvalgets hovedtilrådinger.
Utredningen ble sendt på høring med høringsfrist
i november 2005. 88 høringsinstanser har uttalt seg om
innholdet i utredningen. Det gis en kort oppsummering av høringsinstansenes
syn.
Oppbyggingen av den offentlige tannhelsetjenesten
startet gjennom oppbyggingen av skoletannpleien på begynnelsen
av 1900-tallet, videre gjennom lov om folketannrøkt (1949) til
tannhelsetjenesteloven, som trådte i kraft 1. januar
1984. Årene etter 1984 og fram til i dag kjennetegnes først
og fremst av at adgangen til refusjon fra folketrygden er utvidet
og at den private sektoren har økt i omtrent samme omfang som økningen
av voksenbefolkningen i landet.
I Norge har det vært lagt til grunn
at offentlig sektor primært skal ivareta tannhelsetilbudet
til innbyggere med rettigheter etter tjenestelovgivningen (skoletannpleie,
folketannrøkt, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten).
Den voksne befolkningen har i hovedsak fått ivaretatt sitt behov
for tannhelsehjelp i private tannlegepraksiser uten offentlig stønad
til utgiftene. I områder av landet hvor folketannrøkta
var utbygd før 1984, har store deler av voksenbefolkningen
fått tannhelsehjelp på de fylkeskommunale tannklinikker
etter samme prinsipp om egenbetaling som i privat sektor. På landsbasis
går ca. 7-8 prosent av voksenbefolkningen over 20 år
til tannhelsekontroll og behandling på offentlig tannklinikk.
Andelen er størst i Finnmark.
Tannhelsetjenesten i Norge består av
en offentlig sektor som i hovedsak yter tannhelsetjenester til grupper
av befolkningen definert i lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor
som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige
befolkningen.
Fylkeskommunen er ansvarlig for at det ytes tjenester
etter tannhelsetjenesteloven. Tjenestene finansieres i hovedsak
gjennom rammefinansiering. I 2005 var fylkeskommunenes nettoutgifter
til tannhelsetjenester ca. 1,4 mrd. kroner. Fylkeskommunen skal
både organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen
og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester
til grupper gitt i lovens § 1-3. Gruppene er:
barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre
langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie,
ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret,
samt andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
Den offentlige tannhelsetjenesten kan i tillegg yte tjenester til
voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser og fastsatte
takster. Fylkeskommunen har stor valgfrihet med hensyn til organisasjonsmodell
for den offentlige tannhelsetjenesten. Forvaltningsmodellen/etatsmodellen
er den som er mest vanlig i dag, men enkelte har organisert tannhelsetjenesten
som foretak.
Om lag tre fjerdedeler av tannlegeårsverkene
og litt under halvparten av tannpleierårsverkene ble i
2005 utført i privat sektor. I privat sektor er det fri
etablering og fri prissetting. Det anslås en samlet årlig
omsetning i den private sektor på om lag 6,5 -7 mrd. kroner.
Av dette beløpet utgjør pasienters egenbetaling
ca. 6 mrd. kroner.
Personer med definerte diagnoser og/eller
sykdomstilstander i munnhulen kan få offentlig finansierte
tannhelsetjenester etter trygdens regelverk. Størstedelen
av tannbehandling med trygdefinansiering blir utført i
privat sektor. I 2006 ble det utbetalt ca. 0,85 mrd. kroner som
refusjon over trygdens budsjett til tannbehandling.
Perspektivene mot 2030 innebærer at
det er grunn til å anta at etterspørselen etter
tannbehandling gradvis vil bli mindre. Det innebærer at
behovet for personellressurser til reparasjoner, rotfyllinger, tannuttrekking
og odontologisk rehabilitering suksessivt vil avta i forhold til
innbyggertall.
Antall personer med rettigheter og som er undersøkt/behandlet,
har økt med ca. 60 000 fra 2001 til 2005. Den
største økningen har funnet sted blant barn og
ungdom. Det er avdekket stor fylkesvis variasjon i antall personer
med rettigheter som er under tilsyn.
Det redegjøres for tannhelsetjenestens
samhandling med andre tjenesteområder og for helsefremmende
og forebyggende arbeid på tannhelseområdet.
Det framholdes at undersøkelser viser
at det er et uutnyttet potensial i å utnytte tannpleiernes
kompetanse bedre.
Opptakskapasiteten til tannlegestudiet for hele landet
er fra høsten 2007 ca. 165 plasser.
Det framholdes at det fra siste del av 1980-tallet har
vært en ubalanse i tannlegemarkedet som særlig
har rammet den offentlige sektor. Ved utgangen av 2005 er det rapportert
til sammen 96 ubesatte stillinger (tilsvarer 9 prosent). Tilbakemeldinger
fra fylkestannlegene peker også i retning av problemer
for privatpraktiserende tannleger i distriktskommuner med å få kjøpere til
sine praksiser når tannlegene vil pensjonere seg.
Hvis den framtidige etterspørselen
etter tannlegeressurser følger økningen i demografi
og i tillegg den generelle økonomiske veksten, tilsier framskriving
et underskudd på ca. 1 300 tannleger i 2025.
Det er per i dag fastsatt 7 spesialiteter innen
odontologi. Kjeveortopedene er rimelig godt fordelt i hele landet.
Det er også oralkirurger og periodontister i de fleste
fylker. Noen spesialiteter er imidlertid helt fraværende
i enkelte fylker. De odontologiske lærestedene melder om utfordringer
med å rekruttere tannleger til undervisningsstillinger.
Alle tre utdanningsstedene signaliserer at de fremover vil ha stort
behov for tannleger, både med og uten spesialistutdanning, til
instruktørtannlegestillinger og til vitenskapelige stillinger.
Det anslås et samlet behov for en økning i antall
utdanningsplasser for spesialister med ca. 15, dvs. fra dagens ca.
65 til 80 under spesialistutdanning.
Det redegjøres for regionale odontologiske
kompetansesentra og spesialistutdanning.
Mange pasienter som innlegges på sykehus
vil ha problemer med tenner, kjever, munnslimhinne mv. Undersøkelser
av kreftpasienter på sykehus i Norge viser at orale komplikasjoner som
en følge av kreftbehandling var utbredt blant pasientene.
Tannhelsetjenester til pasienter på sykehus er i hovedsak
organisert som oralkirurgiske spesialisttjenester ved ca. 15 sykehus.
Det påpekes at for pasienter som har vært innlagt
for alvorlige sykdommer eller skader, og/eller med langvarig
opphold, er det ikke etablert systemer med undersøkelse
av munn og tenner før utskriving. For mange vil nødvendig oppfølging
av tannlege etter utskriving være viktig slik at problemer
eller sykdommer i tenner, kjever og munn kan bli behandlet.
Det framholdes at Helse- og omsorgsdepartementet
har ansvar for å legge til rette for forskning på tannhelseområdet
gjennom å definere formål og målsettinger
for forskning, sikre at forskning prioriteres på nasjonalt
nivå i tråd med sektorens og samfunnets behov,
og at det legges til rette for gode rammebetingelser for forskningen.
Det påpekes at det i dag ikke finnes noen systematisk oversikt
over kunnskapsstatus og kunnskapsbehovene innenfor fagfeltet.
Det gis i meldingen en redegjørelse
for odontologiske biomaterialer, og det framholdes bl.a. at bruken
av amalgam i Norge er redusert betydelig de siste 15-20 årene.
Det vises til at miljøvernmyndighetene våren 2007
har hatt på høring et forslag om endringer i produktforskriften
som bl.a. forbud mot legging av nye amalgamfyllinger. Det understrekes
at sikkerheten ved bruk av tannbehandlingsmaterialer og utstyr til
bruk i tannbehandling kontinuerlig må bedres.
Det redegjøres for gjeldende regler
for hvem som har rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester,
og for hva nødvendig tannhelsehjelp innebærer.
Gjennomsnittlig årlig utgift til tannbehandling
i 2006 anslås til ca. 2 680 kroner. 0,4 prosent
hadde utgifter over 30 000 kroner.
Befolkningsundersøkelser viser at 5-6
prosent av den voksne befolkningen årlig mottar refusjon fra
trygden for tannbehandling. For dem som har fått refusjon,
var gjennomsnittlig refusjonsbeløp ca. 5 000 kr
i 2006 (3 400 kr i 2004). Det framholdes at det har vært
en forholdsvis stor økning i trygdens utbetaling til utgifter
til tannbehandling siden 2001. Økningen skyldes i hovedsak utvidelse
av stønadsordningene. I 2006 ble det utbetalt 86,3 mill
kroner som stønad til utgifter til odontologisk rehabilitering
med gjennomsnittlig stønadsbeløp på 8 344
kroner per sak. Trygdens utbetaling til tannregulering har økt
fra ca. 255 mill. kroner i 2002 til 355 mill. kroner i 2006.
I en redegjørelse om priser på tannbehandling framholdes
bl.a. at i perioden 1994 til 2006 økte statens honorartakster
med i gjennomsnitt ca. 60 prosent. Det er store variasjoner når
det gjelder prisene hos de privatpraktiserende tannlegene. Blant
allmennpraktikere i Oslo er for eksempel prisene 5-15 prosent høyere
enn i områder med lavere tannlegedekning. Når
det gjelder prisene ved tannbehandling av voksne i den fylkeskommunale
tannhelsetjenesten, er det også variasjon mellom fylkene.
Det redegjøres for gjeldende egenandeler
for tannhelsetjenester som ytes i regi av fylkeskommunene, for tannbehandling
helt eller delvis finansiert av trygden, og for behandling utført
på sykehus.
Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester
m.m. ble fastsatt i 1996. Formålet med forskriften er at
forbrukerne ut fra prismessige forutsetninger skal få et
best mulig grunnlag for å velge tannlege og/eller
behandlingsform, samtidig som den skal fremme konkurransen i denne næringen.
Det følger av forskriften at tannleger og andre som utfører
ytelser som tilbys i offentlig eller privat tannlegepraksis, er
pålagt å gi prisopplysninger til kundene.
Statens helsetilsyn har gjennomgått
aktuelle klagesaker og tilsynssaker på tannleger for de fire
siste årene. I denne perioden ble det behandlet 146 tilsynssaker
av Helsetilsynet i fylkene. 32 prosent av sakene ble oversendt Statens helsetilsyn
for vurdering av administrative reaksjoner. Statens helsetilsyn
ferdigbehandlet 36 saker. Nesten halvparten av disse førte
til at tannlegen fikk advarsel. Statens helsetilsyns oppsummering
av tallmaterialet er at relativt få tannhelsesaker har
blitt sendt til tilsynsmyndigheten, og at et klart flertall av disse
sakene gjelder behandlingen pasientene har fått. Tilsynssaker
som gjelder annet helsepersonell, har et bredere og mer variert
klagegrunnlag.
Det redegjøres for Tannlegeforeningens
klageordning.
I henhold til pasientrettighetsloven omfatter pasientombudenes
arbeidsområde i dag de offentlige spesialisthelsetjenester.
Regjeringen vil i forbindelse med framtidig lovarbeid vurdere om
ordningen på sikt også bør omfatte tannhelsetjenester.
Det redegjøres for aktuelle forhold
i Sverige, Danmark, Finland og Island.
Det understrekes at en utvidelse av offentlig
finansierte tannhelsetjenester til dem som trenger det mest, vil
kreve ulike tilnærminger. Ifølge meldingen gjelder
den største utfordringen dem som av ulike grunner ikke
oppsøker tannhelsetjenester. Det framholdes at blant annet oppsøkende
tilbud og/eller lavterskeltilbud vil måtte vurderes
idet erfaringer fra andre land tilsier at heller ikke universelle
finansieringsordninger når fram til disse. Når
det gjelder de som på eget initiativ oppsøker
tannhelsetjenester, mener departementet at utfordringen er å utforme
skjermingsordninger mot høye utgifter for dem som selv
ikke evner å dekke kostnader til nødvendig tannhelsehjelp.
Det understrekes at en effektiv ressursutnyttelse av
tannhelsepersonell tilsier større endringer i oppgavefordeling
mellom tannpleiere og tannleger, og at tannpleiere i økende
grad ivaretar førstelinjerollen med regelmessige tannhelsekontroller.
Det uttales at den private sektorens deltagelse
i å løse offentlige oppgaver må økes
betydelig.
Departementet mener at forbrukernes og pasientenes
posisjon innenfor tannhelsefeltet må styrkes, og at det
innenfor tannhelsesektoren er et stort behov for kunnskapsoppbygging.
Det framholdes at utfordringene forutsetter
et styrket forvaltningsnivå som kan ivareta sentrale oppgaver
i videreutviklingen og forbedringen av tannhelsetjenester til befolkningen
i landet, og at fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjenester må utvides.
Det vises til at ulike modeller for framtidig
forvaltningsnivå for tannhelsetjenesten har vært oppe
til vurdering de senere årene. På bakgrunn av
Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2006-2007), Regionale
fortrinn - regional fremtid, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007),
anser Regjeringen at det er uaktuelt med en statlig overtakelse
av tannhelsetjenesten og også med en delt ordning med kommunal
primærtannhelsetjeneste og regionalt/statlig forankret
spesialisttannhelsetjeneste.
Regjeringen tilrår en regional tannhelsetjeneste. Hvorvidt
det blir en forsterket fylkesmodell eller en modell med få regioner,
anses ikke å være avgjørende i den sammenheng.
Regjeringen vil innføre et følge-med-ansvar
for fylkeskommunene. I dette ligger også et ansvar for
forskning og fagutvikling.
Regjeringen foreslår at sørge-for-ansvaret
for voksenbefolkningen uten rettigheter videreføres med
sitt nåværende innhold. Regjeringen ønsker å vurdere
om den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skal tillegges et tydeligere
ansvar for samhandling for å oppnå en hensiktsmessig
løsning av sørge-for-ansvaret.
Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om eventuell lovforankring av en plikt til å organisere
tannlegevakt etter at det er foretatt en kartlegging og vurdering
av dagens ordning.
Regjeringen vil styrke tannhelse som del av folkehelsearbeidet
og sørge for at dette blir integrert i det generelle partnerskap
for folkehelse i fylkeskommuner og kommuner. Den vil sørge for
at tverrsektorielle strategier og handlingsplaner på folkehelseområdet
på statlig nivå også omfatter forhold
av betydning for befolkningens tannhelse.
I det pågående arbeidet med
ny plan- og bygningslov vil Regjeringen følge opp forslaget
i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, om at
folkehelse må være et hovedhensyn ved all areal-
og samfunnsplanlegging, og at det tydelig skal gå fram
av lovens formålsparagraf.
Regjeringen vil styrke forskning og fagutvikling blant
annet når det gjelder metodeutvikling og effekt av helsefremmende
og forebyggende arbeid på tannhelsefeltet.
Det understrekes at arbeidet med å bedre
tannhelsetjenester til barn med innvandrerbakgrunn er en utfordring
for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det samme gjelder tannhelsen til
barn og unge i den samiske befolkning. Regjeringen vil få utarbeidet
materiale til bruk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
angående tannhelse hos barn og unge i minoritetsbefolkningen.
Regjeringen vil få kartlagt tannhelseforhold og mulige årsakssammenhenger, før
det tas stilling til ytterligere tiltak for å bedre tannhelsen
hos innvandrerbefolkningen og i den samiske befolkningen.
Det vises til at det i NOU 2005:11 foreslås
styrket innsats overfor grupper som etter dagens ordning skal være
ivaretatt av den offentlige tannhelsetjenesten. Det vises videre
til at det i NOU 2005:11 foreslås at følgende
nye grupper skal gis rettigheter i folketrygdloven:
Personer som mottar
stønad til livsopphold over en periode på minst
6 måneder
Personer med spesielle odontologiske lidelser
Personer med kroniske somatiske sykdommer eller
funksjonshemning
Ett av hovedmålene for Regjeringens
politikk er å bidra til redusert helserisiko i befolkningen
og bedre helse for den enkelte. Regjeringen har barn og ungdom som
en av de viktigste målgruppene i denne sammenheng. Forebyggende
tiltak overfor barn og ungdom har derfor høy prioritet. Videre
har Regjeringen som utgangspunkt at det offentlige engasjement fortsatt
bør rettes mot de personer som anses å ha et særlig
behov for offentlig finansierte tannhelsetjenester, enten gjennom
offentlig organiserte tjenester eller gjennom trygderefusjon.
Regjeringen legger til grunn at barn og unge, psykisk
utviklingshemmende, personer med yrkesskade og krigspensjonister
fortsatt skal ha rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester.
Regjeringen vil i senere budsjettsammenheng komme
tilbake til forslag om nye grupper som bør tilbys offentlig
finansierte tannhelsetjenester som et oppsøkende tilbud.
Det framholdes at likeverdig tilbud og tilgjengelighet
for personer med ulik etnisk bakgrunn forutsetter kompetanse i språk
og kultur og flerkulturell forståelse, og at mange innbyggere ikke
selv er i stand til å vurdere egen helsetilstand eller
i stand til å oppsøke tjenester for å få nødvendig
hjelp. Det uttales at det offentlige må sørge
for lavterskeltilbud, oppsøkende innsats, opplæring
i språk og kultur i kombinasjon med utvikling av tolketjeneste
til denne gruppen, og at en slik innsats krever bredt samarbeid
initiert av forvaltningsorganet som har et sørge-for-ansvar
for tannhelsetjenester. Det understrekes at samarbeid og samhandling
er viktig mellom helsepersonell på alle nivåer
i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og i fylkeskommunene. Regjeringen
vil bidra til ulike tiltak på dette området.
Regjeringen er innforstått med at mange
med alvorlig odontofobi er avhengig av behandling av fobien for å bli
i stand til å motta tannbehandling. Det påpekes
at eksisterende kunnskap om omfang, alvorlighet av fobien, behandlingsbehov, forhold
knyttet til kostnader og eventuelle kriterier mv. er begrenset.
Regjeringen vil sørge for en nærmere kartlegging
av disse forholdene med sikte på en senere vurdering av
rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester.
Regjeringen mener at tortur- og overgrepsofre
er utsatte grupper som kan ha behov for offentlig finansierte tannhelsetjenester,
men det påpekes at det er lite kunnskap om antallet personer
dette gjelder, og hvilke behandlingsbehov de har. Regjeringen vil
sørge for en nærmere kartlegging av disse forholdene
med sikte på senere vurdering av behov for offentlig finansiering
av tannhelsetjenester.
Regjeringen vil også sørge
for en kartlegging av situasjonen til dem som har ekstra høye
utgifter til tannbehandling.
Etter dagens regler er rettigheter utledet av
at pasienten/brukeren oppholder seg i institusjon eller
er innlemmet i en kommunal organisert tjeneste. Det framholdes at
det ikke nødvendigvis er sammenfall mellom behov og hvem som
er innlemmet i en kommunalt organisert tjeneste. Regjeringen vil
arbeide videre med spørsmålene om kriterier og
kartlegging av antall, behandlingsbehov og kostnader med sikte på forslag
i senere lov- og budsjettsammenheng.
Drøftingen av skjermingsordninger for å begrense
utgiftene til dem som trenger det mest, blir i meldingen oppsummert
slik:
Gråsonespørsmål
med hensyn til egenbetaling for 19-20-åringer foreslås
løst gjennom at aldersgrensen til vederlagsfri tannhelsehjelp økes
til 20 år.
Regjeringen tilrår ingen endringer
for de grupper som fra trygden får dekket utgiftene med
100 prosent etter honorartakst.
Egenbetaling for de grupper som omfattes
ved overføring av stønadsordning fra § 5-22
(bidrag) til § 5-6 (stønad), utformes
i forbindelse med 2008-budsjettet.
Regjeringen vil foreta en vurdering av
stønadsordning til utgifter til rehabilitering etter periodontitt
etter at utredning er foretatt i løpet av 2008.
Regjeringen vil vurdere stønadsordningen
til kjeveortopedisk behandling etter at en utredning er foretatt
i 2008.
Regjeringen tilrår at refusjoner
for tannbehandling under tak 2 ordning vurderes i forbindelse med
2009-budsjettet.
Regjeringen vil igangsette en kunnskapsoppbygging
angående tannhelsetilstanden i voksenbefolkningen, om årsaker
til at personer ikke oppsøker tannlege, og om behandlingsbehovet hos
dem som ikke oppsøker tannlege, samt bruk av virkemidler
for å utjevne sosial ulikhet i tannhelse.
Regjeringen vil starte et arbeid med sikte
på harmonisering av egenbetaling for kjevekirurgi/oralkirurgi
i og utenfor sykehus.
Regjeringen vil øke utdanningskapasiteten
av tannpleiere fra 57 til 95-100 opptaksplasser per år.
Etablering av utdanning i Midt-Norge vil bli prioritert.
Det framholdes at den mest kritiske perioden
på tannlegemarkedet er perioden frem til 2011-2012. Regjeringen
vil videreføre tilskudd til fylkeskommunenes egen rekruttering
av tannleger fra EU-land og til kvalifiseringsprogram for utenlandske
tannleger.
Det påpekes at økning i utdanningskapasitet
av tannpleiere i kombinasjon med uendret utdanningskapasitet av
tannleger muliggjør en betydelig personellstrukturreform
innad i tannhelsetjenesten med endringer i oppgavefordeling mellom
tannpleiere og tannleger.
Regjeringen vil vurdere utdanningskapasiteten for
tannleger på nytt, etter at tannlegeutdanningen i Tromsø er
i full drift.
Regjeringen tilrår at trygdens regelverk
endres, slik at det kan ytes stønad til utgifter til behandling
for sykdom hos tannpleier på selvstendig grunnlag.
Regjeringen vil komme tilbake til aktuelle lovendringer
som er nødvendig for å formalisere gjeldende praksis
når det gjelder trygdestønad for periodontittbehandling
utført av tannpleier.
Spørsmål om tannlegers muligheter
til å henvise pasienter til legespesialister vil Regjeringen
komme tilbake til i forbindelse med oppfølgingen av Stortingets
behandling av meldingen.
Regjeringen oppfordrer fylkeskommunene til å støtte
private aktører i en søknadsprosess for statlige
midler til næringsutvikling i form av etablering av eller
utvidelse av private tannhelsetjenester.
Regjeringen vil i framtidig budsjettsammenheng foreslå en
styrking av de regionalpolitiske virkemidler som kan bidra til geografisk
likeverdighet i tilgjengelighet i tannhelsetjenester.
Regjeringen har vurdert forslaget i NOU 2005:11
om etableringskontroll og regulering av det private markedet.
Det framholdes at intensjonene med etableringskontroll
er gode, men Regjeringen mener viktige argumenter taler mot å innføre etableringskontroll
av tannlegesektoren. Regjeringen tilrår ikke dette som
tiltak for geografisk fordeling av tannleger.
Spørsmålet om innføring
av nasjonale maksimaltakster drøftes i NOU 2005:11. Utvalgets flertall
foreslår at det innføres generelle nasjonale takster
for tannhelsetjenester i offentlig og privat sektor. Et mindretall ønsker
ikke generelle nasjonale takster. Et samlet utvalg tilrår
at det innføres nasjonale maksimaltakster for de behandlinger
som helt eller delvis finansieres av trygden.
Regjeringen legger til grunn at det ikke er
holdepunkter for å konkludere med at nasjonale takster
alene vil føre til en bedre geografisk spredning av tannleger,
primært til ledige offentlige stillinger i distriktene.
Argumentene for nasjonale takster er heller ikke av slik karakter
at de begrunner innføring av etableringskontroll, i kombinasjon
med nasjonale takster.
Regjeringen vil i første omgang prioritere
behovet for praksisplasser til Tromsøutdanningen. Denne
utdanningen baserer seg på at halvparten av den kliniske
treningen av studentene skal foregå på offentlig
tannklinikk. Universitetet i Tromsø inngår avtale
med et økende antall fylkeskommuner for å organisere
den praktiske treningen (40 kandidater fra og med 2010).
Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til forslaget
om utvidelse av praksisperioden for tannlegestudenter fra 5 til
10-12 uker etter at Tromsøutdanningen er i full drift.
Regjeringen har også vurdert forslaget
om innføring av ett års turnustjeneste for odontologiske kandidater
for å få norsk autorisasjon som tannlege.
Hovedbegrunnelsen for å innføre
turnustjeneste for tannleger må etter Regjeringens vurdering være
hensynet til faglige kvalifikasjoner. Det er ikke fremmet argumenter
som tilsier at tannlegeutdanningen i dag ikke gir nødvendige
praktiske/kliniske kvalifikasjoner til selvstendig arbeid.
Regjeringen kan dermed ikke se at faglige kvalitetshensyn alene
skulle tilsi innføring av turnustjeneste. De økonomiske
og administrative konsekvensene vil dessuten bli betydelige. Regjeringen
tilrår ikke innføring av turnustjeneste for tannleger.
Drøftingen av spesialistvirksomhet
og odontologiske kompetansesentre oppsummeres slik i meldingen:
Regjeringen vil bidra
til etableringen av regionale odontologiske kompetansesentre i alle helseregioner.
Regjeringen vil legge til rette for mer
desentralisert spesialistutdanning for tannleger.
Regjeringen vil legge til rette for økt
antall tannleger med dobbeltkompetanse.
Regjeringen anser lønn under spesialistutdanning
som et betydelig virkemiddel.
Regjeringen vil prøve ut ny spesialitet
i klinisk odontologi.
Drøftingen av forskning og fagutvikling
oppsummeres slik:
Regjeringen vil øke
kunnskapen om hele befolkningens tannhelse og sykdommer i munnen for å kunne
ivareta forvaltningsnivåets følge-med-ansvar for
hele befolkningen og for utviklingen av statlig politikk. Som et
viktig ledd i denne satsingen vil Regjeringen forankre ansvar for
epidemiologisk overvåkning mv. ved Folkehelseinstituttet.
Regjeringen vil innhente kunnskap om tannhelsen
til den voksne befolkningen blant innvandrere og samisk
befolkning.
Regjeringen vil sørge for at behovet
for forskning og fagutvikling utredes med sikte på organisering
og finansiering av slikt arbeid.
Sosial- og helsedirektoratet vil få i
oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer om hvordan begrepet
"nødvendig tannhelsehjelp" skal forstås
Det er et stort behov for kunnskapsoppbygging når
det gjelder tannhelsetjenester til pasienter på sykehus,
særlig innlagte pasienter. Regjeringen vil kartlegge dette
nærmere.
Regjeringen mener det bør legges bedre
til rette for bedre informasjon om priser og om mulige behandlingsalternativer
på tannhelsetjenestens område. Det framholdes
at opplysning om priser antagelig er særskilt aktuelt i
forbindelse med at pasient blir henvist for å få behandling
utført av spesialist. Utfordringen slik Regjeringen ser
det, er å utforme informasjon som må antas å være forståelig
og praktisk for den alminnelige forbruker.
Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering
av prisforskriften og mener det er viktig at informasjonen om innholdet
i forskriften blir bedre kjent både blant tannhelsepersonellet
og blant forbrukerne.
Drøftingen av forbrukerrettigheter
og prispolitikk oppsummeres slik:
Regjeringen vil følge
opp pågående revisjonsarbeid i Barne- og likestillingsdepartementet
slik at regelverket blir i samsvar med forslag i meldingen (hjemmel
for å innhente prislister fra tjenesteytere, samt oppdatere
innholdet i forskrift om prisopplysninger ved tannlegetjenester mv.)
.
Regjeringen vil opprette en elektronisk
prisportal for tannbehandling.
Regjeringen vil prioritere at grupper over
18 år i tannhelsetjenesten skal kunne velge mellom offentlige
og private tjenesteytere.
Regjeringen vil oppfordre Tannlegeforeningen å vurdere
om det er mulig å legge til rette for at klagenemndsordningen
også kan omfatte tannleger som ikke er medlemmer av foreningen.
Regjeringen vil oppfordre Tannpleierforeningen til å vurdere
om det er behov for klagenemndsordning for tannpleiere.
Regjeringen vil på sikt vurdere
om også tannhelsetjenesten skal omfattes av pasientombudsordningen.
Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om maksimaltakster for visse behandlingsformer etter gjennomgangen
i 2008.
Enkelte av forslagene i meldingen er utredningsoppdrag
som Regjeringen vil iverksette innenfor gjeldende budsjettrammer.
Det samme gjelder enkelte forslag som angår stønad
fra trygden og forslag som krever regulering i lov eller forskrift.
De forslagene som vil gå ut over dagens
budsjettramme, vil bli håndtert i forbindelse med de årlige,
ordinære budsjettprosessene. Dette gjelder for eksempel
forslag som omfatter regionalpolitiske tiltak, styrking av forvaltningsnivået,
folkehelsearbeidet, kunnskapsoppbygging, utdannings- og personelltiltak
og offentlig finansiering av tannhelsetjenester til nye grupper
eller nye behandlingsformer.
Det framholdes at dagens tannhelsetjenestelov
er mer enn 20 år, og at med unntak av visse endringer av
mindre omfang er lovens innhold og oppbygging slik den var ved ikrafttredelsen
i 1984. Slik Regjeringen vurderer det, framstår loven som
foreldet, og man mener det uansett er behov for en gjennomgang av
loven i sin helhet.